Transcript Lytte og tale - Bergen kommune

Læreplan i grunnleggende norsk
for språklige minoriteter
Elisabeth Veum Wilhelmsen, Berit Crisan og Torill Simonsen
1
Elisabeth Veum Wilhelmsen
Olsvik Skole 1. - 10. trinn
• Totalt 624 elever
• 80 tospråklige elever
• 21 språk
• 50 elever er tildelt:
”Særskild språkopplæring for elever fra
språklige minoriteter”
2
Grunnleggende norsk for
språklige minoriteter
• Hva er nytt i den nye læreplanen?
– Et overgangsfag - overgang til den ordinære
norskplanen
– Ikke karakter, ikke eksamen i faget
– Karakter i vanlig norsk settes av norsklærer i
samarbeid med lærer i grunnleggende norsk
3
– Elever kan følge begge språkplanene i norsk
– Tilpasse læringssituasjonen etter hva
majoriteten (klassen) bedriver
– Aldersuavhengig og nivåbasert læreplan der
kompetansemålene er beskrevet i tre nivåer.
Nivå 1 og 2 (elementært nivå) og Nivå 3
(selvstendig nivå)
4
• Kartlegging
– Kartlegging av elevens språkkompetanse
– Kartlegging og undervisning må henge
sammen
– Kartlegge ordforråd før tema og kartlegging
ordforråd etter tema
5
• Planens fire hovedområder
• Lytte og tale
– Nivå 1
– Nivå 2
– Nivå 3
• Språklæring
– Nivå 1
– Nivå 2
– Nivå 3
• Lese og skrive
– Nivå 1
– Nivå 2
– Nivå 3
• Språk og kultur
– Nivå 1
– Nivå 2
– Nivå 3
6
Lytte og tale
– Forstå norsk tale
Lese og skrive
– Skriftlig
kommunikasjon
– Utvide ordforråd
– Gjenkjenne uttrykk,
ord og begreper og
bruke disse i egen tale
– Lese og
skriveferdigheter
– Lesing og skriving av
tekster i ulike sjangere
– Kommunikative
ferdigheter
7
Språklæring
Språk og kultur
– Språk som system og
språket i bruk
– Språkets kulturelle
betydning
– Sammenligning av
eget morsmål og
norsk
– Ulike måter å bruke
språket på
– Kommunikasjons og
språklæringsstrategier
– Utvikling av
språkkompetanse
– Språklig variasjon i
Norge
– Norsk språk og
tekstkultur
8
– Alle lærerne som underviser eleven, har
ansvar for elevens språklige utvikling
– Ansvar for tilpasset opplæring ligger hos alle
faglærerne
– Opplæring inntil eleven har tilegnet seg de
grunnleggende ferdighetene og den
kompetanse som planen beskriver
– Oppnådd kompetansemål etter nivå tre gir
overgang til den ordinære norskplanen
9
Arbeid med hovedområdene i
grunnleggende norsk:
Lytte og tale
Lese og skrive
Språk og kultur
Språklæring
Arbeid med hovedområdet ”Lytte og tale”
Lytte og tale
•Forstå norsk tale, utvide ordforråd og
begreper, og gjøre seg forstått på norsk. Det
innebærer å lytte og gjenkjenne språklige
størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper,
og å kunne bruke disse i egen tale.
Vokaler
•Disse vokalene finnes i alle verdens språk:
i
o
a
Auditiv fonemanalyse – hvordan lyder høres
Artikulatorisk fonemanalyse – hvordan lyder lages
Norsk vokalsystem
i y u
e
o
ø
æ a
å
Vokallengde
•Vokallengden er betydningsbærende
•Spise-spisse
•Gul-gull
•Tak-takk
Konsonantforbindelser
•Norsk har relativt mange
konsonantforbindelser
•Vanskelig med flere konsonantforbindelser
først i ord
•Spise, frisk, sprelsk, knirke
Intonasjon og toner
Setningsintonasjon :
•Han har tatt eksamen.
•Han har tatt eksamen?
Toner:
•Bønner og bønder
Global lytting
•Lytting som foregår når det er språklig aktivitet
i omgivelsene
•Den er ikke rettet direkte mot den som lytter
•Den har ikke plass som planlagt aktivitet i en
opplæringssituasjon
•Det må være et mål å unngå disse situasjonene
Målrettet lytting
•Lytte til en tekstsekvens
•Svarark
•Å lytte for å lære
Intensiv lytting
•Det innebærer at man lytter med full
oppmerksomhet til hver ytring
•Man oppfatter hver lyd og hvert formelement og
forstår betydningen av ordene
•Diskriminere mellom lyder som i ny/ni-
atten/åtte/åtti
Hvordan arbeide med lytting?
Rim-regler-sanger
•Vokalsang
•Høre lyd (fokus på lyttesansen)
•Lytte og finne ting i klasserommet
•Øve på minimale par
•Fargediktat
•Repetere etter andre
•Følge instrukser, f. Eks. pek på vindu, ta på
armen din osv
•Fortellinger med oppfølgingsspørsmål
•Bytte ut kjente elementer i kjente
eventyr/historier
•”Finn-feilen” historier(tøysefortellinger)
•Muntlige matematikk-fortellinger
•Rollespill; følge ”Lille Willy”
•Hvem tenker jeg på nå?
•Bilder/kassetter med lyder
•Instruksjon ved dagens slutt
•Memory- bilder/ ting med og uten teppe
•Riste på en vannflaske i sekk
Lytte
•Det viktigste arbeidsredskapet i startfasen med å
lære språk
•Utpeking. ”Ta den blå fargen”
•Fraser, formularer, substantiv,verb(språklyder)
•Bildediktat (ring rundt ord, close test)
•Lydnivå- setnings/tekst-nivå
•Finn bokstaver
•Lytte til hverandre
•Samtalekort, pararbeid
•Organisering av klasserommet
•Fokusert lytting
•Samtale med et klart formål
Tale
•Pinnedukker
•Drill: spørsmål og svar
•”Hvem er jeg?” Lapp i pannen-gjett hvem- to og
to uten felles informasjon
•Snakke til tegning: ”Hva har du tegnet?”
•Sosiale ferdigheter: Øve tale i forhold til behov i
friminutt
•Sekvens-kort: Snakke en fortelling
•Mimelek
Tale
•Spørsmål-svar
•Samtalering-samtalekort
•Respons, vente på tur
•Obs. når gester, mimikk erstatter
språket
•Bilder
•Formularer
•Styrt taletrening vs fri tale
•Tekstrydding
•Intervju-formen
•Spørrende formular- lytte/tale informasjon
•” Vi er overkvalifiserte mottakere i forhold
til lytting"
Lytte – tale (tospråklig)
•Viktig med språkbiografien
•Dialekten muntlig-normert skriftlig
•Sekvensbilder
•Vekke leseinteressen ved å presentere tekst som
interesserer
•Øve leseferdighetene
•Språk er også dannelse/ kultur/ koder og normer
Utvikling av ordforråd
•Arbeid med ordforråd knyttes til tema
•Viktig med tema som engasjerer
•Temaer må sees i et minoritetsperspektiv
•Status
•Gjenkjenning
•Verdsetting
Samtaleundervisning
•Samtalen er en viktig arbeidsmåte
•Tilpass samtalen til elevens kompetansenivå, men
ligg likevel litt over elevens språknivå
•Vis respekt og verdsett elevens bidrag
•Ta utgangspunkt i her- og nå- situasjoner, noe
som er en viktig del av elevens liv -ikke hva du
gjorde i ferien
Samtaleundervisning
•Still spørsmål slik at eleven må reflektere og
tenke
•Ta opp og bygg videre på det eleven forteller
•Hva mener du?
•Hva skjedde etterpå?
•Hvorfor tror du dette hendte?
Samtaleundervisning
•All sosial samhandling bidrar ikke til
språkutvikling
•Lærerstyrt samtale er mye bedre
•De voksne må legge til rette for interetnisk
lek
•Hvordan spør du om å få være med?
•Hvordan er reglene i denne leken?
Gode språklæringssituasjoner
•Vis bilder
•Dramatiser handlingen
•Repeter mye og ofte
•Snakk sakte
•Bruk gester
•Snakk tydelig
Kompetansemålene for muntlig produksjon
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Uttrykke egne
følelser, tanker og
ønsker.
Snakke med tydelig
uttale
Uttrykke og grunngi
egne standpunkter og
vise respekt for andres
Presentere seg selv,
stille og svare på
spørsmål knyttet til
egen person.
Gi uttrykk for egne
meninger
Ta ordet, bruke faglige
ord og begreper og delta
aktivt i ulike
opplæringssituasjoner
Beskrive seg selv,
familie, venner, fritid,
skole, arbeidsliv og
nærmiljø.
Presentere et fagstoff
muntlig med og uten
hjelpemidler
33
Kompetansemålene for muntlig produksjon
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Delta i enkle
samtaler, spørre hva
ting heter og hva ord
betyr, gi uttrykk for at
en ikke forstår og
kunne be om hjelp
Ta imot og gi
informasjon og
beskjeder i ulike
situasjoner.
Oppsummere og
beskrive innholdet i
filmer og tv programmer
og beskrive egne
reaksjoner på disse
Samtale om innholdet i
filmer, dataspill,
Fortelle om interesser,
litterære tekster og
hendelser og erfaringer
teaterstykker
knyttet til egen hverdag
Gjengi hovedinnholdet i Gjennomføre planlagte
dramatiserte og
presentasjoner gjennom
illustrerte muntlige
rollespill, drama,
fremstillinger.
opplesning og intervju.
34
Arbeid med hovedområdet
”Lese og skrive”
•Hovedområdet lese og skrive dreier seg om
skriftlig kommunikasjon og om utvikling av
lese- og skrivekompetanse.
Utvikling og utvidelse av
ordforråd og begreper i ulike fag og temaer
inngår i hovedområdet.
Begynneropplæringen
•Bokstavprogresjon
•Sammenligning av bokstaver, lyder, alfabet og
leseretning
•Synliggjøring av ulike alfabet i klasserommet
•Viktig å bruke riktige bilder for at eleven skal
assosiere riktig lyd til riktig bokstav
Litt om somali
A b c d dh e f g h i j k kh l m n o q r s sh
t u x y
i ii
e
uu
ee
u
oo o
aa a
AA tilsvarer vår Æ
OO ligner vår Ø
UU tilsvarer lang O-lyd
II tilsvarer lang I
EE tilsvarer lang E (eng. hair)
Somaliske elever strever med p/v/z/ø/å/sk/skj/kj/y/æ/u på
norsk
Bokstaven Y tilsvarer vår J
Somali har ikke P og V
Lise Iversen Kulbrandstad:
”Leseopplæring i et andrespråksperspektiv”
•Muntlig språktrening parallellt med leseopplæring
•Fonologisk trening og ordforrådstrening
•Arbeid med forståelse
•Lese- og skriveopplæring knyttes til tema
•Godt gjennomtenkt bokstavprogresjon
•Materiellet som benyttes må gi mulighet for gjenkjenning
Arbeid med tekster
Lærere og elev må samarbeide om:
•Innholdet i teksten
•De språklige strukturene
•Tolkingsferdigheter
SKRIVEOPPLÆRING
•Oppgaver der elevene samarbeider
•Oppgaver som styrker elevenes identitet
•Oppgaver som tar utgangspunkt i en virkelighet
som er kjent for eleven
•Temaer som engasjerer- dette vil jeg vite mer
om
•Fri skriveoppgave med utgangspunkt i felles
opplevelser
SKRIVEOPPLÆRING
•Kognitivt utfordrende oppgaver
•Kontrastivt utgangspunkt. Dette er særlig viktig
for lese- og skriveopplæringen
•Ortografi
•Morfologi
•Syntaks
•Hvordan kan vi evaluere elevens språkutvikling
ved hjelp av fri skriving?
•Mappevurdering
Lokal læreplan i grunnleggende
norsk
43
Norsk 8. klasse. Folkediktning
Lytte og tale – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Lytte til, forstå og
samtale om
innholdet av et
eventyr
Gi uttrykk for egne
tanker og følelser
knyttet til eventyret
og å kunne bruke
faglige ord og
begreper i samtalen
Gjengi hovedinnholdet
i eventyret med
innlevelse, rollespill,
dramatisere
44
Lese og skrive – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Lese eventyret med
flyt og spenning.
Bruke enkle
strategier for
leseforståelse.
Skrive litt om
hovedpersonen i
eventyret.
Løse oppgaver
tilknyttet eventyret.
Gjengi innholdet av
eventyret skriftlig
Skrive sitt eget eventyr.
Strukturere og skape
sammenheng i egen
tekst.
Skrive hva som
kjennetegner
eventyrsjangeren.
45
Språklæring – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Eksperimentere med
språk lyder, ord og
uttrykk.
Forstå og reflektere
over forholdet
mellom tale og
skriftspråk.
Bruke egne erfaringer
til å snakke om
likheter og forskjeller
på eventyr fra eget
land og fra Norge.
Reflektere over og gi
eksempler på hvordan
eventyrene blir fremstilt i
de ulike land og hvorfor
de har visse forskjeller.
46
Språk og kultur – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Samtale om
innholdet i eventyr,
sagn og fabler og
gjengi
hovedtrekkene.
Samtale om
tradisjoner og skikker
og forklare hvordan
ordvalg, stemmebruk
og kroppsspråk kan
uttrykke handlingen.
Drøfte hvordan språk
brukes i forskjellige
situasjoner.
Drøfte hvorfor eventyr
fra mange land og
kontinenter ligner
hverandre.
47
Norsk 8. klasse. Novelle
Lytte og tale – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Lytte til, forstå og
samtale om innholdet
av en novelle
Gi uttrykk for egne
Gjengi hovedinnholdet i
tanker og følelser
novellen med innlevelse,
knyttet til novellen og å rollespill, dramatisere.
kunne bruke faglige ord
og begreper i samtalen.
Nivå 3
48
Lese og skrive – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Lese novellen med flyt
og spenning. Bruke
enkle strategier for
leseforståelse.
Skrive litt om
hovedpersonen i
novellen
Løse oppgaver tilknyttet
novellen.
Gjengi innholdet av
novellen skriftlig.
Skrive sin egen novelle.
Strukturere og skape
sammenheng i egen tekst.
Skrive hva som
kjennetegner
novellesjangeren.
49
Språklæring – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Eksperimentere med
språklyder, ord og
uttrykk.
Forstå og reflektere
over forholdet mellom
tale og skriftspråk.
Beherske ulike strategier
for å lære ord og
begreper.
Bruke egne erfaringer til
å snakke om likheter og
forskjeller mellom norsk
og eget morsmål.
Samtale om ironi og humor
i språket.
Identifisere likheter og
forskjeller mellom norsk og
eget morsmål.
50
Språk og kultur – kompetansemål
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Samtale om innholdet i
novellen.
Samtale om personene
og handlingen.
Forklare betydningen av
noen faste uttrykk,
sentrale ordtak og
språklige bilder.
Uttrykke egne tanker om
personene og
handlingen.
Presentere egne tolkninger
av personene og
handlingen.
Drøfte og sammenligne
noveller fra ulike land.
51
Når norsk er andrespråket
Da jeg gikk ut i friminutten spør jeg
noen jenter og gutter i klasser om
jeg vil leke med de, da svare jeg ja.
Det var morsom vi leke, vi leker
sisten, mens jeg leker kikker jeg litt
på skolen den var så stor at kan
svimmel.
(12 år gammel, fem år i norsk skole, morsmål vietnamesisk)
Mellomspråket
karakteriseres av å være
•Systematisk
•Dynamisk
•Variabelt
•Et redusert system både i form og funksjon
•Påvirket av både morsmålet og målspråket (norsk)
•Elever med språk som vietnamesisk, kinesisk,
tyrkisk, arabisk og somali vil bruke lengre tid på å
tilegne seg norsk enn elever med for eksempel tysk
eller spansk som morsmål.
•Typisk for et mellomspråk er at det på ulike
måter avviker fra målspråket.
•Trekk i mellomspråket kan skyldes flere ulike
forhold, for eksempel at eleven overfører mønstre
fra førstespråket til ytringer på målspråket, eller
at reglene i målspråket forenkles.
Slike forenklinger kan skyldes at regler er
uoversiktlige.
Fra hovedområdet Språklæring:
•Språklæring dreier seg om hva det innebærer å
lære et nytt språk. Det omfatter også språk som
system og språket i bruk. Et sammenlignende
perspektiv på eget morsmål og norsk inngår i
hovedområdet. Videre dreier det seg om
kommunikasjons- og språklæringsstrategier og
utvikling av språkkompetanse.
•Se kontrastive ressurslinker på NAFOs hjemmeside.
Kunnskaper om mellomspråk
•På bakgrunn av kunnskaper om trekk ved norsk
mellomspråk og om hvordan mellomspråk utvikler
seg, vil læreren kunne analysere elevtekster,
både muntlige og skriftlige for å finne elevens
ferdighetsnivå og utviklingsmuligheter.
Markerte vokaler i norsk
•Y
•Ø
•U
Vokallengde
•Vokal-lengden er betydningsbærende
•tak/takk, spise/spisse
Setningsintonasjon
Han har klart eksamen.
/Han har klart eksamen?
Konstatering eller anklage?
”Det er ikke sant!”
Både for forståelse og for produksjon er det
viktig å fokusere på trykkfordeling i ord og
setninger og på setningsmelodi.
Noen eksempler på trekk ved norsk som avviker fra
mange andre språk
•Verb
•Hva man uttrykker
•Hvor mange former verbet har
•Hvordan formene brukes
•Spesielt vanskelig: Uttrykk for fortidige
handlinger
•De leste en novelle av Borgen forrige uke
•De har lest en novelle av Borgen
•Før de begynte på gruppearbeidet, hadde de lest…
•De skulle lese… før de begynte på gruppearbeidet
Substantiv og substantiviske ledd
•En elev – elever, en lærer – lærere,
ei bok – bøker, et barn – barn
•Eleven – elevene, barnet – barna
•Vi reiste i Marokko og besøke tante og onkel min…
Jeg fikk honder kroner av onkelen min
Setningsstruktur
•”Før går jeg hjem, da jeg leker med vennene mine”
Verbalet skal alltid stå på andreplass i helsetningen
uavhengig av om et subjekt eller et adverbialledd
står først.
I leddsetningen skal subjektet stå foran verbalet.
•”Han har ikke gjort lekser. / …fordi han ikke har
gjort lekser.”
Nektingsadverbet har ulik plassering i helsetning og
leddsetning.
Er norsk et vanskelig språk?
•Sammensatte ord
•Partikkelverb
•Mye bruk av underordnete setninger og varierte strukturer
innenfor en og samme kategori blant annet for å uttrykke
logiske relasjoner som årsak, vilkår, motsetning, sammenlikning.
•Relativt rikt på bøyning, spesielt komplisert og uoversiktlig
bøyning knyttet til substantivfrasen
•Mange fortidsformer
•Modalverb (skulle, kunne, ville, måtte, burde)
•Passiv – viktig med tanke på fokusering og tekstoppbygging.
Mange passivformer
Norsk har mange språktrekk som er
markerte – som skiller seg fra
systemet i mange andre språk.
•Fremre runde vokaler (y,ø,u)
•Stavelsesstruktur (sprelsk)
•Setningsstruktur (inversjon, ulike strukturer i
helsetning og leddsetninger)
•Bøyningsmorfologi (genus, samsvarsbøyning,
bestemthet)