Transcript Naturforvaltning i praksis - Lambertseter videregående skole

FORSKNINGSCAMP
Naturforvaltning i praksis
2013
GRUPPE UMB2:
Helena Markanovic
Anna Mortensen Finstad
Helle Siggerud, 41227732
Rahiima Mahamuud
Innledning:
“Bærekraftig utvikling” er et begrep som ble innført av Gro Harlem Brundtland på Rio
konferansen i 1992. Det er et begrep som tar for seg utviklingen av naturen, men da uten å
ødelegge det dyrebare livsgrunnlaget vårt. Dette er kort oppsummert i mottoet “å tenke
globalt, handle lokalt”. Ås kommune ønsker å bygge en ny vei som skaper en forbindelse med
motorveien og boligfeltene og samtidig reduserer trafikken på allerede eksisterende veier. I
tillegg ønsker de å minimere tapet av biologisk mangfold. Andre hensyn er kommunen også
nødt til å prioritere, dette er hensyn som økonomi og matjord.
I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i ulike insektbestander som vi har funnet i de ulike
landskapsområdene. Disse skal representere vår artsdiversitet slik at vi har mulighet til å
kartlegge Ås sitt biologiske mangfold.
En har kommet frem til fire forskjellige forslag til hvor veitraseen kan bygges. De fire veiene
vil skape konsekvenser både i form av ulemper og fordeler for at Ås kommune både kan tenke
globalt, og handle lokalt. Så det store spørsmålet er “hvilken vei er mest fornuftig å bygge, da
med tanke på det biologiske mangfoldet, økonomi og verdien av matjord?”
Utstyrsliste:
-
Vindusfeller
- Norsk Rødliste
-
Fallfeller
- Artsdatabanken
-
Insekts håv
- Aktuelle lover: Jordbruksloven, Naturmangfoldloven
Fremgangsmåte:
-
Først lagde vi en problemstilling. Problemstillingen brukte vi til å vise hva vi skulle finne ut og hva vi kunne gjøre for å løse problemet. -
Deretter fant vi informasjon knyttet til vår problemstilling. Vi tok i bruk diverse nettsider og fikk hjelp fra fagpersoner ved universitetet i Ås. -
Så dro vi til myren, skogen og kulturmarka i Ås. Her tok vi tre prøver fra hvert sted, disse insektsartene representerte det biologiske mangfoldet i området. -
Deretter så vi hvilke arter vi klarte å fange via de tre prøvene, og sammenlignet artene på de ulike stedene. -
Etter det fant vi artene i “Norsk Rødliste” og “Artsdatabanken”. Vi sjekket om de er utrydningstruede arter. Ut i fra denne informasjonen, avgjorde vi hvilken av de fire kartene som viser den veien vi bør bygge. -
Deretter satt vi fordeler og ulemper opp mot hverandre, med tanke på hvilke områder vi må bevare, hvilke områder som inneholder flest truede arter og om de eventuelt bare finnes i Ås. -
Til slutt satt vi opp en konklusjon som svarte på problemstilling vår, og ut ifra våre resultater og observasjoner avgjorde vi hvilken vei som vil være mest fornuftig å bygge. Resultater:
Skog Skog pileorden
granråtev
Vanlig Skog gransnute
kortvinge tømmerm
rød hårgullbas
åtselgrave
humlebill
ulveedder
storsteink
Dagpåfugl
sitronsom
Stankelbei
Fjærmygg Stikkemyg
vevkjerrin
Lys steinhuml
Rød praktveps 15 10 5 0 Myr 15 10 5 0 Myr Kulturmark 10 8 6 4 2 0 Kulturmark Diagrammene viser antall arter som lever i skogen, i myra og i kulturmarka. Dette med
utgangspunkt i Ås kommune.
Myra: Mørk rutevinge er mulig å flytte fordi det finnes andre bestander i kommuner som er i
nærheten av Ås. Springfrøvikler er en annen art som er mulig å flytte, siden det finnes andre
bestander i Norge. En art, uten norsk navn, men med det latinske navnet “Platynus
Mannerheimii”, finnes bare i Ås. Arten er ikke utrydningstruet, men sårbar. En vei her
resulterer i at 50% av artene vil gå tapt.
Skog: Pileordensbånd og Granråtevedbille er to utrydnings truede arter. Siden de er utbredt på
flere steder i Norge, har ikke Ås kommune et eget ansvar for deres kritiske situasjon. En vei
her medfører at 1/3 av alle artene forsvinner.
Kulturmark: Springfluevikler er en utrydningstruet sommerfugl. Den er svært utbredt i Oslo,
Akershus, Vestfold og i deler av Østfold. En vei over et slikt jordbruksområde vil medføre at
80% av artene her forsvinner ettersom matjorda blir brukt til andre formål.
Diskusjon:
Når vi ser på resultatene vi har over, er det tydelig å se at det finnes “problemer” ved alle de 4
veialternativene. Ås vil, som en liten kommune i Norge, følge Gro Harlem Brundtlands
bærekraftige utvikling med mottoet “tenke globalt, handle lokalt.” Dermed har vi sett på
konsekvensene av de 4 ulike veialternativene med tanke på det biologiske mangfoldet,
kommunes budsjett og ikke minst matjord.
Første prioriteten vår er som biologer selvfølgelig det biologiske mangfoldet. Vi vil forhindre
at menneskelig utbygging vil påvirke biodiversiteten, ettersom artsrikhet veier tyngre enn
økonomisk rikdom. I skogen i Ås har vi funnet totalt 23 ulike insektarter, hvorav 2 befinner
seg på den Norske Rød-lista. Dette er artene Catocala nupta, også bedre kjent som
Pileordensbånd, som er en sommerfugl, og Hylis procerulus, granråtevedbille som er en sterkt
truet bille. Når vi vet at 1/3 av alle artene i denne skogen vil forsvinne ved fragmentering,
sitter vi igjen med at omtrent hele åtte arter vil forsvinne dersom vi legger veien hit. I tillegg
vil en vei over myren, lede til at hele 50% av artsdiversiteten går tapt. Dette vil si at 3-4 arter
vil forsvinne, hvorav 2 kan være de utrydningstruede sommerfuglene Melitaea diamina og
Pristerognatha penthinana, og 1 kan være den sårbare løpebillen, Plantynus mannerheimi.
Dersom disse artene går tapt vil dette påvirke det biologiske mangfoldet.
I tillegg vil veiutbyggingen enten forringe en del av jordbruksområdene i Ås, eller sprenge
budsjettet til kommunen med 50% hvis de velger å bygge bro. Dersom kommunen da skal
kunne utvikle bærekraftig, vil de verken kunne overstige budsjettet eller legge ned
jordbruksområder. Hvis de overstiger budsjettet, vil de måtte legge ned andre prosjekter som
f. Eks helsestasjon for ungdom. En nøkkel i bærekraftig utvikling er nettopp helse, og da
særlig for den yngre generasjonen.. I tillegg er Ås en jordbruks kommune, hvor den lille
kommunen er en av hovedprodusentene av norsk mat. Mange bønder bor i Ås og disse vil
ikke kunne ha muligheten til å utnytte matjorda i den grad de gjør den dag i dag, hvis en vei
blir lagt over disse kulturmarkene. Dette medfører derfor at hele 80% av artene i disse
områdene vil forsvinne, hvorav 1 er utrydningstruet. Grunnen til dette er at bonden ikke
lengre vil ha jorda som blir tappet for tidligere ressurser. Dette vil da ikke være bærekraftig
ettersom vi har forringet muligheten til å utnytte disse ressursene for neste generasjon.
Ut ifra disse hensynene vi er nødt til å ta til grunne, har vi kommet frem til at alternativ 1 vil
være det beste alternativ. Økonomisk sett, er dette en god løsning ettersom vi velger å ikke
bygge noen bro og heller ikke tar matjorda, inntektskilden, til bøndene. Dette gir Ås
kommune muligheten til å holde seg innen for sitt budsjett, slik at de i tillegg kan bygge en
helsestasjon for ungdom. I tillegg er den norske matproduksjonen avhengig av å beholde så
mye kulturmark som mulig. Fordi den dyrkbare jorda kun utgjør 3% av det norske landskapet.
I tillegg får vi da spart alle artene som vil befinne seg i disse kulturmarkområdene, inkludert
den utrydningstruede springfluevikleren. Vi vet også hvor kjær matjorda er for en bonde slik
at det realistisk sett vil skape mer uenighet og større fatale konsekvenser å legge veien på
kulturmark, enn å legge veien gjennom skogen. At bøndene i Ås heller ikke er redd for å sette
ned foten for å bevare sine jordbruksområder er noe vi har erfart fra en tidligere
hendelse:http://www.nationen.no/2012/05/14/naring/jordbruksforhandlingane/jordbruksoppgj
eret/bondeinntekt/landbrukspolitikk/7428534/ hvor de protesterte mot staten med mottoet
“mat fra jord-der du bor” noe vi vil gi dem muligheten til å opprettholde ved å spare
kulturmarken. I tillegg følger vi jordbruksloven hentet fra http://lovdata.no som sier at
jordbruksområder ikke får endres dersom dette hindrer matproduksjon her i framtiden. Altså
at utviklingen av kulturmark må være bærekraftig.
Likevel er vi nødt til å dele den store skogen i to deler, og som vi allerede har nevnt vil en slik
fragmentering kunne skape fatale konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Flere ulike
arter skaper en enorm biodiversitet som det biologiske mangfoldet er helt nødvendig av. Dette
kommer av at alle arter har sin spesielle plass i et næringssystem, det er disse ulike bestemte
plassene vi kaller for biologisk nisje. Alle artene er til sammen med på å bygge opp et
økosystem bestående av ulike næringsnett. Tap av en art, spesielt da en nøkkelart vil kunne
lede til en kollaps i næringsnettet, og ikke minst økosystemet. Noe som igjen gjør at et
område mister sin store biodiversitet og dermed sitt biologiske mangfold. På den andre siden
velger vi å sette verdiene som befinner seg i den norske matjorda og de norske
kulturområdene, samt hele de 80% av artene her, høyere enn de som befinner seg i skogen. Vi
verner også da en utrydningstruet art som befinner seg på kulturmarka.
I tillegg har vi også sett for oss en mulig løsning på problemet, slik at vi ikke er nødt til å la
det biologiske mangfoldet vike for menneskets latskap. Vi har en ide om at insektstunneler vil
være mulig å realisere. Dette vil være tunneler som skal hjelpe innsekter som er avhengige av
å kunne besøke hele skogen, å kunne oppfylle dette selv om en ny vei vil bli bygd. Liknende
tunneler, ment for frosker, har allerede blitt bygget under nye riksvei 510 i Sola utenfor
Stavanger. Dermed er det ikke noe som tilsier at dette ikke vil være mulig å bygge for insekter
som verken kan fly eller som ikke har råd til å risikere livet hver gang de skal samle livsviktig
næring. I tillegg har vi sett på http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx og funnet ut at
både den utrydningstruede Pileordensbånden og Granråtevedbillen finnes andre steder i
Norge. Dette vil si at ikke Ås alene har ansvaret for å ivareta disse artene i deres skog, så
dersom en insektstunnel ikke skulle ha et vellykket utfall og bevare nettopp disse artene, er
det likevel håp for dem.
Når vi velger og ikke bygge bro, møter vi selvfølgelig på enda et problem, nemlig at vi blir
nødt til å legge veien over myra. På den ene siden gir vi Ås kommune muligheten til å holde
seg innenfor budsjettet sitt, noe som er svært viktig ettersom de da kan få bygget helsestasjon
for ungdom. Dette skaper store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i hele Norge,
ettersom arten Platynus Mannerheimi kun finnes i Ås, utenom observasjoner andre steder.
Derfor har vi kommet frem til den beslutningen at vi blir nødt til å flytte artene fra sitt
nåværende habitat til et tilnærmet likt et annet sted, eller kun flytte deler av habitatet. Vi
mener dette er realistisk å utføre ettersom det allerede har vært utført andre steder. Eksempler
på dette er i Stavanger hvor de har flyttet en spesiell gressart som vokser i et våtmarksområde,
og var truet av fuglene som spiste det. Dersom det er mulig å danne et lignende habitat kan vi
etterlikne det opprinnelige økosystemet.
Konklusjon:
Vi mener derfor at veien bør bygges etter veialternativ nummer 1 ettersom vi med denne
veien både får ivaretatt det norske jordbrukets framtid, gjør bøndene i Ås til lags,
opprettholder kommunens økonomi, samtidig som vi får ivaretatt det biologiske mangfoldet.
Dette gir Ås kommune best mulighet til å handle etter mottoet “tenke globalt, handle lokalt”.
Kilder:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-­‐05-­‐12-­‐
23/KAPITTEL_5?q=jordloven*#KAPITTEL_5 (26.11.2013) http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx (27.11.2013)
http://www.nationen.no/2012/05/14/naring/jordbruksforhandlingane/jordbruksoppgjeret/bond
einntekt/landbrukspolitikk/7428534/ (28.11.2013)
http://www.indre.no/lokale_nyheter/article6651403.ece (26.11.2013) http://www.dagbladet.no/2013/04/04/nyheter/oyenstikker/vegvesenet/bergen/fred
et/26496346/ (26.11.2013) http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1984-­‐02-­‐10-­‐273 (26.11.2013) http://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/regjeringen-­‐
opphever-­‐vern-­‐i-­‐internasjonalt-­‐vernet-­‐naturreservat-­‐article28886-­‐151.html (26.11.2013) Utdelt fra studieveileder ved UMB i Ås: •
4 kart med ulike forslag til ny vei i Ås kommune •
Informasjon om veiforslagene m.m •
Excel-­‐fil med insektarter samlet fra de ulike områdene i Ås Mariken Kjøh, studieveileder ved UMB i Ås Hanne Eik Pilskog, studieveileder ved UMB i Ås Ranvei Jacobsen, studieveileder ved UMB i Ås Brigitte Bergo, lektor ved Lamberseter Videregående skole