Transcript Kognitive biases

Slagsider (bias) i tenkning og
oppfatninger
Frode Svartdal
Universitetet i Tromsø
Desember 2011
Bias


Utsagn, valg og vurderinger som på en
systematisk måte avviker fra det som er faktisk
korrekt
Forskning
–
–
–
Kognitiv psykologi,
Sosialpsykologi
Bedømmingspsykologi
Kognitive bias







Ankring
–
legger for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse (som for eksempel når noe som inntreffer
først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket)
Bekreftelsestendens
–
det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet
«Jeg-visste-det-hele-tiden»-bias
–
etterpåklokskap, det at man har en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes
Overkonfidens
–
det man er sikker der man burde vært mer forsiktig (svar folk gir med «99% sikkerhet» er ganske ofte
gale)
Tilgjengelighet
–
det at man overvurderer noe fordi dette noe er kjent eller lett tilgjengelig
Illusorisk korrelasjon
–
Vi ser sammenhenger der ingen sammenheng eksisterer
Konsistens-bias
–
Vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror
Innenfor attribusjon
Den fundamentale attribusjonsfeilen
Aktør-observatør-forskjeller
Self-serving bias
Falsk konsensus
Illusjon av kontroll
Misattribusjon av emosjonell opplevelse
Correspondence bias:
Atferd ≈
personens disposisjon
Den fundamentale attribusjonsfeilen


Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967)
Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) Correspondent inference
theory – meget viktig!
–
Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold,
mens situasjonelle forhold overses
–
Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP)
–
Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer";
10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente
enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene.
–
Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell
(den er et vestlig fenomen)
Gilbert (1988): Two step model:
Først disposisjonell 
justeres i retning situasjonell
Aktør-observatørforskjeller
Jones & Nisbett (1971)


Aktør  Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i
teppet”
Observatør  Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som
kunne falle midt på stuegulvet”
Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus;
observatører har personen i fokus
Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav;
observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner
Self-serving bias (Miller & Ross, 1975)




Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe
situasjonelt
Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen
Om grupper: ”Ultimate attribution error”
–
Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt
–
Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt
“Belief in a just world” (Lerner, 1977)
–
–
Voldektsoffer  skyld
Arbeidsløs  egen skyld
Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias
Falsk konsensus

”Andre er som meg”
–
–
Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?
Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?
Forklaringer:
1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere)
2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)
Illusion of control (Langer, 1975)

Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at
dette er feilaktig.

Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst
$50.
VELGE lodd
-- Salg: $8.67
R
TILDELT lodd
-- Salg: $1.96
M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall
Misattribusjonseffektene

Utgangspunkt
–
Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon =
generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp

Implikasjon
–
–
Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man
mistolke den emosjon som oppleves
Eksempel: Dutton & Aron, 1974
Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974)

Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid
betongbro
–
–


Betongbro  ingen arousal
Hengebru  arousal (redsel)
Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan
endres, vil også emosjonen kunne endres
Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen
–
Avhengige variabler



Historie til TAT-kort
Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer
Resultater
–
–
Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen
Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”
Kognitive bias med klinisk vinkling


Grunnantakelser
– «Jeg er ingenting verd»
– «Folk er ikke til å stole på»
– «Ingen bryr seg egentlig om meg»
Leveregler
– «Hvis jeg gjør som andre vil, så slipper jeg
skyldfølelse og bråk»
– «Hvis jeg holder følelsene for meg selv, så vil jeg bli
likt»
Kognitive bias med klinisk vinkling
Tankemønstre
Feiltolkinger, tankefeil, kognitive forvrengninger, kognitive forstyrrelser,
dysfunksjonell tenkemåter…
–
–
–
–
Katastrofetenkning
 Alle situasjoner kan få det verst tenkelige resultat. En liten bagatell blir til en katastrofe.
Vi overdriver i negativ retning.
Generalisering
 Fra en enkel situasjon trekker jeg den konklusjon at erfaringen må gjelde alle
situasjoner. Hvis jeg gjør en feil, så er også alt det andre jeg har gjort feil.
Vilkårlig tankeslutning
 Jeg bygger mine tanker på forhastede slutninger. Før jeg har hørt hele historien har jeg
bestemt meg hvordan det skal ende.
Følelsesmessig tenkning
 Dette innebærer at vi tar våre følelser som bevis på at noe er riktig. Hvis jeg er redd for å
bruke heis, så er heiser farlige.
Kognitive bias med klinisk vinkling
Automatiske tanker
–
–
–
–
–
–
Raske og vanskelige å huske
kortvarige og ikke gjennomtenkte
oppstår i bestemte situasjoner
kan være uforståelige
ikke viljestyrte
ikke umiddelbart bevisste før vi fokuserer på dem