Transcript Konstruksjonen av verktøyet – DiSC Person Profil

Konstruksjonen av verktøyet – DiSC® Person Profil
Siden Marston presenterte sin DiSC modell på 1920 tallet, ble det gjort mange forsøk på å konstruere et verktøy som
kunne benytte modellen. På midten av 1950 tallet lyktes det for John Geier, University of Minnesota, å utvikle
forløperen for det vi i dag kjenner som DiSC Person Profil fra Inscape Publishing Inc. (Tidligere Carlsson Learning
Company).
Frem til i dag er DiSC Person Profil system blitt løpende videreutviklet, og videre bearbeidet og tatt i bruk i ca. 55 land
verden over. Den opprinnelige analysen bestod av 24 grupper à 4 ord, konstruert med ord bruk av Marston i 1928.
Den opprinnelige analysen ble validert og normert i 1972 på en gruppe med 1000 mennesker.
På 1980 tallet ble det i USA satt fokus på bruken av tester og analyser for å vurdere mennesker. Det ble stilt krav til både
reliabilitet og validitet ved slike verktøy. Den opprinnelige Person Profilen knyttet til DiSC ble ikke funnet god nok, og
tilfredsstilte ikke de krav som ble satt den gangen. På denne bakgrunn ble flere tester og analyser fjernet fra det
amerikanske markedet.
Carlsson Learning Company besluttet så å gjennomføre arbeidet som var nødvendig for å bringe DiSC Person Profil opp
til den kvalitet som var påkrevet. I 1993 -1994 ble det så foretatt en litteratur studie/undersøkelse, datainnsamling og
analyse. Basert på 3000 svar ble det tydelig at en revisjon av innhold og skalering var nødvendig.
For å identifisere og evaluere nye ord og ordgrupper for er fremtidig Person Profil system, brukte man en såkalt Delphi
prosess, hvor en rekke dyktige eksperter på området atferd ble benyttet.
I dette arbeidet besluttet man også å beholde MEST/MINST formatet, fordi det er designet for å minske faren, for å få en
svareffekt av sosial ønsketenkning og svarstil.
I dag er det Inscape Publishing Inc. i USA som står for den tekniske og statistiske bearbeidingen av de systematisk
innsamlede spørreskjemaer og Person Profiler. Blant annet også her i Norge.
Hver versjon av DiSC Person Profil blir således vurdert mht. reliabilitet og validitet.
Og det er verdt å merke seg at ingen versjoner blir frigitt før verdiene oppfyller kravene til slike analyseverktøy.
I neste kapittel knyttet til reliabilitet og validitet, følger en beskrivelse av kvalitetskrav, samt verdiene for den norske
versjon av DiSC Person Profil.
Reliabilitet og Validitet
Reliabilitet:
Reliabilitet er et mål på hvor pålitelig og stabilt en prøve er. I praksis vil det si at en prøve som har god reliabilitet, måler
det samme hver gang den brukes, uavhengig av hvem som administrerer prøven, eller hvem som blir prøvd.
En finner en prøves reliabilitet gjennom forskjellige former for statistisk bearbeiding.
Det er vanlig å si at reliabilitet mellom 0,70 og 0,90 (eller mer) indikerer at man har et pålitelig måleinstrument.
Opplysninger om en prøves reliabilitet er viktige fordi de indirekte forteller oss hvor stor vekt vi kan tillegge et
prøveresultat. Kort sagt handler reliabilitet om å måle riktig.
Når vi snakker om reliabilitet i forhold til Person Profil systemet handler det til dels om verktøyets stabilitet og til dels
om verktøyets konsistens.
Stabiliteten forteller om at verktøyet måler det samme over tid. En måte å måle dette på, er å gjennomføre samme test to
ganger på de samme grupper mennesker. Sammenhengen mellom resultatene av test og retest, kan da utrykkes som en
indeks på testens reliabilitet. En svakhet med test / retest metoden er at prestasjonen på retesten kan påvirkes av
erfaringene fra første gangs test. For Person Profil systemet, som til dels er situasjons og rolleorientert, er ikke test / retest
reliabilitet uttrykt. Man har i større grad fokusert på den interne konsistensen i analysen.
Intern konsistens:
Den interne konsistensen vurderer sammenhengen mellom alle de enkelte delene og relasjonen i forhold til de enkelte
faktorene i verktøyet. For Person Profil systemet vil det si de enkelte ord/utsagn i spørreskjemaet, i forhold til faktorene
D-i-S-C. Reliabiliteten er i denne sammenheng bestemt for å forsikre seg om at de enkelte elementene på en skala,
reflekterer skalaen i seg selv. Det er vanlig å kalkulere en estimert reliabilitet på en ”atferdsskala” og rapportere dem som
intern konsistens-reliabilitet, uttrykt ved Cronbach`s alpha koeffisient. (Korrelasjonskoeffisienten)
Korrelasjonskoeffisienten utrykker sammenhengen som en verdi mellom 0,0 og 1,0.
Verdien 0,0 angir at det verken er noen sammenheng eller konsistens. Verdien 1,0 angir en fullstendig sammenheng og
konsistens. Jo tettere verdien kommer på 1,0, jo høyere reliabilitet (pålitelighet og nøyaktighet) har verktøyet.
For selvrapporteringsverktøy som DiSC Person Profil, er en korrelasjonskoeffisient verdi på 0,7, eller høyere, ansett som
tilfredsstillende. Tester og analyser med lavere reliabilitet har liten praktisk nytte når det gjelder beslutninger om
mennesker.
Validitet
Høy reliabilitet alene garanterer ikke at testen eller analysen er et godt måleinstrument. Mer kritisk er en prøves validitet.
Validitet sier noen om at prøven måler det den skal måle. En bør for eksempel kunne være sikker på at en prøve i
leseferdighet måler nettopp leseferdighet. En vanlig fremgangsmåte er å sammenligne resultatene på en ny prøve, med
resultatene på en annen velprøvd og pålitelig prøve. Et mer indirekte mål på validitet kan man også få gjennom å beregne
interkorrelasjonen mellom forskjellige delprøver. Den siste metoden forutsetter imidlertid at prøvekonstruksjonen er
basert på en klar teori.
Prediktiv validitet:
En tilnærming er å betrakte prøven/testen som en predictor for fremtidig prestasjon eller suksess, gjerne i skole/jobb
sammenheng. Dette er vanligvis uttrykt som sammenhengen (korrelasjonen) mellom resultatene på prøven/testen, og et
bestemt utvalg kriterier for prestasjonen / suksessen.
Begrepsvaliditet (Construct Validity):
En annen tilnærming er å bestemme om en prøve/test har Construct Validity (Chronbach & Meehl, 1955). Dette vil si at
man undersøker verktøyets begreper teoretisk i forhold til begreper som psykologisk er knyttet til det man ønsker å måle.
For atferdsanalyser betyr dette at man forsøker å relatere begrepene til et helt nettverk av hypoteser omkring atferd.
Face Validity:
Der hvor de andre validitetsformene er mulig å måle, er denne formen for validitet basert på en mer følelsesmessig
vurdering. ”Den virker ok”. Det handler både om utseende, form, innhold, spørsmål etc.
De Norske reliabilitets – og validitetsundersøkelser av DiSC Person Profil System
Det foreligger mange omfattende reliabilitets – og validitetsstudier av den amerikanske (og andre lands) DiSC Person
Profil System. Blant annet ble det på 1980 tallet foretatt en stor ”construct” undersøkelse, i forhold til andre verktøy, som
blant andre MBTI, 16PF og MMPI. Vi har i denne manualen utelukkende valgt å presentere den seneste, og gjeldende
norske undersøkelsen. Ønskes ytterligere informasjon knyttet til validitet og research på DiSC, kan du ta direkte kontakt
med Volo as, som er distributør av DiSC i Norge, og som er business partner i Inscape Partners International ApS.
Kontaktinformasjon finnes på: www.volo.no
Analysemetodene
Hver faktor / dimensjon i DiSC Person Profilen måles på to måter, i et sett av beskrivende ord som ”Mest” og ”Minst”.
Slik består analysen av faktorene / dimensjonene som en analyse av hver skala i forhold til svarmulighetene.
Reliabilitetsverdiene er funnet ved å bruke Cronbach`s Alpha koeffisient (en interkorrelasjon / gjennomsnittelig
korrelasjon mellom alle deler) som er den mest anerkjente reliabilitetsmetoden.
Under finner du verdiene for den norske undersøkelsen.
Mrk: Totalscoreskalen (Graf 3) har høyere reliabilitet, siden den inkluderer dobbelt så mange (112) svar som hver av de
to skalaene ”Mest” og ”Minst” gjør hver for seg. Når grafene brukes til å bestemme de klassiske Person Profilene, er det
derfor best å ta utgangspunkt i Graf 3, som har den største reliabiliteten.
Reliabilitetskoeffisienten vises som uthevet skrift diagonalt gjennom tabellen. Interskala korrelasjonen vises inne i selve
matrisen. N = 823 respondenter.
DiSC Person Profil System 2800 – Validering 1998.
”Mest” svar - (Graf 1)
D
I
S
C
D
0.78
-.02
-.70
-.33
i
S
C
0.73
-.36
-.66
0.72
.18
0.69
i
S
C
0.71
-.16
-.60
0.63
.30
0.74
i
S
C
0.83
-.32
-.76
0.80
.35
0.83
”Minst” svar - (Graf 2)
D
I
S
C
D
0.75
-.05
-.71
-.57
Kombinasjonen ”Mest” og ”Minst” svar – (Graf 3)
D
I
S
C
D
0.87
-.09
-.79
-.48
Konklusjon / Oppsummering
Den norske versjonen av DiSC Person Profil System 2800, er et fullt tilstrekkelig mål på D, i, S og C, basert på en total
score på 0.80 til 0.87, og en halv-skala reliabilitet med akseptable verdier.
Inter-skalakorrelasjonen viser at verktøyet har ”Construct Validity” i forhold til den modellen det tar utgangspunkt i.
Ph.D Miriam Kragness, ROI Consultants Inc, USA, konkluderer i sin undersøkelse av den Norske DiSC Person Profil
System i 1999, med at den norske oversettelsen av enkeltord og sammensetningen av ord til den enkelte skala, viser en
intern konsistensreliabilitet, samt en tilstrekkelig begreps og innholdsvaliditet basert på ekspertuttalelser.
Test / retest reliabilitet er ikke undersøkt.
Ytterligere dokumentasjon og informasjon knyttet til DiSC Person Profil System, kan fåes ved henvendelse til Volo as.
Se www.volo.no