Transcript Hvordan fosterforeldre påvirker fosterbarnas utvikling Geiranger, 18

Hvordan fosterforeldre påvirker
fosterbarnas utvikling
Geiranger, 18. og 19.10.2014
Øyvind Kvello
Personlighet
•
•
•
•
Selvbilde
Tilknytning
Mentalisering
Temperament
Selvbilde
• Selvoppfatning – selvvurdering
• Selvtillit – selvaksept
• Selvagens- å oppleve å styre seg selv og sitt liv
– Selvbilde – motivasjon – innsats - suksess
• Påvirkningsfaktorer
– Bekreftelser
– Mestringserfaringer
• Ferdigheter til sosial sammenligning
(… forts.)
• Selvakseptbehovet – å godta seg selv som den
man er
• Selvkonsistensmotivet – å oppleve seg som
samme (hel) person på tvers av tid, sted og
situasjon
Selvregulering
• Å lære å styre seg selv – bli selvstendig/selvhjulpen
(selvregulering)
– Atferdsregulering
– Emosjonsregulering
– Oppmerksomhetsregulering, osv.
– Utviklingsfaser:
• Ytre regulering
• Samregulering
• Selvregulering
– Underregulert
– Normalregulert
– Overregulert
(… forts.)
• Å styre sine følelser (emosjonsregulering):
– Å oppdage følelsene
– Å benevne følelsene
– Å akseptere følelsene
– Å forklare følelsene
– Å hjelpe til å mestre/regulere følelsene; modelllæring, veiledning, håndledning, oppmuntring,
forklaring, beslutte strategi, osv.
Om å sette ord på…
• Forslitt framstilling, men særdeles viktig for å
bevisstgjøre, tydeliggjøre, osv.
– Å snakke høyt om hva som skjer og hvorfor
• Sosiale historier – Kalland
• Tegne på stort ark bilde for bilde av hva som skjedde og
lage snakkebobler, tenkeboble rog skrive hva atferden
var
(… forts.)
• Barnets involvering av omsorgsperson
– Volum (hyppighet)
– Type (å dele opplevelser, søke bekreftelse, praktisk
bistand, vurderingsstøtte, osv.)
– Form (avslappet, innyndende, kommanderende,
stresset, osv.)
(… forts.)
• Barnets reaksjoner på omsorgsperson
– Hva som uttrykkes verbalt
– Hva som uttrykkes nonverbalt
– I f t omsorgspersonens tilstedeværelse (eller når
kommer inn/går ut av rommet) (stresset, på vakt,
avslappet, osv.)
– I f t omsorgspersonens initiativ til samspill/kontakt
(imøtekommende, trygg, anspent, ignorerende,
avvisende, opponerende, osv.)
Ikke symptomer på de små
• Symptomvurdering hos sped- og småbarn er usikkert:
1.
2.
3.
Om symptomene er biologisk eller miljømessig betinget
Antall symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig
årsaken er
Varigheten av symptom – varer ofte kun kort tid pga. at symptomer
ofte er aldersadekvat.
Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår;
6mnd., fra fjerde til åttende leveår; årsvise sprang
4.
5.
6.
7.
8.
Intensiteten i symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor
alvorlig årsaken er
Frekvensen av symptom – sier mer om hvor plagsomt enn hvor
alvorlig årsaken er
Hvor aldersadekvat symptomene er – ofte er barn rundt tre år før
man ser særlig med regresjon
Om symptom påvirker barnets normalutvikling
Omgivelsenes håndtering av symptom
(… forts.)
• Den store faren er at fagfolk – som
allmennbefolkningen, antar at alvorlige
årsaker skal lede til mange, alarmerende og
langvarige symptomer……
• ….. Men under halvparten av de mest
risikoutsatte barn viser ikke alarmerende
symptomer
• Ref.: Bogat et al., 2006; Sayfan et al., 2008
Traumatisering
• I litteraturen skilles det mellom traumatiske
enkelthendelser som er avgrenset i tid,
benevnt som type 1, og langvarig, gjentatt
traumatisering, benevnt som type 2, som
komplekse traumer eller som kronisk
traumatisering
• Ref.: Ford og Courtois, 2009, van der Hart mfl. 2006
(… forts.)
• Majoriteten av forskning på PTSD er på
enkelttraumer og hos voksne (type 1)
• Ref.: Brand mfl. 2009, Boon mfl. 2011
• mens barnevern i hovedsak kommer i kontakt
med brukere som har komplekse traumer
allerede fra tidlig barndom av (type 2)
• Kompleks traumatisering leder gjerne til
utvikling av en rekke vansker
• Ref.: Hodges mfl. 2013
(… forts.)
• Diagnosen PTSD forekommer hyppig hos barn
og unge som er utsatt for omsorgssvikt og
mishandling og deres omsorgspersoner
• Ref.: Eisen mfl. 2007, Finkelhor mfl. 2007, Perry 2008,
Weiss mfl. 2013
• Anslag basert på små studier viser at mellom
en fjerdedel og halvparten av barn som blir
utsatt for mishandling, innfrir
diagnosekravene for PTSD
• Ref.: Lansford mfl. 2002
(… forts.)
• Det er også en svært høy forekomst av PTSD
blant personer som har opplevd ulike former
for seksuelle overgrep
• Ref.: Cutajar mfl. 2010, Gilbert mfl. 2009, Hahm mfl.
2010
• Likeså er det høy forekomst av PTSD blant
personer som har vært utsatt for
krigsopplevelser, trafikkulykker og lignende
• Ref.: Ginzburg mfl. 2003
(… forts.)
• Barn med PTSD kan gjerne vise unngåelsesatferd
der det forventes at de søker beskyttelse og
nærhet hos omsorgspersoner
• Ref.: Feldman mfl. 2013
• Det er ikke tydelig avklart om det handler om
uttrykk av PTSD per se, eller om utrygg tilknytning
lå i forkant av utviklingen av PTSD og at
unnvikelsesatferden derved allerede var etablert
før (og bidro som en sårbarhet/risikofaktor) for
utvikling av PTSD
(… forts.)
• Traumatiserte barn i førskolealder har ofte
repeterende lek
• Ref.: Yule og Smith 2008
• Det er også kjent hos barn med autisme, men
til forskjell fra disse vil den påfallende leken
hos traumatiserte barn gjerne starte nokså
brått. Sistnevnte gjelder mer for barn med
traumer av type 1 framfor type 2
(… forts.)
• En studie av barn i førskolealderen som var
traumatisert og hadde klare indikasjoner på
PTSD, viste at deres lek var preget av mange
negative emosjoner og affekter, den besto av
hyppige utageringer, var sentrert rundt
morbide temaer, var på et lavere
utviklingsnivå (regresjon), og barna viste en
lavere bevissthet om seg selv som lekende
• Ref.: Cohen mfl. 2010
(… forts.)
• Den gjentagende leken har ofte et symbolsk
innhold knyttet til traumet, eksempelvis å
grave ned dukker (personer) i sandkassen,
sprenge og skyte lekefigurer (personer), lage
en himmel med engler og døde personer,
lekefigurer som blir sammenstilt slik at de
danner samleiestillinger, osv. Som oftest er det
mer fordekte uttrykk av traumet enn de
foregående eksempler som kommer ut i lek
(… forts.)
• Like ofte som at traumatiserte små barn har
repeterende lek, forekommer tap av interesse
for å leke – som en del av sorgreaksjoner,
tristhet og nedtrykthet med lite energi til
utfoldelse og læring. Parallelt ser man gjerne
tap av ferdigheter (regresjon), slik som
klamring, søvnvansker, tisse på seg, benytte
umodent språk, kreve mange forsikringer, osv.
(… forts.)
• Det er funnet en tendens om at PTSD synes å gå over
generasjoner, men den underliggende mekanismen har
vært lite studert. Et mønster synes å være at mødre
med PTSD har en betydelig økt risiko for at deres
spedbarn utvikler utrygg tilknytning. Utrygg tilknytning
danner en betydelig sårbarhet for utvikling av PTSD ved
utfordringer
• De mest ekstreme former for utrygg tilknytning utgjør
en så betydelig sårbarhet, at det ikke er nødvendig
med særlig andre betydelige risikofaktorer før sosiale
og psykiske vansker utvikles
• Ref.: Bosquet mfl. 2014
(… forts.)
• Å rammes inn slik at barnet får oversikt og blir
trygg
– Avklaringer – hva som skal skje
– Beskyttelse
– Å få fortelle hva som er opplevd – gjenfortelle,
mindre vekting av det emosjonelle
– Å gjenvinne kontroll
• Posttraumatisk vekst
Primærprosess
• I primærprosessen er det assosiasjoner og fantasi
som råder, ikke realitetsprinsippet eller logikk
• Assosiasjoner baseres ofte på likhet, kontraster,
nærhet i rom eller i tid. Spesielt assosiasjoner ved
kontrast er framtredende i
primærprosesstenkning, da ord og symboler blir
snudd opp ned. Da kan overgriperen framstille
seg som offer, svakhet kan betraktes som styrke,
usikkerhet blir oppfattet og framstilt i form av
skråsikkerhet, det umulige som mulig, det
fordreide som det riktige, osv.
(… forts.)
• Primærprosess er altså en tilstand og en
utviklingsfase som er dominert av fantasier,
drømmer og magisk tenkning. Ordet
grenseløst (som fantasier er) kan derved
karakterisere mye av denne prosessen
(… forts.)
• Tidsdimensjonen er fraværende eller svært mangelfullt utviklet, så alt som
er av betydning og som har fokus, er derved nåtid. Fortiden hos små barn
er jo tidsmessig knapp, mens framtiden er ullen og nokså udefinerbar, og
det innholdet den fylles med, er i hovedsak livlige & gjerne storslagne
(grandisose) fantasier
• Men framtidsfantasiene preger ikke personen sterkt fordi han eller hun er
så her–og–nå-orientert. De impulsene som vekkes i en, leves ut med få
overveininger. De avveies ikke ut fra hensiktsmessighet eller riktighet.
Behovstilfredsstillelser må skje umiddelbart – det er vanskelig å utsette
behovstilfredsstillelse på grunn av fraværet av tidsdimensjonen. Å vente
på noe blir derfor likestilt med å gi slipp på og faktisk aldri få. «Om en
stund», «senere», «til helgen», «når vi har ferie» er alle sammen
tidshenvisninger som knapt nok fungerer som en mager trøst når man
preges av primærprosess. Det kan faktisk provosere når man preges av
primærprosess, fordi det oppfattes som at noen sier at man aldri skal få på
en tilslørende måte. Derfor settes mye energi og prestisje inn på
umiddelbar behovstilfredsstillelse
(… forts.)
• Emosjonene i primærprosessene er sterke,
råe, usminkede og omskiftelige. Er man sint,
avreagerer man på den nærmeste uten å
tenke særlig i form av berettigelse. Det
viktigste er å få utløp for frustrasjonen, ikke
hvordan, hvor eller overfor hvem den tas ut
(… forts.)
• Det er lett å blande faktorer med hverandre, så der
emosjoner oppstår, der ligger skylden. Derved legges
skylden ofte på utenforliggende forhold. I primærprosess
oppleves det vanskelige ofte som styrt av forhold utenfor
en selv, det er rett og slett andre eller tilfeldigheter som får
en til å handle, til å reagere, osv. I primærprosess er det få
nyanser, så det blir ofte et enten–eller (sort–hvitt). Man
godtar derfor sjelden skyldfordeling og tar sjelden ansvar
for det gale som skjer (eksternalisering). Derfor sitter det
langt inne å beklage eller be om unnskyldning. Man
benekter lett for å komme seg unna skyld og straff –
blånekting er en hyppig brukt strategi. I primærprosess er
magisk tenkning framtredende, og derved blir det lett slik
ordtaket tilsier; man lyver så man tror det selv
(… forts.)
• Det er ikke tydelige grenser mellom fantasi og
virkelighet, så bare man tror sterkt nok, så kan
det oppfylles. Mens man fraskriver seg ansvar
ved fiasko og feiltrinn, så karakteriseres
primærprosess av en sterk tendens mot å skrive
seg inn som hovedperson i hendelser der man
enten ikke hadde noen rolle eller hadde liten
betydning. Det grandisose selvbildet gjør at man
som oftest tar æren for suksesser, og vil i liten
grad dele æren med andre
(… forts.)
• Liten avstand i tid og fysisk distanse gjør at
årsak–virkning-forhold, intensjon og resultat,
blandes sammen til noe man ikke klarer å
sortere godt. Derfor oppleves livet som
uforutsigbart; det gode og det onde bare råker
en. Det handler altså om flaks og uflaks, og
skjebnen kan ikke styres. Med dette blir det
liten motivasjon for planlegging, så man
handler heller på impuls og satser på at
flaksen står den kjekke bi
(… forts.)
• Benektelse: Nekter å erkjenne visse ubehagelige aspekter ved den
ytre virkeligheten
• Devaluering: Tilskriver seg selv eller andre overdrevent negative
karakteristika
• Dissosiasjon: Sammenbrudd i bevisstheten, hukommelsen,
opplevelsen av selvet eller omgivelser, eller i sensorisk/motorisk
atferd. Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Sistnevnte er å
knytte sammen, mens dissosiasjon handler om å fragmentere ved å
spalte opp bevisstheten. Dissosiasjon som fenomen kan graderes
langs et kontinuum fra dagdrømming til en vedvarende oppsplitting
av personens opplevelse av bevissthet, identitet og hukommelse. I
klinisk litteratur er dissosiasjon og dissosiative lidelser alvorlige
symptomer og ikke isolert til litt mental fraværenhet
(… forts.)
• Hjelpavvisende klaging (hypokondri): Klager eller
fremmer gjentatte krav om hjelp som maskerer skjult
fiendtlighet eller bebreidelser rettet mot andre.
Kommer til uttrykk ved avvisning av forslag, råd eller
hjelp som andre tilbyr. Klagene eller kravene kan
omfatte somatiske eller psykiske symptomer eller
livsproblemer
• Idealisering: Tillegger seg selv eller andre overdrevent
positive egenskaper
• Omnipotens: Føler eller handler som om man har
spesielle evner eller ferdigheter og er suveren
sammenlignet med andre
(… forts.)
• Passiv aggresjon: En indirekte og lite selvsikker
måte å uttrykke aggressivitet mot andre på.
Bak en tilsynelatende føyelig fasade skjules
motstand, bitterhet eller fiendtlighet. Kommer
ofte som reaksjon på krav overfor personen
om selvstendighet i handling og ytelse, ved
mangel på dekning av avhengighetsbehov
• Projisering: Tilskriver feilaktig andre ens egne
uakseptable emosjoner, impulser eller tanker
(… forts.)
• Projektiv identifikasjon: Tillegger andre sine egne
negative, uakseptable emosjoner, impulser og tanker. I
motsetning til ved projeksjon vil personen ikke
fullstendig fraskrive seg det som er projisert ved
projektiv identifikasjon, fordi vedkommende er bevisst
sine egne emosjoner, affekter eller impulser, men
feilaktig oppfatter dem som rettferdige og rimelige
reaksjoner på andres atferd. Ofte får vedkommende de
andre til å føle det som feilaktig er blitt tillagt dem, og
det blir vanskelig å avklare årsak–virkning-forhold
• Schizoid/autistisk fantasi: Overdreven mengde av
dagdrømmeri som en erstatning for menneskelige
relasjoner, mer effektiv handling eller problemløsing
(… forts.)
• Splitting: Skiller motsatte følelsestilstander fra
hverandre. Derved får man ikke integrert
positive og negative egenskaper ved seg selv
eller andre til en helhet. Personen makter ikke
å oppleve motstridende emosjoner parallelt
(emosjoner av motsatt valens). Oppfatninger
av en selv og andre veksler mellom
ytterligheter (poler), eksempelvis bare god
eller bare ond, bare mektig eller bare svak
(… forts.)
• Utagering: Handler framfor å tenke etter eller
kjenne på emosjoner. Impulser omsettes
derved direkte i handling uten at personen
kjenner på den affekten som ligger til grunn.
Med andre ord gir man etter for impulser for å
unngå spenninger knyttet til utsettelse
Sekundærprosess
• Primærprosesser forsvinner ikke, de er med oss
livet ut. Men fra slutten av førskolealderen av
starter utviklingen av den andre grunnleggende
dimensjonen i menneskers psyke:
sekundærprosess. Med sekundærprosessen
etableres tidsdimensjonen, altså en utvikling fra
en sterkt her–og–nå-orientering over til en
forståelse av framtid og fortid. Derved kan
behovstilfredsstillelse utsettes fordi framtid er en
begripelig dimensjon. Man kan sørge for å holde
ut ved å ty til trøstefantasier, stagge utlevelse av
emosjoner ved å bruke logikken, osv.
(… forts.)
• Sekundærprosess innebærer at logikk benyttes framfor
assosiasjon og fantasi. Saklighet, nøkternhet, det
veloverveide og det analytiske preger
sekundærprosessen. På folkemunne omtales
fireårsalderen som «hvorfor»-alderen, som preges av
en voldsom spørrelyst. Ved fireårsalderen er
sekundærprosessen i sin spede begynnelse. Barnet vil
da forsøke å erstatte magisk tenkning med logikk, vil
forsøke å forstå årsakskjeder, osv.
• Sekundærprosess er derved et viktig steg i utviklingen
av selvregulering
(… forts.)
• (Affekt)isolering: Skiller ideene fra de emosjonene som
opprinnelig var forbundet med dem. Individet mister
kontakten med emosjonene som er knyttet til en bestemt
idé, men er oppmerksom på de kognitive aspektene
• Altruisme (nestekjærlighet): Ofrer seg for å dekke andres
behov. I motsetning til den selvoppofrelsen som
kjennetegner reaksjonsdannelse, får individet
tilfredsstillelse enten indirekte eller via andres reaksjoner.
• Antesipering: Følelsesmessig forberedelse på å møte
framtidige ubehagelige og stressende hendelser ved å
framkalle emosjonen på forhånd, foregripe konsekvensene
av mulige framtidige hendelser, og tenke over realistiske
alternativer for å håndtere situasjonen
(… forts.)
• Forskyvning: Forskyver en emosjon for eller reaksjon
på én person til en mindre truende annen
• Fortrengning: Skyver forstyrrende ønsker, tanker eller
opplevelser bort fra bevisstheten. Den følelsesmessige
komponenten kan være bevisst, men atskilt fra de
tilhørende ideene
• Forventning: Å oppleve følelsesmessige reaksjoner
forut for eller forvente konsekvensene av mulige
framtidige hendelser. Personen overveier realistiske,
alternative reaksjoner eller løsninger
(… forts.)
• Humor: Å vektlegge de komiske eller ironiske sidene av
konflikten eller påkjenningen
• Kompensering: Svakheter eller vansker man har, håndteres
ved at man utvikler andre sider ved seg selv slik at de
kompenserer for vansken, altså en mestringsstrategi.
• Intellektualisering: Overdreven bruk av abstrakt tenkning
eller generaliseringer i et forsøk på å kontrollere eller
redusere ubehagelige emosjoner
• Rasjonalisering: Skjuler de egentlige motivene for sine egne
tanker, handlinger eller emosjoner, eller utvikler
beroligende eller selvrettferdige forklaringer som er
uriktige
(… forts.)
• Reaksjonsdannelse: Erstatter sine egne
uakseptable tanker og emosjoner med atferd,
tanker eller emosjoner som er stikk motsatte,
samtidig blir tanker og emosjoner fortrengt
• Selvhevdelse: Å gi direkte uttrykk for sine
emosjoner og tanker på måter som ikke er
tvangspreget eller manipulerende
• Selvobservasjon: Reflekterer over sine egne
tanker, emosjoner, motivering og atferd for så å
reagere på en hensiktsmessig måte
(… forts.)
• Sublimering: Kanalisering av potensielt uheldige
(maladaptiv) emosjoner eller impulser til sosialt
akseptabel atferd, eksempelvis aggresjon inn i
fysisk aktivitet, å ta utdanning, og lignende
• Tilknytning: Vender seg til andre for å få hjelp
eller støtte. Dette innebærer å dele problemene
med andre, men innebærer ikke å forsøke å gjøre
andre ansvarlige for dem
• Undertrykkelse: Bevisst eller pre-bevisst tendens
til å unngå å tenke på ubehagelige, forstyrrende
problemer, ønsker, emosjoner og opplevelser
(… forts.)
• God psykisk fungering:
– Altruisme (nestekjærlighet, altså godhet for det godes skyld og ikke ut
fra egen gevinst)
– Forventning (å planlegge framtiden)
– Humor (ikke lytehumor eller å stikke andre tilslørt med humor, men å
kunne le forløsende hjertelig og å ha et skråblikk på seg selv og
omverdenen, se det tragikomiske, osv.)
– Selvhevdelse (å tørre å by på det man har av kvaliteter, å verne om
egne rettigheter og ivareta sine egne behov og interesser)
– Selvobservasjon (mentalisering, å se seg selv med et utenfra-blikk)
– Sublimering (å være produktiv og i det ordinære samfunnsliv som i
utdannelse, arbeid, engasjere seg i samfunnet og for andre som verv,
frivillig innsats, osv.)
– Undertrykkelse (utsette behovstilfredsstillelse)
(… forts.)
• Problemskapende psykisk helse:
– Benektelse (er en mer umoden forsvarsmekanisme enn
fortrengning)
– Devaluering (gir en trygghetsfølelse på at man selv er god)
– Idealisering (mer umodent enn å se opp til noen som man
inspireres av og vil strekke seg etter)
– Omnipotens (innebærer en devaluering av andre fordi
omnipotens må ses i relasjon til andre personer; man blir
allmektig og stor ved at andre gjøres svake og små)
– Projisering
– Splitting
Hva gjør vi?
• Ikke lokkes til
omnipotens/allmektighetsfølelse
• Støtte de mest sunne mestringsstrategier
• Begrepssette det som handles ut ureflektert
• Ikke oppmuntre til ventilering hos de som lett
utagerer
• Pedagogikk: lære gode mestringsstrategier
• Smi mens jernet er lunkent, ikke varmt!
Mentalisering
• Mentalisering
– Å forsøke å se andre med et «innefra»-blikk
• (empati, sympati, sensitivitet)
– Fokus på eget indre liv – oppmerksomt nærvær
(mindfulness)
• (selvoppfatning, selvinnsikt, identitet, intimitet,
affektbevissthet)
– Å se seg selv med et «utenfra»-blikk
(metablikk/observatørblikk)
• (sosial kompetanse)
(… forts.)
• Mentalisering er ikke å gjenfortelle hva som er
sagt eller hva som er gjort. Mentalisering er å
gå bak det som sies og gjøres og derved
forsøke å fange motiv, følelser, håp,
aspirasjoner, osv.
(… forts.)
• Det kan skilles mellom implisitt og eksplisitt mentalisering
– Eksplisitt mentalisering er den bevisste, dvs. den reflekterte,
mentaliseringen hvor personen aktivt forsøker å begripe seg selv
eller andre. Det handler om en utforskende, positiv
nysgjerrighet, altså en kognitiv og emosjonell inntoning på den
andre.
– Implisitt mentalisering betegner det som personer oppfanger
intuitivt av andres sinnstilstand før den er tydelig kommunisert,
eller blir oppmerksom på egne emosjoner, reaksjoner, osv., før
man reflekterer over dem. Dette er knyttet til sensitivitet og
noen vil også koble dette til speilnevroner. Den implisitte
mentaliseringen vises da i form av speiling av andres
kroppsspråk, inntoning, blikk-kontakt, osv.
• Ref.: Rutherford mfl. 2010
(… forts.)
• Når mentaliseringen er svakt utviklet, råder
gjerne:
•
•
•
•
•
•
•
Antipatier
Stereotypier
Fordommer
Defineringer
Projiseringer
Hyppig bruk av floskler og allmenngyldige fraser/utsagn
Omfattende bruk av forskjønnelse, idyllisering, benektelse
og bagatellisering
(… forts.)
• Grad av mentalisering er ikke kun et uttrykk for kvaliteten
i omsorgen man har hatt som barn, for det er biologiske
årsaker til forskjeller i forutsetninger eller potensial for å
mentalisere
• Det gjelder tilstander som autisme, psykisk
utviklingshemning, atferdsvansker, utrygg tilknytning,
ADHD, personlighetsforstyrrelser og psykoser – for å
nevne noen
• Ref.: Bateman & Fonagy 2006, Fonagy et al. 2002, Schmeets 2008,
Sharp 2006, Tyson 2005, Zevalkink 2008
(… forts.)
• Hypermentalisering
• Svak mentalisering (ikke: «mangler
mentalisering»!)
• Psykisk overskudd/slitenhet
• Affekter
• Stimuleringsavhengig
(… forts.)
• Mentalisering vises ved at fortellinger om
barnet kjennetegnes av:
– Momentrikdom, rik og nyansert
– Inkluderer helhet og detaljer (ikke bruddstykker,
usammenhengende, springende eller med logiske
brister)
– Realistisk, men positiv
(… forts.)
– Refererer stadig til et «innenfra»- og ikke bare
«utenfra»-perspektiv på barnets situasjon
– Beskriver relasjon og det indre, ikke kun lett ytre
observerbare forhold
– Gir alternative forståelser og tar inn over seg det
andre har lansert som forståelser
– Viser at man vil og kan tilpasse seg den andre
(motivert og bredde i handlingsrepertoar)
Tilknytning
• Tilknytning (”Attachment”)
– Et atferds- og opplevelsesaspekt
– Tilhørighet
• Foretrukken/primær omsorgsperson
• Et omsorgssystem
• Indre arbeidsmodeller (indre representasjoner,
objektbilder)
• Bonding
• Løsrivelse (”Detachment”)
(… forts.)
• Sensitivitet
– Varme/aksept/kjærlighet (vurderes ut fra observasjoner av blikk,
fysisk nærhet/berøring, ros, bekreftelse, oppmuntring, skryt,
framsnakking, osv.)
– Trøst – med lindrende effekt
– Empati/sympati
– Grad av hensiktsmessighet i og formen på initiativ til kontakt med
barnet
– Grad hensiktsmessighet i og formen på responsen til barnets
kontakt med omsorgspersonen
– Emosjonell tilgjengelighet (vurderes ut fra observasjoner av
oppmerksom, aktiv lytting, leve seg inn i, affektinntoning,
engasjement, gjensidighet, tempo i turtaking, speiling, osv.)
(… forts.)
• Trygg tilknytning: Sterk – snill – handlekraftig –
emosjonelt tilgjengelig – trøst med lindrende
effekt
• Å trygge barn ved samvær med biologisk
forelder
• Barn bruker 4–8 uker på å etablere
tilknytningsforhold til ny omsorgsperson
FLYTTET FREM
• Vippehuske-prinsippet:
– På den ene siden:
• Situasjon
• Relasjon
– På den andre siden:
• Utforsking/utfoldelse
• Kreativitet
• Læring
(… forts.)
Forkortelse
A
B
C
D
Betegnelse
Unnvikende
(selvomsorg)
Trygg
Ambivalent
Desorganis
ert
Forekomst
15 %
55-70 %
12-15 %
15-20 %
(… forts.)
– Forekomsten av tilknytningsstil D er høy i kliniske grupper,
altså barn i barnevernet, i barne- & ungdomspsykiatrien,
osv. Det skisseres at mellom 50 & 80 prosent av barn i
barnevernet & barnepsykiatrien har tilknytningsstil D
• Ref.: Green et al. 2007, van IJzendoorn et al. 1999
– Men så var det cirka 15 % som ikke har en slik bakgrunn:
• Nevrobiologiske vansker
• Bare D til én eller få omsorgspersoner
• Fem eller flere alvorlige risikofaktorer over tid
– Kanskje fanges sistnevnte opp av emosjonell utilgjengelighet?
• Ref.: Cyr et al. 2010
(… forts.)
• Stikkord:
– Ingen tydelig strategi/omskiftelig
– Påbegynt, men avbrutt tilnærming
– Noe underlig eller bisarr
– «Mangel på logikk» mellom signal- versus
tilnærmingsatferd
– «Cue» & «miscue» parallelt
(… forts.)
• Reaktiv tilknytningsforstyrrelse – hva er det?
– Halvere biologisk alder for å få den sosiale og
følelsesmessige alderen
– Små grupper
– Få beskjeder
– Rutiner – gjentagelse
– Vugge
(… forts.)
• Parentifisert
– 1) Omsorgsgivende–kjærlig, som betegner at
barnet innvies i voksenverden & lytter til deres
problemer, trøster & steller for dem
– 2) Kontrollerende–straffende, som karakteriseres
av å kjefte, true, kommandere, avvise &
kontrollere omsorgspersonen
(… forts.)
• A/C som betegner personer som kombinerer
strategier som er karakteristisk for både A- &
C-tilknytningene. Barnet kan derved ha en
hovedstrategi som plutselig skiftes over til en
markant annen «back-up»-strategi
• Distansert betegner at barnet i høy grad
ignorerer & avviser omsorgspersonene.
Dissosiering kan være framtredende for en del
med denne tilknytningen
(… forts.)
• Uhemmet–ukritisk innebærer at personen ikke
skiller kjent tydelig fra ukjent person & derfor
er ukritiske i måten de kontakter andre,
påtrengende personlig & usensurert åpen,
anmassende & innpåsliten
(… forts.)
• Hemmet–engstelig karakteriseres av at barnet
er påfallende tilbakeholden overfor
omsorgspersonen, gjerne kombinert med
tvangsmessig føyelighet overfor en (ofte)
brysk & skremmende omsorgsperson. Det
som skiller denne utrygge tilknytningen fra
barn som er reservert & forsiktig av natur, er
at sistnevnte er tilbakeholdne overfor andre
personer ut over omsorgspersonen
(… forts.)
• Ukontrollert (dysregulert/underregulert)
betegner barn som ofte har urimelig sterke
emosjoner kombinert med en svak regulering
av dem. Derved mister personen for mye
kontroll når det blir stresset, & i stedet for å
bearbeide dette verbalt eller søke
omsorgspersonene for hjelp, så utagerer de.
Utageringen kan være verbal i form av å
kjefte, true, kalle, eller fysisk som å slå, stikke
av, osv.
(… forts.)
• Oppsummerende…
– Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)
• Stort sprik i funksjon og ofte må biologisk alder halveres for å angi
den sosiale og emosjonelle
– Alvorlige atferdsvansker
– Dissosiering
– Udiskriminerende atferd
• Ref.: Altenhofen et al. 2013, Bruce et al. 2009, Lyons-Ruth et al.
2009, Oliveira et al. 2012, Pears et al. 2010, van den Dries et al.
2009
– Parentifisering
• Ref.: Lyons-Ruth et al. 2013, Macfie & Swan 2009, Obsuth et al.
2013, O’Connor et al. 2011, Vulliez-Coady et al. 2013
(… forts.)
• Barn over ett til halvannet års alder preges av
sine indre arbeidsmodeller og erfaringen de
har med samspillet som skapte den utrygge
tilknytningen, at omsorgspersonene gjerne
aktivt må utfordre barnet slik at det drar
veksler på den nye omsorgskvaliteten
• Ref.: Dozier et al., 2001; Stovall-McCClough & Dozier,
2004
(… forts.)
• Farefullt, men viktig: omsorgspersoner skal
varsomt utfordre barnets forventninger ut fra
gammel tilknytningshistorie ved å ikke følge
ens magefølelse for sensitivitet, men å være
tilstede, nærme seg og ikke la seg avvise, men
ikke være invaderende, for pågående eller
overinvolverende
• Ref.: Dozier 2003
(… forts.)
• Det er behov for mer dokumentasjon, men noe av det
som foreligger, gir grunn til optimisme og viser vei i hva
som skal vektlegges for å hjelpe til en omsorg som gjør at
barn med utrygg tilknytning (ofte D) kan utvikle en trygg
eller tryggere tilknytning
• Ref.: Bernard et al. 2012; Hoffman et al., 2006
• Foreløpig er studiene i hovedsak på sped- og småbarn,
med usikkerhet om hvor godt man kan hjelpe større barn
• Ref.: Toth et al., 2009
(… forts.)
• Vippehuske-prinsippet:
– På den ene siden:
• Situasjon
• Relasjon
– På den andre siden:
• Utforsking/utfoldelse
• Kreativitet
• Læring
(… forts.)
• Sirkel-språk
– Opp versus ned på sirkel
– Signalatferd
– Tilnærmingsatferd
– Cue – veiledende signal
– Miscue – villedende signal
2
Åpne spml.
Støtte
1,5
1
0,5
0
Reformulering
Undervisn.
Konfront.
Konf./underv.
Primærvansker
Sekundærvansker
Tertiærvansker
Kvartærvansker
Omsorgspersonene, f.
eks.:
Medfødte vansker hos
barn, f. eks.:
Hovedgrupper av
vansker hos barn, f. eks.:
- Belastet sosial arv
(stigmatisering, utenfor
ordinært samfunnsliv,
armod/generell
ressursfattigdom/
kumulativ (oppsamlet)
risiko)
- Kompleks
traumatisering (Type 2)
- Biologisk/genetisk
betingede vansker
(f.eks. lavt evnenivå,
autismespektrumlidelser)
- Rusmiddelmisbruk
- Alvorlige somatiske
sykdommer eller
betydelige
funksjonsnedsettelser
- Moderate eller
alvorlige psykiske
lidelser
- Kriminalitet (inkl.
voldsutøvelse)
- Alvorlige, langvarige
somatiske sykdommer
-Prematurfødt med
komplikasjoner
- Betydelige fysiske
funksjonshemninger
- Psykiske
funksjonshemninger
- Ekstreme uttrykk av
temperamentstrekk
Konkrete uttrykk av gryende vansker hos
barn, f. eks.:
Fra førskolealder av:
- Utrygg tilknytning
- Utviklingsforsinkelser grunnet
understimulering
- Sosial utstøting/isolasjon/ mobbing
- Svak lekekompetanse
- Språkvansker
- Dyresadisme
Fra barneskolealder av:
- Parentifisering
- Dissosiering
- Skolefaglig underytelse
- Høyt barnehage-/skolefravær (inkl.
skolevegring/skoleangst og skoleskulk («dropout»))
- Somatiseringstendenser (ikke-ondartede
smerter)
- Patologisk løgnaktighet
Fra sen barneskolealder av:
- Medlem i avvikergrupper
- Bekymringsfull rusmiddelbruk
- Selvskading
- Suicidalitet
- Omfattende nasking/kriminalitet
- Seksuelle krenkelser/overgrep
- Brannstifting
- Rømninger/vagabondering
- Promiskuøs livsstil
Omsorgsperson:
- Omsorgssvikt
- Mishandling
- Seksuelle
overgrep/utnyttelse
- Familievold
- Høyt konfliktnivå
- Disharmonisk familie
- Dysfunksjonell familie
- Kompleks traumatisering
(Type 2)
- Atferdsvansker
- Angstlidelser
- Depresjoner
- Spiseforstyrrelser
- Påbegynt utvikling av
personlighetsforstyrrelser
- Psykose