Transcript Veiledende læringsmål

Oslo kommune
Utdanningsetaten
5. – 7. årstrinn
Veiledende læringsmål
Naturfag
Innledning
Utdanningsetaten har i samarbeid med erfarne lærere fra Osloskoler utarbeidet veiledende
læringsmål i fag for grunnskolen. Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør
vektlegges i undervisningen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en faglig progresjon
som leder frem til kompetansemålene i læreplanene for fag.
Læreplanen Kunnskapsløftet 06 (LK06) forutsetter en lokal nedbrytning av
kompetansemålene i læreplaner for fagene. Det er den enkelte skole som har ansvaret for
lokalt planarbeid. Valg av lærestoff og metode, utarbeidelse av vurderingskriterier og
tilrettelegging for progresjon skal foregå så nært den enkelte elev som mulig, blant annet for
å kunne ivareta tilpasset opplæring.
Kunnskapsløftet
I forhold til tidligere læreplaner har Kunnskapsløftet og læreplanene i LK06 et forsterket
fokus på:
• kompetansen eleven skal utvikle (kompetansemål) og grunnleggende ferdigheter i
alle fag
• systematisk dokumentasjon av elevens mestring (bl.a. nasjonale prøver) som
grunnlag for tilpasset opplæring
• skolens og lærernes ansvar for utvikling av elevens kompetanse, herunder
grunnleggende ferdigheter
• dialog og kommunikasjon mellom elev, foresatte og skole om elevens progresjon og
læringsutbytte med utgangspunkt i kompetansemålene
Fra kompetansemål til læringsmål
Kunnskapsløftet har fokus på utvikling av elevens kompetanse. Kompetansemålene beskriver
hva eleven skal kunne mestre i ulike fag på utvalgte trinn. I læreplanene er
kompetansemålene formulert innenfor hovedområder i fagene. Kompetansemålene
innenfor de ulike hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Dette må
tas hensyn til når opplæringen planlegges og når eleven gis underveis- og sluttvurdering i
fagene. Utdanningsadministrasjonen har valgt å benytte begrepet læringsmål for nedbrutte
kompetansemål for det enkelte årstrinn.
Veiledende læringsmål
Læringsmål for årstrinn er veiledende, og det er opp til den enkelte skole hvordan de tas i
bruk. Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør vektlegges i opplæringen
på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en progresjon som leder frem til kompetansemålene. Læringsmålene skal også bidra til at helheten i fagene blir ivaretatt i undervisningen,
dvs. at både kunnskaps-, ferdighets- og forståelsesdimensjonen blir vektlagt. Læringsmålene
er presentert på en måte som synliggjør progresjon. Oversikten skal bidra til å sikre tilpasset
opplæring både for elever som viser lavere grad og for elever som viser høyere grad av
måloppnåelse enn det som er definert for trinnet. Det er av avgjørende betydning at
læringsmålene ikke vurderes isolert, men at de inngår i et helhetlig læringsløp som skal lede
frem til definerte kompetanser. Gjennom repetisjon og variasjon må fokus hele tiden være
rettet mot elevenes mestring i lys av de kompetansemålene som skal nås.
Oslo, januar 2013
NATURFAG
Veiledende læringsmål for 5. – 7. årstrinn
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås
grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I
naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere
spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi
konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og
på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og
diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke
ulike typer data.
Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering,
registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige
problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker
arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
1
5. TRINN
HOVEDOMRÅDE 1: FORSKERSPIREN 1
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess
som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske
observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta
disse dimensjonene i opplæringen.
Kompetansemål 1.1: Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre
undersøkelsen og samtale om resultatet.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Skille mellom spørsmål som ikke kan undersøkes og spørsmål som
kan undersøkes
• Forklare hva begrepene problemstilling, hypotese, teori 2,
undersøkelse, variabler, konstanter, observasjon, måling, resultat,
konklusjon og feilkilder er
• Lage en eller flere hypoteser til ulike problemstillinger
• Planlegge hva som skal undersøkes, hvordan gjennomføre
undersøkelsen og dokumentere den med ulike frihetsgrader på
forsøkene 3
• Samtale om resultatene fra en eller flere undersøkelser
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Kildekritikk, fakta, bevis, evidence
1
Noen deler av forskerspiren må behandles som et selvstendig tema, men bør også kombineres med de andre hovedområdene. Spesielt gjelder dette for de praktiske
delene av læreplanen (hypotese, observere, undersøke og vurdere resultat).
2
Teori i naturvitenskap er et resultat av bred forskerenighet i flere forskningsmiljøer over lang tid. Det er derfor viktig at elevene å skille mellom hypotese og teori. Det
betyr at elevene ikke kan lage naturfaglige teorier, bare naturfaglige hypoteser. Elevene skal kun vite hva en teori er, ikke anvende det.
3
Med frihetsgrader mener vi hvor lærerstyrt forsøkene er. Med lav frihetsgrad har forsøket stor grad av lærerstyring og fastsatte rammer. Med høy frihetsgrad er elevene
mindre lærerstyrt og skal selv for eksempel formulere problemstillinger, hypoteser, hvordan man undersøker hypotesene og dokumenterer resultatene. Ved middels
frihetsgrad styrer læreren to eller flere av disse faktorene.
2
Kompetansemål 1.3: Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke naturfaglig utstyr for å gjøre undersøkelser
• Bruke digitale hjelpemidler for å gjøre målinger, bearbeide og
publisere resultater
Kompetansemål 1.4: Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier.
Kompetansemål 1.5: Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke ulike kilder som internett, filmer, faktabøker, leksikon, aviser,
brosjyrer, tidsskrifter, plakater eller annet for å samle og trekke ut
informasjon om naturfaglige emner
• Presentere resultater fra egen undersøkelse, muntlig og/eller
skriftlig, ved hjelp av digitale verktøy (rapport, PP-presentasjon,
folder eller liknende der tekst, bilder, figurer, tabeller, grafer, filmer
eller annen fremstillingsform blir brukt)
• Fortelle hvor informasjonen er hentet fra (kilden)
3
HOVEDOMRÅDE 3: KROPP OG HELSE
Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og
omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk
vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.
Kompetansemål 3.1: Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Skille mellom vev, organ og system
• Skille mellom indre og ytre organer
• Forklare hvilken funksjon hjertet har
• Beskrive blodomløpet og forklare med utgangspunkt i en figur
hvordan dette virker
• Forklare hvilken funksjon lungene har
• Beskrive lungene og hvordan de virker
• Forklare hvordan lunger og blodsystemet samarbeider
• Forklare hvilken funksjon nyrene har
• Gjenkjenne de ulike organene etter utseende
• Plassere de ulike organene på riktig sted i kroppen 4
4
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Hjerte, hjerne, lunger, blodsystemet, lever, nyrer,
fordøyelsessystemet, hud, øyet, øret (øret omtales nærmere
under ”lyd”/fenomener og stoffer)
Fordøyelsessystemet kommer som tema på videregående. Man bør derfor ha mer fokus på nervesystemet, sansene og hjerte- , lunge- og blodsystemet.
4
Kompetansemål 3.2: Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Navngi de største knoklene i skjelettet vårt
• Beskrive hvordan skjelettet er oppbygd
• Fortelle om faktorer som påvirker skjelettet (utvikling/styrke)
• Skille mellom ulike type ledd og fortelle hvilken funksjon de har
for kroppens bevegelighet
• Beskrive de største muskelgrupper i kroppen
• Beskrive hvordan musklene er festet til skjelettet
• Forklare hvordan kroppen beveger seg ved hjelp av
nervesystemet, muskler og skjelettet
• Gjenkjenne de ulike kroppsdelene, og plassere dem på riktig sted i
kroppen
Stikkord for innhold i opplæringen
•
•
•
Skjelett, knokkel, ryggsøyle, hodeskalle, ribbein/brystkasse,
bekken, overarm, underarm, lårbein, leggbein, ledd, bevegelse,
beskyttelse
Muskelgrupper, hjertemuskulatur, tverrstripet muskulatur, glatt
muskulatur, skjelettmuskulatur, lårmuskler, setemuskler, biceps
Nervecelle, sanseceller, nerveimpulser/signal,
sensoriske/motoriske nerveceller, respons, stimuli, signal,
viljestyrte/ikke-viljestyrte muskler (autonome nervesystemet sympatiske/parasympatiske nervesystemet), sanser, sener, ledd,
refleks
5
HOVEDOMRÅDE 4: VERDENSROMMET
Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger
øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn
framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.
Kompetansemål 4.1: Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Beskrive hvordan naturvitenskapen mener solsystemet utviklet seg • Solsystem, stjerne, steinplanet, gassplanet, måne
fra en gassky til dagens system 5
• Forklare at sola er en stjerne, og kunne fortelle om hvordan en
• Gassky, gå i bane, rotere, stjerne, planet, gassplanet, steinplanet,
stjerne og dens planeter dannes
komet, stjerneskudd, solsystem, solsystemmodell
Kompetansemål 4.2: Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt,
månefaser og solas bevegelse over himmelen.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Bruke ordet modell, og reflektere over hva modeller er,
begrensninger ved modeller og hvorfor vi bruker modeller
• Oppgi navnene og rekkefølgen på de åtte planetene i solsystemet
• Beskrive planetene og de andre himmellegemene i solsystemet og
hvordan de kan observeres fra jorda
• Beskrive forskjellen på en måne og en planet og hvordan de
beveger seg
• Forklare hvordan jordens og månens bevegelser skaper dag, natt og
månefaser
• Beskrive den daglige bevegelse vi ser på stjernehimmelen
• Beskrive størrelsesforholdet mellom sol og jord og avstandene i
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Astroidebelte, komet, stjerneskudd 6
•
Bane, akse, rotasjon
•
Månefase, fullmåne, halvmåne, ny og ne, måneformørkelse,
solformørkelse, refleksjon, natt og dag
5
Her er det viktig å få med tidsaspektet
Fordypningsmuligheter: Livsløpet til en stjerne, hvit dverg, se nærmere på fenomener som dvergplanet, asteroide, meteor, Kuiperbeltet, Oortskyen, vårjevndøgn,
høstjevndøgn, vintersolverv, sommersolverv, nordlys
6
6
solsystemet
HOVEDOMRÅDE 5: FENOMENER OG STOFFER
Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale
fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og
hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer.
Kompetansemål 5.1: Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Forkare hva mineraler er
• kvarts, feltspat, glimmer, kalkspat, magma, lava, malm, gneis, granitt,
jordskorpe, fossil, vulkan, magmatisk bergart/ størkningsbergart, sedimentær
• Gi eksempler på noen vanlige mineraler og bergarter
bergart/avsetningsbergart, metamorf bergart/omdannede bergarter,
• Gjenkjenne vanlige mineraler og bergarter
egenskap, hardhet, hardhetstesten, farge, overflate, syretesten,
• Beskrive noen egenskaper ved ulike typer mineraler og
mønster/struktur/mineralstruktur, steinatlas, klassifisere
bergarter
• Undersøke noen egenskaper ved ulike typer mineraler
og bergarter
• Beskrive forskjellene på de tre hovedbergartene:
magmatiske, metamorfe og sedimentære
• Beskrive hvordan de er blitt dannet
Kompetansemål 5.5: Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Beskrive hva vær og værmålinger er 7
• Tolke informasjon som oppgis i værmelding og forklare
for andre hva det betyr
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Meteorolog, vær, værsymboler, værmodeller, kretsløp, sirkulasjon,
vanndamp, fordampning, kondensasjon, høytrykk, lavtrykk, utstråling,
kaldluft, værballong
7
Lese og forstå værsymboler, og kunne forklare uttrykk som brukes i værmeldingene, samt beskrive hvordan vind, nedbør, lavtrykk og høytrykk oppstår er mål som kan
inkluderes innenfor LK06.
7
•
•
•
•
•
Bruke utstyr for å utføre ulike værmålinger
Forklare hvordan en nedbørsmåler virker
Bruke eksempler for å forklare hva som menes med
lufttrykk
Forklare at lavtrykk og høytrykk fører til at vind oppstår
Publisere resultater fra værmålinger med og uten
digitale hjelpemidler
•
Værobservasjoner, nedbør, nedbørsmåler, luftfuktighet, hygrometer,
lufttrykk, barometer, temperatur, termometer, vind, vindretning, vindstyrke,
vindmåler, Beauforts vindskala, værbok
•
Resultat, tabell, diagram, satelittbilde, værkart
8
6. TRINN
HOVEDOMRÅDE 1: FORSKERSPIREN 8
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess
som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske
observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta
disse dimensjonene i opplæringen.
Kompetansemål 1.1: Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre
undersøkelsen og samtale om resultatet.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Skille mellom spørsmål som ikke kan undersøkes og spørsmål som
kan undersøkes
• Forklare hva begrepene problemstilling, hypotese, teori 9,
undersøkelse, variabler, konstanter, observasjon, måling, resultat,
konklusjon og feilkilder er
• Lage flere hypoteser til ulike problemstillinger
• Planlegge hva som skal undersøkes, hvordan undersøkelsen
gjennomføres og dokumenteres med ulike frihetsgrader på
forsøkene 10
• Samtale om resultatene fra en eller flere undersøkelser
Stikkord for innhold i opplæringen
Kildekritikk, fakta, bevis, evidence
8
Noen deler av forskerspiren må behandles som et selvstendig tema, men bør også kombineres med de andre hovedområdene. Spesielt gjelder dette for de praktiske
delene av læreplanen (hypotese, observere, undersøke og vurdere resultat).
9
Teori i naturvitenskap er et resultat av bred forskerenighet i flere forskningsmiljøer over lang tid. Det er derfor viktig at elevene lærer seg å skille mellom hypotese og
teori. Det betyr at elevene ikke kan lage naturfaglige teorier, bare naturfaglige hypoteser. Elevene skal kun vite hva en teori er ikke anvende det.
10
Med frihetsgrader mener vi hvor lærerstyrt forsøkene er. Med lav frihetsgrad har forsøket stor grad av lærerstyring og fastsatte rammer. Med høy frihetsgrad er elevene
mindre lærerstyrt og skal selv for eksempel formulere problemstillinger, hypoteser, hvordan man undersøker hypotesene og dokumenterer resultatene. Ved middels
frihetsgrad styrer læreren to eller flere av disse faktorene.
9
Kompetansemål 1.2: Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig
å sammenligne resultater.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Forklare hvorfor man bør ha flere hypoteser ved systematiske
observasjoner og forsøk
• Forklare hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
Kompetansemål 1.3: Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke naturfaglig utstyr for å undersøke problemstillinger
• Bruke digitale hjelpemidler for å gjøre målinger, bearbeide og
publisere resultater
Kompetansemål 1.4 og 1.5: Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke ulike kilder som internett, filmer, faktabøker, leksikon, aviser,
brosjyrer, tidsskrifter, plakater eller annet for å samle og trekke ut
informasjon om naturfaglige emner
• Presentere resultater fra egen undersøkelse, muntlig og/eller
skriftlig, ved hjelp av digitale verktøy (rapport, PP-presentasjon,
folder eller liknende der tekst, bilder, figurer, tabeller, grafer, filmer
eller annen fremstillingsform blir brukt)
• Fortelle hvor informasjonen er hentet fra (kilden)
10
HOVEDOMRÅDE 2: MANGFOLD I NATUREN
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette
mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier
seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og
endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.
Kompetansemål 2.1: Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Forklare hva som ligger i begrepet naturområde og gi eksempler på • Barskog, løvskog, blandingsskog, ferskvann, strandsone, fjell,
vidde, fjord, myr
ulike naturområder
• Planlegge og gjennomføre minst to turer/ekskursjoner i
nærområdet. Elevene skal samarbeide om undersøkelsen med
andre elever, organisasjoner eller andre eksterne ressurser
• Abiotiske faktorer, biotiske faktorer
• Fortelle om området:
- om dyr, planter, sopp, spor etter mennesker som finnes der
- om de abiotiske forholdene der (temperatur, fuktighet/vann,
sollys og jordsmonn)
Kompetansemål 2.2: Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Beskrive hva en plante er
• Fotosyntese
• Beskrive kjennetegn til en blomsterplante og hvilke funksjoner de
• Arr, griffel, fruktknute, nektar, pollenbærer, pollenknapp, pollen
ulike delene har
og pollinere, stilk, rot, blad, kronblad, begerblad, blomsterkrone
• Forklare hvordan formeringen skjer hos blomsterplanter
• Kjønnet formering, vegetativ formering, pollinering
Kompetansemål 2.3: Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Skille og beskrive ulike virveldyrgruppene ut fra ytre kjennetegn
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Pels, skjell, fjær, ekstremiteter (armer/bein), bevegelse,
kjeve/munndeler
11
•
Beskrive de ulike virveldyrgruppene ut fra ulike indre organer 11
•
Ryggsøyle, formering, pusteorganer, hjertet, fordøyelse, hjerne,
sanseorganene, kjønnsorganene
Kompetansemål 2.4: Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Beskrive hvilke deler et frø består av
• Kapsel, frøhvite, kime
• Beskrive hvordan noen frø blir spredt og kunne forklare
• Selvspredning, steinfrukt, kapsel, bær og nøtter
sammenheng mellom frøets form og hvordan det blir spredt
• Temperatur, vann, sollys, CO2, sporstoffer
• Gjengi hvilke faktorer som er viktig for frøspiring og vekst hos
planter
• Variabler: lys, mørke, vannmengde, vekstmedium, plassering
• Undersøke hvordan et frø spirer og en plante vokser når det blir
utsatt for ulike variabler
Kompetansemål 2.5: Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Systematikk
• Fortelle om hvem Carl Von Linné og Charles Darwin var, og hvilken
betydning de har hatt på dyre- og plantesystematikken
• Fortelle om hovedtrekkene i dagens plantesystematikk. Gi
• Moser, karsporeplanter (sneller, bregner), nakenfrøete planter,
eksempler på plantegrupper og beskrive grovinndelingen av
dekkfrøete planter (enfrøbladet, tofrøbladet, helkronet,
plantesystematikken
frikronet, kronløs)
• Fortelle hovedtrekkene i dagens dyresystematikk. Gi eksempler på
• Virvelløse dyr 12 (eks. insekter, edderkoppdyr, tifotkreps har
dyregrupper og beskrive grovinndelingen av systematikken
skjelettet utenpå kroppen), virveldyr (fisk, amfibier, krypdyr,
fugler og pattedyr har skjelettet inni kroppen)
Kompetansemål 2.6: Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Gi eksempler på flere typer planter og dyrearter som blir eller har
11
12
Stikkord for innhold i opplæringen
Menneskets ytre kjennetegn og ulike indre organer bør omtales her.
Om man har tid og anledning kan man ta med bløtdyrene også, som ikke har skjelett i det hele tatt. Mange barn vet hva maneter er.
12
blitt brukt i minst to ulike tradisjoner/kulturer, hvor den samiske
skal være en av dem. (For eksempler hvordan planter og dyrearter
har blitt brukt til matlaging i samisk, norsk eller andre kulturer).
HOVEDOMRÅDE 3: KROPP OG HELSE
Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og
omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk
vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.
Kompetansemål 3.3: Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Fortelle hvilken betydning hormoner har på kjønnsutviklingen
• Fortelle hvilke kroppslige forandringer som skjer hos jenter og
gutter i puberteten
Stikkord for innhold i opplæringen
•
•
•
Forklare hva som ligger i begrepet “forelskelse” og hvordan
kroppen kan reagere når man er forelsket
Samtale om ulike former for seksuell orientering og kjønnsidentitet
•
•
Hårvekst, adamseple, kroppsfasong, hormoner (østrogen og
testosteron), modning av kjønnsorganer (sædproduksjon og
menstruasjon, syklus, eggløsning), stemmebånd,
svetteproduksjon
Følelser, fysisk reaksjon, psykisk reaksjon
Biologisk kjønnsidentitet, opplevd kjønnsidentitet, seksuell
orientering, heteroseksualitet, homoseksualitet/homofil, lesbisk,
bifil, transseksualitet, kjønnsroller
Kompetansemål 3.4: Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Samle informasjon om tobakk, alkohol og narkotika og hvilke
helseproblemer bruk kan føre til for den enkelte 13
• Samtale om direkte og indirekte farer, helseskader og andre
13
Stikkord for innhold i opplæringen
•
•
Tobakk, alkohol, narkotika, helseskade, helseproblem,
avhengighet, rus
Indirekte farer, samfunnsmessige problemer
Dette emnet egner seg som utgangspunkt for å diskutere kildekritikk med elevene.
13
problemer tobakk, alkohol og narkotika kan føre til
HOVEDOMRÅDE 6: TEKNOLOGI OG DESIGN
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg
om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette
hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.
Kompetansemål 6.1: Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Planlegge 14 minst to mekaniske leker ved å lage en enkel tegning
• Forslag til mekaniske leker som kan bygges og testes: papirfly,
med tekst som viser hvilken mekanisk leke de skal bygge
musefellebil, vannrakett, luftrakett, ulike modeller av vannhjul og
vindmøller
• Forklare hvordan de skal bygge den, og hvilke materialer og verktøy
de trenger for å bygge den
• Teste og vurdere om lekene fungerer som planlagt
• Beskrive hvordan energi overføres til bevegelse i lekene de har
bygget
Kompetansemål 6.3: Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Gjøre greie for prinsippene for hvordan en seilbåt fungerer, og
hvordan bevegelsesenergi overføres fra vinden til båten
Stikkord for innhold i opplæringen
•
•
•
Gjøre greie for hvordan en gammeldags vindmølle fungerer, og
hvordan den overfører bevegelsesenergi fra vinden til
bevegelsesenergi i for eksempel møllesteiner
Gjøre greie for hvordan ulike typer vannhjul ser ut, hvordan de
•
•
Kraft, energi, bevegelse, bevegelsesretning, mekanisk overføring,
lineær bevegelse, rotasjon, pendelbevegelse, resiprok bevegelse
(fram og tilbake)
Vannhjul, underfallshjul, overfallshjul, seilbåt, seil, vindmølle,
turbin, stillingsenergi, bevegelsesenergi
Form, funksjon, materiale, arbeidstegning, mekanisk, modeller 15
14
Her bør frihetsgraden tilpasses elevenes mestringsnivå. Læreren gir elevene en liste over hvilke materialer som er tilgjengelig. Med høy frihetsgrad skal elevene selv
plukke ut hvilke deler de vil bruke og hvordan de skal sette disse sammen. Med lav frihetsgrad får eleven en oppskrift som de skal følge.
14
overfører bevegelsesenergi til energi som vi kan bruke
15
En modell er en forenkling av virkeligheten. Lærer må presisere styrker og svakheter ved modellen til elevene.
15
7. TRINN
HOVEDOMRÅDE 1: FORSKERSPIREN 16
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess
som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske
observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta
disse dimensjonene i opplæringen.
Kompetansemål 1.1: Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre
undersøkelsen og samtale om resultatet.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Skille mellom spørsmål som ikke kan undersøkes og spørsmål som
kan undersøkes
• Forklare hva begrepene problemstilling, hypotese, teori 17,
undersøkelse, variabler, konstanter, observasjon, måling, resultat,
konklusjon og feilkilder er
• Lage flere hypoteser til ulike problemstillinger
• Planlegge hva som skal undersøkes, hvordan undersøkelsen
gjennomføres og dokumenteres med ulike frihetsgrader på
forsøkene 18
• Samtale om resultatene fra en eller flere undersøkelser
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Kildekritikk, fakta, bevis, evidence
16
Noen deler av forskerspiren må behandles som et selvstendig tema, men bør også kombineres med de andre hovedområdene. Spesielt gjelder dette for de praktiske
delene av læreplanen (hypotese, observere, undersøke og vurdere resultat).
17
Teori i naturvitenskap er et resultat av bred forskerenighet i flere forskningsmiljøer over lang tid. Det er derfor viktig at elevene lærer seg å skille mellom hypotese og
teori. Det betyr at elevene ikke kan lage naturfaglige teorier, bare naturfaglige hypoteser. Elevene skal kun vite hva en teori er ikke anvende det.
18
Med frihetsgrader mener vi hvor lærerstyrt forsøkene er. Med lav frihetsgrad har forsøket stor grad av lærerstyring og fastsatte rammer. Med høy frihetsgrad er elevene
mindre lærerstyrt og skal selv for eksempel formulere problemstillinger, hypoteser, hvordan man undersøker hypotesene og dokumenterer resultatene. Ved middels
frihetsgrad styrer læreren to eller flere av disse faktorene.
16
Kompetansemål 1.2: Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig
å sammenligne resultater.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Forklare hvorfor man bør ha flere hypoteser ved systematiske
observasjoner og forsøk
• Forklare hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
Kompetansemål 1.3: Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke naturfaglig utstyr for å undersøke problemstillinger
• Bruke digitale hjelpemidler for å gjøre målinger, bearbeide og
publisere resultater
Kompetansemål 1.4 og 1.5: Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke ulike kilder som internett, filmer, faktabøker, leksikon, aviser,
brosjyrer, tidsskrifter, plakater eller annet for å samle og trekke ut
informasjon om naturfaglige emner
• Presentere resultater fra egen undersøkelse, muntlig og/eller
skriftlig, ved hjelp av digitale verktøy (rapport, PP-presentasjon,
folder eller liknende der tekst, bilder, figurer, tabeller, grafer, filmer
eller annen fremstillingsform blir brukt)
• Fortelle hvor informasjonen er hentet fra (kilden)
17
HOVEDOMRÅDE 2: MANGFOLD I NATUREN
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette
mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier
seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og
endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.
Kompetansemål 2.5: Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Beskrive hva en sopp er
• Fortelle om hovedtrekkene i dagens soppsystematikk. Gi eksempler
på soppgrupper og beskrive grovinndelingen av systematikken 19
•
Gi eksempler på flere typer sopp som blir eller har blitt brukt i
minst to ulike tradisjoner/ kulturer, hvor den samiske skal være en
av dem. (For eksempel hvordan sopp har blitt brukt til matlaging i
samisk, norsk eller andre kulturer).
Stikkord for innhold i opplæringen
•
•
Mycel, hyfer, spore, fruktlegeme, ølgjær, penicillin, trøfler og lav
Stilksporesopper (skivesopper, rørsopper, kjuker, røyksopper og
kantareller). Sekksporesopper, nedbrytere, parasitter eller
symbionter)
19
Soppsystematikk er ikke fullstendig kartlagt per 2012. Dette er noe som elevene kan gjøres oppmerksom på. Sopp kan for eksempel inndeles etter funksjon, formering
eller slektskap.
18
HOVEDOMRÅDE 5: FENOMENER OG STOFFER
Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale
fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og
hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer.
Kompetansemål 5.2: Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket
lyd.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Beskrive lyder laget med ulike gjenstander og reflektere over
• Lyd, stemmegaffel, partikler, bevegelse, fortetning/fortynning,
hvordan lyden oppstår
trykk, bølger/lydbølge, energi, ytre øre, øregang, trommehinne,
ambolt, hammer, stigbøyle, sneglehuset, hårceller/sanseceller,
• Forklare hvordan lyd beveger seg
nerveceller og hjernen
• Forklare hvordan mennesker og dyr kan avgjøre hvor lyden
kommer fra
• Beskrive med en enkel modell hvordan lyd oppstår, hvordan den
overføres og hvordan lyd fanges opp i ørene (hørselsorganet)
• Beskrive hoveddelene i oppbyggingen av øret og fortelle om hvilken
funksjon hver del i øret har
•
Forklare hva vi forstår med støy og hvordan vi kan skjerme oss mot • desibel, hertz, subjektivt, objektivt
støy
• Beskrive skader som kan oppstå ved skadelig lyd, og hvordan vi kan
beskytte oss mot uønsket og skadelig lyd ved å gjøre noe med
lydkilden, mediet der lyden brer seg eller mottakeren
• Planlegge og gjennomføre et prosjekt om lyd, hørsel og/eller støy.
Utforske sammenhenger med utgangspunkt i selvformulerte
hypoteser.
Kompetansemål 5.3: Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
Stikkord for innhold i opplæringen
19
•
Beskrive hvordan magneter virker på hverandre ved å bruke
• Elektrisk ladning, pol, nordpol, sørpol, stavmagnet, rund magnet,
begrepene magnetiske krefter, poler, tiltrekning og frastøtning
magnetisme, magnetfelt, tiltrekning, forskyvning, kraft, fjernkraft
• Beskrive hva slags materiale magneter virker på
• Forklare hvorfor det er mulig å bruke kompass
• Gjennomføre minst to elevforsøk med magnetisme
• Beskrive hva de observerte i elevforsøkene med magnetisme
• Gi en eller flere forklaringer på hva som skjedde i elevforsøkene
med magnetisme
• Elektroner, metall, leder/ledninger, isolator, strømkrets,
• Beskrive hvordan statisk elektrisitet virker og forklare hvordan
energikilde, lyskilde, koblingsskjema, komponenter, symboler,
statisk elektrisitet oppstår
lukket krets, åpen krets, statisk elektrisitet, likestrøm,
• Forklare hvordan lyn oppstår, og hvorfor vi hører torden
vekselstrøm, Nikola Tesla, Thomas Edison
• Forklare forskjeller og likheter mellom magnetisme og elektriske
krefter
• Beskrive hva som skal til for å få lys i en lyspære ved bruk av batteri,
ledninger og bryter
• Forklare hva en strømkrets er
• Gjengi symbolene for batteri, lyspære, bryter og ledninger og bruke
enkle koblingsskjemaer for elektriske kretser
• Koble en elektrisk krets
• Beskrive at spenning endrer seg i en lukket krets
• Forklare at strømmen er den samme overalt i en lukket krets, ved
hjelp av en modell
Kompetansemål 5.4: Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Gjøre greie for hva vi forstår med energi og energikilder, om hvor
energi kommer fra og at alt som hender involverer energi.
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Energi, fornybar/ikkefornybar energi, energioverføring,
energibærer, energiveksling stillingsenergi, potensiell energi,
bevegelsesenergi, elektrisk energi, varmeenergi, kjemisk energi,
20
lydenergi, lysenergi, energikilder, vindenergi, olje/gass/kull,
kjernekraft, vannhjul, turbin, vannkraft, bølgeenergi, tidevann
Konsekvens, miljø, forurensning, klima, lokalt/globalt
•
Beskrive energikilder som var i bruk i tidligere tider, både i Norge
•
og i andre deler av verden, og diskutere utviklingen
• Diskutere mulige konsekvenser av for miljøet lokalt og globalt ved
ulike typer energibruk og ved økende energibruk
Kompetansemål 5.6: Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen.
Læringsmål
Stikkord for innhold i opplæringen
Eleven skal kunne…
• Bruke ordet modell, og reflektere over hva modeller er,
• Modell, partikkel, grunnstoff, atom, sortering, periodesystem,
begrensninger ved modeller og hvorfor vi bruker modeller
egenskaper, elektron, proton, modell, molekyl, tetthet
• Reflektere over alt som er bygd opp av partikler
• Bruke egne ord for å forklare hva partikkelmodellen illustrerer, og
bruke den for å forklare endringer i de ulike fasene
• Beskrive hva som kjennetegner gasser, væsker og fast stoff
• Bruke begrepene temperatur, energi, fase, fast stoff, flytende
væske, gass og partikkel til å utforske og forklare hva som skjer når
et stoff forandrer fase
• Forklare hva et grunnstoff 20 er, og gi eksempler på noen
grunnstoffer og noen stoffer som ikke er grunnstoffer
Kompetansemål 5.7: Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
•
•
20
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Bruke partikkelmodellen til å forklare hvordan partiklene beveger
seg
Beskrive forskjeller og likheter mellom blandinger og rene stoffer
Fast stoff, væske, gass, tilstand/aggregattilstand, fase,
faseovergang, energinivå, kokepunkt, smeltepunkt, fordampning,
kondensasjon, størkning, sublimering, temperatur, energitilstand
Man kan bruke periodesystemet som innfallsvinkel til dette selv om denne kommer på ungdomstrinnet.
21
•
•
•
Bruke begrepene atom, elektron og atomkjerne til å beskrive
hvordan et atom er bygd opp
Bruke begrepet atomer til å forklare hva et molekyl er, og gi
eksempler på noen molekyler
Forklare hva en kjemisk reaksjon er, og gi eksempler på kjemiske
reaksjoner 21
•
Kjemisk, reaksjon, forbindelse, varmeutvikling, fellingsreaksjon,
sur/basisk løsning, indikator, påvisningsreaksjon 22, nye stoffer 23.
Kompetansemål 5.8: Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonen.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Bruke begrepene partikkel, atom, molekyl og kjemisk reaksjon til å
forklare forskjellen på en varig forandring og en midlertidig
forandring
• Gjennomføre flere forsøk med kjemiske reaksjoner
• Observere og forklare hva som kjennetegner reaksjoner 24
• Bruke egne ord og kjemiske formler til å beskrive hva som skjer i
enkle kjemiske reaksjoner
Stikkord for innhold i opplæringen
21
Dette er et problematisk område, som vist i følgende lenke fra kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo
http://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/skole/blogg/flervalg.html. Man bør derfor unngå å gi flervalgsoppgaver på dette læringsmålet.
22
Skolelaboratoriet for kjemi ved Universitetet har utarbeidet flere påvisningsreaksjoner som egner seg godt for mellomtrinnet. Pakkene er beregnet for at elevene
arbeider sammen to og to.
23
Nye stoffer kan være både reversible og irreversible, så dette er ikke et kriterium for om det har skjedd en kjemisk reaksjon. Begrens temaet til å inneholde gode
irreversible eksempler som ikke kan forveksles med faseoverganger.
24
Undervisningen bør holdes på et makronivå (observerbart) og unngå formler og reaksjonslikninger. Forklar så enkelt som mulig.
22
HOVEDOMRÅDE 6: TEKNOLOGI OG DESIGN
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg
om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette
hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.
Kompetansemål 6.2: Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen
fra idé til ferdig framstilt produkt.
Læringsmål
Eleven skal kunne…
• Kjenne til elektriske symboler, og bruke dette til å tegne og lese
enkle koblingsskjema
•
•
•
•
Lage parallellkobling og seriekobling, beskrive hva som er
forskjellen på koblingene, observere hva som skjer når de slår på
strømmen 26
Planlegge, tegne og koble andre enkle elektriske kretser eller
produkter som bruker elektrisitet
Dokumentere med bilder eller figurer/tegninger og tekst hvordan
de har planlagt, bygget og testet elektriske kretser eller produkter
Vurdere hvordan produktet fungerer
Stikkord for innhold i opplæringen
•
Koblingsskjema, elektriske symboler 25, elektrisk krets,
parallellkobling, seriekobling, ledning, isolering, lede strøm,
elektroner, strømkilde
•
Ulike kretser med en eller flere lyspærer, batteri, brytere, enkle
skilt med lys som blinker, enkle lamper, modeller av hus eller
biler med lys, bil med elektrisk motor og batteri
25
Med elektriske symboler mener vi symbolene som brukes for å vise ulike elektriske produkter som batteri, lyspære, bryter eller lignende. Man finner lister over disse
symbolene på nettet.
26
Dette læringsmålet kan sees sammen med fenomener og stoffer.
23
Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
Layout og design: Janne Dahl
www.ude.oslo.kommune.no
[email protected]