Transcript Sosial kognisjon: 10 leksjoner fra grunnforskningen

Sosial kognisjon:
Viktige funn & prinsipper
Frode Svartdal
Universitetet i Tromsø
Sept. 2011
• Sosial kognisjon = hvordan vi
oppfatter og tenker i sosiale situasjoner
Sosial situasjon = situasjon der vi
samhandler med andre mennesker,
tenkt eller reelt
Bakgrunn
• Sosial kognisjon
– Sosial persepsjon: Hvordan vi oppfatter
andre mennesker
– Attribusjon: Hvordan vi forklarer sosiale
hendelser, særlig andres atferd
Konstruktiv oppfatning
• Oppfatning (persepsjon) er en funksjon av
stimulus og sanseapparat
Populær forståelse:
Det vi oppfatter er
et speilbilde av
virkeligheten
Konstruktiv oppfatning
I liten grad konstruktiv
oppfatning
”5-krone”
I større grad
konstruktiv oppfatning
”THE
CAT”
Konstruktiv oppfating
Konstruktiv oppfatning
Konstruktiv oppfatning
Konstruktiv oppfatning
I stor grad konstruktiv
oppfatning
”Gammel dame med stor nese”
”Ung kvinne med halsbånd”
I stor grad konstruktiv
oppfatning
“De har nettopp vunnet i Lotto”
“De krangler”
Sosial “konstruksjon”
• Kan vår opptafning
(riktig eller gal)
påvirke den vi
oppfatter?
• Pygmalion-effekten
(Rosenthal &
Jacobson, 1968)
Etter noen
måneder
Elever i
Signifikant
flere
“Lovende” Høyere IQ
klasser
IQ-testes,
noen
velges
tilfeldig
ut som
“lovende”
Pygmalion-effekten
Hvordan?
De “lovende” elevene fikk
- Større utfordringer
- Mer tid
- Mer oppmerksomhet
- Mer omtanke
-…
Oppfatning foregår raskt
• Skjema: Forhåndsbestemte
kategorier som aktiveres i bestemte
sammenhenger
– Mann sjangler på gaten en fredag kveld i byen 
“full”
– Mann sjangler på gaten en tirsdag formiddag ved
sykehuet  “syk”
Skjema – eksempel på konstruktiv oppfatning!
Skjemaer
• Person-skjemaer - skjemaer om bestemte
mennesker vi kjenner (”Hans er vennlig og
intelligent, men utrolig sta”)
• Selvskjemaer - skjemaer vi har om oss selv
(”Jeg er sta, men bare om ting som er viktige for
med”)
• Rolleskjemaer - skjemaer for bestemte roller i
samfunnet, eks. leger, professorer,
drosjesjåfører
• “Fakta-skjemaer” – hvordan verden er (eks.
sammenheng mellom leddplager og været)
Implisitte personlighetsteorier
• Skjemaer vi har om hvilke trekk som
”passer” sammen
Eks.: ”Intelligente folk er arrogante”
Inntrykksdannelse
Ash (1946): Sentrale trekk – trekk som ”dominerer” over andre
Eks.
”Per er arbeidssom, intelligent, kald, …”
”Per er arbeidssom, intelligens, varm, …”
Oppfatning av andre
foregår ufattelig raskt
• Deltakere så bilder av ansikter  vurdere ut fra
trekkbeskrivelser
•
•
•
•
Så hvert ansikt lenge de ville
Så hvert ansikt i ett sekund
Så hvert ansikt i ½ sekund
Så hvert ansikt i 1/10 sekund
Samme vurdering
uansett!
Willis og Todorov (2006)
Førsteinntrykk
- Etableres kjapt
- Endres lite ved ytterligere vurdering
Oppfatning er “selvsagt”
05.27
W. W. Norton
Persepsjon: ”Selvsagt”
a
b
a
b
Se: http://www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables/index.html
Betydningen av negativ
informasjon og negative hendelser
• Negative ting er en stor del av våre liv
– Problembeskrivelser, diagnoser, forstyrrelsr,
bråk,…
• Hvordan håndterer vi slik informasjon?
Negativ informasjon
• Negative førsteinntrykk har større effekt enn positive
• Negativ informasjon viktigere enn positiv når man tar
beslutninger
• Hjernens elektiske aktivitetstørre ved negativ
informasjon enn ved positiv
• Ektefeller: For et forhold betyd det mer å fjerne negative
ting enn å tilføre positive
• Negative hendelser påvirker livene våre mer enn
tilsvarende positive
Evolusjonshistorisk: Individer som har vært sensitive for
negative hendelser og dermed unngått dem har hatt
overlevelsesfordel
Attribusjon
• Spontan forståelse (forklaringer) av
sosiale hendelser, noe vi observerer
(hos andre eller hos oss selv)
PER STRØK TIL EKSAMEN I MATTE
“Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”
=
Noe i SITUASJONEN
“Per strøk fordi han er dum”
=
Noe ved PERSONEN
Den fundamentale
attribusjonsfeilen
• Vi legger generelt for stor vekt på
personen, overser informasjon om
situasjonen
P
S
Handling
Den fundamentale
attribusjonsfeilen
1
2
P
S
Ofte stabile egenskaper (trekk)
- Dum
- Sta
”Per kom i krangel
- Snill
han er så sta”
- Aggressiv
-…
Ofte ustabile tilstander
- Stressende situasjon
- Dårlig vær
- Så varmt den dagen
-…
fordi
”Per kom i krangel fordi
han er i en stressende
situasjon”
Så:
Betyr attribusjoner noe?
Sett at du mislykkes med en eksamen
• Måten dette forklares på, er viktig
• “Jeg strøk fordi jeg er så dum”
• “Jeg strøk fordi oppgavene var så
vanskelige”
Betyr attribusjoner noe?
“Jeg strøk fordi jeg er så dum”
Uheldig attribusjon fordi du
forklarer ut fra en stabil, personlig
årsak
• Stabile, personlige årsaker
indikerer at årsaken til nederlaget vil
vedvare over tid
• Vanskelig å endre
“Jeg strøk fordi oppgavene
var så vanskelige”
Smart attribusjon fordi du
forklarer ut fra en ustabil,
situasjonell årsak
• Utabile, ytre årsaker indikerer at
årsaken til nederlaget kan være
annerledes neste gang
• Mulig å endre
Ustabile vs. stabile årsaker
Studenter i starten av studiet – møter alltid større eller mindre problemer
Gruppe 1
Gruppe 2
Attribusjonstrening:
“Hvis du opplever problemer
og nederlag, tenk i
USTABILE ÅRSAKER”
• Færre sluttet studiene
• Bedre karakterer ett år etter
• Bedre prestasjon på
akademisk test
-
Wilson & Linville, 1982
Kontroll
• Vi føler kontroll og styring over livet, og det
er bra for oss!
– Ulike typer kontroll:
• Responskontroll: Vi føler at det vi gjør, har
ønskede konsekvenser
» Fravær av responskontroll  lært hjelpeløshet
» Responskontroll  Mestringstro
• Kontroll over ting kommer til å skje: Kan forutsi
(predikere) hva som skjer
» Mangel på prediksjonskontroll  uheldig
» Predisjonskontroll  positive effekter
Responskontroll
• Manglende responskontroll  passiv, oppgitt
• Martin Seligman: Lært hjelpeløshet
• Hiroto & Seligman (1975):
Fase 1
Fase 2
Løsbare
oppgaver
Løsbare
oppgaver
Ikke-løsbare
oppgaver
Løsbare
oppgaver
Bedre
prestasjon
Dårligere
prestasjon
Prediksjonskontroll
Betydningen
av ekstra informasjon
om sykdomsforløp
for antall liggedager
på sykehuset
(Mumford et al., 1982)
Prediksjonskontroll
...examining the outcome of 91 studies published
between 1967 and 1997... savings resulting from
implementing psychological interventions
was estimated to be about 20%.
Chiles et al., 1999
Kontroll: Må den være reell?
Korrekturlesning under støy (Glass & Singer, 1972)
Ingen slo
av støyen
Gruppe 1
“Du kan slå av støyen
hvis du vil”
Gruppe 2
Bedre
prestasjon
Dårligere
prestasjon
Med andre ord:
Følelse av kontroll er det viktige, ikke utøvelse av den
Kontroll over livet:
Eldre på sykehjem
•
•
Oppmuntret til å
ta ansvar for
seg selv
Større kontroll
over livet sitt
Eksempler:
•
De eldre ble fortalt at det
ville bli vist filmer som de
kunne gå på hvis de ønsket
det
•
De ble oppfordret til å ta
ansvar for egne planter
= generell kontroll
•
Informasjon
som
understreket at
det var de
ansattes ansvar
å sørge for dem
•
•
De eldre fikk beskjed om at
det ville bli filmfremvisninger
som de skulle delta på
De fikk en plante som de
ansatte skulle stelle
= mangel på kontroll,
men samme tilbud
•
•
•
•
1 ½ år
senere
Større årvåkenhet
Bedre helse
Mer deltakelse i aktiviteter
Økt tilfredshet
15% døde (7 av 47)
•
•
•
•
Mindre årvåkenhet
Dårligere helse
Mindre deltakelse i
aktiviteter
Redusert tilfredshet
30% døde (13 av 44)
(Langer & Rodin, 1976)
Kontroll generelt
• Vi har en overdreven og litt urealistisk
opplevelse av kontroll over livene våre …
og det er bra!
• Deprimerte er mer “realistiske”:
– Deprimerte: Realistisk bilde av tilværelsen –
“realitetsorientert” (“depressive realism”)
– Normale: Overdreven kontrolloppfatning –
“dårlig kontakt med realitetene”
Mestring
•
Flere nyanser av begrepet
– Håndtere det som ligger på grensen (eller over) i forhold til personens kapasitet
– Tackle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig
utgangspunkt
– Ikke det å være vellykket, men det å tackle hverdagens utfordringer
– Motsatt: Passivitet, lært hjelpeløshet
•
Dimensjoner
– Emosjonelle
– Kognitive
– Handlingsorienterte/instrumentelle
•
Strategier
– Handling: Problemløsning, unngåelse, konfrontering, …
– Kognitivt: Reformulere, …
– Emosjonelt: Benekte, …
Mestringsfaktorer
• Selvbilde og selvtillit
– Tro på egne ressurser og evner
– Optimistisk
– Ikke er bekymringsfull
•
•
Familieklimaet man har vokst opp i
Familieklimaet man lever i
–
–
–
–
•
Individuelle
mestringsfaktorer
Godt samhold
Nærhet
God konfliktløsning
Rom for positive og negative følelser
Nettverk
–
–
–
Nære venner
Sosialt nettverk som gir god støtte
Venner (ikke antall, men fortrolighet og gjensidighet er viktig)
Friborg, 2010
Mestringstro (self efficacy)
Bandura:
• Selvoppfatning om egen handlingsevne –
”mestringsoppfatning”
• Motivasjon, emosjon og handling er i stor grad
basert på hva man tror om mestringsevne, i
mindre grad på hva som faktisk er tilfellet
• Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse,
persistens, emosjoner, …
Mestring
• Individuelle forskjeller
Viktige forskningsområder:
• Resiliens
• Positiv psykologi
• Trening/tiltak
– ART
– HelskoleART
• Sosial kompetanse
• Mestring av sosiale
ferdigheter
Trening av sosial kompetanse
Viktige mestringsfaktorer:
•
Selvbilde og selvtillit
– Tro på egne ressurser og evner
– Optimistisk
– Ikke bekymringsfull
•
Familieklima
–
–
–
–
•
Godt samhold
Nærhet
God konfliktløsning
Rom for positive og negative følelser
Nettverk
– Nære venner
– Sosialt nettverk som gir god støtte
– Venner (fortrolighet og gjensidighet)
Alle disse faktorene inngår
direkte eller indirekte
i sosial kompetansetrening
Resiliens
Positiv psykologi
Inntrykksdannelse
Attribusjon
Selvattribusjon
Sosial persepsjon
Personlighetspsykologi
Sosial kognisjon
Kognitiv psykologi
Klinisk
psykologi
Oppsummering
• Kontroll er viktig
• Mestring også
• Attribusjoner om problemer bør være til
ustabile faktorer
Takk for meg!