Transcript Fast regel om ”stum” d

i:SEE
”NORSK RETTSKRIVING 2”
Fast regel om ”stum” d
i:SEE Conceptual Learning DA
1
Innhold i
”Norsk rettskriving 2”-heftene
I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren):
Kapittel 1:
’E’- og ’Æ’-lyden
med skjema for e/æ- lydens to skrivemåter, homonymer, rettskrivingsregler om e/ælyd og diktat .
Kapittel 2:
’O’-lyden
med skjema for o-lydens skrivemåter, homonymer og oppgave.
Kapittel 3:;
’Å’-lyden
med skjema for å-lydens skrivemåter, homonymer og oppgaver.
Kapittel 4:
’Ç’-lyden (’kj’-lyden)
med artikulasjonsanalyse, skjema for de 5 skrivemåtene av kj-lyden, begrepet
synonym, repetisjoner med rimeord og diktat.
Kapittel 5:
’∫’-lyden (’skj’-lyden)
med artikulasjonsanalyse, måtene lyden kan skrives på, måten fremmedord med
lyden skrives og uttales på, og verb med lyden
Kapittel 6:
/j/-lyden
med skrivemåtene for j-lyden og oppgave med homonymer for lyden
(forts.)
i:SEE Conceptual Learning DA
2
Innhold i
”Norsk rettskriving 2”-heftene
(forts.) :
Kapittel 7:
/v/-lyden
med ordene som skrives med ”stum” h, oppgaver med hv-og w-ord og diktat for vlyden.
Kapittel 8:
Flere sammensatte språklyder
med ord som skrives med –ng, –gn og –nk.
Kapittel 9:
”Stum” ’D’
med fast regel om ”stum” d, substantiver og verbet i presens partisipp, etter lang
vokallyd uttales ikke stum d, adjektiv som ender på –, oppgaver med homonymer,
-nn eller nd, -rd eller bare r, -ld eller –ll, -lv eller –ll, og diktat.
Kapittel 10:
”Stum” ’G’
med bokstaven g der den ikke uttales etter bokstaven l eller suffiksendelsene
-dig, -lig, -rig og –tig.
og i tillegg i Veiledningsheftet:
Kapittel 11:
Analysemodell – begrepsavklaring
med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring.
Kapittel 12:
Grunnleggende begrepssystem
med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begrepssystem , læring av (GBS) og organisering av erfaringer.
i:SEE Conceptual Learning DA
3
”Norsk rettskriving 2”-heftene
handler om
de sammensatte språklydene i det norske språket.
Denne presentasjonen er eksempel fra kapittel 9 i heftene
og gir forklaring på regelen:
Den delen av verbalbøyingen som kalles presens partisipp,
blir alltid skrevet –ende.
Denne regelen har ingen unntak.
i:SEE Conceptual Learning DA
4
Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”,
Fast regel om ”stum” d
Presens partisipp kan forstås som en del av nåtiden. Brukes
mest når vi vil vise til en vedvarende nåtidshandling, det vil si en
handling som går litt ut over øyeblikket.
Eksempel:
Han kom løpende mot meg.
Tidsmessig vil det si tiden fra jeg ser personen komme løpende
mot meg, og til vedkommende når fram til meg.
i:SEE Conceptual Learning DA
5
Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”,
Fast regel om ”stum” d
Verb kan substantiveres, det vil si at de blir gjort om til
substantiv.
Eksempel:
Verbet å rose blir til substantivet en rose.
i:SEE Conceptual Learning DA
6
Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”,
Fast regel om ”stum” d
9.1.2 Oppgave: Bøy substantivene og sett verbene i
presens partisipp
Entall
Ubestemt
Flertall
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
Verb i
presens
partisipp
en rose
en dans
en stråle
en storm
i:SEE Conceptual Learning DA
7
Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”,
Fast regel om ”stum” d
9.1.2 Svar på oppgave: Bøy substantivene og sett
verbene i presens partisipp
Entall
Ubestemt
Flertall
Bestemt
Ubestemt
Bestemt
Verb i
presens
partisipp
en rose
rosen
roser
rosene
rosende
en dans
dansen
danser
dansene
dansende
en stråle
strålen
stråler
strålene
strålende
en storm
stormen
stormer
stormene
stormende
i:SEE Conceptual Learning DA
8
Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”,
Fast regel om ”stum” d
Oppsummering
I bøying av substantiv,
blir flertallsformen av substantivet i bestemt form
uttalt likt med verbet i presens partisipp.
Det er kun den ”stumme” d´en som skiller disse, og
som viser at det er snakk om to forskjellige ordklasser.
Heftene ”Norsk rettskriving 2” kapittel 9 har flere oppgaver med tilhørende svar,
i tillegg til diktatoppgave for temaet ”stum” D.
i:SEE Conceptual Learning DA
9