Transcript Spraak i barnehagen, Hammerfest 23.10, Alta 24.10

15.10.2014
PLAN FOR DAGEN
Språk i
barnehagen
Første økt:Språkteoretiske modeller
Språkutvikling 0-6 år
- språkutvikling og
språkstimulering
Andre økt: Språkutvikling fortsetter
Språkvansker
Helle Ibsen
Hammerfest 23.10.14 og Alta 24.10.14
Tredje økt: Språkstimulering
Veilederen har tre hoveddeler:
FORARBEID:
Å gjøre seg kjent
med Utdanningsdirektoratets
veileder: Språk i
barnehagen – mye
mer enn bare prat
Kunnskap
om barns
språkutvikling
Kartlegging
for å fange opp
barn med særskilt
behov for
språkinnsats
1. Språkstimulering
2. Dokumentasjon og vurdering av språk
3. Språktilegnelse
Språkstimulering
Språktiltak
Gode språkmiljøer
SPRÅKTEORETISKE
MODELLER
1
15.10.2014
Språktremodellen
Ulike komponenter i språket
- et bilde på barns språkutvikling
Toppen av treet: Språklydene, språklig
bevissthet utvikles og lese- og
skriveferdigheter.
Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt.
Stamme: Velutviklet begrepsapparat med
en god språkforståelse. Vokabular.
Holder treet oppe.
Røtter: Forutsetninger for å lære språk;
oppmerksomhet, hukommelse, kognitive
funksjoner, samspill med andre, syn,
hørsel m.m..
• Innhold: Hva barnet
forstår av språk,
betydning.
• Form: Hvordan
språket er bygget
opp med setninger,
ord, uttale.
• Bruk:
Kommunikasjon,
sosialt samspill.
Innhold
Bruk
Form
(Bloom og Lahey , 1978)
(Språkveilederen, 2007)
SPRÅK
SPRÅKUTVIKLING
• Språk er kommunikasjon
• Verbal og nonverbal
kommunikasjon
• Tale er å uttrykke språk
• 1-3 år kjernealderen i
språkutviklingen
• Språkutvikling påvirkes
av både arv og miljø
Språk og andre utviklingsområder
• Språk er redskap for tenkning
• Språk har en sosial funksjon
• Språkutvikling henger sammen
med motorisk utvikling
• Språk er knyttet til identitet –
utvikling av ”jeget”
• Påstand: Barn som henger
etter i språkutvikling kan bli
hengende etter i all utvikling!
SPRÅKUTVIKLING 0-6 ÅR
• Kronologisk
• Spesielle kjennetegn
ved hver alder
• Store individuelle
forskjeller/
normalvariasjon
2
15.10.2014
FØRSTE LEVEÅR
• Fosteret utvikler hørsel i uke 30 ->
nyfødte barn gjenkjenner mors
stemme
• 2 mnd – lager godlyder og ”svarer”
(pludring)
• 3 mnd – samspill (turtaking, øyekontakt)
• 6-8 mnd – objektpermanens
• 6-8 mnd babling - > protoord
• Overfortolke
• 10 mnd – hermer
setningsintonasjon
• Situasjonsavhengig språk
1-ÅRINGEN
• Forstår hva enkeltord referer til (kan f.eks.
peke ut kroppsdeler)
• Forstår mer enn de kan si
• De første ordene kommer (8/9-13/18 mnd)
• Ofte mamma/pappa, mat, smokk
(substantiver)
• Ett-ordsstadiet (”blime”)
• Krumtappord (borte bil, borte kake)
• Aktiv ”samtalepartner” (situasjonsavhengig)
• Kommuniserer non-verbalt
• Felles oppmerksomhet
2-ÅRINGEN
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
3-ÅRINGEN
Skal ha god språkforståelse!
Kan utføre enkle beskjeder
Interessert i bøker
Bør si 20 - 50 enkeltord (kritisk grense)
Setter sammen til to-ordssetninger (verb)
Ordspurten/ordsamlerstadiet
Overekstensjon (”vov-vov” om alle dyr)
Underekstensjon (”kake” kun
sjokoladekake)
Trenger voksne som forstår
Interessert i å leke med andre barn
Nysgjerrig på hvordan ting henger sammen
Store individuelle forskjeller!
•
•
•
•
•
•
•
•
4-ÅRINGEN
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forstår mange begreper (ca. 8000)
Rekketelle 10-15
Kategorisere, overbegrep
Gradbøye, flertall, fortid/fremtid
Bruker mange begreper (ca. 2000)
Komplekse setninger
Kan de fleste lydene
(unntatt S, R, KJ)
Kan de fleste regelmessige bøyninger
Kan fortelle en liten historie
Godt hverdagsspråk
Det grunnleggende lagt - > bruker språket!
Mer situasjonsuavhengig språk
Preposisjoner, nektelser og farger
Minimum tre-ordssetninger
Lydene/konsonantene: M, n, p, b, t, d
Forenkler uttalen
Stiller mange spørsmål
Oppdager lingvistiske prinsipper
Uttrykker følelser og meninger
5-ÅRINGEN
•
•
•
•
•
•
•
•
Utvide ordforråd
Fortelle vitser og gåter
Tuller med språket
Begynner å interessere seg for
bokstaver og bokstavlyder
Grammatikk videreutvikles
Flere overbegreper
Bruker språk aktivt i lek
Situasjonsuavhengig språk
3
15.10.2014
6-ÅRINGEN
•
•
•
•
•
Språklig bevissthet
Fonologisk bevissthet
Forstår ca. 14 000 ord
Bruker noe færre
Kan ta andres perspektiv
Førskolebarn lærer ca. 10 nye ord hver dag!
FORSTÅR
BRUKER
1-ÅR
Noen enkeltord
De første ordene kommer
2-ÅR
Flere hundre
Minimum 20-50 ord
3-ÅR
4-ÅR
1000 ord
8000 ord
5-ÅR
6-ÅR
Ca. 2000 ord
4000 ord
14 000
Typisk språkutvikling, forsinket
språkutvikling og avvikende språkutvikling
SPRÅKVANSKER
• Ca. 80 % har en ganske
typisk språkutvikling.
• Rundt 10-15 % av alle
førskolebarn har en
forsinket språkutvikling.
• Ca. 5-7 % har en
spesifikk språkvanske.
(Språkveilederen, 2007)
Hva skiller forsinket språkutvikling
og spesifikke språkvansker?
• En forsinket språkutvikling kan ”hentes
inn igjen”.
• En spesifikk språkvanske vil ikke gå over,
men kan avhjelpes.
• Ikke barnehagens oppgave å skille
mellom hva som er en forsinkelse og hva
som er en spesifikk språkvanske.
• Sakkyndig instans skal avgjøre det (PPT).
• MEN - Barnehagene må ha nok
kunnskap til å avgjøre hvilke barn som
skal videre i systemet!!!
Årsaker til vansker med språk kan være:
• Nedsatt hørsel
• Fysiske handikap (LKG, stramt
tungebånd)
• Miljø (understimulert, omsorgssvikt)
• Generelle lærevansker/syndromer
 Dersom man ikke finner noen av disse
årsaksforklaringene kan det være snakk om en
spesifikk språkvanske!
4
15.10.2014
Spesifikke språkvansker
• Vansker med å forstå språk
• Vansker med å produsere språk
• Vansker med å bruke språk
• 3 ganger flere gutter enn jenter
har språkvansker
• Språkvansker kan gi følgevansker
(emosjonelle, sosiale, atferd,
skolerelatert, lesing…)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kjennetegn på SSV
Sen start på språkutviklingen
Begrenset vokabular (vsk. farger, mange repetisjoner)
Strever med å lære nye ord (og glemmer dem igjen)
Strever med å ”finne” ord de egentlig kan
Vansker med å forklare hva ord betyr og å gjenfortelle
Har få setninger på 3 ord eller mer ved 3 års alder
Vansker med å forstå komplekst språk og å ta i mot beskjeder
Umoden/avvikende uttale i førskolealder
Klarer ikke å rime (4-5 år)
Lite ordbøyning og enkel setningsstruktur (4-5 år)
Strever med å lære elementer i rekkefølge (telling, ukedager, etc)
Strever med å lære utenat
Lite språklig aktiv
Svakt verbalt korttidsminne
(Språkveilederen, 2007)
VIKTIG!
• Mange barn har noen av disse
kjennetegnene i en periode
•  NORMALT!
• Noen barn har mange av disse
kjennetegnene og de vedvarer
•  GRUNN TIL BEKYMRING!
Korttidsminne
= Mengde av info. vi kan
fastholde uten langtidslagring
• 2 - 3 år:
2 enheter
• 7 år:
5 enheter
• Voksen:
7 enheter
Hvem er hvem?
• Vanskelig å vite sikkert mens barn er i
førskolealder om de ”bare” har en forsinket
språkutvikling eller en vedvarende
spesifikk språkvanske.
• Derfor må alle barn som ikke er
aldersadekvate i sin språkutvikling få tiltak
og oppfølging!
SPRÅKSTIMULERING
5
15.10.2014
SPRÅKSTIMULERING
• Arbeid med barnehagens språkmiljø og barnas
språk
• Eksempler på arbeid med språk i hverdagen
– Språkutviklende samtaler
– Når ord blir til små og store fortellinger
– Å sette ord på aktiviteter og opplevelser
– Språk i barnas lek
– I bøkenes verden
– Ord og begreper
– Språklig bevissthet og skriftspråkstimulering
– Flerspråklig perspektiv
– Foreldresamarbeid om språk
Arbeid med språk i barnehagen skal være:
•
•
•
•
•
•
•
Kunnskapsbasert
Reflektert
Planlagt
Begrunnet
Organisert
Målrettet
Helhetlig
SYSTEMATISK
«Ingen kan klare å gjøre
alt hele tiden. Derfor er
det viktig å konsentrere
innsatsen om det som vi
vet har god språkstimulerende virkning.
Veilederen omhandler
av den grunn tiltak som
forskning viser har god
effekt.»
(Mye mer enn bare prat, 2013)
Tiltakstenkning
Barn
med spesielle
behov
Risikobarn/
gråsonebarn
Alle barn
Formell og uformell språkstimulering
Uformell
språkstimulering
* Ofte ikke planlagt
* Spontant, her og nåsituasjoner
* Gjelder alle barn
* Gjelder alle voksne
Formell
språkstimulering
* Planlagt
* Tilrettelagt med
spesielle rammer
* Kan gjelde få barn
* Kan gjelde få voksen
Felles mål: Å øke barnas språkkompetanse
Verktøykasse
• Enhver barnehage må ha et
visst repertoar av gode
språktiltak --> en
verktøykasse!
• Barnehagene må vite når
man skal bruke hammer og
når man skal bruke sag!!!
Språkutviklende samtaler
• I barnehagen har vi gode muligheter til å ha
mange samtaler med alle barn hver dag!
• Forskjell på å snakke TIL barn og å snakke
MED barn
• Den gode samtalen er språkutviklende
• Den voksnes ansvar å invitere alle barn til
dialog
6
15.10.2014
Spørsmål
• Inviter gjerne til dialog ved
spørsmål
• ÅPNE spørsmål gir barn mulighet
tikl å komme med lange og
utfyllende svar
• LUKKEDE spørsmål krever korte
svar som ja eller nei
• Lukkede spørsmål kan gjerne
brukes bevisst til barn med
begrenset språkerfaring
Samtaler
• Spontan eller planlagt
• Samtalekontroll – barn eller
voksen
• Utvekslingstone eller
undervisningstone
• Filosoferende samtaler,
etiske dilemma
(Sandvik m.fl., 2014)
Oppsummert
Summeoppgaver
• Vær til stede her-og-nå
• Vær genuint opptatt av barnet og det det
formidler
• Vær engasjert i samtalen
• Glem all «teori» – og NYYYT samtalen!
• Det er kanskje da vi kan få til de virkelig
gode og språkutviklende samtalene!
• Når får dere til de virkelig gode
samtalene med barn?
• Hvor finner disse samtalene sted?
• Med hvilke barn…? Alle eller bare
noen?
I bøkenes verden
«Det beste med en bok er ikke de tankene den
inneholder, men de tankene den skaper.»
• Hvorfor?
• Hvilke?
• Hvordan?
Hvorfor lese bøker?
•
•
•
•
Fordi det er gøy!
God språkstimulering
Lære nye ord- og begreper
Møte et mer situasjonsuavhengig
språk
• Starte lese- og skriveutviklingen
• MÅL: At barna skal bli glad i å lese!
7
15.10.2014
Hvilke bøker velger man?
Hva er en god bok – og for hvem?
– Tilpasset biologisk alder
– Tilpasset språkalder
– Interesserer, fenger, vekker
nysgjerrighet
– Gjenlesing øker den
språkstimulerende verdien
– Tilgjengelighet
– Tospråklige bøker
Summeoppgaver
• Kan barn alltid velge om de vil bli lest
for…og selv bestemme at de heller vil
sykle hver gang det er lesestund?
• MÅ alle de voksne i barnehagen lese for
barna…selv om de selv har lesevansker
og alltid har hatet å lese?
• Er måltid en god situasjon for lesing…
eller bedre egnet for dialog?
Ord versus begrep
• ORD tilhører språket
• BEGREPENE tilhører tanken
• Man kan kjenne et begreps betydning
uten å kunne selve ordet
• Man kan lære et ord uten å kunne
begrepsinnholdet
Hvordan lese en bok?
• Hva gjør vi FØR vi leser, NÅR vi leser og ETTER lesing?
• FØR:
– Skape forventning
– Forsiden
– Forkunnskaper – knagger
• NÅR:
– Formidlingsmåte – boknær/løsrevet
– Bruk av konkreter, bilder, flanellograf
– Dialogisk lesing, fokusord, gjenfortelling,
meddikting, spørsmål, egne fortellinger
• ETTER:
– Samtale, formingsaktiviteter, lek, dramatisering
Ord og begreper
• Læres i naturlige
sammenhenger/i relevant
kontekst
• Konkretisering og
visualisering
• Kategorisering og presis
lagring
«Begrepsisfjell»
OVER HAVFLATEN
• Ordet (begrepsuttrykket)
• Språklige benevnelser
• Det “synlige”/hørbare
UNDER HAVFLATEN
• Ordets mening
(begrepsinnholdet)
• Erfaringer som generaliseres
(forkunnskaper,
førstehåndserfaringer)
• Det «usynlige»/ikke hørbart
8
15.10.2014
Tilrettelegge på riktig nivå!
Summeoppgaver
• Hvis barnet ikke kan ordet,
risikerer vi å konkludere med at
barnet ikke kan begrepet
• Konsekvens: Tilrettelegger
på et for lavt nivå
• Hvis barn kan mange ord,
avdekkes det ikke så lett om de
mangler begrepsinnholdet
• Konsekvens: Tilrettelegger på
et for høyt nivå
Etterarbeid
• Jobb videre med summeoppgavene fra
kurset. Drøft sammen på f.eks.
avdelingsmøter eller personalmøter.
• Bruk veilederens forslag til refleksjon og
samarbeid knyttet til:
– Språkutviklende samtaler
– I bøkenes verden
– Ord og begreper
• Prøv ut noen av tiltakene fra kurset i egen
barnehage. Gjerne både formelle og
uformelle tiltak.
• Diskuter forskjellen på ord og begreper?
• Har denne forskjellen en praktisk
betydning i barnehagehverdagen?
• Finnes det noen viktige ord/begreper barn
bør lære?
Referanser litteratur
•
Bloom, Lois og Margaret Lahey: Language Development and Language
Disorders. New York, John Wiley & Sons, 1978.
• Cummins, Jim.: Bilingualism and Special Education: Issues in
Assessment and Pedagogy. Austin, Texas: Pro-Ed, 1984.
• Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, 2007.
• Espenakk, Unni m.fl. TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. 2011.
• Hoel, Trude, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø.
Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Cappelen Damm
Akademisk, 2011.
• Kjelaas, Irmelin: ”Trollet som bodde i vann med fart i” – om stimulering av
ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn, NOA nr.2,
2009.
•
•
•
Sandvik, Margareth, Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko:
Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø
i barnehagen i tidsrommet 2006–2014. Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.
Uri, Helene: hva er SPRÅK, Universitetsforlaget, 2005.
Utdanningsdirektoratet: Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat, 2013.
Referanser nett
•
Bærum kommune, Språksenter for barnehagene,
https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Barnehager-ogparker/Spraksenteret/
•
Lesesenteret i Stavangers filmer
http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-barnehagen/pedagogiskeressurser/filmer/
9