Behov for logopedtjenester i Nord-Gudbrandsdalen

Transcript Behov for logopedtjenester i Nord-Gudbrandsdalen

Kartlegging av behov for logopedkompetanse i Nord-Gudbrandsdalen Oppdrag

Rådmannsutvalget vedtok i møte 27.04.2011 å be koordinator i samfunnsmedisin utrede behovet for logopedtjenester i Nord-Gudbrandsdalen:

Logopedkompetanse til arbeid med afasi-pasienter

Det er reist spørsmål om det er behov for å styrke logopedkompetanse i regionen, evt gjennom eit regionalt samarbeid. Det er uklart kor stort behovet er. Derfor er det behov for ei kartlegging av det regionale behovet. Vedtak: Samfunnsmedisinaren i regionen blir beden om å greie ut behovet for slike tenester. Følgende tilbakemelding omhandler kort : 1.

Lovgrunnlaget for logopedbehandling Målgrupper for logopedtjenester 3.

Organisering og finansiering av logopedtjenester i andre kommuner Logopedtjenester og behov i Nord-Gudbrandsdalen Konklusjon

1. Lovgrunnlaget for logopedbehandling

Retten til logopedbehandling er hjemlet i to lover.

Opplæringsloven

Kommunens overordnede plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialundervisning, det vil bl.a. si logopedisk undervisning, er nedfelt i opplæringsloven. Kapittel 4A omhandler opplæring spesielt organisert for voksne. Loven omhandler rett til undervisning på grunnskolens område. I følge brev fra Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2006 er opplæringsloven overordnet trygdelovenes rett til logoped. Retten til opplæring omfatter også voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet opplæring. Den pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) skal i henhold til §5-6 sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Folketrygdloven med forskrift

Det er utarbeidet en forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog etter § 5-10 i folketrygdloven. Bestemmelsene er et alternativ eller supplement til de tilbudene som er hjemlet i opplæringsloven og gis på bakgrunn av henvisning fra lege. Kommunen må bekrefte at de ikke kan gi et tilbud til den aktuelle bruker før søknad om logoped innvilges. 1

2. Målgrupper for logopedtjenester

Målgrupper for logopedtjenester er personer i alle aldre som har en eller flere av følgende problemer: Afasi - språklige funksjonsvansker etter hjerneskade, vanligste årsaker er hjerneslag, hjernesvulst og skader Dysartri - problemer med å uttale ord tydelig først og fremst pga skade på de nerver og muskler som har med talen å gjøre, for eksempel ved cerebral parese, parkinsonisme, multippel sklerose, hodeskader eller hjerneslag Dyspraksi - manglende evne til å kontrollere og koordinere bevegelser som er nødvendig for å snakke normalt Dysfagi - spise/svelgvansker Stemmevansker - funksjonsforstyrrelse som kan føre til heshet eller sviktende stemme Taleflytvansker - stamming og løpsk tale. Leppe-, kjeve-, ganespalte Cochleaimplantat (høreapparat som opereres inn i det indre øret) Minoritetsspråklige med språkrelaterte vansker Spesifikke språkvansker hos barn - det normale mønsteret for språkutvikling følges ikke, ukjente årsaker Lese- og skrivevansker Arbeidsoppgaver til logopeder er bl.a. diagnostisering, utredning og igangsetting av tiltak, behandling, utprøving og igangsetting av kommunikasjonshjelpemidler, veiledning av fagpersoner, foreldre og pårørende, tverretatlig samarbeid og undervisning.

3. Organisering og finansiering av logopedtjenester i andre kommuner

Tilbudene for personer med språk- og talevansker er ulikt organisert i kommunene. Eksempler på organisering er i følge rapport fra Møreforskning 2001 ”Logopediske tjenester for voksne”: Logoped i lærerstilling som har ansvar for alle aldersgrupper Logoped i PP-tjenesten som har ansvar for alle aldersgrupper Egen voksenopplæringsavdeling Egen logopedisk avdeling med ansvar for alle aldersgrupper Kjøp av logopediske tjenester fra annen kommune Kjøp av logopediske tjenester fra privatpraktiserende Kombinasjoner av slike ordninger 2

Kommunene bruker ulike finansieringsformer når det gjelder tilrettelegging av de logopediske tjenestene: Innenfor egen kommunal ramme for voksenopplæring Innenfor ramme avsatt til logopediske tjenester Enkeltvedtak – spesialundervisning Folketrygden Kombinasjoner av forskjellige finansieringsformer En av konklusjonene i rapporten fra Møreforskning er at organisering og finansiering ser ut til å ha innvirkning på hvor mange voksne som får tilbud om logopediske tjenester i kommunene. De beste tilbudene finnes i kommuner med egne tjenester organisert for voksne, enten i form av egen logopedtjeneste eller innenfor rammen av egen voksenopplæringstjeneste.

Finansiering via folketrygden

Det kan gis støtte til dekning av kostnader ved behandling hos privatpraktiserende logoped etter Folketrygdens § 5 hvis følgende kriterier er oppfylt: Kommunen eller fylkeskommunen ikke kan gi et tilbud etter opplæringsloven (må dokumenteres) Behandlingen er rekvirert av lege (lege må henvise) Det foreligger uttalelse fra spesialist eller spesialavdeling i sykehus Behandlingen er ledd i behandling eller etterbehandling av sykdom eller skade Behandlingen er av vesentlig betydning for funksjonsevnen

4. Logopedtjenester og behov i Nord-Gudbrandsdalen

Logopedtjenester i Nord-Gudbrandsdalen

PP-tjenesten i Nord-Gudbrandsdalen har en logoped ansatt i 100 % stilling. I tillegg er det ansatt 2 rådgivere med logopedutdannelse (en i permisjon). Til sammen angir de 2 rådgiverne at de bruker mer enn 50% av sin arbeidstid på logopedtjenester. PP-tjenesten ivaretar utredning/sakkyndig vurdering, men også oppfølging av barn og ungdom med språkvansker ut videregående skole. I 2008 besluttet PP-tjenesten at de ikke lenger skulle ta i mot henvisninger av voksne grunnet kapasitetsproblemer. I 2009 hadde den ene logopeden i PP-tjenesten permisjon i 50 % stilling for å jobbe som privatpraktiserende logoped. Denne ordningen opphørte etter ca. ett år. I løpet av denne perioden behandlet hun ca. 23 pasienter med slag. Pasientene var noe ujevnt fordelt i de 6 kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. 3

Ved kartlegging av logopedtjenestene i Nord-Gudbrandsdalen, kom det frem mye usikkerhet i forhold til om det fantes logopeder og ev. hvor de arbeidet. De fleste kommunene har ingen faste avtaler med logopeder. Skjåk kommune kjøper fri en lærer - som også er logoped - 1 time i uken. Sel kommune har nylig ansatt en logoped fra Vinstra i 25 % midlertidig stilling ut året. Hun følger opp en pasient med afasi og reiser til Otta 3 ganger i uken. Det er en pensjonert logoped i Lesja som har fulgt opp en pasient over tid. Det er også en pensjonert logoped på Dombås som tidligere har fulgt opp enkelte voksne pasienter. I Lesja følger en spesialpedagog opp afasipasienter gjennom voksenopplæringen. Ergoterapeuter og fysioterapeuter i flere kommuner prøver – så langt råd er – å følge opp slagpasienter når det gjelder tiltak som bl.a. er igangsatt på sykehuset eller rehabiliteringsinstitusjoner. I rapporten fra ”Ad hoc Rehabilitering” i Nord-Gudbrandsdalen 20.04.10, ble det anbefalt å ansette et tverrfaglig team med bl.a. logoped – som også kunne jobbe ambulant - i DMSNG. I følge HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) er det uproblematisk for en logoped å starte opp som privatpraktiserende i Nord-Gudbrandsdalen og få avtale med dem.

Behov for logopedtjenester i Nord-Gudbrandsdalen Barn

Tilbakemelding fra pedagogiske rådgivere og enkelte rektorer på skoler i Nord Gudbrandsdalen var at PP-tjenesten stort sett dekker behovet for logopedtjenester hos barn. Flere av skolene hadde pr. i dag ikke barn som trengte logopedtjenester. På landsbasis har undersøkelser vist at spesifikke språkvansker forekommer hos ca. 5 - 7 % av alle barn i førskolealder. En undersøkelse fra 2010 konkluderte med at 10 % av 10-åringene hadde språkvansker. Prosentandelen synker med alderen, og alvorlighetsgraden på språkvanskene varierer. I Nord-Gudbrandsdalen var det pr. 01.01.2011 2.743 barn mellom 0 – 12 år. 5 % tilsvarer 137 barn.

Voksne

Tilbakemeldingene fra alle kommunene er at det er et udekket behov for logopedtjenester for voksne. Det er vanskelig å kartlegge omfanget nøyaktig da det er svært mangelfull registrering av behov blant voksne fordi logopedtjenestene stort sett ikke er tilgjengelig. Totalt antydes det at mellom 30 - 45 pasienter kan ha behov for logopedtjenester årlig. I følge Møreforsking var det en stor underrapportering når det gjaldt behov for logopedtjenester. De anslo at 5-6 promille av den voksne befolkning over 18 år hadde behov for logopedtjenester. I Nord-Gudbrandsdalen er det nesten 15 000 innbyggere over 20 år. Hvis en tar utgangspunkt i tallene fra Møreforskning er det ca. 75 voksne som kan ha behov for bruk av logoped. 4

Hovedtyngden av voksne som trenger logopedbehandling er slagpasienter, men også andre grupper som pasienter med hjernesvulst, voksne med stemmevansker, pasienter med neurologiske lidelser og psykisk utviklingshemmede med språkvansker ble nevnt i kommunene. Oppfølging av slagpasienter varierer naturlig nok fra pasient til pasient, men det anbefales tett oppfølging så raskt som mulig. Aktuell oppfølging kan være 2 – 3 timer i uken i en oppstartsfase med gradvis nedtrapping. Behandlingen kan strekke seg over flere år. Dersom slagpasienter tilbakeføres til regionen raskere i forbindelse med sengeavdelingen på LMS, vil behovet for logopedtjenester øke. Selv om antall pasienter som tilbakeføres til kommunene ikke øker, vil behovet for den enkelte pasient øke i omfang. Tidligere privatpraktiserende logoped ga i samtale uttrykk for at det totale behovet for logopedtjenester for voksne i Nord-Gudbrandsdalen ikke ble dekket med hennes 50 % stilling. Hun hadde kontor på Vinstra og opplevde at uforholdsmessig mye tid ble brukt til kjøring ut til kommunene.

5. Konklusjon

Barn

Det kan se ut til at barn med språkvansker i Nord-Gudbrandsdalen som blir henvist til PP tjenesten, blir ivaretatt – både når det gjelder utredning og oppfølging. Det er ikke kartlagt og vurdert om det er en underrapportering av behov for logopedtjenester.