Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming av

Download Report

Transcript Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming av

Å leve med alvorlig
eller dyp
utviklingshemming
ved
Eva Opdalshei,
Habiliteringsteamet for voksne,
Nordlandssykehuset
Hva er utviklingshemming?
• En samlebetegnelse på medfødt eller tidlig
ervervet kognitiv svikt
• Evnen til å lære og til å klare seg i
samfunnet er mer eller mindre redusert
• Hjernen er alltid affisert, men ser ikke alltid
annerledes ut
• Stor forskjell mellom ulike personer, og
mellom sterke og svake sider
Kriterier for å få diagnosen psykisk
utviklingshemmet (ICD 10):
• IQ under 70 målt med en anerkjent
generell evnetest, ofte WISC (6-17 år)
eller WAIS (voksne)
• Svekket adaptiv atferd
• Svekkelsen ble tydelig i løpet av
utviklingen (før 18 års alder)
Adaptiv atferd
• Evnen til å møte utfordringene i miljøet
• Evnen til å sørge for sitt eget beste
• Intelligens og adaptiv atferd er avhengig
av de samme kognitive mekanismene
• Adaptiv atferd påvirkes av krav og støtte i
miljøet – kan endres over tid
Inndeling av utviklingshemming
Lett/mild:
IQ 50 – 69
Mental alder 9 til 12 år
Alvorlig:
IQ 20 – 35
Mental alder 3 til 6 år
Moderat:
IQ 35 – 50
Mental alder 6 til 9 år
Dyp:
IQ under 20
Mental alder under 3 år
Men…
- De oppgitte IQ-nivåene er kun veiledende.
Kategoriene er vilkårlige inndelinger av et
kontinuum, og kan ikke defineres med
absolutte grenser.
- Bruken av begrepet ”mental alder” kan
diskuteres
Hjernen
Kognitive vansker hos personer
med utviklingshemming
• Vansker med persepsjon hos personer
med sterk grad av utviklingshemming
• Langsomt kognitivt tempo
• Vansker med læring: mye læres ikke,
andre ferdigheter læres, men
automatiseres ikke
• Vansker med å generalisere det som er
lært
Språk
• Språk er et system av symboler, krever
abstrakt forståelse
• En vanlig setning inneholder mye
informasjon, vanskelig å få med seg alt –
man får med seg noe og gjetter seg til
resten
• Personer som kan få begreper kan velge
det hun finner selv om det ikke passer
Når en person sier ”ja” men ikke
følger opp med handling…
… personen har ikke kognitiv kapasitet til
å forstå hva hun samtykker til
… personen fornemmer at det er lurt å si
ja
… personen er enig, men det er andre
mekanismer enn kognitive funksjoner som
styrer atferden, for eksempel kroppslig uro
Hukommelse
• Ulike former for hukommelse, som
faktakunskap, personlige opplevelser, og
korttids-/arbeidshukommelse
• Det er påvist at personer med
utviklingshemming særlig har problemer
med arbeidshukommelsen
Oppmerksomhet/fokus
• Sansene mottar mange inntrykk, og
oppmerksomheten styrer hva vi tar inn og
bearbeider
• En sammensatt kognitiv funksjon;
vedvarende oppmerksomhet, skifte av
fokus, å få med seg detaljer
• Kan variere over tid og i ulike
sammenhenger
Hjelp til å styre
oppmerksomheten
• Perseptuelt; viktige stimuli gjøres
perseptuelt mer tydelige
• Kroppslig; eks. stabilisere sittestilling så
oppmerksomheten kan rettes utover
• Avleding
• Hjelp til å regulere aktiveringen
Vanskelig å vite helt hvilket kognitivt nivå en
person har på grunn av…
•
•
•
•
•
•
Vansker med språk
Vansker med motorikk
Sansetap
Energi/reguleringsvansker
Helseproblemer
Sviktende oppmerksomhet, skille mellom
forståelse og utførelse
Aktivering
Hentet fra Jacobsen og Gjertsen
(2010)
Emosjoner
• Opprinnelig utviklet for å beskytte oss mot
farer
• Har fått betydning for å regulere det
sosiale samspillet mellom mennesker
• Emosjoner er “kompass” som hjelper oss
til å forstå oss selv og andre
• Består av en kroppslig aktivering og en
tanke/fortolkning
Emosjon og kognisjon
• Emosjoner og kognisjon påvirker
hverandre gjensidig
• I hjernen er det masse forbindelser mellom
det limbiske system og korteks
• Ulike emosjoner krever ulik grad av
kognitiv forståelse
Emosjonell utvikling
• I utgangspunktet behag/ubehag og noen
få primære emosjoner
• I løpet av utviklingen differensieres
emosjonene
• Dette skjer i samspill med andre, ved at vi
fortolker og reagerer på emosjonelle
uttrykk
Regulering av emosjoner
Når emosjonen, kraften i nervesystemet,
møter kognisjon som skaper forståelse og
retning for atferd
Mange utviklingshemmede har et rikt
register av følelser, men kognitive
vansker gi vansker med emosjonell
regulering
Regulering av emosjoner forts.
Når emosjonen viser seg i en mindre
regulert form kan man lett bli opptatt av
uttrykket, og miste det kommunikative ved
emosjonen av syne
Man overser emosjonene som kompass,
og det blir vanskeligere for personen å bli
kjent med og trygg på seg selv
Autisme og utviklingshemming
• Kvalitativt svekket evne til sosial
samhandling og kommunikasjon
• Begrenset og stereotypt reportoar av
atferd
• Vansker med å se helheter og
sammenhenger
• Vansker med å regulere atferd og
emosjoner
Autisme og utviklingshemming
forts.
• Verden blir kaotisk, behovet for å ha
kontroll øker
• Uro blir en mestringsstrategi for å skape
forutsigbarhet i en kaotisk verden
• Samhandlingen med andre reguleres
gjennom ekkotale og repeterende
spørsmål, åpen samhandling blir for utrygt
• Nærhet og avstand på samme tid
”Utfordrende atferd”
• Jo mer utfordrende atferd som
forekommer, desto mer øker fokuset fra
miljøet på utfordrende atferd
• Årsakene er ofte komplekse, det kreves
refleksjon og innsikt for å forstå
Mulige årsakssammenhenger
Forklaring
Atferdsvanskene er…
Behandling/tiltak
Psykisk lidelse
Et resultat av underliggende
psykisk lidelse
Behandlingen rettes mot
den underliggende lidelsen
Nevropsykologisk
funksjon
et resultat av manglende
evne til å uttrykke følelser
Behandling rettes mot
endring i affekt- og
impulskontroll
Psykologisk stress Reaksjoner på miljøbetinget
og krav
stress og krav om å utføre
handlinger og oppgaver
Tiltakene rettes mot å
endre eller fjerne kildene til
krav og stress
Lært atferd
Et forsøk på å skaffe seg
goder og positiv
oppmerksomhet
Tilføre personen andre
stimulerende opplevelser
og goder
Nevrologisk
funksjon
Ufrivillige reaksjoner på
strukturelle eller
elektrokjemiske
dysfunksjoner i hjernen
Effektiv behandling finnes
ikke, bare lindrende og god
omsorg
Utviklingsmessig
funksjon
Uttrykk for et funksjonsnivå
på et tidlig utviklingstrinn
Tiltakene rettes mot
omgivelsene for å øke
stimuleringen og senke