Transcript Kull 08A - Status Presens

–
t:
se
u
H of
på es
ad
le
l
da Sh ite
de
h
y
an
t
W ste
r
fø
Sk Fif
STATUS
PRESENS
Magasinet ved det medisinsk-odontologiske fakultet #032012
Reisebrev: Vestbredden, Hawaii og Cape Town
God Gli: Sex og sånn på studentradioen
Forbrukertest: Mye bra, noe veldig dårlig
Ny turnusordning
Forskningskonferansen Frampeik
Film: Julefilm og psyk film
Sporten: Høstens turneringer, resultater og BMI
Akuttmedisinsk fagdag
I tillegg: 5 på BBB, Drypp og Dråpe, Togafest og JULESTEMNING ++
2
Status Presens 03-2012
Vårsemesteret 2013
Alle kull starter mandag 07.01.
Påsken er i uke 13, dvs. mandag 25. mars til mandag 1. april
Kull 07A
Indremedisinsk blokk 4 07.01-22.02
Kirurgisk blokk 4
25.02-16.05
Temauke21.05-24.05
Lese- og eksamenstermin 27.05-21.06
Avslutning 21.06.2013
Medisinsk genetikk
07.01-25.01
Paraklinisk blokk 3
28.01-19.04
(farmaeksamen, revma, onko og ger.)
Desentral 1
22.04-21.06
(Indremed. og kir. blokk 3)
Kull 09B
Kull 07B
Samfunnsmedisinske fag 07.01-19.04
Lese- og eksamenstermin 22.04-03.05
Internasjonal helse
06.05-10.05
Temauke13.05-16.05
Indremedisin blokk 4
21.05-21.06
Kull 08A
Reseptlære og trygdemed. 07.01-11.01
Tildeling av studentlisens
Etikk/statistikk/vit.teori14.01-18.01
Kvinne/barn-termin21.01-07.06
(Desentral 2: 11.02-22.03)
Arbeid med særoppgaven 10.06-21.06
Kull 08B
Kull 09A
Paraklinisk blokk 4
07.01-15.02
(patoeksamen)
Psykiatri18.02-24.05
(Psykiatri utplassering: 08.04-03.05)
Reseptlære og trygdemed. 27.05-31.05
Tildeling av studentlisens
Etikk/statistikk/vit.teori03.06-07.06
Arbeid med særoppgaven 10.06-21.06
Hud, nevro, øye, ØNH 07.01-24.05
Paraklinisk blokk 3
27.05-21.06
(farmaeksamen, revma, onko og ger.)
Kull 10A
Kirurgi blokk 2
Paraklinisk blokk 1
Indremedisin blokk 2
Epidemiologi
Paraklinisk blokk 2
07.01-01.02
04.02-22.03
08.04-16.05
21.05-24.05
23.05-21.06
Julemysterium
Hvorfor skriver jeg denne lederen?
Kysten i Uruguay ligner på Jæren. Den er med andre ord vakker, på
andre siden av kloden bare. Og det er her vi er, redaksjonens kultursjef og
jeg, i et tårn, og ser utover havet. Vi har fri. Et helt semester! “Dannelsesreise
gjennom Sør-Amerika”, skal vi fortelle barn, barnebarn, tilfeldige mennesker
på bussen og de som ellers skulle være interesserte.
Marte Egeland, kull 08A
Konstituert redaktør
Anette Blakstad, kull 08A
Redaksjonsassistent
Ingvild Braathen, kull 10
Utenrikskorrespondent
Maria Lie Karlsen, kull 08A
Bortreist Kulturansvarlig
Ella Roksund, kull 08A
Korrekturleser
Fredrik Kilander, kull 07B
Layout og altmuligmann
Else Hansdatter Fjøsne, kull 08A
Fotosjef
Ingrid Ormåsen, kull08A
Utenrikskorrespondent
Jakob Nørgaard, kull 06B
Sportsjournalist
Tor Martin Bjerkerud, kull 06B
Sportsredaktør
Stian Iversen, kull 08A
Påfyll og jule-ekspert
Anne Marit Særsten, kull 07A
Faglig fakultetskontakt
Samtidig, veldig mye nærmere Jæren, har en engasjert øvrig redaksjon
smakt seg gjennom både juleøl og studentpris-øl for å lage en juleinspirert
utgave av vår relativt nyfødte avis.
Det er blitt meg fortalt at denne gangen har vi valgt å fokusere på
Hawaii og Vestbredden for å sette fart på julefølelsen. Akuttmedisin og
humanitæraksjon er som julens budskap evigvarende aktuelt, erotisk novelle
hører julen til, og medisinstudenter slutter aldri å trimme. Ergo: sport i
avisen.
Så hvorfor skriver jeg denne lederen?
Som så mye annet her på med.odont.fak. UiB, finnes det ikke et enkelt
svar eller konkret framgangsmåte for å løse ligningen. Marte og Stian har
hatt ansvaret for at en ny avis ble til, Fredrik har limt den sammen - mens
jeg soler meg i glansen.
God jul!
...og HJERTELIG velkommen til Status Presens om du vil!
Sendt fra min iPhone
Kull 10B
Grunnkurs klinikk
07.01-01.02
Indremed. og kir. blokk 1 04.02-26.04
(Haraldsplass)
Allmennmedisin 1
29.04-03.05
Kulltur06.05-10.05
Kirurgi blokk 2
13.05-21.06
(Haukeland)
Kull 11
Ana, fys, biomed
Kull 12
07.01-21.06
BIOBAS07.01-08.05
(Inkludert statistikk med egen eksamen)
Makroanatomi
13.05-21.06
Du finner oss også på nett:
http://statuspresens.b.uib.no
Marianne Ask Torvik, kull 08A:
Bortreist redaktør
Vil du være med i redaksjonen, eller
bare skrive noe til Status Presens
en gang? Ta kontakt med oss på
[email protected]
Ingen forkunnskaper kreves, kun godt
humør og initiativ!
Tony Elvegaard, kull 12
Journalist
Ikke tilstede på bilde, men så absolutt tilstede i redaksjonen
er også:
Janne A. Nicolaysen, kull 08A: Kulturjournalist
Olga Angali, kull 07A: Økonomiansvarlig
4
Status Presens 03-2012
Reisebrev fra Vestbredden
Global helse / Utveksling
Barna i Balata
5
Norpal Sawa er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk
medisinstudentforening (Nmf ), MedFred og den
internasjonale medisinstudentforeningen (IFMSA) i Nablus.
Prosjektet er nå i sitt andre år.
Ti norske og ti palestinske medisinstudenter. Prosjektet
involverer arrangering av sommerleir for barn i Balata
flyktningleir, klinisk medisinsk praksis, samt turer og
kulturelle arrangementer. Første uke er satt av til foredrag og
presentasjon av byen.
Medisinstudenter som har fullført fjerde semester kan søke.
Turene på Vestbredden inkluderer Jerusalem, Hebron,
Ramallah, Jericho og Betlehem, i tillegg til mindre
destinasjoner
Søknadsfrist til prosjekt 2013 er satt til 10. Februar 2013.
Palestina blir ofte assosiert med store demonstrasjoner,
opprør, muren og uro. Virkeligheten derimot, er noe
annet. I løpet av en måned på Vestbredden opplevde
vi stedet som kontrastfylt, idyllisk, spennende,
provoserende og vakkert.
Tekst og foto: Lisa Ollestad og Hanne Rabben
Sommeren 2012 reiste ni norske medisinstudenter til Nablus
på Vestbredden for å delta i prosjektet NorPal Sawa. Vi var klar
for fire uker med jobbing på sykehus og med sommerskole for
barn i flyktningleir. Etter en meget overbetalt taxitur fra Jerusalem
til Nablus ble vi ønsket velkommen og innkvartert i to leiligheter;
en for guttene og en for jentene. Det ble sterkt presisert at å
besøke hverandre i leilighetene var strengt forbudt, og bare for å
være på den sikre siden ble vi plassert på hver vår side av byen - på
hvert vårt fjell.
Nablus
Det var påfallende rolig og salig stemning i Nablus, som
rommer vel 130 000 innbyggere, to flyktningleirer, et par
offentlige sykehus, flotte nybygg og store gater. Ved første
øyekast er det ikke mye som minner om det bildet man har av
Vestbredden fra media. Freden ble i midlertidig ofte brutt av
israelske jagerfly som fløy over byen i tide og utide. Det er rolig i
byen nå, men for bare seks år siden var situasjonen en helt annen.
Under det andre palestinske opprøret (intifada) var Nablus blant
de mest pregede byene. Mange sivile mistet livet, det ble opprettet
lange husarrester og byen var så å si umulig å komme seg inn eller
ut av.
Sykehuset
Det første synet som møtte oss da vi ankom Rafidia sykehus
var den store mengden med mennesker som stod i kø for å
komme inn til sykehuset. Flertallet er pårørende. Når noen
blir syke kommer hele familien på besøk; ikke bare foreldre,
men også tanter, onkler, besteforeldre, søsken og søskenbarn. I
akuttmottaket var det som oftest mer pårørende å se enn pasienter
og helsepersonell til sammen.
Så godt som alle legene på Rafidia sykehus var utdannet
i utlandet. Det er først nylig at det har blitt mulig å studere
medisin på Vestbredden. Det var derfor ikke uvanlig å høre
palestinske leger småprate på russisk mens de ruslet forbi. Selv
om det klart manglet en del utstyr og sykehusene var små i
forhold til det store behovet, var stemningen mellom de ansatte
god. Legene var imøtekommende og hjelpsomme, og studentene
hadde detaljkunnskap på et nivå som ville ha varmet hjertet til
en professor ved det medisinske fakultet ved UiB. Selvsagt er den
medisinske hverdagen helt annerledes på Vestbredden enn den er
hjemme på vesle Vestlandet. Effektivitet og rask diagnostisering,
framfor å fokusere på den gode lege-pasient-samtalen og mulige
differensialdiagnoser, er noe man må prioritere for å få unna de
lange køene som er på sykehuset.
Flyktningleirene i Palestina ble opprettet for over 60 år siden
og eksisterer fortsatt. Det har dermed vært hjemmet til flere
generasjoner av familier. Balata er den største flyktningeleiren
på Vestbredden og har eksitert siden 1948. Her på 0,25
kvadratkilometer bor det over 23 000 mennesker, 40 % av
disse er under 14 år. Murhus står så tett at det så vidt er mulig
å gå mellom byggene, søppel florerer i gatene og veggene er
dekket av graffiti og malerier, det meste av politisk karakter. På
dette spennende stedet arrangerte vi sommerskole for 80 barn
i alderen 5-14 år i tre uker i juli 2012. Selv om det til tider var
mye sviktende konsentrasjon og et lydnivå som nærmet seg
smertegrensen, var det også noe av det mest utfordrende og
kjekkeste vi var med på denne sommeren.
Gjestfrihet å lære av
Noe av det første vi la merke til var hvor åpne, gjestfrie og
imøtekommende menneskene var. Det var aldri vanskelig å
komme i kontakt med folk. Enten en stod i falafelkø, satt på
utecafé og så på EM eller hang i akuttmottaket på sykehuset, ble
vi alltid møtt med vennlige smil, tilbud om en kopp te (eller flere)
og frasen ”Welcome to Palestine”. Vi mistet til slutt tellingen i
hvor mange bryllup vi ble invitert til.
Se hjemmesiden vår på www.medisinstudent.no
Jalla, Jalla!
Selv om arabisk er et noe annerledes språk enn vårt
moderspråk, klarte vi å stotre oss gjennom noen arabiske fraser
likevel. Heldigvis snakket en av oss norske flytende arabisk, noe
som gjorde alt fra pruting til veibeskrivelser atskillig enklere.
Det var en frase vi alle, selv de med døve språkører, plukket
opp; det var ”jalla jalla”. Et uttrykk som kan benyttes i de fleste
anledninger. ”Kom igjen”, ”la oss gå”, ”nå er det nok”, og ikke
minst på fødestuen hvor det ble ropt med stor iver fra jordmødre,
og av og til på gebrokkent fra en svett, norsk medisinstudent.
Det var ikke alt som var like lett å vende seg til av
kulturforskjeller. Til tross for enkelte ulikheter ble vi en ganske
sammensveiset gjeng av palestinske og norske medisinstudenter,
som klarte å jobbe seg gjennom de problemene vi møtte. Palestina
er et sted for de store kontrastene. Når en ser solnedgangen farge
oliventrær og romerske ruiner på den palestinske landsbygden
føles det uvirkelig at dette er samme landet som har opplevd
to intifadaer, militære invasjoner med stridsvogner i gatene og
økende grad av ulovlige bosettinger. Likevel er det er nettopp
disse store kontrastene som gjør Palestina så ufattelig spennende,
provoserende og vakkert.
6
Status Presens 03-2012
Destinasjon: Hawaii
Etter nok en kald og regntung
høst i Bergen, bestemte
andreårsstudentene Theis, Magne
og Sveinung seg for å utveksle et
semester ved varmere breddegrader,
nærmere bestemt ved The
University of Hawaii.
Hva vi har gjort til nå
Øya vi bor på er preget av høye,
vulkanske fjell og en frodig natur. I
helgene har vi gått på en del hikes
(gåturer), blant annet der Jurassic Parkfilmene og tv-serien Lost er spilt inn. Her
kan du bade under store fossefall eller
balansere bortover kniveggen av et fjell
med hundrevis av meter ned på hver side.
Vi hadde allerede bestemt oss for å
velge B-kull, og vi syntes dette var en fin
Ellers er det veldig populært å campe
anledning til å oppleve noe nytt, samtidig
på stranda. For et par uker siden reiste vi
som vi fikk litt åndelig føde på veien.
sammen med rundt 60 andre til en strand
Så vi la igjen regntøyet hjemme, pakket
nord på øya, hvor vi grillet og surfet på
badebuksen og stråhatten og satte oss
Utsikt over Waikiki fra takterassen vår
dagen, og festet på kvelden. Det er så
på flyet. I skrivende stund har vi vært på
varmt her at det ikke er noe problem å sove ute, så folk hadde
Hawaii i drøye tre måneder, og oppholdet har vært fortryllende
med seg liggeunderlag og så sov vi bare på stranda. Vi lagde store
bra så langt.
bål og satt opp fakler, og stemningen var upåklagelig!
Søknadsprosess
UiB har en utvekslingsavtale med The University of Hawaii
(UH), noe som gjorde søknadsprosessen vår litt enklere.
Utvekslingskoordinatoren ved UiB ga oss informasjon om
tidsfrister og hvilke skjemaer vi skulle fylle ut, men det var fortsatt
en del arbeid… Så for dem som tenker å utveksle til USA, er det
en fordel å starte planleggingen tidlig. Også i fjor var det noen fra
medisin som valgte å tilbringe frihalvåret ved B-kull på Hawaii,
så vi forhørte oss litt med de før vi reiste. Vi er fire stykker fra
medisin her i år, Karoline Reksen utveksler også, så vi er godt
representert.
Litt om Hawaii
Hawaii er ikke en typisk amerikansk stat. Øygruppen ble ikke
formelt med i USA før i 1959, og kulturen her er en god miks
av både amerikanske skikker og gamle tradisjoner fra Hawaii. Et
vanlig arbeidsantrekk er Hawaii-skjorte, og mens man i Norge
hadde stusset litt hvis en kom inn i en sparebank hvor alle har på
seg fargesprakende, løssittende skjorter istedenfor dress, er det et
helt vanlig syn her. Klimaet er ganske annerledes enn i Norge, og
temperaturen ligger på rundt 23-30 grader Celcius hele året.
En annen ting det var kjekt å få med seg, var Halloween.
I motsetning til hjemme, feires Halloween i en uke i strekk
her. Flere dager i løpet av uka stenges hovedgatene for biler, og
tusenvis av folk i alle slags fasonger og kostymer trekker ut i
gatene. Her kler man seg opp som hva som helst, det trenger ikke
å være skumle kostymer.
Oppholdet vårt har vært utrolig bra til nå, og vi satser på at
resten av tiden her blir like opplevelsesrik. Vi har planer om å fly
til en annen av øyene på Hawaii for å få med oss litt vulkaner og
annet knask før vi vender snuten mot Norge. I tillegg kommer fire
andre medisinerstudenter fra B-kull på besøk, så det gleder vi oss
til!
Å studere på Hawaii er nok ikke den billigste måten å bruke
frihalvåret sitt på, men vi har til gjengjeld fått opplevelser for
livet, og blitt kjent med mange nye folk. Så for folk på førsteog andreåret som tenker på å velge B-kull, og har lyst på sol,
strandliv, surfing og huladans - er Hawaii stedet for dere!
Hilsen Theis Christian Tønnessen, Magne Wiken Sunde og
Sveinung Ofstad Raknes.
En typisk skoleuke
I og med at vi utvekslet i frihalvåret vårt, hadde vi mulighet
til å velge alle fagene våre selv. Vi valgte å fylle halvparten av
skolehverdagen vår med relevante fag for medisinstudiet, resten
av fagene våre er sportsfag. Vi begynner som regel kl 08.30 om
morgenen med å spille volleyball eller fotball, deretter har vi
sportsmedisin eller fysiologi, og så går vi hjem i ett-tiden. Da
pleier vi å dra å surfe på stranda ved leiligheten vår, eller finne på
noe annet utendørs.
Hawaii er et av de beste stedene i verden for surfing, og veldig
mange av de som bor her surfer. Bølgene varierer fra sted til sted,
så man kan både finne fine strender å lære å surfe, og steder der
en virkelig får brynt seg på bølgene. Vet en hvor en skal gå, finnes
det også mange bortgjemte perler av noen strender der det ikke er
folk.
Fallskjermhopping på Hawaii. Fra venstre: Sveinung Raknes, Ruben
Espelid (medisinstudent på besøk), Theis Tønnessen og Magne Sunde
7
Global helse / Utveksling
Global helse i regnbuenasjonen
Tro ikke alltid alt du hører om norske nordmenn som
knivstikkes på lesesaler i Sør-Afrika.
Tekst: Ingrid Braathen
Er du i ferd med å ta det store valget: B-kull eller ikke B-kull?
Da bør du ha hørt om Global helse-emnet, og enda viktigere:
Du bør vurdere det. Har du noen ganger stått på Fløyen og
fulgt trekkfuglene med blikket, når de gjør seg klar til å dra til
Afrika? Og har du kjent at det rykker litt i sekken med biologi- og
patologibøkene, både du og sekken vil liksom også bli med over
de høye fjell? Det er faktisk mulig å kombinere det å reise til kule
steder med noe klinisk-faglig og perspektivutvidende i Global
helse-emnet, som blir mer og mer populært blant B-kullinger.
mange av disse kveldsklinikkene som mulig og sugde til oss alt vi
så og hørte. Slike klinikker var veldig sosiale, og endte alltid med
forfriskninger og god stemning i bussen på vei tilbake.
I forelesninger (slapp av, ingen starter før klokka runder
10), både holdt av professorer og SHAWCO-studenter, har vi
fått større innblikk i Sør-Afrikas helsesystem, sykdomsmønstre
og behandlinger, historien bak townshipene og mye, mye mer.
Etter hvert har vi fått sett flere ulike permanente dagklinikker og
observert leger og sykepleiere i løpet av en dag med pasienter. De
fleste av helsearbeiderne kan godt engelsk og vil gjerne forklare
mest mulig til oss.
Vi var en god gjeng fra kull 10 som fikk plass i Cape town,
Sør-Afrika. Vi ble den første studentgruppa som skulle reise
hit med Global helse gjennom SHAWCO, en organisasjon
som jobber for å forbedre livene til folk i fattige områder rundt
Cape town. Spennende, tenkte vi, å få være prøvekaniner
og i tillegg tilbringe åtte uker i et land med uendelig mange
folkegrupper, elleve offisielle språk og store urettferdigheter selv
18 år etter at apartheidtiden opphørte. Vi fikk beskjed om å være
oppmerksomme på hvordan opplegget her ville komme til å bli og
ikke minst være forsiktige. For Sør-Afrika er et land med mange
trafikkulykker, mye traume og vold.
Så vi droppet smykker, pensko og alt som kunne tiltrekke seg
farlige menn eller lignende, og satset på klær som vi kunne gi bort
etter oppholdet, midt i smørøyet (Afrika) der folk trenger ting
mest. Det viste seg at vi kom til å gå ofte ut på middag, bli invitert
på maskeradeball, få venner å gå ut med og at folk nærmest pyntet
seg når de skulle ut på klinikk om kveldene. Generelt er alle vi
møter her så åpne og varmhjertelige at en stakkars nordmann blir
helt overveldet.
SHAWCO er bygget opp slik at alle medisinstudenter kan
være med så mye de vil som frivillige på klinikkene som settes
opp tre ganger i uka i forskjellige townshiper. Man får gjøre mer
jo lenger man har studert, men siden det er studenter som tar
historier og gjør undersøkelser, og bare én lege per klinikk, lar
de oss prekliniske studenter se og gjøre mye. Vi var med på så
Vi har hatt mye tid til å blir kjent i storbyen Cape town også.
Og man bør utnytte helgene til å reise ut! Vi leide nettopp et par
bilder og kjørte av gårde langs kysten østover og fikk oppleve de
utroligste naturområder og strender...
I løpet av hele medisinstudiet i Bergen har man én uke med
temaet ’global helse’, hvis man ikke tar Global helse i tillegg.
Èn uke til å lære om helsesystem i andre land, om urettferdig
fordeling av ressurser og tilgang til helsetjeneester. Én uke til
å prøve å forstå sykdomsbyrder globalt - epidemier som vi i
Norge forlengst er kvitt, men som andre land sliter med å få
oversikt over. Etter to måneder i et afrikansk land som sliter
spesielt med tuberkulose, HIV, og gjerne en kombinasjon
av disse, traumer, voldsskader og i tillegg ikke-overførbare
sykdommer (livsstilssykdommer), der helsetilgangen knapt er
mer rettferdig fordelt enn under apartheid, og der størstedelen
av helsearbeiderne søker ut av landet eller til private klinikker og
sykehus, har vi fått en innsikt i et problematisk pasientbilde og et
helsesystem som vi aldri kommer til å møte i løpet av studietida
eller yrkeslivet hvis vi holder oss i Norge. Det er viktig for oss
som et ressurssterkt land med gode helseutsikter å få innsikt i
problemer i andre deler av verden, og gjerne ta del i å løse disse.
Så søk Global helse - for din egen dannelses del, for å lære
mest mulig og for å få et større perspektiv på verden og deg selv.
For å oppleve en helt annen kultur, og se de utroligste ting, både
når det gjelder helse og reiseopplevelser. Og tenk bare på hvor
mange tunge høstdager med Bergensregn du slipper unna.
8
Status Presens 03-2012
HELSE
VEST
Turnusordningen – hva skjer?
offentlige prosessen, via bekjentskaper
og lignende. Kommunikasjonsrådgiver
i Helse Førde avviser imidlertid at
dette er tilfelle her, men at en har hatt
organisatoriske omstillinger og ikke
lenger ser behovet for åtte kandidater.
Studentpolitikk
Besøk fra Helsedirektoratet
at dette vil ses på som et fortrinn for arbeidsgiver da dette gir
stabilitet.
Under en forelesning i samfunnsmedisin i oktober fikk
studentene ved kull07A anledning til å møte konstituert direktør
for Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, og i den anledning fritt
stille spørsmål angående den nye ordningen. Guldvog svarte
etter beste evne, men måtte innrømme at det var mange detaljer
som ikke var på plass. Følgende er et utdrag fra spørsmål og
kommentarer fra studentene med svar fra Guldvog.
– Hvilke sykehus blir gruppert i de ulike puljene? Hva
regnes som distrikt, og hva er sentrale sykehus?
– Hva skjer om en ikke får turnus?
Sentralt eller «der ingen
skulle tru at nokon
kunne bu?»
For alle studiekull som vil bli en
del av den søknadsbaserte reformen,
må en ta valget om en ønsker å satse
på de desentrale sukehusplassene eller
de sentrale. En kan søke på begge, men
om en takker ja i første omgang vil en
Det kan hende det blir litt for mange av oss i de kommende årene. Men det gjør ingenting, sier Helsedirektoratet. miste retten til å bli vurdert på sentrale
plasser. For sykehusene er dette en
Foto: Veslemøy Grønås, fra Medisinerrevyen i 2008.
positiv utvikling. Status Presens
kjenner til at flere mindre sykehus ser det som en styrke at de nå
I mars 2012 meldte Dagens Medisin at det var rekordmange
kan prioritere søkere fra sitt distrikt og dermed lære opp leger som
søkere til turnusordningen med hele 528 studenter uten
potensielt kan bli værende på sykehuset som en ressurs i videre
plass fra høsten 2012. For første gang stod en i fare for å
spesialisering.
bryte ventegarantien. Etter dette ble det raskt klart at en vil
avskaffe den gamle trekningsordningen, og skape en ny og
søknadsbasert ordning for turnus. Allerede i april 2008 gikk
Usikkerhet om fremtiden
det daværende Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) inn for å
legge ned den trekningsbaserte turnusordningen. Først fem år
Pilotprosjektet vil gi en pekepinn, men først når
etter, når tilstanden var prekær, vedtok de å avskaffe den gamle søknadsstormen for de nye turnuslegestillingene begynner etter
ordningen – da uten å ha utarbeidet et alternativ.
nyttår vil en få relative svar på hvordan ordningen fungerer. Det
Tekst: Anne Marit Særsten
Historiens siste trekning og første
søknadsbaserte turnus
Det er kun Oslo og Bergen av de norske universitetene som
uteksaminerer medisinstudenter til nyttår. Dette utgjør 175
studenter som nå har krevd å få konkurrere om de resterende
etter den aller siste trekningen som ble gjennomført – høsten
2012. En tekning som etter fordeling resulterte i et overskudd på
72 plasser. Helsedirektoratet har møtt studentene på kravet, og
inkluderer de i et pilotprosjekt for den nye søknadsordningen.
Det vil si at de blir nødt til å søke på de resterende plassene via
den nye søknadsportalen. Blant de ledige turnusjobbene er det en
klar overvekt av ledige stillinger i Helse Vest med 28 ledige plasser.
Til sammenligning har Helse Nord 17-, Helse Midt 13- og Helse
Sør-Øst 14 ledige plasser.
Rettferdig fordeling av plassene?
I følge Dagens Medisin hadde Sykehuset i Førde i oktober 8
ledige turnusstillinger for søkere til Turnus fra februar 2013. I den
siste oversikten fra Helsedirektoratet, står sykehuset imidlertid
bare oppført med 6 ledige stillinger. Dagens Medisin viser til at
medisinstudenter frykter at stillingene skal bli tildelt utenfor den
er fremdeles mye usikkerhet knyttet til hvordan søkingen vil
bli lagt opp, og det er avgangselevene våren 2013, fra Bergen
representert ved kull 07A og de fra 06B som ikke fikk turnus i
piloten, som blir prøvekaninene for prosjektet. Et ansvar og en
usikkerhet mange kunne klart seg foruten i sjarmøretappen av sitt
studium.
9
Da må en arbeide med noe annet. En vil være cand.med, men
behøver ikke nødvendigvis praktisere som lege. Vi mener at ikke
alle som er leger skal ha rett til å jobbe i Norge. Vi ser det ikke
som et problem at vi utdanner i overskudd.
– Hvordan blir det for norske studenter i utlandet?
Alle fra utlandet skal søke. Det er billigere å ta utdanningen
sin i utlandet, og pr i dag er omtrent halvparten av norske
studenter utdannet utenfor landets grenser. Det ligger ingen
føring fra staten om å nedprioritere norske studenter fra utlandet,
men det er jo slik at studenter i utlandet ikke har arbeidet så tett
på norske pasienter, og dette vil av mange ses som en svakhet.
Det er arbeidsgiver som skal prioritere søker og gjøre valg om
ansettelse, så om dette får betydning er opp til den enkelte. Slik
jeg ser det vil søkermassen være lik, men spesielt de utenlandske
som har studert i utlandet vil bli nedprioritert.
Det nye systemet er jo ikke i tråd med arbeidslivet ellers.
Det foreligger blant annet regler for når en skal søke, får ikke
lov til å bli vurdert i parti to, hvis en har takket ja til parti en.
– Hva skjer med gravide i permisjon? Retningslinjene fra
helsedirektoratet sier at kvinner som tar permisjon grunet
svangerskap mister turnusplassen sin og må søke på ny. Dette
er brudd med likestillingsloven!
Dette er et poeng jeg skal ta med videre.
– Tidligere har det jo vært parplass for studenter som
har funnet kjærligheten på studiet slik at de kan søke seg til
samme sykehus. Hvordan vil dette bli fulgt opp?
En ser ikke for seg å arrangere parplass. Jeg vil likevel anta
Turnusordning for nye leger – fakta om ny ordning
Hvem kan søke, og hvordan?
Turnusordningen er underlagt Forskrift om praktisk tjeneste for
autorisasjon som lege, og denne skal nå endres. Endringen er enda
ikke klar, men er ute på høring. Hovedtrekkene vi til nå vet er:
• Den nye ordningen blir søknadsbasert, ikke trekning.
• Turnusstilling blir ikke obligatorisk for å få autorisasjon som
lege, men obligatorisk som del av spesialisering.
• Stilligene lyses ut gjennom en felles søknadsportal på nett.
• For å sikre rekruttering til distriktene er det lagt opp til to
søknadsrunder, med distriktene i første runde, og sentrale
sykehus i andre runde.
• Turnustiden skal fortsatt være 12 måneder i sykehus og 6
måneder i primærhelsetjenesten.
• Læringsmål og veiledning blir videreført som i dag.
Hvem: Alle som kan dokumentere cand. med. grad fra EU/
EØS, og leger som har fått vedtak fra SAFH om jevngod
utdanning vil være kvalifisert for stillingene.
Hvordan: Det lages en søknadsportal på nett hvor alle
registrerer sine søknader og CV. Man må opprette en søknad
per stilling man søker på. Man kan søke på så mange stillinger
man vil, og det skal ikke prioriteres mellom stillingene.
Vurderingen av søknadene gjøres ved det enkelte helseforetak.
Alle stillingene lyses ut samtidig, og det er felles frister for
svar på om man får stillingen og om man vil takke ja til den
stillingen/de stillingene man blir tilbudt.
Kilde: Helsedirektoratet – http://bit.ly/UPezRb
Dette er ikke bestemt enda. Det er bestemt at det blir
to søknadsrunder og hovedsakelig ser jeg for meg at det blir
distrikter i Nord Norge som går inn under pulje 1. (Red. anm:
Mail fra helsedirektoratet like før deadline indikerer annerledes. Her
peker en på at sykehusene som ikke ble fylt opp i siste trekningsrunde,
og som dermed inngår i Piloten nå i desember, vil bli de desentrale
sykehusene. Dette er klar overvekt av sykehus på Vestlandet)
– Hvorfor er det slik at vi får autoriasasjon etter endt
studie nå? Utdanningen er jo ikke endret.
Bakgrunnen er at vi mener en må ha bred erfaring for å
spesialisere seg og at dette skal være et krav, men en kan nå jobbe
med autorisasjon fra endt studie. En kan altså jobbe som cand.
med resten av sitt liv uten å ta nybegynnerstilling, men en har da
ikke lov å gjennomgå spesialisering.
– Det har vært mye snakk om at søkingen skal være
anonym for at ikke kjennskap og vennskap skal dominere
ansettelsesprsosessen. Dette blir jo ikke gjennomført. I
prøverordningen skal en legge ved bilde. Hvordan blir dette
anonymt?
Jeg vil bare si at det er lurt å holde tilbake info om seg selv og
å være nøktern. Vi ser ikke for oss å anonymisere som tidligere
indikert. Det finnes lover for hva en har lov å ta hensyn til ved
vurdering av søknad
Spørrerunden ble avrundet, men konstituerende direktør
for Helsedirektoratet lovet å sende mail med svar på de
spørsmålene vi hadde. Mailen vi får to uker senere svarer ikke til
forventningene, og vi har fremdeles mange ubesvarte spørsmål.
Guldvog presiserer at forskriftene ikke er på plass, og at det
dermed ikke er mulig å gå ut med blant annet videreføring av
permisjonsordninger. Likevel var mange studenter fornøyde med
at indikasjonen om at en var nødt å prioritere blant sykehusene,
en rangering fra studenten som ville bli synlig for arbeidsgiver, var
tatt bort. Dette var en seier for de som mente at en ved rangering
reelt sett bare ble vurdert av sitt førstevalg.
Den største usikkerheten nå ligger i at vi ikke vet når vi skal få
søke, hvilke sykehus som blir i pulje en eller to, vi vet heller ikke
når vi kan forvente svar. I tillegg er det en ekstra belastning for de
med barn og handicap som tidligere har vært sikret i ordningen.
Burde vi ikke få svar på søknadene såpass tidlig at dersom vi
får avslag fra alle steder skal vi kunne ha anledning å søke på
sommerjobb? Helsedirektoratet mener nei på det siste. De mener
det gir en stabilitet for arbeidsgiver å kunne gi svar så sent som
mulig for da vil ikke kandidaten endre mening. Vil det ikke stå
en haug ivrige søkere klare til å ta over den plassen, spør vi oss da.
Skal en legge mest vekt på arbeidsledelsens papirarbeid eller en hel
søkermasses usikkerhet og fremtid?
Det er uten tvil vanskeligst for de som er først og må teste ut
ordningen. Helsemyndighetene erkjenner å ha fått alt på plass for
seint. De har fått innspill i mange år om at turnusordningen var
mettet og uholdbar uten å ta tak i det. Guldvog lover å ta opp de
aktualiserte problemstillingene med ansvarlige i helsedirektoratet.
Videre ønsker han alle lykke til i den uforutsigbare tiden fremover
10
Status Presens 03-2012
Frampeik: med blikk mot
fremtidens forskning
Status presens var på Frampeikhelgen 19.-21. oktober i
Bergen
Tekst og foto: Tony Elvegaard
”Frampeik er, i tillegg til å være en samling av
forskerlinjestudenter og de som er interessert i forskning som
yrkesretning, også en læringsarena for å øve seg på formidling
av interesseområder, og ikke minst en god mulighet for
nettverksbygging på tvers av fakultet og fag!”
Slik åpnet arrangementsansvarlig Marie Farstad Høvik det 8.
årlige Frampeik i auditorium 2 på Bygg for Biologiske Basalfag
(BBB) på Haukeland.
Temaet for åpningssymposiene på årets Frampeik var
forskningsjuks, og ble ledet av Magne Nylenna, norsk lege og
direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og
redaktør av Helsebiblioteket, og tidligere rektor ved UiB Ole
Didrik Lærum, som også er en prisbelønnet norsk kreftforsker.
Magne Nylenna innledet med å fortelle at dette er et
omdiskutert og vanskelig tema. Vi kan jo spørre oss selv hvorfor
det er et økende problem med fusk i forskning. Er det for store
fristelser og økonomiske motiver bak forskning i dag? Eller går det
ut på at det er et altfor stort publiseringspress og høye ambisjoner
som påvirker oss?
Er det greit å jukse så lenge du ikke blir oppdaget?
Redelig forskning
Nylenna utledet tre nødvendige faktorer for redelig bruk av
forskning:
Sannhetsforpliktelse. Man må fortelle det som er sant, ikke lyve
for at resultatet skal se bra ut.
Ærlighetskrav. Dette kan man løse ved å tillate innsyn til
publikasjoner og ha falsifiserbare tester og undersøkelser.
Fullstendighetsideal. Som forsker må man innse at det er ikke alle
resultater du får som taler for din hypotese. Likevel er du nødt
til å offentliggjøre det som også taler i mot din forskning og dine
resultater.
i media er at den har bidratt til økt etterpåklokskap i form av
skjerping av reglene om kontroll. Nå har vi enda klarere regler for
avsløring og håndtering av juks, sier Lærum.
Ved å følge disse tre prinsippene innen forskning, sørger du
for et godt arbeid for fremtidens forskere, understreker Nylenna.
Det er også svært viktig å belyse feilkilder ved forsøket. Det vil
aldri være helt feilfritt. Gjennom slik handling og praksis skaper
man tillit.
Plagiering er et større problem enn man skulle tro. Dette
er veldig lett å klippe og lime fra andres arbeid med dagens
datateknologi. Her mener Nylenna at det finnes én enkel løsning:
anførselstegn! Det finnes mange vitenskaplige artikler som nesten
bare består av siterte referanser. Da sier det seg selv at kravet til
publisering av artikler i fremtiden blir betydelig høyere. Vi har
et ordtak hjemme på Sunnmøre som sier at “du skal ha jævlig
høy moral skal du selge elastikk på meteren”. Det vil si at du
som forsker legger til grunn for egne verdier i forskningen din,
forklarer Nylenna. Vi må akseptere at fusk finnes og ikke tie det i
hjel. For å unngå slik tenkning blant forskere og for å bevare den
vitenskaplige metoden, er man nødt til å straffe de få og uetiske,
men også øke bevisstheten blant alle forskerne. Man må starte
med de som skal lære om dette, nemlig dere – studentene!
Brutalt forskningsmiljø
Etter Nylenna var det tidligere rektor ved UiB, Ole Didrik
Lærum, som stilte seg ved talerstolen.
Det er et brutalt miljø i forskningsverdenen, sier han, og
ytterpunktene innen forskning viser integritet på den ene siden og
regelrett juks på den annen side. Hvis andre forskere bygger videre
på slike falske hypoteser og lar disse være utgangspunkt i egne
undersøkelser, kan utfallet bli katastrofalt.
Blir man tatt for fusk i dag innebærer dette en livslang
straff. Det er ikke lov med livslangs straffer i Norge, men innen
forskningsmiljøet så utestenges du. Du blir offentlig uthengt og
etter hvert glemt. Ole Didrik snakket videre om Jon Sudbø, og
hvordan han gikk fra å være en topp-forsker til ingenting nesten
over natten. Det som har kommet ut av denne velkjente saken
Frampeik-konferansen ble arrangert for første gang
21.-23. oktober 2005. Initiativet og idéen oppstod
blant forskerlinjestudenter i Oslo. Ansvaret for å være
vertsby går på rundgang mellom Oslo, Trondheim,
Tromsø og Bergen. Det er forskerlinjestudentene
ved vertsuniversitetet som står for planleggingen og
gjennomføringen av konferansen.
Håvard Torvik Gotaas er 26 år, og er student på UiB og går
kull 07B.
-Det er så annerledes å presentere visuelle resultater enn
pasientkasus, sier han. Jeg synes dette er en god øvelse på å
presentere sine prosjekt.
Håvard er ikke en gang med i forskerlinjen, men det stoppet
han altså ikke fra å vinne en slik høythengende pris.
-Jeg er nå på slutten av mitt 5. år på medisinstudiet, og
dette er min særoppgave. Denne muligheten jeg nå har fått med
Frampeik var et viktig ledd i utviklingsfasen av min oppgave!
Særlig det å formidle dette til andre forskere. Noen til og med på
samme forskningsområde.
Et annet økende problem er økende antall forfatterskap per
artikkel. Det er også en økende grad av urettmessige forfatterskap.
Vi må bli kritiske til hvem vi skriver opp som medforfatter og
ikke bare avtale med noen kjente forskere for å skrive dem på for
anerkjennelsen sin del. Forfatterne må på forhånd avtale hva som
er akseptert og jobbe som et team.
Å ta æren til andre
11
Lokalt
Spennende, og nesten litt
skummelt!
Veranika og Torstein er to av seks ”førstekullinger” fra UiB
som deltar på Frampeik i år og dette er svært inspirerende for
de aller fleste av dem. Gjengen har litt ulike interesseområder,
så gruppen skiller lag under de ulike innleggene som kjøres
parallelt, men møtes i pausene for å snakke med hverandre og dele
inntrykk. Det er fem hovedblokker med tema for helgen, delt inn
i Genetikk/Biomedisin, Nevrovitenskap, Epidemiologi, Klinisk
medisin og Kreftforskning. Man kan velge selv hvilke innlegg man
vil gå på, så lenge de ikke kjøres på nøyaktig samme tidspunkt.
Her er det noe for enhver smak!
-Spennende! Rett på sak. Litt skummelt nesten. Det virker
som om forskere generelt er enten samarbeidspartnere eller
fiender. Men jeg fikk lyst til å vite mer! Jeg er usikker på om jeg vil
være med i forskerlinjen, om jeg klarer kravet eller om jeg er smart
nok. Men dette burde alle være med på. Dette er så relevant for
forskere! (Veranika Labusara, 23 år, kull 12)
-Veldig spennende, men litt avansert kanskje? Jeg sitter igjen
med en svært positiv følelse. Nå har vi fått smake på nivået –
også er vi forberedt til neste gang i fremtidige samlinger! Jeg har
bestemt meg for å satse på forskerlinja, men jeg tror kanskje ikke
jeg skal være med i Frampeik til neste år, før jeg har som mål å
presentere noe selv. Da må jeg nok ha et år på meg først! (Torstein
Habiger, 23 år, kull 12)
Ikke bare for
forskerlinjestudenter
En liten gulrot for de som fremfører sine prosjekter er ikke
bare å få erfaring med fremføringer, men man kan vinne en
hemmelig premie. I år var dette en flaske med musserende vin.
Premiene deles ut etter tema, noe som betyr at fem glade vinnere
får noe godt i glasset før helgen er over.
En av vinnerne ser stolt på premien med en anelse overraskelse
i blikket når vi nærmer oss. Gratulerer med premien, hva synes du?
-Takk takk. Veldig fornøyd, selvfølgelig!
Hvordan er det med den korte presentasjonstiden?
-Det er en stor utfordring å korte alt dette ned til bare 10
minutter, men jeg synes det også tvinger oss til å ha et bestemt
fokusområde og forklare det viktigste.
Det lyktes du tydeligvis med. Hva er det du ser videre frem til
nå i helgen?
-Nå er jeg ferdig med presentasjonen min, så nå gleder jeg
meg til gallamiddagen!
Ja, for hva var vel en mer passende feiring av fremtidens
forskere enn en gallamiddag på Fløyfjellet? Status presens gir deg
høydepunktene fra lørdagens store begivenhet.
Helgens høydepunkt –
bokstavelig talt!
Siv Mjøs plinget i glasset og tok frem mikrofonen. Hun
var toastmaster for kvelden og ledet deltakerne gjennom denne
meget elegante kvelden i Fløyens festlokaler. Hun oppfordret
umiddelbart til å bryte Janteloven ovenfor hverandre. Det er lov å
gi dere selv skryt, ler hun, dere sitter jo her! Og hun har helt rett
i dette.
I fløyens festsal satt det over 100 studenter som har arbeidet
eller som arbeider med forskning i forbindelse med studiet.
Som om ikke det ordinære medisinstudiet var mer enn nok. Siv
ledet resten av kvelden med sin selvironiske sjarm og morsomme
anekdoter, gjerne som en innledning til de som ville tale. Og
det er mange som ville tale! Som tilskuere fikk vi høre jentenes
tale ble sunget opp, akkompagnert med gitarspill. Etter forretten
entret medisinstudentenes eget pikekor, Plica Vocalis, med sang.
12
Det var ikke bare musikalske innslag, men også noen kreative
og morsomme taler. Guttenes tale hadde finurlig blitt en del
av et impulsivt forskningsprosjekt, der hovedkonklusjonen var:
”at ja, de mannlige Frampeikstudentene er nerder, og det må
vi innse. Men det er også det vi liker ved dem!” Festen gikk for
de fleste videre fra Fløyen til et lokale i Kalfaret. Et sosialt og
underholdende tiltak for å løsne på slipsknuten og snakke om litt
annet enn fag, for en gangs skyld...?
Status Presens 03-2012
Studentforening kjøper bil
Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland har høsten 2012
gått til innkjøp av en mannskapsbil med 6 seter.
Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland (NFSH) er en av
de største studentgruppene på det medisinsk- odontologiske
fakultet, med hele 473 medlemmer. Gruppen har som målsetning
å gjøre kommende leger bedre i førstehjelp. ”I takt med økt
aktivitetsnivå de siste årene, ble det foreslått å gå til innkjøp av en
mannskapsbil. Den er nå på plass på Haukeland”, sier Fride Flatmo,
bilansvarlig i Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland. Bilen er en
Volkswagen Transporter 1996-modell som har gått 108 000 km.
Mannskapsbilen står parkert i parkeringshuset på Gade, der NFSH
har fått gratis parkering av Helse Bergen.
Ekstern undervisning
Deltakerne og arrangørene var storfornøyd med helgen. Det
var i alle fall dommen fra evalueringen. Neste år er det Oslo som
står for tur, og vi håper på mange interessante innlegg og mange
deltakere til neste års arrangement, både fra innland og utland!
Marie Høvik og resten av årets Frampeik-styret vil gjennom
denne reportasjen i Status Presens takke sponsorene og de som
gjorde dette arrangementet mulig. Særlig Universitetet i Bergen,
Den Norske Legeforening, Helse Vest, Helse Bergen, Hordaland
Legeforening, Det norske medicinske selskab og Foreningen for
leger i vitenskaplige stillinger.
Takk til Ole Didrik Lærum og Magne Nylenna for flotte,
tankevekkende foredrag og til Fiskerstrand, Hugdahl, Mella,
Nordrehaug og Straume for gode innledningsforedrag.
Og sist men ikke minst, til alle studenter som tok seg tid i
sin travle hverdag til å hjelpe til med det organisatoriske og det
praktiske - tusen takk skal dere ha!
Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland arrangerer både interne
kurs for medisinstudenter og selger førstehjelpskurs til eksterne
kunder. Studentgruppen har flere faste kunder, og forteller at en bil
gjør hverdagen lettere for førstehjelpsinstruktørene. ”Til et standard
Norsk Grunnkurs Førstehjelp må instruktøren frakte med seg 8
treningsdukker i tillegg til sprit og diverse bandasjemateriell. Vi har
tidligere benyttet oss av taxi til dette”, sier Flatmo. Hun forteller
at NFSH solgte 72 kurstimer til eksterne kunder i 2011. ”Styret
ønsker å tilrettelegge for instruktørene, slik at det blir så enkelt som
mulig å reise ut for å undervise. I tillegg vil vi nå kunne takke ja
til forespørsler om kurs også utenfor Bergen.” Siden bilen kom til
Haukeland i oktober, har NFSH sendt instruktører både til Osterøy
og Austevoll.
I beredskap for Politiet
Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland har 65 medlemmer med
spesialkompetanse innenfor søk og redning. Dette er studenter som
står i beredskap for politiet i Hordaland. Dersom noen blir savnet
i området, sender politiet ut en alarm med forespørsel om bistand.
”I en slik situasjon er vi helt avhengige av å få mannskapene våre så
raskt som mulig ut til området der aksjonen pågår. En mannskapsbil
reduserer responstiden vår betraktelig”, sier Christian Løvold
Storhaug, fungerende beredskapsleder i Norsk Folkehjelp Sanitet
Haukeland. Tidligere har NFSH vært avhengige av privatbiler
for å frakte mannskapene ut til søkeområdet. ”Som lag har vi økt
beredskap nå som vi har gått til innkjøp av en mannskapsbil”, sier
en fornøyd beredskapsleder. NFSH fikk økonomisk støtte fra Justisog Beredskapsdepartementet i forbindelse med bilkjøpet. Bilen er
uniformert i tråd med Norsk Folkehjelp sine direktiver, og vil være
godt synlig i bybildet når studentforeningen er på veien. ”Vi håper
at mannskapsbilen på sikt fører til at vi selger flere førstehjelpskurs
og får sanitetsansvaret på flere idrettsarrangementer. Dette er
hovedinntektskildene til NFSH, og bilen vil være rullende reklame
for studentforeningen.” avslutter Løvold Storhaug.
13
God gli med MSO på radio!
Ungdomstiden er for de aller flest preget av usikkerhet
ovenfor gjengtilhørighet, rusmidler, egen kropp og
egen seksualitet. Gjennom massemedia, pornografi,
myter og uvitenhet får ungdom ofte et feilaktig og
falskt bilde av hvordan kroppen skal se ut og hva sex
egentlig er. Resultatet blir for mange et ublidt møte
med seksualiteten som alt for ofte ender med uønskede
graviditeter og seksuelt overførbare sykdommer. Dette
vil MSO gjøre noe med!
Stafettpinnen gis videre til Oslo
Søndags morgen var preget av en kort natt, men det satte
ingen stopper for verken foredragsholderne eller publikum! Etter
interessante kreftforskningspresentasjoner sto biomedisinblokken
for tur med siste faglige innlegg i klinisk medisin. Avslutningen
viste seg passende nok å dreie seg om ”kaffeforskning” blant
studenter, noe som er veldig relevant for hardt arbeidende og
døgnville medisinere. Dette var også en del av et særemne, men
svært underholdene som forskningsprosjekt, og de energiske
foredragsholderne (fra UiB) rundet da, på en perfekt måte, av
dagens ulike innlegg.
Lokalt / Engasjement
Tekst: Janne Nicolaysen
Medisinernes Seksualopplysning er en selvstendig
organisasjon av legestuder som siden 1974 har drevet med
oppsøkende seksualopplysning for ungdom. MSO underviser
hovedsakelig ungdom i aldersgruppen 13-18 år og da i
hovedsak ungdomsskoleklasser og på videregående skoler. Vi
tar også oppdrag andre steder, f.eks. konfirmasjonsgrupper,
barnevernsinstitusjoner o.a. MSO har utviklet et eget
undervisningsopplegg spesielt tilpasset ungdom med flerkulturell
bakgrunn (TS).
Dette er gammelt nytt for de fleste, men det du kanskje ikke
visste er at MSO nå har tatt spranget inn i radioens verden? Hver
uke fylles en halvtimes sending med freidig seksualopplysning
i programmet “God Gli” på studentradioen i Bergen (red
FM 96,4, 106,1 eller 107,8). Rammene for programmet er
vide og vi diskuterer alt fra flørting og kjønnssykdommer
til seksuell diskriminering og prostitusjon. Humor, freidige
fakta og morsomme stunt i et herlig sammensorium - alt i
seksualopplysningens navn. Selvsagt.
Har du gått glipp av dette, sier du? Fortvil ikke, sjekk ut vår
podkast på srib.no. Her ligger de fleste av våre gamle sendinger lytt, bli informert og NYT. Forøvrig har vi sending hver onsdag
klokken 12.00, perfekt etter en sen (fylle)tirsdag eller som lettbent
underholdning på lesesalen.
Anette Blakstad er utnevt som sjef for denne herligheten og
hennes underdanige består av Hans Kristian Ipsen, Jacob Ortega
Sæthre, Mathias Melberg og Janne Nicolaysen. Helt objektivt sett
er vi en knakende kjekk gjeng, som leker oss med å lage radio en
gang i uken. Uten vår prominente leder hadde det nok blitt mer
fjas og mindre produktiv radioplanlegging, det er ikke til å stikke
under en stol at vi er som medisinstudenter flest - travle.
Så Anette; Hvordan er det å være leder i “God Gli”?
- Det har vært veldig gøy å jobbe med radio, spesielt med
“God Gli”. Selv om vi er amatører, synes jeg vi får det til på
en kreativ og underholdende måte. Jeg har en kjempefin gjeng
å jobbe med, selv om de til tider kan være noe opptatt (les:
medisinstudenter). Jeg vet ikke om du merker at jeg hinter til
rekruttering:) Vi planlegger over internett også møtes vi i studio
enten mandager eller tirsdager for innspilling. Som oftest er det
avviklingssendinger vi spiller inn på forhånd, men det hender også
at vi tar det direkte på onsdager. I tillegg har jeg et godt samarbeid
med selve studentradioen. De er veldig ivrige på å ha oss der, og
jobber derfor hele tiden med at sendingene blir optimale.
Hvorfor valgte du å engasjere deg i radioen? Er det ikke nok
å undervise, lissom?
-For å være helt ærlig så har jeg faktisk aldri undervist, men
det er ikke for sent. Det er bare en liten kneik å komme over.
På radioen er man litt gjemt for et kritisk publikum, og man
kan planlegge på forhånd hvordan halvtimen blir. Jeg liker å
underholde, og radio var for meg noe nytt som jeg aldri hadde
prøvd før. Det er veldig kjekt, og jeg angrer ikke et sekund.
Hva vil du si til andre MSOere som har lyst til å være med
(men som kanskje ikke tør?)
Det er absolutt ikke noe farlig! Og siden vi spiller
avviklingssendiner er det til og med enda mindre farlig. Som
nybegynner får man nøye oppfølging og opplæring. Vi i
redaksjonen er supergiret for å få nye medlemmer, så alle MSOere
er hjertelige velkomne, veteraner som ferskiser. Det hender at vi
møtes til et sosialt lag også så kom kom, vi trenger nye bekjentskap!
...men er det ikke mye jobb da?
Som nevnt tidligere planlegger vi over internett (fb og gmail).
Det er kanskje ikke helt ideelt, men slik er det når alle er fra
forskjellige kull og driver med sitt. Vi har en halvtime sendetid på
onsdager, og dette går glattere og glattere for hver gang. Når man
kommer inn i løpet, skjer alt på bortimot en halvtime. Vi er flere i
redaksjonen som pleier å bytte på sendingen. Og da er man heldig
og kan slippe en uke i ny og ne. I tillegg har vi også en fast mal for
sendingen. Så det er bare å fylle inn med informasjon og videre løp,
som for eksempel en sang.
Og med det setter vi strek. Anette - travel HF student som hun
er dette semesteret - løper videre til forelesning i kunsthistorie.
Syns du i likhet med undertegnede at å lage radio høres
gøy ut?
Denne høsten leter vi etter nye radiofjes - er DU den vi
leter etter?
Inntakskravene er lave. Faktisk har vi ingen i det hele tatt. Litt
engasjement holder i massevis. Kunnskap lærer man underveis og
jukselapp er selvsagt lov.
Blir du med kan vi love deg mye moro, nye impulser og muligheten
til å bli kjent med herlige mennesker på tvers av kull (helt objektivt
sett, selvsagt.)
Ta kontakt da vel!
Du kan nå oss ved å sende en mail til [email protected], eller
du kan huke tak oss over en kald fiskekake i Haukelandskantina. Vi
gleder oss til å få akkurat DEG med på laget!
14
Status Presens 03-2012
Lokalt / Engasjement
15
Vel overstått MedHum aksjon
Hvor var DU 31. oktober? Fant du veien til Auditorium
1 for å lære mer om akuttmedisin? I tilfelle vil jeg påstå
at du valgte rett, for dette var virkelig en fagdag med
fokus på ferdigheter som i aller høyeste grad er relevante
for oss medisinstudenter.
Akuttmedisinsk fagdag ble arrangert for aller første
gang i høst, og ble en suksess på første forsøk. Fagdagen
var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp Sanitet
Haukeland og Bergen Akuttmedisinske Studentforening, og
arrangørkomiteen har i hele høst jobbet med å gjøre dagen til en
realitet. Til fagdagen ble det invitert foredragsholdere som hver
har eller har hatt sin rolle innen akuttmedisin.
Dagen startet med en lokal helt; Guttorm Brattebø. Brattebø
er seksjonsoverlege ved Akuttmedisinsk seksjon på Haukeland,
og bidrar også i akuttmedisinsk undervisning her i Bergen. Han
valgte å snakke om medisinstudenter og vår rolle på sykehuset.
Noen og enhver har nok følt seg malplassert og til liten nytte i
den hvite frakken, og Brattebø satte dette på dagsorden. Han
oppfordret alle fremmøtte til å engasjere seg, men også til å rette
et kritisk søkelys mot det vi ikke er fornøyde med på studiet.
Videre fikk Trond Kjeseth ordet og fortalte om sine
høyst relevante erfaringer som turnuslege på legevakten og
i akuttmottaket, før Mads Gilbert overtok. Mannen som
blant annet er kjent som sterk pådriver for akuttmedisin på
medisinstudiet i Tromsø fylte hele auditoriet til randen, og holdt
det han lovet: et forrykende foredrag om prehospitale traumer.
Auditoriet var fullt resten av dagen.
Det kom også en annen tilreisende gjest – Nils-Petter
Oveland. Han jobber i luftambulansen i Stavanger, og fortalte
om sitt favorittema; nemlig hvordan ultralyd med fordel kan
brukes i akuttmedisinsk sammenheng. Anne Berit Guttormsen,
en sentral skikkelse i det akuttmedisinske miljøet her i Bergen,
fikk så ordet og tok for seg brannskader, før Mads Gilbert holdt
et avslutningsforedrag med egenopplevde gripende historier
om overlevelse. Da fagdagen offisielt var over, stilte Anne Berit
Guttormsen opp og holdt et lærerikt bonusforedrag om akutt
organsvikt. Til tross for at vi da allerede hadde passert vanlig
middagstid ble svært mange igjen, og dette viser at akuttmedisin
er et tema som mange medisinstudenter bryr seg om.
I pausen mellom foredragene var det rigget opp stands
utenfor Auditorium 1. Her fikk man mulighet til å høre om hva
som tilbys gjennom ulike akuttmedisinske studentgrupper her
i Bergen, og hva foreningene jobber med. Her hadde NFSH,
BAMS og Ferdighetssenteret alle godt besøkte stands.
Arrangørene av fagdagen jobber sammen om et felles mål: å
sette fokus på akuttmedisin. Dermed startet planleggingen av en
felles fagdag og lederne i studentforeningene er storfornøyde med
gjennomføringen.
“På vegne av BAMS så er jeg veldig fornøyd med at vi fikk til
en så bra fagdag. Å arrangere en slik dag med håndplukkede
forelesere tar tid, og det koster noen timer med frivillig arbeid,
så det er godt man har engasjerte studenter”, sier Einar Andreas
Kaarstein.
Leder i NFSH, Ida Lund Johannessen, satte pris på det høye
nivået foredragsholderne holdt.
“En målsetning for arrangementet var at alle skulle få et
faglig utbytte, både de ferske studentene og de som nærmer
seg turnustjeneste. Vi i Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland
ønsker å gjøre kommende leger bedre i førstehjelp. Med dette
arrangementet ønsket vi å styrke den akuttmedisinske kunnskapen
til studentene”, sier hun.
Evalueringene etter fagdagen viser at studentene vil ha
mer, og planleggingen av en ny fagdag er i gang. På vegne av
arrangørkomiteen vil jeg takke alle de dyktige foredragsholderne
som stilte opp for oss, alle frivillige på stands, og ikke minst alle
dere som var tilstede i Auditorium 1 og viste at dere bryr dere om
akuttmedisin!
Thomas Helgesen
på vegne av arrangørkomiteen
Lørdag 22.september brakte det løs for MedHum aksjonen
2012 her i Bergen! Aksjonsuken kan oppsummeres som både
vellykket og engasjerende! Ett år med intensiv jobbing og
planlegging er nå over! Igjen sitter 11 jenter blide og fornøyde
med årets resultat!
også invitert, og snakket om sin hjertesak: HIV-forebygging. De
nysteikte vaflene fylte Vrimle med en god og deilig lukt. Tonene
fra pianospillingen lagte en lystig stemning, og studentene slo seg
ned i trappetrinnene en etter en. Det hele ble en noe intim, men
vellykket åpningsseremoni!
Årets prosjekt
Svensk 70-tall og vår alles kjære
Trond-Viggo
Årets innsamlingsprosjekt var et samarbeidsprosjekt med
UNICEF. Prosjektet gikk under tittelen: ”Født uten HIV – drøm
eller virkelighet – du bestemmer”. De innsamlede midlene fra
MedHum 2012 skal gå til forebygging av HIV-smitte fra mor
til barn i Mosambik. 4 stikkord for hvordan forebyggingen
skal foregå er: innovasjon i praksis, tilgjengelighet, teknologisk
oppfølging og hjelp til selvhjelp. Dette er et prosjekt vi i
MedHum Bergen har vært stolte av å jobbe for, og som vi anser
som et meget bra prosjekt!
En skinnende start
Onsdag inviterte vi alle studenter i Bergen til foredrag på
Muntlig øverst i Studentsenteret. Andreas Persson, masterstudent
i sexologi, og Trond-Viggo Torgersen skulle i løpet av 2 timer
snakke om den seksuelle utviklingen fra 70-tallet og fram til i dag.
Lokalet ble fort fullt opp og stemning var god! Fra projektoren
lyste det opp bilder av nakne 70-talls menn, gamle klassebilder
og kjente sexologer. Andreas Persson fortalte om hans oppvekst i
Sverige med en vinkling på det seksuelle. Han satte spørsmålstegn
ved den seksuelle frigjøringen og mente det moderne samfunnet
stod som et hinder for denne.
Aksjonsuken brakte løs med Bamsesykehus på
Torgallmenningen lørdag 22.september. Bergen viste seg fra sin
beste side: skyfri himmel og strålende høstsol! Syke bamser og
kosedyr fikk operert sine bein,
armer og det som måtte være. Det
provisoriske sykehuset hadde både
akutt mottak, kirurgisk klinikk,
radiologisk avdeling og en egen
ballongpost. I tillegg var det satt
opp en kantine med et fristende utvalg av vafler, kaker, boller og
kaffe! Det var dermed ikke mangel på noe!
Trond-Viggo Torgersen snakket noe mer åpent og løst
om temaet. Han la fram personlige fortellinger fra både hans
studenttid, yrkesaktive periode og familien. Om seg selv kunne
han røpe at han ikke var noen
kjønnsakrobat, men at han har
opplevd en del. Trond-Viggo
mottok en hel del spørsmål.
Spørsmålene var både personlige
og faglige. Publikum reagerte på
svarene med alt fra smil, latter, rødme og vaklende blikk. Alt i alt
ble dette en avslappende, lærerik og morsom kveld!
I forkant hadde bamselegene gjennomgått et grundig kurs
med seksjonsoverlege ved barneklinikken på HUS, Kristian
Sommerfeld. Der ble de undervist i undersøkelsesteknikk på
bamser og klinisk kommunikasjon med barn. Både ansatte,
pasienter og pårørende bidro til en uforglemmelig dag på
bamsesykehuset! Like vellykket var også bamsesykehuset som ble
arrangert på BBB for inviterte barnehagebarn!
Skuffende antall bøssebærere
De sprekeste medisinstudentene
Søndag ble det arrangert et veldedighetsløp rundt Lille
Lungegårdsvannet. Konseptet var veldig enkelt: spring så mange
runder du klarer på 1 time, og støtt årets aksjon! Med dette
arrangementet håpet vi på å nå ut til de spreke studentene
på studiet. Dette var noe vi absolutt traff blink på! Den beste
(sprekeste) sprang hele 24 runder på 1 time! Løperne hadde fått
sponset et bestemt beløp for hver runde rundt vannet. De mange
rundene ble med andre ord til et stort beløp sammenlagt! Og
mens de spreke sprang og svettet, stod MedHum-jentene og heiet
og steikte vafler!
Vafler i Vrimle
Vaffelsteikingen fortsatte også på mandagen. Da var selveste
ordføreren, Trude Dreveland, invitert til BBB for å holde en
åpningsappell til årets aksjon. Professor Torkhild Tylleskär var
Om vi skal trekke fram noe skuffende ved årets aksjon, er det
helt klart bøssebæringen.
Totalt var det kun 79 studenter som meldte seg som
bæssebærer! De 79 menneskene som gikk, gjorde derimot
en strålende jobb! Vi skulle bare ønske flere kunne bidratt!
Eksamensinnspurter og desentraler kan nok forklare noe av
det stusselige oppmøtet. Allikevel har vi erfart at det vanskelig
å engasjere folk med å gå med bøsse. Bøssebærerne ga også
tilbakemelding om at det var vanskelig å få folk til å putte penger
på bøssen! Nytt av årets aksjon var derimot at man kunne gi et
bestemt beløp ved å sende SMS. Dette var en ordning som ble
godt mottatt og veide opp for de manglende bøssebærerne!
En stor takk
Vi i MedHum Bergen vil til slutt få takke alle som deltok
i årets aksjon. Både bamselegene, bøssebærerne, løperne,
publikumet, SMS-senderne, sponsorene og revyfolkene. Dere har
alle vært med og bidratt til at MedHum Bergen kan overlevere
et stort og godt beløp til årets prosjekt! Uten dere ville ikke dette
gått! Nå leverer vi stafettpinnen videre til MedHum Bergen 2014!
Så for denne gang, takk for oss!
16
Status Presens 03-2012
Studentpolitikk
Akuttmedisin på medisinstudiet
Føler medisinstudenter seg rustet til å delta i akutt
førstehjelp? Om en krisesituasjon skulle oppstå utenfor
sykehuset har man de praktiske ferdighetene som
skal til? I forbindelse med forslaget til ny læreplan i
akuttmedisin, ble det utført en spørreundersøkelse på
nett blant studentene. BAMS og Ferdighetssenteret
ønsket å kartlegge hvordan studentene vurderte
sin egen akuttmedisinske kompetanse og dagens
undervisningstilbud. Både resultatene fra denne
undersøkelsen og arbeidet mot en ny læreplan viser et
stort ønske om forbedring fra studentene selv.
Tekst: Marte Egeland, Foto: Fredrik Kilander
Deltakelsen på undersøkelsen var jevnt fordelt utover alle
kull, og 205 medisinstudenter svarte på den korte tiden som ble
stilt til rådighet.. Av 213 respondenter på spørreundersøkelsen
svarte hele 196 at de følte de fikk for lite praktisk trening innenfor
akuttmedisin. 16 svarte “passelig” og kun 1 mente det var for
mye. Det kom også fram at 56,3% av de spurte mente at dagens
undervisning ikke er god nok og at bare 36,6% av studentene
føler seg trygge på sine kunnskaper i akuttmedisin.
48% syns at den praktiske treningen de hadde deltatt på så
langt var god/veldig god, mens 23% svarte nøytralt. En slutning
er at det er et skrikende blant studenter for mer trening.
De fremmøtte til undervisningen i førstehjelp i høst. Relativt glissent i
Store Auditorium, på tross av et godt gjennomført opplegg.
Dagens tilbud om førstehjelpsopplæring for
medisinstudentene i preklinikken er én dag med teori og en dag
med praksis. Teoridagen var i år lagt til dagen etter latineksamen
med påfølgende fest. Det var ikke opplyst om i timeplanen at det
var førstehjelpsundervisning denne dagen, og dermed møtte det
ikke særlig mange studenter til undervisningen. Av alle studentene
i preklinikken (inkludert Ernæring, Farmasi og Odontologi) var
det omtrent 70 som møtte opp. Dessverre er dette noe som i stor
grad skyldes manglende informasjon fra fakultet og institutt, ikke
manglende interesse hos studentene.
I Bergen har man per dags dato to frivillige
studentorganisasjoner som ønsker å forbedre disse ferdighetene
hos medisinstudenten: tradisjonsrike NFSH (Norsk Folkehjelp
Sanitet Haukeland) og den nyopprettede foreningen BAMS
(Bergen Akuttmedisinske Studentforening). Senest i høst
“Turnuslegen” Eigir vimser rundt i “akuttmottaket” mens sykepleierne
passer pasienten.
samarbeidet disse foreningene om en helt egen ”Akuttmedisinsk
Fagdag” (les s.14). Det viser seg at flere studenter bruker egen
fritid til å tilegne seg basale førstehjelpskunnskaper, at de ønsker
mer praktisk trening og undervisning i akuttmedisin og at få føler
seg trygge på egne akuttmedisinske ferdigheter. Akuttmedisin
er ikke bare «blålysmedisin», men kan være en akutt forverring
av en hvilken som helst medisinsk tilstand. Det kan møte
studenten på sykehjemmet som pleiemedhjelper, på legevakten
som sykepleierassistent eller ute i det hverdagslige tilværelsen..
Akuttmedisin er noe alle medisinstudenter må forholde seg til.
Uavhengig av hvilken spesialitet en måtte velge senere er det
noe som forventes at en lege skal kunne. Et viktig poeng er at
man ikke kan slå opp i en bok og finne svaret når man først står
i en situasjon som krever akutte tiltak. Kunnskapen må ligge i
ryggraden hos den enkelte og tankegangen som akuttmedisin
baserer seg på må være godt innøvd. ABC er allmenngyldig,
og derfor er det viktig å få på plass enkle prinsipper allerede fra
starten av medisinstudiet.
BAMS sendte våren 2012 en forespørsel til fakultetet om å
utvide førstehjelpsopplæringen på 1. året, fra dagens 2 dager til
en hel uke. Programutvalget for Medisin (PUM), som har det
overordnete ansvaret for hva studiet skal inneholde tok innspillet
til seg, og spilte samtidig tilbake et ønske om å få et forslag til
hva av akuttmedisin som bør være med i løpet av hele studiet.
Einar Kaarstein og Anders Lund i BAMS tok på seg denne
oppgaven, og fikk i dette arbeidet støtte fra de studentansatte
ved Ferdighetssenteret, representert i arbeidsgruppen ved Fredrik
Kilander (07B). Ytterligere faglig støtte i arbeidet fikk de fra
lederen på Akuttmedisinsk seksjon, Guttorm Brattebø og de to
universitetsansatte som er mest involvert i den akuttmedisinske
undervisningen av medisinerstudenter i dag; professor Anne
Berit Guttormsen og 1. amanuensis Jon-Kenneth Heltne.
Læreplanen er et forslag til hvordan man systematisk og målrettet
kan øke kunnskapen i akuttmedisin for alle medisinstudenter,
og ikke bare for de som er spesielt interessert. Det ønskes også
et større fokus på praktisk trening og en helhetlig læringskurve
gjennom studiet. Som fersk doktorspire trener man på praktiske
enkeltmannsferdigheter og går deretter gradvis over på mer
kommunikative samtreningsøvelser mot slutten av studiet.
Utdrag fra forslaget til læreplanen
Målet med undervisningen er å gi studentene teoretisk og særlig
praktisk kunnskap i akuttmedisin. Med akuttmedisin mener
vi raskest mulig kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning,
behandling og/eller overvåkning for å hindre lidelse, varig
funksjonssvikt eller tap av liv ved akutt oppstått sykdom, akutt
forverrelse av eksisterende sykdom eller skade.
Forslaget til læreplan i akuttmedisin er vedtatt utredet,
og det har nylig blitt opprettet en arbeidsgruppe av PUM
(Programutvalget for medisin) som skal ta for seg læreplanen og
dens innhold og gi en anbefaling til fakultetet. I arbeidsgruppen
sitter representanter fra Ferdighetssenteret og BAMS, samt
representanter fra institutt som har med akuttmedisinsk
undervisning å gjøre. Arbeidsgruppen har frist fram til nyåret
med å komme med en redegjørelse for fakultetet. Styret i BAMS
skriver til Status Presens at de håper dette kan være startskuddet
for en spennende og innholdsrik ny periode for akuttmedisin
ved studiet. “Penger, tid og vilje vil alltid være et tema når noe
nytt skal implementeres, men vi håper at fakultetet vil prioritere
akuttmedisin i sine budsjetter.” Styret uttaler seg videre at
de håper at fakultetet tar læreplanen på alvor og utnytter det
store engasjementet i studentmassen og på fakultetet. “Det er
mange flinke og engasjerte sjeler som tenker utenfor boksen
og er klare for å gjøre noe nytt og spennende i undervisningen.
BAMS håper fakultetet vil være åpne for endringer i struktur og
undervisningstilbud i tiden som kommer, men det trenger ikke
bare gjelde for akuttmedisin: Brenner man for noe og føler at ting
burde vært gjort annerledes så har man et ansvar for å gjøre noe
med det! Vi er et stort universitet i verdens beste by, hvorfor skal
vi ikke strebe etter verdens beste undervisning? “
Artikkelen er hovedsakelig basert på korrespondanse fra
BAMS, v/leder Einar Kaarstein, til Status Presens.
*Læreplanforslag med tilhørende spørreundersøkelse finnes på http://
bams.no under “Dokumenter”.
“Turnuslegen” Eigir bommer på pasientens hovedproblem grunnet
manglende systematikk i undersøkelsen – han har nemlig ikke fått
med seg noe akuttmedisin i løpet av studiet!
Suturkurs med
Ferdighetssenteret
17
Eg har ein venn, la oss kalla han Ola. På Desentral 1
meldte han seg frivillig til å fjerne ein føflekk på armen.
Inngrepet ble utført av en medstudent. Modige Ola hadde
ikkje forutsett storleiken på båtsnittet, at sommaren
var på veg og det GIGANTISKE ARRET han no har på
den eine overarmen. Kva om pasientane hadde visst kor
lite suturtrening me har før turnustida? Om ordentlege
aviser fekk nyss i at vår suturtrening består av eit 2
timers kurs på 5/6 semesteret? Krav til eigen læring er
sjølvsagt til stades, men nokon krav kan ein vel stilla til
utdanningsinstitusjonen òg? 2 timer suturtrening på 6 år
er for lite.
Tekst: Marte Egeland
I fjor blei det på initiativ frå Ferdighetssenteret ved tidligare
leder Tor Martin Bjerkerud arrangert suturkurs på Makrosalen
på BBB. I år tok Trude Kaald over stafettpinnen og det var ca. 96
studentar som deltok. Etter frk. Kaald hadde terrorisert over 15
ansatte på plastikkirurgen stilte dei gladeleg(?) opp for å lære opp
instruktørar frå Ferdighetssenteret. Det var ulike ”caser” frå enkel
suturteknikk, til å rense sår og å fjerne føflekker. Sjølve kurset varte
i 3 timer og hadde kun instruktørar frå Ferdighetssenteret til stades.
Frå deltakarane si side var det mengdetrening som stort sett var
viktig, samt små tips som å ikkje bruke nålehaldaren som pjang
eller omvendt. Kanskje det var den magre kostnaden på 20 kroner
som gav nesten utelukkande positiv tilbakemelding, men det var
liten tvil om at kurset var vellukka. Sjølvsagt må ein del av æra gå til
plastikkirurgane, som leste gjennom protokoller, viste teknikkar og
delte med sin årelange erfaring.
Det var ikkje plass til alle saman og lange ventelister viser ønske
for eit slikt kurs. På grunn av plassmangel blir dei eldste kulla
prioritert, både dei som skal ut i turnus og dei som får lisensen til
sommaren. At medisinstudenter er “unnasluntrerar” som treng krav
om signaturer for å delta på kurs trur underteikna ingenting på.
Fleirtalet ønskjer relevant og delvis praktisk retta undervisning for
å betre kunne møte kvardagen i yrkeslivet. No er håpet at ein skal
få tilgang på grisehud, slik at ein kan ha endå fleire deltakarar og
oftare kurs for å imøtekomme studentane ivertfall på dette behovet.
Om du ikkje veit kva Ferdighetssenteret er for noko, er du nok
ikkje aleine. På preklinikken er det næraste du kjem ein pasienten å
stikke klassekameraten din i armen. Det vil sei om han let deg gjera
det og om du ikkje går i bakken før det. Har du hatt hematom på
begge hender eller blodsøl på buksa er det høgst sannsynleg at du
har vore på veneflonkurs med Ferdighetssenteret. Ferdighetssenteret
er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen og Universitetet i
Bergen. Målet er å betra dei praktiske ferdigheitene til studenter og
ansatte ved Haukeland, samt å sjølvsagt ha teorien med i bakhand.
Som studentansatt jobbar ein hovudsakleg med undervisning og
vedlikehald av ulike øvingslokal på sjukehuset. Kvart halvår blir
det ansatt to studentar frå kvart kull som har kome til klinikken.
Tanken er at studentane sjølv veit kva sine medstudentar kan og
kva dei ønskjer når det kjem til praktiske ferdighetar. Ein arrangerar
veneflonkurs, forkurs traume og AHLR-kurs på 8 semester før
desentral I. No har det auka med suturkurs, samtidig jobbast det
med eit 1-2-3 EKG-kurs. Har du spørsmål eller gode idear til kva
det neste kurset kan handle om skriv til [email protected] , så er
kanskje Ola Nordmann litt tryggare når du kjem ut i turnus.
18
Status Presens 03-2012
Psykedelisk pensum
Histopensum på YouTube, farma på
legemiddelhandboka.no, og ekg-app på telefonen.
Nymotens studentar treng å tenke i nye retningar. Tung
pensumlitteratur i ryggsekken er utdatert og gir kyfose,
eventuelle vesker gir skoliose. Ønske om meir dynamiske
fag og bruk av media i medisinutdanninga har blitt ytra
fleire gonger. Nedanfor kjem svar på tiltale. Sett deg ned
helga før eksamen i psykiatri med desse 10 filmane og du
slepp unna mykje lesing. For å gjera kjeldehenvisninga
enkel og ugyldig: www.wikipedia.org
Nash kompisane sine at det beste er å prøve seg på dei ikkje
fullt så tiltrekkande venninnene til blondina, om ein ynskjer
å få seg noko den kvelden. Ingen høyrer på han sjølvsagt,
men det er denne problemløysningen som erklærer hans geni.
Samtidig er Nash under stort press for å publisere bevis på det
overnemnde problemet og så jobbar han deltid for Pentagon og
Forsvarsdepartementet ved å dechiffrere koder frå Sovjet. Eller?
Utover i filmen ser det ut til at hans vakre sinn lurar seg sjølv
og han er omgitt av fiendar på alle kantar. Vrangforestillinger,
synshallusinasjonar og tankar om forfølging visar tydeleg patologi
på ferde.
Tekst: Marte Egeland
Rain Man (1988) – autistisk savant
Gjøkeredet (1975) – ECT – lobotomy- gamle
psykiatriske anstaltar
Jack Nicholson fekk
sin første Oscar
kom i rollen som
den småkriminelle
Randle McMurphy.
For å sleppe fengsel
spelar han psykisk
sjuk og reknar
det blir berre
eit par veker før han er fri igjen. Avdelinga blir styrt av den
steinharde søster Ratched, kor det saknast både miljøterapeutar
og sosionomar. Her får ein innblikk i livet på dei gammaldagse
psykiatriske anstaltane, uregelmentert bruk av tvang, hyppig
ECT -elektrokonvulsiv terapi og la oss ikkje gløyme den kjende
og kjære lobotomien. Filmen vann heile 5 Oscarar for beste film,
beste manus, beste regi, og både beste mannleg og kvinneleg
skodespelar. Gjøkeredet må difor reknast som nødvendig bagasje å
ta med seg til kokoland.
A Beautiful Mind (2001) –paranoid
schizofren
Fekk Oscar i 2001 for både beste film og regi. Dramaet handlar
om John Nash jr., portrettert av Russel Crowe, som både har
ein paranoid schizofreni og ein nobelpris i økonomi på hylla.
Amerikanarane
får ei kjapp
innføring i avansert
mattekunnskap når
forklarer Crowe det
berømte teoremet
Nash’ equilibrium
ved hjelp av ei
pen blondine som
kjem inn i baren. I hans eksempel vil ingen av dei få ho om
alle aktører gjer det som er best for seg sjølv, altså å sjekke opp
den hottaste i rommet. Her fortel Nash via spelteori oss at vil
ingen tene på endre strategi åleine, men gitt at fleire avgjerder
blir vurdert saman, vil mindre produktive strategiar samla
sett gi betre utfall enn den enkelte avgjerda. Deretter fortel
Dustin Hoffmann
fekk Oscar for
beste hovudrolle i si
framstilling av den
autistiske mannen
i skikkelsen som
Raymond Babitt.
Inspirasjonen kjem er henta frå Kim Peek. Kim var ein savant som
kunne memorisere alt frå han var 16-20 månadar. Nokon kjelder
seier at han kunne erindre innhaldet til oppimot 12 000 bøker.
Raymond kan isolert sett verka som ein veldig smart person,
medan ha problem med å utføre enkle kvardagslege aktivitetar.
Han kan bli hysterisk og bryte saman om hans faste rutinar blir
brotne. Han fell då fort inn i såkalla ”stimme”-aktivitet for å
redusere stress. Tom Cruise spelar rollen som den usympatiske
broren Charlie og trur at Raymond bare ”faker” for å få fatt på
farens millionar, som nyleg har gått bort. Sjukdomsinnsikta hjå
både bror og publikum aukar utover filmen til denne komplekse
karakteren. Sjølv om Raymond har eit avgrensa følelsespekter, er
det umogleg å ikkje elske denne komplekse karakteren.
Livets Lyse side (1997) – Tvangstankar og
tvangsprega personlegdomsforstyrring
Nicholson vant sin tredje Oscar som den gamle grinebitaren
Melvin Udall. Tvangstankar er ein angsliding kor kan eksempelvis
utføre uønska handlingar du gjer for å redusere ubehag. At
du eksempelvis må alltid stå opp med venstre fot for å unngå
at ein meteor treff jorda. Personen kan ofte vera klar over at
det er irrasjonelt, men klarer likevel ikkje å slutte. Medan
tvangsprega personlegdomsforstyrring er eit mønster med ekstrem
perfeksjonisme, kor ein sjeldan tykkjer sin eigen åtferd er rar,
men heller verdsette den høgt og devaluere andre menneske
som ikkje møter din høge standard. Å danne relasjonar med
andre menneske kan ofte vera vanskeleg. Melvin tykkjer ikkje
det er vanskeleg, han likar berre ikkje andre folk. Han liker ikkje
homofile, ikkje hundar, har ekstreme krav til hygiene og vil helst
vera i fred. Men så kjem servitøren Carol (Helen Hunt, som óg
vann Oscar) inn i bilete og Melvin strevar for å halde verdsbilete
sitt samla.
Fagstoff
Shine (1996) - Schizoaffektiv lidelse
Schizoaffektiv liding er med
element både frå bipolar
sjukdom og schizofrenispekteret. Det kan endre
form iløpet av livet, kor ein
kan gå over til å vera meir
prega av det maniske eller
depressive frå det bipolare,
avgrensninga er vanskeleg.
Geoffrey Rush, kanskje meir kjend frå Pirates of the Caribbean,
mottok Oscar for framstillinga av den australske konsertpianisten
David Helfgott. Helfgott er nesten like berømt for sin psykiatriske
lidelse som sitt pianospel. Han ble tidleg erklært som eit såkalla
“child prodigy” og han vann han mange musikkonkurranser i
ung alder. Seinare fekk han stipend for å gå på det pretisjetunge
Royal College of Music i London. Som skildra i filmen var det her
hans maniske periodar starta å utarta seg og seinare når han flytta
tilbake til Australia vart han innlagt etter eit nervesamanbrot.
På slutten kjem det likevel tydeleg fram at ein både kan vera
genial og gal samtidig. Gjennom heile filmen er det Helfgott si
eiga spilling som blir brukt, og til vanleg er han kjend for sin
uortodokse sceneframføring med grynting, stønning og mumling.
Requiem for a dream (2000) -rusmisbruk
Russøkande åtferd kan øydelegge både sitt eige liv og andres. Det
er eit vanskeleg tema, men ein skal kunne lære seg å skille mellom
rusmisbruk og avhengigheitssyndromet. På same måten som ein
kanskje må klare å skille rusmisbrukaren frå personen. Denne
filmen med Jared Leto i hovudrolla skildrar rus og avhengigheit
og så ein er advart er dette ikkje ein “feel good”- film. Her er
det mange triste skjebner som blir spunne rundt ulike former
for rusmisbruk. Det er den russøkande åtferda som øydelegg liv
og menneskeskjebner. Fantastisk filmmusikk og billedbruk gir
eit sterk innblikk i ei verd som ganske fjern frå medisinstudiet.
Mogleg du må ta prozac for å klare å plukke deg sjølv opp frå
bakken etterpå.
Elling (2001) – Mors Elling (2003) – Elsk meg
i morgen (2005) -diverse
Ingvar Ambjørnsen vil sjølv ikkje sei
kva diagnosar han har gitt Elling,
men innrømmer at det er fleire av dei.
I kaffipausen på Sandes DPS kom
ansatte fram til at det må vera noko
sosial angst, autisme, mogleg aspergers
og moment av tvang inni bildet. Per
Christian Ellefsen gjer ein fantastisk
rolle som undergrunnspoeten og
Brundtland fan nummer ein: Elling.
Hans underfundige syn på livet, andre menneske og tolkingar
av sosiale regler gir eit innblikk inn i det å vera annleis. Å vera
normal har aldri verka vanskelegare.
Lars and the real girl (2007) –sosial angst og
vrangførestillingar
Lars er så einsam og redd for menneskeleg kontakt at han nesten
aldri går ut av huset, utanom jobb og faste plikter. Han bur
i garasjen til broren sin og kjem så vidt på middagsbesøk om
han må. Plutseleg har han fått seg kjæraste og smilar igjen. Han
19
har gått frå særing til normal. Men så visar det seg at kjærasten
er ei sex-dukke han har bestilt frå Japan og tatt på fine klede.
Ho sit i rullestol, fordi ho er lam i begge beina. Ho må bu på
gjesterommet til broren, fordi ho er misjonær så det hadde ikkje
tatt seg så godt ut om dei delte hus før dei eventuelt var gifte.
Sosial angst og vrangførestillingar er hovudlinjene, men filmen
viser òg kva einsemd kan gjera med enkelte. Ryan Gosling har
aldri vore betre og spele kanskje den særaste rollen i sitt liv.
Mary & Max (2009) –Aspergers syndrom
m.m.
Ein animasjonsfilm om eit sært vennskap mellom 44 år gamle
Max og 8 år gamle Mary. Max har fleire problem, blant anna
hyppige angstanfall, overspising og i filmens løp får han både
diagnosen Aspergers syndrom og depresjon. Og til ein entusiastisk
medisinstudent vankar det endå fleire psykiatriske lidingar;
mora til Mary er alkoholikar og kleptoman, medan naboen har
agorafobi. Mary og Max blir ved eit reint tilfelle brevvenner og
såleis får me høyre med Max sin eigen stemme korleis han ser
verda. Av og til skulle han ønske at han ikkje var sjuk eller at folk
i allefall kunne forstå han betre. Max tykkjer det er særs vanskeleg
å forstå andre folk. Mary blir psykiater for å ordne opp, men som
vanleg i filmverda blir det intriger, nesten-suicid og knuste hjerter.
Kanskje ikkje alle kan bli forstått?
Girl Interrupted - (1999) Borderline
personlegdomsforstyrring.
”På randen”-personlegdomsforstyrring er ein berg- og dalbane av
kjensler og fleire meiner ein burde endre namnet til emosjonelt
ustabil personlegdomsforstyrring. Stor grad av ustabilitet definere
diagnosen, ein kan ha både utagerande åtferd, varierande
sinnstemning og sjølvbilete, samt ein stor tendens til å sjå alt
i svart og kvitt. Angelina Jolie fekk Oscar for beste birolle,
medan det er Winona Ryder i hovudrolle som Susanna, ei
forvirra tenåringsjente som blir lagt inn etter ei suicidforsøk.
Ho får tidleg diagnosen borderline. Jolie spelar rollen som Lisa,
ein diagnostisert sosiopat som kontroller dei andre jentene på
avdelinga, medan Susanna eigentleg ikkje meinte å ta altfor mykje
tabletter. Borderlinepasientar kan idealisere ein person i det eige
augeblikket og deretter legge deg for hat neste dag. Fleire slike
diagnoser på ei avdeling kan splitte personalet på kort tid om ein
ikkje passar på. Gjennomsnittleg har 50% av befolkninga denne
sjukdomen kvar 4.veke.
Til avslutning er det nok fleire filmer som er sakna, særleg filmer
som viser splitta personlegdom, ein term fagfolk er særs ueinige
om eksisterar. I ”Donnie Darko” hans schizofreniske sinn er
det uklart for publikum kva som er sanninga og fantasi, såleis
gir filmen mindre læringsutbytte. Dersom paranoide tankar er
berettiga, er det ikkje patologi. Trur du at regjeringa har satt ein
antenne inn i visdomstanna di og overvåker deg, og det viser seg å
vera sanninga, er du jo sjølvsagt ikkje gal. Difor har “The Shining”
- Ondskapens hotell- ikkje blitt vurdert då mannen blir gal fordi
hotellet er, som i tittelen, fullt av ondskap og nervesamanbrotet
kan sjåast som ein konsekvens av dette. ”What´s eating Gilbert
Grape” og Dicaprios rolletolking som psykisk utviklingshemma
kan vurderast, men det er uklart kva sjukdom Arnie eigentleg
har og læringa her blir då litt uviss. Samt alle psykopatfilmar blitt
utelukka pga. plassmangel. Likevel er pensumet enorm, og fleire
filmar kan ha blitt forbigått. Sinte lesarbrev tas imot med stor
takk: [email protected]
20
Status Presens 03-2012
Sporten
21
Smerte, syre og spenning i
motbakkeløpet
”- Vi skal jo bare
opp dit. Det kan da
umulig være så hardt”.
Vi står på
startstreken på
Montana før
motbakkeløpet i
Bergen Challenge
og Niklas Grønli
gjør et velment, men
dessverre ikke helt
troverdig forsøk på
å motivere oss for
det som kommer: en
langsom seigpining
opp de nådeløse
motbakkene mot
Bergens høyeste fjell.
Norges største studentidrettsfestival ble avholdt i
oktober. Arrangørene var selvsagt ingen andre enn
NHH. Arrangementet, som så dagens lys for første
gang 2011, var omfattende og profesjonelt. Totalt 1500
deltagere fra over 40 forskjellige studentidrettslag fylte
Bergen- og omegns idrettshaller torsdag 11. til lørdag
13. oktober.
En av dagens store I BMI-løpings røde farger ser vi sølv-vinner i
spenningsmomenter herreklassen i motbakkeløpet Martin Kvalshaug.
var om supersprekis
Margunn Tøsdal kunne klare å ta en ”umulig dobbel”. Hun
vant nemlig halvmaraton på torsdagen, og stilte til start på
motbakkeløp bare to dager senere.
”- Beina kjennes litt stive, ja” var kommentaren før start. Dette
kan umulig ha vært en overdrivelse, da hun løp inn på den meget
sterke tiden 1.28.13 på halvmaraton.
Tekst: Tor Martin Bjerkerud, Jakob Nørgaard, Anne Marte Hestnes,
Helene Hornstuen Mathisen
Pang-åpning
Som seg hør og bør når arrangert av NHH, startet festivalen
med en storslått åpning på festplassen onsdag 10.oktober. Her var
taler, underholdning og fakkel-sermoni. Det hele ble toppet av
et stort fyrverkeri i ypperste klasse, komponert til kjente musikk”hits” som runget utover Lille Lungegårdsvannet.
Idrettene
Bergen Challenge hadde det meste: fra kjente idretter
som futsal og volleyball til lacross og fekting. Av de totalt 14
idrettene kunne man i tillegg finne sjakk, bordtennis og squash
for å nevne noen. Selvsagt stod også løping på programmet, der
det ble konkurrert i halvmarathon og motbakkeløp Ulrikkenopp. Medisin hadde deltagere fra begge kjønn i både fotball og
volleyball, samt flere
deltagere i løpekonkurransene.
Volleyball
Turneringen
foregikk i
Bøneshallen, der
både jentene og
guttene spilte sine
Medisins volleyballjenter og gullvinnere i BC2012
kamper. I herreklassen var nivået høyt. BMI-volleyball herrer
møtte lag som NHH, Sogndal og BSI, alle med prestasjoner i
1.divisjon. Selv og motstanden var hard slo Medisin godt fra seg.
Resultatet ble 3 tap og 2 seire etter de 5 innledende kamper, men
dermed ingen semifinale-plass.
BMIs jentelag i volleyball gjorde det bedre. I jenteklassen var
det 10 lag påmeldt. Torsdag spilte jentene to kamper, den ene mot
KSI2(Krisitiansand Studentidrett) og den andre mot NHHI1.
Det ble 2-0 seier til BMI-jentene i begge disse kampene.
Fredagen var det også to kamper, mot Vestfold studentidrett
og mot STIL-UIS(Studentidrettslaget ved universitetet i
Stavanger). Det ble 2-0 til BMI i begge disse kampene, så da
kvalifiserte jentene seg til semifinale senere på dagen. Dette ble
mot NHHI 2, en kamp jentene nok en gang gikk seirene ut.
Jentene var dermed klar for finale i Landåshallen på lørdag.
Finale
Lørdag var det 9 spente jenter som møtte opp i Landåshallen.
Det var Kristiansand studentidrett 1 som var motstanderene.
1. sett ble klart vunnet av BMI. I 2. sett kom KSI sterkt tilbake
og vant. I det spennende 3. settet tok våre jenter fra BMI seg
sammen og vant dermed finalen!
Fotball
BMI stilte med lag i futsal i både gutte- og jenteklassen under
BC 2012. Ryktene tilsa at det var høyt nivå på motstanderne i
turneringa, og tatt i betrakting at begge lagene manglet flere av
sine faste spillere, var vi høyst usikre på hva vi kunne forvente
oss av resultater. Det var derfor en spent gjeng som møtte opp i
Sandslihallen torsdag morgen.
Jentenes første kamp bar preg av noe høye skuldre og dårlig
samspill, og endte dessverre med tap 1-3 mot HISSI, et lag vi
normalt burde slå. Spillet bedret seg betraktelig utover dagen, og
det ble to jevnspilte og spennende kamper mot OSI og NHHI.
Savnet etter lagets toppscorer (som dessverre er ute med skade)
var imidlertid stort, og det ble til slutt knepne tap 1-2 i begge
kampene.
Stive bein er ikke noe godt utgangspunkt før 643 meter høye
Ulriken skal bestiges. Her er det nemlig den som tåler mest syre
over lengst mulig tid som stikker av med seieren.
Løpet begynte i meget kjapt tempo, de korte flatene gikk i
begynnelse gikk raskt unna, og da var det bare å sette i gang med
den ujevne, steinete oppstigningen mot toppen.
Gode resultater
BMI løping stilte sterkt med en kvartett fra kull 06
herreklassen bestående av Ruben Dyrhovden, Martin Kvalshaug,
Guttelaget hadde ikke klart å få med seg nok spillere denne
helga, så jentene måtte bidra også her. Det ble naturlig nok tøffe
kamper, og BMI måtte se seg slått 1-7 og 0-5 mot henholdsvis
Blindern og NHHI Futsal i sine to første kamper. Den siste
kampen ble jevnere, men HISSI sikret til slutt seieren 5-3 i en
kamp som like gjerne kunne gått vår vei. Dermed gikk ingen av
lagene våre videre til sluttspillet denne gangen, og rent sportslig
var vi ute av Bergen Challenge allerede etter dag én. Skuffelsen
la seg imidlertid relativt fort, og under lørdagens bankett i
Grieghallen var stemningen i spillergruppa igjen på topp.
Fornøyde deltagere på toppen av Ulrikken. F.v: Niklas Grønli, Jakob
Nørgaard, Ruben Dyrhovden, Martin Kvalshaug og Margunn Tøsdal
22
Niklas Grønli og undertegnede, og nevnte Margunn Tøsdal stilte
i kvinneklassen. Martin tok tidlig initiativ og ledet løpet inntil det
bratteste partiet var i gang, men ble tatt igjen av en sprek NHHIer
som også stakk av med seieren. Likevel; en flott sølvmedalje til
Martin.
Litt lenger bak kunne undertegnede notere at håpet om
en behagelig reise opp Ulriken raskt forsvant. En stadig mer
galopperende hjerterytme, en laktatverdi som hadde sjokkert
selv den mest erfarne anestesilege og en ekspiratorisk stridor som
skremte vettet av de mange barnefamiliene som også tok turen
opp Ulriken denne dagen, bar bud om at dette var et meget hardt
løp.
Dobbelt gull!
I kvinneklassen klarte Margunn det umulige og vant sin andre
gullmedalje i Bergen Challenge. Uforskammet sprek, kun noen
måneder etter en fødsel, løp hun lekende lett opp Ulriken og
parkerte samtidig motstanderne. Gratulerer!
Sosialt arrangement
Bergen Challenge hadde også tenkt på det utenom-sportslige!
På kveldene var det opplegg med felles vorspiel, bartenderkurs
og egne reserverte uteplasser for de som ønsket nattlig liv. Lørdag
kveld var det bankett i Grieghallen med underholdning og mat.
Det var felles vorspiel for alle som hadde deltatt fra BMI før
banketten. Stemningen var stor med “hæla i taket” hele kvelden.
Det nyopprettede BMI hadde mange medaljer som skulle feires!
Bergen Challenge skal framover arrangeres hvert 2. år. Neste
leker blir altså høst 2014 hvor medisin virkelig bør ha ambisjoner
om å hente medaljer.
Status Presens 03-2012
Sporten
23
Stiftelsen av Bergen
Medisinernes Idrettslag
I flere år har det eksistert mange uavhengige
idrettsgrupper innenfor en rekke idrettsgrener ved
fakultetet. Gruppene har vært selvstendige og de ulike
gruppene har i liten grad samarbeidet seg i mellom. I
forbindelse med at Student-NM ble arrangert i Bergen
denne høsten gikk flere av idrettsgrupperingene ved
fakultetet sammen og dannet et felles idrettslag; Bergen
Medisinernes Idrettslag.
Tekst: Anders Hynne og Kaia Kvisterø
Målet er at Bergen Medisinernes Idrettslag skal fungere som
en paraplyorganisasjon for idrettsgrupperingene ved fakultetet. De
ulike undergruppene vil fortsatt operere uavhengig, men vi håper
at samarbeidet mellom gruppene og erfaringsutvekslingen mellom
gruppene blir bedre. I tillegg blir strukturen mer formalisert
slik at deltakelse på arrangementer hvor det kreves medlemskap
i Norges idrettsforbund blir mulig. Et arrangement hvor det
kreves tilknytning til Norges idrettsforbund er for eksempel
Student-NM. En annen fordel med å være tilknyttet Norges
idrettsforbund er gode muligheter for kompetanseheving i form
av blant annet trener- og lederkurs.
Bergen Medisinernes Idrettslag er en forening åpen for alle
medisinstudenter ved UiB, uansett aktivitetsnivå. I dag består
Bergen Medisinernes Idrettslag av Volleyballgruppa, Løpegruppa,
Langrennsgruppa, Squashgruppa, Mædicinernes Cykleklubb,
Rolaget og Medisinball (fotball). Det er plass til en rekke flere
idrettsgrener i idrettslaget. Hvis andre idrettsgrupperinger ved
fakultetet er interessert i å vite mer om Bergen Medisinernes
Idrettslag, og hva det innebærer å være tilsluttet er det bare å
ta kontakt med en av oss i styret. For kontakt med de enkelte
gruppelederne se forrige nr av SP. Nystartet interessegruppe
er Langrenn, med leder Vegard Brede, tlf 41 10 76 34 og mail
[email protected].
Siden oppstarten i begynnelsen av september kan idrettslaget
vise til fantastiske sportslige resultater med vinneren av StudentNM i motbakkeløp og halvmaraton på kvinnesiden, sølv
i Student-NM i motbakkeløp på herresiden og ikke minst
damelaget i volleyball som ble vinner av nasjonal Student-Cup i
volleyball.
Årsmøtet i idrettslaget BMI avholdes i februar mnd, hvor
innkallelse kommer til de enkelte gruppene.
Leder: Anders Hynne ([email protected])
Nestleder: Kaia Kvisterø ([email protected])
Lørdag 22 september ble Studentidrettsdagen 2012
arrangert i Nordneshallen. Totalt møttes ca. 300
Bergenstudenter til konkurranse i 6 ulike idretter;
fotball, basket, volleyball, innebandy, kanonball og
CrossFit-stafett. Deltakende skoler/fakultet i år var
NHH, Sjøkrigsskolen, Mat-Nat, Juss, Psykologi, BI,
Høyskolen i Bergen og Medisin.
Tekst: Ida Undheim, styret i SID-2012
Stafett for de Barske
Vi kan trygt si at valget av dag var strålende, da det var
første solskinnsdag i hele september, noe som skapte glimrende
stemning. Spesielt på fotballbanen og rundt CrossFit-stafetten
nøt man godt av det fine været. At stafetten var av CrossFit-typen
var nytt av året, og dermed var kanskje deltakelsen litt lavere her
med bare 3 påmeldte lag. Likevel ble det en underholdende og
spennende stafett der Sjøkrigsskolen vant knepent foran Medisin,
og Juss på 3. plass.
Som det fremgår av listen fikk man poeng i forhold til hvor
mange skoler som deltok, og for å vinne sammenlagt var skolene
altså avhengig av å stille lag i flere idretter. Den skolen med flest
poeng sammenlagt vinner vandrepokalen.
Vant for 3. år på rad
Medisin kan for tredje år på rad kalle seg vinnere av
Studentidrettsdagen. Hovedsakelig fordi vi, som eneste
skole, hadde lag i alle idrettene. I tillegg var det svært viktig
med seier i volleyball og generelt gode resultater i de andre
idrettene. Gratulerer til volleyballaget med individuell seier, og
gratulerer til det Medisinske fakultet med seier sammenlagt!
Studentidrettsdagen er et årlig arrangement, så det er bare å glede
seg til neste år!
Mindre objektive kilder mener derimot at SKSK valgte to
enkle utveier i flere av øvelsene, og at den moralske seieren her lå
hos Medisin ved lagkaptein Eigir Einarsen.
Da denne typen stafett er hakket mer publikumsvennlig
enn den tradisjonelle typen håper vi det blir gjensyn med denne
grenen også på senere Studentidrettsdager!
Dagen startet med volleyball, kanonball og fotball, og mens
fotballen varte hele dagen tok kanonball og innebandy over
innendørs etter lunsj. Det var ingenting å si på innsatsviljen og
man kan slå fast at konkurranseinstinktet blant studenter i Bergen
er høyt! Nedenfor finner du resultatlistene i de ulike idrettene:
Fotball
Volleyball
Kanonball
Innebandy
Basket
Stafett
Totalt
Medisin
6
8
7
4
6
7
38
SKSK
7
8
5
7
8
35
NHH
5
4
3
8
8
6
34
Juss
4
6
6
6
BI
8
7
5
HiB
2
5
Mat.Nat.
3
3
Psyk.
1
1
22
20
7
16
24
Status Presens 03-2012
FIFTY SHADES OF WHITE
- kapittel én Tekst: Else H. Fjøsne og Ingrid Ormåsen
Den røde Porsche Cayennen etterlot en stripe av eksos der
den føk oppover Kalfarveien. 0 – 100 på 4,5 sekunder, bilen var
vel verdt de totusen lappene. I hans verden var femtisoner kun
teori, ikke praksis. Ortoped Juan José Bjercke tok et ekstra godt
tak rundt rattet. Det brune læret ga etter under de store, solbrune
nevene hans. Vindusviskerne gikk for full maskin, slik regelen var
mer enn unntak i denne byen. Hans far hadde gode kontakter
i Bergen, og han hadde glidd rett igjennom ansettelsessystemet
som smør på ristet loff. Hans mors spanske gener var heller ingen
ulempe, forskning viste tross alt at pene mennsker lettere fikk
seg jobb. Det var kanskje ikke hit han først hadde tenkt seg, men
damene var vakre nok og konkurransen var mindre enn i Oslo.
En ny helgevakt på Huset ventet, han så på Rolexen. Ti minutter.
Han trykket enda litt hardere på gasspedalen.
Regnet pisket mot ansiktet. Det var ultimo oktober og akkurat
kaldt nok til at man kunne skimte frostrøyken der hun pustet
og peste på DBS-sykkelen opp mot Haukeland. Hun kjente
det kommunegrå håret klistret seg til pannen under den svette
sykkelhjelmen. Fader, hvorfor måtte hun alltid være så sent ute?
Også hun som skulle ha sin første nattevakt. Kirurgisk blokk
2 var noe ganske annet enn sabbatsmånedene på Haraldsplass.
Målfrid Larssen hadde jobbet hardt og flittig hele livet, og alltid
gjort det som ble forventet av seg. Riktignok hadde foreldrene
vært skeptiske da hun skulle flytte fra barndomshjemmet på
Bømlo, stedet i Norge med størst bedehustetthet, til den diabolske
vestlandske smeltedigel. Som pliktoppfyllende ung pike med
sterkt konformitetsønske iførte hun seg hver morgen allværsjakke
og fleecegenser, satte seg på sykkelen kl. 0745 og gøv løs på den
lange bakken mot sykehuset. Trening og transport i ett – akkurat
slik en medisinstudent liker det. Selvsagt akkompagnert av
sykkelhjelm og det neongule regntrekket tredd over ryggsekken.
Det hadde regnet 67 dager i strekk, men akkurat denne
fredagsettermiddagen tok værgudene litt ekstra i. Hun hørte lyden
av en bil i rasende fart bak seg, og før hun visste ordet av det var
hele venstre kroppshalvdel gjennomtrukket av regnvann. Hun
rakk akkurat så se enden av en rød porsche før den forsvant rundt
svingen.
Hun spyttet fortsatt små sandkorn da hun parkerte sykkelen.
Milde Moses, alt var vått! Hun løp ned i kjelleren for å få av
seg klærne, heldigvis skulle hun skifte til hvitt uansett. Klokka
var ti på fem, hun var helt alene i garderoben. Vrengte av seg
allværsjakka og fleecen, sparket av seg joggeskoene. Fader, til og
med underbuksa var våt! Hun hadde lært såpass i løpet av sine
to år på medisin at hun visste at dette kom til å resultere i en
saftig urinveisinfeksjon hvis
hun ikke skiftet undertøy.
Hun hadde ikke med seg
ekstra, hvordan kunne
hun vite at hun kom til
å bli dynket i regnvann
av en forbipasserende
bil? Hun så raskt rundt
seg, før hun lirket av seg
trusa. Litt usikkert først,
deretter mer bestemt.
Den falt mot gulvet. Hun
kjente et uventet sug i
mellomgulvet. Åpenlyst
naken i garderoben på
Haukeland, hva var det som
gikk av henne? Var hun….
tent? Hun rødmet av sin
egen frimodighet og tråkket
raskt inn i de hvite buksene.
Dette var ikke oppførselen
til en Bømlomøy, men
snarere en Sogndalsmadrass.
Historier fra virkeligheten
Bieber, og varmet de kalde lemmene hennes slik karamellsausen
varmer softisen fra McDonalds. Han strakte fram høyre hånd for
å hilse, ”Bjercke”. Velstelte negler og bulende blodårer. ”Heeh.. ja
det er nok meg”, stotret hun fram og så opp i de største, bruneste
øynene hun hadde sett. Hvis Bambi og Johnny Depp hadde fått
et barn ville det vært han. Et elektrisk støt gikk igjennom kroppen
i det han grep hånden hennes. Hun klarte nesten ikke holde seg
oppreist. ”Nå starter vi. Spør hvis du lurer, hvis ikke gjør du som
jeg sier”. Hun fulgte ham inn på salen, veldig klar for å gjøre som
han sa.
Gamle Fru Hansen var allerede i narkose, og sykepleierne sto
klare til å ta imot dem. Hun stilte seg på den ene langsiden. Han
smøg seg inn i den blå frakken, og snurret elegant rundt. Dette
var hans naturlige habitat: omgitt av kvinner som kledte på han,
selv om det strengt tatt vanligvis var omvendt. Han humret lett
av tanken. Sykepleieren rakk frem hanskene, str. 10. Han strakk
frem armen, under den blå frakken kunne hun skimte en tydelig
biceps. To store mannenever ble dekket av stram gummi. Målfrid
Larssen kjente et nytt sug i mellomgulvet.
Hun løp opp rulletrappene fra garderoben. Bannet høyt inni
seg for at hun startet sin første vakt svett, andpusten og truseløs.
Den der jævla bilen. Føreren tilhørte garantert den kategorien
bergensere som sier ”jeg” i stedet for ”eg” og automatisk tror at
dette gir dem et slags sosialdarwinistisk fortrinn i samfunnet.
Hun ramlet inn slusen, fant et par velbrukte tresko og noen rene
grønne klær. Slang det på seg i full fart og var på vei inn på SOP.
Fader, hun glemte hårnettet. Hun snudde mot speilet og dro
det på seg. Kjente et stikk i magen, virkelig ikke kledelig. Lyset
fra lysarmaturen fremhevet den vintergrå huden hennes, og den
store ettårskvisa hun hadde slitt med på haka. Hun dyttet de
kommunegrå lokkene inn under hetta og gikk lutrygget inn mot
operasjonssal 13.
Han stilte seg på den andre siden av operasjonsbordet,
de sto rett overfor hverandre. Hun visste ikke helt hvor hun
skulle gjøre av hendene sine. Det var nok av ganger hvor
operasjonssykepleiere, ville i blikket og med innrøkt stemme,
hadde ropt ”USTERIIIIIL!!!!”. Han grep tak i skalpellen, og
med en bestemt bevegelse skar han opp proximale laterale del av
Fru Hansens venstre lår. Han byttet ut skalpel med diatermien.
”Peang, takk.” Musklene jobbet hardt under den blå frakken, og
to store mannenever håndterte instrumentene med den største
enkelhet: drill, hammer, sag. En sykepleier tørket ømt vekk en
svetteperle fra hans porefrie panne. Han briljerte. Lukten av brent
bacon kilte i neseborene, men det eneste hun kunne tenke på var
hva annet de nevene kunne gjøre med henne.
Hun åpnet døren og så rett inn i en bred og veldefinert
mannsrygg bøyd over vasken. Sømmen i den grønne kittelen
måtte nærmest gi etter for latissimus dorsi. Hun stilte seg ved
siden av han og så opp. Han var en krysning mellom John
Hamm, Brad Pitt, James Franco og Benicio Del Toro før han ble
feit. Han var perfekt. Varmen fra sykkelturen var med ett tilbake,
knærne sviktet lett og rødmen steg i ansiktet. Var det callingen
eller var han bare glad for å se henne? Hun tok fram et munnbind
og begynte å fikle med knuten. Fingrene skalv. ”Du er dagens
student?” Stemmen hans fikk Nick Cave til å høres ut som Justin
Plutselig så han opp, han visste hva hun tenkte. Han hadde
nok erfaring til å kjenne igjen en kåt kvinne når han så henne.
Han var løven og hun var antilopebabyen alene på savannen.
Øynene ble smale og hun visste at han smilte under munnbindet.
Han holdt blikket hennes. Hun følte seg med ett så utrolig varm,
hadde de ikke airconditioning i dette lille rommet? Innpakningen
hun hadde på seg hjalp ikke akkurat på den indre termostaten.
Hun dro tunga over overleppa og det smakte salt. En dråpe svette
fór nedover ryggen hennes. Klarte ikke slippe blikket hans, hun
var fanget i et hav av mørk fløyel. Bambi Depp Jr. Helvette, nå
begynte brillene å dogge. Hun var jo steril og mer eller mindre
25
handlingslammet. Kanskje like greit at hun fikk annet å tenke
på, hva var det som gikk av henne? Hvis man kunne ha sex
med øyene så var hun ganske sikker på at hun ikke var jomfru
lenger. Hun var jo ingen byskjøge, tvert imot hadde hun spart
seg til giftemål. Hun visste at flere venninner hadde brutt
kyskhetløftet. Gud bedre, noen hadde til og med hjelpemidler!
Men selv hadde hun ikke så mye som tatt på seg selv, hun
sovnet hver kveld med hendene over dyna. Derfor var det en
ganske ukjent fornemmelse da Målfrid Larssen plutselig kjente
noe vått mellom bena. Også hun som ikke hadde truse på da.
Hun ble brått revet ut av fantastien sin da han grep om hånden
hennes. ”Vil du sy?” McDonalds caramel sundae. Hun ble så
overrumplet over hans fysiske gest at det satte i gang en voldsom
autonom kaskadereaksjon i henne. Pannen ble rød og fullstendig
glasert i svette, hyperventilasjon og palpitasjoner. Hun hørte en
sykepleier si noe i det fjerne, men før hun kunne skille ordene fra
hverandre prikket det foran øyenene og hun forsvant inn i hans
sjokoladebrune øyne.
Sakte, men sikkert åpnet hun øyespalten. Det pulserte i hodet.
Hun innså til sin store skrekk at hun lå å stabilt sideleie på gulvet.
Pasienten var allerede trillet ut, og ortopediens Adonis var intet
sted å se. Hun kunne ikke tro det. Hun hadde gjort det alle tredje
års medisinstudenter frykter, den absolutte Hippokratiske skam:
hun hadde synkopert på operasjon. For alt hun visste hadde hun
dratt Fru Hansen ned fra operasjonsbordet i samme slengen.
Det hele var pinlig på så mange nivå at hun hadde mest lyst til å
begynne og grine. I stedet reiste hun seg lydløst opp, rev av seg
den blå innpakningen og styrtet ut av operasjonssalen. Forsøkte
så godt hun kunne å skjule den våte flekken mellom bena.
Hun spurtet bort til heisen, og trykket febrilsk på heisknappen.
Hva var det med mennesker som gjorde at de trodde heisen
kom raskere bare de trykket mange nok ganger? Haukelands
strømsparingsregime hadde mørkelagt hele korridoren. Et velkjent
pling kom fra heis nr. 2 og hun kastet seg inn mellom dørene.
Hun lente seg inn mot veggen, trykket på U-knappen og la hodet
bakover. Pustet ut, ikke søren om hun skulle bli her hele natten.
Hun ville bare komme seg så langt bort fra Haukeland og denne
fadesen av en vakt, som hun kunne. Idet heisdøren var på vei til å
lukke seg hørte hun en brå lyd. Hun løftet hodet og så en solbrun
hånd i dørsprekken.
26
Status Presens 03-2012
Juleøltest
Desember står for tur. Det er tid for innekos. Nettene
blir lange, og kulda set inn. Lysande stjerner popper
opp i vindauger. Røyken damper opp frå samtlige
skorsteinspiper. Lukta av pepperkaker blandes med
lyden av «Sølvguttene» frå høgtalaren. Det er sleighbells
ringing og alt det der. Vi forbereder oss alle ulikt til jul.
Status Presens har også forberedt seg. Og vi er ikkje verre
enn at vi deler litt av våre forberedingar. Du skal sleppe
å smake deg gjennom jungelen av juleøl sjølv – her
er våre tips om kva juleøl som bør stå på bordet ditt i
adventstida.
Alkoholfritt
Dette var ikkje dagens store nøtt. Her var det klar einsemd i
panelet. Blant dei to vurderte var det stort sprik i kvalitet, og den
eine tok solid botnplassering. Det einaste positive å seie om Santa
Clausthaler er nemleg namnet. Kommentarar blant panelet som:
«Dette ser ut som noko du ser i ein pose ved sida av senga til ein
litt dehydrert pasient» hang laust. Fleire av deltakarane kaster
ut det dei har i glaset. «Dette er brus, denne kan ikkje gjevast
karakter som øl.»
Terningkast 1
Mat og drikke (mest drikke)
Aass Jule Uten derimot er ein vinner! Denne kan konkurrere
med vanlig øl. Den er rik på skum og farge, og har eit design som
leker med nostalgien og ser litt ut som framsida på eit gammalt
Norsk Ukeblad. «Skal du ha alkoholfritt på bordet må det bli
denne!»
Terningkast 5 (til å være alkoholfritt, red.anm.)
Juleøl butikk
CB juleøl 4,5% får kritikk for kjedelig design. Berre hos den
paneldeltakar som lar seg pirre av Sørlandets nostalgi får den over
2 i design. CB logoen er kjedelig til vanlig, og den er kjedelig på
juleøl stemmer alle andre i. Den er mørk og fin i farge, og lukter
som den skal - øl. «Den er lettdrikkelig, og er ein god forspill øl.»
Terningkast 4
Borg juleøl 4,5%: Etiketten blir ein vinner blant gutta
designmessig. Ein nisse som ser ut til å ha drukke aaaakkurat
litt for mykje øl er gøy. Det er utover dette ikkje full jubel over
denne ølen, spesielt ikkje blant jentene i panelet. Lukta er svak
og smaken tam. «Hadde drukke om eg fekk den, men kjøper den
ikkje sjølv».
Terningkast 3
Aass juleøl 4,7% har ein lysraud juleboks som ser ut som
ein julegåve – dette fell i smak hos jentene som meiner den
tomme boksen kan fungere som julepynt. Fredrik meiner den
lukter gammal fyll på Gade, men bedyrar at dette er ein god ting.
Smaker friskt og er lettdrikkelig. Jentene er frå seg av begeistring
og triller høge terningar, men blir moderert av gutane. «Har du i
rosa konditorfarge blir dette den ultimate jenteøl!»
Terningkast 5
Lundtangen juleøl 4,7% hadde få av oss høyrt om.
Etiketten tiltaler ikkje. Den passer best enten for små barn eller
aldersgruppa 70+. Figuren på framsida ser ut som ein rødmussen
alkoholisert pasient meir enn ein nisse, presiserer enkelte. Det
hjelper ikkje at ølen er bitter på smak. Kan til nød passe til enkelte
matretter i små mengder «Etiketten må ikkje vere så koselig at
barn forsyner seg av den!»
Terningkast 2
Hansa Juleøl 4,5% sitt design forsøker å etterlikne ei
julepynta bergensgate. Og kven liker ikkje Bergen til jul? Lukt og
smak er ok, men smaker nett likt som Hansa gjer til vanlig. Er
det i det heile tatt gjort endringar frå originaloppskrifta? Smaker
Hansa sommerøl også nett likt? «Dette er pils med ny etikett!»
Terningkast 3
Vinner av butikkøl blir Aass juleøl. Fin etikett, god øl!
Julebrygg
Hansa Julebrygg 4,5% har òg design med bergenske
julegater, no i lilla variant. Adventsfargen fell i smak i panalet.
Ølet er mørk på farge og har fint skum. Den er litt søt, men har
mye smak og det er ingen problem å drikke fleire. Dette er ein
sterk kandidat på bordet i år! «Vil passe godt «attåt» ein julesnaks»
Terningkast 6
Ægir julebrygg 4,7% har eit fortrinn med høge slanke
flasker når design skal vurderast. Det er lite dekor på flaska,
men den klarer likevel å formidle sin julebodskap. Ølfargen er
grumsete fordi den er flaskemodna, og dette gjer opplevinga
enda betre. Lukta er veldig god, men det er nesten i overkant
mykje humle-smak «Smak av øl og lukta av parfyme, perfekt for
julebordsesongen»
Terningkast 6
Her er det ingen vinner og ingen taper. To meget sterke kandidatar
som begge vil glede panelet vidare i adventstida!
Sterkøl
Aass juleøl 6,5% har ein nostalgisk nisse med tommel-opp
på etiketten. Den gjer oss glad. Det gjer ølet òg. Denne var
overraskande god, men alkoholen kan skinne litt igjennom og gjer
litt bitter ettersmak. «Den nissen på etiketten fortener ein større
tommel!»
Terningkast 5
Fredrikstad juleøl 6,6% med sin kvite etikett, skil seg ut i
hylla som ei flaske som stiller med blanke kort. Det skaper store
forventningar. Gutane diskuterer etiketten og det lyder noko
27
28
Status Presens 03-2012
Mat og drikke (mest drikke)
29
Drypp & Dråpe
– Konrads kåk
lunde slik: «Og sjå, nisse med korn-nek. Han skal heim og brygge!
– Du trur ikkje det er til fuglane då?.
Neeei, kaster ikkje bort godt bryggemateriale på fuglane!» Ølet
leverer ikkje opp til forventningane. Det er tam lukt, og smaken
minner om pils. Bitter ettersmak, minner om vanlig pils, ikkje
veldig bra! «Høge forventningar gjer fallhøgda høgare»
Terningkast 2
CB 6,5% har like kjedelig etikett som vanlig kjedelig øl. Den
har litt anonym lukt. Sørlendingen sel CB det han kan og forteller
historiar fra barndommen da pappa drakk CB på sommaren.
Panelets yngste medlem synest det var litt for lite bobler i.
Totalinntrykket er likevel ein lettdrikkelig men anonym juleøl.
«Lettdrikkelig – veldig CB»
Terningkast 4
Aass juleøl 9% Etiketten lyser mot oss med ein stor 9%!
Denne viser fram utstyret den har! Blir litt som å veive med tissen.
Elles lover dobbeletikett i gull bra. Lukta er spennande og ølet
har gylden fin farge. Smaken skaper hallelujastemning. Dette er
ølet me har venta på i heile kveld! Vanskelig med god øl til så høy
prosent, men det klarer Aass 9%. «Verdt å smake, men ikkje kjøp
denne til heile julebordet, då tar du fort gul ledertrøye!»
Terningkast 6
Ægir YLIR 7% har ei høg flaske med lilla etikett. Speler
på det norrøne i etiketten, og får pluss for sin lekre design.
Den bruser over når den opnast til stor begeistring frå den
yngste i panelet. Øla har kraftig lukt av humle. Når dette treff
smaksløkane blir det for mykje av det gode, og det er litt for
mykje ettersmak. Det er likevel ei god øl. «Dette var øl for dei
som har drukke før»
Terningkast 4
Borg Juleøl 6,5% har etikett som framkaller unisont gjesp
i forsamlinga. Er det mogleg å bli kjedeligare? Øla klarer ikkje å
framkalle julestemning på noko plan. Lukta er god, men smaken
stikk seg ikkje ut. «Denne smaker og ser ut som eit heimelaga
NHH-brygg»
Terningkast 2
Hansa Juleøl 6,5% har sitt vanlige juleprint og vi liker det.
Det gjer ingen hint av jul å smake på denne – smaker pleint.
Greitt for dei som ikkje er så glad i juleøl kanskje? «Hansa er god
på å lage øl som smaker Hansa, men kanskje dei skulle spedd i litt
smak av jul?»
Terningkast 3
Hansa Julebrygg 6,5%. Her leverer Hansa. Det er tydelig at
det er brygget dei bør satse på. Denne er søt og bitter på ein gong.
Populær blant heile panelet. Ville likevel kanskje gått for varianten
med 4,5%, for da kan ein drikke fleire! «Etiketten utfordrer
intelligensen, bryggen + snø + julestjerne? Har dette hendt nokon
gong?»
Terningkast 5
På en ellers regntung kveld i Bergen by er det igjen
duket for en ny Drypp og Dråpe. Drypp og Dråpe
er en fast spalte i Status Presens der redaksjonen
tester ut de forskjellige utestedene i Bergen. I forrige
Drypp og Dråpe testet vi ut Kvarterets mikrobryggeri,
som arrangeres hver mandag. Med sist bartesting
friskt i minne, ble det derfor på sist redaksjonsmøte
avtalt at samtlige (merk: samtlige) skulle møte for et
heidundrende kalas på Konrads kåk. Shoten der koster
skrale 29,-, og som midlertidig HF-student gledet jeg
meg selvfølgelig til dette. Å drikke seg møkkings på en
tirsdag er en alt for sjelden begivenhet nå til dags. Vi ble
enig om å møte presist kl 1900 på Konrads kåk. Dette
skulle bli tidenes happening. Etter å ha sprayet meg med
godlukt og rullet opp håret rettet jeg derfor nesen mot
konrads kåk...
Konrads Kåk er en bar med, tør jeg påstå, byens søteste interiør.
En salig blanding av rokokkodesign, bestefarsur og elgehoder
dekorerer lokalet. Baren ligger i Nygårdsgaten og inngangsdøren
er godt gjemt. Men med et årvåkent blikk kan man få øye på
inngangen rett ved elefanten. Godt gjemt fra dansoteket kalibar,
er det derimot et godt selektert klientell vi finner der. Dog det
ikke var noen der da jeg ankom, selv ikke betjening...
Blant alle de forskjellige sofagruppene inne på lokalet, klarer
jeg til slutt å bestemme meg for en å sitte i. Og vips så sitter vi
to drunkofile på Konrads kåk. Min reddende engel Anne Marit
er ankommeet bygningen. Lang og lenge, etter å ha fundert over
hvorfor så få av redaksjonen har møtt opp, finner vi ut at hele
møtet visstnok er avlyst!
Anne Marit og jeg bestiller hvert vårt glass rødvin for å drukne
våre sorger over det heller fraværende oppmøte. Vi må ærlig
innrømme at vi ikke helt fikk med oss navnet på rødvinen vi
bestilte, men vi kaller det husets vin for artikkelens del. Godt
nede i vårt andre glass, dukker det blideste smilet i byen opp,
Janne. Janne hadde heller ikke fått med seg at møtet var avlyst, så
nå ble vi plutselig tre ensomme redaksjonsmedlemmer på Konrads
kåk. Vi ble alle enige om at rødvinen smakte godt, og at agendaen
for denne kvelden skulle bestå i å drikke...masse.
Og siden vi i tillegg er et så velartikulert magasin, benyttet vi
samtidig sjansen til å intervjue bassisten i bergensbandet Put your
hans up for neo-tokyo, Eirik Nordstrand. Bandet har tidligere
blitt nominert til ukas urørt og årets urørt. Det ble imidlertidig
ikke et ordentlig intervju, da Eirik store smerter i visdomstanna.
Det ble med en akevitt for hans del...
Knepen siger til Aass juleøl 9%.
Panelet var einsemd om at det var mykje bra juleøl ute i år!
Julebrygget er definitivt det som er verdt å få med seg dersom
du skal ha smaken av jul. For smaken av jul er akkurat det som
merker seg som ein gjengangar i løpet av testen, eller kanskje
rettare sagt mangel på smak av jul. Dette virke som eit poeng
fleire produsentar ikkje har fått med seg. Lager du juleøl, la det
smake juleøl. Ikkje la konsumenten føle seg lurt. Bonus også til
Aass og Ægir for å lage utradisjonelle print på sine etikettar. Dette
er soleklare vinnarar dersom ein ynskjer å pynte opp bordet når
ein serverer gjester.
Vi har ingen fasit på kva øl du bør ha framme i år, det er
mange hensyn å ta. Skal det sjå fint ut på bordet? Skal det smake
mykje? Skal det smake lite? Skal det vekke minner? Fell det i
smak hos daten din? Det siste spørsmålet forsøkte panelets yngste
deltakar å svare på «Viss du har ei veldig god øl har du alltid
moglegheita til å smette oppi noko sprit, og da har du dama der
du vil ha ho» Me byrja med det å vurdere å sette høgare krav
for å vere ein del av panelet for neste års test, men sjangla like
glad og fornøyde ut i vinterkulda. Vi har gjort årets viktigaste
juleforbereding – no kan du starte med dine! God Jul!
Det er et bekymringsløst liv man lever som student ved Fakultet for
Humanistiske og Estetiske Fag (også kalt HF).
Etter to glass rødvin hver og en akevitt, må vi ærlig innrømme
at det ikke ble all verdens til øltesting denne gang. Man kan
vel prise seg heldig for at man slapp å teste ut samtlige øltyper.
Hadde vi alle tre drukket det som egentlig skulle drikkes, hadde
kvelden endt på legevakten (les: Det er sjeldent man pumper for
alkoholforgiftning i dag. I de tilfeller man gjør det, så er dette
ved hjelp av en sonde som føres ned i magen. Deretter aspireres
mageinnholdet. På den måten er det meningen å eliminere den
alkoholen som ennå ikke har nådd blodbanen. Som sagt er
dette sjeldent i dag. Observasjon er en mer vanlig behandling. I
alvorlige tilfeller legges personen i respirator.)
Neste gang lover redaksjonen en fullstendig anmeldelse av et
utvalgt utested. Dog det en sjelden gang er gøy med historier uten
mål og mening. På gjensyn.
Den var nok litt sterk ja!
30
5 på BBB
1. Den verste julegaven du har fått?
2. Den beste julegaven du har fått?
1. Sokker. Ingen vil vel ha det?
2. Legotogbanesett, så klart!
August Hoel, 19. Kull 12
1. Har lyst til å si sokker… men jo, det
var en kompis en gang som ga meg en
stor julegaveeske en gang. Jeg hadde høye
forventninger da jeg pakket opp, men
skjønte fort ut i fra formen hva jeg fikk: En
dildo!
2. Jeg har ikke lappen nå, men jeg har blitt
garantert bil i julegave når jeg får lappen.
Erik Mørk, 19. Kull 12
1. Vanskelig altså, jeg vet ikke om jeg har
fått noen. Jeg har vært ganske heldig, jeg
har ingen slemme tanter. Jeg har ikke så
høye forventinger heller, da!
2. Da jeg var liten var jeg glad i hunder, og
jeg ønsket meg et hundekosedyr, og det fikk
jeg en jul. Jeg ble enda gladere når jeg fikk
en valp sommeren etter.
Hedda Hoel, 18. Kull 12
1. Kommer ikke på noe. Det er jo uansett
tanken som teller!
2. Så vanskelige spørsmål. For noen år siden
fikk jeg en hjemmelaget gitarbok av en
venninne, der sto alle sangene vi har spilt
sammen, det må være den beste julegaven
noensinne.
Eline Næsheim, 23. Kull 12
1. Jeg fikk et lam til bondegården min av
mamma og pappa da jeg var syv år. Jeg
måtte leke glad, og late som om jeg var
fornøyd. Den lever fortsatt, og er nå i en
etableringsfase til sau, altså en mellomting
mellom lam og sau!
2. Da jeg var ni fikk jeg en voksen hunnsau, en søye, da var jeg fornøyd!
Petter Schjoldager, 20. Kull 12
Status Presens 03-2012
Redaksjonens spilleliste til julen
på lesesalen
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
Chris Rea – Driving Home for Christmas
Eartha Kitt – Santa Baby
Frank Sinatra – Have Yourself a Merry Little Christmas
Frank Sinatra – Let it Snow! Let it Snow! Let it Snow!
Bing Crosby – White Christmas
Frank Sinatra – Jingle Bells
Wham! – Last Christmas
Frank Sinatra – Santa Clause is Coming to Town
John Williams – Carol of the Bells
Nat King Cole – The Christmas Song
Sissel Kyrkjebø – Glade Jul
Mariah Carey – All I Want for Christmas is You
Jussi Björling – O Helga Natt
Bing Crosby – The Little Drummer Boy
Nat King Cole – O Come all Ye Faithful
Sissel – Pie Jesu
Louis Jordan, Ella Fitzgerald – Baby It’s Cold Outside
Band Aid – Do They Know It’s Christmas
Music-Themes – Dance of the Sugar-Plum Fairies
The Pogues featuring Kirsty MacColl – Fairytale of New York
Ella Fitzgerald – God Rest Ye Merry Gentlemen
31
Jakten på julestemningen
Utenfor bøtter regnet ned. Det er mørkt og det eneste
dagslyset du får i løpet av dagen er de få strålene som
klarer å skinne gjennom de skitne rutene på lesesalen på
Haukeland.
Tekst: Janne Nicolaysen
Ja, så er vi der igjen; det er eksamenstid i Bergen. Butikkene er
invadert av julebrus, julemarsipan og julekaker - det eneste man
ikke kan kjøpe er julestemning. For hvor er den? Den kriblende,
forventningsfulle følelsen av JUL?
Det første året jeg tilbrakte førjulstiden på Haukeland glemte
jeg tragisk nok hele julen. I det jeg hadde kommet i stemning
var champagnen allerede sprettet og ett nytt år var i gang. Jeg
følte meg snurt og bestemte meg for å gå iherdig inn for å finne
julestemningen i Bergen året etter. Og folkens; Det er håp der
ute! Ingenting kan måle seg med mors hjemmebakst og snø i
desember, men leser du videre vil du kanskje finne tips som kan
hjelpe deg et stykke på vei.
blitt en juleklassiker - til glede for nye generasjoner barn - i alle
aldre. Prisen er fra 255 kr - dvs ikke mer enn du har spart på å
leve i en eksamensboble de siste ukene!
Hvor: Grieghallen
Når: 31.11 - 2.12
5. Julekonserter
Du kan si mye om Bergen, men musikk kan de - og kirker
finnes det en flust av. Med andre ord finnes det noe for enhver
smak, blant annet disse lekkerbiskene;
- Frelsesarmeens julekonsert
Hvert år inviterer frelsesarmeen til storslått julekonsert med
mange kjente artister og underholdere. I tillegg spiller bandet
“MotBakkeOrkesteret” fra rusomsorgen.
Hvor: Grieghallen, 9.desember, kr 330
- Julekonsert med Musikselskabet Larmonien
Etter mange år fra hverandre, gleder det Larmonien å kunne
gjenforenes med Hulen, selv om det bare er for en kveld. Vi skal
spille variert julemusikk, både engelske og norske julesanger, og
håper på å få alle i god julestemning.
Hvor: Hulen, 11 desember, kr 50
Link til lista på Spotify: http://spoti.fi/UYxtoU
1. Pepperkakebyen
Sett & Hørt
Dette fantastiske konseptet kommer med
julestemningsgaranti! Alle kan bidra, og jeg anbefaler på det
varmeste å avbryte lesingen for å lage ditt eget bidrag. Du kan
lage akkurat hva du vil (barnehager bidrar, så hvor vanskelig
kan det være?), men du må hive deg rundt; Innlevering senest
18.november klokken 20.
Hvor: Torgalmenningen 2 (DNB sin banksal)
Når: Hele desember
6. Engasjer deg
2. Aking på Fløyen
- Frelsesarmeens julegryte
Finn frem barnet i deg! Fløibanen tilbyr et ''ake-kort ''
til kr. 140,- for voksne og kr. 70,- for barn. Kortet er gyldig
fra tidlig morgen til sen kveld. Veiene og stiene er opplyste
på kveldstid, men det er allikevel mulighet til å få praktisert
førstehjelpskunnskapene - det går fort! Pass opp for ivrige foreldre
og fryktløse 6-åringer på snowracer! Ligger forholdene til rette,
tilbyr også Ulriken flotte ski og ake forhold.
Hvor: Fløyen
Når: Avhenger av værgudene
Frelsesarmeen er viktige støttespillere for norges fattigste - men
de trenger vårt bidrag. Både penger og gaver mottas med takk!
Hvor: julegrytene står plassert en rekke ulike steder i sentrum
Location: Togafesten, Kull 12
Etter fadderukenes pangstart på studentlivet var det
endelig duket for studiets første eksamensfest! Diverse
deklinasjoner og ørten kasus ble på få timer byttet ut
med hvit toga og “in vino veritas” nede på vår alles kjære
Overlegen!
Klubbstyret hadde styrt på hele ettermiddagen for å få prydet
lokalet med frekke drueklaser i taket, samt romersk laken-dekor
en Caesar verdig! Selv gamle Songstad var med på festen – dog
i form av et selvlysende skjelett med tilhørende navneskilt og
karakteravslørende tekstbobler, fiffig.
I kjent stil vorset det ansvarlige styret hardt på Overlegen
før resten av romerne inntok festen. Ifølge jungeltelegrafen ble
den verdenskjente “Power Hour” så hardcore at en og annen
klubbromer måtte ta en tidlig kveld…
Den tilsynelatende geniale ideen om å selge både pølse og kake
til de festglade studentene gikk heller dårlig skal vi tro regnskapet
som ble lagt fram dagen derpå. Kort oppsummert: Kleptomani av
samvittighetsfri grad!
Ellers ble det rapportert om en særdeles stalkerglad
Klubbpappa, skuffende formeringus in krokus, samt en
tryllekunstner uten ess i ermet.
Høyt alkoholinntak, kombinert med å gå kommando under
etterhvert svært flekkete laken kunne bare bli toppet av en
synkronisert Gangnam-style rodeo på dansegulvet! Alt i alt en
vellykket eksamensfest!
3. Lucia feiring
Riv deg løs fra lesesalen og bli med på lucia feiring på
Haukeland - søte barnehagebarn går i tog, synger sanger og gir ut
lussekatter. Begynner det ikke å krible av julesteming av dette vet
jeg ikke om det finnes håp for deg.
Hvor: Haukeland
Når: 13 desember
4. Putti Plutti Pott og julenissens skjegg
Kanskje husker du TV-serien om den lille nissegutten Putti
Plutti Pott og og hans reise til Onkel Per, Petter og Caroline med
Julenissens trylleskjegg? Sceneversjonen har siden 1987 vært spilt
hvert år på alle de største scenene over hele Norge, og er for lengst
Juletiden er for de fleste en høytid preget av glede og
familehygge. Dessverre er ikke alle like priviligerte, og det finnes
stor sosial elendighet også her i “verdens rikeste land”.
- Kirkens bymisjon
Gled en som gruer seg til jul! Julemat smaker bedre i fellesskap
og ved å støtte kirkens bymisjon kan du bidra til at flere får
muligheten til å feire en skikkelig jul. Ved å sende SMS kan du
gi TO middager - det koster deg skarve 80 kroner og kan bety all
verden for menneskene du hjelper!
Hvordan: SMS kodeord GLEDE til 2490 (kr 80)
I tilegg til dette er det selvsagt masse man kan gjøre uten å
forlate huset (dersom joggebuksen har limt seg fast og regnet har
tatt innersvingen på deg). Juleverksted med gode venner, gløgg og
pepperkake-gilde, julefilmer og testing av årets juleøl/brus er noen
av forslagene mine.
Mitt viktigste tips har jeg spart til slutt (hold deg fast!); Skaff
deg en julekalender - man kan bytte med venner eller kjøpe på
Rema. Uansett vil man våkne hver morgen med en liten gave i
vente, det er utrolig hva en sjokoladebit kan gjøre når det regner
som verst og P3 spiller julesanger med trance-beat...
GOD JUL, KJÆRE ALLE SAMMEN!
32
Stians
Julenøtter
1. Hva heter Julenissens reinsdyr
tradisjonelt i USA?
2. Om du er født 1. juledag, hvilket
stjernetegn tilhører du?
3. Hvilke kake er det tradisjon for å spise
i juletider i Italia?
4. Hvem er forfatteren bak «A Christmas
Carol»?
5. Viscum er et slektsnavn på en typisk
juleplante, hvilken?
6. Hvilken verdensberømt
vitenskapsmann, som ble
født 1. juledag, var den første
vitenskapsmannen som fikk æren av
å bli gravlagt i Westminister Abbey i
London?
7. En av Bee Gees sine største hits kom
julen i 1977, hva heter den?
8. Hvilke band nådde den ettertraktede
«Christmas number one» i
Storbritannia 3 år på rad i 1996, 1997
og 1998?
9. I hvilket hav ligger Christmas Island?
10. Hvilket land er verdens største
eksportør av juletrær?
11. Hva heter rollefiguren som blir spilt
av Will Ferrel i filmen «Elf» fra 2003?
12. Hvilken sosialiststat sluttet offisielt å
eksistere 25. desember 1991?
13. I Harry Potter and the Philosopher’s
Stone: Hva er det Harry får i julegave
i første semester ved Hogwarts?
14. Hva er navnet til Kevin sin eldste bror
i filmen «Hjemme alene»?
15. Hvem oppdaget Christmas Island?
Status Presens 03-2012
En annerledes jul
Har du fått nok av glitter, gløgg og
julekaker? Begynt å tvile på nissen?
Litt underlig at en stemme i ulike
tonefall er alle karakterene i “3 nøtter
til Askepott”? Eller vurderer du
sannsynligheten for at statsministeren
i Storbritannia blir sammen med sin
lubne sekretær som for minimal til å
lage en hel spillefilm om det? Her er
topp 5 julefilmer med litt annerledes
tematikk, men lignende underliggende
budskap! Jula er tid for glede, latter,
eksplosjoner, våpen, monster, banning
og sprit.
Gizmo ser ut som en sånn Furby, som
var en stor hit på ønskelista for et par år
tilbake siden. Det viktigste er at du ikke gir
disse søte, myke bamseaktige dyrene mat
etter midnatt eller utsetter de for vann. Da
multipliseres de i store kvantum og blir
til store grønne monster a.k.a. Gremlins.
Selvsagt skjer dette midt i juletider og står i
fare for å ødelegge hele høytiden.
Tekst: Marte Egeland
1. Die Hard
(1988)
John McClane er
på firmafest med
kona når plutselig
tyske terrorister
prøver å ødelegge
julestemningen.
Jippikaye
motherfucker.
Tidligere oversatt til norsk som “Hipp
hurra kølletryne”. Tidenes julefilm!
2. The nightmare before
christmas (1993)
Verdens beste
musikal (nei,
ikke Mamma
Mia) er denne
fantastiske
animerte
dukkefilmen fra Tim Burtons
fantastiske univers. Jack Gresskarkongen
Skellington kan lage en spektakulær
Halloweenfeiring, han kan det nesten litt
for godt. Kjedsomheten fører han inn i
en eksistensiell krise: Å skremme barn gir
han rett og slett ikke like stor glede som
før. Kort oppsummert bestemmer han seg
for å heller ta over jula og gi julenissen
ferie (les kidnappe). Blir julen den samme
med hekser, monster, slanger og onde
busemenn?
3. Gremlins (1984)
Det lages ikke film som man gjorde på
80-tallet, og for alle fashionister er stilen
verdt filmen alene. Hovedkarakteren
Er det noen snille barn her?
4. Rare exports: The Truth
About Santa (2010)
En finsk spillefilm
hvor Per Christian
Ellefsen spiller en
smågal amerikansk
vitenskapsmann. Etter
noen arkeologiske
utgravinger oppdager
man en nedfryst
gammel gubbe.
Fossilen viser seg å være denne personen
som myten julenissen stammer ifra. Men
slike vandrehistorier har en tendens til å
endre seg over tid og nå viser det seg at
han bare straffer slemme barn og dreper
reinsdyr, istedenfor å lage gavelister.. Så
nå er det opp til lokalbefolkningen å
kidnappe den onde tjukkasen før ingen
lenger går rundt en enebærbusk.
5. Bad Santa (2003)
Han drikker,
lyver, stjeler og
driver hor. Billy
Bob Thorton
spiller rollen
som en særdeles
usympatisk type som har blitt julenisse
kun for å stjele fra butikker i førjulstida.
Men ingen amerikansk spillefilm uten
en lykkelig slutt, så det kan være en
åpning for at eksen til Angelina får litt
samvittighetskvaler underveis?
Svar.
1. Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid,
Donner, Blitzen og Rudolf.
2. Steinbukken
3. Panettone
4. Charles Dickens
5. Misteltein
6. Sir Isaac Newton
7. How Deep Is Your Love
8. Spice Girls
9. Det indiske hav
10. Canada
11. Buddy Hobbs
12. U.S.S.R (Sovietunionen)
13. En usynlighets kappe
14. Buzz
15. Captain James Cook (24.12.1777)