Transcript Power-point fra Kirsten

Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige
barn
Begge språk bør testes, men
 Vet man hvilket språk som er det sterkeste?
 Finnes det tester på morsmål?
 Hvilken gruppe er testene normert i forhold til?
 Er kulturelle faktorer tatt hensyn til?
 Hva med psykolingvistiske faktorer som tegn- og
typefrekvens, fonologisk lydlikhet, tilegnelsesalder
osv?
Intellectual
disability
Specific
learning
disorder
Communication
disorders
Neurodevelopmental
disorders
Autism
spectrum
disorder
ADHD
Neurodevelopmental
motor disorder
4
Sosiale
kommunikasjonsvansker
Språkvansker
Språklydsvansker
Kommunikasjonsvansker
Taleflytvansker
Uspesifiserte
kommunikasjonsvansker
Bakgrunn
 Amerikansk språktest, vurdere språkferdigheter og
avdekker eventuelle språkvansker
 Administreres individuelt
 Norsk versjon med norske normer utgitt 2013
 Alder: 5-12 år
 Består av 13 delprøver
 Noen deltester skal bare administreres for de yngste
(5-8 år) eller de eldste (9-12 år)
7
Deltester
 1. Forståelse av instruksjoner (Fi): 5 – 12 år
A.Verbale instruksjoner av økende lengde og
kompleksitet.
 B. Huske gjenstanders navn, egenskaper og
rekkefølge de blir benevnt i.
 C. Identifisere gjenstander i riktig rekkefølge.
8
Delprøver, forts.
 Grammatiske strukturer (Gs): 5 – 8 år
 Bruk av grammatiske regler som ent/flertall
(regelrett/uregelrett), ulike tempusformer, komparativ,
pronomen, negasjon og bruk av verken/eller
9
Deltester, forts.
 Narrativ forståelse (Nf): 9 - 12 år
 Lytte til oppleste tekster, økende lengde og
kompleksitet. Forstå og huske informasjon. Besvare
spørsmål fra teksten. Resonnere seg frem til logiske
svar
10
Deltester, forts.
 Tallhukommelse (Th): 5 – 12 år
 Huske tilfeldige tallrekker av økende lengde, forlengs
og baklengs.
 Likheter 1 (Li 1): 5 – 8 år
 Forstå og forklare sammenhengen mellom semantisk
relaterte ord, med billedstøtte
 Likheter 2 (Li 2): 9-12 år
 Samme, men uten billedstøtte
11
Deltester, forts.
 Hverdagslige sekvenser (Hs): 5 – 12 år
 Huske og manipulere, sekvensiere og gjengi
informasjon så raskt som mulig
 Formulere setninger (Fs): 5 – 12 år
 Formulere selvstendige, semantisk og grammatisk
korrekte muntlige setninger som inneholder bestemte
målord, og som passer til en bestemt bildekontekst
12
Deltester, forts.
 Repetisjon av setninger (Rs): 5 – 12 år
 Lytte til og oppfatte setninger av økende lengde og
kompleksitet og gjenta disse uten endringer i
betydning, grammatikk eller syntaks
 Hurtig benevning (Hb): 5 – 12 år
 Bearbeide og holde repeterende visuelle stimuli
(farge- og formkombinasjoner) i arbeidsminnet, og
benevne visuelle stimuli automatisk, nøyaktig,
flytende og så raskt som mulig
13
Deltester, forts.
 Ekspressivt ordforråd (Eo): 5 – 9 år
 Benevne illustrasjoner av personer, gjenstander og
handlinger ved å bruke korrekte ord eller begreper
14
Deltester, forts.
 Setningsforståelse (Sf): 5 – 8 år
 Identifisere (benevne eller peke) spesifikke
illustrasjoner av mennesker, gjenstander eller
handlinger
15
Deltester, forts.
 Ordmobilisering (Om): 5 – 12 år
 Semantisk organisering, samt hente frem og benevne
ord som tilhører en spesifikk semantisk kategori, på
en rask og effektiv måte
 Kategoriene er dyr og mat for aldersgruppen 5-8 år,
og mat og yrker for aldersgruppen 9-12 år
16
Indekser
 Indeks for Grunnleggende språkferdigheter (IGS)
 Dekker et bredt spekter av et barns språkferdigheter
med hensyn til å forstå og produsere språk, samt
hukommelse.
 Kan gi indikasjoner på generelle språkvansker.
 Resterende indekser brukes til å vurdere hvilke
spesifikke språkområder som er berørt, samt
omfanget av de aktuelle vanskene.
17
Forts Indekser
 Indeks for Reseptivt språk (IRS):
 Mål på barnets språkforståelse
 Vurderer ferdigheter med hensyn til å lytte til, oppfatte
og forstå språk på ord- og setningsnivå.
 Indeks for Ekspressivt språk (IES):
 Mål på barnets ekspressive eller produktive
språkferdigheter.
 Vurderer ferdigheter mht. å benytte gramm.regler,
konstruere semantisk og grammatisk korrekte
setninger, samt gjenta setninger.
18
Forts. Indekser
 Indeks for Språklig innhold (ISI):
 Mål på barnets semantiske språkkunnskap.
 Vurderer ordforråd, begrepsdannelse, forståelse av
sammenhengen mellom semantisk relaterte ord samt
å resonnere og trekke slutninger på bakgrunn av
muntlig presentert informasjon.
19
Forts. Indekser
 Indeks for Språklig struktur (ISS):
 Mål som er basert på reseptive og ekspressive
deltester som vurderer barnets ferdigheter mht
bøyningsformer, syntaks og setningsstruktur. Dvs.
barnets ferdigheter til å benytte og forstå regler som
gjelder for korrekt struktur i språket.
20
Forts. Indekser
 Indeks for Arbeidsminne (IAM):
 Basert på deltester som vurderer barnets
oppmerksomhet og konsentrasjon, samt ferdigheter
med hensyn til å gjenkalle og manipulere sekvenser
av ulik lengde og kompleksitet.
21
Forts. Indekser
 Indeks for Språklig hukommelse (ISH):
 Måler ferdigheter som å fastholde og bearbeide
språklig innhold og struktur vha hukommelsen.
 Beregnes ut fra deltester som vurderer barnets
ferdigheter til å gjenkalle/repetere instruksjoner,
produsere setninger med et gitt målord og identifisere
semantisk relaterte ord.
22
Forts. Indekser
 Indekser og inngående deltester for barn i alderen
5:00 – 8:11 år: Se Tabell 1.2.
• Indekser og inngående deltester for barn i alderen
9:00 – 12:11 år: Se Tabell 1.3.
23
Pragmatisk profil
 Pragmatisk språk: Evne til å formidle/tolke et budskap
på en hensiktsmessig måte i en aktuell
kommunikasjonskontekst (Bishop, 1997).
 Vansker med pragmatisk språk er ofte
kontekstavhengig og ofte mindre tydelige i en
testsituasjon enn i hverdagen (Bishop & Adams,
1991).
 CELF – 4 har en pragmatisk profil som består av 50
utsagn. Foreldre eller andre som kjenner barnet godt
bør besvare. Svarene angis på en 4-trinns skala: Aldri
– Av og til – Ofte – Alltid.
24
Pragmatisk profil forts.
 Hensikten er å fange opp barnets språk i ulike
kommunikasjonssituasjoner.
 Profilen er normert, og kan slik sett sammenlignes
med resultatet til jevnaldrende.
25
Observasjonsskjema
 Her får man ytterligere informasjon om barnet.
 Bør besvares av barnehagepersonalet eller lærerne.
 40 utsagn som beskriver ulike typer språkrelaterte
ferdigheter:
 Lytte, Snakke, Lese og Skrive
 Svar angis på samme fire-trinnsskala
 Observasjonsskjemaet er ikke normert, men kan gi
supplerende og viktig informasjon.
26
Likeverdig opplæring i praksis
Tiltak 13
Likeverdig opplæring i praksis 2007-2009
Tiltak13:
 Utarbeide og prøve ut metoder for
observasjons- og kartleggingsmateriell i
forbindelse med utredning av elever med
behov for spesialpedagogisk hjelp.
 Morsmålsbaserte prøver (se også Bøyesen NOA
2/2007)
 Fagbok (Egeberg 2007)
Oversettelse og tilpasning av kartleggingsverktøy
 Språk 6-16:
 Setningsminne
 Ordspenn
 Begreper
 BPVS II : en reseptiv ordforrådstest
 TROG 2: en reseptiv grammatikktest
 Tilpasset til albansk, pakistansk, somalisk, tamil, tyrkisk,
vietnamesisk
Oversettelse




To oversettere utarbeidet hver sin oversettelse
Diskusjon med oversettere og prosjektgruppe
Ny oversettelse
Tilbakeoversettelse
Utvalg




Mellom 100-200 barn på hvert språk (N=979)
6 – 12 år
ID – skjema til foreldre
Lærervurderingsskjema
Utfordringer ved oversettelse av språktester
 Representativitet på tvers av språk
 Grammatisk utvikling ulik på ulike språk
 Utviklingsmessige «milepeler» lar seg vanskelig
oversette.
 Norm - ”hva er normalt”?
Ulike innvandrermiljøer er i ulik grad opptatt av
stimulering av morsmål (og norsk)
Erfaringene fra utprøvingen understreker
betydningen av kvalitative vurderinger !
Ordforråd- vokabular
 Viktig basis for læring
 Vurdering av ordforrådet kan si noe om
læreforutsetningene hos barnet.
 Svakt ordforråd kan skyldes:
-lite stimulering
-språkvansker
-lavt generelt evnenivå
Problemstillinger ved oversettelse av
ordforrådsprøver
 Representativitet
Et ord som er vanlig og allment kjent i en språkkultur er
ikke nødvendigvis det i en annen
 Vanskegrad
Et ord som oppfattes som enkelt på et språk kan være
vanskelig på et annet, og omvendt
 Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig
i Europa, mens det i andre land er lagt vekt på en så
nasjonal språkdrakt som mulig
 Noen språk mangler ord for enkelte begreper, så
oversettelsen må benytte forklarende setninger i
stedet for enkeltord
 Eks.: ”Perforert”-”hullete”
”Trinse”- ”lite hjul som går rundt”
Ordforråd, hva måles?
 Ekspressivt og reseptivt/impressivt ordforråd
Hva man kan uttrykke og hva man kan
forstå
 Omfanget av ordforrådet: hvor mange ord og
begreper kan barnet?
 Dybden av ordforrådet: Hvor god forståelse av
begrepet har barnet?
 Organisering av ordforrådet: Er ordene lagret i
funksjonelle begrepssystemer?
Kartlegging av grammatikk
 Grammatisk forståelse på morsmål en god markør for
språkvansker
TROG-2 – Test for Reception of Grammar
 Undersøker den grammatiske forståelsen; både
mht. syntaks og morfologi
 TROG ble utviklet av Dorothy Bishop på slutten av
70-tallet
 Har blitt brukt mye i forskning i ulike kliniske grupper
bl. a. spesifikke språkvansker, hørselsvansker og
afasi
 TROG-2 ble gitt ut i 2003
TROG-2, forts
 Testen består av 80 setninger
 Til hver setning får barnet se fire bilder, og skal
velge det som passer
 20 bolker á 4 setninger med samme eller
lignende struktur
 I originalutgaven har bolkene økende
vanskegrad, og man skal stoppe etter fem feil
 På andre språk varierer det hvilke konstruksjoner
som er vanskelig, og hele testen må tas
Fonologisk minne og forståelse av
fortløpende tale
 Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en
kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk
 En nær sammenheng mellom fonologisk minne og
evnen til å lære nye ord
 Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt
korrelert med setningsforståelse og leseforståelse
 Begrensninger i fonologisk minne antas å være en
mulig årsak til språkvansker
Mål på fonologisk minne




Tallminne
Nonordrepetisjon
Ordspenn
Setningsminne
Setningsminne
 Setningene i en setningsminnetest skal ha en økende
vanskegrad, både i lengde og kompleksitet
 Innholdet i setningene skal passe til språket og
kulturen setningene er laget for
 Problem ved oversettelse fra norsk:
• mange av setningene ble veldig lange
• noe av innholdet var kulturspesifikt
 Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det
laget nye setninger på de ulike språkene
 Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde
og kompleksitet
Hva måler setningsminne?
 Uklart hva setningsminne egentlig måler
 Kombinasjon av korttidsminne, arbeidsminne,
ordforråd, syntaktisk forståelse med mer
 Studier har vist at det er en god klinisk markør
Ordspenn




Ordspenn består av serier av enstavelsesord
Fire serier à tre ord, fire à fire ord og fire à fem ord
Annenhver ordserie har ord som rimer
Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye
ordserier for hvert språk. Ordene oppfylte kravene om
en stavelse og rim
 Uproblematisk å lage for de ulike språkene
 Minnefunksjon målt ved tallminne, ordspenn eller
nonord kan være en god markør for språkvansker hos
flerspråklige barn
Hva er lesing?
Lesing = Avkoding x Forståelse
The simple view of reading (Gough & Tunmere 1986)
Lese-/skrivevansker
 Ca 20 % av alle skoleelever har vansker med å
tilegne seg skriftspråklige ferdigheter
 Hos 5-10 % skyldes det en lærevanske hos eleven
 Skriftspråklige vansker er symptom ved en rekke ulike
vansketyper
Intellectual
disability
Specific
learning
disorder
Communication
disorders
Neurodevelopmental
disorders
Autism
spectrum
disorder
ADHD
Neurodevelopmental
motor disorder
52
Forhold mellom språkvansker og dysleksi
(Bishop og Snowling 2004)
S
e
m
a
n
t
Dysleksi
Typisk utvikling
i
s
k
Dysleksi
Språkvansker
Språkvansker
d
i
m
Fonologisk dimensjon
Stadier i skriftspråksutviklingen
1. Logografisk nivå (fra ca 3 år)
Mathias
2. Fonologisk nivå (fra ca 5-6 år)
<m – e – l – k>  [melk]
3. Ortografisk nivå (fra ca 7-8 år)
Leser stadig større enheter basert på gjenkjenning, også ikkelydrette ord
Markører for dysleksi
 RAN, fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap
målt hos førskolebarn predikerer senere dysleksi med
stor grad av sikkerhet
(SBU. Dyslexi hos barn och ungdomar - tester och insatser. En
systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för
medicinsk utvärdering (SBU); 2014. SBU-rapport, nr 225. ISBN
978-91-85413-66-9)
NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
 På hjemmesiden til NAFO ligger det
kartleggingsverktøy for språk, lesing og
skoleferdigheter både på norsk og ulike morsmål
 http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/