Transcript OM VOKALER

i:SEE
”NORSK RETTSKRIVING 1”
Vokalenes og konsonantenes
betydning for norsk rettskriving
i:SEE Conceptual Learning DA
1
Innhold i
”Norsk rettskriving 1”-heftene
I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren):
Kapittel 1:
Alfabetet
med begrepsforklaring, begrepsanalyse, begrepsavklaring, skriftspråkets
opprinnelse og oppgaver.
Kapittel 2:
Vokalene
med begrepsforklaring, analyseoppgaver, begrepsavklaring og oppgaver.
Kapittel 3:
Konsonanter
med begrepsforklaring, analyseoppgaver, artikulasjonsanalyser, begrepsavklaring
og oppgaver.
Kapittel 4:
Stemt og ustemt konsonant
med bruk av stemmebåndene, stemt - ustemt konsonant, oppgaver og definisjon
av begrepet homonym.
Kapittel 5:
Stavelser
med begrepsforklaring, ord med samme stavelse, stavelser som danner ord, og
oppgaver.
Kapittel 6:
Høyfrekvente ord
med orddiktat og oppgaver med homonymer.
(forts.)
i:SEE Conceptual Learning DA
2
Innhold i
”Norsk rettskriving 1”-heftene
(forts.)
Kapittel 7:
Kort trykksterk vokal
med oppgaver.
Kapittel 8:
Dobbelkonsonant eller kort trykksterk vokal
med 14 rettskrivingsregler med unntak, oppgaver og analyse av ord med kort
eller lang vokallyd.
Kapittel 9:
Diftonger
med begrepsforklaring, lytteprøve for diftonger og norske språklyder, skrivemåtene av diftonglydene, begrepsavklaring, og oppgaver med homonymer.
og i tillegg i Veiledningsheftet:
Kapittel 10:
Analysemodell – begrepsavklaring
med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring.
Kapittel 11:
Grunnleggende begrepssystem
med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begrepssystem , læring av (GBS) og organisering av erfaringer.
i:SEE Conceptual Learning DA
3
”Norsk rettskriving 1”-heftene
handler om vokalenes og konsonantenes betydning
for norsk rettskriving.
Denne presentasjonen
er et eksempel fra kapittel 2 i heftene og
gir forklaring på
hva som kjennetegner vokalene
og
hva de brukes til.
i:SEE Conceptual Learning DA
4
Vokaler :
Ordet vokal betyr ”klangfull (bokstav)” og kommer av
vox som betyr ”stemme”.
Vokaler er bokstaver eller språklyder som
uttales med klangfull stemme.
Se forklaringen nedenfor.
i:SEE Conceptual Learning DA
5
1:
Vi sier vokalene med
åpen munn.
Prøv selv :
Når vi sier vokalene
A Æ
gaper vi mest.
Når vi sier vokalene
E I
gaper vi litt mindre.
Når vi sier vokalene
O U
former vi leppene til en liten sirkel.
Når vi sier vokalene
Y Ø Å former vi leppene til en litt større sirkel.
i:SEE Conceptual Learning DA
6
2:
Når vi sier vokalene må
tungen ligge i ro nede bak fortennene i underkjeven.
Noen vokaler sies med tungen liggende slapt, andre
sies ved at tungen strammes litt. I begge tilfellene
ligger tungen i ro.
Prøv selv :
Når vi sier A O U Y Æ Ø Å ligger tungen slapt nede i munnen.
Når vi sier E I strammer vi tungen litt samtidig som den ligger i ro.
i:SEE Conceptual Learning DA
7
3:
Når vi sier vokalene lar vi
luften strømme uhindret ut av munnen.
Prøv selv :
A E I O U Y Æ Ø Å
i:SEE Conceptual Learning DA
8
4:
Når vi sier en vokal lar vi
stemmen klinge.
Vokallydene klinger i munnhulen med resonans fra
brystkassen.
Kjenn på brystkassen og kjenn at den dirrer når du sier
vokalene.
Prøv selv :
A E I O U Y Æ Ø Å
Resonans (fra latin, av resonare ’gi gjenlyd’) etterklang av en tone, gjenlyd.
i:SEE Conceptual Learning DA
9
5:
Vokalene sies med
bare én språklyd.
Hvor mange språklyder hører du når du sier en vokal ?
Prøv selv :
Si vokalene én og én om gangen,
A E I O U Y Æ Ø Å
i:SEE Conceptual Learning DA
10
Hvordan lære vokalene
Vokaler er bokstaver som
1. sies med åpen munn
2. sies med tungen i ro nede bak fortennene i underkjeven
3. sies ved at luften strømmer uhindret ut av munnen
4. sies ved at stemmen klinger
5. sies med bare én språklyd.
Alle de fem punktene inngår samtidig når vi sier en vokal.
Alle vokaler er like i at de artikuleres ved hjelp av de fem punktene.
Artikulere; forme, uttale en språklyd.
i:SEE Conceptual Learning DA
11
Mer om vokaler (1)
Vokaler er forskjellige seg imellom.
1. de har ulike bokstavformer
2. de har ulike språklyder.
Prøv selv :
Har alle vokaler lik bokstavform - A E I O U Y Æ Ø Å ?
Har alle vokaler like språklyder - A E I O U Y Æ Ø Å ?
Svar:
Nei.
i:SEE Conceptual Learning DA
12
Mer om vokaler (2)
Vokaler kalles selvlyd.
Vokaler er stemte språklyder.
Når vi sier en vokal, dirrer strupehodet.
Vokallyder klinger i munnhulen med resonans fra bryst-kassen.
Brystkassen dirrer.
i:SEE Conceptual Learning DA
13
Hva bruker vi vokalene til?
Vokaler inngår i stavelser, og ord kan deles i stavelser.
Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”.
Vokaler bestemmer om et ord skal skrives med enkel eller
dobbelt konsonant.
Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”.
Diftongene består oftest, men ikke bestandig, av to vokaler
ved siden av hverandre i et ord.
Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”.
i:SEE Conceptual Learning DA
14
Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1”
2.4 Oppgave
Hvor mange vokaler er det i det norske alfabetet?
Skriv vokalene i kolonner på tre og tre.
i:SEE Conceptual Learning DA
15
Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1”
2.4 Svar på oppgaven
Hvor mange vokaler er det i det norske alfabetet ?
a
o
æ
e
u
ø
i
y
å
i:SEE Conceptual Learning DA
16
Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1”
2.5 Oppgave i Begrepsavklaring
Hva er alle vokaler like i ?
1:
2:
3:
4:
5:
Hva kan vokaler være forskjellige i ?
i:SEE Conceptual Learning DA
17
Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1”
2.5 Svar på oppgave i Begrepsavklaring
Hva er alle vokaler like i ?
1
:
2
:
3
:
4
:
5
:
Vi sier dem med åpen munn
Vi har tungen i ro nede i munnen når vi sier dem.
Vi lar luften strømme fritt ut av munnen når vi sier dem.
Vi lar stemmen klinge i en stemt språklyd når vi sier dem.
Vi sier dem med bare én språklyd.
Hva kan vokaler være forskjellige i ?
Bokstavene har forskjellig form. Noen består av én form, andre kan være
satt sammen av flere del-former.
Vokalene har forskjellig navn, og er symboler for forskjellige språklyder.
i:SEE Conceptual Learning DA
18
Oppsummering
Det å kunne vokalene og være oppmerksom på
deres betydning når de står inne i ord,
danner grunnlaget for å skrive riktig.
I andre språk uttales vokalene annerledes enn de norske,
og de har en noe annen betydning for rettskrivingen
enn hva de har i norsk rettskriving.
Det er derfor viktig å ha lært vokalene og deres betydning
i det norske språket, før elevene lærer et annet språk.
i:SEE Conceptual Learning DA
19