Transcript Å se det unike i små barns uttrykk; en praksis på vei mot medvirkning?

Å se det unike i små barns uttrykk;
en praksis på vei mot medvirkning?
Nina Johannesen
førstelektor
Februar 2013
Plan…
• Kort om medvirkning og det å lytte til barn
• Utfordringen som ligger i etablerte forståelser
og tatt-for-gitte forestillinger (diskurser) om
barn
• Om å jobbe med barns ulike og unike uttrykk
• Lov om barnehager, 2006, Kapittel II. Barns og
foreldres medvirkning § 3 Barns rett til medvirkning
• Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn
på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig
få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets
synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet.
Barns rett til medvirkning…
• Blir ofte praktisert som valg eller muligheter til
å være med på å bestemme (Seland 2009)
• Har forankring i barnekonvensjonen, artikler
12 (rett til å bli hørt), 13 (ytringsfrihet) og 14
(tankefrihet) (Bae 2012)
• Krever en ny forståelse av forholdet mellom
barn og voksne (Woodhead 2005)
Rammeplanen:
• Tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn
• Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen
og andres læring
• Barndommen er en livsfase med egenverdi
• Barn påvirker sine omgivelser
• Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser
for hvordan personalet forstår medvirkning
Et kritisk blikk på medvirkning…
• Det underliggende spørsmålet er om
medvirkning (deltagelse) blir forstått som en
prosess for å øve opp kommunikasjons- og
artikulasjons- evnene – og styrke individet
som en som kan praktisere valg
• – eller om medvirkning blir sett som en måte
å praktisere mikro politikk som konfronterer
makt og dominerende diskurser
• (Dahlberg and Moss 2005:160, min
oversettelse)
Noen utfordringer når barn skal medvirke:
• Det handler en væremåte, ikke en teknikk
(Bae)
• Man kan bli tvunget til å tenke selv (Åberg)
• Listening is dangerous (Clark, Kjørholt, Moss)
• Man må slippe grepet, ikke ansvaret (Levinas)
En påstand:
Det vi ser, hører, opplever og forstår
er preget av det vi vet (kunnskapen)
som igjen manifesterer seg i språket
(Foucault). Vi er allikevel avhengig av
et språk (også ikke verbalt) for å
møtes, men i det vi setter begrep på
noen forminsker vi det de er
(Levinas).
Hva slags sko bruker en
barnehagearbeider?
• http://www.youtube.com/watch?v=aRiJNS8Oz
6E
Rinaldi om det å lytte
Hun forstår det å lytte som
følelser og nærhet,
tolkning og meningsskapning,
åpenhet og sensitivitet for sammenhenger,
forskjellighet og endring,
viktigheten av tvil og usikkerhet
…lytting er ikke en teknikk eller en didaktisk metode,
men en måte å tenke på og se oss selv I relasjon til
andre og til verden…
Når barn blir spurt, sier de:
At de liker å ha venner (Søbstad)
At de liker å bestemme over seg selv(Sutton Smith og
McGee)
At de ikke liker aktiviteter som er veldig styrt av voksne
(Wilz og Klein)
At de ikke liker å få kjeft (Sigsgaard)
Småbarnsforskningen understreker hvor viktig barna er
for hverandre/ det sterke VI man opplever blant dem
(Løkken, Sandvik, Johannesen, Ødegaard-Eriksen)
Møter mellom små barns
uttrykk, pedagogers
tenkning og Emmanuel
Levinas sin filosofi
-et utgangpunkt for å
jobbe med medvirkning
og små barn?
”…the fear of being in a world without novel
possibilities, without a future of hope, a world
where everything is regulated in advance; to the
ancient fear before fate, be it that of universal
mechanism, absurd fate, since what is going to
pass has already in a sense passed!”
(Levinas 1982).
Grunntanker i Emmanuel Levinas
sin filosofi:
• Den andre er fullstendig adskilt og annerledes
enn meg
• Et hvert møte er unikt
• Jeg kan aldri forstå eller gripe den andre
• Mening kan ikke skapes innenfra subjektet,
men kan oppstå i møter med den andres
annerledeshet
• Jeg er ikke et subjekt fordi jeg finnes, jeg blir
et subjekt fordi den andre (dere) finnes
Å se det unike i barns uttrykk…
• I stedet for å fokusere på hva som er felles for
alle mennesker, og konkludere med presise
definisjoner av arten menneske, insisterer
Levinas på enkeltmenneskets unike karakter.
• Det gir møtet tyngde og betydning. Ansvaret
som oppstår i møtet er kort og godt et tilsvar
på den appellen som det enkelte mennesket
møter meg med.
• Slipp grepet! (ikke ansvaret!)
• Imitasjon som kommunikasjon
• Samtaler uten ord
• ”det glemte språket”
Barns ulike og unike uttrykk
I et rom med mange mennesker sitter det to
stykker og snakker sammen med dempede
stemmer. Jeg hører ikke hva de sier. De har
begge en dyp rynke over nesen og ser utover på
de andre.
Litt senere den dagen ser jeg en av dem utenfor
bygget med to spader i hånden. Den andre
kommer ut og får en av spadene. De rusler av
gårde. De har fortsatt rynker i pannen.
Små gutter og stort alvor
En dag jeg er i barnehagen legger jeg merke til to
gutter. De sitter oppe på en hylleseksjon som fungerer
som et skille i rommet. Begge to har en alvorlig rynke i
panna. De sitter og observerer de andre barna, og jeg
hører dem kommentere det som skjer til hverandre
verbalt med dype stemmer. Jeg hører ikke hva de sier.
Senere den dagen er jeg på vei ut. En av guttene er
allerede ute. Han står stille med to spander i hver
hånd. Det viser seg at han venter på gutten fra
tidligere. De forsvinner ut på lekeplassen med spadene.
Jeg legger merke til at rynkene i pannene vedvarer så
lenge de er ute og holder på.
Det er tid for formiddagsmat i barnehagen.
Mari på ett år har fått i oppgave å dekke på
bordet. Hun setter koppene forsiktig på hver
plass. Førskolelæreren følger henne med
blikket. Når Mari plasserer de rosa koppene,
snur førskolelæreren seg mot meg og
kommenterer at nå vet hun kanskje hvem Mari
setter spesielt pris på i barnegruppa...
En fortelling fra barnehagen
Om å lytte til barn, om å arrangere møter for de
yngste, andre uttrykk enn de verbale, å lytte
med alle sanser, å måtte se annerledes på egen
praksis…
En fortelling fra barnehagen:
Førskolelærerne jobbet med å utfordre seg selv og
hverandre til å lytte til de yngste barna og deres ulike og
ofte kroppslige uttrykk. De ville undersøke om og hvordan
de yngste barna fikk mulighet til medvirkning i
planleggingen og evalueringen av det pedagogiske
arbeidet. I denne barnehagen ønsket de å jobbe med
temaer som hadde utgangpunkt I barnas interesser.
Førskolelærerne forklarte sin rolle som at de skulle følge i
barnas spor og samarbeide med barna om å utvikle
innholdet i den pedagogiske praksisen. De arrangerte
møter med barna for å diskutere ulike temaer og ulike
arbeidsmåter.
Et barnemøte:
Denne dagen hadde førskolelærene bestemt at de skulle
arrangere et barnemøte med bare de yngste barna. De ønsket
å få vite noe om barnas meninger om temaet de jobbet med:
Butikk. De hadde vært i ulike butikker, handlet mat, pantet
flasker osv. Underveis i prosessen hadde de tatt bilder. Disse
bildene var til en hver tid tilgjengelige for barna slik at de
kunne se på dem og diskutere dem. Disse bildene var også
utgangpunktet for diskusjoner i barnemøtene. I dette spesielle
møtet vill førskolelærerne jobbe med å være ekstra
oppmerksomme på de de uttrykkene som ikke var verbale.
Barna satt i ring med en førskolelærer. Hun viste dem bilder og
stilte spørsmål. Barna så på bildene, pekte og sa hverandres
navn.
Etter en kort stund sklir den yngste jenta forsiktig vekk fra gruppa og
over til døra. Der henger det noen andre bilder. Etter en liten stund
følger de andre barna etter. De peker på bildene og sier navnene til
dem som er der. En liten stund senere går en av jentene ut i gangen.
De andre kommer etter og de begynner å flytte rundt på noen store
puter. Plutselig får et av barna øye på et insekt på gulvet. Hun skriker til
og hopper bort fra det. Dette leder til en aktivitet der barna går mot
insektet, bøyer seg ned og ser på det, skriker og hopper vekk.
Barna fortsetter ut på et annet rom. Der henter en av guttene en kurv
med plastikkmatvarer. De andre følger opp og henter plastikkmatvarer
i kurver. Senere ber en av barna de voksne om å sette på musikk og de
danser. En gutt henter en lekebåt. De voksne fyller vann i et kar og de
andre henter flere båter som de putter oppi.
En følelse av å mislykkes:
Senere den uka har jeg en samtale med førskolelærene.
Vi diskuterer barnas ulike uttrykk den dagen.
Førskolelæreren som ledet møte uttrykker at føler at
møtet var mislykket. Hun hadde et ønske om å utforkse
ulike og andre uttrykk enn de verbale, men når barna
trekker seg ut av sirkelen, opplever hun møtet som
mislykket. Denne opplevelsen ble så utgangpunkt for vår
diskusjon videre. Vi forsøkte å finne alternative måter å
tenke om det som var skjedd. Gjennombruddet kommer
først når vi stiller spørsmålet: “Når var det møtet sluttet?”
En av førskolelærerne svarer: “Det ser ut som de gjør
sånn som vi snakker. En kommer med et innspill og andre
følger opp. Og så kommer det et nytt innspill…”
«the said» og «the saying»
• To sider av språket som er gjensidig avhengig av
hverandre
• ‘The Said is the easiest to analyze because it comprises
the themes, ideas or observations which we
intentionally communicate to one another through
discourse. Saying is more elusive because its meaning
is precisely what cannot be encapsulated in the Said.’
(Davies 1996:76).
• ‘It is also clear that being makes its apparition, shows
itself, in the said.’ (Levinas 1981:43)
• The saying can be explained as a ‘Here I am’ or ‘as a
simple hello’ (Levinas 1981:143).
En måte å lese fortellingen…
• Førskolelærere snakket om å følge barnas spor ved å la
barna utforske.
• De leter etter sporene som om de var der fra før.
• De var på jakt etter noe de kjente
• De lette etter handlinger eller uttrykk som kunne passe inn
i deres antagelser om små barn, små barns interesser og
små barns måter å uttrykke seg på.
• Møtet ble betraktet som en fiasko av førskolelæreren fordi
barna ikke svarte på spørsmålene som ble stilt til dem og
ikke ble værende i sirkelen.
• Siden barna ikke uttrykte seg verbalt mistet førskolelæreren
grepet om møtet
• Hun opplevde at møtet var mislykket
En annen måte å lese fortellingen…
• Barna uttrykker sine meninger ved å flytte seg bort fra den voksne,
ved å nærme seg ting de synes er interessante, ved å samles om
noe og ved å sette i gang og utforske ulike aktiviteter.
• Dermed inviterer og utfordrer barna førskolelærerne selv om dette
ikke er en planlagt intensjon.
• Handlingene/ uttrykkene til barna tvinger førskolelærerne til å stille
nye spørsmål.
• Møtene med uttrykkene fører til at de voksne åpner opp for nye
muligheter.
• Førskolelærerne endrer sine forståelse av hva og hvordan et møte
er eller kan være.
• De må se bortenfor forestillinger både om hva et møte kan være og
hva et lite barn kan uttrykke.
• Dermed åpner uttrykkene opp for nye og uventede muligheter
innenfor den pedagogiske tenkningen og praksisen.
Når vi ikke forsøker å gjøre
barnas uttrykk til det
samme som noe vi
kjenner fra tidligere og
ikke prøver å forstå, får
kanskje barna og deres
uttrykk en ny og annen
posisjon…
• Ja vi diskuterer mye hele tida og det er kjempe
morsomt!
• Det er noen ganger jeg går hjem og tenker; Åh, jeg er
så sliten!
• Det gjør oss egentlig veldig ydmyke.
• Jeg glemte å gå hjem, jeg, og så glemte jeg å ta pause.
• Når en er åpen for å se hva ungene gjør, så virker det.
Det er helt utrolig. Tenk på hvordan en blir møtt bare
en kommer på jobb. Hvis en lar seg begeistre av det, så
er det jo helt fantastisk!
• Jeg tror det er godt for oss, jeg, å slippe kontrollen.
For å avrunde…
Hans (Levinas) etikk viser seg å være mer
krevende enn noen formell kode. Mitt ansvar
og forpliktelse for den Andre er absolutt; det
går langt utover min mulighet til å utføre dem,
krever alltid mer, er aldri tilfredsstilt av
tvangen til å gjøre mer…
(Davies 1996, s.54, min oversettelse)
I en av samtalene med førskolelærene i den
ene barnehagen, hører jeg dem stadig si at;
dette kan vi bli bedre på, dette må vi bli bedre
på, dette kan vi bli bedre på… Etter en stund
spør jeg dem; Hvor gode skal dere bli? Svaret
kommer raskt; Vi skal bli best!
”The multiple ways that younger
human beings influence the world
will never be understood and are
certainly infinite”
(Levians, 2008, s.83).