Transcript DSM-5
Intellectual disability Specific learning disorder Communication disorders Neurodevelopmental disorders Autism spectrum disorder ADHD Neurodevelopmental motor disorder 2 Spesifikke lærevansker A. Vansker med å lære og å bruke akademiske ferdigheter. Minst ett av følgende symptomer må ha vedvart minst seks måneder, til tross for tiltak rettet spesifikt mot disse vanskene: 1. Upresis eller langsom og strevsom ordlesing 2. Vansker med å forstå lest tekst (kan være i stand til å lese den riktig, men forstår ikke innholdet) 3. Vansker med ortografi 4. Vansker med å uttrykke seg skriftlig (grammatiske feil, tegnsettingsfeil, dårlig organisert og uklar tekst) 5. Vansker med tallforståelse og regning 6. Vansker med matematisk resonnering 3 Spesifikke lærevansker, forts B. De berørte akademiske ferdighetene er vesentlig under det som er forventet ut fra kronologisk alder, og påvirker akademisk eller yrkesmessig fungering i stor grad C. Lærevanskene begynner i skolealder, men manifesterer seg ikke før taket for de begrensede ferdighetene er nådd D. Vanskene kan ikke forklares bedre ved ‘intellectual disabilities’, ikkekorrigerte syns- eller hørselsvansker, andre mentale eller nevrologiske lidelser, psykososiale vansker, manglende ferdigheter i språket det undervises i eller utilstrekkelig undervisning 4 Spesifikke lærevansker, forts • • Forekomst: 5 – 15 % Dysleksi kan brukes om lærevansker karakterisert ved problemer med automatisert ordgjenkjenning, dårlig avkoding og vansker med ortografi. Hvis man bruker dysleksi om dette vanskemønsteret, er det viktig at man i tillegg spesifiserer andre vansker som kan være til stede, f eks vansker med leseforståelse 5 Social communication disorder Language disorder Speech sound disorder Communication disorder Unspecified communication disorder Childhood onset fluency disorder 6 Språkvansker A. Vedvarende vansker med tilegnelse og bruk av språk på tvers av modaliteter (talt, skrevet, tegnspråk) pga vansker med forståelse eller produksjon som inkluderer følgende: 1. Begrenset vokabular (ordkunnskap og bruk) 2. Begrenset setningsstruktur (evnen til å sette sammen ord og endelser for å forme setninger basert på grammatiske og morfologiske regler) 3. Vansker med diskurs (evnen til å bruke vokabular og binde sammen setninger for å beskrive et emne eller et hendelsesforløp eller å føre en samtale) B. Språkevnen er vesentlig (substantially and quantifiably) under det som er forventet for alder, og fører til funksjonelle begrensninger i effektiv kommunikasjon, sosial deltagelse, akademiske prestasjoner eller yrkesmessig utførelse (individuelt eller i kombinasjon) 7 Språkvansker, forts. C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen D. Vanskene skyldes ikke hørsel eller andre sensoriske vansker, motoriske vansker eller andre medisinske eller nevrologiske forhold, og kan ikke forklares bedre ved utviklingshemming (intellectual disability) eller generelt forsinket utvikling (global developmental delay) 8 Språkvansker, forts. • • • Risiko og prognose: Barn med reseptive vansker har dårligere prognose enn de med hovedsakelig ekspressive vansker. De er mer motstandsdyktige mot behandling, og har ofte vansker med leseforståelse Genetiske faktorer: Språkvansker er svært arvelig Språkvansker (spesielt ekspressive vansker) kan forekomme sammen med språklydsvansker 9 Språkvansker, forts. Differensialdiagnose • Normal variasjon i språkutvikling: vanskelig differensiere hva som er innenfor normalvariasjon og hva som er en språkvanske før barnet er 4 år • Hørsel og andre sensoriske vansker: Nedsatt hørsel må ekskluderes som hovedårsak til språkvanskene. En språkvanskediagnose kan likevel gis dersom språklig evne er vesentlig dårligere enn forventet ut fra grad av hørselstap • Utviklingshemming (intellectual disability): Forsinket språkutvikling forekommer ofte sammen med utviklingshemming, og en sikker diagnose kan ikke gis før barnet er i stand til å utføre standardiserte tester. En språkvanskediagnose skal ikke gis med mindre språkvanskene er klart større enn det som kan forklares av begrensninger i evnenivå 10 Språkvansker, forts. Komorbiditet • Språkvansker er sterkt forbundet med andre utviklingsmessige vansker, som spesifikke lærevansker (skrift og tall), ADHD, autismespektervansker og DCD. Forekommer også sammen med sosiale kommunikasjonsvansker. En positiv familiehistorie med taleeller språkvansker er ofte til stede 11 Språklydsvansker A. Vedvarende vansker med språklydsproduksjon som går ut over forståelighet og er til hinder for verbal kommunikasjon B. Vansken gir begrensninger i effektiv kommunikasjon som får følger for sosial deltagelse, akademiske prestasjoner eller yrkesmessig utførelse C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen D. Vanskene skyldes ikke genetiske eller ervervede tilstander som CP, ganespalte, nedsatt hørsel, traumatisk hjerneskade eller andre medisinske eller nevrologiske tilstander 12 Språklydsvansker, forst. • Vansken kan være fonologisk eller artikulatorisk • Tale kan være spesielt rammet i noen genetiske tilstander ( f eks Down syndrom, 22q delesjon, FoxP2 genmutasjon). Disse kan også få denne diagnosen 13 Sosiale kommunikasjonsvansker A. Vedvarende vansker med sosial bruk av verbal og nonverbal kommunikasjon manifestert ved alle følgende punkter: 1. Nedsatt evne til å bruke kommunikasjon til sosiale formål, som å hilse eller dele informasjon på en måte som er passende i forhold til den sosiale konteksten 2. Vansker med evnen til å tilpasse kommunikasjonen til konteksten eller til behovene til tilhører/samtalepart, som å snakke annerledes i klasserommet enn på lekeplassen, annerledes til et barn enn til en voksen, og å unngå å bruke for formelt språk 3. Vansker med å følge regler for konversasjon eller fortelling, som turtaking i konversasjon, oppklare misforståelser, og å vite hvordan man kan bruke verbale og nonverbale signaler til å regulere samspill/interaksjon 14 Sosiale kommunikasjonsvansker, forts. 4. Vansker med å forstå det som ikke sies eksplisitt (f eks å trekke slutninger) og ikke-bokstavlige og flertydige utsagn ( f eks faste uttrykk, humor, metaforer, flertydige utsagn som er avhengig av kontekst for å tolkes) B. Vansken resulterer i funksjonelle begrensninger i effektiv kommunikasjon, sosial deltagelse, akademiske prestasjoner, eller yrkesmessig utførelse (individuelt eller i kombinasjon) C. Symptomene viser seg tidlig i utviklingen (men vanskene er ikke alltid tydelige før kravene til sosial interaksjon overgår de begrensede ferdighetene) D. Symptomene kan ikke tilskrives andre medisinske eller nevrologiske tilstander eller lave ferdigheter i forhold til ordstruktur og grammatikk, og kan ikke forklares bedre ved autismespektervanske, utviklingshemming (intellectual disability), generelt forsinket utvikling (global developmental delay) eller annen mental vanske 15 Sosiale kommunikasjonsvansker, forts. Komorbiditet • Språkvansker er den vanligste tilleggsvansken. ADHD, adferdsvansker og spesifikke lærevansker forekommer også i denne gruppen Risikofaktor • Autismespektervansker, kommunikasjonsvansker eller spesifikke lærevansker i familien ser ut til å gi øket risiko for å få sosiale kommunikasjonsvansker 16 Sosiale kommunikasjonsvansker, forts. Differensialdiagnose • Autismespektervansker: Personer med ASD viser ofte begrensede/repetitive adferdsmønstre og begrensede interesser og aktiviteter. Disse trekkene sees ofte bare hos yngre barn. Diagnosen Sosiale kommunikasjonsvansker skal kun gis dersom barnet/ungdommen ikke har hatt noen slike trekk i sin utviklingshistorie • ADHD: ADHD som primærvanske kan gi vansker med sosial kommunikasjon og funksjonelle begrensninger i effektiv kommunikasjon, sosial deltagelse og akademiske prestasjoner • Sosial angstlidelse: Symptomene på sosiale kommunikasjonsvansker overlapper med sosial angstlidelse. Forskjellen ligger i når symptomene starter. Ved sosiale kommunikasjonsvansker har vedkommende aldri hatt gode sosiale evner, mens ved sosial angstlidelse utviklet kommunikasjonsferdighetene seg normalt, men de brukes ikke pga angst eller frykt i sosiale situasjoner 17 Sosiale kommunikasjonsvansker, forts. • Utviklingshemming (intellectual disability) og generelt forsinket utvikling: Sosiale kommunikasjonsferdigheter er ofte mangelfulle hos personer med utviklingshemming, men dette gis ikke som en tilleggsdiagnose med mindre de sosiale kommunikasjonsvanskene er klart dårligere enn det som kunne forventes i forhold til kognitiv fungering 18 Uspesifiserte kommunikasjonsvansker • Denne kategorien brukes der det er en alvorlig vanske til stede, men hvor den ikke tilfredsstiller diagnosekriteriene for noen av de andre kommunikasjonsvanskene eller andre nevrologiske utviklingsmessige vansker 19