Transcript Eksempel 1
HØST 2008: Hva er ekstinksjon? Diskuter ulike teoretiske forklaringer i forhold til hvordan fenomenet er knyttet til instrumentell (eller operant) respons og faktorer som påvirker ekstinksjon. Gi noen eksempler på hvordan ekstinksjon kan anvendes for å redusere uønsket atferd. For å få en bedre forståelse av nåtidens forskning på læring og atferd, kan det være greit å vite litt om historien som ligger bak. Svært mye av dagens atferdsforskning foregår nemlig på dyr, men slik har det ikke alltid vært. Descartes (1596-1650) hevdet at menneskers atferd kunne deles i to: ufrivillig (refleksiv) atferd, og frivillig atferd. Den refleksive atferden var automatisk og lignet på mange måter den atferden man finner hos dyr (ikke-menneskelige). Den frivillige atferden derimot, ble kun styrt av fri vilje, og var særegent for mennesket. Descartes tanker og ideer kan sies å ha vært revolusjonerende, da de åpnet for muligheten for at ikke all menneskelig atferd var særegent ”menneskelig” og styrt av fri vilje, men i stedet delte mange trekk og naturlover med atferden man fant hos dyr. Dette var grunnlaget for kartesisk dualisme, en tanke om at mennesket bestod av to kvalitativt forskjellige komponenter (sinnet og kroppen). En rekke vitenskapelige grener stammer fra kartesisk dualisme, deriblant refleksologi. Thomas Hobbes tok flere av Descartes ideer videre ved å hevde at også den frivillige delen av menneskelig atferd var underlagt naturlover (f.eks. emosjoner og affekt). Da Charles Darwin la frem evolusjonteorien sin på 1600-tallet, ble skillet mellom menneske og dyr gjort ytterligere mer diffust, ettersom han hevdet at også dyr kunne ha intelligens og fri vilje, to egenskaper som vanligvis var blitt sett på som ytterst menneskelige. Dagens forskning på læring og atferd, med sin hyppige bruk av dyremodeller, kan derfor sies å ha sine historiske røtter ca 400år tilbake i tid. Det resterende av denne oppgaven vil ta for seg ekstinksjon, et begrep innen læringspsykologien. Det vil forklares hvordan fenomenet oppstår, hva det er, og hvilken praktisk betydning det kan ha for regulering av uønsket atferd. Først vil det derimot gjøres en begrepsforklaring. Atferd: Det finnes ingen entydig, overordnet definisjon av atferd, da det finnes forskjellige synspunkter på hva som er atferd. En mulig (og forholdsvis vanlig) definisjon er at atferd er ”alt en organisme gjør”. Dette kan innebære både synlige handlinger og indre tankeliv/kognisjon. Læring: Læring kan defineres som ”en vedvarende endring i en organismes atferdsrepertoar i forhold til en handling og/eller stimuli, som følge av tidligere erfaring med den handlingen og/eller stimuliet”. Ikke all læring er synlig i en organismes atferd umiddelbart, da læring kan være latent. For eksempel kan et barn lære mye om bilkjøring ved å sitte på med moren sin, men denne læringen blir ikke synliggjort før barnet selv begynner å kjøre. Læring er en livsviktig egenskap på linje med pusting, da den gjør det mulig for en organisme å tilpasse seg miljøet den befinner seg i. Læring er i tillegg mulig å observere i de aller fleste levende organismer, med unntak av trær og planter. Det er vanlig å dele læring inn i to distinkte kategorier: assosiativ læring og ikke-assosiativ læring. Ikke-assosiativ læring er fenomener som habituering og sensitivering, og omhandler læring om et enkelt stimuli. Assosiativ læring handler om assosiering mellom to eller flere stimuli (kjent som klassisk betingning og har opphav i Ivan Pavlovs hundeforsøk), eller mellom et stimulus og en respons (kjent som operant betinging og har opphav i Watson og behaviorismen). Denne oppgaven fokuserer på den sistnevnte læringsformen, nemlig operant betingning. Ekstinksjon er en form for læring hvor en organismes responsrate går ned grunnet lavere forventning til belønningen. Eksempel: gjennom magasintrening og shaping-prosedyrer blir en rotte lært å trykke på en spake for å motta belønning i form av mat (operant betingning). Når rotten har lært å trykke på spaken, for å få belønning, fjernes belønningen, slik at atferden (spak-trykkingen) ikke lenger forsterkes (blir belønnet). Rotten lærer da at responsen ikke lenger gir noen forsterkninger, og responsen vil da avta. Dette er et eksempel på ekstinksjon. For at ekstinksjon skal kunne oppstå, må organismen på forhånd ha lært en stimulusrespons (S-R-sammenhengen kan ikke få bort noe som ikke er der). Ekstinksjon er i tillegg forskjellig fra glemming, hvor respons forsvinner fra organismens hukommelse. Ekstinksjon anses for å være en form for læring, og at det vil nå gjøres forsøk på å forklare hva slags læring det innebærer. S O S= Stimuli R= Respons O= Outcome/resultat R Figur 1 En vanlig antakelse er at en organisme gjennom ekstinksjonsprosedyrer lærer noe nytt om forholdet mellom respons og resultat (R-O). Evidens for denne antakelsen kommer bl.a. fra såkalte stimuli-deevalueringsforsøk. Et slikt forsøk lærte rotter å trykke på en av to mulige spaker mens et lys var skrudd på, for å motta forsterkning i form av vann eller mat. Deretter ble vannet forgiftet slik at rottene som drakk det ble syke. Dette var en form for stimulus devaluering da vannet gikk fra å være en positiv forsterker til å være et aversivt stimulus. Resultatet var at rottene sluttet å trykke spaken for vann (ekstinksjon), men fortsatte å trykke på spaken for mat. Dette blir sett på som evidens for at ekstinksjon innebærer læring om forholdet mellom R og O (spak-trykking og vann), og ikke mellom S og O (lyset som gikk på, og vann) eller S og R (lyset og spak-trykkingen). Læring av ekstinksjon anses derfor som et S-(R-O) forhold. Teorier om atferdsregulering sier lite om ekstinksjon på et slikt basalt S-R nivå, men forklarer i stedet forhold som er med å påvirke ekstinksjon i dagliglivet. Ettersom dette er et forholdsvis stort tema vil det ikke bli tatt med i oppgaven. S-R læring, eller operant betingning, er et fenomen som er ganske lite avhengig av situasjonen det oppstår i. Ekstinksjonslæring derimot er svært kontekstavhengig. Har man lært hvordan man anvender en brusautomat, for eksempel, så vet man hvordan andre brusautomater også anvendes. Opplever man derimot at en enkelt brusautomat ikke fungerer (som fører til ekstinksjon av respons), så vil ikke denne erfaringen nødvendigvis overføres til alle andre brusautomater. Dette fenomenet er også observerbart hos for eksempel rotter, hvor det blant annet er påvist ekstinksjon av respons i en kontekst (lyst rom), ikke nødvendigvis blir overført til en annen kontekst (mørkt rom). Fenomenet hvor responser plutselig gjenoppstår etter ekstinksjon kalles ”spontanious recovery” En faktor som påvirker hvor lett ekstinksjon forekommer, er organismens tidligere forsterkningshistorier. Responser som er blitt forsterket hver gang de oppstår (continous reinforcment) har lettere for å bli ekstingvert enn responser som ikke har blitt forsterket kontinuerlig. Det er av denne grunn man fortsetter å spille på en spilleautomat, til tross for at den ikke utbetaler noen gevinst, mens man sannsynligvis ikke vil fortsette å putte penger på en defekt brusautomat. Hvor ofte en respons fører til en forsterker kalles et forsterkningsskjema. Det er vanlig å skille mellom forsterkningsskjema som er responsbasert, og tidsbasert. I tillegg kan mellomrommet mellom forsterkningene være fast eller tilfeldig. Variabelt responsskjema (VR), hvor organismen må gjøre et visst antall responser for å motta en forsterker, har vist seg å skape den responsen som er mest ”beskyttet” mot ekstinksjon. Ekstinksjon kan anvendes i regulering av problematferd, men er ofte mer vanskelig å utføre i praksis enn i laboratoriet. For eksempel kan problematferden hos et menneske opprettholdes av flere faktorer, mens en rotte som trykker på en spak sannsynligvis kun er motivert av belønningen den får som forsterker. En måte å ekstingvere atferd på er ved hjelp av straff. Dette kan observeres i laboratoriet hvor en spak-trykkende rotte sannsynligvis vil kunne avslutte responsen sin hvis spak-trykking begynner å føre til støt. Rotten vil da lære en negativ assosiasjon mellom spaktrykking og resultat, R-O. Røykere som oppfordres til å ta et trekk av sigaretten så ofte (gjerne bare noen sekunders mellomrom) at de blir kvalme, vil også kunne lære en negativ sammenheng mellom røyking (respons R) og kvalme (utfall O). Mange barn og unge (og voksne, for så vidt) som utfører uønsket atferd oppfatter gjerne den påfølgende straffen som en positiv forsterkning, da den innebærer at de får en form for oppmerksomhet. For disse tilfellene kan det være nok å ignorere den uønskede atferden for at den skal ekstingveres (på lik linje med en rotte som slutter å respondere fordi det ikke fører til noen positiv forsterker). Som tidligere nevnt, sier teorier om atferdsregulering en del om hva som påvirker ekstinksjon i praksis. Et aspekt som vektlegges er en atferds ”plastisitet”; atferder med høy plastisitet ekstingveres lettere enn atferder med lav plastisitet. Bilkjøring er et eksempel på atferd med lav plastisitet og økt bensinpris vil sannsynligvis ikke ekstingvere bilkjøring. Konsumering av pizza er derimot en atferd med høyere plastisitet, og derfor vil en økning av pizza-priser gjerne føre til lavere pizzakonsum. Også som tidligere nevnt, er ekstinksjon et forholdsvis kontekst-spesifikt fenomen. Derfor må terapeuter som jobber med ekstinksjon av frykt (fobier for eksempel), ofte utføre ekstinksjonsprosessen i forskjellige situasjoner og kontekster. Ekstinksjon av atferd er, som man kan se, en forholdsvis kompleks prosess som innebærer en rekke faktorer, spesielt når det gjelder endring av atferd i praktiske situasjoner.