Transcript Sosiale ferdigheter

Momenter i tilrettelegging for barn og unge
med spesifikke språkvansker





Læringsstrategier
Begrepslæring
Støtte for minne
Visuell støtte
Sosiale ferdigheter
2
Læringsstrategier brukes for å:
 Aktivere bakgrunnskunnskap
– Hva vet barnet om dette fra før?
– Som igjen forsterker innlæringen
 Organisere kunnskap på en oversiktlig måte som gir
økt læringsutbytte
3
Eksempel på læringsstrategier:

Før en leser bøker er det fint å
bruke tid på å se og ta på boken:
– Hvordan ser boken ut
– Hva er det bilde av?
– Hva kan «flyvende tallerkener»
være/bety?
– Hva betyr tittelen på boken?
– Hva står det bak?
– Hva tror du boken handler om?
4
Tankekart
5
BISON-blikk (udir.no)





B for Bilder og Bildetekster
I for Innledning eller Ingress
S for Sammendrag eller Siste avsnitt
O for Overskrift
N for Nye eller NB-ord (spesielle ord å legge merke til
i teksten)
Når eleven har brukt BISON-blikk har han/hun dannet
seg en oversikt over stoffet og kan gå dypere inn i
teksten etterpå
6
«Lære å lære» (C. Santa)
1. Bakgrunnskunnskap
2. Klare mål/hensikter
3. Forfatterens håndverk
4. Aktive elever
5. Organisere/reorganisere
6. Metakognisjon
7
Begrepslæring
Systematisk begrepstrening kan bidra til en sterk og
solid trestamme!
8
Form + Innhold = Sant!
9
Hvordan jobbe systematisk med begreper?
 Velge ut fokusord som er relevant for barnet og sette
opp en ord-liste
 Alle voksne rundt barnet vet hva som er ukas/dagens
«fokus-ord»
 Voksne rundt barnet bruker fokus-ordet aktivt
 Læringsstrategier
10
SMART-Plan
(Delamain & Spring, 2007)
Elevens navn:………………..
Ansvarlig pedagog:…………………………..
Ordet
Spesifikt mål
Tidsrom
Hud
Per skal vite hva ordet hud betyr Uke 7
skjelett
Lise
Ski
i går
11
Måloppnåelse
Ja/nei
En heldig bieffekt!
 Lærer seg også andre ord det ikke har øvd på
 Fremgang på verbalt minne (setningsminne)

Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5).
Begrepslæring for barn og unge med språkvansker – effekten av en strukturert
undervisningsmodell. Skolepsykologi , ss. 5-16.
12
Solid grunnmur!

Det er mange barn og unge med
språkvansker som mangler
mange grunnbegreper

Gutt 16 år, var usikker på hva
ordene «kalv», «bekymret»
«kollektiv» betydde

Viktig å «avsløre» hvilke
begreper de ikke kan
13
Støtte for verbalt minne




Styrket begrepsapparat = styrket verbalt minne
Barn med språkvansker trenger mange repetisjoner
Fokus på innhold
Enklere å huske det en kan se  visuell støtte
14
Visuell støtte
 Det visuelle er en styrkeside hos de fleste av oss
 Lettere å formidle med støtte i det visuelle
 Visuell støtte vil gjøre det enklere å huske det som blir
formidlet.
– støtte for verbalt minne
 Visuell støtte kan bidra til at samtalen blir mer konkret
 Kan hindre misforståelser
15
Eksempel på visuell støtte er:







Bruk av konkreter
Bruk av bilder og video
Tankekart
SmartBoard
PowerPoint
Dagtavle
IKT: PC/iPad
16
Sosiale ferdigheter
 Ferdigheter vi har som gjør at vi kan tilpasse oss
språket og bruke det på en fleksibel måte
 Dette kan være:
–
–
–
–
–
–
Evne til å starte, opprettholde og avslutte en samtale
Tilpasse språkbruk etter situasjon
Vente på tur
Snakke passe høyt
Humor
Tilpasse seg samtaleemnet og samtalepartner
17
Hvordan systematisere for trening
av sosial ferdigheter
 Få en oversikt over sosiale ferdigheter til
barnet/eleven
– Hva er de sosiale styrkene?
– Hvilken sosiale ferdigheter trenger barnet/eleven å trene
eksplisitt på?
18
(skjemaet er fritt oversatt fra «Super Skills», J. Coucouvanis,2005)
Skjema som kan identifisere sosiale kommunikasjonsvansker
Dato: ……………………….
Barnets navn: ……………………………..
Alder: ………………………………..
Utfyller: ……………………………………….
Relasjon til barnet: ………………………………
Her er en oversikt over sosiale ferdigheter.
Fyll ut kolonnene med X der du synes ditt barn/din elev passer inn
Grunnleggende sosiale
ferdigheter
Øyekontakt
Veldig
vanskelig
vanskelig
0
1
Litt
vanskelig
Verken
vanskelig
eller lett
Litt
enkelt
enkelt
2
3
4
5
Veldig
enkelt
Sosiale respons
6
lytter
Følger beskjeder
Gir verbal/ ikke-verbal tilbakemelding i
samtale («ja», nikker, «hmm», «mmm»)
Svarer
Responderer på kompliment
Adekvat ansiktsuttrykk
Adekvat stemmevolum
God timing (tilpasse seg
samtalepartneren)
Sosiale initiativ
Hilser
Bruke navn på personer
Sier «hade»
Presenterer seg
Spør om hjelp
Holder seg til emnet
Venter
(Holder seg til aktiviteten)
Tilbyr hjelp
Gir oppmuntring til andre
Leser andres kroppsspråk
Leser andres følelser
Håndterer misforståelser
Håndterer sinne
Nekter, når dette er hensiktsmessig
Gir kompliment
Starter en samtale
Blir med i en samtale
Kan introduserer nye
element i en samtale
(Deltar i en samtale)
Avslutter en samtale
Inviterer til lek/aktivitet
Komme inn i lek/aktivitet
Snakker om seg selv
Gir uttrykk for misnøye
Stiller hensiktsmessige
spørsmål
Uttrykker meninger
Utrykker grunnleggende
følelser (eks. glad, trist, sur)
Uttrykker komplekse følelser
(eks. skam, skyld, bekymring,
samvittighet)
Komme overens med andre
Tar tur (i samtale)
Deler
Følger spilleregler
Beklager/sier unnskyld
Er rettferdig
Real/er en god lagspiller
Prater vennlig
Er fleksibel
Ber om tillatelse/lov
Samarbeider
Håndterer «nei»
Inngår kompromiss
Takler utfordringer
Tar imot forslag
Gir forslag
Lar andre prate
Viser interesse for andre
Bruker humor
Kan være uenig på en høflig måte
Takler erting/tulling
Er en god vinner og taper
19
Individuell SMART – plan
Elevens navn:………………..
Ansvarlig pedagog:…………………………..
Sosial ferdighet
Spesifikt mål
Tidsrom
Måloppnåelse
Hilse
Eleven skal hilse når hun treffer
på elever fra klassen
1 uke
Ja/nei
20
Hilse
Vise interesse for andre
Når du kommer inn i ett rom, ser noen du kjenner eller møter nye mennesker, er det
høflig/lurt å hilse
Det er vennlig/lurt å vise interesse for andre. Spesielt om du ønsker å bli venn med
noen
Når du hilser på noen, du
1
2
3
4
For å vise interesse for andre, du:
Smiler
Se på personen
Bruke en vennlig stemme
Si «hei» og personens navn (om du vet navnet)
1
2
3
Viser et vennlig ansikt og vennlig stemme
Ser
Spør et spørsmål, eller kommenterer noe:
a. Hva personen gjør
b. Hva personen tenker på
c. Hva personen føler
Invitere noen inn i leken
Det er gøy å leke og spille med andre. For å spille eller leke med andre, spør du om
de vil være med
Starte en samtale
For å invitere andre til å være med å leke/spille, du
1
2
3
4
5
6
Velger noen
Går nærmere
Smiler
Spør
Om «ja» gå å lek
Om «nei» spør noen andre
Når du treffer noen du kjenner, eller møter noen nye, er det høflig å snakke om noe
som begge kan prate om
For å starte en samtale, du
1
2
3
4
for å svare noen som vil være med å leke, du:
1
2
3
Smiler
Ser
Svarer
21
Viser et vennlig ansikt og smil
Begynn med å hils, «hei»
Prat om noe som begge liker
Spør et høflig spørsmål eller kommenter noe på en høflig måte
Hilse
Smil
bruk en vennlig stemme
Se på personen
si «hei (navnet)»
22
23
24
Barn og unge med språkvansker trenger





Mer tid
Både til å oppfatte, fasthold, og tolke språk og til å produsere språk
(uttrykke seg)
Støtte for hukommelsen
De fleste barn og unge med språkvansker strever med å huske. Vi må
tilpasse vår språkbruk til det enkelte barns begrensninger og være
oppmerksomme på vår egen bruk av språk, for eksempel tempo,
pauser, mengde informasjon, setningsoppbygging og lignende
Mange repetisjoner
Ord, begreper, grammatikk, og lignende må gjentas mange ganger
Visuell støtte
Språk må understøttes og tydeliggjøres, for eksempel med bilder,
symboler, peking, gester, mimikk
Tilpassing
Språket må tilpasses barnets/den unges språklige ferdigheter og
språklige nivå
Generelle retningslinjer for bedre
kommunikasjon med barn og unge som har
språkvansker.
 Vær sikker på at du har barnets oppmerksomhet når
du snakker til ham eller henne
 Bruk korte, enkle setninger. Lange beskjeder bør
deles opp
 Gi barnet god tid til å gi respons dersom du spør om
noe eller gir beskjed
 Vær forsiktig med å bruke ironi og ord med
dobbeltbetydning
 La barnet være den som spør mest
 Vær oppmerksom på at noen barn med språkvansker
er svært vare for bakgrunnsstøy og/eller høye lyder
 Gi barnet mye visuell støtte (bilder, symboler, tegn,
konkreter)
 Understrek og tydeliggjør innholdet med gester,
mimikk, peking, blikk etc.
 Reduser taletempoet
 Understrek viktige aspekter med intonasjon, trykk,
tonefall
 Legg vekt på hva barnet sier, ikke hvordan det sier
det
 Gi barnet god tid
– til å oppfatte og bearbeide
– til å uttrykke seg
Aktuell litteratur:
Coucouvanis, J (2005). Super Skilla.- A Social Group program for Children with Asperg Stndrom, High-Functioning Autim
and Related Challenges
Baker, J (2004). Social Skills Training for Children and Adolescents with Asperger Syndrom ans Social-Communication
Problems
Delamain & Spring (2007). Achieving Speech and Language Targets: A Resource For Individual Education Planning
Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Begreps- og ordforrådsarbeid i førskolealder, - en strukturert tilnærming.
Psykologi i kommunen nr.2, 2012
Espenakk, E.,Mørk, M. og Ottem, E. (2012). Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater?
Psykologi i kommunen nr.5, 2012
Grove, Ingvild Aas (2012). «Grep om begreper». En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i
kommunen nr.3, 2012
Ottem, E., Platou, F., Sæverud, O., & Forseth, B. U. (2009 Vol. 44, 5). Begrepslæring for barn og unge med språkvansker –
effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi , ss. 5-16.
Parsons, S., Law, J., & Gascoigne, M. (2005 21, Februar). Teaching receptive vocabulary to children with specific language
impairment: a curriculum -based approach. Child Language Teaching and Therapy , ss. 39-59
Santa, C. (2003). Lære å lære. Stiftelsen dysleksiforeningen
Scheving, F. (2012). Minoritetsspråklige elever og ordlæring. Et ordlæringsprosjekt i en ordinær andreklasse. Psykologi i
kommunen nr.1, 2012
Sæverud, O, Forseth, B.U., Ottem, E og Platou, F (2011). En veileder om begrepslæring. En strukturert
undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter
Tverbekkmo, A.K. (2013). «En gang språksvak – alltid språksvak?» Del 1, Psykologi i kommunen nr. 3, 2013
Tverbekkmo, A.K. (2013), «En gang språksvak – alltid språksvak?» Del 2, Psykologi i kommunen nr. 4, 2013
Utdanningsdirektoratet: www.udir.no
Apper








Inspiration
Kidspiration
Skoleskrift
IntoWords
iMovie
PuppetPalsHD
StripDesign
iBooks





29
PicWall Plus
Doodlecast
Staveren
Lydhør
Book Creator