Transcript Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning

Forskningsmetoder:
Oppsummering og utdypning
Frode Svartdal
UiTø
April 2012
Begreper og
prinsipper
Forskningsprosessen
Måling
Beskrivende og
eksperimentelle
design
Statistikk og
hypotesetesting
Alt!
Kommunikasjon
av resultater
Siktemål, dagens forelesning


Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper
Svare på ting du lurer på (spørsmål
velkomne!)
Sjekkliste
Begreper og prinsipper












Hva er vitenskap?
Validitet
Reliabilitet
Psykologiske begreper
Operasjonalisering
Teori
Hypotese
Data
Populasjon, utvalg
Kvantitativ vs. kvalitativ metode
Korrelasjon (samvariasjon)
Kausalitet





Korrelasjonelle vs.
eksperimentelle studier
Eksperimentet: Kjennetegn og
varianter
Signifikans
Effektstørrelse
Statistikk
–
–



Beskrivende statistikk
Slutningsstatistikk
Verifikasjon av resultater
Generalisering av resultater
Publikasjon av forskningsfunn
Hva er vitenskap?

Empirisk basert tenkning for å besvare
spørsmål forskningsområdet anser som
viktig
–
–
–
–
Empirisk basert
Logisk og kritisk
Relevant (forskningsmessig, praktisk)
”Offentlig” (krav om publikasjon)
Hva er vitenskap?

Empirisk basert
–
–
Vi må observere verden (og psykologiske
fenomener er en del av verden!)
Systematisk empirisme

Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig
siktemål
–
Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i
kommunen i mange år
– Forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i
kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd
en vektøkning
Hva er vitenskap?

Logisk og kritisk tenkning
–
–
De ideer og teorier vi har må støttes av de
observasjonene vi gjør
Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske
observasjoner


Testbarhet
Falsifiserbarhet
Falsifiserbarhet (Popper)
Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises
Falsifiserbarhet
Værprofet Hans Storm:
”Jeg spår en kald sommer i Tromsø”
Psykolog Heidi Krankenhaus:
”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine
pasienter har hatt god nytte av denne
behandlingen. For eksempel …”
Bevis…
Hva slags evidens skal
til for å avvise slike
påstander?
Faresignaler:
• Upresis
• Henvise til eksempler
• Vanskelig testbar
• Veldig generell
• Uangripelig teori
•…
Hva er vitenskap?

Relevant (forskningsmessig, praktisk)
–
Grunnforskning: Forskning ”for forskningens
egen skyld”

–
”Hvordan skjer holdningsendring?”
Anvendt forskning: Forskning for å løse
praktisk begrunnede spørsmål

”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking?”
Hvor er forskningsmetoder relevant?

Grunnforskning
Avklare empiriske og teoretiske
spørsmål
–

Anvendt forskning
–
Besvare praktisk begrunnede
spørsmål
Design vs. metode
Strategi for å besvare
forskningsspørsmål
DESIGN
METODE
Samme design,
Ulike metoder
Måte å innhente
data på
Vitenskapelig tilnærming


En del forskningsspørsmål krever at man går
grundig og systematisk til verks
Krav:
–
Systematisk, planmessig undersøkelse med
utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN)
–
Data (observasjoner) innhentet med anerkjente
METODER
–
KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)
Noen eksempler
Clever Hans
Wilhelm von Osten
(ca. 1900): Intelligent
hest som von Osten
påstod kunne telle,
gange, dele, …
Kunne den?
Clever Hans
Kommisjon nedsatt:
Philosopher and psychologist Carl Stumpf formed a panel of 13 people,
known as the Hans Commission. This commission consisted of a
veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school
teachers, and the director of the Berlin zoological gardens.
This commission concluded in September 1904 that no tricks were
involved in Hans’ performance.
Clever Hans
Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907)


Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for
fenomenet:

–
–
–
–

Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C.
L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907).
Skille hest og spørrer fra hverandre
Bruke andre spørrere enn eieren
Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig
Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene
Se http://en.wikipedia.org/wiki/Clever_Hans
Placeboeffekten
Effekt av medikament
=
virksomt stoff
+
forventning
Hvordan kan
dette avklares?
Placeboeffekten 1
Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde”
for betingelsene:
Gruppe 1: Virksomt medikament
R
Gruppe 2: Sukkerpille
Kontroll over deltakernes forventning
Placeboeffekten 1
Forskjellen =
effekt av stoff
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Stoff + forv
Forventning
Effekt
Problem:
Forsøksleders forventning kan
påvirke utfallet
Placeboeffekten 2
Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og
forsøksleder ”blinde” for betingelsene:
Gruppe 1: Virksomt medikament
R
Gruppe 2: Sukkerpille
Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning
Placeboeffekten 2
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Forskjellen =
effekt av stoff korrigert for
forsøksleders forventninger
Stoff + forv
Forventning
Effekt
Problem:
Men hva betyr egentlig forventningen?
Placeboeffekten 3
Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og
forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres:
R
Gruppe 1: Virksomt medikament
+ forventning A
Gruppe 2: Virksomt medikament
+ forventning B
Gruppe 3: Sukkerpille
+ forventning A
Gruppe 4: Sukkerpille
+ forventning B
Placeboeffekten 3
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Stoff + forv A
Stoff + forv B
Sukker + forv A
Sukker + forv B
Effekt
Placeboeffekten

Flere interessante varianter:
–
Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt

–
Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt

–
Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med
virksomt stoff
Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får
astmatisk anfall
Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt

Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med
”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove
Reversert placebo
Storms & Nisbett (1970): Reversert
placeboeffekt
Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder:
Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate,
etc."
Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende”
Hvem sovnet raskest?
Reversert placebo
Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker
hjerterate, etc."
URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):
LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER
Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”
URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:
LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE
Vold og egen aggresjon
Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig?
Blir man mer voldelig selv?
Hvordan kan dette undersøkes?
Høy korrelasjon
Vold og egen aggresjon
Korrelasjonell undersøkelse, barn
Correlation: r = .70750
45
40
35
Observert vold
Variabel 1:
Observert vold
30
25
20
15
Variabel 2:
Egen aggresjon
10
10
15
20
25
30
Egen aggresjon
35
40
45
0.95 Conf.Int.
Vold og egen aggresjon

Men hvordan skal dette tolkes?
Retningsproblemet



Er de mer aggressive fordi de ser mye vold?
Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se
vold?
Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser
mye vold på TV og er aggressive
Tredjevariabelproblemet
Hvordan kan dette løses?
Design har
utgangspunkt
i forskningsspørsmål
Kausale spørsmål
Validitet


Validitet angår generelt om en slutning om verden er
holdbar
Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes:
–
Eksperimentell


–
Indre validitet
Ytre/ekstern validitet
Måling, testing



Test-retest
Kriterievaliditet
Begrepsvaliditet
Validitet: Eksperimenter

Indre validitet
–

Er slutningen om effekt av den uavhengige
variabel korrekt? Trues den av alternative
forklaringer?
Ekstern validitet
–
I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre
situasjoner, andre settinger, andre personer)?
Validitet: Eksperimenter

Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane)

Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til
stede i situasjonen som er den kritiske variabel.

Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har
stor generalitet (ekstern validitet):
–
–
–
Over personer: Barn, studenter, voksne
Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk,
undergrunnsstasjon
Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp,
ulykke, punktering, tyveri
Ekstern validitet

Direkte ekstern validitet:
–
–
–

Utprøving av en terapiform: Virker den?
Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke
trafikksikkerhet)
Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere)
Ingen direkte ekstern validitet:
–
–
–
Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B)
Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til
gir en sterkere ekstinksjonsrespons?)
Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje
uten personens bevissthet?)
Økologisk validitet



Økologisk validitet angår om studien er
gjennomført under betingelser som ligner de
”naturlige” omgivelsene
Mange undersøkelser har liten økologisk validitet
(eks. laboratorieeksperimenter)
Realisme i studiesituasjonen
–
–
”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme
variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger
”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den
naturlige situasjonen
Økologisk validitet 2

Realisme: Eksempel
–
Forskeren studerer hvordan en jury vurderer
bevismateriale i en rettssak


”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en
simulert rettssak i en rettssal
”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de
viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av
skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den
anklagede)
Reliabilitet



Konsistens
Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat
når personen testes med noen måneders
mellomrom?
Konsistens sier ingenting om validitet
–

En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte
uten å måle intelligens på en god måte
Reliabilitet: Typiske anvendelser
–
–
Over tid: Test-retest reliabilitet
Over personer: Inter-rater reliabilitet
Reliabilitet og validitet

”Hva er 2 x 2”?
–
Reliabilitet?

–
Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er
svaret reliabelt
Validitet?


Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA
Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI
Psykologiske begreper

Basis i forskning og teori
–
–
–

Attribusjon
Dissonans
…
Noen begreper brukes også i dagliglivet
–
–
–
–
Læring
Personlighet
Intelligens
…
Psykologiske begreper forts.




Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt
Måling av begrepet (operasjonalisering):
Konkret
Abstrakt: ”Intelligens”
Konkret: Skåre på IQ-test
Operasjonalisering
Thorndike:
 Abstrakt: ”Læring” (instrumentell betinging)
 Konkret:
”Tid for å slippe ut av buret”
Operasjonalisering forts.
Går begge veier:
Abstrakt  operasjonalisering
FRYKT   flukt, svetting, skjelving
NB!
Begreper/variabler har alltid flere
operasjonaliseringer
Teori

Samlet, indre konsistent redegjørelse for en
samling data
–
–

Alltid basert på data
–


Generelle teorier: Eks. psykoanalysen
Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten
MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter
Avledning av hypoteser som kan undersøkes
Kriterier:
–
–
Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data
Vi velger den enkleste teorien
Teori forts.
Hypotese
En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori)
–
Dissonansteori:

GJØR NOE KJEDELIG

LITE BETALT

GJØR NOE KJEDELIG

MYE BETALT
DISSONANS
INGEN DISSONANS
Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)
?
?
Data



Noe som besvarer et forskningsspørsmål
Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår
operasjonalisering)
Eksempler:
–
–
–
–
–
Dråper med spytt (mål på læring)
Antall gule kort i en fotballkamp (mål på aggresjon)
Skåre på en test (mål på intelligens)
Vekt (mål på helsetilstand)
…
Teori forts.
Populasjon og utvalg
Populasjon
Utvalg
Utvalg
Utvalg
Populasjon og utvalg forts.

Populasjon
–
En definert samling individer


Eks.: Studentene ved UiTø
Utvalg
–
–
En del av populasjonen
Representativt utvalg


Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra
Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig)
utvelgelse
Randomisert utvalg
Randomisert utvelgelse fra populasjonen
gir et representativt utvalg og muliggjør
generalisering til populasjonen
Generalisering
Utvalg
Randomisert utvalg
Her svikter utvelgelsen fordi
utvalget hentes fra en spesiell
del av populasjonen
Generalisering?
Utvalg
Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming

Kvalitativ
–

Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse
Kvantitativ
–
Numerisk beskrivelse
To metodiske tilnærminger

1. Beskrivende
–
a) Beskrive, kartlegge

–
Observere fenomen
b) Korrelasjonell


Observerer relasjoner mellom
fenomener
2. Eksperimentell
–
Kvalitativ el.
kvantitativ
Manipulere betingelser for å
identifisere kausale relasjoner
Kvantitativ
Korrelasjon

Samvariasjon (korrelasjon)
–
–
To variabler varierer i takt
Eks.



–
–
Alder – skostørrelse
Røyking – lungekreft
Trimming – helse
Basert på observasjon
Tolkning? FORSIKTIG!!!
Kausalitet
Kausalitet
–
Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt)


–
Sterk, middels, svak påvirkning



–
Smitte  forkjølelse
Observasjon av vold  egen aggresjon
Vindpust mot øyet  blunking (sterk)
Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet)
Aspirin  - hjerteinfarkt (svak)
Sammensatte årsaker


Smitte + stress  forkjølelse
Smitte  forkjølelse
Korrelasjon vs. kausalitet

Korrelasjon vs. kausalitet
–
Kausalitet: A  B

–
Innebærer korrelasjon
Korrelasjon: A samvarierer med B

Kan innebære kausalitet
–
–
Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet)
Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)
Korrelasjonelle vs. eksperimentelle
studier


Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres
til hverandre
Eksperimentelle: Variabler manipuleres og
effekt av dette måles
–
Manipulasjon:


Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite,
middels eller mye belønning)
Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs.
psykodynamisk terapi)
Eksperimentet

Kjennetegn?
–
–
–

Hensikt?
–

M______ av den ______ variabel
Måling av den ______ variabel
K______ over andre variabler
Avdekke _______ relasjoner mellom variabler
Fordeler og ulemper?
Statistikk


Beskrive data
Trekke slutninger fra data
Oversikt:
http://www.metoder.info/stat/statintro.html
Signifikans vs. effektstørrelse

Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet?
–
–

Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten?
–

Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet?
Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og
sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør
undersøkelsen på nytt med et annet utvalg)
Hvor stor er effekten av dette tiltaket?
Signifikans vs. effektstørrelse
–
Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse
Verifikasjon av resultater

Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som
publiseres
–

Peer review
Oppsummering av forskning
–
–
Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler
på et område)
Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange
artikler på et område)
Forskningsetikk



Strenge etiske retningslinjer for forskning og
registrering av personinformasjon
Regional etisk komite
Se:
–
–
http://www.etikkom.no
http://www.datatilsynet.no/
Forskningsetikk: De 3 store



Informert samtykke
Debriefing
Minimal risiko
Til slutt