Transcript Jobbe med stemmer i hodet

Jobbe med stemmer i hodet?
Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig
psykisk lidelse
Erik Falkum
Institutt for klinisk medisin, UiO
Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse og
avhengighet, OUS
Jesper, 45 (1)
•Utdannet lærer
•I ordinær jobb til han var 31 år gammel
•Fra dette tidspunktet tiltakende sosial tilbaketrekning
•Tanker om at han ble overvåket gjennom mobil og TV
•Hørte stemmer som andre ikke hørte
•Problemer med konsentrasjon og hukommelse førte til
økseskaftsvar og «rare» samtaler
Interne barrierer
Symptomer
•
Psykotiske symptomer kan vedvare og redusere
arbeidsevnen over tid
•
Positive symptomer assosiert med angst, depresjon og
opphold i sykehus – dette svekker arbeidsevnen (Razzano
et al., 2005)
•
Negative symptomer er assosiert med redusert sosial og
arbeidsmessig funksjon (Hoffmann, et al., 2003)
Interne barrierer
Kognitiv svikt
•
Kognitiv svikt er hyppig ved schizofreni
•
Den kognitive svikten er uavhengig av symptomtrykket og
relativt stabil over tid
•
Nevrokognitiv svikt svekker arbeidsevnen
•
Kognitiv svikt fører ofte til redusert sosial funksjon generelt
Jesper, 45 (2)
•Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere
år
•Markert bedring med reduserte symptomer,
men fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor
flere og særlig fremmede er tilstede
•Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig,
arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial
funksjonsevne
Jesper, 45 (3)
• 2006 - Ønsket yrkesrehabilitering
•Gjennomførte omfattende treningsopplegg
•Utplassert i stor bedrift hvor han drev teknisk
vedlikehold
•Gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig, presis,
arbeidssom og effektiv
•Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i lunsjpausen,
sa ikke stort
Jesper, 45 (4)
•Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet
•Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer
med stemmene og ble utrygg
•Oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men
gjorde det angivelig dårlig i intervjusituasjonen
•Fikk ikke noen av jobbene
•Yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme
Barrierer
Eksterne faktorer
• Det moderne arbeidslivets krav
• Frykt for symptomene – hva betyr de og hva kan de føre til?
• Individualistisk tenkning blant helsepersonell
• Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar»
• Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse
Barrierer
Eksterne faktorer
• Det moderne arbeidslivets krav
– Produktivitetskrav
– Utdanning
– Mobilitet
– Fleksibilitet
Barrierer
Eksterne faktorer
• Frykt for symptomene – hva betyr de og hva kan de føre til?
• Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar»
•Medfølelse
•Smerte
•Angst
•Beundring
Den psykiske lidelsen
• andres medfølelse svekkes av at «tapet» er mindre synlig?
• angsten for selv å bli rammet er en angst for å
miste evnen til å gjøre fornuftige valg
• evnen til å gjøre fornuftige valg er en forutsetning for personlig autonomi
• gjør dette personer med psykiske lidelser særlig utsatt?
Barrierer
Eksterne faktorer
• Individualistisk tenkning blant helsepersonell
Den biomedisinske modellen
• molekylærbiologien modelldisiplin
• sykdom = naturfenomen
• ” maskinfeil”
• kropp‐sinn dualisme
• fysikalistisk reduksjonisme
• Disease ‐ avvik fra biologisk norm
• Illness ‐ den opplevde sykdommen
Den biopsykososiale modellen
Biosfæren
Samfunn – Nasjon
Kultur – Subkultur
Lokalsamfunn – Fellesskap
Familie
Dyade
Person (erfaring og atferd)
Nervesystem
Organer/Organsystemer
Vev
Celler
Organeller
Molekyler
Atomer
Subatomære partikler
Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen
Biosfæren
Samfunn – Nasjon
Kultur – Subkultur
Lokalsamfunn – Fellesskap
Familie
Dyade
Person (erfaring og atferd)
Nervesystem
Organer/Organsystemer
Vev
Celler
Organeller
Molekyler
Atomer
Subatomære partikler
Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen
Biosfæren
Samfunn – Nasjon
Kultur – Subkultur
Lokalsamfunn – Fellesskap
Familie
Dyade
Person (erfaring og atferd)
Nervesystem
Organer/Organsystemer
Vev
Celler
Organeller
Molekyler
Atomer
Subatomære partikler
Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen
Biosfæren
Samfunn – Nasjon
Kultur – Subkultur
Lokalsamfunn – Fellesskap
Familie
Dyade
Person (erfaring og atferd)
Nervesystem
Organer/Organsystemer
Vev
Celler
Organeller
Molekyler
Atomer
Subatomære partikler
Etter ENGEL GL
Asylets første tiår (1800‐1870)
•Skjerming
•Vennlighet
•Respekt
•Beskjeftigelse
1870 – 1950:
Fra rehabilitering til oppbevaring
•Økende innleggelsespress
•Konstant overbelegg
•Redistribusjon: fra familien og fattighuset til asylet
•Økt forekomst av alvorlig psykiatrisk
lidelse
Pasienten
• representant for en diagnostisk gruppe
• og representant for en rekke andre grupper, (yrke, sivilstatus, utøver av hobby, etc.)
• og et unikt individ
Stress/sårbarhetsmodellen
Sosiale og økonomiske rammefaktorer
Lavt
stressnivå
Krav
Kontroll
Kognisjon
Affekt
Adaptasjon
Støtte
(Anerkjennelse)
Individuell sårbarhet (genetiske faktorer,
personlighet, tilknytning, mestringsprofil, etc.)
Høyt
stressnivå
Funksjonshemning
•definere med utgangspunkt i medisinske diagnoser?
•definere subjektivt (personens opplevelse av diagnosen)
•definere kontekstuelt Funksjonshemning
SSB‐definisjon:
«med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn eller hørsel, lese‐ og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte‐ eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?»
Funksjonshemning
Kontekstuell definisjon:
Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom personens forutsetninger og kravene som må
mestres for å opprettholde en selvstendig tilværelse i sentrale livsroller. Det betyr at personens opplevelse av funksjonsvansker vil påvirkes ikke bare av bedring eller forverring av egne forutsetninger, men også av endringer i omgivelsenes krav
Barrierer
Eksterne faktorer
• Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse
Barrierer
Eksterne faktorer
• Kunnskap om alle elementene i stress‐
sårbarhetsmodellen nødvendig for å lykkes med arbeidsrehabilitering
• Behandlere har lett mer etter symptomer og problemer enn etter funksjon og ressurser – i ferd med å endre seg
• NAV og arbeidskonsulenter kartlegger ressurser, jobbkrav og rammefaktorer på en langt mer konkret måte, men vet mindre om personens sårbarhet
Barrierer
Eksterne faktorer
• Klinikeren kan f.eks. informere arbeidskonsulenten om hvorfor en arbeidstaker med en psykisk lidelse kan ha en tendens til å
misforstå instruksjoner eller til å oppleve visse sosiale situasjoner som skremmende – kan ha avgjørende betydning for valg av arbeidsplass • Omvendt kan arbeidskonsulenten informere klinikeren om krav når det gjelder tempo, kompleksitet og ferdigheter i ulike jobbsammenhenger, og om hva brukeren faktisk får til
Barrierer
Eksterne faktorer
• Behovet for organisert samhandling mellom NAV og arbeidsgivere er stort og åpenbart
• Mange arbeidsgivere kjenner for dårlig til NAVs
mangfoldige virkemidler, gjelder særlig mindre bedrifter uten egen personalavdeling
• NAVS arbeidslivssentre har ansatt los med kontakt med arbeidsgivere som sentral oppgave
• Samhandling mellom arbeidsgiver og behandlere begrenset av taushetsplikten, stort potensial når bruker vil