Transcript Utviklingspsykologi - Kognitiv utvikling 30.09.04
Slide 1
Hovedretninger innenfor
kognitiv utvikling
Stephen von Tetzchner
Utviklingspsykologi
Barne- og ungdomsalderen
Med en takk til Nina Jenssen og Schale Azak
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
1
Slide 2
Internettlenker
Schale Azak: http://www.hf.hio.no/ergoterapi/ergo1/k02-1aar/k02download/utviklingspsykologi.ppt
Fra NTNU: http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/
Kjell Morten Stormark UiB:
http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/Grunnfag/Grunnfag/Forelesning
snotater/stormark/utvikling.ppt
Dankert Vedeler: http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar2003/psy100/dankert.vedeler-100-1.pdf
Åge Diseth Utviklingspsykologi:
http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/Grunnfag/Grunnfag/Forelesning
snotater/Diseth/hosten2001/PS103%20OVERHEAD%20%20V/sld001.htm
Om Piaget og Vygotskij
http://oter.hinesna.no/matematikk/Studier/fellesdok_alle/piaget_vygotsky.h
tm
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
2
Slide 3
Hovedretninger
• Logisk konstruktivisme – den
kognitive utvikling er en tilpasningsprosess
• Informasjonsbearbeiding – en rekke
enkeltprosesser ligger til grunn for
mestring av kognitive oppgaver
• Sosialkonstruktivisme
- kunnskap
dannes i samhandling med mer kompetente
barn og voksne
• Hendelseskognisjon
– Barnet tar del i,
mestrer og forstår hendelsene i den sosiale
og kulturelle verden.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
3
Slide 4
Sentrale begreper
• Domener:
- domenegenerell: kunnskap på alle områder
utvikler seg noenlunde parallelt
- domenespesifikk (et avgrenset kunnskapsområde): forløper ulikt på ulike områder (f.eks.
ulik utvikling innen språkområdet og det matematiske området)
• Moduler: nevrologiske enheter som tolker
ytre stimulering på sin egen måte – genetisk
basert utvikling gjennom modning (f.eks.spåk, antall,
romlige forhold, musikk)
• Virksomheter:
Kunnskap utvikler seg ut fra
det personer gjør, den virksomhet de bedriver
(f.eks. barna til fiskeren, bonden, læreren)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
4
Slide 5
Domener / Moduler
s.163-4
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
5
Slide 6
Virksomheter
• Sett inn bilder
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
6
Slide 7
Logisk konstruktivisme
• Kunnskap tilegnes, den er ikke medfødt
• Barnet ses som en aktiv organisme, en
liten forsker, som konstruerer kunnskap
gjennom egen aktivitet ut fra de mentale
forutsetninger barnet har på et gitt
tidspunkt
• Barnet konstruerer kunnskapen i logiske
enheter – strukturer (f.eks. kniver + gafler +
skjeer = spiser vi med)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
7
Slide 8
Jean Piaget (1896-1980)
bakgrunn
• Biolog og filosof
• opptatt av hvordan barnet forstår verden
etter å ha arbeidet med IQ-testing
• Kognitiv utvikling som analogi til biologisk
utvikling
- Fordi hvert individ følger samme biologiske
utviklingsforløp, vil alle også følge samme
kognitive utviklingsforløp.
- Likevel forutsetter Piaget at erfaring er
nødvendig for kognitiv utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
8
Slide 9
Jean Piaget (1896-1980)
• Domenegenerell teoretiker
• Sentrale begreper:
- Kognitive strukturer – mentale redskaper for
erkjennelse og kunnskap
- Skjema – grunnpilarer i strukturene
Skjemaene blir konstruert av individet,
det skjer en mental bearbeiding
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
9
Slide 10
Kognitiv
struktur
Kognitivt
skjema
Kognitivt
skjema
Logisk
læring
Handling
Logisk
Logisk
læring
læring
Handling
Handling
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
Handling
10
Slide 11
Utviklingsprosessen
• Utvikling av det kognitive er en
grunnleggende livsfunksjon og en
tilpasningsprosess
• Barnet søker å forstå verden
• Kunnskap blir konstruert av barn når
de blir stilt overfor ting og oppgaver
de selv kan handle med
• Piaget skiller mellom operativ og
figurativ kunnskap
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
11
Slide 12
Kunnskap - Operativ kunnskap
• Logisk læring gjennom aktivitet,
omfatter det generelle i et
handlingsmønster, aspekter ved
handlingen som er uavhengig av situasjon
• Denne kunnskapen representeres mentalt
i et kognitivt skjema. Skjemaene
samordnes i en mental struktur.
Skjemaene utgjør grunnpilarene i den
kognitive strukturen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
12
Slide 13
Kunnskap
Figurativ kunnskap - begreper
• Figurativ kunnskap – statisk kunnskap:
Blir tilegnet direkte gjennom fysisk
læring, omfatter hvordan ting ser ut.
Pugg/fakta - F.eks. Pusen ”Svarten”, mors bil
”Hufsa”
• Begreper omfatter mening. Mening har
* kategori intensjon: F.eks. ”katter” har fire
bein, hale, følehår og de maler.
* og kategori ekstensjon:
F.eks. ”katter” er
norsk skogskatt og siameser, osv
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
13
Slide 14
Skjema
Piaget skiller mellom 3 ulike typer skjema
• Handlingsskjema
• Symbolske skjema
• Operasjonelle skjema
Barnets utviklingsnivå bestemmer hvilke
typer skjema barnet kan ha
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
14
Slide 15
Handlingsskjema
”Kaste” – det som kastes være en
rangle, ball eller lue. Kastingen blir
tilpasset objektet og varierer noe.
Kastet kan være kort, høyt eller
langt. Skjemaet inneholder det som
er felles, det som er konstant på
tvers av alle kast. F eks gripe
objektet, bevege armen, slippe
objektet, tyngdekraften.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
15
Slide 16
Symbolske skjema
Disse representerer noe annet enn seg
selv. F eks ord er slike mentale
symboler og på-liksom-lek (kloss blir et
symbol for fly) Med utviklingen av
symbolske skjemaer blir barn i stand til
å løse problemer og til å tenke på
objekter og hendelser uten at det er
knyttet direkte til handling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
16
Slide 17
Operasjonelle skjema
Disse holder holder orden på
tankeinnholdet og mentale handlinger,
på endringer som forekommer ved økt
grad av abstraksjon.
Handling blir til tanke;
refleksiv abstraksjon
eks. Jeg kan leke med pappesken. Den kan være et slott, en
rødmalt stue i skogen, ei hytte, en campingvogn
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
17
Slide 18
Utviklingsprosesser
• Den intellektuelle utviklingen skjer
gjennom endring i de kognitive strukturene
mot stadig høyere grad av abstraksjon i
tenkningen.
F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en
sinna mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått
• Denne mentale tilpasningen bygger på de
samme prosessene gjennom hele livet:
Assimilasjon, akkommodasjon og organisering
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
18
Slide 19
Assimilasjon
Når barnet oppfatter hendelser,
objekter og personer ut i fra sin
kognitive struktur, dvs. tolker
hendelser og ting ut i fra skjemaer
man allerede har. Det som ikke barn
kan assimilere, eksisterer ikke for
barna. Assimilasjonen driver barnets
utforskning.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
19
Slide 20
Akkomodasjon
Akkommodasjon – endrer/tilpasser
skjemaene. Dette er nødvendig for å
utvikle kunnskap og nye handlinger. Ex.
Esset i kortstokken og A for 1.kl.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
20
Slide 21
Organisering
Koordinering av enkeltskjemaer til
mer sammensatte og overordnede
kognitive strukturer.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
21
Slide 22
Likevekt
• Når barnet møter nye inntrykk som
han/hun ikke forstår, dvs. ikke får til
å stemme med sine allerede etablerte
skjemaer oppstår det en ubalanse.
• Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke
å løse kognitive konflikter. Det er
denne prosessen som driver
utviklingen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
22
Slide 23
Utviklingsprosessen
• Ubalansen – kan oppstå spontant ut
fra biologisk modning eller erfaring
• Ut fra sin medfødte trang til indre
likevekt søker barnet å gjenopprette
balansen ved å akkommodere
• Strukturene endrer seg gradvis
gjennom tendensen til å gjenopprette
kognitiv likevekt
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
23
Slide 24
Helhetlig omorganisering
• Fra tid til annen skjer det
grunnleggende strukturendringer som
innebærer kvalitativ endring i
hvordan barnet tenker
• Helhetlig integrering av alle
strukturene slik at barnets alle
kognitive ferdigheter omorganiseres
samtidig
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
24
Slide 25
Stadie-tenkningen
• Helhetlig omorganisering gir grunnlag
for å dele utviklingen inn i stadier
med hver sin karakteristiske
tenkemåte.
• Piaget mente at alle barn uavhengig av
kultur går igjennom de samme
stadiene og i samme rekkefølge.
Dette betyr at senere stadier bygger
på de tidligere.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
25
Slide 26
Stadiene
•
•
•
•
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
Formell operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
26
Slide 27
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Barnets erkjennelse foregår gjennom
sansning og motorikk
• Barnets kunnskap er fullstendig
bundet til det hun kan se og gjøre
med tingene
• Barnet kan egentlig ikke tenke i den
forstand at hun kan manipulere med
indre representasjoner av ytre ting
og hendelser
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
27
Slide 28
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• I løpet av denne perioden tilegner
barnet seg fire erkjennelsesmessige
kategorier objekt, rom, kausalitet
(årsak/virkning) og tid
• Først som handlingskategorier, etter
hvert som begrepskategorier
• Utviklingen av objektpermanens
• Barnets viten er knyttet til egne
handlinger. Kan ikke løse problemer i
tanken alene
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
28
Slide 29
Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Utvikling av symbolfunksjonen.
• Barnet utvikler systemer for indre
representasjon av ting og hendelser. De
ytre handlingene flytter inn på det indre
plan.
• I begynnelsen er begrepene ustabile og
skifter innhold etter situasjonen, f eks
månen eller månene.
• Fra 4 års alderen - tenkningen er nært
knyttet til den direkte persepsjonen. Den er
intuitiv.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
29
Slide 30
Eksempel
• En fireåring skal legge like mange
brikker i to rekker, vil gjerne legge
brikkene i to like lange rekker uavhengig
av antall brikker.
• Vannglass – A og B like store glass og
like mye vann, heller vann fra A over til
glass C som er lavere, men bredere.
Barnet vil si at det er mest vann i glass B
og minst i C, fordi han bruker det mest
synlige, høyden på vannet, som
vurderingsgrunnlag.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
30
Slide 31
Egosentrisme
• Barnet tenker det han/hun selv ser.
• Tenkningen er sentrert omkring eget
jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og
egen situasjon.
• Fjelltesten med dukke. Politi og gutt
som gjemmer seg.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
31
Slide 32
Flere kjennetegn ved førskolealderen
• Animisme (resultat av egosentrisme, døde
ting er lik en selv, de slår seg, sover etc)
• Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu
tankerekkene)
• Klarer ikke å konservere
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
32
Slide 33
Konkret-operasjonelt (7-11 år)
• Tenke logisk og formålsbevisst, dvs.
operasjonelt
• Konkret - kun ved tingene foran seg
at barnet klarer å kategorisere,
foreta sammenligninger og trekke
slutninger
• Vanskeligheter med tekstoppgaver
uten konkret materiale
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
33
Slide 34
Formelt-operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
• kan tenke logisk på et abstrakt plan,
tankeoperasjonene blir formal logiske.
• kan systematisk analysere alle
muligheter i en situasjon og trekke de
logisk riktige slutningene på grunnlag
av gitte antakelser, hypotetiskdeduktiv tenkning.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
34
Slide 35
Kjennetegn
• Kan sette frem hypoteser og prøve
dem ut på en systematisk måte
• Det er nettopp denne evnen til reell
”vitenskapelig” tenkning som
kjennetegner det formeltoperasjonelle stadiet
• Dette er Piagets endemål for
beskrivelse av den kognitive
utviklingen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
35
Slide 36
Kjennetegn fort.
• Tenkningen blir mer avansert og
kompleks også etter 15 år men bare
økt kunnskap, ikke kvalitative
endringer i den kognitive strukturen
• Tilsvarende skyldes gale slutninger
hos voksne, manglende kunnskap og
ikke manglende logisk struktur
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
36
Slide 37
Kritikk
• Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv
agent som driver frem egen utvikling
gjennom handlinger med ting i omgivelsene.
• Studier viser at barnet fra første stund er
orientert mot de sosiale aspektene i
omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon.
• Utelater mening og motivasjon som
betydningsfullt ved oppgaveløsning, f eks
vegg-testen med to politimenn og gutt som
må gjemme seg i fht fjell-testen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
37
Slide 38
Kritikk fort.
• Utviklingen - universell og uavhengig
av kultur
• Barn fra ikkevestlige kulturer oppnår
ikke alle konserveringsferdighetene
som f eks konservering av volum.
Australske aboriginere som ikke har
gått på vestlig skole er eksperter på
å finne vann, men lite opptatt av
hvordan vannet blir oppbevart
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
38
Slide 39
Kritikk fort.
• Piagets antakelse om generelle stadier
forutsetter domenegenerell utvikling
• Forsking - utviklingen er preget
domenespesifikk og virksomhetsspesifikk
kunnskap, alle ulike erfaringer gir ikke det
samme kognitive sluttresultat
• Piaget- språk og sosial samhandling gir
kunnskap, men liten betydning for utvikling
av den overordnede kognitive strukturen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
39
Slide 40
Den nye teorien – fra Piaget
• Integrerer mening og tolkning i
teorien. Det er derfor ikke lenger kun
ensidig fokus på handling og logikk
• Med integrering av mening og tolkning
inne i teorien er avstanden til
sosialkonstruktivismen ikke så lang
• Fortsatt er fokus individuelt og ikke
sosialt
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
40
Slide 41
Informasjonsbearbeiding
• Kognitive fenomener kan beskrives og
forklares ut fra en modell der informasjon
flyter gjennom og blir bearbeidet i ett
eller flere systemer (tankesystemer)
• Oppmerksomhet og hukommelse er viktige
funksjoner. Prosesser for å regulere og
kontrollere bearbeidingen står sentralt
• I funksjonene forekommer enkeltprosesser
som innkoding, avkoding, lagring, gjenkalling
og trekkidentifikasjon
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
41
Slide 42
Utviklingsprosessen i
informasjonsbearbeiding
• Endringer i kognitiv utvikling kan
være både kvantitative og kvalitative
• Bearbeidingshastighet øker
• Kapasiteten til prosessene øker
• Flere prosesser samtidig
• Automatisering
• Økt kunnskap
• Nye regler og strategier
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
42
Slide 43
Sosialkonstruktivisme
Lev Vygotskij (1896-1934)
• Barn utvikler sin erkjennelse og
kognisjon gjennom samhandling med
andre mennesker. De internaliserer
kulturens redskaper og tenkemåter
• Indre refleksjon er ikke nok
• Utviklingen er virksomhetsspesifikk
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
43
Slide 44
Sosialkonstruktivismen
• Kulturen har innflytelse på barns
tenkning
• Biologisk utrustning (oppmerksomhet,
sansing, persepsjon og minne) har
betydning, men de kognitive
ressursene barn har er ikke alene
tilstrekkelige til at de selvstendig kan
utvikle høyere formene for kognitiv
fungering som kjennetegner voksne
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
44
Slide 45
Kulturelle redskaper
• Kulturelle redskaper lærer barna
altså hvordan de skal tenke
• Noen benytter talespråk, andre
benytter tegn, tegninger eller annet
• Vygotskij forutsetter språk for å nå
høyere mentale funksjoner (Piaget
gjør ikke det)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
45
Slide 46
Kulturens betydning
• Kulturen overfører også spesifikke
meninger og verdier til barna slik at
de lærer hva de skal tenke. Dette
betyr at menneskelig kognisjon
dypest sett er sosiokulturelt betinget
og at den intellektuelle utviklingen
ikke er universell verken i forløp eller
innhold.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
46
Slide 47
Utvikling
• Barnet en nysgjerrig, aktiv utforsker som
er opptatt av å lære og oppdage nye
prinsipper
• Mange av de viktige oppdagelsene som barn
gjør skjer innenfor et samarbeid mellom
barnet og et annet menneske som er en
kompetent veileder
• Barnet kan først bare utføre handlingen i
samarbeid med andre, og seinere kan de
utføre den alene, og den er internalisert
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
47
Slide 48
ZPD - zone of proximal development
Den nærmeste utviklingssonen:
• Betegner det området av oppgaver
som er for vanskelig for barnet å
klare alene på det kognitive området,
men kan klare med veiledning og
oppmuntring fra andre
• Det er innen denne sonen man kan
forvente intellektuell vekst
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
48
Slide 49
Faser i barns utvikling
• Den primitive fasen –
usammenhengende tenking < 2 år
• Den naive fasen – ”praktisk
intelligens”
• Det ytre tegns fase – språket brukes
til problemløsning, men barna har
fortsatt behov for ytre støtte – telle
på fingrene
• Internaliseringsfasen – indre
refleksjon
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
49
Slide 50
Virksomhetsfaser
• Intuitiv og emosjonell kontakt mellom barn
og voksne (0-1 år) – samvær, følelser
• Objekthåndtering (1-3 år) – språk og
samspill
• Lek og spill (3-7 år) – kreativitet og
forståelse
• Læring (7-11 år) – mot abstrakt tenkning
• Sosial og kommunikativ (11-15 år) –
forståelse for andre, gruppens normer
• Læring og yrke (15-17 år) - livsprosjekter
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
50
Slide 51
Scaffolding
Stilasbygging:
Den voksne (den kompetente veileder)
ser hvilke aspekter ved en handling
som er vanskelig for barnet og gir
hjelp slik at barnet kommer seg et
skritt videre. F eks ved puslespill, den
voksne påpeker at det kan være lurt å
finne alle hjørnebrikker
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
51
Slide 52
Scaffolding
fortsatt
oppbygningen av hjelp og støtte som
er tilpasset det behovet barnet har
for å komme gjennom sonen for
nærmeste utvikling
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
52
Slide 53
Utviklingspotensiale
• Vygotskij skyver fokus fra ferdig
produkt til prosesser og potensiale i
utviklingen, i motsetning til Piaget
• Ikke en generell utviklingssone, men
om domene og virksomhetsspesifikk
kunnskap. Barn har mange forskjellige
soner for nærmeste utvikling knyttet
til forskjellige kunnskapsområder
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
53
Slide 54
Språk og tenkning
Piaget: Språket avspeiler barnets
eksisterende kognitive skjema. Barns
første ord er ting og aktiviteter som de
allerede forstår gjennom ikke-verbale
sensomotoriske prosesser.
Piaget mente derfor at først kommer de
kognitive strukturene og så kommer
språket. Språket er ingen absolutt
forutsetning for kognitiv utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
54
Slide 55
Piaget og språk
• I begynnelsen av den preoperasjonelle
periode snakker ofte barn til seg selv.
• Når flere barn leker sammen kan man
ofte høre kollektive monologer.
• Piaget kalte dette for egosentrisk
tale. Den reflekterer kun barnets
mentale aktivitet og er ikke av
betydning for den kognitive utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
55
Slide 56
Piaget og språk fort.
• På slutten av den preoperasjonelle
perioden er evnen til perspektivtaking
øket og barnets språk er derfor
mindre egosentrisk og mer sosialt
orientert. I følge Piaget er dette et
eksempel på hvordan den kognitive
utviklingen fremmer språkutviklingen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
56
Slide 57
Vygotskij og språk
• Vygotskij - enig med Piaget om at barnets
tidligste tenkning er førspråklig
• Barnets språk til å begynne med
reflekterer det barnet allerede vet
• Men så snart barnet oppdager
symbolfunksjonen i språket, løper tanke og
språk sammen. Språket blir da et redskap
for tenkningen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
57
Slide 58
Vygotskij og språk
Blir fullstendig internalisert som
indre tale. Denne indre talen tjener
som et kognitivt styringssystem som
vi bruker for å organisere og regulere
aktiviteter
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
58
Slide 59
Forskningen
• Støtter opp om Vygotskijs forståelse
av språk i den kognitive utviklingen
• Studier viser at de mest
intellektuelle begavede førskolebarn
bruke mer privat tale enn andre barn
• Barn oppnår bedre prestasjoner når
de instruerer seg selv. Privat tale må
sees i sammenheng med kognitiv
kompetanse som utrykk for kognitiv
umodenhet
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
59
Slide 60
Hendelseskognisjon
• Barnet tar del i, mestrer og forstår
hendelsene i den sosiale og kulturelle
verden
• Teorien beskrives som en
sosialkonstruktivisme med biologisk
fundament
• Det viktigste er forståelse av
hendelser, ikke av objekter
(objektskjemaer). Barn skal ha
grunnlag for å handle i verden
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
60
Hovedretninger innenfor
kognitiv utvikling
Stephen von Tetzchner
Utviklingspsykologi
Barne- og ungdomsalderen
Med en takk til Nina Jenssen og Schale Azak
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
1
Slide 2
Internettlenker
Schale Azak: http://www.hf.hio.no/ergoterapi/ergo1/k02-1aar/k02download/utviklingspsykologi.ppt
Fra NTNU: http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/
Kjell Morten Stormark UiB:
http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/Grunnfag/Grunnfag/Forelesning
snotater/stormark/utvikling.ppt
Dankert Vedeler: http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar2003/psy100/dankert.vedeler-100-1.pdf
Åge Diseth Utviklingspsykologi:
http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/Grunnfag/Grunnfag/Forelesning
snotater/Diseth/hosten2001/PS103%20OVERHEAD%20%20V/sld001.htm
Om Piaget og Vygotskij
http://oter.hinesna.no/matematikk/Studier/fellesdok_alle/piaget_vygotsky.h
tm
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
2
Slide 3
Hovedretninger
• Logisk konstruktivisme – den
kognitive utvikling er en tilpasningsprosess
• Informasjonsbearbeiding – en rekke
enkeltprosesser ligger til grunn for
mestring av kognitive oppgaver
• Sosialkonstruktivisme
- kunnskap
dannes i samhandling med mer kompetente
barn og voksne
• Hendelseskognisjon
– Barnet tar del i,
mestrer og forstår hendelsene i den sosiale
og kulturelle verden.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
3
Slide 4
Sentrale begreper
• Domener:
- domenegenerell: kunnskap på alle områder
utvikler seg noenlunde parallelt
- domenespesifikk (et avgrenset kunnskapsområde): forløper ulikt på ulike områder (f.eks.
ulik utvikling innen språkområdet og det matematiske området)
• Moduler: nevrologiske enheter som tolker
ytre stimulering på sin egen måte – genetisk
basert utvikling gjennom modning (f.eks.spåk, antall,
romlige forhold, musikk)
• Virksomheter:
Kunnskap utvikler seg ut fra
det personer gjør, den virksomhet de bedriver
(f.eks. barna til fiskeren, bonden, læreren)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
4
Slide 5
Domener / Moduler
s.163-4
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
5
Slide 6
Virksomheter
• Sett inn bilder
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
6
Slide 7
Logisk konstruktivisme
• Kunnskap tilegnes, den er ikke medfødt
• Barnet ses som en aktiv organisme, en
liten forsker, som konstruerer kunnskap
gjennom egen aktivitet ut fra de mentale
forutsetninger barnet har på et gitt
tidspunkt
• Barnet konstruerer kunnskapen i logiske
enheter – strukturer (f.eks. kniver + gafler +
skjeer = spiser vi med)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
7
Slide 8
Jean Piaget (1896-1980)
bakgrunn
• Biolog og filosof
• opptatt av hvordan barnet forstår verden
etter å ha arbeidet med IQ-testing
• Kognitiv utvikling som analogi til biologisk
utvikling
- Fordi hvert individ følger samme biologiske
utviklingsforløp, vil alle også følge samme
kognitive utviklingsforløp.
- Likevel forutsetter Piaget at erfaring er
nødvendig for kognitiv utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
8
Slide 9
Jean Piaget (1896-1980)
• Domenegenerell teoretiker
• Sentrale begreper:
- Kognitive strukturer – mentale redskaper for
erkjennelse og kunnskap
- Skjema – grunnpilarer i strukturene
Skjemaene blir konstruert av individet,
det skjer en mental bearbeiding
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
9
Slide 10
Kognitiv
struktur
Kognitivt
skjema
Kognitivt
skjema
Logisk
læring
Handling
Logisk
Logisk
læring
læring
Handling
Handling
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
Handling
10
Slide 11
Utviklingsprosessen
• Utvikling av det kognitive er en
grunnleggende livsfunksjon og en
tilpasningsprosess
• Barnet søker å forstå verden
• Kunnskap blir konstruert av barn når
de blir stilt overfor ting og oppgaver
de selv kan handle med
• Piaget skiller mellom operativ og
figurativ kunnskap
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
11
Slide 12
Kunnskap - Operativ kunnskap
• Logisk læring gjennom aktivitet,
omfatter det generelle i et
handlingsmønster, aspekter ved
handlingen som er uavhengig av situasjon
• Denne kunnskapen representeres mentalt
i et kognitivt skjema. Skjemaene
samordnes i en mental struktur.
Skjemaene utgjør grunnpilarene i den
kognitive strukturen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
12
Slide 13
Kunnskap
Figurativ kunnskap - begreper
• Figurativ kunnskap – statisk kunnskap:
Blir tilegnet direkte gjennom fysisk
læring, omfatter hvordan ting ser ut.
Pugg/fakta - F.eks. Pusen ”Svarten”, mors bil
”Hufsa”
• Begreper omfatter mening. Mening har
* kategori intensjon: F.eks. ”katter” har fire
bein, hale, følehår og de maler.
* og kategori ekstensjon:
F.eks. ”katter” er
norsk skogskatt og siameser, osv
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
13
Slide 14
Skjema
Piaget skiller mellom 3 ulike typer skjema
• Handlingsskjema
• Symbolske skjema
• Operasjonelle skjema
Barnets utviklingsnivå bestemmer hvilke
typer skjema barnet kan ha
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
14
Slide 15
Handlingsskjema
”Kaste” – det som kastes være en
rangle, ball eller lue. Kastingen blir
tilpasset objektet og varierer noe.
Kastet kan være kort, høyt eller
langt. Skjemaet inneholder det som
er felles, det som er konstant på
tvers av alle kast. F eks gripe
objektet, bevege armen, slippe
objektet, tyngdekraften.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
15
Slide 16
Symbolske skjema
Disse representerer noe annet enn seg
selv. F eks ord er slike mentale
symboler og på-liksom-lek (kloss blir et
symbol for fly) Med utviklingen av
symbolske skjemaer blir barn i stand til
å løse problemer og til å tenke på
objekter og hendelser uten at det er
knyttet direkte til handling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
16
Slide 17
Operasjonelle skjema
Disse holder holder orden på
tankeinnholdet og mentale handlinger,
på endringer som forekommer ved økt
grad av abstraksjon.
Handling blir til tanke;
refleksiv abstraksjon
eks. Jeg kan leke med pappesken. Den kan være et slott, en
rødmalt stue i skogen, ei hytte, en campingvogn
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
17
Slide 18
Utviklingsprosesser
• Den intellektuelle utviklingen skjer
gjennom endring i de kognitive strukturene
mot stadig høyere grad av abstraksjon i
tenkningen.
F.eks. har ordet ”redd” flere betydninger – redd for en
sinna mann, eller redd for den nye dukken jeg har fått
• Denne mentale tilpasningen bygger på de
samme prosessene gjennom hele livet:
Assimilasjon, akkommodasjon og organisering
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
18
Slide 19
Assimilasjon
Når barnet oppfatter hendelser,
objekter og personer ut i fra sin
kognitive struktur, dvs. tolker
hendelser og ting ut i fra skjemaer
man allerede har. Det som ikke barn
kan assimilere, eksisterer ikke for
barna. Assimilasjonen driver barnets
utforskning.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
19
Slide 20
Akkomodasjon
Akkommodasjon – endrer/tilpasser
skjemaene. Dette er nødvendig for å
utvikle kunnskap og nye handlinger. Ex.
Esset i kortstokken og A for 1.kl.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
20
Slide 21
Organisering
Koordinering av enkeltskjemaer til
mer sammensatte og overordnede
kognitive strukturer.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
21
Slide 22
Likevekt
• Når barnet møter nye inntrykk som
han/hun ikke forstår, dvs. ikke får til
å stemme med sine allerede etablerte
skjemaer oppstår det en ubalanse.
• Barnet søker likevekt, dvs. de vil søke
å løse kognitive konflikter. Det er
denne prosessen som driver
utviklingen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
22
Slide 23
Utviklingsprosessen
• Ubalansen – kan oppstå spontant ut
fra biologisk modning eller erfaring
• Ut fra sin medfødte trang til indre
likevekt søker barnet å gjenopprette
balansen ved å akkommodere
• Strukturene endrer seg gradvis
gjennom tendensen til å gjenopprette
kognitiv likevekt
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
23
Slide 24
Helhetlig omorganisering
• Fra tid til annen skjer det
grunnleggende strukturendringer som
innebærer kvalitativ endring i
hvordan barnet tenker
• Helhetlig integrering av alle
strukturene slik at barnets alle
kognitive ferdigheter omorganiseres
samtidig
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
24
Slide 25
Stadie-tenkningen
• Helhetlig omorganisering gir grunnlag
for å dele utviklingen inn i stadier
med hver sin karakteristiske
tenkemåte.
• Piaget mente at alle barn uavhengig av
kultur går igjennom de samme
stadiene og i samme rekkefølge.
Dette betyr at senere stadier bygger
på de tidligere.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
25
Slide 26
Stadiene
•
•
•
•
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
Formell operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
26
Slide 27
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Barnets erkjennelse foregår gjennom
sansning og motorikk
• Barnets kunnskap er fullstendig
bundet til det hun kan se og gjøre
med tingene
• Barnet kan egentlig ikke tenke i den
forstand at hun kan manipulere med
indre representasjoner av ytre ting
og hendelser
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
27
Slide 28
Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• I løpet av denne perioden tilegner
barnet seg fire erkjennelsesmessige
kategorier objekt, rom, kausalitet
(årsak/virkning) og tid
• Først som handlingskategorier, etter
hvert som begrepskategorier
• Utviklingen av objektpermanens
• Barnets viten er knyttet til egne
handlinger. Kan ikke løse problemer i
tanken alene
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
28
Slide 29
Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Utvikling av symbolfunksjonen.
• Barnet utvikler systemer for indre
representasjon av ting og hendelser. De
ytre handlingene flytter inn på det indre
plan.
• I begynnelsen er begrepene ustabile og
skifter innhold etter situasjonen, f eks
månen eller månene.
• Fra 4 års alderen - tenkningen er nært
knyttet til den direkte persepsjonen. Den er
intuitiv.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
29
Slide 30
Eksempel
• En fireåring skal legge like mange
brikker i to rekker, vil gjerne legge
brikkene i to like lange rekker uavhengig
av antall brikker.
• Vannglass – A og B like store glass og
like mye vann, heller vann fra A over til
glass C som er lavere, men bredere.
Barnet vil si at det er mest vann i glass B
og minst i C, fordi han bruker det mest
synlige, høyden på vannet, som
vurderingsgrunnlag.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
30
Slide 31
Egosentrisme
• Barnet tenker det han/hun selv ser.
• Tenkningen er sentrert omkring eget
jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og
egen situasjon.
• Fjelltesten med dukke. Politi og gutt
som gjemmer seg.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
31
Slide 32
Flere kjennetegn ved førskolealderen
• Animisme (resultat av egosentrisme, døde
ting er lik en selv, de slår seg, sover etc)
• Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu
tankerekkene)
• Klarer ikke å konservere
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
32
Slide 33
Konkret-operasjonelt (7-11 år)
• Tenke logisk og formålsbevisst, dvs.
operasjonelt
• Konkret - kun ved tingene foran seg
at barnet klarer å kategorisere,
foreta sammenligninger og trekke
slutninger
• Vanskeligheter med tekstoppgaver
uten konkret materiale
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
33
Slide 34
Formelt-operasjonelle stadiet
(fra ca. 11 år)
• kan tenke logisk på et abstrakt plan,
tankeoperasjonene blir formal logiske.
• kan systematisk analysere alle
muligheter i en situasjon og trekke de
logisk riktige slutningene på grunnlag
av gitte antakelser, hypotetiskdeduktiv tenkning.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
34
Slide 35
Kjennetegn
• Kan sette frem hypoteser og prøve
dem ut på en systematisk måte
• Det er nettopp denne evnen til reell
”vitenskapelig” tenkning som
kjennetegner det formeltoperasjonelle stadiet
• Dette er Piagets endemål for
beskrivelse av den kognitive
utviklingen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
35
Slide 36
Kjennetegn fort.
• Tenkningen blir mer avansert og
kompleks også etter 15 år men bare
økt kunnskap, ikke kvalitative
endringer i den kognitive strukturen
• Tilsvarende skyldes gale slutninger
hos voksne, manglende kunnskap og
ikke manglende logisk struktur
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
36
Slide 37
Kritikk
• Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv
agent som driver frem egen utvikling
gjennom handlinger med ting i omgivelsene.
• Studier viser at barnet fra første stund er
orientert mot de sosiale aspektene i
omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon.
• Utelater mening og motivasjon som
betydningsfullt ved oppgaveløsning, f eks
vegg-testen med to politimenn og gutt som
må gjemme seg i fht fjell-testen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
37
Slide 38
Kritikk fort.
• Utviklingen - universell og uavhengig
av kultur
• Barn fra ikkevestlige kulturer oppnår
ikke alle konserveringsferdighetene
som f eks konservering av volum.
Australske aboriginere som ikke har
gått på vestlig skole er eksperter på
å finne vann, men lite opptatt av
hvordan vannet blir oppbevart
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
38
Slide 39
Kritikk fort.
• Piagets antakelse om generelle stadier
forutsetter domenegenerell utvikling
• Forsking - utviklingen er preget
domenespesifikk og virksomhetsspesifikk
kunnskap, alle ulike erfaringer gir ikke det
samme kognitive sluttresultat
• Piaget- språk og sosial samhandling gir
kunnskap, men liten betydning for utvikling
av den overordnede kognitive strukturen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
39
Slide 40
Den nye teorien – fra Piaget
• Integrerer mening og tolkning i
teorien. Det er derfor ikke lenger kun
ensidig fokus på handling og logikk
• Med integrering av mening og tolkning
inne i teorien er avstanden til
sosialkonstruktivismen ikke så lang
• Fortsatt er fokus individuelt og ikke
sosialt
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
40
Slide 41
Informasjonsbearbeiding
• Kognitive fenomener kan beskrives og
forklares ut fra en modell der informasjon
flyter gjennom og blir bearbeidet i ett
eller flere systemer (tankesystemer)
• Oppmerksomhet og hukommelse er viktige
funksjoner. Prosesser for å regulere og
kontrollere bearbeidingen står sentralt
• I funksjonene forekommer enkeltprosesser
som innkoding, avkoding, lagring, gjenkalling
og trekkidentifikasjon
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
41
Slide 42
Utviklingsprosessen i
informasjonsbearbeiding
• Endringer i kognitiv utvikling kan
være både kvantitative og kvalitative
• Bearbeidingshastighet øker
• Kapasiteten til prosessene øker
• Flere prosesser samtidig
• Automatisering
• Økt kunnskap
• Nye regler og strategier
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
42
Slide 43
Sosialkonstruktivisme
Lev Vygotskij (1896-1934)
• Barn utvikler sin erkjennelse og
kognisjon gjennom samhandling med
andre mennesker. De internaliserer
kulturens redskaper og tenkemåter
• Indre refleksjon er ikke nok
• Utviklingen er virksomhetsspesifikk
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
43
Slide 44
Sosialkonstruktivismen
• Kulturen har innflytelse på barns
tenkning
• Biologisk utrustning (oppmerksomhet,
sansing, persepsjon og minne) har
betydning, men de kognitive
ressursene barn har er ikke alene
tilstrekkelige til at de selvstendig kan
utvikle høyere formene for kognitiv
fungering som kjennetegner voksne
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
44
Slide 45
Kulturelle redskaper
• Kulturelle redskaper lærer barna
altså hvordan de skal tenke
• Noen benytter talespråk, andre
benytter tegn, tegninger eller annet
• Vygotskij forutsetter språk for å nå
høyere mentale funksjoner (Piaget
gjør ikke det)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
45
Slide 46
Kulturens betydning
• Kulturen overfører også spesifikke
meninger og verdier til barna slik at
de lærer hva de skal tenke. Dette
betyr at menneskelig kognisjon
dypest sett er sosiokulturelt betinget
og at den intellektuelle utviklingen
ikke er universell verken i forløp eller
innhold.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
46
Slide 47
Utvikling
• Barnet en nysgjerrig, aktiv utforsker som
er opptatt av å lære og oppdage nye
prinsipper
• Mange av de viktige oppdagelsene som barn
gjør skjer innenfor et samarbeid mellom
barnet og et annet menneske som er en
kompetent veileder
• Barnet kan først bare utføre handlingen i
samarbeid med andre, og seinere kan de
utføre den alene, og den er internalisert
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
47
Slide 48
ZPD - zone of proximal development
Den nærmeste utviklingssonen:
• Betegner det området av oppgaver
som er for vanskelig for barnet å
klare alene på det kognitive området,
men kan klare med veiledning og
oppmuntring fra andre
• Det er innen denne sonen man kan
forvente intellektuell vekst
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
48
Slide 49
Faser i barns utvikling
• Den primitive fasen –
usammenhengende tenking < 2 år
• Den naive fasen – ”praktisk
intelligens”
• Det ytre tegns fase – språket brukes
til problemløsning, men barna har
fortsatt behov for ytre støtte – telle
på fingrene
• Internaliseringsfasen – indre
refleksjon
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
49
Slide 50
Virksomhetsfaser
• Intuitiv og emosjonell kontakt mellom barn
og voksne (0-1 år) – samvær, følelser
• Objekthåndtering (1-3 år) – språk og
samspill
• Lek og spill (3-7 år) – kreativitet og
forståelse
• Læring (7-11 år) – mot abstrakt tenkning
• Sosial og kommunikativ (11-15 år) –
forståelse for andre, gruppens normer
• Læring og yrke (15-17 år) - livsprosjekter
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
50
Slide 51
Scaffolding
Stilasbygging:
Den voksne (den kompetente veileder)
ser hvilke aspekter ved en handling
som er vanskelig for barnet og gir
hjelp slik at barnet kommer seg et
skritt videre. F eks ved puslespill, den
voksne påpeker at det kan være lurt å
finne alle hjørnebrikker
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
51
Slide 52
Scaffolding
fortsatt
oppbygningen av hjelp og støtte som
er tilpasset det behovet barnet har
for å komme gjennom sonen for
nærmeste utvikling
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
52
Slide 53
Utviklingspotensiale
• Vygotskij skyver fokus fra ferdig
produkt til prosesser og potensiale i
utviklingen, i motsetning til Piaget
• Ikke en generell utviklingssone, men
om domene og virksomhetsspesifikk
kunnskap. Barn har mange forskjellige
soner for nærmeste utvikling knyttet
til forskjellige kunnskapsområder
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
53
Slide 54
Språk og tenkning
Piaget: Språket avspeiler barnets
eksisterende kognitive skjema. Barns
første ord er ting og aktiviteter som de
allerede forstår gjennom ikke-verbale
sensomotoriske prosesser.
Piaget mente derfor at først kommer de
kognitive strukturene og så kommer
språket. Språket er ingen absolutt
forutsetning for kognitiv utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
54
Slide 55
Piaget og språk
• I begynnelsen av den preoperasjonelle
periode snakker ofte barn til seg selv.
• Når flere barn leker sammen kan man
ofte høre kollektive monologer.
• Piaget kalte dette for egosentrisk
tale. Den reflekterer kun barnets
mentale aktivitet og er ikke av
betydning for den kognitive utvikling.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
55
Slide 56
Piaget og språk fort.
• På slutten av den preoperasjonelle
perioden er evnen til perspektivtaking
øket og barnets språk er derfor
mindre egosentrisk og mer sosialt
orientert. I følge Piaget er dette et
eksempel på hvordan den kognitive
utviklingen fremmer språkutviklingen.
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
56
Slide 57
Vygotskij og språk
• Vygotskij - enig med Piaget om at barnets
tidligste tenkning er førspråklig
• Barnets språk til å begynne med
reflekterer det barnet allerede vet
• Men så snart barnet oppdager
symbolfunksjonen i språket, løper tanke og
språk sammen. Språket blir da et redskap
for tenkningen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
57
Slide 58
Vygotskij og språk
Blir fullstendig internalisert som
indre tale. Denne indre talen tjener
som et kognitivt styringssystem som
vi bruker for å organisere og regulere
aktiviteter
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
58
Slide 59
Forskningen
• Støtter opp om Vygotskijs forståelse
av språk i den kognitive utviklingen
• Studier viser at de mest
intellektuelle begavede førskolebarn
bruke mer privat tale enn andre barn
• Barn oppnår bedre prestasjoner når
de instruerer seg selv. Privat tale må
sees i sammenheng med kognitiv
kompetanse som utrykk for kognitiv
umodenhet
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
59
Slide 60
Hendelseskognisjon
• Barnet tar del i, mestrer og forstår
hendelsene i den sosiale og kulturelle
verden
• Teorien beskrives som en
sosialkonstruktivisme med biologisk
fundament
• Det viktigste er forståelse av
hendelser, ikke av objekter
(objektskjemaer). Barn skal ha
grunnlag for å handle i verden
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
60