Transcript Presentasjon

LING 1105 – Psykolingvistikk
Språktilegnelse
Forelesning 16. mars 2009
Kristian Emil Kristoffersen
Kapittel 19: Tidlig språkutvikling (< 3 år) – oversikt
 Førspråklig kommunikasjon
 Tidlig lydutvikling
 Tidlig grammatisk utvikling
 Tilegnelse av tegnspråk
2>
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Førspråklig kommunikasjon:
sosiale forutsetninger
 Spedbarn oppfatter språk før de blir født
 Spedbarn foretrekker barneretta tale (child directed speech)
–
høyere og mer variert grunnfrekvens
–
mer overdrevet intonasjon
–
tydelig markering av nye ord
 Spedbarn blir ”opplært” til å delta i samtaler
–
omsorgsperson tolker ikke-språklige vokaliseringer, raping og andre
kroppslyder som samtalebidrag
 Fra ca. 8 md er spedbarn kognitivt modne for kommunikasjon (kan
ses blant anna gjennom bruk av gester for å fortelle og spørre)
 Førspråklig kommunikasjon er en viktig forutsetning for senere
språkutvikling
3>
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Tidlig lydutvikling
Refleksjon:
Hva er persepsjon?
5>
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Metode for å undersøke
språkpersepsjon
 Måling av sugefrekvens (High amplitude sucking):
–
Etabler ”normalfrekvensen”
–
Venn barnet til stimuli A (f.eks. en lyd, en stavelse):
– Når stimuliet er nytt, øker sugefrekvensen.
– Når barnet har vent seg til stimuliet, går det tilbake til normalfrekvensen
– Barnet får stimuli B. Dersom barnet oppfatter B som forskjellig fra A, øker
sugefrekvensen
 Metoden kan brukes til å undersøke om barn
6>
–
oppfatter to stimuli som tilhørende samme kategori (to p-lyder)
–
oppfatter to stimuli som tilhørende ulike kategorier (f.eks. en p-lyd og en
b-lyd)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Å skille mellom ulike språklyder
 Ved fødselen: både i eget språk og i andre språk
 Ved 1-års alder: bare i eget språk
 Janet Werker og kolleger:
–
6 – 8 md: Skiller språklyder både i eget og i andre språk
–
8 – 10 md: Bare noen gjør dette
–
10 - 12 md: Skiller språklyder bare i eget språk
 Perseptuell reorganisering av evna til å oppfatte språklyder,
sannsynligvis ved ca. 10 måneders alder
 Lyder som ikke passer inn i målspråkets kategorier, blir ikke
reorganisert
7>
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Spedbarn innretter seg på målspråket
fra dag 1
 Fire dager gamle spedbarn kan skille mellom eget språk og et
annet språk
–
grunnlag: gjenkjenner prosodiske strukturer som de har vært
eksponert for alt før fødselen
 Ved 8-9 måneder: skiller mellom sannsynlige og usannsynlige
stavelser i målspråket
–
grunnlag: frekvensen til stavelsene
 Ved 8 måneder: kan dele talestrømmen inn i ord
–
8>
grunnlag: Hvilke stavelser som forekommer ofte sammen
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Utvikling av ferdigheter gjennom det
første året
Kan identifisere
betydninger med
lydsekvenser
Kan skille
eget fra
andres
språk
Kan skille ulike
språklyder fra
hverandre
uansett språk
Kan
identifisere
stavelser i
flytende tale
Perseptuell reorganisering
0
9>
6
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Kan finne
pauser ved
hjelp av trykk,
fonotaks,
allofoner
Kan bare skille
ulike
språklyder fra
hverandre i
eget språk
9
12
Babling
 Starter ved ca. 6-7 måneders alder
 Form: Konsonant + vokal: gaga, baba, dada
 Ulike barn foretrekker ulike konsonanter
 To stadier:
–
6-7 md: Reduplisert babling: Samme stavelse repteres – dadadadada
–
11-12 md: Variert babling: Ulike stavelser kombineres – dabaga
 Gradvis tilnærming til segmenter og prosodiske egenskaper i
målspråket
10 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Rundt 12 måneder
 Variert babling
 Perseptuell reorganisering
av lydinventaret mot
målspråket
Ikke-kommunikativ
babling (lyd)
Kommunikativ
gestbruk (betydning)
 Barnet er i ferd med å lære
seg det fonologiske
systemet i målspråket
 I tillegg: Motorisk modning
legger til rette for
produksjon av ord
11 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
De første orda
Autonome og målrelaterte
beskrivelser av barnespråk
 Autonom beskrivelse: Beskriver barnets språk på egne
premisser.
–
Perspektiv: Barnet har et språk her og nå som det bruker til å
kommuniserere med
–
Dette språket har ikke den samme strukturen og de samme
kategoriene som voksenspråket
 Målrelatert beskrivelse: Beskriver barnets språk i forhold til
målspråket.
12 >
–
Perspektiv: Barnet er på vei mot et mål, språket som blir snakka i
omgivelsene
–
Språket barnet er på vei mot, kalles målspråket.
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Fonologiske prosesser i tidlige
ord
 Navn på ulike avvik i barns uttale fra målspråket (altså
målrelatert beskrivelse)
 Hovedtyper:
13 >
–
Reduksjoner
–
Sammensmeltinger
–
Assimilasjoner
–
Redupliseringer
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Reduksjoner
 Definisjon: En eller flere språklyder blir utelatt
 Eksempler:
14 >
–
Utelatelse av enkeltkonsonanter: [ba] for ball; [fa] for far
–
Utelatelse i konsonantgrupper: [pade] for spade; [tu:l] for stol
(Kristoffersen & Simonsen, 2006)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Sammensmeltinger
 Definisjon: Lyder fra ulike stavelser i et ord blir kombinert i en
stavelse.
 Eksempel:
15 >
–
ban for banan
–
trokile for krokodille
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Assimilasjoner
 Definisjon: En lyd påvirker en annen lyd i omgivelsene sine
 Eksempel:
16 >
–
blonst for blomst,
–
tlonster for blomster
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Redupliseringer
 Definisjon: Repetisjon av lik stavelse
 Eksempel:
17 >
–
pæpæ for bade
–
mæmæ for hjelm
–
koko for klokke
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Hvorfor fonologiske prosesser?
 Alternativ 1: Barnet hører ikke hvordan lydstrukturen i orda er?
 Alternativ 2: Barnet klarer ikke produsere orda riktig
 Alternativ 3: Barnet er opptatt med mange andre sider ved
språkpersepsjon og -produksjon, og klarer ikke å prossesere
orda riktig
 Alternativ 3 ser ut til å være det mest sannsynlige
18 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Leksikalsk utvikling
Utvikling av ordforrådet i et
fugleperspektiv
 Fra ca. 8 måneder: De første tegn på ordforståelse
 Fra ca. 12 måneder: De første ord i produksjon
 Fra ca. 18 måneder: De første ordkombinasjoner
 Barns ord er ulik orda i målspråket:
20 >
–
Fonologisk (fonologiske prosesser)
–
Semantisk (Overekstensjoner og underekstensjoner)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Tidlige ordforråd
 Barns første ord er knytta til erfaringer med ting som skjer rundt
dem – ting, personer, rutiner
 De første ytringene er ettordsytringer, som det blir gradvis blir
flere av, inntil barnet begynner å kombinere ord til større
enheter
21 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Leksikalsk utvikling hos norske
barn 8 - 20 måneder
Forståelse
22 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Produksjon
Grammatisk utvikling
Mean length of utterance
(MLU)
 Gjennomsnittlig ytringslengde
 Måler barnets evne til å kombinere morfem (orddeler) til større
ytringer
 Metode:
24 >
–
100 spontane ytringer
–
Tell antall morfem i hver ytring
–
Del totalt antall morfem på 100
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Toordsytringer
(produsert av E. – 1; 10.14)
Stå der
Fine blomster
Vaske denne
I munnen
Pappa bort
Ikke pappa
Ferdig spise
På joggeskoene
25 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Alternative analyser av
forholdet mellom de to
orda:
1. Syntaktisk forhold (f.eks.
Verb-objekt)
2. Semantisk forhold (f.eks.
Handling-gjenstand)
3. Posisjonelt forhold
(posisjon 1 - posisjon 2)
Kapittel 20: Seinere
språkutvikling – oversikt
 Grammatisk utvikling
 Metaspråklige ferdigheter og diskursferdigheter
 Språk i skolen
 Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse
26 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Grammatisk utvikling
Grammatisk kompleksitet
 Grammatiske ord
Preposisjoner: på, av, i
Hjelpeverb: vil, ha
Bindeord: og, som
 Bøyningsmorfologi
Bøying av substantiv: bil-en
Bøying av verb: tenk-te
 Komplekse setninger
28 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Hun sa at hun kom
Vi lurte på om hun ville gå
Hva styrer rekkefølgen på tilegnelsen
av grammatiske trekk?
Barn tilegner seg grammatiske ord og morfem i en
bestemt rekkefølge, jf. læreboka tabell 11.2, s 287.
Hva bestemmer denne rekkefølgen?
Kompleksitet?
Statistikk?
29 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Skandinaviske språk: Plunkett
& Strömquist 1992
 Adverbliknende ord: dæ, upp, bort
 Preposisjoner: i, på, med
 Substantivbøying: Tallbøying > bestemthetsbøying
 Verbbøying: presens > perfektum partisipp > preteritum
(Hvorfor?)
30 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Produktivitet
 Barn ser regelmessigheter i
bøyning, og lager seg ”regler”
(eller former nettverk mellom
like former)
 Reglene/nettverka er
utgangspunkt for nye former
(wug-wugs)
QuickTime™ og en
-dekomprimerer
kreves for å se dette bild et.
 De danner også utgangspunkt
for overgeneraliseringer:
gådde for gikk
sedde for så
Berko 1958
31 >
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Utvikling av flertallsbøying hos ei
svensk jente
Fase
Entall
1
32 >
Flertall
bok
Alder
1;2
2
bok
bok-ar
1;8
3
bok
böck-er
2;4
4
böck/bok
böck-er
3;5
5
bok
böck-er
4;6
Institutt for lingvistiske og nordiske studier