Transcript Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse

Ansvar i teori og praksis
Fagdag, Grimstad
24. mai 2010
Dag G. Aasland
Immanuel Kant (1724 – 1804)
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
•
Opplysningstiden: Oppdagelsen av
individets frihet og muligheter
•
Kant: Det ligger en morallov nedfelt i
menneskene
•
”Det kategoriske imperativ”: Du skal
alltid handle som om dine handlinger
følger av en regel som du ønsker skal
gjelde for alle mennesker
•
Eller: ”Du skal aldri behandle andre
mennesker bare som et middel, men
også som et mål i seg selv”
•
Kant satte ord på ideen om det andre
menneskets menneskeverd
2
Utilitarisme: En etikk for ledelse
•
Hvordan oppnå de ønskete målene med de begrensete
ressursene som er til rådighet?
•
Utvikling av instrumentell kunnskap (”formålsrasjonalitet”)
•
Utilitarisme: En etikk for størst mulig nytte og glede for flest
mulig mennesker
•
Eksempel: Nytte-kostnadsanalyse i offentlig sektor
•
Metodene skal gi samme løsning uavhengig av person
•
Et tankekors: I en nytte-kostnadsanalyse, f. eks. i
helsesektoren, settes det en pris på et menneskeliv, enten på
en synlig eller på en usynlig måte
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
3
Fra Kant til utilitarismen
• Utilitarismen
ble utviklet fordi Kants etikk ikke var
operasjonell nok for de beslutningene som må tas
av myndighetene
• Utgangspunktet
for Kant, nemlig prinsippet om at
ethvert menneske har en egenverdi, ble ikke avvist,
men ble likevel umulig å ta inn i utilitarismens
upersonlige kalkyler
• Zygmunt
Bauman: Holocaust var en følge av
formålsrasjonaliteten i det moderne samfunn
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
4
Er det rom for menneskelighet i en rasjonell organisasjon?
•
Kanskje ikke i teorien, men virkeligheten er noe annet enn
teori
•
Hvis virkeligheten hadde vært slik de økonomiske og
administrative teoriene og modellene beskriver, ville verden
ikke ha vært et levelig sted
•
I løpet av en arbeidsdag forholder vi oss ikke bare til rutiner og
systemer, men også til mennesker, og vi erfarer at det kan ha
en betydning for de løsningene vi kommer fram til
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
5
Emmanuel Levinas (1906 – 1995)
Fransk filosof med jødisk
bakgrunn
• Etter holocaust spurte han ikke
(som de fleste andre) hvorfor
dette kunne skje, men hvorfor det
tross alt finnes menneskelighet,
selvunder i de mest
umenneskelige betingelser
• Et møte mellom mennesker er
noe mer enn en utveksling av ord
og ideer, det er også et fysisk
møte hvor jeg konfronteres med
et ansikt som jeg må respondere
til
•
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
6
Levinas om den profesjonelle hjelper:
Mellom menneske og system
Det finnes tårer som systemet ikke ser, og ikke kan se: Den Andres
tårer.
For at samfunnslivet skal fungere godt, er det helt nødvendig å
bekrefte det uforbeholdne ansvar hos alle og for alle.
I enhver samfunnsorden trengs enkeltmenneskers samvittigheter, for
bare mennesker kan se krenkelser, særlig de krenkelsene som
følger av fornuftens effektive virke.
Vi må forsvare subjektiviteten mot de påkjenninger som følger av
Den Universelle Fornuftens orden.
For meg bunner argumentene og forsvaret for subjektiviteten ikke i
et syn på jeget som noe hellig, men på det faktum at bare jeget
kan se den Andres ”hemmelige tårer”, tårer som er forårsaket av
den effektive fungeringen av en samfunnsorden.
Derfor er subjektiviteten (i det ansvarlige jeget) uunnværlig for å
kunne oppnå den omsorgen som ethvert samfunn ønsker å oppnå
gjennom sin organisering, men som glipper når det unike i jeget og
i Den Andre forsvinner i mengden.
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
7
Levinas om forholdet mellom etikk og moral
Moral er det som styrer forholdet mellom menneskene i et samfunn.
Etikk begynner som en altoverskyggende eksponering og følsomhet av
ett menneske overfor et annet, men blir til moral og får tykkere hud så
snart den beveger seg inn i en politisk verden med en upersonlig
tredjepart, i et samfunn med myndigheter, institusjoner, domstoler,
fengsler, skoler, kommitteer, osv. Men den normen som må fortsette å
inspirere og gi retning til den moralske orden, er den etiske normen om
det mellommenneskelige. Hvis moralen i samfunnet forlater sitt etiske
fundament, da må den akseptere alle slags samfunn, inklusiv fascisme
og andre totalitære systemer, for da kan den ikke lenger vurdere eller
skille mellom dem. Den politikken som føres må alltid bli utfordret av
påminnelsen om vårt etiske ansvar for den andre. Derfor kommer
etikken alltid foran filosofien.
Fagdag i Grimstad 24. mai 2011 - Dag G. Aasland
8