Transcript Rapport 2. Feltarbeid i skog wiki.pdf

Feltarbeid i skog
Ikke-levende og levende miljøfaktorer
Rapport 2, Naturfag NA153, del 1.
"Legolas"
"Hank Baileygate"
Innledning
I denne aktiviteten skulle vi undersøke et avgrenset skogsområde rett nord for UIN. Vi skulle
få kjennskap til de abiotiske og biotiske miljøfaktorene i området. Området var delt opp i tre
forskjellige lokaliteter, som representerte hver sin biotop. (Levested for samfunn)
Denne aktivitet har stor relevans i skolen, og stemmer overens med en rekke mål i
kunnskapsløftet (LK 06):
Vi har begrenset oss til å fokusere på kunnskapsmålene etter 7. årstrinn:
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og
feltarbeid

trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
Aktiviteten bidrar til å nå mål i læreplanen gjennom bruk av digitale verktøy som;
jordtermometer og digitalt kamera. Også gjennom bruk av relevant naturfaglig litteratur
(eks. artslister og litteratur om taksonomien.)
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre

undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter

beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan
disse er ordnet systematisk.
Aktiviteten bidrar til å nå disse målene gjennom å gjøre en grundig undersøkelse av
biotiske og abiotiske forhold i området, i samarbeid med medelever.
Aktiviteten ble gjennomført som ekskursjon, som en del av undervisningen på studiesamling
ved UIN, fredag 26/8-2011.
Teori
Topografi
Er en stedsbeskrivelse som gir informasjon om terreng og høydeforhold. I landtopografien har
vi fått inn en videre forstand av begrepet, som også innfatter bebyggelse,
kommunikasjonsårer, vannsystemer, administrative grenser, tekniske anlegg etc. (Store
norske leksikon)
Abiotiske miljøfaktorer
Kalles også ikke-levende miljøfaktorer. Faktorer som påvirker økosystemet, som for
eksempel jordbunnsforhold, nedbør, vind, saltholdighet, sollys, terrengforhold etc.
Biotiske miljøfaktorer kalles også ikke-levende miljøfaktorer. Hvordan alle organismer i et
samfunn påvirker hverandre: Konkurranse om ressurser, beiting, tråkk, mutualisme (positivt
samliv) og parasittisme (negativt samliv). (Kristiansen, A., 2011).
Vegetasjonssjikt.
I en skog er det vanlig å operere med 4 vertikale sjikt (Andersen, mfl. 1997):
-
Bunnsjikt: Planter uten stengel som lever på bakkenivå
-
Feltsjikt: Planter opp til knehøyde
-
Buskesjikt: Vegetasjon mellom 0.5 og 2 meter.
-
Tresjikt: Alt over 2 meter.
Evolusjon
Betyr utvikling. Det er artenes evne til å tilpasse seg både de abiotiske- og biotiske
miljøfaktorene der de lever. (Slettbakk, mfl. 2003).
Taksonomi
Er anvendelsen av og læren om klassifisering. I biologien er Carl von Linnè kjent som
taksonomiens far, etter hans arbeid med systematisk navnsetting av organismer på 1700-tallet.
(Slettbakk, mfl. 2003).
Økosystem
Et spesifikt område hvor dyre- og plantesamfunnene lever i balanse med hverandre og de
livløse faktorene (miljøet). (Bjerketvedt 1996:89)
Suksesjon
Økologisk suksesjon forekommer etter hvert som de abiotiske- og/eller biotiske
miljøfaktorene endrer seg. Suksesjon deles inn i primær- og sekundærsuksesjon.
Primærsuksesjon oppstår etter hvert som arter invaderer et nytt land. Sekundærsuksesjon er
når vegetasjon reetablerer seg, etter naturlig eller menneskelig regulering.
Art
Utgangspunktet for inndeling i forskjellige arter er morfologiske, der ytre karaktertrekk som
form og farge har størst betydning. Det biologiske artsbegrepet sier at individer (av motsatt
kjønn) som kan formere seg og få fertile avkom, skal regnes som samme art. (Slettbakk, M.,
mfl, 2003)
Produsenter
Levende organismer som driver med fotosyntese. (Kristiansen, A., 2011)
Konsumenter
Levende organismer som lever av andre levende organismer. (Kristiansen, A., 2011)
Nedbrytere
Alle organismer som lever av å bryte ned dødt organisk materiale. (Kristiansen, A., 2011)
Økologisk nisje
En økologisk nisje beskriver en arts betydning i et økosystem. Nisjen kan også beskrive artens
rolle i et næringsnett. Hvis to arter har samme nisje, oppstår det konkurranse mellom artene,
og kan resultere i to forskjellige utfall:
1. En av artene utkonkurrerer den andre
2. Nisjen kan utvikle seg i forskjellige retninger
(Wikipedia)
Pionerarter
Planter som kjennetegnes med å være lys- og næringskrevende, samtidig som at de er raske til
å etablere seg. (Aanderaa, R. mfl. 1996)
Podsol
Podsol er dominerende i barskog. Sur jord, og næringsstoffene vaskes ned til et utfellingssjikt
i mineraljorden. På toppen ligger det et strølag av lite omdannede plante og dyrerester, som
kalles råhumus. (Aanderaa, R. mfl. 1996)
Brunjord
Brunjord er vanligvis i løvskog. På grunn av høyere pH enn i barskog, brytes strølaget raskere
ned. Jordsmonnet er brunfarget og uten klar lagdeling. (Aanderaa, R. mfl. 1996)
Bilde 1: Meitemarken trives godt i brunjorda i løvskogen. Foto: Frank-Ove Sørensen
Utstyr
 Blyant og pair
 Poser
 Vindmåler
 Håndbøker
 Termometer
 Målebånd
 Kamera
 Spade
Utstyret er ikke særlig vanskelig å få tak i. De fleste skoler i landet vil ha tilgang til utstyret
som vi brukte, for utenom et litt kostbart jordtermometer. Vi brukte også helt vanlige
kvikksølvtermometer for å måle jordtemperaturen, så jordtermometeret kan godt sløyfes.
Fremgangsmåte
Vi ble delt inn i grupper og fikk utlevert utstyret på forhånd. Da vi kom fram til området vi
skulle studere, ble vi introdusert for de ulike lokalitetene. (Barskog, løvskog og menneskelig
regulert område/akebakke – påbegynt sekundærsuksesjon). Vi gikk gjennom områdets
topografi, og deretter de tre lokalitetenes biotiske og abiotiske miljøfaktorer, som vi etter
hvert skulle se nærmere på. Læringsleder hadde på forhånd laget skjema til å fylle ut på de
forskjellige lokalitetene. Dette gjorde det greit å strukturere arbeidet. Læringsleder gikk rundt
og veiledet slik at ingen ting ble oversett.
På de forskjellige lokalitetene skulle vi se etter:
-
Temperaturer
-
Lysmengde
-
Fuktighet
-
Vind
-
Jordsmonn
-
Produsenter, konsumenter og nedbrytere.
-
Strøfallprøve.
Vi skulle også notere oss en beskrivelse av vegetasjonsjikt: Hva lever i Tresjikt, busksjikt,
Feltsjikt og Bunnsjikt på lokalitetene?
Bilde 2: Kvadratsanalyse i barskog. Mose og strøfall/kvister. Foto: Frank-Ove Sørensen.
Risikovurdering:
Dette arbeidet medfølger ikke særlig stor trussel for elevene. Dette er områder barn er vant til
å ferdes. Det viktigste for å unngå noen risiko, er å ha et klart avgrenset område med et
tydelig samlingspunkt for å unngå at noen ”går seg vill”. Det er også viktig å ha klare
retningslinjer på hva som kan være farlig å gjøre/spise, da spesielt hvis man skal gjennomføre
ekskursjonen med små barn.
Resultater
Sted
Lok.1 Akebakke
Lok. 2 Løvskog
Lok. 3 Barskog
Jordtemp.
12,8
12,5
12,1
Lufttemp.
17
16,5
14,5
Lysmengde
Mye lys
Middels
Under middels
Fuktighet i jord
Fuktig
Tørr
Fuktig/klam
Vind
Bris
Vindstille
Vindstille
Jordsmonn
Brunjord
Brunjord
Sur jord. Blanding
mellom podsol og
brunjord.
Produsenter
Rogn, bregne,
Bregner, skogsnelle,
Skogsnelle, mose,
(kvadratanalyse)
blåbær, gullris,
mose, rognebær,
lav, blåbær, gran,
skogsnelle, mose,
kløver, bringebær,
bjørk, rogn.
kløver.
kranskonvall.
Konsumenter
Rev, maur,
Fugl, flue, insekter,
Maur/insekter,
(sportegn eller
edderkopp.
edderkopp,
elgavføring, fugl,
mennesker,
meitemark.
observasjoner)
meitemark
Nedbrytere
Ingen synlige
Andre observasjoner
Sopp
Sopp
Menneskelige spor:
Menneskelige
Bildekk, ølflaske,
spor/søppel.
søppel.
Strøfallsprøve (dødt
Blader, kvister
organisk materiale)
Ei rognebær, kvister,
Kvist, barnåler,
gress, fjær,
bjørkeblad, kongle.
bjørkeblad.
Tabell 1: Abiotiske og biotiske miljøfaktorer
Sted
Lok. 1 Akebakke
Lok. 2 Løvskog
Lok. 3 Barskog
Tresjikt
Or, selje
Bjørk, rogn, hegg,
Grantrær, bjørk,
gran.
rogn.
Rogn, bringebær,
Bregner,
Skudd av trær
bregner, bjørk,
kranskonvall,
mjødurt, vendelrot
bringebær, tistel
Blåbær, bregne,
Gress
Busksjikt
Feltsjikt
gullris, skogsnelle,
firblad, nesler.
Bunnsjikt
Mose, kløver, gress
Tabell 2: Beskrivelse av vegetasjonssjikt
Mose, gress
Bregne.
Drøfting
Naturvitenskapelig drøfting
Abiotiske miljøfaktorer og biotiske miljøfaktorer
Temperaturene, både jordtemperatur og lufttemperatur varierte noe, dette har noe med
lysmengden og skogtettheten å gjøre. Tettere skog betyr mindre lys, som igjen fører til lavere
temperatur i dette tilfellet. Lufttilstrømningen (vind) relateres også til skogtettheten. Mindre
vegetasjon betyr høyere lufttilstrømning.
Jordfuktigheten har noe å gjøre med både skogtype og videre jordarten som er ved
lokaliteten. I akebakken var det liten, eller ingen, ly for vær og vind. Det hadde regnet rett i
forveien av feltarbeidet, som gjorde at det var bløtt på denne lokaliteten. Dersom det hadde
vært en lengre tørkeperiode hadde denne lokaliteten logisk nok vært tørrere. På samme måte
var løvskogen den tørreste lokaliteten pga. at bladene har gitt ly for regnværet.
Topografien i området har også påvirkning på hvor utsatt de forskjellige lokalitetene er for
vær og vind. Barskogen lå i en skråning med ly for vindretningen den dagen. Dermed ingen
vindgjennomstrømning.
Jordsmonnet som er ved lokaliteten har påvirkning på økosystemet, da det tilrettelegger for
noen arter, mens begrenser tilveksten av andre arter. I Akebakken og i løvskogen var det
brunjord, mens i barskogen var det en slags blanding. Det virker naturlig å tro at det er en
overgang fra brunjord til podsol. Dette som en konsekvens av en sekundærsuksesjon, der
menneskelig regulering (planting av barskog) har endret økosystemet ved lokaliteten. Med
dette menes det at artene har blitt nødt til å tilpasse seg nye forhold. (evolusjon). Dersom
artene ikke klarer å tilpasse seg de nye forholdene, vil arten dø. Derfor er det naturlig å tro at
etter hvert som utviklingen fortsetter vil det bli færre arter i barskogen. Med mindre artene
tilpasser seg og sitt økologiske nisje, ved enten utkonkurrering av konkurrenter eller å utvikle
en ny nisje.
Bildet under viser jordsmonnet i barskogen. Det som kan se ut som brunjord, viser også tegn
til podsol. Dette for at man kan skimte en lagdeling av et mørkegrått ”utvaskingssjikt”, med
en brunjord ”mineraljord” i laget under.
Grått utvaskingssjikt?
Rødbrun mineraljord?
I akebakke og løvskogen var det stort artsmangfold. Vegetasjonstypene gjenspeiler de
økologiske forholdene på stedet. Artene på lokalitetene er et resultat av høy næringstilgang,
fuktighetsforhold, temperatur, lystilgang og konkurranse mellom artene. (Aanderaa, R. mfl.
1996).
I akebakken var det også tegn på sekundærsuksesjon. Det var et hogstområde der plantene var
på vei til å reetablere seg. Disse artene vi fant, kalles pionerarter, der plantene kjennetegnes
med å være lys- og næringskrevende, samtidig som at de er raske til å etablere seg. (Aanderaa,
R. mfl. 1996).
Bilde 3: Bildet viser deler av kvadratsanalyse i akebakken. Artene som vises tydeligst er skogsnelle og bregner i feltsjikt,
og bringebær i buskesjikt. Bildet viser også at lysmengden var god. Foto: Frank-Ove Sørensen.
Naturfagdidaktisk drøfting
I innledningen skrev vi at vi har begrenset oss til å fokusere på noen av kunnskapsmålene
etter 7. årstrinn, og mener det er et fint utgangspunkt for å mene noe om hva elevene skal ha
lært etter denne ekskursjonen.
Etter 7. årstrinn:
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og
feltarbeid

trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
Ut i fra feltarbeidet fikk elevene erfaring ved bruk av digitale hjelpemidler. Eksempel da
elevene (studentene) tok bilder. Artene som ble observert måtte kategoriseres ved hjelp av
naturfaglige tekster, evt. blomsterflora.
Bilde 4: Bildet viser forskerspire i gang med artsbestemmelse av artene i løvskogen. På bildet ser vi en frodig løvskog med
mye bregner i busksjikt, samt bjørk og rogn i tresjikt.
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre

undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter

beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan
disse er ordnet systematisk.
Aktiviteten bidro til å nå disse målene gjennom å gjøre en grundig undersøkelse av
biotiske og abiotiske forhold i området, i samarbeid med medelever.
Ekskursjoner gir elever kunnskaper om naturen som hjelper til utvikling av respekt for liv i
naturen og nærmiljø, og videre holdning som fører til medansvar for bruk av naturressursene.
Ekskursjonene hjelper også elever til å trives i naturen og bli trygge på å ferdes der. (Lunde,
T. 1996) Målsetningen for ekskursjoner i skogen er å gi elevene innblikk i og en positiv
innstilling til sider ved dyre- og plantelivet i skogen. Elevene har mye forkunnskap, men det
er viktig å gi dem noen knagger å henge kunnskapene på.
Konklusjon
Aktivitetens nytteverdi sprer seg ut over det naturvitenskaplige elevene faktisk lærer. Vi vet at
inspirasjon og motivasjon er viktig for læring, og at en slik ekskursjon kan være nettopp
inspirerende og motiverende. Undersøkelser viser imidlertid at det ikke er noen klar
forbindelse mellom ekskursjoner og gode resultater i faget. Men motivasjonen av en
ekskursjon kan ha positiv effekt på eks videre arbeid både i faget, og i skolearbeidet generelt.
(Utdanningsdirektoratet)
I tillegg til dette bidrar en ekskursjon til en sosial gevinst og utvikling av et godt klassemiljø.
Referanseliste
Aanderaa, R., Rolstad, J., & Søgnen, S.M. (1996). Biologisk mangfold i skog. Norges
skogeierforbund og A/S landbruksforlaget, Oslo
Andersen, k. m.fl. (1997). Lærerens bok til Terrella, natur- og miljøfag for 5. klasse.
Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 26-38.
Bjerktvedt, D. og Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. (4. utg.)
Landbruksforlaget, Oslo.
Lunde, T. (1996). Bedre naturfag: Aktiviteter og forsøk for grunnskolen. Landbruksforlaget,
Oslo
Kristiansen, A. (2011). Økosystemer – evolusjon, systematikk og botanikk. Bodø:
Universitetet i Nordland.
Slettbakk, M., Gjærevoll, I., Håpnes, A., og Hessen, D. (2003). Bios 3Bi. J. W. Cappelens
Forlag AS, Oslo 2003. Kap. 1. (Gener, evolusjon og økologi – alt henger sammen) s. 9- 19 og
Kap. 8. (Evolusjon – utviklingen av mangfoldet på jorda) s. 166 – 187.
Webressurser:
Store norske leksikon: Topografi – URL: http://snl.no/topografi, Lesedato: 06.10.2011
Utdanningsdirektoratet: Ekskursjoner som læringsarena – URL:
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Naturfag/Naturfag/Artikler-niva1/Ekskursjoner-som-laringsarena/. Lesedato: 12.10.2011
Wikipedia – Økologisk nisje, URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Nisje_(%C3%B8kologisk). Lesedato:
06.10.2011
Wikipedia – Biotop, URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Biotop. Lesedato: 06.10.2011