Foredrag Rune Giske artrosekurs 2013

Download Report

Transcript Foredrag Rune Giske artrosekurs 2013

«Å bygge mestringstro. Et alfa og omega i
et hvert behandlingsopplegg, men
hvordan gjør vi det»
Dr.Scient
Rune Giske UIS
Kristiansand okt 2013
Disposisjon
 En psykologisk vinkling og en praktisk
gjennomføring av en livsstils intervensjon.

Self-efficacy og autonomi
Kristiansand okt 2013
Litt om
ideen
•Høy
faglig
kompetase i alle
ledd.
•Evidence
basert
intervensjon
2 leger med 2 årig
idrettsutdanning fra NIH
 En med dr.grad innenfor
idrett med psykologisk
orientering
 En fysioterapeut med
idrettsutdanning fra NIH.
 Tverrfaglig tilnærming

Kristiansand okt 2013

Litt om
intervensjonen
12 uker
12 teori økter
24 instruerte
praktiske økter
Minst 12 egen
treninger
m/program
Teori
–
–
–
–

Ernæring/praktisk
Motivasjon
Mat og følelser
Treningslære/sykdomslære
Praktisk
– Gi et bredt aktivitetstilbud
– Helsestudio, svømming,
sykling, løp, gange, aktiviteter
i sal.
– Finne det de synes var
meningsfult
– NB! På alle praktiske
aktiviteter hadde vi med oss
hjertestarter
Kristiansand okt 2013
Noen viktige forutsetninger
•Arbeidsgiver betalte kursavgiften
•Hvis deltakerne ikke fulgte opp måtte
de betale selv
•Noen av deltakerne valgte å betale for
en praktisk trening hver 14 dag etter
intervensjonen
Kristiansand okt 2013
Livsstilsendringer 1

Stadie 1


Stadie 2


Tenker ikke på å endre livsstil eller begynne å
være aktiv de neste 6 mnd.
Overveier seriøst å begynne innen 6 mnd. Det
ser ut at mange er i dette stadiet i 2 år.
Stadie 3

Er litt i aktivitet, men for lite til at det har
virkning
Kristiansand okt 2013
Livsstilsendringer 2

Stadie 4


Er i aktivitet regelmessig, men har vært det
mindre en 6 mnd. (tre eller fire ganger i uken,
min 20 min pr gang). Dette er det minst stabil
stadiet – mye tilbakefall (JOJO)
Stadie 5

Aktive mer enn 6 mnd og opprettholdes dette i
5 år er det stor sannsynlighet for at endringen
vedvarer.
Kristiansand okt 2013
Ikke slankekur, men
varig livsstilsendring
Finne en livsstil som de er i stand til å leve
med over tid.
Mange av deltakerne hadde tidligere
slanket seg til større overvekt
Kristiansand okt 2013
Eksempel mat og følelser
Sultskala









Utsultet
Veldig sulten
Sulten
Ganske/litt sulten
Ikke sulten/ikke mett
Ganske mett
Mett
Veldig mett
Stapp mett
Kristiansand okt 2013
Self-efficacy
Kristiansand okt 2013
Eks. Har du lov å spise alt.

Nei, Du kan ikke spise alt du vil når du
vil.

Det blir i stedet


Du kan spise hva du er sulten for når du er
fysisk sulten
Måltidsrytme (5 mindre måltider)
Kristiansand okt 2013
Stopp på passe.
Praktisere
 Husk:

– Du kan spise mer senere.
– Du kan få mer ut av dette når som helst.
– Hvis du registrerer at du spiser fordi du er
lei deg er det mulig å gjøre noe annet enn
å spise (gå en tur, høre musikk og lignende
Kristiansand okt 2013
Eksempel - Opplevde
virkninger av å være fysisk
aktive

Positive virkninger
av aktivitet

Negative virkninger
av aktivitet
Kristiansand okt 2013
Mål

Hva ønsker du –
– Drømme mål
– Langsiktige mål
– Kortsiktige mål
Kristiansand okt 2013
Selvmonolog

Identifisering av selvmonolog
– Hva sier du
– Hvor ofte

Gir samtalen energi eller tapper den?
Kristiansand okt 2013
VEKTUTVIKLING 0-12
MND
116
114
112
110
108
106
104
102
100
Start
6 uker
3 mnd
114.8
6 mnd
105.6
Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller
Kristiansand okt 2013
1 ÅR
106,2
BMI UTVIKLING 0-12 MND
40
39
38
37
36
35
34
START
38.8
3 MND
6 MND
35.6
Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller
Kristiansand okt 2013
1 ÅR
35.8
UTVIKLING MIDJEMÅL
0-12 MND
120
118
116
114
112
110
108
START
119 cm
3 MND
6 MND
112.8 cm
Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller
Kristiansand okt 2013
1 ÅR
112.4 cm
EFFEKT PÅ
BLODTRYKK
Diastolisk BT
Systolisk BT
90
134
88
132
86
130
84
128
82
126
80
124
78
122
76
120
Start
12 uker
6 Mnd
1 År
Start
Kristiansand okt 2013
12 uker
6 Mnd
1 År
Hva med fortsatt motivasjon

Vi spurte alle deltagere ved
1 års kontrollen samme
spørsmål:
” Hvordan vurderer du din
grad av motivasjon for å
videreføre livsstils endringer
etter 1 år”
VAS 0-10
9
8
7

6
5
4
3

VAS (visual analogue scale)gradert, 0 2
1
ingen motivasjon til 10 topp
motivasjon
0
GRAD AV MOTIVASJON FOR Å VIDEREFØRE LIVSSTILS
ENDRINGER ETTER 1 ÅR
Kristiansand okt 2013
Hva med kostholdsrutinene

Vi spurte alle deltagere ved
1 års kontrollen samme
spørsmål:
” I hvilken grad har du lagt
om kostholdsrutiner”
VAS 0-10
8
7

6
5

VAS (visual analogue scale)gradert, 04
ingen endringer til 10 store endringer 3
2
1
0
I HVILKEN GRAD HAR DU LAGT OM KOSTHOLDSRUTINER
Kristiansand okt 2013
Hva med sunne matvalg?



Vi spurte alle deltagere
ved 1 års kontrollen
samme spørsmål:
” I hvilken grad synes du
at du tar sunne matvalg”
VAS (visual analogue scale)gradert,
0 i liten grad til 10 i stor grad
VAS 0-10
8
7
6
5
4
3
2
1
0
I HVILKEN GRAD SYNES DU AT DU TAR SUNNE MATVALG
Kristiansand okt 2013
Hva med fysisk aktivitet



Vi spurte alle deltagere
ved 1 års kontrollen
samme spørsmål:
”I hvilken grad er du nå
fysisk aktiv”
VAS (visual analogue scale)gradert,
0 ingen motivasjon til 10 topp
motivasjon
VAS 0-10
8
7
6
5
4
3
2
1
0
I HVILKEN GRAD ER DU FYSISK AKTIV
Kristiansand okt 2013
Hva er lært?






Gruppeaktiviteter kan fungere svært godt.
Stor variasjon i hva deltakerne likte. For stor
spredning i fysisk kapasitet medfører store
pedagogiske utfordringer. (2 inst. På 10 deltakere)
Vi mener livskvaliteten og arbeidsevenen til noen av
deltakerne er dramatisk forbedret.
Ekstremt instruktørkrevende (foruten faglige - gode
sosiale og støttende ferdigheter)
Vi ville gjerne hatt en lengre intervensjonsperiode og
mulighet til tettere oppfølging ved ”sprekk”
Økt vekt og økt alder øker sannsynligheten for
psykiatriske vansker
Kristiansand okt 2013
Forventninger- krise
 Kunnskap
 Mål
 Self-efficacy som styrende teori for
praksis
 Selvmonologen
 Fremme autonomi og indre motivasjon
 Variasjon

Kristiansand okt 2013
Mål innhold

Beskriver hvilke mål vi utvikler i forhold til indre
og ytre aspirasjoner
– En historie om indre og ytre motivasjon
Mål innhold som reflekterer indre aspirasjoner
vil fremme ”well beeing” fordi det tilfredsstiller
behovet for kompetanse, autonomi og
tilhørighet
Mål som reflekterer ytre aspirasjoner (godt
utseende, berømmelse, velstand basert på
eksternt eller internt press erfares
kontrollerende – kan ha uheldige
langtidsvirkninger

Kristiansand okt 2013
Mål innhold



Motiver som glede, personlig utfordringer
og sosial tilhørighet erfares autonomt og
reflekterer indre aktivitetsmotiver
Domineres individet av indre motiver
opplever han//hun frihet fra press lang
tids forpliktelse kan forventes samt
positive tankemønster og følelser
Motiver som vektreduksjon bedre
utseende og tilfredsstille andre kan
erfares som kontroll ” jeg må trene for å
gå ned i vekt” – ytre motiver
Kristiansand okt 2013
Indre motivasjon i
idrett og mosjon
De fleste studier viser at at deltakelse i
idrett primært er indre motivert
 Mosjonister var mer ytre motivert enn
mosjonister (forbedre utseende)
 Idrett gjennomføres med utgangspunkt
i interesse og glede
 Å fremme opplevd kompetanse og
autonomi øker gleden og opprettholder
motivasjon

Kristiansand okt 2013
Indre motivasjon



Indre motivasjon er trolig er en av viktigste
faktorene for å fortsette med en aktivitet.
Til tross for at individer begynner å trene pga
av ytre årsaker(bedre form, bedre helse eller
ytre framtoning) vil de ikke fortsette uten glede
eller indre tilfredsstilelse
Mange aktiviteter kan gjøres mer indre
motiverende (Valg optimalt utfordrende,
tilhørighetsskapende og autonomistøttende)
Kristiansand okt 2013
Takk for meg!
Kristiansand okt 2013