Transcript Regelstyrt atferd: oversikt

Psykologi
Intro – integrasjon og oversikt
Frode Svartdal
UiTø
Rogaland okt. 2012
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
1
Psykologiens temaer

Kognisjon


Endring


Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, …
Det sosiale individ


Utvikling, læring, motivasjon, terapi, …
Det emosjonelle individ


Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning,
språk, …
Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, …
Individuelle forskjeller


13.04.2015
Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet
Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, …
FRODE SVARTDAL
2
Sansning og persepsjon
Sansning =
stimulering av et
sanseorgan
Persepsjon =
tolkning av sanseinntrykk
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
3
Sansning: Synssansen
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
4
Persepsjon

Persepsjon er
påvirket av vår erfaring
 konstruktiv: vi bidrar selv i
fortolkningen
 automatisert
 “selvsagt” (vanskelig å ikke la
seg fange av en tolkning)

13.04.2015
FRODE SVARTDAL
5
Persepsjon: Påvirket av erfaring
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
6
Persepsjon: Påvirket av erfaring
Lys
Lys
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
7
Persepsjon: Konstruktiv
05.26
Kontekst avgjør
hvordan noe
oppfattes
W. W. Norton
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
8
Persepsjon: Konstruktiv
Gestaltpsykologene
(Wertheimer, Köhler, Koffka)
Prinsipper for persepsjon
Nærhet
Likhet
Closure 
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
9
Persepsjon: Konstruktiv hukommelse

Bartlett (1932): Hukommelse som en
kreativ (konstruktiv) prosess


Folk leste en historie/så på bilder  senere
gjenfortelling etter hukommelsen var
preget av at folk “konstruerte” sin egen
meningsfulle tolkning
I dag: Vitnepsykologi (Loftus)
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
10
Persepsjon: Konstruktiv
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
11
Persepsjon: ”Selvsagt”
05.27
W. W. Norton
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
12
Persepsjon: ”Selvsagt”
Se: http://www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables/index.html
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
13
Persepsjon - illusjoner
05.20
W. W. Norton
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
14
Persepsjon - illusjoner
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
15
Sosial persepsjon

Persepsjon kan være av
objektive stimuli: objekter, lukter,
lyder, …
 sosiale stimuli: mennesker, sosiale
hendelser, …

13.04.2015
FRODE SVARTDAL
16
Sosial persepsjon

Inntrykksdannelse av en annen person



Sosial persepsjon/sosial kognisjon


Førsteinntrykk
Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”)
Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv,
sosiale situasjoner?
Attribusjon

13.04.2015
Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser?
FRODE SVARTDAL
17
Attribusjon: Eksempel

Sosial hendelse:


Per strøk til eksamen i matte
Hvordan forklarer vi slike hendelser?

Typisk ut fra situasjonelle eller
disposisjonelle årsaker


13.04.2015
Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var
så vanskelige”
Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum”
FRODE SVARTDAL
18
Attribusjon: Betydning


Betyr det noe hvordan vi attribuerer?
Eksempel:




13.04.2015
1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs.
2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige
dette semesteret”
1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre
2 er situasjonell, ustabil  lett å endre
FRODE SVARTDAL
19
Attribusjon: Betydning

Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere
attribusjonsteori)


Attribusjon ved suksess og fiasko (skole)


Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter
ikke uansett hva jeg gjør”
Effekter av attribusjoner (B. Weiner)
Attribusjon i tolkning av andres atferd

13.04.2015
En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt
FRODE SVARTDAL
20
Attribusjon: Betydning


Wilson og Linville (1982):
Sammenhengen mellom lært
hjelpeløshet og prestasjon hos
nye studenter
Nye studenter  startvansker i
studiet. Nye studenter er sikkert
spesielt utsatt hvis de etablerer
uheldige attribusjonsmønstre,
dvs. hvis de etablerte stabile,
interne og globale attribusjoner
til startvanskene.
Eksperimentgruppe:
Oppmuntret til å
forandre attribusjoner
overfor de problemer,
fra stabile til
ustabile årsaker
(a) færre sluttet
studiene etter 2.
studieår
(b) bedre karakterer
ett år etter
undersøkelsen
(c) presterte bedre
på en standardisert
akademisk test
Kontrollgruppe:
Ingen beskjed
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
21
Læring
•
Læring
•
•
Erfaring
•
•
•
Endring av atferd som følge av erfaring
Egenerfaring
Andres erfaring
Erfaring
•
•
13.04.2015
Konsekvenser av handling: Feil, positive og
negative utfall, …
Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg
så uggen i dag”  senere forkjølelse
FRODE SVARTDAL
22
Læring: Ulike læringsformer
Klassisk betinging
 Operant/instrumentell betinging
 Kognitive læringsformer

13.04.2015
FRODE SVARTDAL
23
Læring: Klassisk betinging
06.03
Pavlov
En etablert
refleks
knyttes til en
ny stimulus
W. W. Norton
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
24
Læring: Klassisk betinging
06.04
1. Mat  sikling
2. Ringing  mat
W. W. Norton
3. Ringing  sikling
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
25
Læring: Klassisk betinging
06.07
Ulike nøytrale
stimuli kan
knyttes til
en stimulus …
13.04.2015
W. W. Norton
som utløser en
ulært ubehagsreaksjon
FRODE SVARTDAL
26
Læring: Klassisk betinging
Klassisk betinging
 En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”:
Den signaliserer at en viktig biologisk
stimulus vil inntreffe
 Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte



13.04.2015
Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning”
Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får
tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin
Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen
reduseres ved gjentatt administrasjon
FRODE SVARTDAL
27
Læring: Klassisk betinging
Effekt av morfin tidlig
i behandlingen
Effekt av morfin
etter gjentatt
administrasjon
Forklaring: Kroppen “lærer”
ved å etablere en motreaksjon som hemmer
effekten av morfininjeksjon
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
28
Læring: Klassisk betinging
Andre viktige eksempler hvor klassisk
betinging er viktig:




13.04.2015
Læring av frykt, fobier
Læring av aversjon mot smak, lukt
…dvs. situasjoner hvor autonome
reaksjoner til stimuli foregår
Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon
FRODE SVARTDAL
29
Læring: Læring ved konsekvenser


Klassisk betinging angår læring knyttet til
reflekser
Operant/instrumentell betinging angår væring
knyttet til handlinger



13.04.2015
Kjøper flakslodd, skraper  gevinst
Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd
Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet
FRODE SVARTDAL
30
Læring: Læring ved konsekvenser


Viktige forskere: Thorndike, Skinner
Prinsipper:



13.04.2015
Belønning - forsterkning
Straff - reduksjon
Ekstinksjon – avlæring av lært respons
FRODE SVARTDAL
31
Læring: Læring ved konsekvenser


Hos mennesker: Læring ved konsekvenser
behøver ikke være bevisst
Belønning av og til gir vanligvis sterk læring





13.04.2015
Eksempler
Masing hos en 4-åring
Spilleatferd
Nevrotisk atferd
…
FRODE SVARTDAL
32
Bevissthet, ubevissthet



Viktig tema i psykologiens historie, men da
gjerne i form av ubevissthet (Freud)
Viktig tema i moderne psykologi
Hva er bevissthet (og det motsatte)?


13.04.2015
Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse),
verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll
Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan
ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll
FRODE SVARTDAL
33
Bevissthet, ubevissthet

Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst
tenkning  Handling på “autopilot”




Hvorfor?


Sosiale ritualer (hilsing)
Svar på anmodninger
…
Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring)
Viktig skille:


13.04.2015
Automatisert (lav grad av bevissthet)
Kontrollert (høy grad av bevissthet)
FRODE SVARTDAL
34
Hukommelse, glemsel
•
•
•
Alt vi ”kan”, er lært  huskes
Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting
Vi ”kan” ting på ulike måter
•
Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere
•
•
Episodisk: Erindring om noe som har hendt
•
•
”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde”
Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter
•
•
”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre”
”Jeg kan lage vafler”
Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker
•
•
13.04.2015
Eksplisitt (husker bevisst)
Implisitt (husker indirekte)
FRODE SVARTDAL
35
Hukommelse, glemsel

Former for hukommelse

Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser


Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet
at)


“New York er en av verdens største byer”
Prosedyriell: Vet hvordan

13.04.2015
“Jeg husker godt da jeg besøkte New York
første gang”
“Jeg kan lage byens beste brød”
FRODE SVARTDAL
36
Hukommelse, glemsel
Konstruktiv hukommelse
 Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av
noe vi vet eller har opplevd, men noe vi …
antar, mener, tror … vi har opplevd
 Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som
vi gjenhenter

Vitneutsagn

False memory syndrome
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
37
Tenkning, skjemaer

Skjema: En forestilling om hvordan noe er




“En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til
live
“Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt
skjema av en “husmor” vekkes til live
Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten,
…
men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi
ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
38
-Emosjonelle
uttrykk
Emosjoner
-Fysiologiske
reksjoner
Selv-rapporterte
følelser
Humør
(mood)
Affektive lidelser
Personlighets trekk
Sekunder Minutter Timer
13.04.2015
Dager Uker
FRODE SVARTDAL
Måneder
År Hele livet
39
Emosjoner
Komponenter:
• Kognitive
• Fysiologiske
• Atferdsmessige
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
40
Motivasjon


Det som driver oss til handling
Ulike faktorer






13.04.2015
biologiske (eks. mangeltilstand)
kognitive (eks. balansetenkning)
emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes)
handling (eks. balansetenkning)
incentiver (noe som lokker)
…
FRODE SVARTDAL
41
Og MYE MYE mer…
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
42
Teori: Et eksempel
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
43
Dissonansteori


Leon Festinger (1957)
Dissonans

en ubehagelig emosjonell tilstand




oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller
mellom tenkning og handling
Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”)
Dissonans

motivert til å få denne redusert


13.04.2015
enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller
underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så
farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95
år gammel og er frisk som en fisk”).
FRODE SVARTDAL
44
Dissonans anvendt
•
•
Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j……
ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei
Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier
følgende:
•
•
•
•
“dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller
“prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK
OPPFORDRING)
Du spiser altså
Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis
du bes om å vurdere maten etter at du har spist den,
like den best?
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
45
Dissonans anvendt II
En parallell studie:
To grupper barn:
• En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med
en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en
mulighet de ikke benyttet)
• En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å
leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med
leken (en mulighet de ikke benyttet)
Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den
“forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den
forbudte leken som mest attraktiv?
13.04.2015
FRODE SVARTDAL
46