Transcript Oppsummeringer

Oppsummeringer
Dynamisk tingsrett
Bygge ut faktisk legitimasjon til rettslig
legitimasjon?
• Forskjell
- avtaleerverv
- kreditorekstinksjon
Godtroloven
• Omsetningslivets sikkerhet(?)
• Rette eiers herredømme over legitimasjonen
• Bygge et system – hva gir færrest konflikter –
prevensjon
• Ekstinksjonsregler er mer elastiske enn
vindikasjonsregler
- god tro
- lovfestede begrensninger og unntak
Vilkår
•
•
•
•
•
•
Gyldig avtale
Mot vederlag (?)
Legitimert
Overlevert
God tro ved overlevering
Ingen lovbestemte unntak
– Tolke unntak i lys av hensyn?
1935 s. 981 Bygland
H–A–B
A sitter med proforma hjemmel, og
opplever kreditorpågang (utleggstaker, konkursbo)
• Deknl. 2-2 reelle eierforhold. Hvorfor?
- Motargumentet: God tro da kreditten ble ytet
• Men:
- Må regne med at situasjonen kan bli verre
- Debitor må kunne oppgi legitimasjonen til
eiendeler som reelt ikke er hans
forts
- kan være veldig gode grunner til å ha
legitimasjonen (trenger ikke være pro forma)
- få vil gi fra seg legitimasjonen uten at det er
gode grunner (pro forma er nok det minst
vanlige)
- debitor kan styre avhendelser, men ikke utlegg
- Ekstinksjon måtte vel forutsatt en god-tro
begrensning?
Overordnet betraktning:
• Kreditorer uten pant tar risiko.
• Kan sikre seg gjennom pant. En kreditor som
inngår avtale om pant vil ekstingvere
hjemmelsmannens rett, forutsatt at vilkårene
for godtroerverv er oppfylt.
Ulovfestet ekstinksjon
1986.1210 Fjellhus
H (Fjellhus) – A (Fritidshus) – B (Almar.)
•
•
•
•
Hytte på festet grunn
Bortfester hadde grunnbokshjemmel
Fjellhus hadde eiendomsrett til selve hytta
Fritidshus hadde nøkler til hytte og bom, solgte
hytta til Almarine, «uten å være eller senere bli
eier»
• Almarine betalte til Fritidshus
• Fritidshus gikk konkurs
• Almarine ekstingverte ikke Fjellhus’ rett
Jus
Hva minner saken om?
• Minner om analogisk anvendelse av tl. 27.
• Minner det om erstatningsrett og i så fall det
objektive ansvaret, eller culpaansvaret?
• Tl. gjaldt ikke direkte fordi (s. 1217);
«Et grunnvilkår for ekstinktivt erverv i medhold
av tinglysingsloven er at rettsstiftelsen skriver
seg fra den som har grunnbokshjemmel. Norske
Fritidshus A/S hadde ikke grunnbokshjemmel til
hytta.»
Vilkår ulovfestet ekstinksjon
(går i prinsippet an)
• Sterke grunner
Hva betyr «sterke grunner»?
Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv)
STERKE GRUNNER
Det betyr f.eks ikke «hvem er nærmest til å bære
risikoen».
Men hva betyr det?
Litt mer nyansert:
• Avhender må være legitimert
• Kjøper må være i god tro
• Sentralt om rette eier kan bebreides
Assosiasjon (tenk ikke skriv):
- Objektivt ansvar: nærmest til å bære risk
- Culpa: Grunn til å bebreide
I saken:
• Langt unna:
• Fjellhus var ikke særlig å bebreide
• Almarine var – etter en streng vurdering – ikke
spesielt aktpågivende.
• Hva med innrettelse? Hva skal til i dette
typetilfellet?
• Kanskje, kanskje: «Sterke grunner» og culpa
ganske sammenfallende i dette typetilfellet.
• Og innrettelse betyr kanskje økonomisk tap.
Rt. 1992 s. 352 Sigdal
H (143 Kolbjørnsrud – A Gnr 142 – B
Hytteeiere
• Hyttetomter utskilt og solgt fra gnr 142 – i
årene 1965-1971 – bebygd, vesentlige
investeringer. Flere omsetninger senere
• Tilhørte egentlig gnr 143 – Kolbjørnsrud
• Han ble oppmerksom på dette i 1984 eller
1985
• Kølbjørnsrud var ikke å bebreide (men kunne
funnet ut av det)
Jus
• Faktiske forhold – tl. ikke til anvendelse
• Heller ikke analogisk
• Minner om hevd – men vilkårene for hevd var
ikke oppfylt.
• «Ulovfestet hevd»
• Hvilken betydning har det at dommen er
avsagt under dissens? Styrker eller svekker det
dommen?
Ulovfestet hevd
(går i prinsippet an)
• Sterke grunner
Hva betyr «sterke grunner»?
Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv)
STERKE GRUNNER
Det betyr f.eks ikke «hvem er nærmest til å bære
risikoen».
Men hva betyr det?
Mindretall:
• Bebreidelse er et grunnvilkår («culpa») og det
forelå ikke.
• Flertallet:
Nei: Kan tenke seg «nærmest til å bære
risikoen vurdering» supplert med sterk grad av
innrettelse
• Hytteeierne ekstingverte
Oppsummering
• Hevdsloven er generell.
• Generelt: God tro pluss tid
Spesielle tilfeller:
• God tro pluss bebreidelse (pluss tid)
• God tro pluss sterk innrettelse (pluss tid)
•
Rt. 2000 s. 604 Betzy Kjelsberg
H (Løvenskiold) – A (Valeur) – B
(Kjelsberg)
…at rette eigar i visse høve kan misse eigedomsretten ved passivitet
også før tida er lang nok til hevd. Dette er også lagt til grunn av
Høgsterett, sjå særleg Rt-1992-352. Situasjonen i saka for
Høgsterett var spesiell, då det var gjort store investeringar i tillit til
ein føresetnad om ei eigedomsgrense. Sjølv om rette eigar ikkje
kunne kritiserast, hadde han vore med på ein oppgang av ei grense
som viste seg å vere feil. Kjelsberg har rett nok, som sine
rettsforgjengarar, nytta tvistearealet som ein del av hagen. Men det
er ikkje gjort investeringar, heller ikkje i form av opparbeiding. At
arealet kan gje grunnlag for tomteverdi, ved at Kjelsberg sjølv kan
rekne arealet inn ved fastsetjing av kor stor bygningsmasse ho kan
ha på eigedommen eller eventuelt ved utparsellering, har her ikkje
noka vekt. Etter mitt syn ligg ein her klart utafor dei tilfella som kan
gje grunnlag for ekstinktivt godtruerverv.
Rt. 2009.203
• 41. Seterhavarane har gjort gjeldande at både
passivitet og ulovfesta rettsgrunnsetningar kan gjere at
dei får grunneigedomsrett til setrane. Som eg tidlegare
har nemnt, har staten og Statskog handheva
eigedomsretten til Øyer statsallmenning i svært lang
tid. Det er ikkje vist til konkrete disposisjonar der det
kunne vere grunnlag for allmenningseigaren til å gripe
inn. Eg kan ikkje heilt sjå kva som skulle vere innhaldet
i ein regel om erverv ut frå alminnelege
rettsgrunnsetningar. Eg er også litt usikker [!] på kva
rom det vil vere for passivitet som rettsgrunnlag i ei sak
av denne karakteren. Dette går eg ikkje nærare inn på, i
det omstenda i saka her klart gjer dette unødvendig.
Viktig skille
• Fjellhus: Ekstinksjon i kraft av kjøpet (nærmest
analogi fra 27)
• Sigdal: Ekstinksjon pga tid og innrettelse
(nærmest supplement til hevd)
Interesselæren
• Ulovfestet
• Uskarp
• Utgangspunkt:
- For løsøre er overlevering en (ulovfestet)
forutsetning for rettsvern – vern mot
selgers kreditorer
- [Alternativet, som ikke har slått gjennom,
er å si at avtalen i seg selv er nok]
Forholdet til hovedregel
• Interesselæren er en alternativ måte å oppnå
rettsvern på (beskyttelse mot selgers kreditorer)
– uten overlevering
• Siden hovedregelen om overlevering er myk og
uskarp, blir interesselæren også ganske fleksibel
[det er altså ikke slik at det f.eks krever
«sterke grunner» for å vinne frem med læren]
Rettslig forankring
• Ku-dommen
• Jernskrapdommen
• Juridisk teori
Momenter
• Er tingen hos selger (utelukkende) i kjøpers
interesse?
• Hadde forskuddsbetalingen karakter av
kredittyting (da står kjøper svakere), eller var den
begrunnet i noe annet?
• Er det andre forhold som skaper notoritet, eks:
- kvittering (hos Ferner Jacobsen)
- selger har bare en kunde (verftet som
bygger et betongunderstell)
Vilkårsliknende momenter
• Kjøper må ha krav på å få tingen utlevert
• Den må være individualisert (i grensetilfeller –
tenk notoritet)
Opplåning
Situasjonen:
• Låner og betaler ned
• Det blir ledig plass under pantobligasjonen
• Debitor låner mer og «selger» først den ledige
plassen til ny kreditor med dårligere prioritet…
• Og «selger» så den ledige plassen på ny ved å
låne opp hos den som har førsteprioritet.
• Hvem får rett til plassen?
Det problemfrie:
• Hvis den som har dårligst prioritet har
akseptert at opplåning skjer, er alt greit.
• Opplåning ved avtalepant er kun et problem
dersom opplåning vil være et kontraktsbrudd i
forholdet mellom debitor og den kreditor som
har dårligst prioritet
• Da er spørsmålet om den med førsteprioritet
«medvirker» til et kontrakstbrudd
Utlegg
• Luftfartsloven § 3-30 analogisk
- Kan ikke låne opp etter å ha blitt varslet om
utlegg, eller på annen måte ha fått kjennskap
til det.
- Med mindre det å avbryte kredittforholdet vil
gi risiko for tap
Avtalepant
• Luftfartsloven § 3-30 analogisk
• Supplert med Rt. 1994 s. 775, Yousuf
• Kan låne opp med mindre det vil være illojalt
overfor den nye, etterstående panthaver.
• Trenger ikke sjekke om det finnes nye,
etterstående panthavere (ikke krav om
aktsomhet).
• Praktisk der førsteprioritetshaver er varslet
• Kan låne opp om nødvendig for å unngå risiko for
tap