Transcript Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Nov-06 Hva er attribusjon?  KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD – Interpersonlig attribusjon (om andre):  – "Per.

Attribusjon –
grunnleggende prinsipper
Frode Svartdal
Universitetet i
Tromsø
Nov-06
Hva er attribusjon?

KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I
FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD
–
Interpersonlig attribusjon (om andre):

–
"Per strøk til eksamen”  ”… fordi han…”
Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon):

"Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner”  ”… fordi jeg
…”
Attribusjon


Attribusjoner er kognitive
Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke
alltid holdbare)
–



Mange slagsider (systematiske feil)!
Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige –
fenomenologi
Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess
Attribusjon har konsekvenser
–
Eks.: Lært hjelpeløshet
Attribusjon: Eksempler

Hans skumper borti Per
–
–

Lært hjelpeløshet
–

“Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond
hensikt hos Hans]
“Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen]
Opplever manglende kontrollmulighet  “Samme
hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav
kontroll]  gir opp
Mange flere…
Attribusjon: Teorier
 H.
–
Kelley: ANOVA-modellen
Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe
ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i
situasjonen (SITUASJONELT)?

Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en
handling er:
Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per
(DISP)
– Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe
med eksamen (SIT)
–
Attribusjon: Teorier
 Weiner:
Konsekvenser av attribusjon
Per stryker til eksamen. Hva betyr hans attribusjon
forhold til dette?

“Å, dumme meg” (Årsak: INTERN, STABIL)  ?

“Å, dette semesteret var oppgavene vanskelige” (Årsak:
EKSTERN, USTABIL)  ?
Attribusjon: Teorier
 Daryl
–
Enkel teori:


–
Bem: Selvattribusjon
Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler…
Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd
Eksempel:

“Er du sulten”?
–
–
Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!”
Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så
sulten”
Sosial informasjon
Attribusjon: Dimensjoner

Lokus: hvor plasseres forklaringen?
–
–

”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” 
SITUASJONELL ÅRSAK
”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”
 PERSONLIG ÅRSAK
Stabilitet/ustabilitet
–
–
"Per strøk fordi han er dum"  STABIL ÅRSAK
"Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"
 USTABIL ÅRSAK
Attribusjon: Dimensjoner

Global vs. spesifikk
–
–

Kontrollerbare vs. ukontrollerbare:
–
–


”Per strøk fordi han er håpløs med tall” vs.
”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon”
"Per strøk fordi han ble syk under eksamen" vs.
"Per strøk fordi han ikke hadde lest nok”
Lokus (indre-ytre) er en svært vanlig dimensjon (Heider, Kelley,
Weiner, etc.)
De andre dimensjonene har vært mer diskutert
* Generelt: 1, 2 og 3; * Weiner: 1, 2 og 4
Attribsjon: Eksempler
Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder:
Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."
Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”
Hvem sovnet raskest?
Attribusjon: Eksempler
Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)
Unger lekte med fargestifter (noe de liker). Så:
Gruppe 1: Får belønning for å leke
Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke
Hva skjer?
Sysematiske feil i attribusjon
Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977)

Årsaker til atferd attribueres i for stor grad til
disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold
overses.
–
–
Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz, 1977: "Spørrer" vs.
"svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som
mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer
premissene.
Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil),
(2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen
Systematiske feil i attribusjon
Aktør-observatørforskjeller (Jones & Nisbett,
1971)


Aktør: situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi
det var en bulk i teppet”
Observatør: disposisjonelle forklaringer (”han
er en kloss som kunne falle mdt på studgulvet”
Systematiske feil i attribusjon
Self-serving bias (Miller & Ross, 1975).

Suksess forklares disposisjonelt; hvis man
mislykkes er det noe situasjonelt.
Systematiske feil i attribusjon
Illusion of control (Langer, 1975)

Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er
feilaktig.

Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1; gevinst $50.
VELGE lodd
Manipulasjon:
TILDELT lodd
Senere, når f.p. ble spurt om hvor mye de skulle ha for å selge
loddene sine, svarte VALG-gruppen $8.67; ikke-VALG gruppen
skulle ha $1.96. M.a.o.: VALG  følelse av kontroll (over utfall)
Systematiske feil i attribusjon
Misattribusjonseffektene

Utgangspunkt: Schachter & Singer (1962):
Opplevd emosjon = generell aktivering (uspesifikk) +
kognitiv merkelapp

Aktivering