Transcript Nytt fra hjerneforskningen

STUDIESENTERET VEFSEN
16. SEPTEMBER 2014
NYTT FRA HJERNEFORSKNINGEN:
NOEN MOMENTER FRA KOGNITIV
NEVROVITENSKAP
Magne Raundalen, Senter for
Krisepsykologi, Bergen
HVOR SKAL MIN
HJELP KOMME FRA?
• Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle
barnet som har søkt tilflukt under
salongbordet og ligget helt stille hele den
siste timen med hendene beskyttende
over hodet?
HIPPOCAMPUS
• Barnet kan aldri huske det som har
skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og
rapportør, den heter hippocampus, hos så
små barn klarer ikke å ordne og sende
videre slike hendelser. Senere hen skal
hippocampus registrere, lagre og sende
slike og andre hendelser til
langtidsminnet.
HIPPOCAMPUS BLIR SKADET
• Det betyr ikke at hippocampus kommer
skadefri fra fredagen under salongbordet.
Litt større barn kan huske og fortelle at
hjertet banket voldsomt helt opp i halsen
hele tiden når det braket løs i hjemmet
med en brølende pappa og en mamma
som løp rundt og skrek, blødde og falt.
Mamma husker at barnet under
salongbordet kastet opp.
HPA-SYSTEMET
• Det vil si at barnets medfødte stress-
system (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i
slike situasjoner. Skjer det gang på gang
gjennom de tidlige barneårene, blir
traume-minner og uro lagret i barnets
alarmsentral mye tidligere enn det barn
kan huske og kan berette.
• HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling
av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.
AMYGDALA
• Alarmsentralen som har fått det greske
navnet amygdala som betyr mandel, fordi
den er formet slik, er kommet langt i sin
utvikling allerede ved fødselen. Det er
amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør
at endog svært små barn krabber dit de
tror det er trygt.
AMYGDALA
• Alarmsentralen som har fått det greske
navnet amygdala som betyr mandel, fordi
den er formet slik, er kommet langt i sin
utvikling allerede ved fødselen. Det er
amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør
at endog svært små barn krabber dit de
tror det er trygt.
DET HETER HJERNESKADE
• Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i
barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger.
Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli
permanent og skadelig selv om livet etter
hvert går over i roligere former. Denne
aktiveringen kan igjen skade hippocampus
som framover i barnealderen skal spille en
sentral rolle for utviklingen av en rask og
effektiv hukommelse.
DRAMATISK KONKLUSJON
• Ikke bare lagres uro og senere
skrekkminner i barnesinnet, men selve
verktøyet som barn skal bruke for å
mestre det vanlige dagliglivet og senere
hen påkjenninger som måtte komme, er
destabilisert og skaper ny frykt av seg selv
og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet
for en forbrytelse mot framtiden er ingen
overdrivelse.
RESTEN KAN DU TENKE SELV
• Det neste trinn i resonnementet her, kan
vi ta selv: skader man hippocampus hos et
barn, hemmer man mulighetene for å
lykkes i utdanningsløpet.
• Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien
lang til en ekskludering i yrkeslivet og
foreldreskap til nye barn for barnevernet.
BARN BARNEKONVENSJONEN
ARTIKKEL 39
• ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak
for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og
sosial reintegrering av et barn som har vært
utsatt for:
Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller
misbruk; tortur eller enhver form for grusom
eller nedverdigende behandling eller straff; eller
væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne
sted i et miljø som fremmer barnets helse,
selvrespekt og verdighet.”
Hva sa Barnetoppmøtet i FN mai 2002?
JAMES JOSEPH HECKMAN
FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000
FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL»
NASJONENS MEST LØNNSOMME:
BARNS KOGNITIVE UTVIKLING
• DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE
UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE
MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!
FRA START:
SAMSPILL I KONTEKST
•
•
•
•
•
•
•
•
Barnet sender signaler – skriker
Voksne søker det rette svaret
Gjør flere forsøk
Retter snart ”feilen”
Barnet viser velvære – tilfredshet
Deltar i samspill – min tur – din tur
Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder,
kroppsbevegelser, sparker og fekter
Michael Rutter: skader allerede her etter 7
måneder
TILKNYTNINGS-PSYKOLOGI
• Bygger på godt samspill i kontekst
• Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar
• For balansen mellom utforskning og
•
•
•
•
•
overlevelse
Pendling mellom utforskning og trygg base
Barnet skaper et hierarki
Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv
Utvikler trygg, utrygg, ambivalent
eller desorganisert tilknytning
DE VIKTIGE
ARBEIDSMODELLENE
Barnet er trygt fordi det kan regne med
tilgjengelighet
Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt
Forventningen om tilknytningspersonens
tilgjengelighet blir dermed en relativt
konstant forventning
Forventningen om tilknytningspersonens
tilgjengelighet er basert på erfaringer, også
kalt samspillets historikk
Forventningene etableres i såkalte skripter
EMOSJONSREGULERING
• Emosjonsreguleringen dannes tidlig
• Bygger på samspill i kontekst
• På trygg tilknytning
• På positive arbeidsmodeller
• Har den voksne som referanse
• Studerer tidlig ansiktsuttrykk
• Tolker stemmeleie og bevegelser
• Får stor hjelp av språket
EMPATI – UTVIKLINGEN
• EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM
• FREMMES AV ERFARINGENE
• BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG
• LÆRER AV MODELLENE
• SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE
• ”THE PREACHING FACTOR”
ROMANIABARNA
MICHAEL RUTTER
• Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov
forsømmelse og understimulering
• Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale
perioder oversittes
• Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte
intellektuelle og skolemessige kapasiteter
• VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE
BARN SOM LEVER UNDER
HARDE VILKÅR (1)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN
BRANN, TAP AV HUS OG JOBB
MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM
BARN PÅ SYKEHUS
LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE
BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT
BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER
BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN
BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD
BARN SOM LEVER UNDER HARDE
VILKÅR (2)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET
ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN
BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE
BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET
BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER
BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN
BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK
BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP
BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE
UTDANNINGSLØPET
IVAR FRØNES
• «Karakterer i grunnskolen er den helt
dominerende forklaringsfaktoren til
framtidig marginalisering.» s.32
• «Barnas marginalisering i
utdanningssystemet, er grunnleggende i
forhold til framtidig sosial- og økonomisk
marginalisering.» s. 55
VIKTIG BOK
• Ivar Frønes, Halvor Strømme:
Risiko og marginalisering. Norske barns
levekår i kunnskapssamfunnet.
• Gyldendal Akademisk, 2010
BARNE-HJERNE-VERNET
PÅKJENNINGER OG TRAUMER
I BARNDOMMEN
• NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE
BLINDHEIM NOU 5 - 2012
HJERNENS HEVN
En rekke studier bekrefter en
svært høy sammenheng mellom
traumatiserende hendelser,
spesielt når det skjer i ens
omsorgssystem, og senere
psykisk helse hos mennesker.
Det er også dokumentert at
tidlig stress kan påvirke atferd i
voksen alder hos dyr (Lopez,
Akil & Watson, 1999).
Den mest omfattende
av studiene som viser
klare sammenhenger
mellom traumatiserende
hendelser og psykiske
helse er ACE-studien
(Fellitti, Anda 1998).
Risikoen for å utvikle
fysisk sykdom er også
høyere, og generelt sett
fører “adverse childhood
experiences” til tidligere
død.
Andre undersøkelser viser
at depresjon er 3-5 ganger
mer vanlig hos barn som
har opplevd vold og
overgrep, har 12 ganger
større risiko for å utføre
selvmordsforsøk, fysisk
mishandlede tenåringer har
6-12 ganger større risiko
for å utvikle rusmisbruk, og
seksuelt misbrukte
tenåringer 18-21 ganger
større risiko for å utvikle
rusmisbruk (ref. i Putnam
2006)
Den viste blant annet at
mennesker som har
opplevd fire former for det
de kaller “adverse
childhood experiences”
(emosjonell vold, fysisk
vold, seksuelt misbruk,
neglisjering, rusmisbruk,
psykiske vansker i familien,
vold mot mor, fengsling,
bare ha en eller ingen
foreldre) har 4600% økt
risiko for å utvikle
rusmisbruk hvis det er
gutter.
HJERNENS HEVN
De har 460% økt risiko
for å utvikle depresjon,
og 3000-5100% økt
risiko for
selvmordsforsøk, enn
de som har ingen
“adverse childhood
experiences.”
En amerikansk studie viser
at traumatisering koster
samfunnet vårt like mye
som HIV og kreft til
sammen, men at
ressursene som blir satt inn
for å gjøre noe med dette
er 1:100. Det vil si at det
blir brukt 100 ganger mer
til HIV og kreft enn til
traumatisering.
Til tross for de enorme
menneskelige,
samfunnsmessige og
økonomiske konsekvensene
traumatisering har, og til
tross for at sammenhengen
mellom psykisk helse og
traumatisering er svært
sterk, ser vi at en i store
deler av psykisk helsevern
er det svært lite fokus på
oppvekstvilkår som vold,
seksuelt misbruk og
emosjonell omsorgssvikt.
TRE VEIVISERE FOR BEDRE
HJELP TIL UTSATTE BARN
• AARON ANTONOVSKY
• Sammenheng i livet
• JAMES PENNEBAKER
• Sette ord på, ikke legge lokk på
• LEONARD BERKOWITZ
• Det negative nettverk av vonde minner
• Bearbeiding reduserer sinne og aggresjon
HJERNENS EGET APOTEK
• SEROTONIN
• MELATONIN
• OXYTOCIN
• PROLACTIN
• OPIODER
• ENDORFINER
• DOPAMIN
• GABA-SYSTEMET
KRISEHJELP FRA APOTEKET
• ADRENALIN
• NORADRENALIN
• KORTIKOTROPIN
• GLUKOKORTIKOIDER
• KORTISOL
• GABA – gamma aminosyre
BARN BARNEKONVENSJONEN
ARTIKKEL 39
• ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak
for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og
sosial reintegrering av et barn som har vært
utsatt for:
Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller
misbruk; tortur eller enhver form for grusom
eller nedverdigende behandling eller straff; eller
væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne
sted i et miljø som fremmer barnets helse,
selvrespekt og verdighet.”
SEROTONIN 1
• Serotonin er et viktig hormon som går fra
“pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først
og fremst beskrevet som det stoff i
apoteket som gjør hjernen opplagt. Både
bananer og fiskeolje kan øke
serotoninnivået i hjernen og på en naturlig
måte hemme negativ impulsivitet.
Moderate mengder av honning har samme
effekt. På grunn av denne effekten er
inntak av disse fremmende for søvn.
SEROTONIN 2
• Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere
stemninger, forebygge aggresjon og spille
en stor rolle i byggingen av positive
relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen
forbindes med negativ impulsadferd.
Personen blir ofte sint og engstelig fordi
han eller hun ikke klarer å inhibere
impulsivitet og dette går ut over
interaksjonen med andre.
SEROTONIN
• Vedvarende stress og påkjenninger i
barnealder kan påvirke negativt hele
serotoninsystemet når det er under
utvikling i babyens og småbarnets hjerne.
Godt samspill i kontekst og trygg
tilknytning kan medvirke til å optimalisere
serotoninnivået og etter hvert bli et
positivt personlighetstrekk. Et optimalt
serotonin nivå hjelper individet til å
regulere søvn på en god måte.
MELATONIN
• Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har
en beroligende effekt på hjernen, og
dersom man oppnår å etablere en fast,
søvndyssende rutine er mulighetene for
aktiverer dette beroligende middelet i
hjernen der og da. Demping av belysning
aktiverer melatonin. Generelt er aktivering
av melatonin avhenging av en trygg og
rolig atmosfære.
OXYTOCIN
• Dette er et hormon som spiller en stor
rolle både hos voksne og barn for å
fremme kontakt og tilknytning. Tidlig
stimulering, fysisk og mentalt, som utløser
oxytocin, kan bli en del av et varig, godt
program som fører til en positiv holdning
til omsorgspersoner og andre i miljøet for
øvrig.
OXYTOCIN 2
• Det som stadig blir påpekt i denne
sammenheng er at andre kjemikalier
utløst i hjernen som blir frigjort som
reaksjon på stress, påkjenninger og
traumer kan blokkere deler av oxytocin
leveransen.
PROLACTIN
• Tilhører den gruppen som er blitt kalt “
love-hormones.” Den er med på å dempe
aggressive emosjoner og impulser, og
bidrar til utviklingen og intensiviteten i
vårt omsorgssystem. Situasjoner som er
preget av sorg, tristhet, påkjenninger,
traumer, kan blokkere frigjøring av
prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner
og relasjoner som kan reaktivere disse
viktige “sosiale” kjemikaliene.
DOPAMIN
• STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I
HJERNEN
• STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER
• GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET
• VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL
CORTEX
• HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE
EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ
KORTISOL
• STRESSHORMON
• AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE
• BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ
STRESS
• HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET
SYNKER KORTISOL NIVÅET
• ER ET LANGSOMTVIRKENDE
KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I
TIMEVIS
STRESS OG HPA-SYSTEMET
•
•
•
•
•
•
•
KORTISOL – NØDVENDIG
FOR MYE ER SKADELIG
NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK
STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET
NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER
HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM
TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE
HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling
av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.
KRONISK AKTIVERING AV HPA
• KAN FØRE TIL:
• DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM
• CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK
• FORSINKET VEKST OG UTVIKLING
• PERMANENTE SKADER
GABA – SYSTEMET
gamma-aminobutyrisk-syre
• Inhiberer høyt cortisolnivå og demper
amygdala. Blir varig destabilisert av stressog traumefylt barndom. Henger sammen
med alkoholmisbruk.
NERVUS VAGUS–VAGAL TONUS
• DEN OMSTREIFENDE NERVE
«ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN
GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER
ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE»
Margot Sunderland: «The Science of
Parenting.» DK – London, 2006
huskelapp 1
• ALL internasjonal forskning slår fast at det
farligste av alle leveår for barn er det
første. Dette som en påminning om de
minste barna og mulighetene for å løfte
disse ytterligere opp og fram i den
politiske bevisstheten. Det har kommet til
imponerende mengder viktig kunnskap
om første leveår bare de siste fem årene.
huskelapp 2
• Vi kan i dag vise til omfattende forskning
og klinisk evidens som dokumenterer
hvordan eksponering, positive og
negative, i tidligste barndom og deretter
lager dype spor. Når det gjelder de mest
negative hendelsene som forsømmelse og
mishandling (neglect & abuse) vet vi at
det representerer høyrisiko for redusert
mental helse og for psykopatologi.
•
huskelapp 3
• Dessuten handler det om en
dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner
seg i den mest formbare gruppen, og de
er samtidig de som hyppigst blir utsatt for
negative eksponeringer. Kortsagt: verst
ute og mest utsatt.
huskelapp 4
• Det handler om å beskytte babyens
kapasiteter å forme nære, trygge og
stabile relasjoner, for å utforske den nye
verden, utfolde læringsinstinktet, bli
formet av kulturens forventninger. Videre
for å uttrykke og regulere emosjoner.
Dette er det lille barnets plattform for å
utvikle god mental helse her og nå og i
framtiden.
huskelapp 5
• Vi må ikke glemme at barns utvikling,
emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt
avhengig av kvaliteten på den voksne
tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene
ikke har det bra, på et vidt spekter av
parametere, kan barnas utvikling bli
hemmet. Barna trenger konsistente,
tilgjengelige, beskyttende, stimulerende
og omsorgsfulle voksne.
AVSLUTNING
• PINHEIRO-RAPPORTEN FRA FN 2006
• FORELDRE I NORGE – VEILEDNING FOR
ALLE MOTTAK
• UNG I NORGE – 12-18 ÅR ALLE MOTTAK
• UNDERVISNING I 3. KLASSE
• UNDERVISNING I 9. KLASSE
BRUCE D. PERRY
• DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN
ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG
TRAUMER.
• NÅ BRENNAKTUELL MED
TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE
DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG
OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG
TRAUMER- NMT
• Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric
problems (2009, 2012, 2013)
NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR
TERAPI (NMT)
• HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG
• UTVIKLES I SEKVENS
• UTVIKLES I HIERARKI
• PARALLELLT
• HJERNESTAMME
• MIDTHJERNE
• EMOSJONSHJERNE
• STORHJERNEN
NMT
• Under utviklingen organiserer hjernen seg
parallelt fra det minst komplekse til det
mest komplekse. Det vil si fra den minst
komplekse hjernestammen til den langt
mer avanserte emosjonshjernen, videre til
det mest komplekse, nemlig storhjernen.
Fra eldst og yngst i hjernens utvikling, og
fra enkel til mer kompleks. Disse
segmentene er bundet sammen, og de har
bestemte funksjoner.
BAKGRUNNEN FOR NMT
• For å si det enkelt er det nødvendig for de
høyere hjernefunksjonene at det er orden
i rekkene nedover i etasjene. Hvis de
lavere segmentene er dysregulerte og
asynkrone, vil organiseringen på høyere
nivå reflektere negativt at nettverkene på
lavere nivå er uferdige. De kliniske
implikasjonene av disse prinsippene
handler om hvor viktig det er med
tidspunktet for erfaringene. Den samme
traumatiske eksponeringen har forskjellig
virkning på et barn på 18 måneder og et
TIDLIGE SKADER - TERAPI
• Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige
skader og forsømmelser, dreier det seg
om å finne terapimetoder, det vil si nye
innganger, eller nedganger til dypere
hjernestrukturer, for å gjenvinne,
gjenopprette, eller ny-opprette de
forsømte nevrale systemene som skal lede
til bedring. Det er dette Bruce D. Perry til
dels har klart med NMT.
DE NYE METODENE
• Kartlegging av barnets utviklingshistorie
• Tiltak må rettes mot de skadde områdene
hjernestammen og diencephalon aktiveres
av rytme, musikk, balanse, massasje, lek,
nye nettverk dannes, forbedret adferd og
læring observeres; veien videre går til
emosjonshjernen og storhjernen som er
mottagelig for innsiktsbaserte
terapimetoder.
POLITISK UTFORDRING
• DET FINNES STORE FAGGRUPPER I NORGE
•
•
•
SOM ER KLAR TIL Å TA DENNE SNARVEIEN TIL
Å FOREBYGGE OG TIL Å GJENOPPRETTE
SKADDE NETTVERK I BARNETS HJERNE
FØRSTE STEGET HANDLER OM Å FÅ GRUNDIG
VURDERING AV DET FAGLIGE, OG DERETTER
EN OPPTRAPPINGSPLAN FOR IMPLEMENTERING
Over 500 fagpersoner meldte seg på Perry-seminaret i Kristiansand 3. juni i år.
Det var ikke plass til alle i Kilden.
SENTRALE REFERANSER
• NMT:
Bruce D. Perry:
Examining Child maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens:
Clinical Applications of the
Neurosequential Model of Therapeutics.
Journal of Loss and Trauma, 14:240-255, 2009
Sprang R. et al.:
Translating Neurodevelopment into Practice:
How to go from fMRI to Home visit.
Journal of Loss and Trauma, 14:325-346, 2009
TENÅRINGSHJERNEN
”the second and last chance”
NYTT HÅP FOR DE HÅPLØSE?
• OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE –
TIDLIGE TEN-ÅR
• ”THE SECOND AND LAST CHANCE”
• SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE, MEN GANSKE
LANGSOM, FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG
FORBINDELSER
• ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE”
• JAY GIEDD, NIMH, ELIZABETH SOWELL, UCLA,
YURGELUN TODD, HARVARD
Den uferdige tenåringshjernen
• Hjernen har en administrerende direktør som
står for vurdering, bedømmelse, organisering,
planlegging og innredning av arbeidsrommet
forøvrig. Denne delen av hjernen,
frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle
seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det
er hjernens siste, store utviklingsprosjekt.
• Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de
er totalt overlegne på mange felter, ikke på
forhånd har samme utviklet fornuft som voksne
individer.
Hvor er det uferdige?
• SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL
•
•
SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING
DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE
SITUASJONER
ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE
• ”The teens have the power to determine the
development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National
Institute of Mental Health US – Brain Mapping
programme
De farlige ten-årene
• De fleste blant forskerne som har arbeidet med
å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over
tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder
de forstyrrende effektene som ulike kjemiske
stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika
og alkohol, kan ha for hjernens videre
programmering, kombinert med lange perioder
uten avanserte kognitive utfordringer.
Deborah Yurgelun-Todd
• I et berømt eksperiment viste professor Deborah
•
Yurgelun-Todd ved Harvard University at
vurderingen av avbildede, sjokkerte voksne
ansiktsuttrykk, gikk forskjellige veier hos
tenåringer, sammenlignet med voksne
forsøkspersoner.
”While looking at adults with shocked faces, the
teens mostly used amygdala, a small region that
guides instinctual reactions, while the adults
relied on the frontal cortex.”
LILLEHJERNEN –
PERFEKSJONISTEN!
• MER FORMBAR AV ERFARINGER ENN ANDRE
•
•
DELER AV HJERNEN
TRODDE TIDLIGERE AT DEN FØRST OG
FREMST VAR SENTRAL FOR MOTORISKE
AKTIVITETER OG FINSTILLING AV DISSE
HAR SAMME VIKTIG INNFLYTELSE PÅ
KOGNITIVE FUNKSJONER – VIL HA TING
SKIKKELIG
Store oppgaver for liten hjerne
• “The more complicated the activity, the
more we call on cerebellum to help us
solve the problem. And almost anything
that one can think of as higher thought –
mathematics, music, philosophy, decisionmaking, social skills – seems to draw on
cerebellum.” Jay Giedd 2010
UTVIKLINGEN AV SKOLEHJERNEN
• Slik jeg tolker disse, og andre observasjoner som klart
viser at hjernen er bruksavhengig, blir det helt feil å
fjerne komplisert stoff og teoretiske utfordringer i
skolegangen, også på de praktiske linjene, fordi det
fratar hjernen viktige muligheter. Det gale er først og
fremst at vi ikke er obs på ”den glatte trappen” – det vil
si at hyppig ubehag, ved ikke å lykkes, fører til
motstand, som lett kan ende i aversjon. Vi har
eksempler på at meget gløgge barn er forblitt
analfabeter fordi de skled for raskt i denne trappen
(David Elkind: The Hurried Child 1981-2006).
DE STORE ENDRINGENE
• ETTER DEN ENORME LEVERANSEN FRA
12-14-ÅRINGENE ØKER ANTALL
SYNAPSER, DET VIL SI FORBINDELSER
MELLOM CELLENE
• SAMTIDIG KRAFTIG ØKNING AV
MYELINISERINGEN – DVS HASTIGHETEN!
• DERETTER EN LANGSOM FORTYNNING
MED CA 0.7% HVERT ÅR FRAM TIL 25 ÅR.
• HVORFOR SKJER DETTE?
ALVORLIG BUDSKAP
• HOW DO YOU SPEND YOUR TIME MAY BE
CRITICAL
• HVA HAR PIANOELEVER OG
TAXISJÅFØRER TIL FELLES?
• HAR LILLEHJERNEN NOE DEN SKULLE HA
SAGT?
SPILLER IKKE HORMONENE
NOEN ROLLE?
• JODA. Det er overflod av hormoner, og
underskudd på kontrollinstanser i hjernen!
• Men nå er det jente og guttehormoner,
henholdsvis testosteron og østrogen
• Men gjør det noen forskjell da? YES!
• «Not only do feelings reach a flash point
more easily, but teens tend to seek out
situations where they can allow their
emotions and passions to go wild.»
HAR VI NOEN FORKLARING?
• JADA! EVOLUSJONEN. UROEN OG
SENSASJONSSØKINGEN HOS DE UNGE
SKULLE FREMME EKSPLORERING SOM I
SIN TUR SKULLE FÅ DEM TIL Å FORLATE
REDET OG GÅ SINE EGNE VEIER MED SIN
EGEN PARTNER. MEN IKKE I RASKE
BILER, MED FARLIGE STOFFER PÅ VEI TIL
EKSTREMSPORTVEKO.
TENÅRINGSHJERNEN –
SENTRALE FORSKERE
JAY GIEDD, NIMH – NATIONAL
INSTITUTE OF MENTAL HEALTH
DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD
UNIVERSITY
ELIZABETH R. SOWELL – UCLA –
UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES
ALLAN SCHORE
• PROFESSOR NEUROPSYCHOLOGY
BEHAVIORAL BIOLOGY
BOOK: AFFECT REGULATION AND DISORDER
OF THE SELF, 2003
MARTIN TEICHER
• HARVARD MEDICAL SCHOOL
• MCLEAN HOSPITAL
• PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN
FØRE TIL HJERNESKADE
• MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT
STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM
MARTIN TEICHER
• HARVARD MEDICAL SCHOOL
• MCLEAN HOSPITAL
• PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN
FØRE TIL HJERNESKADE
• MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT
STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM
Guttene har startvansker:
”The fragile male”
• British Medical Journal (2000)
-
Sebastian Kraemer, Tavistock London
Langt flere problemer som foster
Alle former for hjerneskader høyere
Alle former for utviklingsforstyrrelser
Alle former for atferdsforstyrrelser
Guttene blir møtt med en sosial fornærmelse
Hvilken?
SÅRBARE UNGE 1
• Internalisering, eksternalisering,
konsentrasjonsvansker
• Problemadferd:
• Ordrenekt, opposisjon, lyving, mobbing,
stjeling, psykisk og fysisk vold, hærværk,
skulking og bruk av rusmidler
SÅRBARE UNGE 2
• Følgene av denne utviklingen er ofte
kriminalitet, tiltale, skoleavbrudd, dropout, vanskelig å få jobb, dvs. ekskludering
i yrkeslivet, senere ekteskapsproblemer,
antisosial personlighetsforstyrrelse, samt
høy sannsynlighet for aggressiv og
kriminell adferd som læres bort til den
neste generasjon.
SÅRBARE UNGE 3
• Moffit: praktisk talt alle unge har deltatt i
en ulovlig adferd, dermed normativt! Mest
interessant for oss er distinksjonen mellom
AL og LCP – Adolescent Limitid og, Life
Course Persistent. LCP hengersammen
med tøff og inkonsekvent foreldrepraksis,
begrensede familieressurser og
utilstrekkelig følelsesmessig tilknytning til
omsorgspersonene.
SÅRBARE UNGE 4
• Gutter har 10 til 15 større sannsynlighet
for å havne i gruppen LCP, mens nokså
likt fordelt på AL. Sammenfaller med
tidligere begreper som late starters og
early starters – ekvifinalitet
• AL og skilsmisse
SÅRBARE UNGE 5
• Bygge broer til det nye samfunnets
sentrale instanser og institusjoner, bygge
broer til skolesystemet broer til skolen –
kompetansen til dette er klassedelt
• Kunnskapssamfunnet forsterker
foreldrenes betydning
SÅRBARE UNGE 6
• Andelen av barn og unge med
problemer ser ikke ut til å øke,
det grunnleggende nye er at
problemadferd sterkt øker
sannsynligheten for frafall fra
videregående, og dermed øker
faren for å bli ekskludert fra
yrkeslivet som voksen
NY UNGDOMSTID
• Ungdomstiden i
kunnskapssamfunnet er en
kvalifiseringsperiode, ikke en
vente periode. Det er en lang og
kompleks overgangsperiode til
voksen status. Voksenrollen er
ikke noe man lengre får i kraft av
alder, noe man må oppnå!
NY VOKSENROLLE
• Ungdomstiden i
kunnskapssamfunnet er en
kvalifiseringsperiode, ikke en
vente periode. Det er en lang og
kompleks overgangsperiode til
voksen status. Voksenrollen er
ikke noe man lengre får i kraft av
alder, noe man må oppnå!
DIAGNOSE!
• PROFESSOR IVAR FRØNES:
• «Attention Deficit er på mange måter
kunnskapssamfunnets diagnose.»
DEN NYE UNGDOMSALDEREN
• ”Det kan reises spørsmål om samfunnet
fullt ut har erkjent verdien om trygghet
og vern i relasjon til de påkjenningene
og den risiko som er forbundet med den
nye ungdomsalderen. Et stort antall
unge mennesker klarer rett og slett ikke
å komme seg gjennom ungdomsalderen
uten å bli påført betydelige personlige og
sosiale belastninger.”
SVIKTET
• ”De som ikke lykkes, er unge mennesker
som ikke mestrer tilværelsen, som blir
skadet av negative påvirkninger i hjem,
nærmiljø og skole. De er blitt klienter,
pasienter og marginaliserte personer som
vil inngå i den fattigdomskulturen som
henger som en uværssky over det
voksende 2/3 samfunnet.”
SVEKET
• ”I det som er beskrevet finner vi utvilsomt noen
av de tyngste utfordringene for et Barnevern
som tradisjonelt har hatt sin sterkeste forankring
til småbarn og deres familier. Ut fra den
uomtvistelige realitet at unge mennesker og
deres oppvekstarenaer langt på vei har kommet
i bakgrunnen, vil det på dette området kreves
nye initiativ, tiltak og ordninger for å kunne
realisere velferdsstaten verdigrunnlag.”
MED EGNE ORD
• Vi kan ikke fortsette å ha glattcelle som
akseptert løsning for mer enn tusen barn.
Vi må betale redningspersonene på lik
linje med helikopterflygerne som går inn
og heiser opp de unge som henger i
fallskjerm i fjellveggen. Mange blant de
unge vi skriver om her, henger hjelpeløse i
løse luften i årevis. Du kan se dem selv.
UTEN KIKKERT.
OLOF PALME 1975
”DET ER BARA DET ATT DEN ENDA
PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL
FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR
BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER
FRAMTIDEN VÄXA FRAM”
OLOF PALME 1975
”DET ER BARA DET ATT DEN ENDA
PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL
FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR
BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER
FRAMTIDEN VÄXA FRAM”
HUSK!
• JEG ER IKKE HJERNEFORSKER
• JEG ER SYKKELLOG