R EGULERINGSVANSKER – HVORDAN REGULERE INNTRYKK OG UTTRYKK Birgit Svendsen Førsteamanuensis og psykologspesialist, psykologisk institutt, NTNU, Trondheim

TILBY EN RELASJON SOM REGULERER

A NSIKT TIL ANSIKT KOMMUNIKASJON EN KOMMUNIKASJONSKANAL SOM VARER LIVET UT

D

EN AFFEKTIVE DIALOGEN

”

EN LÆRE FOR LIVET

”

 En fordel at barn begynner å bruke språket først ved 2-3 års alder  Intens læringsprosess tilegner seg erfaring om mellom -menneskelig

samspill og samvær –

relasjonell kompetanse

4

”

EN LÆRE FOR LIVET

”

 Menneskets hjerne utvikles gjennom samspill og organiseres slik at persepsjon av blikkontakt

og ansiktsmimikk knyttes til følelse og mening



følelser er den primære

måten å utveksle informasjon om subjektive tilstander på

5

O PPMERKSOMHET SOM TERAPEUTISK TEKNIKK  Terapeuten får tilgang til barnet gjennom å bruke sin oppmerksomhet bevisst – hjelper barnet til å rette sin oppmerksomhet mot emosjonell opplevelse  Ansikt til ansikt kommunikasjon for regulering av følelser – den affektive dialogen  Identifisere, benevne og attribuere mening til barnets atferd, følelser, tanker og intensjoner  La barnet lede an, SE HVA SOM SKJER – VÆR

RESPONSIV og UTFORSKENDE!

T

ERAPEUTENS RESPONSIVITET  På det autonome nivå inngår terapeuten i gjensidig påvirkning med klientens autonome nervesystem gjennom kropps og ansiktskommunikasjon(resonansfelt)  Det handler om implisitt kroppslig sansing som ofte er udifferensiert og ordløs  Terapeut og klient organiserer seg gjennom

kroppslige eller nonverbale aktiviteter

”I LEK BLIR BARNET ET HODE HØYERE ENN SEG SELV ”

 bidrar til å fasilitere følelser hos barnet  gir muligheter for å uttrykke, prosessere og regulere følelser  gir gode kommunikasjonsmuligheter, er indirekte og dermed mindre angstskapende for barnet  gir mulighet til å utforske indre tilstander og lage narrativer  fremmer utvikling av mentalisering

8

T

ERAPI GIR NY RELASJONELL ERFARING

 Vektlegger intersubjektiv erfaring; å dele oppmerksomhet å dele følelser/intensjoner en opplevelse av at den andre forstår deg  Den affektive dialogen den regulerende dialogen

9

N

EVROBIOLOGI OG DEN TERAPEUTISKE DIALOGEN  Nevrobiologisk kunnskap gir støtte til den terapeutiske, affektive dialogen  Begrunnelsen nevrobiologien gir er særlig interessant;  Den heling som finner sted skjer på et helt grunnleggende nivå, nemlig i det autonome

nervesystemet

A

VHENGIG AV Å DELTA INN I HVERANDRES NERVESYSTEM  Barn har et umodent nervesystem og er avhengig av å synkroniseres med foreldre/voksnes modne nervesystem  På et nevralt plan handler synkronisering om arousal og fyringsmønstre i de to nervesystemene, der det modne n.s. fungerer som et støtteverk for det mer umodne  Foreldre fungerer som ytre regulator for barnet og terapeuten er en ytre regulator for klienten

SYNKRONITET I UTTRYKK  Mangel på synkronitet, gjør oss forvirret og fortvilet  Still-face-eksperimentet

H

VORFOR HAR VI EMOSJONER

?

 Emosjoner er en kraft som forsterker opplevelsene og gir mening til vår erfaring  Emosjoner har med overlevelse å gjøre, de skal gjøre oss tydelige og sørge for a at vi blir forstått i sosiale sammenhenger

HVORFOR HAR VI EMOSJONER

?

 Campos svar på dette er: -emosjoner skal forsterke en opplevelse -emosjoner skal rette oppmerksomheten - emosjoner skal rette kraft å gjøre oss tydelige -emosjoner skal bidra til å regulere nærhet og avstand

ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE

E MOSJONSREGULERING  Å regulere en emosjon betyr at den kraften som aktiveres i nervesystemet, møter kognisjon og skaper forståelse og retning på oppmerksomhet og atferd  Mangelfull regulering kan vise seg ved en begrenset evne til å modulere en emosjons intensitet og varighet - vi overveldes, forvirres eller blir værende i en forhøyet spenningstilstand

A

DEKVAT EMOSJONSREGULERING  Fører til at barnet blir bedre i stand til å styre oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse  Fører til større evne til å tolerere ubehag  Fører til økt innsikt i hva den emosjonelle aktivering innebærer; at den ikke er farlig, at den kan tilpasses og reguleres – og det øker barnets vitalitet og sosiale fungering

U

TEN ADEKVAT REGULERING

…

 Uten adekvat regulering – blir aktiveringen overveldende og kan føre til sterk kroppslig uro istedenfor at aktiveringen gir retning  Barn i risiko vil ha et forhøyet aktiveringsnivå som gjør at de alltid er i alarmberedskap (Perry, 2006, Jacobsen, 2010)  Fører til følelsesutbrudd   Svekket regulering Trenger mer ytre støtte

S

VEKKET REGULERING OG OVERAKTIVERING  Dette fører ofte til utfordrende atferd – uro, konsentrasjonsvansker, aggressivitet, tilbaketrekking, men kanskje mest fremtredende er utvikling av en beredskap for å unngå kilder til å utløse kroppslig uro  Mange av disse barna kommer i terapi

T

HEA

, 8

ÅR  Thea blir henvist til poliklinikken pga      engstelighet sorgfull tilbaketrukket somatiske plager Symptomene har vart i omtrent to år. Foreldrene rapporterer at symptomene begynte da hennes bestefar døde. Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol

20

T

HEA VISER VEI  Første samtale med Thea og foreldrene  Planen var sorgarbeid med hele familien  Theas uttrykk og behov endret raskt planen Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol

21

F

ORELDRENES FORSTÅELSE  Foreldrene opplever at Thea har mistet en viktig voksenperson, de vet ikke hvordan de kan hjelpe datteren sin og mener hun trenger en voksen utenfor familien som hun kan prate med  Hjemme er foreldrene opptatt av ikke å snakke for mye om det som Thea engster seg for. De mener at fokus på det kan forverre tilstanden hennes.

 Foreldrene slet med egne vansker

22

V

ÅR

F

ORSTÅELSE AV

T

HEAS BEHOV  Thea ivaretas ikke godt nok emosjonelt- den ytre reguleringen er mangelfull  Hun får ikke hjelp til å rette oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse - aktiveringen blir forvirrende og fører til kroppslige symptomer  Dette kommer til uttrykk gjennom et endret aktiveringsmønster og symptomer som hemmet atferd, somatiske plager, tilbaketrekning, angst og tristhet – mindre vital

23

H

VORDAN JOBBET VI

….

 Tapet av tilknytningsrelasjonen har fratatt henne muligheten for å få dekket behovet for emosjonell ivaretakelse  I stedet for sorgarbeid, ble det viktig å styrke foreldrenes emosjonelle omsorg og bidra til god utvikling for Thea  Rette oppmerksomheten mot kroppslig aktivering, gi mening til det hun kjenner i kroppen – bli mer vital

24

VITALITET OG KRAFT

-

EMOSJONSAKTIVERING   I lek viste Thea oss vei; Lek i sandkassa; stilte opp, litt resignert, kom ikke i gang med lek  Lek med ball i terapirommet viser Thea en annen side av seg selv; vitalitet, inkludert spontanitet og spenst, kommer tydelig frem idet hun bruker hele kroppen i balleken og både roper og ler  Theas emosjonalitet opp- og nedreguleres ettersom hun veksler mellom sterke emosjonsuttrykk som glede og engasjement, og nedregulering når hun forklarer regler eller når vi skal avslutte leken

25

V

ITALITET OG KRAFT  I leken med ball viser Thea at hun kan rive seg løs og bare være  Hun er ubehersket og viser tydelig sine emosjonelle uttrykk; hun holder på til hun blir svett og varm, ler og viser vitalitet og kraft  Inviterer foreldrene med i denne leken

26

F

ORELDREARBEIDET  Foreldrene endret seg gjennom prosessen  De ble hjulpet til å se datterens behov  Foreldre ble ytre reguleringshjelpere

K

OMMUNIKASJON MELLOM DE HØYRE HJERNEHALVDELER  Det må en viss følelsesaktivering til for å oppnå intersubjektivitet og limbisk resonans, gjennom å leke med ball oppnådde Thea og terapeuten denne gjensidigheten  Thea fremstår ettervhert tydeligere og med stor grad av vitalitet, hun har en rettet oppmerksomhet og hun regulerer avstand og nærhet til foreldrene på en god måte

G

UTTEN UTEN ROM FOR NEGATIVE FØLELSER  Gutt 11 år, henvist av helsesøster, aggresjon/utagering, stenger av følelsene sine fare for depresjon  Hans fungering bærer preg av uregulerte følelser som gjør det vanskelig å komme i

hvileaktivering

 Følelser som ikke uttrykkes, fører til spennings økning. Høy spenning over tid, forklarer hans hyppige aggresjonsutbrudd

G

UTTEN UTEN FORM FOR NEGATIVE FØLELSER  Gutten finner ikke meningen i de ulike emosjonene som vekkes - blir forvirret og stenger følelsene ute  Pga økt spenning, blir det vanskelig å bevege seg fra en tilstand i spenning til en tilstand av

ro

D YSREGULERING AV EMOSJONER ….

 Terapeutisk; hjelpe ham inn i hvileaktivering.  I avspent tilstand fikk han tilgang til egne følelser og behov  OG oppmerksomheten kunne bli rettet mot dette istedenfor å undertrykke negative følelser

Dysregulering

 Dårlig regulering – fører til at tilgang til egne følelser og evne til å uttrykk dem på en adekvat måte, blir begrenset. Blir utydelig for oss selv og for andre  Vansker med å uttrykke egne behov, sette grenser, søke nærhet, omsorg og beskyttelse  Gir relasjonelle vansker – som fører til psykiske vansker

ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE

SELVREGULERING  Marshmallows-eksperimentet

O

PPSUMMERT

;

 Enhver kan bli sint, det er lett. Men å være sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid av riktig årsak, det er IKKE lett (Aristoteles).