Transcript oversikt - Psykologi bachelor, UiTø

Læringspsykologi –
intro profesjonsstudiet
Frode Svartdal
UiTø
H-2010
1
13.04.2015
Frode Svartdal
Hensikt med kurset
Bli kjent med…
 grunnleggende begreper, funn og teorier
innenfor læringspsykologien
 viktige diskusjonstemaer, kontroverser
 viktige anvendelsesområder
2
13.04.2015
Frode Svartdal
Læringspsykologi

Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/

Svartdal & Flaten: Læringspsykologi
–

Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse
–
3
http://psyk.cc/lbok/
http://www.atferd.info/
13.04.2015
Frode Svartdal
Hva er læring?

Endringsprosess
–
Atferd endres


–
”Atferd” i en vid forstand

–
Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, …
Læring har en funksjon


4
Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps
Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte
Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø)
Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et
miljø)
13.04.2015
Frode Svartdal
Læring: Definisjon
•
Erfaring  atferd endres som følge av
•
erfaringen
Erfaring = Individets erfaring

Men: Artens ”erfaring” ofte relevant
–
Individets utvikling = ontogenesen
– Artens utvikling = fylogenesen
– Ontogenese – fylogenese?
 Lære å snakke
 Utvikle en fobi
 Reirbygging hos fugler
 …
5
13.04.2015
Frode Svartdal
Eksempler på læring
•
•
•
•
•
6
Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere
avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon)
Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er
ubehagelig å fly (flyskrekk)
En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han
maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk
Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin
avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt
(toleranse)
Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk;
barnet lærer språk
13.04.2015
Frode Svartdal
Hvilken betydning har læringspsykologi?
Mulig betydning i psykologiske prosesser som
kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange
psykologiske prosesser
•
•
•
•
•
•
7
Tilpasning til et miljø
Terapi
Språkutvikling
Holdningsendring
Utvikling av perseptuelle ferdigheter
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Hvilken betydning har læringspsykologi?
Mulig betydning i psykologiske prosesser som
kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.:
• Langtidseffekt ved intervensjoner
8
13.04.2015
Frode Svartdal
Ulike læringsformer




Habituering og sensitisering
Klassisk betinging
Operant/instrumentell betinging
”Komplekse” læringsformer
–
–
–
–
9
Observasjonslæring
Innsikt
Problemløsning
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Ulike atferdsformer

Reflekser: Ufrivillig atferd
–
–
–

Handlinger: Viljestyrt atferd
–
–
10
En stimulus utløser en respons
Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking
Merk: Definisjonen av ”refleks”
En handling utføres ”for å oppnå” noe
Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto
13.04.2015
Frode Svartdal
Refleks

En refleks er en reliabel relasjon mellom en
stimulus og en respons
STIMULUS
–
–
–
–
11
RESPONS
Vindpust mot øyet 
Mat i munnen 
Morfin injisert 
Inntak av sukke 
13.04.2015
blunking
sikling
smertereduksjon
økt aktivitet
Frode Svartdal
Vokabular

Stimulus
–
En hendelse …
–
Eksempler:




12
En lampe tennes
Pappa er til stede
En person rødmer
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Vokabular

Respons
–
Noe en levende organisme gjør eller reagerer
med
–
Eksempler:




13
En person stammer
En rotte trykker på en spak
En person rødmer
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Vokabular




14
”Stimulus” og ”respons” er merkelapper
Samme hendelse – rødming – kan både
være en stimulus og en respons
Stimulus og respons defineres i hver
situasjon
Svært åpne begreper
13.04.2015
Frode Svartdal
Habituering
•
•
•
15
Definisjon: Responsen i en refleks svekkes
ved gjentatt presentasjon av stimulus
Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner”
– vi overhører den
Funksjon: Organismen lærer å overse
uviktige stimuli
13.04.2015
Frode Svartdal
Habituering
16
13.04.2015
Frode Svartdal
Sensitisering
•
•
17
Definisjon: Responsen i en refleks øker ved
gjentatt presentasjon av stimulus
Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og
mer irriterende
13.04.2015
Frode Svartdal
Habituering og sensitisering


18
Habituering og sensitisering er definert
atferdsmessig
Samme underliggende prosess?
13.04.2015
Frode Svartdal
Thompson:
Habituering vs habitueringprosess;
sensitisering vs sensitiseringsprosess
Nettoeffekt
sensitisering
Nettoeffekt
habituering
19
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging
Utgangspunkt:

En biologisk viktig
stimulus (US) utløser en
respons (UR)
Prosedyre:

20
13.04.2015
En nøytral stimulus (BS)
presenteres sammen
med US gjentatte ganger
Frode Svartdal
Klassisk betinging: Tilegnelse








21
BS + US  UR
BS + US  UR
BS + US  UR
BS … BR + US  UR
BS … BR + US  UR
BS … BR + US  UR
BR = lært respons i
situasjonen; øker
i styrke over trials
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging: Tilegnelse
BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US
Tid
22
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging
•
Foregår raskest hvis
•
BS presenteres litt før US
= Kontiguitet mellom BS og US
•
BS blir et signal på at US snart kommer
= Kontingens mellom BS og US
23
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging

Generalisering: BR vises til BS, men også til
andre stimuli som ligner BS
Lille Albert & rotta:
• BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd)
• BS (hvit rotte)  redsel
• ”BS” (hvit kanin)  redsel
24
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging

Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad
til lignende stimuli
•
•
•
•
•
•
25
BS (1000 Hz) + US
”BS” (1300 Hz) + …
BS (1000 Hz) + US
osv. …
1000 Hz  BR
1300 Hz  ingen BR
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging: Ekstinksjon
BR (den lærte responsen) svekkes og
forsvinner fordi BS presenteres alene uten
US
26
•
Læring :
BS  US
•
Ekstinksjon:
BS  …
13.04.2015
= BR
= BR
Frode Svartdal
Klassisk betinging: Ekstinksjon 2
BR (den lærte responsen) svekkes fordi
kontingensrelasjonen mellom BS og US
opphører:
• Læring :
BS  US = meget sannsynlig
BS  US = lite sannsynlig
•
Ekstinksjon:
BS  US = noe sannsynlig
BS  US = noe sannsynlig
27
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging
•
•
Ekstinksjon
Spontan tilbakekomst
Responsen øker i styrke
etter en pause i ekstinksjon
28
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging





29
Tilegnelse: BR etableres til BS
Generalisering: BR etableres som en
”upresis” respons til BS
Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis”
respons til BS
Ekstinksjon: BR avlæres
Spontan tilbakekomst: BR inntreffer
”spontant” etter avlæring
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Kontingens vs. kontiguitet
–
–
30
Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for
klassisk betinging
Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke
kontiguitet, er avgjørende
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Pavlov: Kontiguitet
BS: | |
US: | |
|
| |
| | |
|
|
| |
| |
|
|
|
|
tid 
Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall;
perfekt kontiguitet mellom BS og US
31
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Rescorla (ca. 1965): Kontingens
BS: | |
US: | |
|
| |
| | |
|
|
| |
| |
|
|
|
|
tid 
Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt
perfekt predikerbarhet mellom BS og US
BS  US med 100% sannsynlighet
32
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Rescorla (ca. 1965): Kontingens
BS: | |
US: |
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
tid 
BS  US: 50% sannsynlighet
BS  US: 50% sannsynlighet
33
13.04.2015
Mao: US kommer alltid i nærvær
av BS (= kontiguitet), men
predikerbarheten er fraværende
Frode Svartdal
Klassisk betinging – sentrale problemstillinger
Hva er egentlig klassisk betinging?
• En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli
begynner å fungere som signaler på
viktige biologiske stimuli
•
•
•
34
Metronomtikking  mat i munnen
Sprøyte med morfin  smertereduksjon
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Klassisk betinging – fenomener og anvendelse
•
•
Fobier
Aversjonslæring
(Garcia & Koelling, 1966)
•
Fryktbetinging
(Watson & Rayner, 1926)
•
Toleranse
(Siegel, 1983)
•
35
…
13.04.2015
Frode Svartdal
Smaksaversjon



Støy – sjokk
Smak – kvalme
Laaaaangt BS-US
intervall
Garcia og Koelling,
1966
36
13.04.2015
Frode Svartdal
Smertereduksjon etter få
administrasjoner av US
Toleranse
Smertereduksjon etter mange
administrasjoner av US
37
13.04.2015
Frode Svartdal
Blokkering

38
Støy hindrer etablering
av lys som BS
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Thorndike (1898): “Effektloven”
39
–
En respons som etterfølges av en behagelig
konsekvens knyttes sterkere til situasjonen
–
En respons som etterfølges av en ubehagelig
konsekvens knyttes svakere til situasjonen
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging

Edward L. Thorndike
–
–
–
–
–
40
Katt i bur (men mange andre situasjoner)
Blind prøving og feiling (”trial and error”)
Læring skjer gradvis
Discrete-trial
Konneksjonisme…
13.04.2015
Frode Svartdal
Tid til escape
= avhengig variabel
Thorndike
Discrete-trial situation
41
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Fri-operant:



SD (diskriminativ stimulus)
R (respons)
SR (konsekvens)
Fri operant – kan studere
atferd i ”fri flyt”
42
13.04.2015
Frode Svartdal
B. F. Skinner
43
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
•
•
Primærforsterkere:
•
•
44
Stimuli som har effekt
uavhengig av læring,
dvs. biologisk viktige
stimuli
Mat, vann, sex, …
13.04.2015
Sekundærforsterkere
•
•
Stimuli som har
forsterkereffekt fordi de er
forbundet med
primærforsterkere
Klikk  mat
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
•
Positiv forsterkning
•
•
En respons øker i
sannsynlighet pga
konsekvenser som
presenteres avhengig
av en respons
Spiller i Lotto – vinner 
Spiller mer i Lotto
•
Negativ forsterkning
•
•
•
45
13.04.2015
En respons øker i
sannsynlighet pga
konsekvenser som tas
bort avhengig av en
respons
Hodepine  slapper av
 hodepine borte
Hodepine  SLAPPER
AV  …
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
•
•
Positiv straff
•
•
Negativ straff
•
En respons avtar i
sannsynlighet når en
konsekvens inntreffer
Masing  “IKKE MAS!” 
masing avtar
•
En respons svekkes når
en stimulus fjernes
responskontingent
“Hvis du roter på rommet
får du fratrekk i
ukelønnen”
MERK: POSITIV FORSTERKNING:
•
46
Masing  “IKKE MAS!” 
masing fortsetter
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Ekstinksjon:
En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke
lenger etterfølges av forsterkere
Ekstinksjon 2:
En tidligere forsterket respons avlæres når
kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker
opphører
47
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter
hvordan læringsbetingelsene faktisk virker)
48
•
Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å
gjøre lekser
= POSITIV STRAFF av lekselesning
•
Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye
masing
= POSITIV FORSTERKNING av masing
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Differensiell forsterkning
•
Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens
andre ikke forsterkes
•
Forsterke RASK TALE hos foreleser
Shaping
•
Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende
grad
•
49
Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Enkeltrespons
• En fysisk respons vi kan observere
• Eksempel
•
•
Rotta trykker ned en spak med høyre forben
…
Klasse av responser
• En kategori av responser vi har definert
• Eksempel
•
•
•
50
Spaktrykking hos en rotte
Langsom tale hos en foreleser
Aggresjon hos en skoleelev
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Kontinuerlig forsterkning (CRF)
Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer
Intermitterende (partiell) forsterkning
Forsterker responser I en responsklasse av og til
–
–
–
–
51
Ratio: Hver n-te respons
Intervall: Første respons etter n sekunder
Fast: Bestemt antall responser eller sekunder
Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant betinging
52
13.04.2015
Merk:
VR/VI = GLATTE KURVER
FR/FI = MØNSTRE I KURVENE
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning
53
•
Intermitterende forskerkning gir ofte flere
responser under læring (”more for less”)
•
Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell
forsterkning (responsen blir ”sterkere”)
13.04.2015
Frode Svartdal
Partial Reinforcement Extinction Effect
(PREE)
PREE:
• Intermitterende forsterkning (50%)
= sterk respons under
ekstinksjon
• Kontinuerlig forsterkning (100%)
= svak respons under
ekstinksjon
50%
100%
• Gjelder både klassisk og operant
betinging
For interesserte:
54
http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf
13.04.2015
Frode Svartdal
Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)

PREE:
–
–


Gjelder både klassisk og operant betinging
For interesserte:
–
55
Intermitterende forsterkning  sterk respons
under ekstinksjon
Kontinuerlig forsterkning  svak respons under
ekstinksjon
http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging
Escape (unnslippe)
–
–
56
Avoidance (unngåelse)
Negativ forsterkning –
unnslipper en aversiv
situasjon ved å gjøre en
bestemt respons
Hodepine  SLAPPE AV 
hodepine forsvinner
13.04.2015
–
–
Negativ forsterkning(?) – unngår
en aversiv situasjon ved å gjøre
en bestemt respons
Slappe av før hodepine inntreffer
 hodepine inntreffer ikke.
Frode Svartdal
Anvendelse
Ny utgave 2010
•
•
Atferdsterapi
Anvendt atferdsanalyse
•
57
Se http://www.atferd.info (Norsk bok!)
13.04.2015
Frode Svartdal
Eksempel, anvendelse: Smerte


Smerte (eks. rygglidelser)
Smerte
–
–
–
Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom
Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom
Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre
eller avhjelpe smerte



–
58
Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig
Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding
…
Smerteopplevelse er i fokus
13.04.2015
Frode Svartdal
• Oppmerksomhet
• Forventninger
• Belønningsmekanismer
• Unngåelsesatferd
Psykologisk
• Medisinbruk (tar en
pille ”ved behov”)
• ”Ryggfobi”
Smerte
Primær
• Gjelder svært mange mennesker
• Enkle tiltak  god effekt
• Enorm samfunnsøkonomisk betydning
Læringspsykologiske prinsipper
høyst relevante for å forstå og
endre/avhjelpe
Artikkel deles ut!
59
13.04.2015
Frode Svartdal
Operant/instrumentell betinging

Hos mennesker:
–
–
Kontingensforming: Direkte effekt av
læringsbetingelser (“ubevisst læring”)
Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst
læring”)


Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming
og regelstyring
Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker?
Stoff om regelstyring: http://uit-psyk.net/regel/
60
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyre vs. prosess
61

Prosedyre: Hva gjør eksperimentator?

Atferdsmessig prosess: Hva gjør
forsøksperson/ -dyr?
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyrer

Stimulus presenteres (S)
–

Stimulus presenteres sammen med en
annen stimulus (BS + US)
–

Klassisk betinging
Stimulus presenteres etter at en bestemt
respons har inntruffet (R  S)
–
62
Habituering og sensitisering
Instrumentell/operant betinging
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyre vs. prosess

Forskjeller mellom klassisk og operant
betinging
–
Prosedyre


–
Prosess


63
Klassisk: BS + US uavhengig av atferd
Operant: SR presenteres avhengig av atferd
Klassisk: BS  BR
Operant: R øker i sannsynlighet
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyre vs. prosess
Klassisk: BS BR  mat (US)
Implisitt:
Operant:
Implisitt:
64
R

mat (SR)
SD R  mat (SR)
BS 
BR
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyre vs. prosess

Salivering hos Pavlovs hund
BR = SALIVERING
Klassisk: BS - BR - US (mat)
Operant: SD R  SR
Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som
øker responsen i denne situasjonen?
65
13.04.2015
Frode Svartdal
Prosedyre vs. prosess

Hakkking hos duer
R = HAKKING
Operant:
Klassisk:
SD
BS -
R 
BR
SR
US (mat)
Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som
øker responsen i denne situasjonen?
66
13.04.2015
Frode Svartdal
Biologi og læring
En rekke funn viser at biologiske forhold
samspiller med læringsbetingelser
•
•
•
•
67
Smaksaversjon
Etablering
av frykt
+
Begrensninger i hva som kan betinges
Nevrale mekanismer i læring
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Innsikt (Köhler, 1925)
•
68
Aper lærte å bruke redskaper
(pinner, kasser) for å få fatt i
en banan (i taket, utenfor et
bur)
13.04.2015
Frode Svartdal
Köhlers innsikt
MEN:
• Tidligere erfaring
(Köhler brukte aper
uten kjent historie)?
•
69
Birch, 1952
MEN:
• Biologiske særtrekk ved
aper (aper liger å leke
med pinner og kasser).
•
13.04.2015
Schiller, 1952
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Kognitive kart (Tolman)
* Rotter utvikler en
mental
representasjon av
labyrinten,
uavhengig av
forsterkning
(belønning)
70
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognitive kart
Kognitive kart:
• Sterk støtte i nyere
forskning
• Olton: Radial maze
• Fugler lagrer mat på
flere tusen steder om
sommeren – finner den
om vinteren
71
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Forventning og “surprise” i klassisk betinging
•
72
Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for
klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer
US
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Latent læring
(Tolman & Honzik,
1930)
–
–
–
73
Gr. 1: Alltid mat
Gr. 2: Aldri mat
Gr. 3: Mat fra 11. dag
13.04.2015
Frode Svartdal
K. Lashley (1926): Hva læres?
Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for
belønning
Labyrint fylt med vann
Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen
S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon
Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon
74
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Observasjonslæring (Bandura)
•
•
•
Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring)
Iimitasjon vs. observasjonslæring
Observasjonslæring:
•
•
•
75
Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen?
Hvilke konsekvenser kan oppnås?
Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser?
13.04.2015
Frode Svartdal
Kognisjon og læring
Fenomen vs. tolkning av fenomen
Eksempler:
Observasjonslæring
•
•
Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura)
Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon
Köhlers innsiktsstudier
•
•
76
Tolkning 1: Innsikt (Köhler)
Tolkning 2: Lek (Schiller)
13.04.2015
Frode Svartdal
Behaviorismen
John Watson, 1913: Behaviorism
•
•
•
•
77
Psykologiens tema = atferd
Atferd = observerbar atferd
”Mekanistisk” S—R-psykologi
Enorm betydning for psykologien
13.04.2015
Frode Svartdal
Behaviorisme
Watsons etterfølgere:
• Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…
• Flere ”behaviorismer”:
•
•
78
Metodologisk (Tolman, Hull)
Radikal (Skinner)
13.04.2015
Frode Svartdal
Behaviorisme
•
Metodologisk behaviorisme:
•
Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere
hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal
forstås
•
•
Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det
er noe forskeren postulerer
•
•
Tolman: Kognitivt kart
Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi
•
79
Tolman: Kognitivt kart
Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer
13.04.2015
Frode Svartdal
Radikal behaviorisme





Skinner
Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”)
”Radikal” = altomfattende, konsekvent
Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk
behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi)
Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold
(bevissthet, språk, tenkning)
•
80
Verbal behavior (Skinner, 1957)
13.04.2015
Frode Svartdal