Transcript Barnehagen som lærings og danningsarena

Barnehagen som lærings- og danningsarena



Læringsbegrepet i barnehagen
Hvordan skjer læring i barnehagen?
Forholdet læring og danning
Et innspill til å tenke både begeistret og kritisk om
barnehagen som utdanning - Av Trine Kofoed
Utsagn fra intervju om læring i barnehagen

Inger: (latter) hvor mange timer var det vi skulle snakke? Hva er det vi
vil ungene skal lære ….. ja det er mye det. Det er kjempe mye, men
først og fremst så tenker jeg det å kunne være gode medmennesker,
rett og slett å kunne fungere sammen med andre barn. Det vi har vært
veldig opptatt av i lang tid, og kanskje burde vi tenke litt sånn at det er
et moteord, men sosial kompetanse har ligget inne i mange år og nå
har de tatt det bort i den nye rammeplan. Men det har vi vært veldig
opptatt av, og anerkjennende væremåte, det jobbet vi mye med. Så
den biten med hvordan man er mot hverandre har vært veldig viktig
her hos oss, og det synes jeg ligger til grunn for alt det andre. Hvordan
vi voksne er i forhold til barn, dette med å lære hvordan man prater til
hverandre og ja empati og alt det her har vært viktige ting. Men vi har
jo samtidig hatt fokus på bordskikk, litt mer konkrete ting, ja man skal
lære seg hvordan man oppfører seg med matbordet rett og slett. Å det
merker jeg at barna kan her. Så ja, herregud læring, hva dem lære?
Barn lærer hele tiden – en myte?

Ingen læring uten en bevisst arbeidsform og et innhold. De
dreier seg om både-og-tenkning. Førskolelæreren er en viktig
katalysator som må trene sine ferdigheter i å kunne håndtere
og ivareta kompleksitet og mangfold, kunne forene mål og
midler, produkt og prosess, kvalitet og kvantitet, frihet og
styring, reproduksjon og produksjon (Dahlberg og LenZ
Taguuchi (1994)


Barnehagen er en pedagogisk virksomhet ikke en tilrettelagt
pedagogisk virksomhet
Likevel sier vi fortsatt å tilrettelegge for……. Når vi snakker om
det vi gjør i barnehagen – hvorfor?
Utsagn om hvordan barnehager jobber med fagområder


Vi er mye ute og bruker nærmiljøet, det er vi flinke til. Vi har
fast turdag en gang i uka og er mye ute. Å det med religion
kommer mer mot høytider så det går litt i perioder hvilke
fagområder vi jobber med. Det estetiske tror jeg vi er lite flink
med, det tror jeg faktisk.
Det er jo mye forming, men da er det mer planlagt, jeg tenker
at det blir fort sånn der jul, påske. Men så har vi jo gym som er
innenfor fysisk helse og vi er jo også mye ute. Ting er jo veldig
flettet inn i hverandre, det å gå på tur å få bevege seg å bruke
kroppen er jo både tur og fysisk helse.
Læring og lek




Det har tradisjonelt blitt gitt mer rom for barns initiativ, skaping
og overskridelse i leken enn forståelsen av barns læring i
barnehagens praksis
Carlsson og Pramling (2003) bruker begrepene akt og objekt om
prosess og produkt i sin læringsforståelse
Et fokus på læringens innhold i barnehagen vil utfra et slikt
perspektiv forplikte førskolelærerne til å bringe barn sammen
om noe (og/eller være oppmerksom på det innholdet/objekt
som barn er sammen om)
En aktiv pedagogrolle: Igangsetter og viderefører. En
tilretteleggings pedagogikk kan fort bli passiv og uforpliktende!
Læring og lek




I følge Carlsson og Pramling har ikke læringens objekt stått
særlig sterkt i barnehagen.
Kanskje er det en av grunnene til at større oppmerksomhet på
barnehagens innhold, på læringens objekt, vekker skepsis, fordi
det utgjør et nytt perspektiv i en tradisjon, der læringens akt,
selve samværet har hatt den dominerende plassen?
Begreper som omsorg, trygghet, samspill og fri lek
representerer selvfølgeligheter
Problemet med denne type retorikk kan komme til å glatte over
å gjøre INNHOLDET i barnehagen til et uinteressant og lite
engasjerende tema.
Fokus på innhold – et vendepunkt


Fra en barnehagepedagogikk preget av troen på at selve
samværet knyttet til rutinesituasjoner, her og nå situasjoner og
leken har vært det viktigste – til en pedagogikk der
oppmerksomheten rettes mot det barn er sammen om, det som
skjer i barnehagen
Og en aktiv pedagogrolle som igangsetter, viderefører og er
oppmerksom på innhold (læringens objekt)
Danning – livslang erfaring og livslang undring






Mennesket utvikles gjennom sitt møte med omverden, med
det, som er fremmed og annerledes
Danning begynner alltid hjemme hos oss selv, og beskriver en
kurve ut i verden, ut i det ukjente og fremmede og hjem igjen
Man søker og oppdager noe nytt ved seg selv i det ukjente
Vi skaper en fortelling om de erfaringer vi har gjort oss
På denne måten reflekterer vi over de erfaringer vi har gjort, og
innarbeider dem i oss selv.
Vi gjør det vi har vært med på til personlig kunnskap
Danning – livslang erfaring og livslang undring




Oppgaven til førskolelæreren blir å finne de meningsfulle
koblinger mellom det kjente og ukjente, mellom det
enkeltstående og det allmenne
Danning kan knyttes til menneskets dømme- og handlekraft, og
handler om noe mer enn individuelle ferdigheter gjennom
utvikling av kompetanse
Hva betyr mangfold og det ukjente i barnehagen? Møter barn
«det fremmede» eller er vi opptatt av likhet og det kjente?
Å oppdage andre måter å leve og tenke på
Forholdet mellom læring og danning
Læring
Danning

Nysgjerrighet
Undring/tenkning

Utforskning/eksperiment
En utvidet dialog

Skjer i en sosial sammenheng
Individualitet

Kunnskap og ferdigheter
demokratisk væremåte
 Målbart til en viss grad
ikke målbart

Kompetanse
Humanitet
Er det noen fagområder som samsvarer mer til læring og noen mer
til danning?
Nb! Dette er et analytisk skille for å fortolke erfaringer og kunnskap
(innhold) som ligger implisitt i Rp fagområder.

Hva betyr det å tenke barnehagen som utdanning?




Bevissthet om pedagogisk arbeid og kunne se seg
selv som pedagog i en større sammenheng
Faglig identitet og utvikling av profesjonalitet (det
barnehagefaglige)
At vi må tenke både-og
At vi blir tatt alvor og er en reell stemme i
diskusjoner om barnehagen som dannings- og
læringsarena. (det innebærer også å være kritisk til
sin egen tenkning og praksis)