Transcript Vår årsplan laster du ned her - Betha Thorsen

Innhold
1
Innledning
1.1 presentasjon av barnehagen & Kanvas
1.2 oppbygging av årsplanen
2
Pedagogisk handlingsplan
2.1 pedagogisk grunnsyn
2.1.1
Kanvas pedagogiske plattform
2.1.2
implementering av Rammeplanen i barnehagen
2.1.3
omsorg, barndom og barnekultur
2.1.4
Barns medvirkning
2.2 Innsatsommråder
2.2.1
Sosial kompetanse / vennskap
2.2.2
Lek
2.2.3
Språk & kommunikasjon
2.2.4
overgang barnehage – skole
2.2.5
Rommet – den 3. pedagog
2.2.6
Foreldresamarbeid
2
Presentasjon av barnehagen & Kanvas
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Betha Thorsen Kanvas-barnehage åpnet 9 mars 2009 og er nyskapende innenfor drift. Vi er en avdelingsfri barnehage med
baser og aktivitetsområder. Vi har valgt å kalle det baser fordi det er avgrensede områder som grupper av barn har sin tilhørighet til.
I tillegg er alle barna i løpet av dagen delt opp i mindre grupper som deltar på ulike aktiviteter. Noe av tanken bak denne type
drift er at vi gjennom å tenke hele barnehagen som en enhet gir oss mulighet til å frigjøre store rom til felles aktivitetsområder,
og vi kan i større grad bruke personalets kompetanse til glede for alle barna i barnehagen. I Betha Thorsen har vi atelier, vannlekrom,
bibliotek, dramarom, et rom spesialinnredet for rollelek, leserom, rom for konstruksjonslek og et legorom. I tillegg har vi tilgang til
gymsalen i Tinkern Kanvas-barnehage hver dag, og alle team har minst en turdag i uka. Barnehagens uteområde deler vi med Skillebekk
barnehage. Det er tilrettelagt for alle aldersgrupper og vi bruker uteområdet aktivt hver dag, hele dagen.
Vi er 5 team fordelt på de ulike basene med aldershomogene grupper, og har ansvar for daglig læring og omsorg for ca 50 barn under 3 år
og ca 75 barn over 3år. Barnehagen har en høy andel utdannede førskolelærere og pedagoger og vi har nådd Kanvas’ mål om minst 50%
pedagoger.
Vi mener barn har rett til å møte en likestilt og mangfoldig personalgruppe i løpet av sin tid i barnehagen. Barn er ikke bare barn, men
gutter og jenter som skal forme og utvikle sin egen kjønnsidentitet. Til dette trenger de reflekterte, trygge og gode rollemodeller av begge
kjønn. Vi jobber bevisst med rekruttering og hos oss er ca 35% av de ansatte menn.
Betha Thorsen Kanvas-barnehage er et privat/offentlig samarbeid. Barnehagen er bygget og eid av Oslo kommune, men driftes av Kanvas.
3
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Kanvas er en ideell, kompetent og nyskapende virksomhet. I 2011 hadde Kanvas 25-års jubileum og feiret at vi i alle år har vært pådrivere
for å bedre barns oppvekstvilkår og foreldrenes hverdag. Kanvas driver etter ideelle prinsipper og tar ikke ut utbytte. Dette gir oss
muligheten til å jobbe kontinuerlig med kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Blant annet vil vi ha minst 50% førskolelærere i Kanvasbarnehagene innen 2014. I dag driver vi 56 barnehager fordelt på 10 kommuner. Vi er 1000 engasjerte medarbeidere med ansvar for ca
3400 barn. Vi ser på barnehagen som første steget i barnets utdanning. For mer informasjon se våre nettsider www.kanvas.no
Kanvas’ visjon ”en engasjert hverdag”
4
Oppbygging av årsplanen
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Pedagogisk handlingsplan:
Den pedagogiske handlingsplanen beskriver det langsiktige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vårt pedagogiske grunnsyn
beskriver vårt pedagogiske utgangspunkt for alt arbeid i barnehagen. Her finner du vårt menneskesyn, verdier, læringssyn og
grunnleggende holdninger til pedagogisk arbeid med barn.
I kapittelet ”innsatsområder” er våre mål og metoder for det pedagogiske arbeidet beskrevet. Dette kapittelet er et resultat av
en grundig gjennomarbeiding av Rammeplan for barnehagen, som er styrende for alt arbeid i barnehagen.
5
2 Pedagogisk handlingsplan
2.1 Pedagogisk grunnsyn
2.1.1 Kanvas pedagogiske plattform
Vår pedagogiske plattform, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i
Kanvas. Vår pedagogiske plattform er utarbeidet av ansatte i Kanvas og viser hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet,
og hvorfor og hvordan vi gjør det. Vår pedagogiske plattform skal bidra til at Kanvas er en ideell, kompetent og nyskapende
virksomhet.
Kanvas’ formål
Kanvas skal på ideelt grunnlag etablere og drive barnehager i Norge, samt være en pådriver for å bedre barns oppvekstvilkår og
foreldrenes hverdag. Gjennom intern og ekstern kompetanseutvikling skal Kanvas bidra til å øke kvaliteten og statusen i
barnehagesektoren. På bakgrunn av vår samlede kompetanse skal Kanvas opptre som rådgivende instans for foreldre,
kommuner, bedrifter og private barnehager. Kanvas skal bidra til nytenking og utvikling når det gjelder etablering og drift av
barnehager.
Små barn – store muligheter!
Vi lærer fra vi er født - og vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barnehagen til samfunnets viktigste
sosialiseringsarena. Denne erkjennelsen legger listen for Kanvas’ ambisjoner. Skal barnehagen fungere som en meningsfull
arena der barn skal utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendige for livslang læring, må det pedagogiske
arbeidet holde høy kvalitet.
6
Kanvas’ pedagogiske grunnsyn
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Menneskesyn
Barn og voksne er likeverdige.
Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.
Læringssyn
Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.
Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i
egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i
barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.






Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk.
Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse,
observasjon og refleksjon.
Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som
fremmer utvikling.
7
Kanvas’ kvalitetsnormer
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Hva vi er
I Kanvas er vi engasjerte
Vi setter barn og foreldre i fokus.
Vi tar ansvar og gjør hverandre gode gjennom samhandling og tilbakemeldinger.
I Kanvas er vi kompetente
Systematisk veiledning og refleksjon gjør Kanvas til en lærende organisasjon.
I Kanvas ivaretar vi kontinuerlig kompetanseutvikling for alle ansatte i henhold til vår strategi og er en intern arena for utveksling av
kunnskap og kultur.
I Kanvas er vi endringsvillige
Ny kunnskap er en forutsetning for videreutvikling.
Vi er nytenkende og lærer av andre i forhold til pedagogikk, driftsform og arkitektur.
I Kanvas er vi mangfoldige
Vi har en pedagogisk praksis som er likestilt og likeverdig, og som inkluderer kulturers tradisjoner og verdier.
Vi har personalgrupper med begge kjønn, ulike profesjoner, ulik alder, ulikt funksjonsnivå og ulik kulturell bakgrunn.
I Kanvas er vi tolerante
Vi har respekt for menneskeverdet og retten til å være forskjellig.
Vi respekterer de individuelle ståsteder hos barn og voksne.
8
Hva vi gjør
I Kanvas kommuniserer vi åpent, konstruktivt og effektivt
Vi tar alle henvendelser på alvor og gir raske tilbakemeldinger.
Vi har informasjonsrutiner som er hensiktsmessige.
I Kanvas får barna mulighet til fordypning og konsentrasjon
Vi tilrettelegger for barns rett til å medvirke og gi uttrykk for sitt syn på det som skjer i barnehagen.
Vi tilrettelegger for at barn får tid og rom til å fullføre den aktiviteten de deltar i.
I Kanvas får barna være med å dokumentere egen læring
Vi stimulerer barn til å reflektere over egen læring - hva er det jeg kan og hvordan har jeg lært det?
Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å synliggjøre barns læringsprosesser og utvikling.
I Kanvas vurderes arbeidet systematisk
Vi har kvalitetssystem for vurdering av driften, organisatorisk og pedagogisk.
Pedagogisk dokumentasjon skal synliggjøre pedagogisk praksis, få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende
væremåte hos ansatte.
9
Fra plan til praksis i Betha Thorsen – en oversikt
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Lov om barnehager
Rammeplan for barnehager
Kanvas pedagogiske plattform og kvalitetsnormer
Overnevnte lovverk blir ivaretatt i Betha Thorsen Kanvas-barnehage gjennom arbeid med ulike tema og aktivitetsområder som er det
grunnleggende strukturelement i vår driftsform, Disse sikrer at overordnede målsettinger og rammeplanens fagområder blir ivaretatt.
Omsorg
Atelier
og

Språk, tekst og
kommunikasjon

Kunst, kultur
og kreativitet

Antall, rom og
form

Etikk, religion
og filosofi
Lek

Kunst, kultur
og kreativitet
Kosthold &
miljø
Tur
Læring

Natur, miljø
og teknikk

Kropp, bevegelse
og helse

Nærmiljø
og samfunn

Antall, rom og form
Vi når våre mål gjennom engasjerte voksne som ser hvert enkelt barn, og ved å være gode verdiformidlere
legger til rette for - og verdsetter hvert enkelt barns lek, læring og utvikling.
Rammeplanens fagområder
Drama og
Musikk
Språk
10
Omsorg, barndom og barnekultur
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Barndom er en livsfase med egenverdi i menneskets livsløp og ikke bare en periode hvor de skal forberedes på voksenlivet.
Barndom er vekst ut fra egne forutsetninger. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre,
barn skal bli bevisste seg og sin personlighet, og barn skal møtes på en omsorgsfull måte.
En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Dette krever et ansvarsbevisst
personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk
forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til at personalet om oppmerksomhet
og åpenhet ovenfor det unike for hvert enkelt barn og i det unike i situasjonen og i gruppen. ( rammeplanen s 23) Omsorg skal
prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til utrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning osv. Det ligger
mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter.
Barnehagen skal være et miljø fylt av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler
både om relasjonene mellom barna og personalet, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre,
og ta i mot, omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg handler om gjensidighet i samspillet.
Relasjoner
I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede. Dette er elementer som
Rammeplanen definerer som en omsorgsfull relasjon. Vårt fokus ligger på den voksnes holdninger ovenfor barnet som mottar
omsorg. Når barn opplever at de voksne tråkker over deres grenser markerer de seg ved for eksempel å begynne å gråte.
Utfordringen for personalet blir å respektere barnets følelser og ikke angripe reaksjonen eller markeringen.
Kjærligheten som barna skal få i barnehagen skal være betingelsesløs. Barn skal oppleve å møte voksne som er primært
opptatt av å møte deres behov. Barna skal bli sett, hørt og respektert på en empatisk og anerkjennende måte. Likeverdighet
handler om å ha respekt for ulikheter. Det betyr at vi er ikke like, men du er like mye verdt. Jeg er meg og du er deg. Jeg føler
og tenker som jeg gjør, og du har lov til å tenke og føle som du gjør. (Palsdottir)
Barn trenger ikke perfekte voksne, men de trenger voksne som tør å vise hvem de er. Voksne som er gode på å være seg selv,
som er autentiske, som er forutsigbare. Voksne som tør å være åpne og ærlige om sine tanker og følelser, og som tar ansvaret
for seg selv og som tillater barnet å være der det er.
Mål for omsorg:
Alle barn skal bli anerkjent hver
dag.
Alle barn skal bli tatt på alvor.
Alle barn skal få oppleve/være med
på varierte utfordringer og
meningsfylte aktiviteter.
Personalet skal handle omsorgsfullt
overfor alle barna.
I bhg skal det være et miljø preget
av glede, humor, kreativitet og
omtanke for fellesskapet og det
enkelte barn.
11
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Barnekultur og barndom
Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Barnekultur forstås som kultur
av, med og for barn. Barn deltar, skaper, gjenskaper og fornyer selv kulturen i samspill med hverandre, med voksne og med det
kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til
det de er opptatt av.
Mennesker har en enestående evne til å bruke fantasien til å mane fram erfaringer og opplevelser som virkeligheten ikke kan
by på. Barn kan når det trengs flykte inn i fantasien og drømmenes verden. Der kan de ha selskap med både lekekamerater og
forståelsesfulle voksne, og der kan de i sine dagdrømmer oppleve ting som ikke er mulig for dem i virkeligheten.
Det syn vi i barnehagen har på barn og barndom påvirker hvordan barnet opplever verdien av sitt liv her og nå, og hvilke
forutsetninger det har for å utvikle seg videre i livet. Barn skal være aktør i eget liv. Som voksne er vi i posisjoner med makt til å
påvirke små menneskers liv, det er et stort ansvar som vi må forvalte riktig. Vi opptatt av at barn skal få være slik de er og at de
selv skal kunne påvirke hva de vil fylle dagene sine med.
Både barn og voksne er mennesker som har behov for andre mennesker. Forskjellen er at barn i større grad er prisgitt voksne
menneskers valg. Vi har en etisk forpliktelse til å ta disse valgene når barn ikke selv er i stand til å ta dem, og vi har en etisk
forpliktelse til å la barna påvirke de valgene vi tar. Det er bare barna som vet hva de selv er ute etter.
Mål for kultur og barnekultur:
Personalet i BTK skal formidle
tradisjoner som skaper tilhørighet
gjennom bøker, litteratur, sang og
musikk og kreativ virksomhet.
Vi skal ivareta barns egen kultur.
I BTK skal barna få delta, skape,
gjenskape og fornye kultur i
samspill med hverandre og voksne
12
Barns medvirkning
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Barna tilbringer store deler av sin barndom i barnehagen. Grunntanken om barndommens egenverdi forutsetter at vi voksne i barnehagen
tar barna på alvor. Norge har gitt sin tilslutning til FN’s barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgiving i 2003. Da
barnehageloven ble revidert i 2005 kom det inn en ny bestemmelse gjort gjeldende fra 1. januar 2006.
§3 Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.
Vi ønsker å bidra til å skape ”flyvedyktige barn” som har evnen til å ta vare på seg selv og andre når de senere blir voksne. Med
flyvedyktige barn mener vi barn som har grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til det å omgås andre mennesker. Dette er
ikke medfødte egenskaper, men noe barna lærer i samhandling med andre barn og voksne. Gjennom vårt fokus på barns medvirkning vil vi
stimulere og oppfordre barna til å gi aktive uttrykk for sine tanker og meninger. Av oss som personal krever dette at vi har evne og vilje til
å fremme, være oppmerksom på, og ta hensyn til barnas ytringer. Dette krever igjen blant annet gode relasjoner og tid og rom for å lytte
og samtale.
Barnehagen er en læringsarena, hvor barna kan oppdage, utforske, erfare og lære. Gjennom samvær, omsorg, lek og strukturerte
situasjoner i barnehagen skal barna lære seg å lære. Med dette mener vi at barna gjennom aktiv medvirkning i sin egen hverdag skal bli
bevisste sine evner og ferdigheter, og selv trene på å reflektere rundt sin egen utvikling. Dette gjøres i nær dialog og samhandling med de
voksne og helt spesifikke metoder; som for eksempel bruk av portefølje (portefølje beskrives nærmere senere)
Gjennom sin medvirkning i hverdagen skal barna ut fra egen alder og modenhet oppfordres til å delta i planlegging og vurdering. Både i
forhold til barnehagens innhold og sin egen læringsprosess.
I arbeidet med barns medvirkning ser vi at det er nødvendig å klargjøre og skille de ulike begrepene. Vi ser at dette er et tema som lett
mistolkes og at vi ofte kommer opp i unødvendige missforståelser.
At barn skal medvirke handler ikke om at barna skal bestemme alt selv. Voksne kan aldri fraskrive seg ansvaret. Det er alltid de voksne som
har ansvaret for barna og for at alle relasjoner i barnehagen er gode. Barn kan aldri stilles til ansvar på samme måte som voksne. I
barnehagen er vårt hovedfokus det vi kaller barnemedvirkning.
13
Barns medvirkning
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Vi skiller mellom:
Barnemedvirkning
Medbestemmelse
Selvbestemmelse
Barnemedvirkning:
Barnemedvirkning handler i stor grad om at vi voksne må ha en grunnleggende holdning til at barna har rett til å medvirke i
sin egen hverdag. Disse holdningene bunner i vårt grunnleggende syn på barn, barndom og vårt syn på hvordan barn faktisk
lærer.
Det vil for eksempel si at det innebærer en forpliktelse til å få fram barns synspunkter og til å la det de uttrykker få
konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Barnas uttrykk og våre observasjoner gir oss et godt grunnlag for våre valg og
våre avgjørelser. Barnas beste skal alltid være vårt fokus. Et tema vi velger å jobbe med kan for eksempel springe ut fra det
som rører seg i barnegruppa.
Medbestemmelse:
Flere barn, gjerne sammen med voksne, velger sammen hva de som gruppe har lyst til å gjøre. En etisk utfordring ved dette
kan vi se hvis vi snur det hele på hodet - voksnes medbestemmelse. Når har voksne rett til medbestemmelse med barn, og
når blir den voksnes medbestemmelse til maktbruk og overtramp som går på bekostning av barnets integritet?
Selvbestemmelse:
Gjøre selvstendige valg med utgangspunkt i egne behov og ønsker.
Mål for barns medvirkning:
I Betha Thorsen skal alle barn få
medvirke i sin hverdag, gjennom
planlegging, gjennomføring og
vurdering.
Personalet skal utvikle en bevisst
holdning til barns medvirkning
Alle i personalgruppa skal lese boka
”lyttende pedagogikk”
Barns medvirkning skal
gjennomsyre hele barnehagens
pedagogikk
Vi skal jobbe med tema ut fra barns
medvirkning
Personalet skal ta barns uttrykk på
alvor, både språklig og kroppslig
14
Sosial kompetanse
Å bidra til utvikling av barns sosiale kompetanse er en av de aller viktigste oppgavene vi har i barnehagen. Barnehagen skal
bidra til å gi barn grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til det å omgås andre mennesker. Barn som ikke har
god selvfølelse og sosiale ferdigheter kan ikke samhandle med andre barn. De kan heller ikke motta kunnskap.
”Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle
verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre ballansen mellom selvhevdelse og å se andres
behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen
har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.” (rammeplanen 06, s. 28)
Barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige identitet. De skal utvikle evne til å
vise ansvar og omsorg for andre, utvikle fleksibilitet og evne til å se en sak fra flere synsvinkler. Personalet skal oppmuntre
barna til å være aktive og ansvarsbevisste deltakere i sosialt samspill med andre.
I hverdagen handler det om å finne balansen mellom strukturerte aktiviteter og å utnytte situasjoner som oppstår i
hverdagen.
Det er viktig å styrke overføring av læring til situasjoner hvor barna faktisk har bruk for kompetansen.
Empati: kunne se ting fra andres synsvinkel. Sette seg inn i hvordan andre har det
Samarbeid: følge regler og beskjeder, hjelpe- og dele med andre
Selvhevdelse: å ta kontakt med andre, gi utrykk for egne meninger.
Selvkontroll: kontroll på egen følelse knyttet til konfliktsituasjoner.
Vise ansvar: vise respekt og for andre, ta ansvar for seg selv
Mål for sosial kompetanse:
For barna:
Ta og opprettholde kontakt med
andre og kunne kommunisere
effektivt på ulike plan
Utvikle et positivt selvbilde og
positiv holdning til egen læreevne
Utvikle selvstendighet, kreativitet
og fleksibilitet
Kunne ta andres roller, og se en sak
fra flere synsvinkler
Samarbeide, ta hensyn til, og vise
omsorg for andre
Lære seg, og selv bidra til å utforme
positive normer for samhandling
Sosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner
15
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Sosial kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktig å beherske sett ut fra tre forhold:



Øke trivsel og fremme utvikling
Mestre ulike sosiale miljøer.
Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap
Sosiale ferdigheter kan læres på lik linje med andre ferdigheter.
Det finnes mange læringsmetoder i forhold til sosial kompetanse. En av disse er steg for steg.
Steg for steg har til hensikt å lære barn prososiale ferdigheter og redusere impulsiv og aggressiv atferd. Hensikten med steg
for steg bygger på følgende målsettinger:
Mål for sosial kompetanse:
For personalet:
De voksne skal vite hva sosial
kompetanse er
De voksne skal øve opp sin egen
sosiale kompetanse
Fra høsten 2010 skal alle teamene
bruke ”Steg for steg”
1. Øke barns evne til å: 1) forstå egne og andres følelser, 2) ta andres perspektiv og 3) vise medfølelse og omtanke for
andre
2. Redusere barnas impulsive og aggressive atferd ved å 1) bruke en metode for problemløsning i sosiale situasjoner 2)
trene på sosiale ferdigheter
3. Dempe barnas sinnereaksjon ved å 1) få barna til å bli oppmerksomme på hva som gjør dem sinte 2) få dem til å
legge merke til hvordan sinnet føles 3) lære dem å bruke teknikker for å dempe sinnet
I arbeidet med steg for steg brukes det konkreter, som plakatbilder, lyder, og dukker/bamser. Dette gjør at det er mer
spennende for barna å delta.
16
LEK
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
LEK
Leken har en stor og sentral plass i den norske barnehagepedagogikken. Lek er barns viktigste aktivitet, og er av så vesentlig
betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek. (St.mld nr. 41 – s. 61) Norge har inkorporert
barnekonvensjonen og i barnehageloven står det at barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (barnehageloven § 2)
Lek er en lysbetont og frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er alltid indremotivert, et mål i seg selv og barnet har
selv kontroll. Lek skaper humor og glede og utvikler fantasi. Leken gir grobunn for vennskap og er viktig for barnas språk- og sosiale
utvikling. De lærer blant annet å krangle, diskutere, forhandle og inngå kompromisser med andre barn.
Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva de er i stand til å klare av utfordringer.
Lek gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og forståelse i en uforpliktende og lite risikofylt sammenheng. Det er jo
bare på ”liksom”. Lek kan på mange måter arte seg som en problemløsningsprosess, der barnet utforsker miljøet og seg selv i forhold til
evner, behov, interesser og ulike roller. Gjennom leken får barna satt ulike oppfatninger, normer og verdier på prøve, og de lærer å ta
hensyn til hverandre, prøve ut forskjellige roller og respektere hverandres ønsker. Dette er typiske trekk ved rollelek. ”Late som om” er
nøkkelordet i rollelek. Barnet kan være hva eller hvem det vil. Eks. pappa må på jobben og barnet i barnehagen. Et annet eksempel er at
barna bearbeider frustrasjon, frykt eller andre følelser ved å gjenskape en situasjon på sine egne betingelser. Barna kjefter på bamsen
etter å ha selv fått kjeft eller kranglet med et annet barn. Videre utvikler og styrker leken barnas identitet og selvfølelse, og er et
hovedelement i barnekulturen som spiller en viktig rolle for den sosialiseringsprosessen de gjennomgår.
17
LEK
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
I en virkelig god lekesituasjon vil barnet oppleve å bli hevet til et nivå utenfor seg selv. Noen har kalt dette opplevelsen av flyt,
der det er opplevelsen eller aktiviteten i seg selv som betyr noe og som gir mening. Barnet kan da glemme seg selv eller sette
seg selv til side for en stund, med den frihet og mulighet til utfoldelse det gir. Et eksempel på dette er når et barn går fra å
være seg selv, til å bli kaptein Sabeltann. Man er ikke lenger i barnehagen, men befinner seg på skuta ut i det åpne hav.
Leken utvikler seg med barnets alder, og man kan dele inn leken i ulike typer lek:





Sansemotorisk lek – eller funksjonslek preger barnets første to leveår ved at barnet gjentar handlingen bare fordi de
liker handlingen
Rollelek
Regellek – en lek hvor reglene er sentrale
Boltrelek – vilter og fysisk lek
Konstruksjonslek – eksperimentering med gjenstander, bygging med klosser osv.
(Lillemyr, 2001) (Eide-Midtsand, Nils (2007)
Barnet bruker kropp og bevegelse for å utforske den fysiske verden. Dette er viktig å ta hensyn til når vi innreder rom som de
små skal oppholde seg i. Små barn trenger mer tumleplass for å utfolde seg fysisk. Det er ofte mye glede, lek og samhandling i
løping/krabbing frem og tilbake. I barnehagen har vi blant annet madrasser på gulvet, tunnel de kan krabbe gjennom og
motorikksett som oppfordrer til fysisk aktivitet.
Mål for lek:
Alle barn skal få delta i lek
Barnehagen skal skape et godt
lekemiljø for alle barn
Barnehagen skal gi alle barn tid og
rom for lek
Personalet skal ha tilstrekkelig
kunnskap om lek
Personalet skal tilrettelegge for
læring gjennom lek
De voksne i barnehagen skal
inspirere til fantasi, skaperglede og
livsutfoldelse
18
LEK
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Hva gjør vi i barnehagen:
I Betha Thorsen ønsker vi å finne tid og ro til leken. Dette gjør vi først og fremst ved å vise respekt for leken. Dette innebærer at vi ikke
uten videre avbryter eller forstyrrer leken. Er barna midt i en god lek, forskyver vi heller praktiske gjøremål eller justerer våre planer
istedenfor å bryte opp leken. Videre deler vi oss ofte i små grupper (lekegrupper) for å skape ro og trygghet. Vi har mange rom som er
tilrettelagt for slike lekesituasjoner. F. eks har vi eget vannrom der barn kan leke og eksperimentere med vann og vi har et dramarom
med familiekrok og utkledningstøy som innbyr til ulik rollelek.
Voksne skal alltid være tilgjengelige for barna når de leker. Vi vil ikke avbryte leken unødvendig, men være en trygg voksen som de kan
henvende seg til. De voksne kan delta i leken på barnas premisser. De voksne skal være bevisst sin rolle i leken, og vite når og hvordan
de skal leke sammen med barna. Vi vil være aktive i forhold til barnas lek ved å sette i gang lek, hjelpe barna når det trengs, for
eksempel ved konfliktsituasjoner de ikke klarer å løse selv eller gi nye impulser til å videreutvikle leken ved for eksempel:






Høytlesing/ fortelling med bruk av konkreter. ( etter hvert får barna lov å vise)
Lekestasjoner/Lekegrupper
Sanger/ regler
Turer
Leker er synlig og merket med bilde
Vi har et bevisst utvalg av leker.
Ikke alle barn kan leke, og det er da personalets ansvar å aktivt hjelpe barn til å lære lekens koder. Personalet tilegner seg kunnskap
gjennom kursing, Kanvas-skolen og selvstudier. I barnehagen har vi faglige diskusjoner om lek på planleggingsdager, personal- teamassistent- og ledermøter.
19
Språk og kommunikasjon
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Språk & kommunikasjon
Språk og kommunikasjon handler om å gjøre seg forstått og å forstå andre. Sammen med utvikling av sosiale ferdigheter,
kalles
dette barnets ”basiskompetanse”, og er essensen i det pedagogiske innholdet i barnehagen.
Språk er viktig for at barna skal kunne utrykke seg best mulig på alle arenaer. Språket er en medvirkende faktor for å få
venner, og det vil lette barnas læring og lek i barnehagen og styrke barns mestringsfølelse. Språket er med på å skape en
felles forståelse mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen.
Arbeidet med språk i barnehagen er viktig fordi:
Barnhagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket. Alle barn må få et rikt og
variert språkmiljø i barnehagen, dette vil være med på å fremme barns mulighet til å utrykke egne tanker og følelser.
Gjennom arbeidet med språk får barna større mulighet til å utrykke følelser, ønsker og erfaringer verbalt. Dette vil være
med på å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær mellom barna. Vi vil skape et miljø i
barnehagen der barn og voksne sammen opplever spenning og glede ved høytlesning, fortellinger, sang og samtale. Dette
er med på å skape et fellesskap som fremmer barnas språkutvikling, fantasi og kreativitet.
Vi har en rekke barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, det er viktig at disse barna blir forstått og respektert.
Samtidig vil vi i barnehagen arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse.
Slik skal vi jobbe med språklæring og kommunikasjon i barnehagen i hverdagen:
I barnehagen jobber vi systematisk med språk og skal ha en språklig bevissthet hele tiden. Vi prater med barna, repeterer,
synger, holder på med rim og regler og bruker språket på morsomme lekende måter. Vi er observante på alle barns
språkutvikling, og stimulerer ekstra hvis vi ser at barn sliter på enkelte områder.
Mål for språk og kommunikasjon:
Personalet skal utvikle sin kompetanse
om barns språkutvikling
Vi skal skape et godt språkstimulerende
miljø i barnehagen
I Betha Thorsen skal barna møte
symboler, tall og bokstaver i hverdagen
I Betha Thorsen skal barna bli kjent
med og få gode opplevelser med bøker,
bilder, sanger, media, med mer.
Personalet skal legge til rette for
progresjon i barns språk- og
kommunikasjonsferdigheter
Vi skal snakke med barna og lytte til dem. Samtaler rundt alt som skjer i hverdagen og det vi gjør er viktig for både store og
små barn. De små samtalene er også viktige for å skape gode relasjoner for barna og for at barna etter hvert forstår
hvordan man bruker språket, altså samtale med hverandre. Det er like viktig å lytte til barn som å snakke med dem.
20
For de minste barna uten språk er det viktig at de voksne setter ord på alt de gjør, slik lærer de etter hvert å kjenne igjen ord
og forstår at de skal hente sko, når de voksne spør om det. Når barn snakker mye, men har noe utydelig uttale gjentar de
voksne det barna sier riktig, men vi retter aldri barna eller presser barn til å snakke ved å si: - ”kan du si”? Eksempler på
benevning i hverdagen er: - ”nå skal vi ta på sko”, - ”vil du ha brunost eller leverpostei? – greit, da smører vi en brødskive med
leverpostei til deg”. (samtidig som man viser).
Når vi leser bøker med de minste barna er det viktig å bruke få ord og korte setninger, vi leser boken mer ut ifra bildene enn det
som står i teksten. Vi starter med å peke på ku, gris, baby, bil osv og sier ordene, etter hvert som barna utvikler seg gjentar de ordene, og
vi begynner å fortelle om hva som skjer på bildet sammen med barna og snakke rundt bildene. Slik lærer barna etter hvert at i bøker står
det ord og ved å kunne lese, får man historier som kan være fine, spennende eller triste.
Metoder vi bruker for bevisst språklæring og språklek:
Språkgrupper:
Språkgruppen blir ledet av en voksen og varer i 20-30 minutter. Målet med språkgruppen er at barna skal ha det gøy og lære seg å bruke
det norske språket. Vi setter ord på det vi gjør og konkretiserer det ved å bruke bilder og eller figurer. I språkgruppen får barna en
fellesopplevelse som bidrar til barnets språkutvikling, identitet og samhold. Vi bruker hjelpemidler som snakkepakken og den magiske
språkposen. Snakkepakken er en basispakke med språkstimulerende materiell, som kan styrke barns språk og begrepslæring. Den
inneholder mange tips og ideer til kreativ språklæring sammen med barna. Innholdet er nøye gjennomtenkt og er satt sammen for å
kunne dekke syv meget nærværende, grunnleggende og viktige områder for barn: Mat, klær, kropp, dyr, hus, farger og ulike eventyr.
I den magiske språkposen får barna trekke opp for eksempel et bilde eller en gjenstand som de setter navn på. Videre samarbeider barna
om å finne sanger eller eventyr som passer med det de har trukket opp av posen. Vi snakker også om hva de forskjellige gjenstandene kan
brukes til. Eks: Et glass kan vi drikke av og en kam kan vi gre oss med.
21

Høytlesning/fortelling:
For at barna skal få best utnytte av en bok/fortelling er det viktig at den voksne kjenner godt til det den leser/forteller i forkant. Den blir
friere og det er lettere og mer spennende for barna å følge med når fortelleren bruker konkreter(bilder og figurer) og innlevelse.
Barnehagen skal bidra til at barn får et positivt forhold til tekst og bilde, dette blir også et godt utgangspunkt for gode samtaler i ettertid.
Høytlesning dreier seg både om å utvikle barns språk, ordforråd, evnen til å lytte, trene på konsentrasjon, sitte i ro, oppleve gleden av
skriftspråket igjennom høytlesning, følge med i historier over tid,( fra gang til gang, kapittelbøker) trening av hukommelsen. Høytlesning er
med på å stimulere tanker, ideer og fantasi. Det er det viktig å skape interesse og nysgjerrighet for lesing, noen ganger leser vi
underholdningens del, gleden eller spenningen. Å noen ganger leser vi for å finne fakta om for eksempel verden, historien, dyr eller
planter. Vi vil lese for å lære med andre ord.
Musikkstunder:
I barnehagen har vi sang og musikkstunder. Sang, rim og regler er lystbetont for barna og de synes det er veldig gøy! Det musiske i språket
handler først og fremst om formidlingsevne og troverdighet. Virkemidler som toner, rim, regler og sang - gir muligheter til å hjelpe med
setningsbygging, til å kunne rime, øve på språklyder, grammatiske ferdigheter, ordforråd og begreper.
22
Overgang barnehage - skole
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Hele barns oppvekst kan på mange måter betegnes som en forberedelse til senere stadier i livet. Vi må likevel ikke glemme at selv om
barn stadig er «på vei» mot noe nytt, så har barnealderen (tiden i barnehagen) så absolutt sin egenverdi. Denne tiden skal vi verne om
og ta godt vare på. Samtidig vil vi så godt som mulig forberede barna på det som venter dem. Dette gjelder også for skolestart. Vi ønsker
at barna skal få kunnskap og kjenne til det som venter, og at skolestarten blir noe de ser frem til.
Rammeplanen sier at «Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, kan glede seg til å begynne på
skolen og oppleve at det er sammenheng mellom skole og barnehagen.» For oss i barnehagen er det viktig at at overgangen blir så smidig
som mulig. Hovedmålet vårt i barnehagen er at barna opplever sammenhengen, og gleder seg og er motiverte til skolestart.
I tillegg har vi i Betha Thorsen Kanvas-barnehage ekstra fokus på arbeidet med følgende områder:



Sosial kompetanse
Språk
Selvstendighet
Dette er ferdigheter og egenskaper vi mener er viktige for at barna skal gå en god skoletid i møte.
Sosial kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gjør det mulig å etablere og veldilikeholde sosiale relasjoner. Å forholde
seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn kan lære. I barnehagen vil vi kontinuerlig arbeide med å utvikle barnas sosiale
kompetanse ved å være gode rollemodeller for barna, delta aktivt som samtalepartner og lytter i det daglige og under filosofigruppene.
Barnas sosiale kompetanse utvikles også ved at de i stor del får delta i demokratiet i barnehagen og at de får medvirke i barnehagens
hverdag. Alle barn i barnehagen vil i tillegg være med på Steg for Steg samlinger en gang i uken. «Steg for Steg er et program for
barnehagen og grunnskolen. Steg for Steg har som mål å gi barn mulighet til å lære og trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter og øke
sin sosiale kompetanse. Forebyggende arbeid må starte tidlig for å ha mest mulig effekt. Den grunnleggende drivkraften i Steg for Steg er å
bygge videre på det positive barna gjør. Dette krever aktive voksne som er gode rollemodeller og som ser det unike i hvert enkelt barn.
23
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Språk er en viktig forutsetning å beherske før skolestart for å kunne forstå og bli forstått. I barnehagen jobber vi kontinuerlig med barnas
språkutvikling. Metoder vi bruker for språklæring og språklek er blant annet; Språkgrupper, snakkepakken, høytlesning, fortellinger med
bruk av konkreter, musikkstunder, rim og regler og benevning.
I skolen vil voksentettheten bli mindre enn den er i barnehagen, og det vil ikke være like lett å få hjelp fra en voksen som i barnehagen.
Derfor er det viktig at vi arbeider med barnas selvstendighet frem til skolestart. Eksempler på dette er at barna skal klare å kle på seg selv,
klare seg selv på do og lignende. Dette forutsetter at vi voksne i barnehagen er tålmodige og lar barna får tid til å prøve seg selv, og vi er
flinke til å forklare hvordan barna skal løse de ulike oppgavene.
Før skolestart vil vi besøke skolene til hvert enkelt barn for å bli kjent med hvordan skolen ser ut, hvor klasserommet ligger og kanskje også
hvordan læreren ser ut. Alt dette for å gjøre overgangen så naturlig og smidig som mulig. Tiden i barnehagen vil bli avsluttet med en
overnattingstur for alle skolestarterne, som en verdig avslutning på tiden i Betha Thorsen Kanvas-barnehage.
24
Læringsarena – barnehagens rom – den 3. pedagog
Kanvas' pedagogiske grunnsyn:
Utformingen av det fysiske miljøer gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Rommet skaper
forutsetninger for handlingene til alle som trer inn, og innredning, utstyr og våre valg av materialer skal si noe om våre
pedagogiske intensjoner. Som en ny barnehage vil vi skape en tydelig læringsarena hvor pedagogikken blir synlig for barn og
voksne.
Dette er barnehagens innsatsområde i 2011/12. Gjennom året vil vi arbeide for å utvikle gode rom for barns lek, læring og utvikling, og vi
vil utvikle personalets kompetanse på området.
Mål for arbeidet med barnehagens rom i Betha Thorsen:
Gjennom arbeidet med innsatsområdet skal personalet få bevissthet og kunnskap om rommets betydning for våre barns lek og
læring:
•
•
•
Vi skal systematisk observere barns lek og bruk av barnehagens rom
Vi skal sette av tid på alle møter til diskusjon og drøfting av innsatsområdet
Personalet skal lese aktuell litteratur om barnehagens rom og læringsarena
Gjennom arbeidet med innsatsområdet skal barnehagen bli en tydelig læringsarena som fremmer alle barns utvikling:

•
•
•
•
Barna skal medvirke gjennom hele prosjektet
Vi skal dokumentere barn og voksnes bruk av rom
Små arbeidsgrupper av personalet skal få ansvar for å utvikle gode rom
Vi skal rydde og holde orden hver dag
Vi skal dokumentere framdrift og utvikling av prosjektet
25
Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning
I Betha Thorsen Kanvas-barnehage har vi god erfaring i å samarbeide med foreldre. Dette er vi også pålagt i henhold til Lov om barnehager. Vi skal
møte alle foreldre med respekt og med troen på at alle foreldre gjør det de mener er til det beste for sine barn.
Barnehagens samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar
utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den
måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.
Foreldreansvaret innebærer at foreldre har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne og at det er foreldrene
som har ansvaret for barnets oppdragelse. I den tiden barnet er i barnehagen tar vi oss av omsorgs- og danningsoppgavene i tråd med
barnehagelovens formålsparagraf.
I Betha Thorsen Kanvas-barnehage ønsker vi et godt og utviklende foreldresamarbeid. Det er foreldrene som er eksperter på sine barn. Vi vet at
foreldre også ønsker et godt samarbeid med barnehagen, som gjør at dere er trygge på at barna blir tatt godt vare på her hos oss. Det er denne
tryggheten som igjen smitter over på deres barn, slik at de får gode og lærerrike dager i barnehagen.
Foreldresamarbeid er regulert spesielt i barnehageloven § 4. I bestemmelsen pålegges barnehager å ha foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Hensikten er å sikre foreldre rett til medvirkning i barnehagen, i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 5 om foreldres ansvar for oppdragelsen.
Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage, og de formelle samarbeidsorganene sikrer foreldrene som
gruppe innflytelse på barnehagens daglige drift.
26
Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning
Hva kan du forvente av oss.
Levering og henting
Foreldrene skal møte en barnehage som viser åpenhet, og som tar deres ønsker og behov med i beslutninger. Vi prøver også så langt det er mulig å
ha en daglig dialog med alle foreldrene ved levering og henting, men med litt ulikt fokus for levering/henting:
om morgenen: snakke med barnet
om ettermiddagen: snakke med foreldrene.
Informasjon
Vi ønsker å gi foreldrene god informasjon om barnets liv i barnehagen gjennom direkte kontakt ved levering/henting, skriftlige månedsplaner,
ukesrapporter og dokumentasjon fra små og store tema i barnehagen Vi dokumenterer ”dagen i dag” på oppslagstavla, samt en presentasjon på
skjermen i resepsjonen.
Foreldresamtaler
I Betha Thorsen tilbyr vi 2 formelle foreldresamtaler per år. En på høsten og en på våren, utenom dette, ved behov. Ta kontakt med pedagogisk
leder.
Tilbakemeldinger
Vi er opptatt av at vi hele tiden kan forbedre oss. Derfor ønsker vi tilbakemeldinger fra foreldre i barnehagen. Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt
med oss enten det gjelder ”stort eller smått”, er det noe du er missfornøyd med, ønsker annerledes eller noe du synes er bra snakk med personalet
på ditt team, eller ta kontakt med daglig leder eller assisterende daglig leder.
Mål: Barnehagens personale skal møte foreldre med åpenhet og legge til rette for et nært samarbeid om de enkelte
barns trivsel og utvikling
- Foreldre og barn blir møtt på en god måte ved levering og henting i barnehagen
- Foreldre har mulighet for samtale med pedagogisk leder når de har behov
- Barnehagen gjennomfører brukerundersøkelser som gir foreldre reell mulighet til å gi tilbakemelding på dere
opplevelse av foreldresamarbeidet og det pedagogiske tilbudet
27
Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning
Foreldremedvirkning
Foreldrenes rett til medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom
Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er i følge barnekonvensjonen og barneloven foreldrenes
ansvar. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet.
Barnehagens Samarbeidsutvalg (SU)
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av
foreldrene/foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og
foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til
innflytelse gjennom samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen
og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet.
SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges
foreldrerådet og samarbeidsutvalget. SU er satt sammen av 3 representanter fra foreldrene 3 representanter fra personalet. daglig leder
er sekretær for samarbeidsutvalget, og har møte-, tale- og forslagsrett. Samarbeidsutvalget skal behandle bl.a. årsplanen for den
pedagogiske virksomheten og skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og
forholdet til foreldrene. Slike saker er bl.a. budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealer m.m.
Barnehagens samarbeidspartnere
Våre samarbeidspartnere er:
Grunnskolen, helsestasjonen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevernstjenesten, Høgskolen i Oslo & Akershus
Alle ansatte i barnehagen er underlagt taushetsplikt. Eneste unntak fra dette er opplysningsplikten vi har til barnevernet og
sosialtjenesten. I tillegg til dette har vi i barnehagen meldeplikt til barnevernet og PPT ved bekymring i forhold til barns utvikling.
I saker hvor vi er bekymret for et barn vil vi alltid søke å ha en kontinuerlig, ærlig og god dialog med foreldrene. I slike saker er alltid
barnets beste vårt fokus.
28
Rammeplanens syv fagområder
Betha Thorsen Kanvas-barnehage
Drammensveien 33a, 0271 Oslo
Tlf: 934 66 241
[email protected]
29