Transcript Streken 1-2012

STREKEN
1
2012
Foto:
Personalet i Våkleivbrotet Kanvas-barnehage i Bergen
Mestringsglede:
Balanse med tunga som styrepinne
01
2012
1
2012
1
STREKEN
INNHOLD
I Kanvas deler vi erfaringer og
­lærer av hverandre. Det utvikler oss.
Kanvas’ formål er blant annet å bedre
barns oppvekstvilkår og foreldrenes
hverdag. For å lykkes med denne delen
av formålet må vi sørge for at flere ting
er på plass. Derfor har vi definert noen
hovedmål som skal kjennetegne vår
virksomhet.
►► Vi skal tilby et godt psykososialt
læringsmiljø for barna
►► Vi skal tilby et godt fysisk
læringsmiljø for barna
►► Vi skal ha kompetente ansatte
►► Vi skal ha god dialog med foreldrene
04
50% førskolelærere gir
små barn store muligheter
06
10
I Kanvas snakker vi om nærvær og ikke fravær.
– Allerde som barnehagebarn ville jeg redde verden,
sier Emilie Kinge.
høyt nærvær = god hverdag!
Kompetente ansatte er avgjørende for kvaliteten
i Kanvas-barnehagene.
vil ha kultur for å se barn
Målene er logiske mål for hva vi
mener skaper god kvalitet og godt
innhold i barnehagen. Går vi inn i hvert
enkelt mål og bryter det ned i hvilke
handlinger som skal til for å nå målet,
ser vi at den engasjerte hverdagen i en
Kanvas-barnehage er kompleks. For
hva vil det si å tilby et godt psykososialt
læringsmiljø for barna? Jo, det krever
i hvert fall at alle ansatte klarer å
skape kvalitet i relasjonenene mellom
barna, og barna og de voksne. Hva og
hvordan vi gjør ting, og hva og hvordan
vi sier ting, er altså helt avgjørende for
kvaliteten.
Stiftelsen Kanvas har alltid, i sin 26 års
lange levetid, strebet etter høy kvalitet
i barnehagen. Vi har tenkt, handlet,
reflektert og lært. Jeg synes Kanvas’
ansatte er gode på å utvikle seg. I dag
stiller vi nemlig mye større krav til oss
selv og vår egen virksomhet enn det vi
gjorde for bare ti år siden.
Skal vi lykkes med våre mål om videre
utvikling må vi fortsette med å dele
erfaringer og lære av hverandre. Det
ligger masse muligheter i at vi i Kanvas
lærer gjennom erfaringsdeling.
I denne utgaven av Streken byr vi på
mange erfaringer og historier fra vår
engasjerte hverdag.
God lesning!
Hilsen Robert
Robert Ullmann
Daglig leder i Kanvas
I mål med sertifiseringen!
09
14
Søt eller tøff?
Julen er som et
forstørrelsesglass
18
Du må jo smake
26
Identitet & motivasjon
30
En annen verden
Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning som gir virksomheter retningslinjer
for å gjøre driften miljøvennlig og gi en tydelig og dokumentert miljøprofil.
Av: Mette Garmager | Fotograf: Marius Mirstøl Jenssen
Kladden Kanvas-barnehage mottok
i mai 2012 sitt bevis på at de er blitt
Miljøsertifisert. Diplomet ble utdelt i en
flott seremoni hvor Bergens ordfører
Trude H. Drevland ga behørig ros for
oppnådde miljøresultater.
Første miljøsertifiserte
­barnehage i Bærum
STREKEN
2011
1
02
UTGIVER: Kanvas, Møllergt. 12, 0179 Oslo, | Tel.: 22 40 58 40 | www.kanvas.no
REDAKTØR: Mette Garmager | [email protected]
BIDRAGSYTERE I DENNE UTGAVEN: Robert Ullmann, Mette Garmager,
Marit Ødegaard, Opplysningskontoret for frukt og grønt, UNICEF.
DESIGN/ILLUSTRASJON: Blanke Ark TRYKKERI: RK Grafisk FOTO: Paal ­Audestad,
Mette Garmager, Lene Kjeldsaas, Ole Bruun, Cynergi/Unicef, André Martinsen,
Marius Mirstøl Jenssen, Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no,
Ine Høvik Knudsen, Sissel Sandvik, Unni Raudstein.
Reddiken Kanvas-barnehage tok med
seg 21 barn til seremonien i Bærum
rådhus. Barna syntes det var stor stas å
komme inn i rådhuset og få snakke med
ordføreren Lisbeth Hammer Krog. Hun
var ekstra fornøyd med at Reddiken er
den aller første barnehagen som har
blitt Miljøfyrtårn i Bærum.
Reddiken Kanvas-barnehage er et Miljøfyrtårn.
03
STREKEN
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Kan ikke møte myndighetenes
knallsterke ambisjoner uten
å styrke vår egen kompetanse
Kunnskapsdepartementet har satt
kvalitet i barnehagen på agendaen.
– Vi ønsker velkommen de sterke
ambisjonene myndighetene legger
opp til gjennom Rammeplanen, Øieutvalget, Brenna-utvalget og St.melding
41 om kvalitet i barnehagen, sier
Robert. - MEN, vi vil ikke klare å løse
de oppgavene vi er tildelt uten å styrke
vår egen kompetanse gjennom flere
ansatte med førskolelærer utdanning,
understreker Robert.
Pilotprosjekt for å høste
flere erfaringer
Robert beskriver også flere oppgaver
som skal løses:
►► Organisering og ledelse av
mennesker som skal finne innholdet
i sine roller krever nytenkning,
endringsvilje og endringskompetanse
hos våre ledere. I tillegg er mange av
de eldste byggene utformet for en gitt
organisering.
►► Plantid gir oss dilemmaer som vi må
erkjenne at vi foreløpig ikke har en
god løsning på. Vi mener at plantid
er knyttet til kvalitet, men også at
voksentetthet er knyttet til kvalitet.
Den ene kvalitetssatsingen går ofte
på bekostning av den andre, sier
Robert.
Kanvas åpnet i november et
pilotprosjekt for å kartlegge og
styrke egen kompetanse på hvordan
barnehager med minst 50%
førskolelærere gjør barnehagen bedre
for barn og foreldre.
(De ansatte i Kanvas finner en
beskrivelse av mandat og deltagere på
vårt intranett)
Prosjektet ledes av Kriss Myre i
Kanvas kompetanse, hun leder en
prosjektgruppe bestående av daglig
ledere i Kanvas-barnehager med minst
50% førskolelærere. De skal sammen
kartlegge nøkkelresultater. Etter
kartleggingen vil funn bli anvendt til
erfaringsdeling og organisasjonslæring
internt og eksternt. Prosjektet er
planlagt avsluttet juni 2013.
►► Kvalitet koster. Økt kompetanse
gir økte kostnader. Han legger til
at Kanvas støtter Øie-utvalgets
forslag om bemanningskrav, under
forutsetning at det gis de nødvendige
midler fra stat og kommune for å
implementere kravene.
RA MM EPL
ehag
for barn
AN
old
ens innh
aver
og oppg
- Jeg vet det legges ned mye arbeid hos våre ledere i Kanvas-barnehagene for å nå målet
om 50% førskolelærere i Kanvas, sier Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas. Vi har satt
et hårete mål og ambisjonen er å nå det innen utgangen av 2014. Målet er i tråd med
­Øie-utvalgets innstilling, men i Kanvas ønsker vi å nå målet seks år tidligere. – Ettersom
kompetente ansatte er avgjørende for kvaliteten i Kanvas-barnehagene har vi jo ikke tid
til å vente, fortsetter han.
Robert Ullmann, Kriss Myre og Lene Kjeldsaas er
sterkt involvert i arbeidet med å øke kvaliteten i
barnehagen gjennom økt antall førskolelærere.
Av: Mette Garmager | Foto: ole bruun
Kanvas’ styre vedtok på slutten av 2011
et mål om minst 50% førskolelærere i
Kanvas-barnehagene innen 2014. Dette
fordi Kanvas ønsker å heve kvaliteten
på det pedagogiske innholdet i våre
barnehager. De seks første leveårene er
en intens læreperiode, og barnehagen
er samfunnets kanskje viktigste
sosialiseringsarena. Ved utgangen av
2012 er 42% av de ansatte i Kanvas
førskolelærere.
Gode erfaringer
Flere Kanvas-barnehager har i flere år
jobbet med en bemanning hvor mer enn
50% av de ansatte er førskolelærere.
Den erfaringen vi kan hente fra disse
barnehagene forteller oss:
►► Det pedagogiske innholdet vi
tilbyr barna får økt kvalitet.
Denne kvaliteten er avhengig av
hvilke tilrettelagte aktiviteter
hver barnehage planlegger med
utgangspunkt i rammeplanen. En
økt andel førskolelærere gir oss
kompetansen som i enda større grad
gir god læring og gode hverdager.
04
►► Pedagogene får et mer attraktivt
fagmiljø. Dette fører til høyere
motivasjon, høyere nærvær og færre
som slutter viser resultater fra
interne undersøkelser i Kanvas.
►► Assistenter og fagarbeidere får
styrket sin kompetanse gjennom
større tilgang til fagpersonell.
►► Brukerundersøkelser viser at
samspillet med foreldrene blir
bedre, blant annet på områdene
dokumentasjon og medvirkning.
Kanvas er samarbeidspartner i pilotperioden i et av Norges historiens største
forskningsprosjekter på kvalitet i norske barnehager
Forskningsrådet bevilget tidlig i juni midler til forskningsprosjektet Better provision for Norway’s ­
­children in ECEC: A study of children’s wellbeing and development in ECEC, and new tool for Quality
Evaluation.
Forskningsmidlene skal fordeles innenfor et stort nettverk som søkte. Nettverket består av førskole/
lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NOVA, Høgskolen i Vestfold, Universitetet i
­Stavanger, Birkbeck College, University of London; Department of Education, Göteborg University;
The Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek, NCKO, Universities of Amsterdam and Nijmegen.
Lene Kjeldsaas og Robert Ullmann har på vegne av Kanvas inngått et samarbeid med forskerne i
­prosjektet, og har stilt vår organisasjon til disposisjon i en pilotperiode. Denne perioden skal brukes til å
prøve ut forskningsspørsmål og hypoteser i en tidlig fase av prosjektet. - Vi er svært positive til å bidra med
våre erfaringer til et så viktig og avgjørende prosjekt for kvalitet i Norske barnehager, sier Lene og Robert.
05
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Høyt nærvær =
god hverdag!
Fjerde kvartal 2010 opplevde Kanvas at sykefraværet var i ferd med å stige kraftig.
Den negative trenden fortsatte inn i første kvartal 2011. Kanvas besluttet å ta grep.
Det første som ble gjort var å endre begrepsbruken fra å snakke om fravær til å
­snakke om nærvær. I praksis innebar dette å slutte å fokusere på hvorfor du ikke er på
jobb, og heller snakke om hva som skal til for at du kommer på jobb - selv om du ikke er
helt frisk. Hva kan vi gjøre for at du skal komme på jobb i dag?, ble spørsmålet når
en ­medarbeider ringte og fortalte at arbeidsevnen ikke var helt på topp.
Av: Mette Garmager | Foto: Mette Garmager
Det er Siri Skrøder,
leder for avdelingen
personal og
barnehageledelse,
som har ledet
arbeidet. Med seg
har hun hatt et
nærværsteam som
har reist rundt
og møtt utvidede vernegrupper i alle
Kanvas-barnehagene. Disse er Stian
Jespersen, rekrutteringsansvarlig og
Karin Bull, regionsleder og HMS-ansvarlig.
Nærværsteamet har hatt som oppgave å
inspirere til å etablere en kultur for nærvær
i barnehagene. Vernegruppene i Kanvasbarnehagene har laget tiltaksplaner som
beskriver hva som skal til for at ansatte er
motiverte og kommer på jobb.
Høyeste nærvær på fem år
Resultatene har også kommet! I tredje
kvartal 2012 har Kanvas et nærvær på
93,2% det høyeste nærværet på fem år.
Hele 25% av alle Kanvas-barnehagene
hadde et nærvær høyere en 96,5%
som er tilsvarende definisjonen på en
helsefremmende arbeidsplass. Hva
innebærer det i praksis? Barna og
foreldrene møter de voksne de har lært
å kjenne i barnehagen. De ansatte møter
de kollegaene de er vant til å jobbe med
og de kan gjennomføre arbeidsoppgavene
slik de sammen har planlagt. Da blir det
gode hverdager med et godt arbeidsmiljø
og en bedre kvalitet på det pedagogiske
innholdet.
Suksesshistorier skal deles –
slik kan vi lære av hverandre
Et knippe Kanvas-barnehager deler her
hva de mener har fungert for å få et økt
nærvær:
Et nærværsdikt fra Den
blå appelsin Kanvas-barnehage
En høstdag med regn og rusk kom Karin Bull *,
vi skjønte med en gang at dette ikke var tull.
Hun ville ta tempen på hver og en og alle sammen,
er vi syke, er vi raske, er det lus i kammen?
Hun snakket om restarbeidsevne og prosenter,
om hvordan Robert på bedre tall venter.
Vi fortalte om mye glede, latter og smil,
om omsorg, stå på vilje og det å ta seg en liten hvil.
Vi fortalte om bufferpersoner, klemmer og det ekstra lille,
om spillekvelder, fester, turer og om det å ville.
Vi vil levere kvalitet, i omsorg og læring.
Vi vil gi våre små utfordringer og næring.
Da må alle være tilstede og dagen til arbeid vie,
for ingen vikar kan finne smokken til Mie
eller gi lille Truls kos, trøst og et fang
når han gråter etter mamma dagen lang.
Skal vi klare alt vi vil og litt mer dertil
så må vi være her, selv om kroppen ikke alltid vil.
Så vi satset høyt og skrev det svart på hvitt,
97% nærvær er det vi går for gitt.
Det var modig og bra, sa Bull,
selv om hun innerst inne kanskje håpet på null.
16 måneder på rad har vi greid vårt mål,
det mener vi er vel verdt en skål.
Jeg spurte alle sammen – hvorfor klarer vi dette?
Det var mange som svarte, vi vet – ingen trenger å gjette.
Vi har det fint i Appelsinen, vi får støtte og vi får lære,
det er alltid en klem, et smil og det er et godt sted og være.
Det kommer alltid dager som er tunge og lange,
men det overskygges av at de gode dagene er så utrolig mange.
Vi får positive tilbakemeldinger fra barna og deres opphav,
fra Møllergata **, andre instanser og ikke minst NAV.
Så vi skal fortsatt holde kursen mot 97% og en fornøyd Bull, og
i all beskjedenhet – vi er gode som gull!
* Karin Bull er en av deltagere i nærværsteamet og
HMS-ansvarlig i Kanvas
** Møllergata er adressen hvor Kanvas’ ­
administrasjon har kontorer
06
Å bli sett – en viktig v
­ erdi
i Rudshøgda Kanvas­-­
naturbarnehage
– Vi har brukt mye tid på nærværsarbeidet på
personalmøter og planleggingsdager. Vi har vært
opptatt av at alle skulle bidra med å utarbeide tiltak
for å øke nærværet, forteller Guro Lund Eriksen, daglig
leder i barnehagen.
Alle hadde et ønske om å bli sett og anerkjent, så derfor
har de hatt fokus på å skape en kultur med åpen og
ærlig kommunikasjon. Som et kick-off laget de en ”Ros
tavle” som henger i personalinngangen. Her henger
personalet lapper med rosende ord til hverandre.
Hun forteller at de også har belønnet seg selv for gode
nærværsresultater. I en 3 måneders periode ble det lagt
10 kr pr dag pr ansatt som var frisk og på jobb. Pengene
ble brukt til en bedre middag for hele personalet. Hver
uke ble det hengt opp søyler slik at de ansatte kunne
følge med på hvor mye penger det var i potten. Dette
ble en suksess, og de gjør det samme også i 2012.
Et godt arbeidsmiljø og
­feiring av suksesser er
­oppskriften hos Reddiken
­Kanvas-barnehage
Trude Holmsen er daglig leder i Reddiken Kanvasbarnehage – hun har laget en liten oppskrift for det hun
mener er suksessrike nærværstiltak.
Tydelighet rund viktigheten av at nettopp DU er på
jobb! Hvis du kommer selv om du ikke er helt på topp,
skal vi legge til rette for at det ikke skal bli for tungt. En
hanglende kjent ansatt er mye bedre enn en frisk vikar
fra et vikarbyrå! Vi har også spandert influensavaksine
på alle ansatte som ønsket det.
På personalrommet henger det en tavle hvor
månedens resultat henger, ofte pyntet med ”Jippi!”
”Supert!”
Hver ansatt får synliggjort sitt nærvær i et
nærværsskjema. De mottar sitt personlige
nærværsskjema som viser deres nærværsprosent en
gang pr måned.
Sjøparken Kanvas-­barnehage
har j­ obbet målrettet med
­nærvær ­siden de åpnet ­dørene
i 2010.
– Da Sjøparken Kanvas-barnehage åpnet i august 2010
utarbeidet de ansatte i fellesskap noen enkle kjøreregler
for hvordan de sammen skulle skape et godt arbeidsmiljø,
forteller Mona Bjørnstad Aalvik, daglig leder.
- Nærværsarbeid knyttet til den enkelte ansatte handler
om å bli sett hver dag. Kollegaer skal se hverandre
i form av positive og konstruktive tilbakemeldinger.
Tilbakemelding er også et lederansvar, og hensikten er
å styrke hver enkelt ansatt på områder som de allerede
mestrer. I tillegg ser jeg det som en viktig lederoppgave
å veilede til refleksjon og endring i fellesskap.
Tilbakemeldinger skal helst være ferskvare, men i en
hektisk hverdag er det ikke bestandig riktig å bryte inn i
aktiviteter som allerede er i gang. Er tilbakemeldingen
av positiv art kan en sms også være nyttig, sier Mona. De
ansatte skal kjenne til hvor gode de har vært i forhold til
nærvær, og derfor synliggjøres tallene for nærværet pr
måned, kvartal, halvår og år på møter og på e-post.
Noen av tiltakene de har jobbet spesielt med er sosialt
samvær utenom arbeidstid. Det styrker samhold og
bygger en ”felles” historie. – Vi har lagt vekt på å ha en
mangfoldig personalgruppe, det beriker dagen i form av
faglige diskusjoner og humor, avslutter hun.
I Bekkestua Kanvas-­barnehage
LØFTer alle ­ansatte frem det
gode og det ­positive.
Marit Ødegaard er daglig leder i en av Kanvas’ største
barnehager med 35 ansatte. – Hun er veldig godt fornøyd
med at barnehagen det tredje kvartalet i 2012 kun har
hatt 1,3% korttidsfravær. – Jeg er skikkelig stolt over de
ansatte som har lagt ned så stor innsats i forhold til å
jobbe med å øke vårt nærvær, sier hun.
Hun har sett at det har vokst frem en enda sterkere
arbeidsmoral som et resultat av god forståelse av IAavtalen og bruken av den. Helt konkret har de jobbet med
LØFT ved at de på personalmøter og i utviklingssamtaler
har løftet frem kun det gode og positive ved
medarbeiderne. Det har bidratt til bedre trivsel og et
styrket arbeidsmiljø.
Vi feirer oss selv når vi når målet vårt. Dvs. de
månedene vi har et nærvær på over 95%. Vi feirer med
fruktfat på personalrommet. 1. mars gjorde vi litt ekstra
ut av nærværsfeiringen. Alle ble tilbudt lengre pause
med
SPA, levende lys og behagelig musikk på møterommet.
Dette tiltaket ble godt mottatt!
Vi deltok på vårens dytt.no konkurranse, og nesten
hele personalgruppa gikk med skritteller. Det ble
både mosjon, humor og samhold ut av dette. Noen
av de ansatte møttes også på kveldstid for å gå turer
sammen.
07
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Barn i Papaya Kanvasbarnehage om ­nærvær
Av: Mette Garmager | Foto: Mette Garmager
Søt eller tøff?
Barn vokser opp i et samfunn hvor kjønn fortsatt er en faktor som påvirker hvordan
det går dem i livet. Et sentralt spørsmål er om ansatte i barnehagen ubevisst er med på
å ­­opprettholde tradisjonelle forventninger til gutter og jenter, eller om de bidrar til
at barn har varierte muligheter uavhengig av kjønn?
Av: Mette Garmager | Foto: Paal Audestad
Gabriel og Leon trodde en gang av Silje var syk, men så satt hun bare på kontoret sitt
Heeeei Mette! Tre blide og ivrige barn
sitter og venter på meg da jeg kommer
inn i Papaya Kanvas-barnehage på
Grønland i Oslo. – Nå skal vi snakke
om å være syk, sier Leon. Ja, sier jeg,
eller egentlig om det å være frisk. – Hva
tenker dere når jeg sier ordet nærvær?
følger jeg opp.
skal ha på alle de fire hendene sine.
Jeg spør hva hun tenker når vennene er
syke. – Det er dumt, sier hun. – Hvorfor
det? Josephine fargelegger mer på
monsteret sitt
– Jo, for da har jeg ikke de å leke med
slik jeg pleier, sier hun og ser opp fra
tegningen sin.
Det er stille, men Gabriel sier at han
en gang var syk i barnehagen, og
da kastet han opp under bordet og i
vasken. Han kan fortelle at han noen
ganger har vondt i magen og da går
han til legen. Leon blir ivrig, han kan
også huske at han har gjort akkurat det
samme – kastet opp både i vasken og
under bordet. Gabriel sier at Leon kom
på besøk til ham da han var syk. Leon
nikker bekreftende og ser fornøyd ut.
Verdens sterkeste vikar
Monster med to munner
Josephine tegner et monster med to
munner – det har en stor hatt på hodet
og inni hatten gjemmer monsteret ting
som det har stjålet. En av tingene det
har stjålet er grønn neglelakk som det
Gabriel og Leon er nå i en intens
diskusjon om Gabriel må gå fire eller to
trapper nå han skal opp i andre etasje
der han bor. Jeg prøver å smette inn et
spørsmål om hvordan de opplever det
når de voksne i barnehagen er syke? –
Jeg husker at jeg trodde Silje (daglig
leder i barnehagen, red. anm) var syk en
gang, sier Leon. - Ja, sier jeg, var hun
det? Leon ser på meg, - Nei, hun hadde
bare gjemt seg på kontoret.
- Vet dere hva vikar er? Jeg prøver
å fortsette samtalen om nærvær.
Josephine ser litt ut som et
spørsmålstegn, mens Gabriel nå har
kommet på noe. – Jaaaa, sier han med
08
Josephine – synes det er dumt når vennene er syke.
høy stemme. En gang hadde vi vikar
og han var såååå sterk. Han strammer
musklene for å vise meg. - Han kunne
løfte en lastebil med den ene hånden og
en vanlig bil med den andre. Josephine
legger mer lilla på monsterskjegget,
mens Leon lener seg mot meg. – Jeg
tror en trailer er mye tyngre enn en
lastebil, sier han overbevisende.
Takk til Josephine, Gabriel og Leon for
et fint møte om nærvær, og for at dere
lot meg være nær dere en stund.
Hilsen Mette. ▪
Jeg møtte:
Gabriel Eklund Nøsterud (5 år)
Leon Sæther (5 år)
Josephine Hasfjord Dickson (4 år)
Dette er de første ordene i innledningen
på veilederen for likestilt pedagogisk
praksis. Store spørsmål og ikke minst
beskrivelsen av hvilket stort ansvar de
ansatte i norske barnehager har.
Som forbrukere eksponeres vi for
varehandelens markedsføring og
forsøk på å få oss til å kjøpe mer under
overskrifter som ”Søte drømmer”
og ”tøffe ting”. Produktbildene som
ledsager overskriftene eksponerer rosa,
glitrende og fjærbesatte pynteting og
kraftigfargede action leker. Skal du
kjøpe sportsutstyr, klær eller går inn i
en bokhandel skjer akkurat det samme.
Det er valgt for oss, og barna påvirkes
til å styre sine ønsker, sin oppførsel
og hvordan de oppfatter samfunnet
gjennom rosa eller blå brilleglass.
Tradisjonelle kjønnsroller
gir mindre individuell frihet
Helga Aune forsker på likestillingsog utdanningsrett ved Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Oslo,
og har nylig publisert artikkelen
”Opplæringslovens og barnehagelovens
formålsbestemmelser. Utdanning,
likestilling og stereotype kjønnsroller”.
Hun skriver i artikkelen at tradisjonelle
kjønnsroller i realiteten begrenser
enkeltindividers frihet til å velge
utdannelse. Utdanning er grunnlaget
for senere yrkesvalg og status. Å endre
slike stereotype kjønnsrolleoppfatninger
krever holdningsendringer både hos
jenter og gutter og i samfunnet for øvrig.
- Valg av utdanning tas allerede
mens elevene går på ungdomsskolen.
Det betyr at arbeidet med å endre
holdningene må prioriteres sterkt tidlig
i utdanningsløpet, allerede i barnehage
og grunnskole. Dette handler om våre
barns frihet til å kunne velge fra en
mye bredere hylle i fremtiden en hva vi
tradisjonelt har gjort, oppsummerer hun.
Likestilt pedagogisk praksis
Barnehagen er forpliktet av lovverket og
rammeplanen til å jobbe for likestilling
og mot stereotype bilder av kjønnene.
Dette har Kunnskapsdepartementet tatt
på alvor og har satset på landsdekkende
kurs om praktisk likestillingsarbeid
09
for ansatte i barnehager. Utdannings­
direktoratet er oppdragsgiver og har
gitt Kanvas, Likestillingssenteret og
Dronning Mauds Minnes Høgskole
oppdraget med å utarbeide og
gjennomføre kursopplegget.
Det er fylkesmennene som inviterer
barnehagene til kurs. Deltakerne får
kunnskap om barn, kjønn og kultur, og
det presenteres metoder og eksempler
på hvordan arbeide i praksis med
likestilling og likeverd i barnehagen.
Målet er at likestillingsperspektivet skal
bli en integrert del av pedagogikken, slik
det er fastslått i rammeplanen.
Det er utarbeidet materiell som brukes
når arbeidet med likestilt praksis
settes i gang i barnehagen. Verdispillet
for likestilt pedagogisk praksis er
utviklet for å fremme refleksjon både i
personal-, barne- og foreldregruppen.
I tillegg er det utarbeidet en veileder
for likestilt praksis som beskriver flere
metoder, verktøy og metodikk for å
lykkes. Du kan laste ned veilederen
gratis på www.kanvas.no ▪
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Vil ha
kultur
for å
barn
– Allerede som barnehagebarn ville jeg hjelpe andre i sårbare situasjoner. Når jeg ble
stor skulle jeg enten jobbe på barnehjem, med fattige barn i Afrika eller i den lokale
kiosken hvor fyllikene vanket. Jeg skulle redde verden, sier Emilie Kinge.
Av: Marit Ødegaard | Foto: privat
Emilie Kinge
60) Gift, to voksne barn. Utdannet førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk fra
­Universitetet i Oslo. Har jobbet som styrer i barnehage og kultursjef i bydel Furuset.
Ansatt i PPT som rådgiver i Bærum Kommune i 11 år. I dag er hun selvstendig næringsdrivende og jobber
som kurs-og foredragsholder, rådgiver og veileder og som referansegruppemedlem i UNICEF’s prosjekt
«Den ene». Gjennom et samarbeid med Kanvas kompetanse formidler Kanvas kurs til landets barnehager med Emilie Kinge som foredragsholder, se www.kanvas.no
Forfatter av bøkene:
«Empati hos voksne i arbeid med barn med spesielle behov» (1999). «Barnesamtaler; det anerkjennende
samvær og samtalens betydning for barn med samspillvansker (2006). «Hvor er hjelpen når det trengs»
(2009). «Tverretatlig samarbeid omkring barn» (2012).
010
Hun og hunden Winnie møter meg i døra
og ønsker meg velkommen inn i huset
som ligger ved sjøen på Vettre i Asker.
Ute laver årets første snø ned, men inne
i stuen hos Emilie finner jeg fort varmen
med en stor kopp urtete, stearinlys
på bordet og en selskapssyk Golden
retriever ved min side.
arbeidere. Familien på seks hadde
kristen gudstro, og Emilie så på seg selv
som et litt annerledes barn. – Du vet,
jeg hadde nok ikke de mest moteriktige
klærne. Jeg arvet av søsknene mine.
Høyhalset genser og skotskrutet
sekkekjole fikk jeg flere år etter de
andre.
– Rommet har mye å si for hvordan jeg
føler meg. Når jeg holder foredrag i nye,
sterile auditorier får jeg lyst til å dempe
belysningen og sette blomster på
bordene. Da trives jeg, bedyrer hun.
Emilie er nå selvstendig
næringsdrivende etter mange år som
barnehagestyrer og rådgiver i PPtjenesten. Hun er forfatter, kurs- og
foredragsholder og UNICEFs og Kanvas’
samarbeidspartner i prosjektet «Den
ene.» I september sto hun på scenen
på Klingenberg Kino snakket om den
betydningsfulle voksne, til inspirasjon
for 500 ansatte i Kanvas-barnehager på
Østlandet.
I femårsalderen begynner Emilie i
barnepark i nærmiljøet. Hun husker ikke
mye av livet i parken. Det eneste som
har brent seg fast er synet av mors rygg
på vei ut av porten etter å ha levert
henne. - Jeg var engstelig, sjenert og
likte meg ikke der. Nei, jeg har ingen
gode minner derfra, sier hun.
Etter hvert begynner hun i barnehage,
og der avtar utryggheten da hun møter
tante Helene.
Barndommens «tante Helene»
Det er på slutten av 50-tallet og Emilie
vokser opp i en leilighet på Ullevål
Hageby, som den gang huset vanlige
– Tante Helene var en godt voksen
barnehageansatt som så meg for den
jeg var, og tok vare på meg. Jeg husker
godt at tante Helene viste meg omsorg
ved å si at jeg skulle få leke med den
snilleste jenta i barnehagen, sier hun
og ler litt. De blir venninner, og holdt
kontakten i mange år.
011
Selv om bemanningen er én voksen på
20 barn på den tiden, er hun ikke i tvil
om at tante Helene var den ene voksne
for henne. – Jeg ble trygg, tilpasset meg
og blomstret. Det var et viktig år før jeg
startet på skolen, sier hun.
En som bryr seg kan være nok
Emilie brenner nettopp for voksne som
kan være der for barn som trenger å
bli sett. Disse barna kan leve i familier
som sliter med rus, vold, psyke eller
bare barn som trenger litt ekstra
oppmerksomhet.
-Vi må tørre å gå tett på, se barna inn i
øynene og spørre: «Hvordan har du det
i dag?»
Hun understreker at samtaler med
slike barn bør bære preg av refleksjon,
mer enn av stigmatisering og lukkede
spørsmål. Vi bør sette oss inn i hva de
tenker og resonerer. Det er alltid logikk i
barns tanker, sier hun overbevisende, og
legger til at hun liker Robert Ullmanns
uttalelse fra Kanvas’ regionssamling for
de ansatte i Oslo. I sin innledning la han
vekt på at vi vokser i relasjon, og at både
barn og voksne lærer av hverandre.
►
2012
1
2012
1
STREKEN
Kaster det gamle livet
over bord
Etter videregående vil Emilie lære mer
om livet, og opprørsperioden kommer
over henne som et sjøkast. Hun starter
sitt eget liv på egne premisser. Forlatt
blir ikke bare gudstroen, men også Oslo
og Norge. Ferden går til England for
å studere social studies and modern
religious thoughts.
- Jeg ble voksen på dette halvåret
og var veldig «rød» på den tiden,
poengterer Emilie. Jeg, som journalist,
undrer meg et øyeblikk på om fargene
i stuen hennes bærer preg av denne
epoken. Både gardiner og tepper i stuen
har en mørk, varm rødfarge som for
meg skaper en lugn atmosfære og gir ro
i kroppen.
Empati
Etter førskolelærerutdanning på
Barnevernsakademiet i Bergen og
flere år som engasjert styrer med
oppbrettede ermer, blir Emilie tilbudt
et utdanningsstipend fra bydelen
hun jobber i. Med stadig flere pålegg
og innstramminger fra kommune og
byråkrati, beslutter Emilie seg for å
hoppe av barnehagekarusellen og
starte på hovedfag i spesialpedagogikk.
Ved ISP starter hun et innovativt
forskningsarbeid, med et tema som det
til nå ikke er skrevet mye om.
– Oppgaven min handlet om empati, og
jeg lærte mye om akkurat det begrepet
undervegs i studiene. Å ha empati for
andre handler mest om en selv, skjønner
du. Resultatet av årene ved Universitet
i Oslo ble en cand.ped.spec -grad med
et oppsiktsvekkende godt resultat.
Universitetet belønnet henne for det
hun opplevde som en evig usikkerhet
og tvil, men som de kalte refleksjon.
Og hvordan denne refleksjonen kan
åpne for undring, nysgjerrighet og
utforsking i kontakt, kommunikasjon og
samhandling med barn.
vanskelige situasjoner gjennom empati
og anerkjennelse. Og hvordan man kan
gi foreldre veiledning og hjelp i tråd
med deres ønsker og behov. - Effekten
av godt samarbeid kan være med på å
styrke barn – foreldrerelasjonen, som
gir barna de viktigste forutsetninger
for god læring og utvikling. Å skape et
tillitsfullt forhold til foreldrene allerede
fra første stund i barnehagen, kan være
avgjørende for hvordan det går med
barnet videre i livet. Emilie viser igjen til
sin tante Helene.
- Vi kan ikke alene gi barnet den beste
omsorgen. Hver barnehage i Kanvas
må ha den intensjon om å bli den
barnehagen hvor ansatte og foreldre
kan snakke åpent om vanskelige
livssituasjoner som belaster barna.
I Kanvas-barnehagene settes det fokus
på disse oppstartsamtalene ved barnets
start i barnehagen. Gjennom etiske
snakkepunkter ønsker barnehagene å
skape et åpent, trygt og anerkjennende
samarbeid med foreldrene, som skal
føre til at terskelen for å snakke om det
som er vondt og vanskelig blir lavere.
er dumme og at barnehageansatte må
våge å være nysgjerrige. Hun har selv
en datter som fikk ADHD-diagnosen i en
alder av 22, og understreker viktigheten
av å skape et godt klima for å nå helt inn
til barna på et tidlig stadium.
– Ved å ha evnen til å være sensitiv og
nære våre egne følelser kan vi åpne opp
og undre oss sammen med barna. Hun
oppfordrer til å blåse i produksjonen av
dorullnisser og juletrekurver til jul, hvis
dette går ut over nærværet og de gode
samtalene. – Vi må sette omsorgen i
sentrum og gi litt ekstra. Det handler
om å være medspillere i barnas liv. ▪
Emilie Kinge er forfatter av bøkene:
«Empati hos voksne i arbeid med barn med spesielle
behov» (1999).
«Barnesamtaler; det anerkjennende samvær og
samtalens betydning for barn med samspillvansker
(2006).
«Hvor er hjelpen når det trengs» (2009).
«Tverretatlig samarbeid omkring barn» (2012).
Engasjert i UNICEFs ”Den ene”
- Livet er mirakuløst - ting kommer
bare til meg, sier Emilie entusiastisk,
men forsiktig. Hun sikter til at hun
støtt og stadig blir tilbudt jobber og
oppdrag uten å søke. Når UNICEF skal
starte «Den ene» skjer det igjen: Da
ringer nemlig visepresident Jon-Håkon
Schulz med forespørsel om Emilie vil
være medlem i referansegruppen til
prosjektet. De øvrige medlemmene er
også blant landets fremste forkjempere
når det gjelder barn og unge i Norge.
Med prosjektet ønsker UNICEF å gjøre
voksne trygge på at de kan gjøre noe
for barn uten at det blir sett på som ”å
blande seg.”
Så ringer Gyldendal Norsk Forlag
og spør om hun kan skrive en bok
om empati. Her starter Emilies
forfatterkarriere.
-Vi ønsker oppmerksomhet og
involvering fra alle voksne. Ikke bare
foreldre og barnehageansatte, men
også besteforeldre, tanter, onkler,
fotballtrenere eller naboer. Målet er å
inspirere voksne til å handle på eget
initiativ, og bli den personen som kan
gjøre en forandring i et barns liv.
Viktig foreldresamarbeid
-Vi må ta oss tid!
I Emilies tredje bok «Hvor er hjelpen når
det trengs? Om foreldresamarbeid og
relasjons- kompetanse» setter Emilie
fokus på hvordan barnehageansatte
kan øke sin forståelse for foreldre i
Emilie er opptatt av å formidle at vi er
nødt til være tilstede i øyeblikket, rolige
og tålmodige i samtale med barn som
er sårbare. Hun sier at ingen spørsmål
012
Utgitt på Gyldendal.
Alle ansatte i Kanvas
har lært av E
­ milie
Av: Marit Ødegaard | Foto: lene kjeldsaas
En formiddag i slutten av
september fylte 520 Kanvasmedarbeidere fra Oslo-­
regionen Klingenberg kino.
På scenen står Emilie Kinge.
Hun formidler innholdet i
sitt kurs: ”Den betydningsfulle voksne” – et kurs om
å se barn.
Mange som jobber i barnehage er, og
har vært, ”den ene” for mange barn
– kanskje uten å vite det selv. Måten
vi møter barn på er avgjørende for
hvorvidt hendelser i barnets liv vil føre
til belastninger og hemme livsutfoldelse
og livskvalitet, eller om de vil kunne
lede til vekst og styrke. Emilies kurs
fokuserer på hvordan barnehageansatte
kan bidra til å gi barn tilstrekkelig
omsorg og oppmerksomhet, og hvordan
de kan bli den betydningsfulle ene for
utsatte og sårbare barn i barnehagen.
Alle 1000 ansatte i Kanvas har
deltatt på samlinger i Bergen, Røyken,
Sandefjord og Oslo. I tillegg har Kanvas
utarbeidet en ”verktøykasse” som har
fått overskriften ”Til barns beste”.
Denne verktøykassa er tilgjengelig på
Kanvas’ intranett og er et oppslagsverk
for de ansatte i forhold til å legge til
rette for et godt foreldresamarbeid,
men også hvis det oppstår situasjoner
hvor det er grunnlag for bekymring for
et barn.
Over 500 ansatte fylte Klingenberg kino
En liten dame på en stor scene – med et viktig budskap
Å se barn
De voksne som jobber i Kanvas har blitt
tryggere på å bry seg med barn som
strever. De er bedre rustet til å våge å
være proaktive i kontakten med dem
og den familien de er en del av. Det
viktigste de har lært på kurset, er at de
kan være den betydningsfulle voksne
ved at de kan hjelpe et barn på et tidlig
stadium. Dermed kan de hindre at
problemene utvikler seg og blir av en
mer alvorlig karakter senere i barnets
liv. Oppgaven blir å synliggjøre for hvert
enkelt barn hvilke muligheter de har i
seg, gi dem bekreftelse på at de er noe
verdt og at de kan tro på seg selv. ▪
013
STREKEN
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
julen er som et
Julen er for mange barn en ekstra vanskelig tid. Fattigdom, rus, ensomhet, vold,
­sykdom i hjemmet eller det å vokse opp med minoritetsbakgrunn, er alle ­eksempler
på utfordringer som gjør barn sårbare, og som kan bidra til å gjøre hverdagen
­ekstra v
­ anskelig. Julens fokus på fellesskap og feiring, kan bidra til å forsterke de
­problemene barn allerede står i og følelsen av å falle utenfor fellesskapet.
Av: Kristin Oudmayer og Anne Britt Horn Hanssen, Unicef | Foto: Cynergi/Unicef | Illustrasjon: André Martinsen
Én som bryr seg kan være nok!
For å inspirere voksne til å engasjere
seg, og ta et spesielt ansvar for barn i
sitt nærmiljø i desember, har UNICEF
Norge laget en annerledes digital
julekalender. Kalenderen har 31 luker
for å minne om at julen føles lang for
mange barn. Hver luke innholder en
inspirerende, morsom eller alvorlig
påminnelse om betydningen av trygge,
inkluderende voksne for sårbare barn,
spesielt i julen. Kjente og ukjente
personer viser gjennom personlige
bidrag, at det ofte ikke er mye som
skal til for å skape et kjærkomment
pusterom for barn som strever, og flere
av lukene gir konkrete eksempler på
hvordan man kan være Den ene som
utgjør en positiv forskjell. Lukene
kan brukes som grunnlag for faglig
refleksjon for ansatte i barnehagen,
men viktigst av alt; kalenderen gir et
pusterom med anledning til å reflektere
over hva du selv kan bidra med – og hvor
viktig du er.
Fra 30.november finner du kalenderen
på www.denene.no Hver dag i desember
åpnes en luke på ”Du kan være Den
enes” Facebooks side
www.facebook.com/pages/Den-Ene/
Én som bryr seg kan være nok! Du kan være den ene
Mange barn i Norge opplever at foreldrene deres, av ulike grunner, ikke er tilstrekkelig tilstede i livene
deres, og vokser derfor opp i en tøff hverdag. Disse barna trenger at andre voksne ser dem og bryr seg.
Kanvas er en av samarbeidspartnerne i prosjektet og har sammen med fagpersonen Emilie Kinge og
UNICEF utarbeidet “Den ene”-program for foreldre og ansatte i barnehagen. Programmet belyser viktigheten av å se og inkludere barn som strever i hverdagen, og skal gjøre voksne trygge på at de kan
gjøre noe for barn uten at det blir sett på som “å blande seg”. Til programmet er det utarbeidet materiell
med mange nyttige tips. Dette er gratis og du finner det på nettsiden www.denene.no
►
Illustrasjon: André Martinsen
014
015
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
En annerledes julekalender til voksne –
fordi mange barn gruer seg til jul
I julekalenderen forteller forskjellige mennesker sine personlige historier, og om
hvordan det at en person sto frem som “Den Ene” for dem, gjorde at de fikk følelsen av
at noen så dem. Kalenderen har 31 luker for å understreke at julen ikke starter når
treet er pyntet, og heller ikke slutter når ribba er spist.
TODDLER-konferansen 2013
Kanvas gjentar fjorårets suksess. Delta på TODDLER-konferansen 2013, og få økt
kunnskap om de aller yngste i barnehagen. det er flere solide foredragsholdere
som har mange års erfaring fra både forskning og praksisfeltet.
Hvert 3. barn som går i norsk barnehage er en Toddler. Toddler betyr en som ”stabber og går”, og betydningen
henviser til den kroppslige bevegelsen som er karakteristisk for barn i denne alderen. Dette gir en pekepinn på hva vi
må rette oppmerksomheten mot når det gjelder små barns sosiale liv og omgang i barnehagen. Med stadig økende
andel småbarn er det nødvendig å løfte frem barnehagen som arena for danning også for disse barna. Her er tre av
foredragsholderne på TODDLER-konferansen i 2013:
May Britt Drugli er utdannet cand.
paed. og dr. philos og jobber som
førsteamanuensis ved Regionsenteret
for barn og psykisk helse, NTNU.
”Alle som har opplevd å miste noen før jul, vet de
første høytidene kan være ekstra vanskelige. Det alle
disse småtingene, som hjertevarme og medmenneskelighet, gjorde for oss i tiden etterpå, hjalp oss til å
komme videre. Det er jeg uendelig takknemlig for”
”Det handler om de små tingene. Det å skape det
gode samholdet, å skape rom for hverandre og
ta hverandre inn i varmen, sånn at alle har noe å
fortelle om når de kommer tilbake fra juleferien”
”Da jeg vokste opp med en gæern stefar, var det aldri
noe klemming hjemme, bortsett fra på julaften, da.
Da ble vi tvunget til å klemme han fyren for gaven
vi fikk”
Prableen Kaur (forfatter og byrådsrepresentant)
Kenneth Holt (Foredragsholder og rapper i
Tonna Brix)
Jenny Klinge (stortingsrepresentant) mistet mannen sin og hennes 10 år gamle sønn mistet sin far
før jul i 2010
Hennes innlegg:
Hvordan ha det godt som liten i
barnehagen? Gir et innblikk i hva
forskningen sier om små barn i
barnehage og hva vi kan lære av den.
Hun vil vektlegge barns emosjonelle
utvikling og tilvenning i barnehagen
”Jeg har et stort ønske om at alle familier gir seg
selv en Yatzi-blokk i julegave. Når terningen ruller,
står alle likt. Slitne hender, lanker med neglelakk,
lanker uten neglelakk og små never. Alle på jakt
etter seksere. Det gjør ikke noe om du fikk toeren, for
pappa fikk eneren. Jeg var ikke klar over at jeg hadde
det så bra som liten, men i dag skjønner jeg det. Ikke
la barna sitte i trappa og vente”
Eva Johansson er professor i
småbarnspedagogikk ved Institutt
for førskolelærerutdanning, ved
Universitetet i Stavanger. Hun forsker
på små barns læring og pedagogers
tilnærming, og har spesielt interessert
seg for de yngste barna i barnehagen.
På konferansen vil hun foredra om:
Små barns læring - pedagogiske
aktiviteter for de yngste barna i
barnehagen. Hun stiller utfordrende
spørsmål om voksnes tilnærming
og den pedagogiske aktiviteten for
små barn i barnehagen. Hvordan
tilrettelegger pedagogene aktiviteter
i hverdagen? Hvilke mål er viktige og
hvordan forsøker man å nå disse?
Hvilken atmosfære, barneperspektiv og
tilnærming til læring kommer til uttrykk
i pedagogenes strategier, og hvordan
kan møtene som er opprettet vises fra
et barns perspektiv?
Anne Greve har 17 års erfaring som
førskolelærer. De siste ti årene har
hun jobbet på Høgskolen i Oslo og
Akershus, først som stipendiat, siden
som førsteamanuensis tilknyttet
masterstudiet i barnehagepedagogikk.
Hennes innlegg har tittelen:
Små barns lek og vennskaps­
relasjoner i barnehagen. Hun
tar opp utfordringer og dilemmaer
knyttet opp mot små barns lek og
vennskapsrelasjoner i barnehagen. Hun
ønsker med foredraget å sette i gang
refleksjoner og diskusjoner om temaet
lek og vennskap mellom de yngste. ▪
Vidar Bø (årets ildsjel 2010, politimann og
i­drettsleder)
Barn fra Skogbrynet Kanvas-barnehage deler sine tanker om jula i UNICEFs julekalender
“Man skal være snille med hverandre, kose mye med
hverandre, si noe fint til hverandre og ikke slå, ikke
dytte, ikke klore så man får blod, ikke drepe og ikke
være slemme med hverandre.”
Julie: “Jeg ønsker meg Starwars og gode venner
til jul.”
Henrik: “Jeg ønsker meg Starwars og gode venner
til jul.”
Kristoffer, venstre. Lina, høyre. 5 år.
Julie, venstre. Henrik, høyre. 5 år.
Thea Cornelia: “Hvis det var en som ikke hadde noen
å feire jul med, hadde jeg tatt med henne hjem til
oss. En fin jul er å være glad. Det hadde ikke vært
noe koselig om noen voksne kjeftet i julen.”
Thea Cornelia og Karoline (i kor): “Voksne og barn
kan gjøre julen fin.”
Karoline, venstre. Thea Cornelia, høyre. 5 år.
016
Lene Kjeldsaas, leder for Kanvas kompetanse
ønsker velkommen til TODDLER-konferanse også
i 2013.
Interesserte tilhørere på TODDLER-konferansen i 2012.
Konferansen arrangeres 7. mars 2013 kl 09.00 – 16.00. på Felix konferansesenter i Oslo.
For påmelding: www.kanvas.no eller kontakt Ole Bruun på e-post: [email protected]
017
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Barn og smak – du må jo...
Selv om smaksløkene våre sitter i munnen, så opplever vi smaken med alle sansene våre.
Av Elisabeth Skj egstad, Ofg | Foto: ofg – frukt.no
Synet er viktig for hvordan vi
opplever maten. Barn kan si at de
ikke liker maten bare ved å se på den.
Selv om smaksløkene våre sitter i
munnen, så opplever vi smaken med
alle sansene våre, sier Elisabeth
Skjegstad, markedsansvarlig hos
Opplysningskontoret for frukt og grønt
(OFG). – Også lukten av maten gjør at vi
tror vi vet hva den smaker. Så lenge før
maten har havnet i en liten barnemunn,
har den fått en dom.
Så hvordan skal vi inspirere barn til
å smake?
– Barn må venne seg til nye smaker,
og da må de øve, sier Elisabeth. Desto
flere ganger et barn smaker, jo større
er sjansen for at barnet begynner å
like den. Det gjelder for voksne også.
Smaken vår utvikles hele tiden og det
vi ikke syntes fristet i går kan vi like i
dag. Det er et godt argument for å ikke
gi opp.
Elisabeth anbefaler å fortsette å legge
ved en liten tomat i matboksen eller
på middagstallerkene – om igjen og
om igjen. – Det aller viktigste er å gjøre
maten tilgjengelig for barna, hvis vi ikke
gjør det kan vi ikke forvente at de skal
spise den, smiler hun.
Umani – den femte smakssansen
Søtt, salt, surt og bitter – det er de fire
mest kjente smakssansene våre. Men vi
har også en femte smakssans; umani.
Eksempler på mat som smaker umani
er parmesan, tomater, soyasaus og
buljong.
Lær barna om hva de ulike smakene
heter, og la barna sette ord på hva de
smaker når de spiser noe de liker. Det
skaper nysgjerrighet på å teste ut av nye
smaker.
Det jeg har laget selv smaker
godt
Barn liker å hjelpe til og de liker å gjøre
selv og klare selv. Ta med barna på
kjøkkenet når du lager mat. Barn synes
det er morsomt, de blir stolte og mat de
har laget selv smaker myyyye bedre.
Skrelle poteter, rive salat, kutte gulrøtter,
blande og røre, måle opp vann og kakke
egg. Det er mye barna kan være med på,
og som de lærer av. Både mattematikk
og finmotorikk kan øves på kjøkkenet.
5 om dagen-Barnehage
Kanvas og OFG har samarbeidet
om å utvikle innholdet i 5 om
dagen-Barnehage (tidligere MERsertifiseringen for barnehager). Det er et
konsept tilegnet alle barnehager i Norge
- for å inspirere og motivere til å servere
mere frukt og grønt, noe som er helt i
tråd med myndighetenes anbefalinger.
1300 barnehager er allerede med!
Bestill gratis inspirasjonspakke
elektronisk på www.frukt.no/barnehage.
Inspirasjonspakken inneholder musikkcd med sanghefte, epledeler, frukt- og
grøntlotto, barneforklær, m.m. De
ansatte i barnehagen får muligheten
til å ta et fargerikt e-læringskurs. Alt
sammen helt gratis.
Kanvas er med
Kanvas jobber for å få våre barnehager
til å utvikle sin kompetanse om kosthold
for barn. Slik kan barnehagene tilby et
sunnere kosthold i barnehagen, gi råd til
foreldre og gi barna gode vaner.
www.frukt.no/barnehage
www.5omdagen.com
►
018
019
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
Skal det spises må det vises!
Oppskrifter som barna vil digge
Av Toril Gulbrandsen, ofg | Foto: ofg – frukt.no
Tekst og foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Barn har behov for de næringsstoffene som finnes i frukt, bær
og grønnsaker. Men for mange foreldre er det en utfordring å
få i barna 5 om dagen. Det viktigste stikkordet for å få barn til
å spise mer frukt, bær og grønnsaker er TILGJENGELIGHET.
►► Legg ved noen sukkererter, agurkskiver og paprika-strimler
til frokosten.
►► Ha alltid litt grønnsaker og frukt i matpakken.
►► Sett frem et fat med litt nøtter, frukt og grønnsaksstaver
mens dere lager middag.
►► Sett frem skåler med rå grønnsaker på middagsbordet.
►► La barna kose seg med oppskåret frukt til dessert og til
kvelds.
En god huskeregel er at en porsjon er en håndfull. Barn skal
spise 5x sin egen håndfull med frukt, bær og grønnsaker hver
dag. Halvparten bør være grønnsaker og den andre halvparten
bør være frukt og bær.
Pizzapop
ostegratinert Potettog
Grovkornet bunn og masse grønnsaker kan serveres
når som helst!
Pynt med squash og agurk som hjul. Bruk variert fyll
slik at det blir forskjell på vognene.
Barna spiser mer når det er oppkuttet
Grov pizzabunn:
2 ½ dl hvetemel
2 ½ dl sammalt rug, fin
½ dl havregryn
½ ts salt
3 ss soyaolje
4 dl vann
1 pose tørrgjær
Potet-tog:
2 bakepoteter
4 dl bolognessaus (eller tacorester)
½ rød paprika, fin hakket
½ gul paprika, finhakket
4 ss revet hvitost
Hvis du kutter opp frukten vil du se at alle spiser dobbelt så
mye. Det smaker deilig og det er godt å knaske på. Behold
skallet på, da er det lettere og rensligere å spise med
fingrene. Vil du servere uten skall, kan det være lurt med
gaffel eller små pinner
Pizzapop
Varm opp vannet til det er fingervarmt. Løs opp gjæren i
vannet. Bland i oljen og resten av det tørre.
Kna deigen til den er fast og fin. Strø over litt mel og sett
deigen til heving i minst 30 minutter.
Del deigen i 18-20 like deler. Kjevle dem tynt til bunnene er
ca 10 - 12 cm i diameter.
Sett ovnen på 200 OC. Vask potetene godt og stikk noen hull
i dem med en spiss kniv. Legg potetene i en langpanne eller
en ildfast form, og bak dem i ovnen til de er møre (minimum 1
time). Mens potetene bakes kan du lage sausen.
Når potetene er ferdig bakt, deler du dem i to og bruker en
skje til å ta ut innmaten. Den kan du hakke og blande med
sausen. La det være igjen ca. 1/2 cm av poteten. Hell alt
tilbake i potetene. Ha paprikabiter og revet ost på toppen
av potetfyllet og gratiner dem i ovn på 225 OC til osten er
gyllenbrun (ca. 5 min.)
Ha på pizzasaus etter eget ønske.
Lag et tog av potetene vet å “sette” på hjul.
Grønnsaksgarnityr som squash, løk, paprika i flere farger,
tomat, sjampinjong og vårløk er populært.
Bruk fantasien. La barna stå for dekoreringen….
La barna være med å lage sin egen med det garnityret og
krydderet de ønsker. Har du bokstavformer er det artig å lage
navn på. Topp med revet ost. Stek minipizzaene midt i ovnen
ved 220 0C i 10- 12 minutter til de er gyllenbrune. Stikk en
pinne i og server!
Potettoget
Supersunn barnehagemat - blogg fra Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage i Oslo har i mange år jobbet med barn og kosthold. De har laget
sin egen blogg som de har kalt Supersunn barnehagemat. Her deler de oppskrifter som de selv bruker i
barnehagen. I tillegg er det tips og råd for hvordan jobbe sammen med barna på kjøkkenet, hvordan lage
mat på tur og hva som kan gi supersunne barnebursdager og matpakker.
Bli inspirert på: http://rudshoegda.blogspot.no/ eller besøk våre facebooksider.
020
021
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
I samlet tropp
fra Bryggen
Barna laget
fiskegarn
Festivalsommer
i Kanvas
Kanvas-festivalene i Bergen, Sandefjord og Oslo har etter hvert fått lange tradisjoner.
Festivalen startet i Oslo for syv år siden, og i Sandefjord og Bergen har barn og voksne
samlet seg i henholdsvis tre og fire år. Festivaldagen er en annerledes dag og gir barna
en møteplass for kultur og sportsopplevelser. I mai og juni samlet festivaldagene
nærmere 1600 barn og voksne. I Bergen var alle på jakt etter en stor sjørøverskatt på
Bergenshus festning. I Sandefjord var det magi, trylleri og fotballturnering. På Kanvasfestivalen i Oslo fikk barna oppleve teater, ulike musikkformer og dans, i tillegg var det
mange som hadde trent ett år for å delta på den store fotballturneringen. Opplysningskontoret for frukt og grønt bidro med bugnende fruktbord på alle tre festivalene.
Av: Mette Garmager | Foto: Mette Garmager og Unni Raudstein
Bergen
Underholdning i Borggården
En bestefar-sjørøver lærte bort skikkelige knuter
I Bergen var det en sjørøver som hadde mistet skatten sin til en drage, men han
hadde veldig lyst til å få den tilbake. Sjørøveren var ikke særlig lur eller snill, og ville
ikke dele skatten med noen. Derfor fikk barna i oppdrag å finne skatten først. De gikk
fra post til post og løste oppgaver som satte dem på spor av skatten.
Noen måtte gå planken...
Teater
Sjørøvere i mange
størrelser
Skatten blir funnet!
Fekting med skumgummi-sverd
►
022
023
STREKEN
2012
1
2012
1
sandefjord
oslo
I Sandefjord ble festivalen åpnet med å sende en stor Kanvas-orange ballong til værs. Etter det var det et spennende
trylleshow, og tryllekunstneren trengte ganske mye hjelp - godt det var mange som hadde lyst til å være hjelpere. I lavvoene
kunne barna høre fortellinger og delta på sangstund. Mellom fotballkamp og straffespark-konkurranse fikk barna kaste våte,
tunge svamper på de voksne og male store fellesbilder.
I Oslo åpnet festivalen med barnejazz med Tone Petronelle som sang. Hun
fikk med seg en voksen som jobber i en Kanvas-barnehage til å være være sur
mann. Etter medbragt mat og stort fruktbord deltok barna i fotballturneringen.
Mange hadde trent og øvd et helt år, og innsatsen var stor. Barna kunne også
blåse såpebobler på såpeboble-stasjonen, være på fortellerstund, gå inn i
en ekte sykebil og lære seg Brasiliansk kamp-dans; Capoeira. Kanvas’ eget
barnekor fra Dumpa Kanvas-musikkbarnehage fikk opp stemningen.
Festivalen er
herved åpnet!
Spennende med en
ekte ambulanse
Streng mann, Tone Petronelle og
barnejazz orkesteret
Full innsats i drakt
de kunne vokse i
Alle var med på sangen
Velkommen til festival Pedro er stolt festival-sjef
Mange samlet
til åpningen
Fra såpeboble-stasjonen
Fortellerstund
med Fabelakt
Mange hadde trent ett helt år
for å delta i fotball-turnering
Magi og trylling - litt hjelp måtte til ...eller ble det litt for mye hjelp?
Capoeira - Brasiliansk kamp-dans
Konsentrasjon når felles-bildene ble malt
Sangstund i lavvoen
024
Celio de Carvalho ga alt
Koret fra Dumpa Kanvas-musikkbarnehage
Fulltreffer!
025
STREKEN
2012
1
2012
1
STREKEN
STREKEN
den måten det jobbes på. Hvordan
blir medarbeiderne ivaretatt og hva
sier de som jobber eller har jobbet
der? I intervjuene kom det frem flere
forhold som de nyansatte hadde som
kriterier når de valgte å jobbe i en
Kanvas-barnehage. Flere trakk frem de
mulighetene for kompetanseutvikling de
gis, særlig ble veiledningsprogrammet
for de nyutdannede førskolelærerne
omtalt som attraktivt. Flere identifiserte
seg med Kanvas’ strategiske mål,
menneske- og læringsynet og normene
for kvalitet som Kanvas-barnehagene
jobber etter. Alle kandidatene frem­
holder at de opplever det som positivt
at Kanvas er en stiftelse som ikke tar
ut utbytte. De som ble intervjuet hadde
en veldig sterk begrunnelse for hvorfor
de har valgt arbeidsplassen sin, og var
reflekterte på hva de også kunne bidra
med gjennom den jobben de skulle
gjøre.
Sosialisering til sin gruppe
Virksomheter som jobber med tjenester og service tilbyr de ansattes kompetanse og evne til
å bygge relasjoner. For å være motiverte og ha lyst til å yte sitt beste må de ansatte føle en
identitet til organisasjonen, og en mening med å gå på jobb hver dag.
I forbindelse med gjennomføringen
av en masteroppgave på BI, er det
gjennomført kvalitative intervjuer
med flere nyansatte førskolelærere
i Kanvas. I intervjuene er det
kartlagt hvordan deres identitets­
følelse til Kanvas har oppstått
og blitt utviklet. I tillegg ble de
intervjuet om hvordan de har
opplevd å bli sosialisert inn i yrket
og på sin arbeidsplass. I oppgaven
er det kartlagt og drøftet hvordan
dette har påvirket de ansattes
identitetsfølelse og motivasjon.
Hvorfor er det interessant
å forstå hva som påvirker de
ansattes identitetsfølelse og
motivasjon?
Kanvas’ styrke er menneskene som
jobber i våre barnehager – det er de
som utgjør en forskjell, og som hver dag
ivaretar Kanvas’ gode navn og rykte.
Det vil bidra til at Kanvas fremstår som
tydeligere når medarbeiderne har en
sterk identitet til Kanvas og den Kanvasbarnehagen de er ansatt i. Forskning
viser at ansatte som føler en tilhørighet
til sin arbeidsplass og har en sterk
sosial identitet, vil ha høyere motivasjon,
høyere nærvær, færre vil slutte og de vil
oppleve en større motivasjon til å bidra
026
med det lille ekstra i arbeidshverdagen.
Kanvas jobber i ”menneskebransjen”,
og vår kvalitet er avhengig av de
menneskene som hver dag går på
jobb i våre virksomheter. Har de
ansatte motivasjon vil barna få bedre
kvalitet i sin barnehagehverdag. Det
bidrar til at Kanvas vil bli foretrukket
og valgt av både kunder, ansatte og
samarbeidspartnere.
Tiltrukket av organisasjonen
og de verdiene den står for
For å ha lyst og motivasjon til å jobbe
for en organisasjon, må medarbeiderne
bli tiltrukket av det virksomheten
står for, de målene som er satt og
Å være sosialisert betyr at de ansatte
opplever både at de bidrar for å nå
målene barnehagen har, men også at
det er meningsfylt og gir noe tilbake på
være en del av gruppen med kollegaer.
Tilsvarende må kollegaene oppleve
at individet bidrar positivt til å nå de
målene som er satt. En medarbeider
må først og fremst være sosialisert
til den barnehagen de har sitt daglige
virke, det er avgjørende for å føle seg
sosialisert til organisasjonen Kanvas.
Sosialiseringen innebærer i stor grad å
forstå og kjenne til mål og verdier.
Og det merorganisasjonskulturbetingede
perspektivet som handler om ”slik
gjør vi det her hos oss”. Desto sterkere
en arbeidstaker er sosialisert, desto
sterkere er lojaliteten som gir en
emosjonell binding. En sterk lojalitet
gjør at arbeidstakeren i større grad
bidrar til felles mål for organisasjonen.
Det er avgjørende at de daglige
lederne i Kanvas-barnehagene jobber
med tiltak og handlinger som støtter
sosialiseringen av de ansatte. Dette
innebærer opplæring, introduksjon
til stillingen, arbeidsoppgavene
og til arbeidsmiljøet. I tillegg vil alle
mennesker ha behov for å bli sett,
få tilbakemeldinger på innsatsen og
utarbeide nye personlige mål. Den opp­
gaven er lederens. I tillegg må Kanvas
fra sentralt hold bidra til at de ansatte
i organisasjonen får eierskap til de
overordnede mål og verdier.
Sosial identitet
– en indre kraft
Sosial identitet er hver persons opp­
fatning av den sosiale gruppen de
tilhører. En person er medlem av mange
ulike sosiale grupper. En mann kan
jobbe som førskolelærer og tilhøre
gruppen førskolelærere. På fritiden
driver han kanskje med seiling og
tilhører en gruppe i den forbindelse.
I tillegg jobber han i en Kanvasbarnehage og ha kollegaer der som
sin sosiale gruppe. Sosial identitet er
hvordan individet oppfatter den gruppen
de er en del av, i dette tilfelle å jobbe i
en Kanvas-barnehage.
Hvilke emosjoner og verdier har dette
for personen? Det er en sammenheng
mellom opplevelsen av å være
sosialisert og hvordan informantene
opplever sin sosiale identitet. De som
opplever å ha et godt eierskap til
målene for den barnehagen de er ansatt
i, har utviklet en sterk sosial identitet.
Noen av de som ble intervjuet hadde
ut­viklet en sterk sosial identitet til den
Kanvas-barnehagen de jobbet i. De
be­­skriver at de har en følelsesmessig
tilknytning til barnehagen og føler
stolthet over de verdiene arbeidsplassen
representerer. Et sitat fra en av de
som ble intervjuet synliggjør den
emosjonelle knytningen: ”Jeg føler at
jeg vil at barnehagen skal fortsette
å være det fantastiske flotte stedet
som der er, så jeg har følelser for
barnehagen”. Samtidig er informantene
også opptatt av at det er elementer de
ikke er stolt av. Dette dreier seg for noen
om et bygg som er gammelt og trenger
vedlikehold, et uteområdet som ikke er
optimalt og for andre om kolleger som
de føler ikke er profesjonelle. En uttaler;
”Jeg tenker at når barnehagen ligger så
synlig i nærmiljøet er det viktig å vise
frem et fint uteområde”. De beskriver
at de har en så sterk identitet til sin
barnehage at de ønsker at ingen skal
ha noe å utsette på den. I det tilfellet
det kommer kritikk eller negative
tilbakemeldinger tar de det personlig.
Motivasjon er nøkkelen
For de som har en sterk sosial identitet
har det oppstått en følelse av å ville
gi noe tilbake til organisasjonen
– en prososial motivasjon. De har tatt
til seg gruppens mål, perspektiver og
interesser og gjort disse til sine.
027
Alle som ble intervjuet oppgir barna
de jobber med hver dag som den
største motivasjonen til å gå på jobb.
Flere uttrykker at det å kunne bidra
til barnas utvikling og trivsel er en
sterk motivasjon. Alle respondentene
uttrykker et engasjement som er
emosjonelt når de oppgir det de blir
motivert av. En sier: ”Jeg motiveres av
barna – jeg skal være deres bauta og
gjøre det best mulig for dem å være her.
De jeg jobber sammen med motiverer
meg. Jeg blir også motivert av tilliten
jeg opplever å få fra foreldrene. Hver
dag blir jeg direkte eller indirekte fortalt
at jeg er flink”. En annen uttrykker
hvordan møtene med barna skaper
motivasjon: ”Jeg gleder meg til å
møte barna – de er som verdens mest
begeistrede fanklubb”. Følelsen av å
være ønsket, og det å bli sett av både
barna, foreldrene og kollegaene oppgis
av flere som motivasjons faktorer.
Alle oppgir at de opplever at de har
en jobb som gir mening, og at de har
gjort et bevisst valg da de startet på
utdannelsen som førskolelærer.
Ekstrarolle atferd
– det lille ekstra
For Kanvas er menneskene i organisa­
sjonen produktet, og for å få økt kvalitet
er det helt avgjørende at medarbeiderne
har en motivasjon som gjør at de har
lyst til å bidra. Også med det lille ekstra
som strekker seg ut over det som står
i stillingsinstruksen. Et ønske om å
ivareta barnehagens rykte er for flere
forankret i et personlig ønske om å
være en del av en barnehage som blir
oppfattet som god og er etterspurt. Det
øker de ansattes selvfølelse og merkes
positivt av både barn og foreldre. ▪
Artikkelforfatteren Mette
Garmager jobber
som markeds- og
kommunikasjonssjef i Kanvas. Hun
avsluttet våren
2012 sin Excecutive
master of management-grad på BI.
Hun skrev avsluttende masteroppgave i faget
Kommunikasjon i organisasjoner. Tittelen på
oppgaven er ”Sosialisering til arbeidsplassen –
sosial identitet hos nyansatte i Kanvas”. Artikkelen er basert på funn og teori fra oppgaven.
Bilde: Mette Garmager
2012
1
2012
1
STREKEN
Klare mål og opplevelsen av å være
­betydningsfull skaper motivasjon
Noe av det aller viktigste Kanvas gjør er å se og ansvarliggjøre hver enkelt med­
arbeider. Alle som jobber i Kanvas skal ha en klar opplevelse av at deres egenskaper
og erfaringer er betydningsfulle. Det innebærer at hver og en som jobber i Kanvas
skal o
­ ppleve seg selv som viktig for både kollegaer, foreldre og barna. Bare slik får en
­medarbeider motivasjonen som gjør at vi skaper gode barnehagehverdager.
Bedriftsdemokrati i Kanvas
Hvem taler de ansattes sak
– når og hvor?
Hva betyr bedriftsdemokrati og hvordan virker det i Kanvas? Vi har tatt en prat med
hovedvernombudet i Kanvas, Ingunn Trettenes.
av: Mette garmager | Foto: Våkleivbrotet Kanvas-barnehage
Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Av: Mette Garmager | Foto: Ine Høvik Knudsen og Mette Garmager
Målene Kanvas jobber for å oppnå må være klare og godt
kommunisert. Kanvas har erfart at det er viktig at målene
gir mening for at medarbeiderne skal oppleve motivasjon.
Dette krever en bevissthet hos lederne av Kanvasbarnehagene. Det er de som har ansvaret for å legge til
rette for medarbeiderens identifisering til sin arbeidsplass.
Medarbeiderne blir også klart ansvarliggjort i forhold til hva
som skal til for at Kanvas skal fortsette å ha et sterkt og
positivt omdømme.
Veiledning
Kanvas ansetter hvert år mange nyutdannede førskolelærere.
For å gi trygghet og støtte i situasjonene de skal håndtere for
første gang, følges de nyansatte opp med veiledning. De deltar
i veiledningsgrupper som møtes hver femte uke. Her møter
de andre kollegaer i samme situasjon, og får veiledning av
dyktige og erfarne veiledere ansatt i Kanvas. – Vi opplever at
veiledningen gir kunnskap om hva som forventes i rollen, og at
de som deltar på veiledningen raskere kommer inn i yrket sitt,
sier Lene Kjeldsaas, leder av Kanvas kompetanse og en av de
tre veilederne. Kriss Myre, fagkonsulent i Kanvas kompetanse
og Mette Westrheim, daglig leder i Myrane Kanvas-barnehage
er også veiledere.
Møter med Kanvas’ verdier
I februar 2013 avsluttes en serie med møter hvor noen
ansatte i Kanvas’ administrasjon har reist ut og møtt to og
to barnehager til personalmøter på kveldstid. Daglig leder i
Kanvas, Robert Ullmann har ledet møtene som har hatt til
hensikt å bli bedre kjent med de ansatte ved å lytte til deres
erfaringer og opplevelse rundt det å gå på jobb hver dag i
en Kanvas-barnehage. I møtene blir de ansatte engasjert
gjennom spørsmål, drøftinger og gruppeoppgaver hvor felles
verdier, strategier og mål har blitt presentert og drøftet. Det
brukes også tid på å reflektere over hva det betyr for arbeidet
vårt at Kanvas har en pedagogisk plattform, og hvorfor hvert
enkelt menneske i Kanvas er viktig for at vi skal lykkes med å
skape gode barnehager for barna?
STREKEN
Prinsippet om bedriftsdemokrati er
grunnlovsfestet, og det er arbeids­
takernes rett til å medvirke ved
­beslutninger som arbeidsgiver treffer
av betydning for deres arbeidsforhold,
kan vi lese i Store Norske leksikon. Arbeidsgiver skal legge til rette for at de
ansatte skal delta i beslutninger, og derfor
må det være kanaler for at ansattes
stemmer og meninger både når frem, blir
hørt og at det er en god dialog mellom
styret, ledelsen og de som representerer
de ansatte, forklarer Ingunn.
Ingunn Trettenes (bildet) jobber til
daglig som assistent i Våkleivbrotet
Kanvas-barnehage i Bergen. De siste
åtte årene har hun også hatt en
30% stilling som hovedvernombud i
Kanvas. Alle barnehagene i Kanvas har
verneombud som er valgt av de ansatte
i barnehagen, de har ansvar og oppgaver
knyttet til HMS-arbeidet i sin barnehage
(HMS står for helse, miljø og sikkerhet).
Ingunn representerer verneombudene i
Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Hun sitter
sammen med to andre demokratisk
valgte representanter fra de ansatte,
og i tillegg er det tre representanter fra
arbeidstaker-siden.
Arbeidsmiljøutvalget deltar i planleg­
gingen av verne- og miljøarbeidet, og
følger nøye utviklingen i spørsmål som
angår arbeidstakernes sikkerhet, helse
og velferd. Hvert år utarbeides det en
handlingsplan, og det gjennomføres
samlinger og nettverksmøter for alle
verneombudene i barnehagene.
Tillitsvalgte og ansattes
­representanter i styret
De tillitsvalgte representerer de
tre arbeidstakerorganisasjonene i
barnehage-sektoren. Kanvas og de
tillitsvalgte skal påse at rettigheter
og plikter overholdes i henhold til lov,
regler og tariffavtale. Begge parter
har en gjensidig plikt til å gjøre sitt
beste for å skape og opprettholde et
godt samarbeid i virksomheten. Det
er opprettet en egen intranettside
som presenterer de tillitsvalgte og gir
oversikt over møteplan og referater
fra møter mellom de tillitsvalgte og
ledelsen i Kanvas.
I Kanvas’ styre er det to demokratisk
valgte ansatte-representanter. Begge
representerer alle ansatte uavhengig
av hvilken faggruppe de tilhører. Deres
mandat er å løfte saker og ivareta de
ansatte i behandling av saker i styret. ▪
Bedriftsdemokrati i Kanvas
”Kanvas vektlegger et godt bedriftsdemokrati. Fagforeninger er representert gjennom tillitsvalgte. Kanvas har hovedverneombud og alle barnehagene har verneombud.
I tillegg er ansatte valgt inn i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og har representanter i Kanvas’ styre. Det er etablert en fokusgruppe bestående av daglig ledere utvalgt fra
hver av de geografiske regionene, regionsledere og ledergruppen i Kanvas. Fokusgruppen møtes to ganger i året for å diskutere saker av overordnet, strategisk karakter
som berører Kanvas-barnehagene”. Kilde: Kanvas’ rapport for samfunnsansvar 2011
Robert holder presentasjon
Hovedvernombud, ansatte-representanter i styret og tillitsvalgte
Fra en av gruppeoppgavene
Hovedvernombud:
Ingunn Trettenes, e-post: [email protected], telefon: 40 63 03 71
De tillitsvalgte representerer de ulike fagforbundene. Du finner oversikt over representantene på
­Kanvas’ intranett under menyen ”Tillitsvalgte”
Lene veileder nyutdannede, nyansatte førskolelærere
Ansatte representanter i styret:
Øivind Hornslien, jobber som daglig leder i Betha Thorsen Kanvas-barnehage.
E-post: [email protected] telefon: 93 46 62 41
Marianne Svanberg Haugen, jobber som assistent i Krokenskogen Kanvas-barnehage.
E-post: [email protected] Telefon: 40 63 04 45
028
029
STREKEN
2012
1
2012
1
En annen
verden
Sissel har hatt
praksis­periode
på Madagaskar
Jeg har både blitt mer ydmyk og litt klokere, sier Sissel med et smil. For henne ble ukene
på Madagaskar et innblikk i både kulturelle og politiske ulikheter, men først og fremst
et møte med et lykkelig folk.
Av: Mette Garmager Foto: Sissel Sandvik
små leker som de kunne sitte ved pulten å leke med. Sissel
forteller at hun ofte følte at ydmykhet fra hennes side
måtte til. Slik kunne hun se den oppgaven hun hadde som et
supplement og ikke noe som skulle skyve bort den måten å
jobbe med barn på som allerede var etablert og kjent.
Samtidig hadde de norske studentene diskusjoner med den
lokale førskolelæreren for å formidle sine tanker bak det
opplegget de gjennomførte. Sissel mener at de har tilført den
lokale førskolelæreren kunnskap om flere måter å gi barna
mulighet til å lære.
Oppgaven som Sissel og hennes to medstudenter hadde med
seg, var både å undervise barna, men også vise og lære videre
til den lokale førskolelæreren nye måter å gjennomføre sin
oppgave på. De skulle oppsøke nye, mulige læringsarenaer
utenfor skolebygget. De fikk to dager til å observere og gjøre
barna vant til å ha tre fremmede i klasserommet. I nært
samarbeid med den gassiske førskolelæreren fikk de etter
hvert mulighet til å gjennomføre barnehagehverdagen. Barna
snakker gassisk og førskolelæreren oversatte og forklarte
det Sissel og medstudentene sa. De valgte å gi barna et
opplegg mer likt det norske barnehagebarn har. Blant annet
ved formingsaktiviteter. Sissel hadde med materiale og kjøpte
også inn mye lokalt. De skjøv ofte pultene til side og lot
barna få bevege seg og oppleve mer av lekende læring som
den norske rammeplanen vektlegger så sterkt. Nærområdet
ble også tatt i bruk til picnic, uteleker og andre aktiviteter.
Viktig læring med hjem
På tur med barnehagen.
Førskolelæreren som heter Bienvenue (betyr velkommen på fransk), bar alt
de trengte til tur-lunsj på tradisjonelt vis.
Lunsj på tur.
Trenger ikke samme språk for å få god kontakt.
Hvert år kommer det norske studenter til denne skolen
for å ha sin praksis, og det har etter hvert utviklet seg
et nært samarbeid. Sissel kan fortelle om gjestfrihet og
imøtekommenhet og at de etter hvert ble invitert hjem til
flere av de voksne som jobbet ved skolen og i barnehagen. –
Min forståelse for hvordan det er å ikke kunne et språk er helt
endret, sier hun. – Jeg har fått en mye større forståelse for
hvorfor det er så viktig å ha morsmållærer til barn fra andre
kulturer – det handler om å gi barna et grunnlag for å føle seg
trygge. Hun kom hjem mange erfaringer rikere, litt mer ydmyk
og med en klar mening om at det er nødvendig å ivareta
mangfoldet og ta hensyn til andre kulturer også i norske
barnehager. ▪
Full konsentrasjon - noen av barna i barnehagen øver på sang og klappe-leker.
Sissel hadde en helt spesiell praksisperiode.
Sissel Sandvik har i 18 år jobbet
som barne- og ungdomsarbeider
i Våkleivbrotet Kanvas-barnehage
i Bergen. Da de tre barna hennes
etter hvert har blitt store, følte
hun at det var tid for henne til å
starte på deltidsutdannelse som
førskolelærer. Hun har gjennomført
studiene som startet høsten 2009
på utdanningsinstitusjonen Norsk
lærerakademi, og høsten 2013 er
hun ferdig utdannet førskolelærer.
Da studentene skulle gjennomføre
sin praksisperiode valgte Sissel
utradisjonelt – hun ville ha
praksisperiode så langt unna Norge som
mulig. Valget falt på Madagaskar.
Engasjert
Barna øver finmotorikk.
Sissel er en dame med stort
engasjement og har alltid vært
nysgjerrig på, og villig til, å jobbe med
nye prosjekter sammen med kollegaene
i Våkleivbrotet Kanvas-barnehage.
De har jobbet med kunstprosjekter,
vunnet Kanvas’ kvalitetspris og hatt et
sterkt engasjement i forhold til barn og
kosthold. Det siste ga Sissel en plass i
strategigruppe for kosthold, bevegelse
og miljø som jobbet i nærmere ett år for
å utarbeide strategi for Kanvas.
030
Med innstillingen til Sissel er det
kanskje ikke så overraskende at hun
valgte en liten by med ca 30 000
innbyggere som manglet det meste
av den komforten vi er vant til fra
hjemlige forhold. Hun kan fortelle at
de under oppholdet som varte i fire
uker var hele perioden uten strøm, og
at de fleste familier hadde sparsomme
vannforsyninger. Å hente vann er
jentenes oppgave, mens guttene
hadde som oppgave å gjete oksene.
På Madagaskar har det blitt mer og
mer vanlig at begge foreldrene jobber,
og derfor er det også et behov for
barnehage, eller preschool. Den tilbys til
barn i alder 2,5 til 6 år, og de kan være
der tre og en halv time hver dag. Skolen
og barnehagen rommet ca 400 elever
og holdt til i samme bygning.
Ulik pedagogikk
Sissel forteller om en
barnehagepedagogikk som ligger
langt fra den vi kjenner fra vår egen
rammeplan. Barna ble undervist
på samme måte som i skolen, og
undervisningen var preget av utenatlære og disiplin. Samtidig var det
også rom for lek, men da styrt fra
førskolelæreren ved at de fikk utdelt
031
STREKEN
2012
1
Vinnere av Strekens
STREKEN
fotokonkurranse
1
3
2
4
Kanvas har arrangert fotokonkurranse hvor alle ansatte kunne sende inn sine bidrag. Oppgaven var å tolke uttrykket Mestringsglede.
Vinnerbildet kan du se på forsiden av ­magasinet.
Bilde 1: “Tunga rett i munnen når nye utfordringer mestres!”. Foto: Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage i Oslo.
Bilde 2: ”Å kjenne mestringsglede fordi man er 2 år og endelig klarte å komme opp på det nye klatrestativet, slik som alle de andre større barna klarer”.
Foto: Svartdalsparken Kanvas-barnehage i Oslo.
Bilde 3: ”Stille mestringsglede. Gamle, utslitte, enslige tøfler er pyntet og hengt opp i treet. De har blitt en vakker dekorasjon og Natali er stolt og lykkelig over det hun har
mestret”. Foto: Midtunhaugen Kanvas-barnehage i Bergen.
Bilde 4: ”Emma klatrer og er på vei mot toppen”. Foto: Disen Gård Kanvas-barnehage
032 i Oslo.