Transcript Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg
RVTS i barnehøyde
5. juni, 2012
Inger Lise Andersen
Overskrifter
Den tre-delte hjernen.
“Følelseshjer
nen”. Det
limbiske
system
Følelsene
lagres her,
og kommer
til uttrykk
når den
aktiveres
“Den
tenkende/reflekterende hjerne”
Prefrontal
cortex
Bruker ord,
kan tenke og
planlegge
“Reptilhjernen”
Hjernestammen og
det autonome
Snakker gjennom nervesystem
kroppen og impulser
Hva skjer når vi blir retraumatisert / trigget?
“Den
tenkende
hjernen”
slås av, for å
sikre
instinktiv
handling
Trussel
“Reptilhjernen og
følelseshjernen” reagerer med
alarm (Amygdala), og gir beskjed
til den tenkende hjernen(Prefrontal
cortex) om å slå seg av.
Traumer blir husket av våre følelser og av kroppen
•Mennesker ‘husker’farlige hendelser med kroppen og følelsene fordi
det hjelper oss til å reagere raskere neste gang vi er i fare. Kroppen
reagerer raskere enn vi klarer å tenke.
•Når vi husker noe uten bilder eller ord, eller ikke husker alt, føles
det ikke som et minne – det er som om det skjer NÅ.
•Vi reagerer, føler og forestiller oss, uten å kjenne igjen at det er
fortiden som påvirker nåtiden.
Siegel, 1999 , Fisher, 2009
Kroppslige og følelsesmessige minner
oppleves som følelser, ikke som minner.
• “ Jeg har det dårlig, men skjønner ikke hvorfor”.
•Følelse av desperasjon – ønsker å dø.
•Skam og depresjon – nummen, håpløs og
hjelpeløs. Skyldfølelse, orker ikke stå opp.
•Desperat etter hjelp – Klengete, forlangende,
misfornøyde hvis de får “feil” type hjelp
Fisher, 2008
“Children raised in the
vortex of violence have
learned that non-verbal
information is more
important than verbal.”
Perry, 2001
Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle
antydninger til fare.
Da sloss
vi
Eller
løper
Eller
overgir
oss
Eller stivner
Eller
skriker
på
hjelp.
Traumatisering påvirker evne/mulighet
til livgivende relasjoner med andre.
•Orienterer mot fare: Stoler ikke på andre, unngåelse av
nye situasjoner og mennesker, en følelse av at verden ikke
er trygg.
•Tilstivnet ( freeze): Paralysert av redsel, ikke i stand til å snakke
eller handle. Ekstrem vaktsomhet.
• Sloss/flykte ( fight/flight): Raseri, selvskading, stikker av
gårde, aggressiv atferd, rusmisbruk.
•Overgivelse ( Submission): passiv, tomhet, skamfull,
selvhat og håpløshet.
•Attachment cry: Klynger seg til hjelpere, eller ber om hjelp, men
mistenksomhet og mangel på tillit står i veien for muligheten til å dra
nytte av hjelpen som tilbys.
Fisher, 2009
Dissosiasjon
Når barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så
er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt
som skjer.
De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke
tilstede i hendelsen med hele seg.
Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er
nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen.
Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som
egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad
hvordan de fremstår når minnene blir trigget.
Når minner trigges, vil vi kunne se at den lille jenta eller
den lille gutten, som en gang måtte flykte, dukker opp
igjen. Eller kanskje er det den rasende ”12 åringen”
som dukker opp? Den som aldri fikk sagt i fra, og som
hele tiden passer på at folk ikke kommer for nær?
Barnet/ungdommen vi har foran oss forandrer kanskje
både uttrykk og væremåte.
Da kan det være at de rett og slett dissosierer, og selv
opplever at de – her og nå - er i en reell faresituasjon,
der det ikke er trygt nok å være med hele seg.
Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon
Pre-traumatisert
Personlighet
“Going On with Normal
Life” Part of the Personality
There is always a part of
us that “carries on” with
normal life, no matter
what happens and how
bad things are
Traumatized Part of the
Personality
But we also have to watch out in
case it happens again, so there’s
also a part of us that holds the
emotional and body memories
Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999
Window of tolerance
For høy aktivering:
Følelsesmessig reaktiv og impulsiv.
Vansker med å sove, mareritt.
Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd.
Høy
aktivering
“Window of Tolerance”*
Optimal Aktiveringssone
“For lav aktivering
Lav
aktivering
Ogden and Minton (2000)
*Siegel, D. (1999)
Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket,
avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan
framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller
hoverende/ uinteressert
Vi ser symptomene hos oss også..
For høy aktivering:
Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik:
Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser,
raskere til å dømme barna
Hyperarousal
“Window of Tolerance”*
Optimal Arousal Zone
Hypoarousal
Ogden and Minton (2000);
Fisher, 2006
*Siegel (1999)
For lav aktivering hos barnet:
Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen,
trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi,
lekenhet og evne til kontakt.
Jobbe på flere plan
Å regulere egne reaksjoner/følelser
• Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal
håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å
holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg
ned.
•Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller
øke vår egen arousal:
•Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår
arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun
burde ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken
er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller
“kapteinen har virkelig forlatt skuta nå”, da vil ikke
arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.
Hva avhenger barns utvikling av?
Omsorgsbegrepet
Traumebevisst omsorg - tre pillarer:
Følelsesregulering
Relasjoner
Trygghet
Traumebevisst omsorg
Trygghet
Relasjon
Affektregulering
Hva skiller TBO fra andre tilnærminger?
TRYGGHET
• Verden er grunnleggende utrygg
• Voksne er ikke til å stole på
• ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde voksne på
avstand
• All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte
med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet
(Greenwald 2005)
• Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet
• Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv
• ”Dealing with primary pain.. Without unnecessarily
inflicting secondary pain through punitive or controlling
reactions” (Anglin 2002)
Relasjon
• Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er
avgjørende for tilhelingen. (Lambert)
• Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske
teknikker/metoder
• Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom:
– Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man
bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er
avhengig av!”
Tilknytning
* Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner
ødelegger trygghetsreguleringssystemet og undergraver
personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere
trygghet.
• Traumer som er påført av nære omsorgspersoner
utløser frykt for nærhet og fører til at selve
tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001)
• Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere
affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom ikke
dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli
utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til å
regulere følelser. (Fisher 2010)
Affektregulering
• Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser
er avgjørende for et godt liv.
• Vi må være barnas termostat – ”co-regulere”
• Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en
funksjon.
• Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og
mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG
føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik
at alt som ikke er ok gjør dem sinte.
Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg
som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt
sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt
smerte som uutholdelig.
Kompetansetrekanten
Hvordan kan vi hjelpe?
Hjelpe forts.
Vi trenger selvtillit/ tro på oss selv!!
Konkrete råd
Råd forts.
Råd forts.
Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og
å være positivt nysgjerrig på dem som person.
Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte
som ikke påfører dem mer smerte og skam.
Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må
følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer
dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?).
Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i
dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva
disse barna trenger.
Og ikke all mulig beskyttelse:
Hva med oss voksne?
Omsorg for traumatiserte barn er en
utholdenhetstest!!
Våg å tro på deg selv, også når det virker
uoverkommelig… 
Nyttige linker