Nytt fag?

Hvorfor utdanningsvalg

 Det ble brukt timer til dette fra 50-tallet.  M87 – 150 timer (samme som i dag)  I L97 ble det erstattet med skolens og elevenes valg  Framtidsorientering  Frafall – elever som ikke gjennomfører videregående utdanning

 Egen lokal læreplan i utdanningsvalg  6 kompetansemål fordelt på 3 hovedområder

Om videregående opplæring og arbeidsliv

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring  forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter  presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker

Utprøving av utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring

Om egne valg

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger  vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen

8. trinn: Hvem er jeg?

Kompetansemål:  Eleven kan reflektere over egne ressurser  Eleven kan presentere tanker om egen framtid skriftlig, muntlig og visuelt  Eleven har kunnskap om lokalsamfunnet

Prøver du kanskje å finne deg selv?

”Tenk om den du fant var en du ikke likte, men som du måtte leve med resten av livet” Lars Lillo Stenberg  Hva vet 13-åringer om hvem de er?

 Spør like gjerne; Hvem vil du være? Hvilke valg tar du slik at du når målet ditt?

9. trinn: Hva skal jeg bli?

Kompetansemål:  Eleven har kunnskap om jobbsøkeprosessen  Eleven kan skrive søknad og sette opp en CV  Eleven har kjennskap til ulike utdanninger, yrker og jobbskaping

Vi har jobbsøkerkurs

10. trinn: Hva velger jeg?

Kompetansemål:  Eleven har kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående skole  Eleven kan gjennomføre et bevisst utdanningsvalg

Utdanningsvalg

 Teoretisk bakgrunn for de ulike aktivitetene:

Frank Parsons – karriereveiledningens ”far”



Kjennskap til seg selv:

En klar forståelse av seg selv, sine interesser, anlegg, ambisjoner, ressurser og begrensinger samt deres årsaker 

Kunnskap om arbeidslivet:

Kunnskap om krav og suksesskriterier i arbeidslivet – fordeler og ulemper, lønn og framtidsutsikter på ulike yrkesområder  Sann resonnering på bakgrunn av innsikt i de to første faktorene, sett i relasjon til hverandre

John Holland

 RIASEC – den mest ledende karriereveiledningsteori, kom i 1959.

Donald Super

 Livet er en utviklingsprosess der vi går gjennom ulike faser med tilhørende roller.  Valg må ses i forhold til hvor en er i livsløpet og hvilken livssituasjon man er påvirket av.

 Perspektivet flyttes fra yrke til karriere, og en persons livssituasjon, behov og verdier blir sentrale.

 Selvutvikling - endringer i selvoppfatning er sentralt.

John D. Krumbotz

Valgprosessen påvirkes av  Individuelle faktorer  Miljømessige faktorer  Læringserfaringer  Problemløsningsferdigheter

Vance Peavy

 Veiledningsprosessen er en læreprosess  Veiledningen skal gjøre individet bedre i stand til å treffe valg.

 Målet er å få styrket evnen til å tenke, føle og handle på en selvstendig måte.

Fra ”En glad gutt” av Bjørnstjerne Bjørnson: Her er to Ord, det ene heder Theori og det andet Praxis, og det er godt at have dem begge to, og det ene er ikke noget uden det andet, men det sidste er dog det beste.

Hele skolens ansvar

 Kontaktlærer: - gjennomfører elevsamtaler og er elevens nærmeste veileder - samarbeider med hjemmet - snakker om utdanningsvalg i utviklingssamtaler og informerer om faget på foreldremøter - har ansvar for praktisk gjennomføring av prosjekter, besøk etc i samarbeid med andre faglærere

 Faglærere - fortelle om yrke- og utdanningsmulighetene knyttet til sitt fag  Rådgiver - skal gi elevene tilpasset og realistisk utdannings og yrkesorieltering.

- opplæring og veiledning i yrke- og utdanningsvalg.

- formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon - koordinere yrke- og utdanningsrådgivningen internt og i forhold til skolens samarbeidspartnere

Alle lærere må kunne

 Informere om hovedtrekkene i utdanningsløpene, og hvilke egenskaper som er viktige for å kunne lykkes i disse løpene  Se etter styrker og utviklingsmuligheter hos den enkelte elev og inspirere til å videreutvikle disse  Være årvåkne i forhold til om elever står i fare for å droppe ut av utdanning, og evt. sette inn tiltak som motvirker dette

Frafall i videregående skole

 Angår dette ungdomsskolen?

 Forskning viser at dette kan vi forutse tidlig  Behov for samarbeid ungdomsskole – videregående skole  Kjelle videregående skole har utviklet en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging (IKO) av elever i faresonen

Prosjektet ”Bortvalg og kompetanse”

Vel 30% av ungdommene i et årskull består ikke videregående skole (etter 5 år) 15% slutter og 19% stryker i et eller flere fag Sannsynlighet for å slutte skolegangen økte når:  Ungdommene hadde ekstra hjelp og støtte på 10. trinn  Jo lavere karakterer de hadde med seg fra grunnskolen  Når de ikke hadde kommet inn på 1. valget sitt  Når de ikke tilpasset seg skolen sosialt.

IKO – identifisering kartlegging og oppfølging

 IKO – modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens rolle å tilrettelegge for dette.

Modellen er viktig for

 Tidlig og riktig identifisering av elever i faresonen.

 Relevant og ”ikke-stigmatiserende” kartlegging.

 Oppfølging og tiltak som gir resultater i form av mindre bortvalg.

 Gode samarbeidsrutiner og relevant informasjonsutveksling.

Identifisering (januar, 9.trinn)

Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa:  Karaktersnitt lavere eller lik 2,5.

 Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10%  Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15%  Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon.

Hvordan: Kontaktlærer summerer antall elever per kategori og melder fra til rådgiver.

Kartlegging og dokumentasjon (vår 9. trinn, evt. tidlig høst 10. trinn)

 Elever som vi mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse  Elever som vi mener bør/må gå mot kompetanse på lavere nivå Hvordan: Rådgiver (eller kontaktlærer) gjennomfører elevsamtale etter intervjuguide

Et intervju bør gi svar på

   Om eleven vet hva han/hun skal ta av utdanning etter ungdomsskolen.

Hvor mye eleven vet om utdanningsretningen.

 Om eleven har kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for.

Hvordan eleven trives med skole og skolearbeid.

  Om det er noen fag som oppleves som spesielt utfordrende.

Elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell).

 Om det er behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes- eller studieveiledning osv.).

Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og man må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement.

Oppfølging (10.trinn)

Ulike tiltak for ulike elever:  Innsats rettet mot kritisk nivå i enkeltfag (der full kompetanse er mål)  Planlegging av spesialundervisningsløp der full kompetanse ikke er realistisk.

Tett oppfølging – se eleven samtidig som eleven bedre skal se seg selv.  Viktig: Sikre god dokumentasjon og tydelig ansvarsfordeling ved videre oppfølging

Dokumentasjon

Kategori A) Elever som sikter mot full kompetanse

 Målet med dokumentasjon for denne gruppa er å ha informasjon om elevens læreforutsetninger som utgangspunkt for videre planlegging.

 Dokumentasjonen skal derfor være framtidsrettet (men ta utgangspunkt i utprøvde tiltak) og ikke være stigmatiserende.

Dokumentasjonen bør inneholde:  1. Elevens læreforutsetninger  2. Elevens langsiktige mål  3. Spesielle tiltak utprøvd i u-skolen  4. Tillatelse til informasjonsutveksling  5. Bruk av/innhold i utdanningsvalg

Kategori B) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå

 Her foretas det normalt en sakkyndig vurdering i forkant av inntak til vgs. I tillegg er det vanlig med møter mellom vgs. og ungdomsskolen i forkant av inntaket, og eleven har forhåpentligvis hatt utvidet utdanningsvalg på mottakende skole. Det må derfor vurderes i hvert tilfelle om det er behov for ytterligere dokumentasjon.

 http://www.youtube.com/watch?v=IGQmdoK_ZfY