Transcript Nytt fra NIFRO.2

Stavangerlag vant Cansat
Laget St. Olav videregående skole i Stavanger ble vinnere av årets Norgesmesterskap i Cansat.
Mesterskapet ble arrangert på Andøya i midten av mai. Cansat handler om å bygge en instrumentlast som passer inn i en brusboks. Cansat-konkurransen samlet i år 26 studenter og åtte
lærere på Andøya. Noen av deltakerne kom fra Russland.
L
ærer Ole Jørgen Kaalstad forteller at laget
bestående av Julian
Vesdal, Vetle Espeseth, og Vegard Theriault Solheim jobbet nesten kontinuerlig fra dag 1. Mandag natt
la de seg klokken 04, onsdag
natt ble klokken 02 før de la
seg. Lærere fra andre skoler mente de aldri hadde sett
maken. Elevene bruker ord
som de har lært «sinnsykt
mye» og det klinger jo bra,
melder hjemmesiden til St.
Olav videregående skole.
Satellitten til Stavanger-elevene fikk resultater fra alle sine
sensorer. – Etter en helhetsvurdering var det laget fra St.
Olav i Stavanger som gikk av
med seieren i konkurransen.
Men alle leverte fin innsats.
Under evalueringene før avreise var tilbakemeldingene
svært bra, og vi kan slå fast at
det ble nok en vellykket CanSat-konkurranse, sier prosjektleder Torstein Wang til
NIFRO-nytt.
Vinnerlaget fra St. Olavs Videregående Skole i Stavanger bestod av Ole
Jørgen Kaelstad (lærer) Vegard Theiault Solheim, Vetle Espeseth og Julian
Veisdal. (Foto: Stian Vik Mathisen, Andøya Rakettskytefelt).
Utvider satellittflåten
Telenor Satellite Broadcasting (TSBc) er nå i ferd med å bestille sin nye satellitt, Thor 7. Den skal
være klar til oppskyting 4. kvartal 2013. Satellitten skal gi økt kapasitet for tv-signaler til sentrale
og østlige deler av Europa, samt levere vesentlig mer og bedre satellittkommunikasjonstjenester til
havområdene i Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet.
T
En del av den norske delegasjonen som deltok under NIFROS medlemsmøte i Spania. Bildet er tatt under ett av bedriftsbesøkene.
Diskuterte norsk-spansk samarbeid
I
begynnelsen av mai arrangerte NIFRO et medlemsmøte i Spania der
man så på muligheten
for økt samarbeid innen
romrelatert virksomhet mellom Norge og Spania.
31 deltakere fra 16 norske be-
Nytt fra NIFRO.2-2011.indd 1
drifter, samt Forsvarsdepartementet og Forsvaret deltok
fra norsk side.
Målsetningen for ”Spanish
Norwegian Space Forum
2011” var å finne mulige
samarbeidsområder mellom
norsk og spansk romrelatert
industri i forbindelse med
produksjon av den spansk/
norske militære kommunikasjons satellitten som den
spanske satellittoperatøren
Hisdesat skal lede.
NIFRO-president Kjersti Thomassen Hamborgstrøm presenterte NIFRO for forsam-
lingen og håpet bedriftene
som deltok ville ha fruktbare
samtaler som førte til godt
norsk-spansk industri samarbeid i framtiden.
Neste dag var det besøk hos
de tre spanske romfartsbedriftene Thales Alenia Space,
Indra og EADS Casa.
SBc skjøt opp
sin første satellitt i 1997 - THOR
II. Den ble plassert i geostasjonær bane i posisjonen 1° vest.
Siden da har TSBc levert satellitt-tv og datatjenester i Norden og Europa. 1° vest er blitt
en sentral satellittposisjon
og leverer satellitttjenester til
rundt 17 millioner husholdninger.
Den nye satellitten vil gi økt
kapasitet for tv-tjenester, særlig til Sentral- og Øst-Europa,
hvor HDTV blir mer og mer
vanlig og hvor 3DTV vil spille
en betydelig rolle i fremtiden.
Det forventes at man skal
kunne kommunisere hvor
som helst og når som helst,
uavhengig av hvor man er.
Dette har skapt et behov for
satellittkommunikasjon over
havområdene på lik linje med
landjorda.
TSBc har lyttet til behovene fra
den maritime industrien og vil
levere kostnadseffektiv kapasitet for kommunikasjon til
havs. Den nye Ka-band-nyttelasten på THOR 7 vil bli designet spesielt for maritim bruk,
og vil styrke TSBc sin posisjon
i Europa.
- Telenor Satellite Broadcastings nye satellitt vil utnytte de
restrerende tilgjengelige Kubånds frekvenser for tv-tjenes-
ter til sentrale deler av Europa.
Ka-bånds-delen vil kunne tilby
nye vekstmuligheter for våre
maritime og offshore kunder.
- 1° vest har lang tradisjon for
å levere kommunikasjonstjenester til offshore-sektoren,
sier Kjersti Hamborgstrøm,
direktør for frekvenskoordineringsavdelingen i TSBc.
Det er Space Systems/ Loral
(SSL) som skal bygge THOR 7
for TSBc ved sin fabrikk i Palo
Alto i California, USA.
Det er Arianespace som skal
stå for oppskytingen fra Guiana Space Centre i Fransk Guiana. Oppskytingen skal etter planen skje i fjerde kvartal
2013. Satelitten skal løftes ut i
bane av en Ariane 5-rakett.
FAKTA
Telenor Satellite Broadcasting (TSBc)
kjøpte sin første satellitt i 1992 og
kalte den THOR I. Den ble flyttet til
posisjonen 1° vest.
THOR II ble bestilt i 1995 og skutt
opp i 1997.
THOR III ble skutt opp i 1998.
THOR 5 ble skutt opp i 2008 og
THOR 6 i 2009.
TSBc eier også kapasitet på Intelsat
10-02 satellitten med dekning i Europa og Midt Østen..
TSBc har 167 ansatte med avdelinger
i Norge, England og Tsjekkia.
Selskapet omsatte for 1082 millioner
kroner i 2010, og fikk et resultat før
skatt på 491 millioner kroner.
26.08.11 10.22
Stavangerlag vant CanSat
SISTE SIDEN SIST
Romfergen er historie
Tre minutter på klokken tolv norsk
tid 21. juli stanset hjulene på romfergen Atlantis etter en feilfri landing i
Florida. Dermed er det amerikanske
romferge-programmet over for godt,
og Atlantis kan se frem til en pensjonisttilværelse på museum. Det
siste oppdraget til Atlantis varte i tolv
dager, atten timer, 28 minutter og 50
sekunder. Til sammen har alle romfergene reist 872 264 448 kilometer
fordelt på 21 152 ganger rundt Jorden. Hele 355 forskjellige astronauter har flydd med romfergen og av
dem har 24 vært fra Europa.
- I dag har vi vært vitne til historie,
uttaler Nasa-sjef Charles Bolden.
– Vi har avsluttet en bemerkelsesverdi æra, og tar nå fatt på et nytt
kapittel. Romferge-programmet går
ned med flagget til topps, men ved
å avslutte programmet frigjør Nasa
betydelige midler som nå kan benyttes til å utvikle neste generasjons
romfartøy. Til tross for at romfergene
er et vakkert skue, har de vært en dyr
hemsko for Nasa i og med at de ikke
har vært i stand til å fly høyere enn
lav jordbane, og den amerikanske
presidenten har instruert Nasa at det
neste store målet er å lande astronauter på en asteroide.
Gjenbruker romsonder
THEMIS var en konstellasjon av fem
små romsonder som fløy i formasjon
for å studere solvinden. Nå er imidlertid hovedoppdraget over, og to
av sondene har fått ett nytt objekt å
studere: Månen. Det viste seg nemlig at formasjonsflyvingen ville fått
to av de fem romsondene regelmessig til å havne i åtte timer solskygge.
Problemet var at de bare er utstyrt
med batterikapasitet til å holde ut tre
timer uten sollys. Så i stedet for å la
de to romsondene dø ut, har Nasa
Laget St. Olav videregående skole i Stavanger
ble vinnere av årets Norgesmesterskap i CanSat.
Mesterskapet ble arrangert på Andøya i midten av
mai. CanSat handler om å bygge en instrumentlast
som passer inn i en brusboks. CanSat-konkurransen
samlet i år 26 studenter og åtte lærere på Andøya.
Noen av deltakerne kom fra Russland.
Side 2
Returadresse:
NIFRO. Sjøgata 25,
8480 Andenes
02/11
nå sendt dem i bane rundt månen.
Her skal de blant annet studere hvordan månen påvirkes av solen. Ett
og et halvt år og intrikate manøvre
måtte til for å bruke så lite drivstoff
som mulig. Uten drivstoff er det
ikke lenger mulig å styre sondene,
så teknikerne til Nasa måtte utnytte
gravitasjonskreftene til både Jorden
og månen. Det nye prosjektet har fått
navnet Artemis: «Acceleration, Reconnection, Turbulence and Electrodynamics of the Moon’s Interaction
with the Sun».
NIFRO - NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET
Presens
holder trykket
under kontroll
Ariane løftet opp to nye
Den europeiske bæreraketten Ariane
5 løftet to nye kommunikasjonssatellitter ut i bane rundt Jorden. Forrige
gang bæreraketten stod på rampen
måtte nedtellingen avbrytes på
grunn av en ventil som ikke oppførte
seg som den skulle. Raketten måtte
tilbake til monteringshallen og den
feilaktige delen ble byttet ut og cirka
tjue dager senere kunne de to satellittene fra Japan og Europa folde ut
solcellepanelene sine etter en vellykket oppskytning fra Sør-Amerika.
Nedtellingen måtte stanses midlertidig på grunn av vind, men den 59. flyvingen med en Ariane 5 forløp uten
dramatikk. De to satellittene veide til
sammen litt over åtte tonn, og dette
var Arianespace sitt fjerde løft i år.
Norsk utstyr ombord
NIFRO-medlemmene Kongsberg og
Nammo har levert betydelige mengder utstyr til denne og alle andre Ariane 5 som har flydd fra den europeiske
basen i Sør-Amerika. Kongsberg står
for mekanikken som kobler hjelperakettene til hovedtrinnet, og Nammo leverer flere små rakettmotorer
som sørger for å separere de samme
hjelpemotorene trygt fra hovedtrinnet.
Når Aeolus-satellitten skytes opp i 2013, er
det norsk teknologi om bord. Trykksensorer fra
Presens skal sørge for at laserinstrumentet i
satellitten ikke skades av forurensninger.
Siste landing for Atlantis. Foto: Nasa.
Ny måne oppdaget rundt Pluto
Romteleskopet Hubble har levert
tusenvis av fotografier av vårt galaktiske nabolag, og gjort store oppdagelser. Denne gangen var oppmerksomheten rettet mot dvergplaneten
Pluto. To bilder tatt med en ukes
mellomrom i juni gjorde at astronomene kunne fastslå at Pluto har
hele fire måner. Den nyoppdagede
månen, midlertidig kalt for P4, er et
sted mellom 13 og 34 kilometer i
diameter – med andre ord minst av
de fire månene. Sjefsforsker i New
Horizons-prosjektet, Alan Stern, er
ekstatisk. – Kan denne planeten bli
mer interessant? New Horizons er
en amerikansk romsonde som ble
skutt ut i 2006 for å studere Pluto
og Kuiper-beltet. Sonden forventes å
passere Pluto i 2015.
- Denne oppdagelsen gir oss et hint
om hva som venter oss, og vi har
allerede begynt å planlegge hvordan
vi skal studere denne nye månen
med New Horizon. De tre andre
månene som går i bane rundt Pluto
er Charon (1200 kilometer i diameter), Nix og Hydra (32 – 123 kilometer i diameter). De to sistnevnte ble
oppdaget av Hubble i 2005.
NIFRO NYTT ER ET NYHETSBREV FRA NIFRO (NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET). ANSVARLIG REDAKTØR: KOLBJØRN ADOLFSEN. TEKST OG LAY OUT: GOD STREK AS, ANDENES
TRYKK: DESIGNFABRIKKEN.NO, ANDENES
ESA-satellitten Aeolus bruker laser for å lage vindprofiler fra jorda. Sensoren
til Presens skal brukes i rensesystemet til laseren.
P
nifro.no
Medlemmer av NIFRO 2011: • Andøya Rakettskytefelt AS • CMR Prototech AS • Det Norske Veritas AS
• Eidsvoll Electronics AS • Jotne EPM Technology AS • Kongsberg Defence & Aerospace AS • Kongsberg Satellite Services AS
• Kongsberg Seatex AS • Kongsberg Spacetec AS • Nammo Raufoss AS • Norspace AS • Presens AS • SINTEF Gruppen • STM Norway AS
• Telenor Satellite Broadcasting AS • Northrop Grumman Park Air Systems AS.
• Jotron SatCom AS • T & G Elektro AS • VISITECH AS • Capegemini Norge AS
Assosierte medlemmer:
• NAROM - Nasjonalt senter for romrelatert opplæring • NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• HiN - Høgskolen i Narvik • UIB - Universitetet i Bergen -Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• UiTø -Universitetet i Tromsø - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet • UiO - Universitetet i Oslo
• UNIS - Universitetet på Svalbard • HiBu - Høgskolen i Buskerud
Nytt fra NIFRO.2-2011.indd 2
ET NYHETSBREV FRA
RESENS ble startet
i 1996, og har utviklet sin egen teknologi som brukes
i selskapets sensorer. Trykk, temperatur og gjennomstrømning er noe av det
Presens sensorer kan brukes til
– blant annet innen oljeindustri
og romfart. Selskapet venter en
omsetning på 40 millioner kroner i 2011.
Leveransen til Aeolus-satellitten
er den første større leveransen
av sensorer som skal fly i verdensrommet. Men det er ikke
første gang Presens har sensorer i verdensrommet. Det skjedde i 2010. og Presens har sensorer om bord i den svenske
Prisma-sateliitten.
– Vårt oppdrag er å bygge tre
forskjellige sensorer med måleområder på henholdsvis 0 til
200 bar, 0 til 5 bar og 0 til 150
Pa. Sensorene vi bygger baserer
seg i hovedsak på Presens kjerneteknologi, men det gjøres en
del skreddersøm for å tilfredsstille kravene for Aeolus satellitten. Blant annet må elektronikken bygges spesielt for å tåle
høye doser av stråling og bygges etter strenge ESA krav til
pålitelighet, sier Øyvind Alsos i
Presens.
Aeolus-satelitten, som er i regi
av ESA, skal måle vindprofiler
på jorda ved hjelp av en laser.
Presens trykksensorer skal inngå i et rensesystem for laseren
som går ut på å blåse ren oksygen gjennom laserkaviteten ved
veldig lavt trykk, for så å bruke dette okysgenet til å «spise
opp» forurensinger.
– Laseren er bygget med forskjellige materialer som gasser
ut forurensinger når de kommer i vakuum i verdensrom-
Bildet viser en prototype av
sensoren som Presens bygger
til bruk i Aeolus-satellitten.
met. Disse forurensingene vil
legge seg på optikken i laseren og forårsake skade hvis de
ikke fjernes. Det er systemet
for å fjerne disse forurensingene våre sensorer inngår i. For
at oksygentanken som bringes
med opp i satellitten skal vare
hele ferden og å sikre at trykket
ikke blir for høyt inne i laseren,
trengs stabile og nøyaktige sensorer. Det er denne stabiliteten
og nøyaktigheten Presens bringer inn i prosjektet, sier Alsos.
Produksjonen av sensorene skal
skje i Presens lokaler i Oslo.
– Der har vi produksjonsutstyr
for alle de avanserte sammenstillingsprosessene. Test og
kvalifisering vil også gjøres hos
Presens og ved å benytte andre
testinstitusjoner i området, sier
Alsos.
FAKTA
Presens ble startet opp i 1996 som et
spinoff fra Sintef. Selskapet holder til
i Oslo. Selskapet har rundt 30 ansatte
og omsatte for 24 millioner kroner i
2010. Forventet omsetning i 2011 er
40 millioner kroner. Selskapets første
større subsea-oppdrag kom i 2000.
I 2010 ble den første sensoren fra
Presens sendt opp i verdensrommet.
26.08.11 10.22