Transcript Veiledende læringsmål
Oslo kommune
Utdanningsetaten 1. – 4. årstrinn
Veiledende læringsmål
Naturfag
Innledning
Utdanningsetaten har i samarbeid med erfarne lærere fra Osloskoler utarbeidet veiledende læringsmål i fag for grunnskolen. Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør vektlegges i undervisningen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en faglig progresjon som leder frem til kompetansemålene i læreplanene for fag. Læreplanen Kunnskapsløftet 06 (LK06) forutsetter en lokal nedbrytning av kompetansemålene i læreplaner for fagene. Det er den enkelte skole som har ansvaret for lokalt planarbeid. Valg av lærestoff og metode, utarbeidelse av vurderingskriterier og tilrettelegging for progresjon skal foregå så nært den enkelte elev som mulig, blant annet for å kunne ivareta tilpasset opplæring.
Kunnskapsløftet
I forhold til tidligere læreplaner har Kunnskapsløftet og læreplanene i LK06 et forsterket fokus på: • kompetansen eleven skal utvikle (kompetansemål) og grunnleggende ferdigheter i alle fag • • • systematisk dokumentasjon av elevens mestring (bl.a. nasjonale prøver) som grunnlag for tilpasset opplæring skolens og lærernes ansvar for utvikling av elevens kompetanse, herunder grunnleggende ferdigheter dialog og kommunikasjon mellom elev, foresatte og skole om elevens progresjon og læringsutbytte med utgangspunkt i kompetansemålene
Fra kompetansemål til læringsmål
Kunnskapsløftet har fokus på utvikling av elevens kompetanse. Kompetansemålene beskriver hva eleven skal kunne mestre i ulike fag på utvalgte trinn. I læreplanene er kompetansemålene formulert innenfor hovedområder i fagene. Kompetansemålene innenfor de ulike hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Dette må tas hensyn til når opplæringen planlegges og når eleven gis underveis- og sluttvurdering i fagene. Utdanningsadministrasjonen har valgt å benytte begrepet
læringsmål
for nedbrutte kompetansemål for det enkelte årstrinn.
Veiledende læringsmål
Læringsmål for årstrinn
er veiledende, og det er opp til den enkelte skole hvordan de tas i bruk. Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør vektlegges i opplæringen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en progresjon som leder frem til kompetanse målene. Læringsmålene skal også bidra til at helheten i fagene blir ivaretatt i undervisningen, dvs. at både kunnskaps-, ferdighets- og forståelsesdimensjonen blir vektlagt. Læringsmålene er presentert på en måte som synliggjør progresjon. Oversikten skal bidra til å sikre tilpasset opplæring både for elever som viser lavere grad og for elever som viser høyere grad av måloppnåelse enn det som er definert for trinnet. Det er av avgjørende betydning at læringsmålene ikke vurderes isolert, men at de inngår i et helhetlig læringsløp som skal lede frem til definerte kompetanser. Gjennom repetisjon og variasjon må fokus hele tiden være rettet mot elevenes mestring i lys av de kompetansemålene som skal nås.
Oslo, januar 2013
NATURFAG
Veiledende læringsmål for 1.–2. årstrinn
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Å kunne lese
i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Å kunne regne
i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.
Å kunne bruke digitale verktøy
i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. 1
1.–2. TRINN
HOVEDOMRÅDE 1: FORSKERSPIREN
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling.
Forskerspiren
skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
Kompetansemål 1.1: stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • stille undrende spørsmål innenfor utvalgte temaer være bevisst på at ikke alle spørsmål har enkle svar fortelle om og undre seg over egne opplevelser i naturen samtale om hvor viktig naturen er for menneskene
Kompetansemål 1.2: bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
Læringsmål Eleven skal kunne…
• mat, oksygen, vann, energi
Stikkord for innhold i opplæringen
• utforske naturområder i nærheten av skolen • skog, sjø, myr, park, vann, osv. (2.1, 2.2, 2.3 og 6.1) 1 Noen deler av forskerspiren må behandles som et selvstendig tema, men bør også kombineres med de andre hovedområdene. Spesielt gjelder dette for de praktiske delene av læreplanen (utforme hypoteser, observere, undersøke og vurdere resultat). 2
• utforske omgivelsene rundt skolen
Kompetansemål 1.3: beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Læringsmål Eleven skal kunne…
• • • • • observere hva som skjer under et demonstrasjonsforsøk utføre enkle forsøk ut ifra en enkel instruksjon beskrive gjennomføringen av forsøket fortelle hva forsøket viste beskrive fenomener i naturen ut ifra egne opplevelser • • lukte, kjenne, se, lytte og ev. smake (3.2 og 5.1) bebyggelse, veier, trafikk, bakgårder, hager, osv.
Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • vann, lys, skygge (5.2 og 6.1) tegning, muntlig forklaring, demonstrasjon, e.l. tegne, skrive og fortelle bruke enkle naturfaglige begreper f.eks. sol og måne (4.2), årstider (2.2) 3
HOVEDOMRÅDE: MANGFOLD I NATUREN
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.
Kompetansemål 2.1: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • kjenne til hva begrepet
art
betyr gjenkjenne og beskrive de vanligste pattedyrene i norsk natur vite forskjellen på bartrær og løvtrær og kunne gjenkjenne disse ute i naturen gjenkjenne og beskrive noen av de vanligste blomsterplantene i norsk natur • • • bjørn, elg, rev, mus, hare, ulv, ekorn gran, furu, bjørk, lønn, rogn hestehov, løvetann, blåveis, hvitveis, engsoleie (smørblomst)
Kompetansemål 2.2: beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • fortelle hvilke måneder som tilhører de ulike årstidene observere endringer i naturen i løpet av året beskrive hva som kjennetegner vinter, vår, sommer og høst • • uteaktivitet, kan f.eks avgrense et område med gjerde, tau eller lignende, årstidsdagbok nedbør, farger, bladfelling, temperatur, lys, trekkfugler, blomstring 4
Kompetansemål 2.3: delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • vurdere hvordan det er hensiktsmessig å kle seg etter vær og aktivitet utforske ulike naturområder i nærmiljøet fortelle om observasjonene fra naturområdene • • • nedbør, temperatur, vind grave, lete, bruke naturen i lek, lage produkter av naturmaterialer(is/snø, tre, vann, stein, kongler, mose osv.), lytte, lukte, kjenne på overflater (blader, bark) (se 1.1, 1.2, 3.2) bruke enkle naturfaglige begreper 5
HOVEDOMRÅDE: KROPP OG HELSE
Hovedområdet
kropp og helse
dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.
Kompetansemål 3.1: sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • kjenne navnene på og plassere de viktigste delene av kroppen som vi kan se utenpå kjenne navnene på og plassere de viktigste delene av kroppen som er inni oss observere hva som skjer i kroppen når man ligger i ro fortelle hva hjertet og lungene gjør observere hva som er inni armer og bein • • • • • ytre deler; hode, nakke, skulder, rygg, arm, albu, håndledd, hånd, finger, bein, lår, legg, ankel, fot, tå indre deler; skjelett, hjerte, lunger, magesekk/tarm, hjerne kjenne hjertet slår, lungene utvides hjertet pumper blod, lungene trekker luft ut og inn muskler, skjelett/ledd (aktivitet: avstivning av ledd, se i mikroskop) • fortelle at muskler og skjelett er viktige for at kroppen kan bevege seg
Kompetansemål 3.2: beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • gjengi de fem sansene bruke smakssansen for å skille mellom ulike smaker bruke luktesansen og beskrive og sammenligne ulike lukter • • • smak, lukt, syn, hørsel, føle salt, surt, søtt, bittert, ev umami, (smake uten å lukte, smake uten å se) lukte med bind for øynene, ”luktherbarium” 6
• • • • bruke synssansen for å observere at vi trenger lys for å kunne se bruke hørselssansen og beskrive ulike lyder kjenne på ulike overflater og beskrive dem fortelle om hvorfor sansene er viktige • • • • refleksbrikke i et mørkt rom, gjemsel i mørket skoleklokka, lærerfløyte, trafikk, naturlyder sanseboks: ru, glatt, hårete beskyttelse, informasjon, kommunikasjon 7
HOVEDOMRÅDE: VERDENSROMMET
Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.
Kompetansemål 4.1: beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • kjenne til at sola er en stjerne, jorda er en planet og månen er en måne bruke en modell til å beskrive at jorda går rundt sola bruke en modell til å beskrive at månen går rundt jorda • dramatisere, lommelykt/isoporkuler, tyngdekraft, «opp og ned» på jordkloden
Kompetansemål 4.2: observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • • observere og beskrive sola og månen på ulike tider av døgnet beskrive at jorda bruker et døgn på å rotere rundt sin egen akse beskrive at jorda bruker et år på å gå i bane rundt sola gjenkjenne de ulike månefasene bruke egne observasjoner for å beskrive kjennetegn ved hver av årstidene kjenne til navnene på de åtte samiske årstidene • • • • • dag og natt, soloppgang, solnedgang tegne, skrive, fortelle, fotografere nymåne, halvmåne, nemåne, fullmåne (se i teleskop) se 2.2 navn på årstidene: vinter, vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst, høstvinter. 8
HOVEDOMRÅDE: FENOMENER OG STOFFER
Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer.
Kompetansemål 5.1: sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • fortelle hva det vil si å sortere kjenne til hvorfor det kan være nyttig å sortere sortere ulike gjenstander etter gitte kriterier fortelle hva ordet
kjennetegn
betyr • sortere ulike gjenstander etter egendefinerte kjennetegn og fortelle om kjennetegnene
Kompetansemål 5.2: gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene
• • • fellestrekk og ulikheter skape orden/system form, farge, tekstur, lukt, hardhet, mønster, funksjon (1.2, 3.2)
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • • observere lys fra ulike lyskilder samtale om hva som kan sende ut lys observere skygger samtale om hvor skyggen faller i forhold til lyskilden utforske hvordan speil virker og beskrive observasjonene utforske og beskrive vann i ulike former ved å fryse, tine, fordampe og kondensere. • • • • • • stearinlys, sola, lommelykt, lyspære (1.3, 3.2) bruke enkle naturfaglige begreper skyggeteater lyset går i rett linje speilvendt, refleksjon, månen (4.1) is, snø, vann, damp og tåke (1.3, 6.1), isskulpturer 9
HOVEDOMRÅDE: TEKNOLOGI OG DESIGN
Emnet
teknologi og design
er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.
Kompetansemål 6.1: lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • lage en gjenstand som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft observere og beskrive hvordan vann eller luft kan bevege gjenstander fortelle hvordan gjenstanden ble laget • • • • vann: vannhjul, barkebåt (5.2) luft: ballongfartøy, luftrakett, propell, papirfly, helikopter f.eks. vannet dytter på vannhjulet slik at det går rundt, lufta dytter på en vindmølle. bruke enkle naturfaglige begreper
Kompetansemål 6.2: lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • lage en gjenstand som bruker refleksjon av lys utforske gjenstanden og fortelle om observasjonene • • periskop, kaleidoskop, diskokule, bølgespeil (5.2) se rundt hjørner, se mønster, o.l. 10
NATURFAG
Veiledende læringsmål for 3.–4. årstrinn
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
Å kunne lese
i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.
Å kunne regne
i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.
Å kunne bruke digitale verktøy
i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. 11
3.–4. TRINN
HOVEDOMRÅDE 1: FORSKERSPIREN
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling.
Forskerspiren
skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
Kompetansemål 1.1: bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • kjenne til hva som gjør en beskrivelse god observere endring over tid beskrive observasjoner av ulike fenomener • dokumentere observasjonene på forskjellige måter bruke naturfaglige begreper i ulike presentasjoner • • • • • nøyaktighet, detaljer, adjektiv en plantes utvikling (2.1), nedbryting (5.2), temperaturendringer (5.5) kroppsspråk (3.4), ta pulsen (3.4), skyformasjoner (5.5), gassdannelse (5.3), stjernebilder (4.2) logg, tegning/tegneserie, powerpoint, folder, muntlig fremføring, læringspartner, osv. f.eks.: endring av temperatur, nedbryting, nedbør, spiring, stabilitet og bæreevne 12
Kompetansemål 1.2: innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • innhente data fra forskjellige kilder systematisere de innhentede dataene • skrive en enkel forsøksrapport
Kompetansemål 1.3: bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser
Læringsmål Eleven skal kunne…
• • • måle, telle, registrere, filme, ta bilder, intervjue sortere, lage tabeller, tegne grafiske fremstillinger hypotese, utstyr, fremgangsmåte, resultater, konklusjon
Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • lese av et termometer lese av en nedbørsmåler lese av en vekt lese av en linjal/målbånd • • • • pluss- og minusgrader (5.5) flaske med avmerkede millilitermerker (5.5) kilogram og gram (6.1) meter, centimeter og millimeter (2.1) 13
HOVEDOMRÅDE: MANGFOLD I NATUREN
Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.
Kompetansemål 2.1: samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • • så et frø og observere plantens utvikling gi eksempler på hva en plante trenger for å vokse samtale om livssyklusen til frøplanten gi eksempler på hvordan ulike planter sprer frøene sine observere ulike stadier av livssyklusen til minst ett utvalgt dyr samtale om livssyklusen til dyret • • • • • • skrive logg (se 1.1), måle lengdevekst (1.3) luft, jord, vann, lys, temperatur frøspredning, spiring, vekst, blomstring, frukt, nedbryting (se i sammenheng med årstider, 1.1 og 1.2) spredning via vind, vann, selvspredning, dyr egg – larve – puppe - sommerfugl; egg – rumpetroll - frosk; egg – kylling – høne bruke naturfaglige begreper
Kompetansemål 2.2: observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
14
• • observere og dokumentere hva som skjer med et løvtre og et bartre gjennom et skoleår fortelle om endringene, knyttet til datoer/årstider • • ta bilder, tegne, loggbok fargeendring, knoppskyting, sevje, vekst, blomstring, bladfelling, nedbryting (se 5.2)
Kompetansemål 2.3: samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • kjenne til hva begrepet
dyregruppe
betyr kjenne til hvordan man kan få kunnskap om utdødde dyr beskrive noen av de mest kjente dinosaurene og kjenne til hvordan de levde sortere dinosaurer etter ulike kriterier • • • • • • finne informasjon om og beskrive minst ett utdødd dyr som levde etter dinosaurene plassere på en tidslinje når de ulike dyrene levde •
Kompetansemål 2.4: fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er
kriterier for å dele dyr inn i grupper fossil, beinrester kjever, tenner, kroppsfasong, overlevelsesstrategier (løpe fort, pigger, klubbe på halen), mat (kjøtt- og planteetere) f.eks plante- og kjøttetere, store hoder – små hoder mammut, geirfugl
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• forklare hva som ligger i begrepene kjæledyr, husdyr og ville dyr • fortelle om hva slags omsorg og stell dyr rundt oss trenger • • • • kjæledyr; katt, hund husdyr; ku, gris, hest ville dyr; elg, ulv mat, mosjon, ly, kos, trygghet, stell 15
Kompetansemål 2.5: argumentere for forsvarlig framferd i naturen
Læringsmål Eleven skal kunne…
• • kjenne til hva som er forsvarlig framferd i naturen begrunne hvorfor det er viktig å ta vare på naturen
Stikkord for innhold i opplæringen
• • ikke kaste søppel, ta vare på dyr/planter, ikke forstyrre dyr i brunst-/hekketid, ikke forurense, gå/sykle, gjenbruk, redusere forbruk, kildesortering osv. redusere forurensing, hindre utryddelse av arter, begrense klimaendringer/ekstremvær, vi er avhengig av naturen 16
HOVEDOMRÅDE: KROPP OG HELSE
Hovedområdet
kropp og helse
dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.
Kompetansemål 3.1: samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • samtale om hvordan et barn blir til samtale om den fysiske utviklingen av menneskekroppen samtale om den mentale utviklingen av menneskekroppen • • • eggcelle, sædcelle, befruktning, svangerskap, foster, livmor, morkake, navlestreng overgang barn – ungdom, hormoner, muskel- og skjelettutvikling læring, erfaring, modning, ansvarlighet
Kompetansemål 3.2: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • plassere indre organer i en modell av kroppen forklare hvorfor vi spiser hvordan fordøyelsessystemet er bygd opp beskrive i hovedtrekk hva som skjer i fordøyelsen beskrive sammenhengen mellom næringsinntak og urin/avføring • • • • • hjerne, hjerte, lunger, spiserør, magesekk, tarm, nyrer og lever (i en tegning eller fysisk modell man bygger selv) næringsstoffer, energi, byggesteiner til vekst/vedlikehold munnhule, spiserør, magesekk, tynntarm, lever, bukspyttkjertel, galleblære, tykktarm, endetarm tunge, tygge, spytt, svelge, elte, tarmtotter, opptak av næringsstoffer til celler, utskilling av avfallsstoffer fra celler næringsstoffer og væske fra tarm til blod, nyrene renser blodet og lager urin, ufordøyd mat (og tarmceller fra tarmen) blir til avføring 17
Kompetansemål 3.3: beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • forklare hva det vil si å være fysisk syk kjenne til noen kjente barnesykdommer beskrive hva en vaksine er, og hvorfor vi vaksinerer • • • virus, bakterier, smitte, hygiene, medisin vannkopper, influensa, stivkrampe, utslett, blemmer motstandsstoffer, immunitet, unngå alvorlige ettersykdommer, sterilitet og fosterskader
Kompetansemål 3.4: observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • forklare hvorfor vi får feber observere og beskrive hvordan kroppen reagerer på varme og kulde observere og beskrive hvordan kroppen reagerer på smerte observere og beskrive hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet observere og beskrive hvordan kroppen reagerer på fare • • • • • infeksjon (3.3), forsvarsmekanisme i kroppen svette, fryse, kle seg etter forholdene gråt, redsel, refleks økt puls, svette, muskler, trening frykt, adrenalin, økt puls, hjertet slår fortere, trekke seg unna (flight), angripe (fight)
Kompetansemål 3.5: samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• samtale om kjennetegn på ulike følelser som glede, tristhet, sorg, sinne, redsel • være blid, være lei seg, gråte, trekke seg unna, aggresjon, vondt i magen 18
• • • • samtale om hva som kan forårsake de ulike følelsene kjenne til at psykiske helse er knyttet til tanker og følelser kjenne til at psykisk og fysisk helse henger sammen samtale om hva en selv kan gjøre for å ha en god fysisk og psykisk helse • • • rose, erte, holde utenfor, baksnakke, grue seg, forelske seg, miste noen man er glad i, mestre smerter/ubehag ved psykisk sykdom/dårlig psykisk helse, velbehag ved god psykisk helse sunn mat, fysisk aktivitet, søvn, omsorg 19
HOVEDOMRÅDE: VERDENSROMMET
Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.
Kompetansemål 4.1: finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • fortelle hva som kjennetegner gode kilder finne informasjon på Internett finne aktuell litteratur om planeter gjengi navn og rekkefølge på de åtte planetene i solsystemet beskrive kjennetegn ved minst to av planetene • • • • samtale rundt Wikipedia og lignende kilder, gode fagnettsider kildekritikk, søke flere kilder biblioteket, leksikon, fagbøker, populærvitenskapelige tidsskrifter (Nysgjerrigper, Illustrert vitenskap) temperatur, måner/ringer, overflate (stein, gass, is), størrelse i forhold til jorda, avstand til sola
Kompetansemål 4.2: gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • gjenkjenne de mest kjente stjernebildene finne Polarstjerna på nattehimmelen gjenkjenne nordlys (/sørlys) og kjenne til at det opptrer i nærheten av polene beskrive hvordan nordlys ser ut gjenkjenne stjerneskudd • • • karlsvogna (Storebjørn), Lillebjørn, Orion, Kassiopeia, Elgen/Reinen animasjoner, film, bilderBruke naturfaglige begreper meteor 20
Kompetansemål 4.2: gjenkjenne og gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • kjenne til hva en myte er gjengi en myte (sagn) om et samisk stjernebilde gjengi en myte (sagn) om nordlys 21
HOVEDOMRÅDE: FENOMENER OG STOFFER
Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer.
Kompetansemål 5.1: beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • lage egne kategorier for sortering av avfall og sammenlikne med inndelingen som kommunen bruker forklare hvorfor vi kildesorterer gi eksempler på hvordan man kan bruke avfall til noe nyttig • • matavfall, hageavfall, papir, plast, glass, klær og spesialavfall (tips: besøke Brobekk) gjenbruk, kompost, resirkulering, energigjenvinning f.eks nye produkter av plast/glass/metall/papir, dyrefôr, kompostjord, oppvarming, drivstoff
Kompetansemål 5.2: gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • samtale om hvor stoffer kommer fra, og hvor de blir av forklare hva en nedbryter gjør gi eksempler på noen organismer som vi kaller nedbrytere gi eksempler på stoffer som vanskelig lar seg bryte ned i naturen • • • • ta utgangspunkt i bladene som faller av trærne om høsten, kompost, forråtnelse, oppbygging av nye planter lever av dødt, organisk materiale meitemark, skrukketroll, bakterier, sopp grave ned ulike materialer og sammenlikne; metall, glass, plast, papir, matavfall 22
Kompetansemål 5.3: gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • gjennomføre eller delta i forsøk: o der vann endrer fase o der vanlige stoffer blir utsatt for ulike påvirkninger beskrive observasjoner fra forsøkene • • •
Kompetansemål 5.4: gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene
faste stoffer, flytende stoffer og gasser, smelte, størkne, stivne, fordampe, kondensere, temperatur bakepulver i vann, jern som ruster, brød som mugner, tenne fyrstikk (kjennetegn: fargeendring, gassdannelse, temperaturforandring) tegne, fortelle, skrive, ta bilde, filme, bruke naturfaglige begreper, legge vekt på å beskrive forandringer
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • • samtale om hva luft er, og finne ut om luft tar plass, veier noe eller lar seg presse sammen utforske hva som skal til for at luft kan få ting til å bevege seg lage et enkelt instrument samtale om hvordan lyd oppstår gjøre forsøk som viser at lyd beveger seg gjennom ulike stoffer beskrive ulike lyder • • • • • • «luft er noe», gass, blanding, partikler, "luft i fart" (www.nrk.no/skole) papirfly, luftrakett, ballongrakett, varmluftsballong (varm luft stiger i kaldere luft) håndflateorgel, spille på glass, sugerørfløyte, spille på flaske, ballonggitar, tromme vibrasjon/svingninger, lydbølger, lyd i verdensrommet? luft, tre, metall, vann, hyssing høy og lav (frekvens), sterk og svak (volum), bruke naturfaglige begreper 23
Kompetansemål 5.5: beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør
Læringsmål Eleven skal kunne… Stikkord for innhold i opplæringen
• • • • • • • beskrive ut fra egne observasjoner hva vind er lese av Beauforts vindskala observere og beskrive noen av de vanligste skyformasjonene måle temperatur gjennom en periode og illustrere resultatene grafisk regne ut temperaturforskjeller beskrive ulike former for nedbør måle nedbør og illustrere resultatene grafisk • • • • • • luft i bevegelse bris, kuling, storm se skyatlas på naturfag.no, meteorologisk leksikon på metlex.met.no inne – ute, morgen-dag, høst-vinter, Oslo-Tromsø regn, duskregn/yr, styrtregn, sludd, snø, hagl tegning, diagrammer i Word eller Excel 24
HOVEDOMRÅDE: TEKNOLOGI OG DESIGN
Emnet
teknologi og design
er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.
Kompetansemål 6.1: planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • • • • observere ulike brokonstruksjoner lage trekant-, firkant- og buemodell og teste stabilitet og bæreevne lage en arbeidstegning av konstruksjonen beregne materialbruk til konstruksjonen bygge broa etter arbeidstegningen vurdere byggeprosessen og det ferdige resultatet • • • • bilder, animasjoner, filmer, nærmiljøet korte sylindere av rullet papir settes sammen til tre- og firkanter med splittbinders, teste bæreevnen til egg ulike perspektiver, designmappe rullet papir, spagetti, sugerør, grillpinner, ispinner, fyrstikker • • veie broa og finne ut hvor mye konstruksjonen tåler
Kompetansemål 6.2: beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
Læringsmål Stikkord for innhold i opplæringen Eleven skal kunne…
• • kjenne til ulike materialer som har blitt og blir brukt i brokonstruksjoner fortelle om hvilke geometriske former som gir god stabilitet og bæreevne • • tre, stein, metall se 6.1 •
Kompetansemål 6.3: gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet
25
Læringsmål Eleven skal kunne…
• • gjenkjenne ulike typer broer og hva som kjennetegner dem gjenkjenne ulike geometriske former i ulike byggverk
Stikkord for innhold i opplæringen
• gå på oppdagelsesferd i eller vise bilder fra nærmiljøet, henge-, bjelke-, bue-, fagverksbro 26
Utdanningsetaten
Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: 02 180 Faks: 22 65 79 71 www.ude.oslo.kommune.no