Norsk selskap for akuttmedisin “Kunnskap redder liv”

Transcript Norsk selskap for akuttmedisin “Kunnskap redder liv”

Norsk selskap for akuttmedisin
“Kunnskap redder liv”
(Norwegian Society for Emergency Medicine)
5. januar 2013
Årsrapport 2012 fra Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM)
NORSEM ble etablert i 2010 og jobber aktivt for å bedre den legefaglige kompetansen og
tilgjengeligheten i norske akuttmottak.
Styrets sammensetning 2012
Leder:
Lars Petter Bjørnsen, Overlege, Akuttavdelingen, St. Olavs Hospital
Nestleder:
Oddvar Uleberg, Fagsjef, Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA)
Styremedlem: Jostein Dale, avdelingsoverlege, Akuttavdelingen, St. Olavs Hospital
Styremøter
Det ble avholdt 3 styremøter i 2012.
Medlemmer
Det er totalt 73 registrerte medlemmer (hoved- og delmedlemmer).
Medlemskontingent
Det er foreløpig ingen medlemsavgift, men dette vil bli vurdert endret for å sikre økt faglig
aktivitet i fremtiden.
Medlemskap i EuSEM
NORSEM er tatt opp som den 29 medlemsorganisasjonen i European Society of Emergency
Medicine. NORSEM oppfordrer alle sine medlemmer å melde seg inn som individuelle
medlemmer. Medlemmene får tidskriftet European Jouranl of Emergency Medicine og redusert
deltageravgift på EuSEM konferanser. På sikt ønsker EuSEM at medlemmene av de nasjonale
organisasjonene automatisk blir medlem av EuSEM.
Nordic Federation of Emergency Medicine
Det ble i 2012 opprettet et samarbeid mellom de
nordiske landene (Finland, Sverige, Norge, Danmark
og Island) for å bedre akuttog mottaksmedisinsk
utdanning og forskning i Norden. Det planlegges
felles kurs i henhold til EuSEM curriculum og det blir
arrangert nordisk konferanse. Viktige nordiske
konferanser i 2013 blir Skandinavisk Akuttmedisin
2013 i mars (http://www.akuttmedisin2013.org), 5th
Danish Emergency Medicine Conference 2013 i april
og First Nordic Conference on Emergency Medicine
(Helsinki) i november.
E-post: [email protected] Hjemmeside: www.norsem.no
Org.nr: 895180432
2
Arrangører og foredragsholdere på NORSEMs 2. nasjonale symposium i akuttog
mottaksmedisin 8. oktober 2012. Fra venstre: Jostein Dale, Oddvar Uleberg, Peter Rosen, Lars
Petter Bjørnsen, Cornelia Hartel og Dan Brun Petersen.
NORSEM Symposium
NORSEM gjennomførte det 2. nasjonale symposium i akuttog mottaksmedisin 8. oktober 2012
i Trondheim. Det var over 90 deltagere og det var inviterte foredragsholdere fra utlandet. Dr.
Peter Rosen, Cornelia Hartel og Dan Brun Pettersen fortalte om utviklingen av akuttog
mottaksmedisin i henholdsvis USA, Sverige og Danmark.
NORSEMs 3. nasjonale symposium er planlagt gjennomført mandag
28. oktober i Trondheim. Dette vil være et mer klinisk og praktisk
symposium med fokus på symptomer, initial utredning og
behandling i akuttmottaket, pasientpopulasjonen, triage, forskning
og utdanning, samt erfaringer fra norske akuttmottak. NORSEMs
medlemmer oppfordres til å delta og komme med forslag til gode
foredragsholdere. En spørreundersøkelse foretatt etter symposiet i
oktober 2012 vil være retningsgivende for hvilke temaer som blir
valgt.
Dr. Peter Rosen
Workshop
I forbindelse med symposiet 8. oktober ble det påfølgende dag gjennomført en workshop innen
mottaksmedisin. Formålet var å skape et nasjonalt nettverk innen mottaksmedisin og
representanter fra en rekke sykehus og Helsedirektoratet. Deltagerne var Jostein Dale, Lars Petter
Bjørnsen, Sindre Mellesmo, Kåre Løvstakken, Irene Sørås, Even Klinkenberg og Johannes
Kolnes.
3
Deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser
Lars Petter Bjørnsen hadde innlegg på Skandinavisk
Akuttmedisin 2012 om klinisk tilnærming til den hypotensive
pasient. Han holdt også et innlegg på Akuttmedisinsk seminar for
medisinstudenter samt under Nasjonal sykehus- og
helsetjenesteforening (NSH) -konferanse 4. og 5. juni 2012
(http://www.nsh.no/db/doc/0000003452.pdf). Bjørnsen holdt
ellers et foredrag om legefaglig kompetanse på LAT-dagene
(Luftambulansetjenesten) i september i Trondheim.
Internasjonalt har NORSEM vært representert på ICEM 2012 i
Dublin og EuSEM 2012 i Antalya, Tyrkia.
Bjørnsen med posterpresentasjon i
Dublin
European Union of Medical Specialists (UEMS)
European Union of Medical Specialists, eller
Union Européenne des Médecins Spécialistes
(UEMS) som er den korrekte betegnelsen, er
Europas største medisinske ideelle organisasjon.
35 nasjonale legeforeninger er medlem, herunder
Den norske legeforening. UEMS er inndelt i ulike
seksjoner (Sections) i henhold til spesialitet. På
grunn av økt antall land i Europa med
akuttmedisin som spesialitet, er det nylig opprettet
en seksjon for akuttmedisin; Section of
Emergency Medicine (USEM). Hovedmålet til
USEM er å sikre en høy faglig kvalitet på
Fra venstre: Cornelia Hartel, Lisa Kurland,
akuttmedisinsk utredning og behandling, og at
samt representanter fra henholdsvis Tjekkia
helsehjelpen utføres av spesialister utdannet innen
og Belgia.
akuttog mottaksmedisin. I tillegg jobber
organisasjonen for å utvikle felles utdannings- og
kompetanseplaner, samt kliniske retningslinjer egnet for europeiske akuttmottak. Både USEM og
European Society of Emergency Medicine (EuSEM) anbefaler at alle europeiske land oppretter
akuttmedisin som en basisspesialitet. Leder for NORSEM, Lars Petter Bjørnsen, har deltatt på to
møter i Section of Emergency Medicine i Brussels, Belgia. Legeforeningens medlemskap og
representasjon i Section of Emergency Medicine forplikter i retning av å etablere en felles
kompetanseplan og rammeverk. En skisse til nasjonal plan med progresjonsrapport fra Norge bør
presenteres ved neste møte i Section of Emergency Medicine i mai 2013 (se vedlegg).
Legeforeningen
NORSEM har opprettet en god dialog med legeforeningen i løpet av 2012. NORSEM har hatt møte
med leder Hege Gjessing samt Jon Helle i Overlegeforeningen. Det er etablert
informasjonsutveksling og kommunikasjon med Johan Torgersen i Ylf. NORSEM hadde også
representanter på Overlegeforeningens seminar på Soria Moria, Oslo, hvor Jostein Dale redegjorde
kort for mottaksmedisin og lokale prosesser ved St. Olavs Hospital.
Søknad om spesialforening
NORSEM har som mål å være det nasjonale talerøret for akuttog mottaksmedisin samt
internasjonal representant for Norge innen fagfeltet. For å oppnå dette er det blant annet ønskelig at
NORSEM får status som spesialforening under legeforeningen. Søknad ble sent til Legeforeningen
juni 2012. En spesialforening vil blant annet gi mulighet for offisiell NORSEM representasjon i
4
blant annet UEMS Section for Emergency Medicine. Bakgrunnen for søknad om spesialforening er
også å kunne benytte offisielle og etablerte ordninger for kommunikasjon og diskusjon. NORSEM
mener det vil være optimalt å sende sine medlemmer som representanter til internasjonale møter og
kongresser angående Emergency Medicine (Akutt- og mottaksmedisin). NORSEM har ikke fått
svar på sin søknad. NORSEM er klar over at det ble nedsatt en arbeidsgruppe på 5 personer som
skulle se på kriteriene for godkjenning av spesialforeninger, men mener likevel det er på tide med
en oppdatering vedrørende behandling av søknaden etter 6 måneder. NORSEM sendte et purrebrev
til Legeforeningen i desember 2012.
Helsedirektoratet
NORSEM har deltatt på Helsedirektoratets temasamlinger om fremtidens spesialitetsstruktur (se
vedlegg). Irene Sørås og Even Klinkenberg fra Helsedirektoratet var på NORSEMs symposium og
workshop. I tillegg holdes Hans Petter Aaseth,
Stein Evensen og Erik Norman i
Helsedirektoratet oppdatert om utviklingen
lokalt på St. Olavs Hospital og nasjonalt innen
akuttog mottaksmedisin.
Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann
redegjorde for den planlagte utredningen av
legenes spesialitetsstruktur på første
temasamling i regi av Helsedirektoratet.
Seksjon for ultralyd
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) opprettet en
seksjon for ultralyd 3. oktober 2012. NORSEM mener at
kunnskap om og bruk av ultralyd er en viktig del av den
legefaglige kompetansen i akuttog mottaksmedisin.
NORSEM oppfordrer til bruk av fokusert og strukturert
ultralyd både i akuttmottaket og prehospitalt. Målet er
å utvikle en nasjonal kompetanseplan for ultralyd innen
akuttog mottaksmedisin.
Anestesilege Nils Petter Oveland er oppnevnt til leder for
NORSEMs seksjon for ultralyd (”Ultralydseksjonen”) og
tar på seg oppgaven å fremme akuttmedisinsk ultralyd i
Norge. Oveland vil også være NORSEM-representant i
European Society of Emergency Medicine (EuSEM),
seksjon for ultralyd. NORSEM vil samarbeide tett med
EuSEM i utviklingen av curriculum og kurs.
Representanter fra NORSEM deltar på kurs i akuttmedisinsk ultralyd i Stavanger i regi av Nils
Petter Oveland (http://www.norskluftambulanse.no/kurs/prehospital-ultralyd/). I tillegg
gjennomfører NORSEM og Akuttavdelingen ved St. Olavs Hospital praktiske kurs i bruk av
ultralyd innen akuttog mottaksmedisin.
5
Økonomi
NORSEM sitter igjen med en beholdning per 31.12.12 på kr. 8262,57. De største utgiftene har
vært i forbindelse med NORSEMs 2. nasjonale symposium i akuttog mottaksmedisin 8.
oktober. Utgiftene på symposiet var kr. 32443,63, mens inntekter (deltageravgift og
sponsorinntekter) var på kr. 51803,0. Symposiet ble sponset av St. Olavs Hospital og Stiftelsen
norsk luftambulanse. I tillegg har det vært en rekke utgifter til administrasjon og drift.
Internett
Hjemmesiden (www.norsem.no) har visse begrensninger og må forbedres for å kunne
fungere som adekvat portal til akuttog mottaksmedisinen. Funksjonaliteten må
optimaliseres (f.eks kalender). Annonsører er ønskelig. Webansvarlig Håkon Trønnes
godtar at innleide personer med kunnskap i PHP-programering kan benyttes for å forbedre
hjemmesiden.
Facebookprofilen til NORSEM (http://www.facebook.com/pages/Norsk-Selskap-forAkuttmedisin-NORSAM/101316216612840?fref=ts) har nå over 330 ”likes” og målet er at
siden skal oppdateres hyppigere. Formålet er å kunne dele mottaksmedisinsk fagstoff og
formidle informasjon fra NORSEM på en effektiv måte. Ansvarlig for FB er Oddvar
Uleberg
Forskning og publisering i 2012
1. Bjornsen LP, Einvik S, Jacobsen L, Oveland NP. Ultrasonography in Air Ambulance Services.
International air rescue & air ambulance. 2012;2(1):38-43.
2. Bjørnsen LP, Uleberg O. Mottaksmedisin - Akuttmedisinens sorte får. Tidsskr Nor Legeforen.
2012;2(132):931.
3. Bjørnsen LP, Uleberg O, Dale J. Patient visits to the emergency department at a Norwegian
university hospital: variations in patient gender and age, timing of visits, and patient acuity. Emerg
Med J. 2012. Epub doi:10.1136/ emermed-2012-201191.
4. Bjørnsen LP. Akutt- og mottaksmedisin: Vekk med de gamle normene - vi må være villige til å
tenke nytt. Dagens Medisin. Torsdag 24. mai, 2012.
Planer for 2013
Fortsette arbeidet for økt legefaglig kompetanse og tilgjengelighet i norske akuttmottak ved å:
• Bidra til å styrke fagmiljøet i Mottaksavdelingen ved St. Olavs Hospital, Trondheim og
oppfordre til gjennomføring av et pilotprosjekt med erfarne leger i akuttmottaket.
• Bidra til nettverksbygging mellom de ulike sykehus og helseregioner for optimalisering
av mottaksmedisinen.
• Arrangere NORSEMs 3. nasjonale symposium mandag 28. oktober 2013 kl 9-17 i
Trondheim.
• Representere norsk akuttog mottaksmedisin på konferanser, med fokus på konferanser i
de nordiske landene.
Med vennlig hilsen
Styret
NORSEM
Januar 2013
6. november 2012
Utvikling av akuttog mottaksmedisin i Norge
Introduksjon
Mottaksmedisin omhandler alle pasienter som utredes og behandles i akuttmottaket.
Pasientpopulasjonen domineres i økende grad av uselekterte, udifferensierte pasienter med
diffuse symptomer. Tanken om mer erfarne leger i
akuttmottakene er definitivt ikke ny, men har fått mer
fokus på grunn av økt pasientstrøm, kritikk fra
Helsetilsynet og en rekke medieoppslag. Det er bred
nasjonal enighet om at det må bli økt fokus på akuttog mottaksmedisin. Det er likevel usikkert hvordan
man skal øke legefaglig kompetanse og
tilgjengelighet i akuttmottakene.
Bakgrunnen for dette dokumentet er å presentere en
kortfattet beskrivelse av akuttog mottaksmedisinen i
lys av lokale og nasjonale prosesser. Vi har erfart at det er et stort engasjement for utvikling
av akuttog mottaksmedisin i Norge og vi er godt kjent med pågående prosesser i
Helsedirektoratet, Legeforeningen og andre sykehus.
Mottaksmedisinens hovedfunksjoner
1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter,
inkludert sikring av ABC.
2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket effektiv diagnostikk, som muliggjør iverksettelse
av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og innen
anbefalte tidsrammer.
3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne
overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp.
4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket / akuttkjeden, inkludert
effektiv logistikk og pasientflyt.
5. Observere og ferdigbehandle egnede pasientkategorier innenfor de gitte rammene i
akuttmottaket.
Akuttmottak i Norge
•
•
•
•
•
•
•
Sykepleiestyrt organisering og innhold
Ingen legefaglig styring eller ledelse
Stor variasjon i klinikktilhørighet
Leger er ”gjestearbeidere”
Manglende introduksjonskurs/opplæring av leger med tjeneste i akuttmottaket
Lite kvalitetssikret fordeling av pasienter til de ulike fagområdene. En sykepleier
velger fagfelt på bakgrunn av opplysninger i innleggelsesskriv eller meldinger fra
AMK.
Manglende legefaglig deltagelse i prioritering og sortering av alle pasienter i
akuttmottaket.
1
•
•
•
Ingen legefaglig kontaktpunkt
Ingen fagidentitet
Ingen felles triage-systemer (RETTS og Manchester dominerer)
Pasientpopulasjonen
•
•
•
•
•
•
Akutte innleggelsene utgjør opp mot 70 % av alle innleggelser
o ca 600 000 øyeblikkelig hjelp-innleggelser via norske akuttmottak per år
Kun 3 % av pasientene ved St. Olavs hospital trenger akutt tilsyn eller intervensjoner
av anestesilege i akuttmottaket og mange av disse ivaretas av dedikerte ressurser eller
standardisert pasientforløp (f.eks. traumeteam, medisinsk mottaksteam, STEMI,
slagalarm, osv.).
Indremedisinske lidelser dominerer.
Pasientene fordeler seg på følgende måte ved St. Olavs Hospital: Medisin 60 %,
kirurgi 22 %, ortopedi 8 %, nevrologi 7 %, og 3 % andre fagområder (St. Olavs
Hospital har eget mottak for barn og obstetriske pasienter samt selvstendig
skadepoliklinikk)
50 % av pasientene er over 65 år og økende andel av disse har sammensatte lidelser og
multimorbiditet
Økende antall akutte pasientforløp eller ”sus-forbi” pasienter gir en økende andel
pasienter med uspesifikke symptomer og utfordrende klinisk bilde i akuttmottaket
Akutt- og mottaksmedisin
•
•
•
Akuttmedisin oppfattes i dag kun som “blålysmedisin”
Den internasjonale oppfatningen av akuttmedisin omfatter et bredere spekter av
tilstander og symptomer.
Økende krav om et mer utredende og behandlende akuttmottak
Kompetanse og tilgjengelighet – Leger i akuttmottak
•
•
•
•
•
Legene som tok i mot akutt syke pasienter i norske akuttmottak har en gjennomsnittlig
erfaring på 6 måneder.
Stor forskjell i legefaglig kompetanse og tilgjengelighet ved de ulike sykehusene
Store samtidighetskonflikter for legene
o Økte krav til døgnkontinuerlig utredning og behandling
Varierende tilbud og bruk av supervisjon/rådgivning/veiledning
Manglende symptomfokusert undervisning i akuttog mottaksmedisin. (Pasientene
presenterer med symptomer, ikke ferdige diagnoser). Undervisningen preges av
diagnoser tilhørende den klinikken legene til enhver tid er ansatt i.
St. Olavs Hospital - Lokale prosesser
Akuttavdelingen ved St. Olavs Hospital har innført og planlegger nye tiltak som øker
pasientsikkerheten. Disse tiltakene er universelle og vil kunne benyttes nasjonalt. I tillegg
foregår det en rekke viktig prosesser i forhold til samhandlingsreformen og utviklingen av
mottaksmedisinen. Grunnlagsdokumentet for utvikling av akuttog mottaksmedisinen ved St.
Olavs Hospital er Hovedprogram for forbedring (HPFF) – Akuttfunksjonen Somatikk.
Hovedelementene er:
• et mer utredende og behandlende akuttmottak
• økt legefaglig kompetanse og tilgjengelighet
2
HPFF er forankret i Hovedledelsen, Styret og Direktør ved sykehuset.
Ny klinikkstruktur (Klinikk for akuttog mottaksmedisin)
For å konkretisere og styrke fokus på mottaksmedisinen har man ved St. Olavs Hospital valgt
å skille ut Akuttavdelingen (Akuttmottak og Observasjonsenhet) samt AMK fra anestesifaget.
Den nye klinikken vil hete Klinikk for akuttog mottaksmedisin. Dette vil gi muligheter for
faglig og organisatorisk satsing på den store mottaksmedisinske pasientpopulasjonen. Fra
1.1.2013 vil det bli innført ny
ledelsesstruktur. Akuttavdelingen har
frem til nå vært totalt sykepleiestyrt, men
vil fremover bli ledet av to personer hvor
en er lege med medisinskfaglig ansvar.
Som en del av denne satsningsprosessen
har det over to år blitt ansatt 3 faste
overleger med bred faglig representasjon
(indremedisin, geriatri, akuttmedisin) i
Akuttavdelingen.
Utvikling av Akuttavdelingen
For å etablere et mer utredende og behandlende akuttmottak er det og vil det bli gjennomført
en rekke tiltak.
Gjennomførte tiltak:
• Akuttdatabasen
o Registreringsverktøy og logistisk hjelpemiddel i Akuttavdelingen
o Det jobbes med å få et mer optimalisert verktøy for pasientoversikt og flyt hvor
man tar hensyn til Helsedirektoratets anbefalinger ”IKT i norske akuttmottak”
(Jostein Dale var delaktig i dette arbeidet)
• Styring og kvalitet
o God oversikt over pasientpopulasjonen (Publiserte data)
o Kontinuerlig utvikling av kvalitetsindikatorer
• Innføring av triage (RETTS)
• Beleggskoordinator
o Person med direktørmyndighet som har full oversikt over sykehusets
sengebelegg.
o Bistår klinisk helsepersonell i adekvat plassering av pasienter
o Etter innføring av ordningen i januar 2012 har man sett mindre problematikk
knyttet til ”fullt sykehus” og leger har fått frigjort mye tid til klinisk arbeid i
blant annet Akuttmottaket
• Observasjonsenhet
o 24-timers enhet med 16 sengeplasser etablert i 2009
o 75 % skrives ut innen 24-timer (median liggetid er 20 timer)
o Klinikkovergripende tilbud og buffer
o Betraktes som en bedriftsøkonomisk suksess
• Akuttsykepleieutdanning i samarbeid med HiST i flere år
o Økt sykepleiefaglig identitet og tilhørende stabil sykepleiegruppe
• Opprettelse av ulike team
o Medisinsk mottaksteam (fra 2011)
3
•
•
o Slagteam (fra 2011)
o Traumeteam
Samarbeid med primærhelsetjenesten
o Bistår i kommunenes opprettelse av ø.hj. plasser i henhold til
Samhandlingsreformen
o Styrke det faglige og logistiske samarbeidet med legevakten. Ny legevaktssjef
er lege
o Kurs i akuttmedisin for allmennpraktikere arrangeres av legene i
Akuttavdelingen to ganger per år (obligatorisk for allmennpraktikere fra 2012)
Fag- og kompetanseutvikling innen mottaksmedisin
o Regelmessig trening av medisinsk mottaksteam i simulatorsenter
o Arrangering av nasjonalt symposium og workshop i samarbeid med NORSEM
o Utvikling av nasjonal kompetanseplan for mottaksmedisin i samarbeid med
NORSEM
o Samarbeid med NTNU
• Samarbeid angående optimalisering av studentenes fagplan innen
mottaksmedisin
• Leger i akuttavdelingen er instruktører/foredragsholdere ved
studentarrangementer
o Veiledning av studentoppgaver
o ”Akuttmottak for eldre”: Et samarbeidsprosjekt med Innomed initiert av
Jostein Dale.
Planlagte tiltak:
• Innføring av en ny tverrfaglig vaktordning med erfaren lege i akuttmottaket
o Koordinerende akuttmedisinsk vakt (KAV) (Se tekst nedenfor)
• Døgnkontinuerlig bemanning av akuttmottakets radiologiske enhet med utvidede
funksjoner
• On-site laboratorieprøver
• Opprettelse av en generell medisinsk overvåkning
• Videreutvikle eksisterende observasjonsenhet
• Kvalitet og styring
o Kontinuerlig utvikling av gode kvalitetsparametere
o Evaluering av tiltak
• Utvidet samarbeid med primærhelsetjenesten
o Akuttavdelingen som utdanningsarena for primærhelsetjenesten
• Fag- og kompetanseutvikling innen mottaksmedisin
o Kursvirksomhet for interne og eksterne leger
• Satsing på Ultralydkurs (starter høsten 2012)
• Praktisk og teoretisk ABC-kursprogram for leger i vakt
o NTNU
• Akuttmottaket som klinisk læringsarena
• Faste leger tilbyr økt klinisk veiledning og undervisning
• Lektorat
• ”Studentdrevet seng”
• Forskning/tjenesteutvikling
o Med bakgrunn i faste ansatte leger og i samarbeid med de store klinikkene er
det gode muligheter for tjenesteutvikling og forskning innen mottaksmedisin
4
•
Eksempelvis var det helt avgjørende å ha faste leger i akuttmottaket ved
utvikling og optimalisering av slagteam (trombolysealarm)
Koordinerende akuttmedisinsk vakt (KAV)
Leger i akuttmottaket med erfaring og kompetanse innen akuttog mottaksmedisin vil bidra
til bedring i utredning, behandling og logistikk. En rekke publikasjoner dokumenter nytten av
tilstedeværelse av leger med god erfaring innen akuttog mottaksmedisin (Holliman et al.,
2011). Økt kompetanse i akuttog mottaksmedisin samt bedret logistisk kontroll er helt
nødvendig for effektiv drift og sikret behandlingskvalitet i akuttmottaket.
Ved St. Olavs Hospital er det besluttet å innføre en 2-årig forsøksordning med en gruppe
erfarne leger i tillegg til de eksisterende vaktfunksjoner. Denne vaktfunksjonen blir kalt
koordinerende akuttmedisinsk vakt (KAV) og planlagt arbeidstid vil i oppstartsfasen være fra
12-22 på hverdager. De tre faste legene i akuttmottaket vil danne stammen for ordningen. For
å få en adekvat vaktbelastning rekrutteres det nå ytterligere 4 leger i kombinerte stillinger opp
mot de medisinske fagområdene.
KAV-oppgaver:
• Inngå i triage – også retriagering (Team triage)
o I initialfasen har en erfaren lege mulighet for raskt å avklare hvilket fagområde
som skal ta vare på pasienten videre i akuttmottaket (f.eks. synkope – til
nevrologi eller medisin?)
o Kvalitetssikring i triagesituasjonen
• Ha kontinuerlig oversikt over pasientenes hastegrad, tilstand og videre forløp på tvers
av fagområdene.
• Faglig støtte for koordinerende sykepleier
• Kommunisere og samhandle med leger i vaktfunksjon ved de ulike klinikker
• Kontaktpunkt for alle leger i sykehuset
• Avlaste leger i vakt
• Ekstraressurs ved prosedyrer og intervensjoner
• Initial vurdering og behandling
• Klinisk beslutningsstøtte og supervisjon for leger i utdanning
• Kontaktpunkt for prehospitale tjenester
• Bidra til kompetanseheving i Akuttavdelingen
Økt legefaglig kompetanse og tilgjengelighet vil:
• Øke pasientsikkerheten
• Bedre pasientbehandlingen
• Bedre arbeidsforholdene for vakthavende personell
• Forutsetning for et mer utredende og behandlende akuttmottak
• Sikre nødvendig kontroll og styring av virksomheten i akuttmottakene
NORSEMs rolle i utviklingen av akuttog mottaksmedisin
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) er en legefaglig forening som jobber for økt
legefaglig kompetanse og tilgjengelighet i norske akuttmottak. NORSEM har som mål å være
den nasjonale talerøret for akuttog mottaksmedisin og samtidig være Norges internasjonale
representant innen faget. NORSEM er sterkt knyttet til fagmiljøet i Akuttavdelingen ved St.
Olavs Hospital.
5
NORSEM mener det er viktig å få på plass to elementer for å sikre faglig kompetanse i
akuttmottaket; en nasjonal kompetanseplan og et enhetlig rammeverk (utdanningsprogram).
NORSEM har utarbeidet et utkast til nasjonal kompetanseplan basert på internasjonal
konsensus. Det er imidlertid usikkert hvilke rammer (utdanningsprogram) som må foreligge.
NORSEM mener at det i dag primært vil være naturlig å tenke seg et kompetanseområde slik
man har i Danmark. Det er naturlig å sammenligne seg med Danmark, da de har flest
likhetstrekk med det norske helsevesenet. Det vil likevel være framtidsrettet å parallelt
kartlegge premissene for en egen spesialitet slik man nå finner i over 60 land i verden.
NORSEM har opparbeidet seg et viktig internasjonalt kontaktnett og er medlem av EuSEM
og Nordic Federation. Det er et tett og godt samarbeid mellom Sverige, Danmark og Norge,
og det gjennomføres hyppige møter. Rent konkret planlegges det nå felles kurs for disse
landene. Det er ønskelig at NORSEM får status som spesialforening under legeforeningen for
at norsk mottaksmedisin skal få økt nasjonal og internasjonal legitimitet. En spesialforening
vil i tillegg gi mulighet for offisiell NORSEM representasjon i UEMS Section for Emergency
Medicine.
Konklusjon
Som vi har vist er Akuttavdelingen ved St. Olavs Hospital i en positiv utvikling for å bedre
pasientsikkerheten i mottaksfasen. De lokale tiltakene har i stor grad blitt etablert i samarbeid
med klinikksjefer fra de store klinikkene. Direktøren, Styret og Hovedledelsen er nå positiv til
status quo og Direktøren er i tillegg tydelig i sine planer for den nye klinikken og dens
innhold. Klinikksjef for akuttog mottaksmedisin, Sindre Mellesmo, samt undertegnede er
selvsagt glad for at våre ideer og tanker for utvikling av mottaksmedisin i stor grad støttes
lokalt. Det gjenstår dog flere ubesvarte spørsmål både ved form og innhold.
Undertegnede har opplevd stor nasjonal interesse for de lokale prosessene ved St. Olavs
Hospital. Vi har blitt invitert til flere formelle møter og konferanser og opplever at vi er langt
over ”kritisk masse” i engasjement, interesse og støtte fra behandlingsnivåer samt fagområder.
Vi er kjent med at akuttmottaket ved AHUS i disse dager er i en omstillingsprosess hvor de
mottaksmedisinske tankene beskrevet over er tydelige. Vi har også blitt kontaktet av Torunn
Janbu i Helse Sør-Øst i forbindelse med hennes arbeid som leder av en prosjektgruppe som
ser på fremtidig legefaglig behov i deres region.
Vi er som nevnt i innledningen godt kjent med det arbeidet som skjer vedrørende
spesialiststrukturene i Helsedirektoratet og Legeforeningen. Undertegnede deltar aktivt i
samlingene til Helsedirektoratet. Irene Søraas og Even Klinkenberg i Helsedirektoratet var til
stede på mottaksmedisinsk symposium samt delaktige i den etterfølgende workshopen som
ble arrangert i samarbeid mellom Akuttavdelingen og NORSEM primo oktober 2012. Hans
Petter Aarseth har blant annet som leder av Innomed, blitt informert om essensen i våre
tanker/ideer og uttrykker tydelig interesse. Johan Torgersen i Spesialitetsrådet er informert og
følger prosessen fra Legeforeningens side. I tillegg har vi har hatt møte med Hege Gjessing
som ble informert om de pågående prosessene i Akuttavdelingen samt NORSEM sin rolle og
tanker vedrørende mottaksmedisinen.
NORSEM sendte våren 2012 søknad til Legeforeningen om å bli godkjent som
spesialforening. Bakgrunnen for søknaden er å kunne benytte offisielle og etablerte ordninger
for kommunikasjon og diskusjon. Vi er klar over at det er nedsatt en arbeidsgruppe på 5
personer som skal se på kriteriene for godkjenning av spesialforeninger og håper på snarlig
avklaring.
6
Undertegnede har ett hovedmål: Øke pasientsikkerheten ved behandlingen av pasienter i
norske akuttmottak. Ideene om at norske akuttmottak bør ha økt tilgang på legefaglig
kompetanse innen akuttog mottaksmedisin er absolutt ikke ny. Rammevilkårene for
oppnåelse er viktig, diskusjonen kompetanseområde eller ny spesialitet er underordnet. Vi har
etter hvert opparbeidet oss mye kunnskap om utfordringene ved etablering av mottaksmedisin.
Vi har imidlertid opplevd en spennende utvikling lokalt og ser frem til etableringen av den
nevnte KAV-ordningen. Vi ønsker med dette dokumentet å oppsummere fra vårt ståsted/virke
for å gi noen impulser til ansvarlige og andre interesserte i viktige posisjoner.
Akuttavdelingen ved St. Olavs hospital og NORSEM stiller seg til disposisjon i det videre
arbeidet.
Jostein Dale
Indremedisiner og geriater
Avdelingsoverlege
Akuttavdelingen
St. Olavs Hospital, Trondheim
Epost: [email protected]
Tlf: 99628244
Lars Petter Bjørnsen
Akuttmedisinsk spesialitet
Overlege
Akuttavdelingen
St. Olavs Hospital, Trondheim
Epost: [email protected]
Tlf: 93212617
Styremedlem NORSEM
Leder NORSEM
7
Rapport fra temasamling 13.06.12 på Gardermoen:
Helsedirektoratets gjennomgang av legenes spesialitetsstruktur og –innhold
Helsedirektoratets utredning
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en bred
gjennomgang av spesialiststrukturen for leger og vurdere om den er i tråd med kommende behov
for kompetanse. Kompetanse blir i denne sammenheng definert som de samlede kunnskaper,
ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i
tråd med definerte krav og mål 1. Som bakgrunnsinformasjon for Helsedirektoratets utredningen
er det foretatt en analyse av det kommende behovet for spesialisert kompetanse 2. I denne
analyserapporten gjennomgås både primær- og spesialisthelsetjenesten grundig og
Helsedirektoratet beskriver en
rekke faktor som vil ha
innvirkning på det fremtidige
kompetansebehovet. Viktige
momenter er
utdanningskapasitet, arbeidstid,
medisinsk utvikling, teknologi,
profesjonsinteresser,
sykdomsutvikling, organisering
og ledelse, demografi samt krav
og forventninger fra pasientene.
Lite om akuttog
mottaksmedisin
Fra et akuttog
Bilde 1: Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann redegjorde for mottaksmedisinsk ståsted, vet
vi at mange pasienter opplever
den planlagte utredningen av legenes spesialitetsstruktur på første temasamling i regi av Helsedirektoratet. uforsvarlig behandling og lange
ventetider 3. Mye av dette
skyldes manglende legefaglig tilgjengelighet og breddekompetanse innen akuttog
mottaksmedisin. Helsedirektoratet redegjør for noen av de framtidige utfordringer i helsevesenet i
den nevnte rapporten, men har utelatt å se på hvilke konsekvenser blant annet demografi og
sykdomsutvikling vil ha for norske akuttmottak. Det blir heller ikke nevnt hvilke kompetansekrav
som vil være nødvendige i norske akuttmottak i framtiden. Fra tidligere vet vi at
Helsedirektoratet har i henhold til Nasjonal helse- og omsorgsplan fått i oppdrag å utrede
utvikling og etablering av et kompetanseområde i akuttmedisin for leger 4, men det var lite plass i
rapporten for akuttog mottaksmedisin. I det sparsomme avsnittet om akuttmedisin i rapporten
fremgår det bare at ”det vil alltid være behov for gode tjenester innen akuttmedisin i
spesialisthelsetjenesten”.
Temasamlinger
Som ledd i Helsedirektoratets utredning av spesialiststrukturen ble det 13. juni 2012 gjennomført
det første av 4 temasamlinger. Denne workshopen tok for seg ”Status- og utfordringsbildet” og
resultatet skulle danne grunnlaget for senere samlinger. Omkring 100 inviterte personer fra hele
landet var samlet på Gardermoen for å bidra i Helsedirektoratets arbeid. Det var omtrent lik
fordeling mellom deltagernes kjønn, men det må bemerkes at det var en overrepresentasjon av
personer over 55 år. Østlandet og Oslo-området var høyest representert og det var bare 4 % fra
primærhelsetjenesten.
Etter en innledning av avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann, hvor han redegjorde for
oppdraget og gjennomføringsplanen, var det noen foredrag som la grunnlag for videre diskusjon i
smågrupper. Erik Fosse fra Intervensjonssenteret ved OUS redegjorde for utfordringene i
helsevesenet grunnet teknologisk utvikling, assisterende direktør i Helsedirektoratet Bjørn
Guldvog redegjorde for fremtidens legerolle, Guro Birkeland fra Norsk Pasientforening snakket
om fremtidens pasientrolle og til slutt fokuserte fastlege Anette Fosse på samspillet mellom første
og andrelinjetjenesten.
Som representanter for akuttog mottaksmedisinen var Jostein Dale og Lars Petter Bjørnsen fra
Akuttavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Overlegene jobber primært for å
optimalisere akuttmottaket lokalt, men ønsker også å videreformidle ideér og tanker nasjonal for
å bedre utredningen og behandlingen av pasienter ved alle norske akuttmottak. Det var ingen
foredrag eller diskusjoner som direkte omhandlet utvikling av akuttog mottaksmedisinen på
temasamlingen, men Lars Petter Bjørnsen holdt et kort innlegg om behovet for økt legefaglig
kompetanse og tilgjengelighet i norske akuttmottak. I forbindelse med økt fokus på de store
pasientgruppene er det viktig å poengtere at akuttmottaket mottar den største pasientgruppen. Et
godt fagmiljø innen akuttog mottaksmedisin vil skape dyktige leger i front som vil ha god
kunnskap om triage, initialbehandling og -utredning, pasientflyt, samt inneha høy
sorteringskompetanse som blir etterspurt i den overnevnt analyserapporten fra Helsedirektoratet.
Sorteringskompetanse vil være avgjørende i samspillet mellom primær- og
spesialisthelsetjenesten i henhold til Samhandlingsreformens utfordringer. I tillegg vil et godt
fagmiljø innen akuttog mottaksmedisin skape en god læringsarena for primærhelsetjenesten og
andre fagområder.
Nødvendig med kompetanseplan og fagområde
Eneste måte for å sikre kvalitet på utredning og behandling er å skape et rammeverk for
kompetanseheving. En slik ramme vil i første omgang være et kompetanseområde, og på sikt en
spesialitet. En kompetanseplan 5 vil sikre fagkunnskap, ferdigheter og enhetlig forståelse av
innholdet i akuttog mottaksmedisin.
Mulighet for påvirke utviklingen innen akuttog mottaksmedisin
Det er viktig at leger med interesse for akuttog mottaksmedisin er involvert i utredningen og
videreutviklingen av legenes spesialitetsstruktur og –innhold. Det er avgjørende at man benytter
alle muligheter for å utvikle høyere kompetanse i norske akuttmottak. Helsedirektoratet ønsker
innspill fra Helse-Norge i denne prosessen, så nå har man mulighet til å påvirke utviklingen innen
akuttog mottaksmedisin. Dersom vi viser sterkt engasjement og økt deltagelse i arbeidet for
akuttog mottaksmedisin, har vi sjansen til føre utviklingen av akuttmedisin i Norge i samme
retning som i Sverige og ellers i Europa.
Lars Petter Bjørnsen
Leder NORSEM
Referanser:
1.
2.
3.
4.
5.
Lai L. Strategisk kompetansestyring. 2. utg. ed. Oslo: Fagbokforlaget; 2004.
Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten - En status-, trend-, og behovsanalyse
fram mot 2030 (Rapport IS-1966). Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Helsetilsynet. ”MENS VI VENTER …” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene?
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i
akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Rapport fra Helsetilsynet 2008;2.
Meld.St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet; 8. april 2011.
Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge. Norsk selskap for akuttmedisin,
2011. (Accessed at http://www.norsem.no.)
En europeisk standard for akuttog mottaksmedisin – Norge kan ikke lenger sitte på
gjerdet
Klinikksjef Sindre Mellesmo og overlege Lars Petter Bjørnsen
Klinikk for akuttog mottaksmedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim
Europeisk overordnet organ for akuttog mottaksmedisin
European Union of Medical Specialists, eller Union Européenne des Médecins Spécialistes
(UEMS) som er den korrekte betegnelsen, er Europas største medisinske ideelle organisasjon.
35 nasjonale legeforeninger er medlem, herunder Den norske legeforening.
UEMS er inndelt i 29 ulike seksjoner (Sections) i henhold til spesialitet. Som følge av
utviklingen innen akuttog mottaksmedisin i Europa, med et stadig økende antall land som
har funnet det formålstjenlig å etablere en akuttmedisinsk spesialitet, er det besluttet å
opprette en seksjon for akuttmedisin; Section of Emergency Medicine (USEM). Tidligere var
akuttog mottaksmedisinen inkludert i arbeidet til en multidisiplinært sammensatt komité.
USEM sin hovedoppgave er å sørge for en hensiktsmessig utvikling av fagfeltet, basert på en
vedtatt kompetanseplan (EuSEM curriculum), tilpasset respektive lands helsesystemer.
Internasjonal oppfatning av begrepet akuttmedisin
’Akuttmedisin’ som et norsk ord for et internasjonalt begrep (”Emergency Medicine”),
omfatter et bredt spekter av tilstander som krever raskt tilsyn og/eller behandling. USEM
understreker i sin definisjon at fagfeltet ikke avgrenses til hva som kan betegnes som
”blålysmedisinen”, men omfatter et bredt spekter av tilstander i alle aldersgrupper. De akutte
innleggelsene utgjør opp mot 60-70 % av alle innleggelser i Norge og domineres av
indremedisinske lidelser. De aller fleste pasienter innlegges via akuttmottaket, og sett under
ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt 3-5 % de senere årene.
De fleste pasientene presenterer seg med uspesifikke symptomer hvor vurdering av
alvorlighetsgrad krever bred legefaglig kompetanse. I Norge vil ’akuttog mottaksmedisin’
være et begrep mer i tråd med den internasjonale definisjonen av akuttmedisin.
Det er nasjonalt fokus på at arbeidet i norske akuttmottaket alt for ofte blir utført av yngre
leger uten tilstrekkelig opplæring, veiledning eller beslutningsstøtte fra leger med bred
akuttmedisinsk kompetanse og erfaring. Økt kompetanse innen akuttog mottaksmedisin vil
sikre den akutt syke pasienten mer effektivt diagnostisering og behandling i akuttmottaket,
samt sørge for raskere koordinering av videre oppfølging og utredning. Etablering av et
fagområde innen akuttog mottaksmedisin vil kunne legge grunnlaget for økt samarbeid og
kompetanseutveksling mellom eksisterende fagområder. Et slikt fagområde vil videre være en
egnet basis for samhandling med primærhelsetjenesten vedrørende den akutt syke pasienten.
Samhandlingsreformen uttrykker tydelig krav om fag- og kvalitetsutvikling, samt
utdannelse/forskning. Et tydelig fagmiljø vil således fremme samarbeid og koordinering
mellom behandlingsnivåer i et ”hyper-spesialisert” helsevesen. Dette er et nødvendig
kvalitetsløft i håndteringen av de store pasientgruppene i akuttmottaket som omfatter akutte,
uselekterte og udiffensierte pasienter med utfordrende symptomatologi.
Akutt- og mottaksmedisinen er et omfattende fagfelt som krever kompetanse- og
utdanningsplan for å sikre enhetlig forståelse og kunnskap. Det optimale vil være egne leger
utdannet spesielt innen fagfeltet. En slik utvikling er allerede anerkjent internasjonalt og har
etter hvert fått en identitet i Europa. Å være ’akuttmedisiner’ krever kompetanse og må være
noe man kvalifiserer seg til.
Felles faglig plattform
UEMS utvikler felles utdannings- og kompetanseplaner, samt kliniske retningslinjer for de
ulike spesialitetene. Tilsvarende rammeverk utvikles for akuttog mottaksmedisinen. Både
USEM og European Society of Emergency Medicine (EuSEM) (1) anbefaler å opprette
akuttmedisin som en enten et dedikert fagområde eller en basisspesialitet for å sikre best
mulig behandling av akutte pasienter. Til grunn ligger en forutsetning om at alle medlemsland
har en felles forståelse av akuttmedisin og tar utgangspunkt i den vedtatte kompetanseplanen
(EuSEM curriculum). Derav følger målsetningen om at alle medlemslandene benytter EuSEM
curriculum som basis for nasjonale kompetanseplaner. Videre har man med dette som
utgangspunkt startet prosessen med å utvikle en europeisk spesialisteksamen, også med tanke
på gjenkjennbare og etablerte utdanningsstandarder ved arbeidsmigrasjon innen Europa.
Møte i Section of Emergency Medicine 9. november 2012
USEM møtte i Brussel 9. november 2012 for å diskutere fremtidig strategi og rapportere om
utvikling i de ulike medlemslandene. Møtet tydeliggjorde at utviklingen er kommet langt i de
flest europeiske land. De nasjonale legeforeningene tilmeldt UEMS skal ha oppnevnt to
representanter med spesialistutdanning innen akuttmedisin eller som av annen grunn er
kvalifiserte som representanter. I tillegg til de nasjonale representantene stiller European
Society for Emergency Medicine (EuSEM)(1) og International Federation of Emergency
Medicine (IFEM)(2) med representanter. Representanter fra Norge var oppnevnt av Den
norske legeforeningen ved NOTAK, og Sindre Mellesmo og Lars Petter Bjørnsen (NORSEM)
var deltagere på dette møtet. Seksjonen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle et felles
europeisk curriculum innen akuttog mottaksmedisin (3), bedre kommunikasjonen og
samarbeidet mellom medlemslandene, styrke profesjonaliteten, og fokusere på utdanning og
forskning.
Medlemskap og representasjon forplikter
Norge er ett av medlemslandene i UEMS og Den norske legeforeningen har sendt
representanter til seksjon for akuttmedisin. Dette forplikter i den forstand at det utløser
forventinger til så vel aktiv deltagelse som implementering. Det er enighet at man skal jobbe
for utvikling av fagfeltet i hele Europa og en forutsetning at medlemslandene følger et felles
curriculum innen akuttog mottaksmedisin.
På møtet i november informerte de norske representantene om Helsedirektoratets og
Legeforeningens arbeid med å se på fremtidens spesialitetsstruktur, samtidig som det ble pekt
på at Helsedirektoratet i sine utredninger vurderer akuttog mottaksmedisin som et eget
kompetanseområde. Det ble også informert om at Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM)
har utarbeidet et utkast til kompetanseplan basert på EuSEM curriculum. USEM uttrykte
forventninger om en samlet presentasjon av den nasjonale utviklingen på neste møte i mai
2013. USEM har en positiv forventning til at det jobbes mot en felles nasjonal plattform for
å sikre en legefaglig kompetanse i norske akuttmottak, fortrinnsvis i samsvar med USEMs
intensjoner og foreslåtte mal for fagområdet.
Konklusjon
Hovedmålet til Section of Emergency Medicine i European Union of Medical Specialists er å
sikre en høy faglig kvalitet på akuttmedisinsk utredning og behandling, og at helsehjelpen
superviseres og/eller utføres av spesialutdannede leger innen akuttog mottaksmedisin.
Legeforeningens medlemskap og representasjon i Section of Emergency Medicine forplikter i
retning av å etablere en felles kompetanseplan og et etablert rammeverk. En skisse til nasjonal
plan og progresjonsrapport fra Norge bør presenteres ved neste møte i Section of Emergency
Medicine i mai 2013.
Referanser:
1.
2.
3.
European Society for Emergency Medicine (EuSEM).
http://www.eusem.org/policystatement/
International Federation for Emergency Medicine (IFEM). http://www.ifem.cc.
Petrino R, Bodiwala G, Meulemans A, Plunkett P, Williams D, European Society for
Emergency M. EuSEM core curriculum for emergency medicine. European Journal of
Emergency Medicine. 2002;9(4):308-14.
Norsk kompetanseplan for fagområdet
akuttog mottaksmedisin
Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin
Oktober 2012
Versjon 3
Arbeidsgruppe:
Lars Petter Bjørnsen
Oddvar Uleberg
Jostein Dale
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 1 1 Innholdsfortegnelse
1 INNHOLDSFORTEGNELSE ...............................................................................................................................2 2 INNLEDNING .........................................................................................................................................................4 3 BAKGRUNN ...........................................................................................................................................................4 4 DEFINISJONER .....................................................................................................................................................5 5 BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..................................................7 6 GENERELT OM KOMPETANSEPLANEN INNEN AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN ..........................7 7 UTDANNINGSPROGRAM ...................................................................................................................................8 8 PRAKTISK DEL ....................................................................................................................................................8 9 FERDIGHETSTRENING ......................................................................................................................................8 10 TEORETISK KUNNSKAP..................................................................................................................................9 11 EVALUERING .....................................................................................................................................................9 12 REVURDERING ..................................................................................................................................................9 13 MÅLBESKRIVELSE FOR FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN ..................................................................9 13.1 OMFANG ..........................................................................................................................................................9 13.2 GENERELL KUNNSKAP .....................................................................................................................................9 13.2.1 Overordnede mål .....................................................................................................................................9 13.3 PROBLEMORIENTERT/SYMPTOMBASERT MÅLBESKRIVELSE ...........................................................................10 13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter .................................................................................................................10 13.3.2 Endret mental status og bevissthet ........................................................................................................12 13.3.3 Ryggsmerter...........................................................................................................................................13 13.3.4 Ikke-traumatisk blødning .......................................................................................................................14 13.3.5 Hjertestans.............................................................................................................................................15 13.3.6 Brystsmerter ..........................................................................................................................................15 13.3.7 Gråtende spedbarn ................................................................................................................................16 13.3.8 Diaré ......................................................................................................................................................16 13.3.9 Dyspné ...................................................................................................................................................17 13.3.10 Feber ...................................................................................................................................................18 13.3.11 Hodepine hos voksne og barn .............................................................................................................20 13.3.12 Ikterus ..................................................................................................................................................21 13.3.13 Smerter i ekstremitetene ......................................................................................................................22 13.3.14 Palpitasjoner/hjertebank .....................................................................................................................22 13.3.15 Kramper hos voksne og barn...............................................................................................................23 13.3.16 Sjokk hos voksne og barn ....................................................................................................................23 13.3.17 Hudmanifestasjoner.............................................................................................................................24 13.3.18 Synkope ................................................................................................................................................24 13.3.19 Vertigo og svimmelhet .........................................................................................................................25 13.3.20 Kvalme og oppkast ..............................................................................................................................26 13.4 SYSTEMBASERT KUNNSKAP ...........................................................................................................................27 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander ................................................................................27 13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn .........................................................................28 13.4.3 Dermatologiske tilstander .....................................................................................................................29 13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander .......................................................................................30 13.4.5 Væske- og elektrolyttforstyrrelser .........................................................................................................30 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 2 13.4.6 Øre-, nese- og halssykdommer ..............................................................................................................30 13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk ..............................................................................................................31 13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn ................................................................................31 13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn ...........................................................................32 13.4.10 Akutt geriatri .......................................................................................................................................32 13.4.11 Infeksjoner ...........................................................................................................................................32 13.4.12 Muskel-skjelett tilstander ....................................................................................................................33 13.4.13 Akutt nevrologi ....................................................................................................................................33 13.4.14 Akutte øyetilstander .............................................................................................................................34 13.4.15 Akutte lunge/nedre luftveistilstander ...................................................................................................35 13.4.16 Akutt psykiatri......................................................................................................................................36 13.4.17 Akutte tilstander i nyre og urinveier....................................................................................................37 13.4.18 Traumer hos barn og voksne ...............................................................................................................37 13.5 ULIKE AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER ....................................................................................................37 14 KLINISKE FERDIGHETER ............................................................................................................................38 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9 14.10 14.11 14.12 14.13 PASIENTFLYT OG LOGISTIKK ..........................................................................................................................38 LUFTVEISHÅNDTERING ..................................................................................................................................39 ANESTESI .......................................................................................................................................................39 TRANSFUSJONER ............................................................................................................................................39 DIAGNOSTISKE PROSEDYRER .........................................................................................................................39 GENITALIA OG URINVEIER .............................................................................................................................40 HODE OG NAKKE ............................................................................................................................................40 HEMODYNAMISKE TEKNIKKER ......................................................................................................................40 OBSTETRIKK ..................................................................................................................................................40 ANDRE TEKNIKKER ......................................................................................................................................40 RESUSCITERING ...........................................................................................................................................41 SKJELETTPROSEDYRER ................................................................................................................................41 EKSPONERING OG SMITTE ............................................................................................................................41 15 REFERANSER ...................................................................................................................................................42 Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 3 2 Innledning
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) har utarbeidet denne kompetanseplanen innen
fagområdet akuttog mottaksmedisin. Målet for utarbeidelsen er å definere omfanget av akuttog
mottaksmedisin samt sørge for en enhetlig plan for kunnskapsbehovet innen det akuttmedisinske
fagområdet i Norge. Kompetanseplanen bygger på tilsvarende målbeskrivelser utarbeidet av
Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) (1), Dansk Medisinsk Selskab (2), European
Society for Emergency Medicine (3) og ”The Model of the Clinical Practice of Emergency
Medicine” (EM Model) fra USA (4). Kompetanseplanen er utarbeidet som målbeskrivelse for
fagområdet akuttog mottaksmedisin, men kan også tjene som en veiledning for leger som
ønsker å videreutvikle seg innen dette fagfeltet. I tillegg vil kompetanseplanen gjøre det lettere å
utarbeide kurs og utdanning innen akuttog mottaksmedisin. Innholdet vil være relevant for alle
leger som er involvert i utredning, diagnostikk og behandling av akutt syke eller skadde pasienter.
Fagområdet omfatter prehospital behandling, legevakt og mottaksmedisin, og vil derfor kunne
legge grunnlaget for en felles forståelse av omfanget av akuttog mottaksmedisinen.
3 Bakgrunn
Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger fram en mer effektiv drift av
akuttmottakene i Norge. De akutte innleggelsene utgjør opp mot 60-70 % av alle innleggelser og
domineres av indremedisinske lidelser (5), (6). De aller fleste pasienter innlegges via
akuttmottaket, og sett under ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt
3-5 % de senere år (7). Det er spådd en økning i antall eldre pasienter og store sykdomsgrupper
som dominerer i høy alder vil øke sin utbredelse med 40-60 % fram mot 2030 (8). De fleste
pasientene presenterer med uspesifikke symptomer hvor vurdering av alvorlighetsgrad krever
bred legefaglig kompetanse. Samtidig vet man at symptomatologien varierer i de ulike
aldersgruppene.
Helsetilsynet fant etter et tilsyn i 2007 at mange pasienter opplever uforsvarlig behandling og
lange ventetider ved norske akuttmottak (9). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er
organisert på, men vel så mye på grunn av manglende breddekompetanse innen akuttog
mottaksmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig
opplæring, veiledning eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse.
Norsk Akkreditering har i samarbeid med Helse Sør-Øst utarbeidet en standard for akuttmottak
basert på ISO-sertifisering, men denne beskriver i liten grad den nødvendige medisinskfaglige
kompetansen (10).
Nasjonal helse- og omsorgsplan (11) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre
effektiv, samfunnsøkonomisk og adekvat pasientbehandling. Ut fra et akuttog mottaksmedisinsk
perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten vil bli mer effektivt diagnostisert og behandlet i
akuttmottaket, samt raskt få koordinert videre oppfølging og utredning. Det er krav om at
spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer i det norske
helsevesen og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Ikke nok med at
akuttmottakene må forbedres etter kritikk fra helsetilsynet (9), men de må også ta høyde for økt
pasientvolum i årene som kommer.
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 4 Helsedirektoratet har startet utredningen av muligheten for et kompetanseområde i akuttmedisin
for leger (11). Samtidig foretar Helsedirektoratet en gjennomgang av spesialitetsstrukturen med
tanke på fremtidens legefaglige behov. Legeforeningen ønsker også å se på denne utviklingen. På
regionalt og lokalt nivå er det også iverksatt en rekke tiltak og prosesser for å bedre den
legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten, men det er foreløpig ikke etablert noen gode
modeller for dette. Denne kompetanseplanen er ment å gi en oversikt over den basiskunnskapen
som er nødvendig for å kunne jobbe som lege innen akuttog mottaksmedisin. En slik
kompetanseplan er også avgjørende for å utvikle et rammeverk som sikrer enhetlig og strukturert
utdanning.
Fagområdet akuttog mottaksmedisin vil være inngangen til nødvendig etablering av fagmiljøer
lokalt og på tvers av landets akuttmottak samt legevakter. Dette vil kunne oppfylle kravet om
faglig utvikling, kvalitetsutvikling, utdannelse og forskning. Det stort fokus på etablering av
standardiserte pasientforløp hvor akuttmottaket er en viktig bidragsyter. Fagområdet akuttog
mottaksmedisin vil være avgjørende for et adekvat samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger
ved optimalisering av standardiserte pasientforløp. Et tydelig fagmiljø vil fremme samarbeid og
koordinering mellom behandlingsnivåer i det hyperspesialiserte helsevesen. Dette er et viktig
kvalitetsløft i håndteringen av akuttmottakets uselekterte og udiffensierte pasienter med
utfordende symptomatologi.
4 Definisjoner
Begrep
Forklaring
Akutt
Synonymt med kritisk, plutselig, voldsom, brå. Akuttbegrepet
peker i første rekke på en plutselig, oftest uventet oppstått tilstand,
men sier ingenting om hvor alvorlig tilstanden er. Akutt inngår
også som egen hastegrad i henhold til Norsk indeks for medisinsk
nødhjelp. Den medisinske bruken av begrepet "akutt"
korresponderer med den rettslige fortolkningen av "øyeblikkelig
hjelp": Hjelpen skal være "påtrengende nødvendig", relatert til
"fare for liv", eller "fare for alvorlig forverring av
helsetilstanden". Begrepene "akutt" og "øyeblikkelig-hjelp" er lite
entydige og brukes om hverandre (12). I dette prosjektet
foretrekker vi å bruke ”akutt” fremfor ”øyeblikkelig-hjelp”.
Akuttberedskap
Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle
ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for
helsehjelp (13).
Akuttkjeden /
Akuttmedisinsk kjede
Består av prehospitale tjenester, dvs. medisinsk nødmeldetjeneste
(legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral),
legevakt, ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse), og mottak
i sykehus (12), (14). I denne sammenhengen har vi utvidet
begrepet til også å omfatte fastlegeordningen, da mange
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 5 Begrep
Forklaring
henvendelser om akutt helsehjelp kommer fra fastleger.
Akuttmottak
En avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for mottak,
diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom
og akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade (15)
Legevakt
Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom
hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og
foreta den oppfølgingen som anses nødvendig. Flere kommuner
kan samarbeide om legevaktordningen. Det meste av
legevaktarbeidet skjer utenom ordinær arbeidstid. I ordinær
arbeidstid ivaretas det meste av øyeblikkelig hjelp av fastlegene.
Noen kommuner har også organisert en egen stasjonær legevakt
på dagtid.
Akuttlege/Mottakslege
Lege med erfaring innen akuttmedisinakutt- og mottaksmedisin i
henhold til kompetanseplanen som jobber med diagnostikk og
behandling av akutt syke og skadde pasienter.
Mottaksmedisin
Medisinsk og kirurgisk virke i akuttmottak. All vurdering,
prioritering, diagnostisering og behandling av pasienter som
ankommer et akuttmottak.
Mottaksprosessen
Fra Akuttmottaket får første melding om pasienten, til tilstrekkelig
diagnostikk og behandling er gjennomført eller igangsatt, og til
det er sikret at riktig behandlingstilbud i sykehus eller poliklinikk
ivaretar den videre helsehjelp. Hensikten med mottaksprosessen er
å diagnostisere og behandle eller igangsette behandling av en
pasient som ankommer Akuttmottaket, og ved behov sikre videre
helsehjelp i eller utenfor sykehuset.
Standardisert
pasientforløp
Et standardisert pasientforløp er en dokumentert beskrivelse av et
planlagt forløp for en definert pasientgruppe i en gitt tidsperiode.
Forløpet skal for å møte pasientens behov være forankret i faglig
evidens og gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (13).
Triage
Metode for systematisk hastegradsvurdering av pasienter
prehospitalt eller ved ankomst til Akuttmottaket (13). Mange
triage-systemer finnes, og man har ikke kommet fram til en
nasjonal standard. Triage er ikke ment som et diagnoseverktøy
eller erstatning av medisinsk undersøkelse og vurdering. Triage
kan heller ikke fungere som et system for å avvise pasienter (16).
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 6 5 Beskrivelse av fagområdet akuttog mottaksmedisin
Akuttmedisin defineres i Akuttforskriften av Helse- og omsorgsdepartementet som kvalifisert
medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring
av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være
avgjørende for liv og helse (17). Dette samsvarer godt med hvordan akuttmedisin defineres
internasjonalt (18). Akuttmedisin bygger på det grunnleggende prinsipp at en hurtig initial
diagnostikk og behandling forbedrer pasientens prognose.
Det er en utfordring at akuttmedisin i første rekke blitt oppfattet som “blålysmedisin” i Norge
(19). Anestesiologer har primært vært involvert i håndtering av alvorlig syke og skadde, men
studier viser at bare rundt 3 % av pasienten trenger akutt tilsyn eller intervensjoner av anestesi i
akuttmottaket (20). Disse pasientene får i utgangspunktet god utredning og behandling, da de
utløser dedikerte ressurser eller standardisert pasientforløp (f.eks. traumeteam, medisinsk
mottaksteam, STEMI, slagalarm, osv.). Det er derimot de resterende 97 % med uspesifikke
symptomer og utfordrende klinisk bilde som har behov for økt legefaglig kompetanse og
tilgjengelighet i akuttmottakene. Det er viktig å poengtere at akuttmedisin er mer omfattende enn
denne tradisjonelle oppfatningen (21). International Federation of Emergency Medicine (IFEM)
definerer akuttmedisin på følgende måte (18): ”Akuttmedisin er et fagområde som omhandler
kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte
sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter somatiske og psykiske akutte tilstander som kan
affisere alle mennesker.” NORSEM har valg å benytte begrepet akuttog mottaksmedisin for å
dekke det store faglige omfanget i Norge.
Fagområdet akuttog mottaksmedisin har følgende hovedfunksjoner:
1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter,
inkludert sikring av ABC.
2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket en hurtig og effektiv diagnostikk, som muliggjør
iverksettelse av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og
innen anbefalte tidsrammer.
3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne
overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp.
4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket / akuttkjeden, inkludert
effektiv logistikk og pasientflyt.
5. Observere og ferdigbehandle egnede pasientkategorier innenfor de gitte rammene i
akuttmottaket.
6 Generelt om kompetanseplanen innen akuttog mottaksmedisin
Kompetanseplanen er organisert med en symptombasert og en systembasert liste etter inspirasjon
fra Sverige og Danmark. Akuttmedisinsk tankegang er fokusert og symptomorientert tilnærming,
slik at symptomdelen kommer først. Listen er ikke uttømmende, men forsøker å gi en oversikt
over akuttog mottaksmedisinens brede spektrum av symptomer og tilstander. Organiseringen av
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 7 kompetanseplanen vil fortløpende bli evaluert for å oppnå den mest hensiktsmessige inndelingen
for norske forhold. 7 Utdanningsprogram
Norsk selskap for akuttmedisin ønsker at det utarbeides et enhetlig rammeverk med
utdanningsprogram for leger hvor kompetanseplanen ligger til grunn. Det er naturlig å se på
utviklingen innen akuttog mottaksmedisin i nordiske landene. Sverige og Finland har nå etablert
akuttmedisin som en basisspesialitet, mens Danmark har utviklet et
fagområde/kompetanseområde som bygger på en basisspesialitet. Det er store utfordringer ved å
ha et kompetanseområde og Danmark ønsker også å utvikle en egen spesialitet. Initialt vil det i
Norge være hensiktsmessig å benytte en tilsvarende modell som man har utviklet i Danmark (2).
Utdannelsen til mottakslege vil etter endt basisspesialistutdannelse vare i 2 år, men det er
mulighet for variasjoner i forhold til den enkelte leges forhåndskunnskaper. NORSEM vil
parallelt med utviklingen av et kompetanseområde kontinuerlig jobbe for videreutvikling av
kompetanse- og utdanningsplanen med tanke på opprettelse av akuttog mottaksmedisin som en
egen spesialitet.
8 Praktisk del
Mottakslegen vil primært arbeide i akuttmottaket, men kompetanseplanen dekker også
ferdigheter som er essensielle for legevaktsarbeid. Erfaring med de praktiske ferdighetene i
kompetanseplanen vil i utgangspunktet kunne opparbeides ved arbeid i akuttmottaket, men man
må forvente å supplere med opphold på ulike relevante spesialavdelinger. Det må tas hensyn til
legens tidligere erfaring og spesialitet. I Danmark forventer man at man skal bruke 2 år for å
kunne oppnå målbeskrivelsens ferdighetskrav på tilstrekkelig høyt nivå (2). Deretter skal
mottakslegen være ansatt i minimum ½ år i akuttmottaket ved et høyt spesialisert sykehus. Leger
med stor erfaring innen akuttog mottaksmedisin og bør kunne få godkjent mye sin tidligere
tjeneste, mens leger med liten akuttmedisinsk erfaring vil måtte påregne et lengre utdanningsløp.
9 Ferdighetstrening
I tillegg til prosedyrer og ferdigheter som utføres prehospitalt, i akuttmottaket eller på legevakt
vil utdannelsen innen de mest komplekse problemstillinger kreve deltagelse og dokumentasjon på
spesielle kurs. Mottakslegen skal som et minimum ha gjennomført følgende kurs eller
tilsvarende:
1. ATLS (Advanced Trauma Life Support) eller tilsvarende
2. EPLS (European Paediatric Life Support), APLS (Advanced Paediatric Life Support) eller
tilsvarende
3. ACLS (Advanced Cardiac Life Support) eller tilsvarende
4. Akuttmedisinsk ultralydkurs
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 8 10 Teoretisk kunnskap
Det forventes at mottakslegen under sin utdanning og virke oppnår og vedlikeholder
akuttmedisinsk kunnskap og profesjonalitet tilsvarende et internasjonalt nivå. Vedlagte
målbeskrivelse omhandler ikke alle tilstander eller lidelser en lege vil møte i akuttmottaket, men
er ment å illustrere de mest vanlig forekommende tilstander og sykdommer. Listen er derfor ikke
fullstendig utfyllende.
11 Evaluering
For å sikre at mottakslegen oppnår den nødvendige kompetansen er det viktig at det blir foretatt
regelmessige evalueringer gjennom hele utdanningen. Det tilstrebes på sikt å utarbeide
eksamener og regelmessige resertifiseringsordninger for å opprettholde kompetansen.
12 Revurdering
Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede akuttmedisin som et fagområde, men dette arbeidet
er ikke påbegynt. Fagområdet er under utvikling noe som forutsetter kontinuerlig evaluering og
oppdatering av kompetanseplanen.
13 Målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin
13.1 Omfang Denne akuttmedisinske kompetanseplanen omfatter kunnskap og praktiske ferdigheter som en
mottakslege må beherske eller kjenne til for å kunne sikre god utredning og behandling av akutte
pasienter. Kompetanseplanen omfatter:
1. Generell kunnskap
2. Systembasert kunnskap
3. Symptombasert kunnskap
4. Ulike akuttmedisinske utfordringer
5. Kliniske prosedyrer og ferdigheter
13.2 Generell kunnskap 13.2.1 Overordnede mål 1. Prinsipper for akutt vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling.
2. Prinsipper for prehospital behandling.
3. Samarbeid innen akuttmedisin mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
4. Epidemiologisk kunnskap om ulykker og akutte tilstander.
5. Fremme helse og forebygging av sykdom og ulykker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 9 6. Kjenne til relevant lovgivning for helsetjenesten og arbeidet innen akuttmedisin
7. Kjenne til organisering og relevante beredskapsplaner ved katastrofer og større hendelser
13.3 Problemorientert/symptombasert målbeskrivelse Mottakslegen forventes å kunne identifisere, utrede og der det er hensiktsmessig starte adekvat
behandling av følgende kliniske presentasjonsformer eller symptomer:
13.3.1 Akutt abdomen/magesmerter Gastrointestinale årsaker
Akutt pankreatitt
Appendisitt
Divertikulitt
Hepatitt
Hiatushernie
Inflammatoriske tarmsykdommer
Intestinal obstruksjon
Ischemisk kolitt
Kolangitt
Kolecystitt
Komplikasjoner av hernier
Mesenterisk ischemi
Peritonitt
Ulcus ventriculi
Visceral perforasjon
Kardiovaskulære årsaker
Akutt hjerteinfarkt
Aortadisseksjon
Rumpert aortaaneurisme
Dermatologiske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 10 Herpes Zoster
Endokrine og metabolske årsaker
Binyrebarksvikt
Diabetes ketoacidose
Andre metabolske acidoser
Porfyri
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Svangerskapskomplikasjoner
Ekstrauterin graviditet
Akutt bekkeninfeksjon
Rumpert ovarialcyste
Ovarietorsjon
Hematologiske årsaker
Akutt porfyri
Muskel-skjelettårsaker
Overførte ryggsmerter
Nyre og urinveisårsaker
Pyelonefritt
Nyrestein
Pulmonale årsaker
Pneumoni
Pleuritt
Toksikologi
Forgiftning
Traume
Abdominal traume
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 11 13.3.2 Endret mental status og bevissthet Psykiatriske årsaker
Akutt psykose
Depresjon
Kardiovaskulære årsaker
Hypo- og hypertensjon
Sjokk
Vaskulitt
Pulmonale årsaker
Respiratorisk svikt (hypoksi, hyperkapni)
Endokrine og metabolske årsaker
Hypo- og hyperglykemi
Elektrolyttforstyrrelser
Hypo- og hypertermi
Hypoksemi
Leverkoma
Uremi
Stoffskifteforstyrrelser
Nevrologiske årsaker
Intracraniell trykkøkning (bl.a. blødning, ødem, tumor)
Demens
Hydrocefalus
Infeksjoner i sentralnervesystemet (bl.a. meningitt, encefalitt)
Epilepsi
Status epilepticus
Hjerneslag (ischemisk og hemorragisk)
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Eklampsi
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 12 Infeksjoner
Sepsis
Septisk sjokk
Toksikologi
Alkohol- og rusmisbruk
Forgiftning (bl.a. medikamenter, løsemiddel, alkoholer, karbonmonoksid)
Medikamentmisbruk
Traumer
Traumatisk hjerneskade
Miljømessige årsaker
Hypo- og hypertermi
13.3.3 Ryggsmerter Muskel-og skjelettårsaker
Frakturer
Skiveutglidning
Skivedegenerasjon
Muskelstrekk
Ligamenter og sener
Spinalstenose
Artritt
Artrose
Kardiovaskulære årsaker
Abdominalt aortaaneurisme
Aortadisseksjon
Infeksjoner
Osteomyelitt
Infeksjon av mellomvirvelskiver
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 13 Pyelonefritt
Prostatitt
Endokrine og metabolske årsaker
Pagets sykdom
Gastrointetinale årsaker
Pankreatitt
Kolecystitt
Dermatologiske årsaker
Herpes Zoster
Gynekologiske årsaker
Endometriose
Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea)
Hematologiske og onkologiske årsaker
Tumor i abdomen og ryggsøylen
Nevrologiske årsaker
Subarachnoidalblødning (SAB)
Urogenitale årsaker
Nyreabscess
Nyrestein
13.3.4 Ikke-‐traumatisk blødning Øre-, nese- og halstilstander
Epistaksis
Gastrointetinale årsaker
Hematemesis og melena
Akutt gastritt
Gastroduodenale ulcus
Mallory Weiss syndrom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 14 Øsofagus varicer
Rektalblødning
Akutt divertikulitt
Hemorrhoider
Inflamatorisk tarmsykdom
Tumores/AVM
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Menorrhagi/metrorrhagi (abort, abruptio placenta, tumores)
Hematologiske og onkologiske årsaker
Blødningsforstyrrelser (hemofili, ITP, von Willebrand)
Antikoagulantia
Urogenitale årsaker
Hematuri (nyrebekkenbetennelse/pyelitt, tumores, urolithiasis)
Pulmonale årsaker
Hemoptysis (bronkiektasi, pneumoni, tumores, tuberkulose)
13.3.5 Hjertestans Utredning og behandling av hjertestans i henhold til gjeldende AHLR retningslinjer. Videre behandling etter oppnådd ROSC
Behandling med hypotermi
13.3.6 Brystsmerter Kardiogene eller vaskulære årsaker
Akutt koronarsyndrom
Aortadisseksjon
Arytmier
Perikarditt
Lungeemboli
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 15 Pulmonale årsaker
Pneumoni
Pneumomediastium
Pneumotoraks (spesielt trykkpneuotoraks)
Pleuritt
Gastrointestinale årsaker
Gastroøsofagal refluks
Øsofagusruptur
Øsofagusspasmer
Muskel- og skjelettårsaker
Dermatologiske årsaker
Herpes Zoster
13.3.7 Gråtende spedbarn Kunnskap om det brede spekter av tilstander hos det akutt syke barnet som presenteres seg
annerledes sammenlignet med voksne. Anamnesen er ofte mangelfull hos små barn.
13.3.8 Diaré Infeksjoner
Bakteriell enteritt og toksiner
Virale infeksjoner
Parasittose
Mat- og vannbårne infeksjoner
Toksikologi
Medikamentrelatert
Forgiftning
Gastrointestinale årsaker
Divertikulitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 16 Ischemisk kolitt
Inflammatorisk tarmsykdom
Enteritt på grunn av stråling eller kjemoterapi
Immunologiske årsaker
Matallergi
13.3.9 Dyspné Respiratoriske årsaker
Luftveisobstruksjon
Parenkymsykdom
Lungeshunt
Pleuravæske
Atelektaser
Pneumotoraks
Pneumoni
Kardiovaskulære årsaker
Dekompensert hjertesvikt
Hjertetamponade
Lungeemboli
Øre-, nese-, halstilstander
Epiglotitt
Krupp
Falsk krupp
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Hypovolemi
Sjokk
Anemi
Immunologiske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 17 Vaskulitt
Toksikologi
CO-intoksikasjon
Cyanidintoksikasjon
Endokrine og metabolske årsaker
Metabolsk acidose
Uremia
Psykiatriske årsaker
Hyperventilering
Traumer
“Flail chest”
Lungekontusjon
Traumatisk pneumotoraks
Hemotoraks
13.3.10
Feber Vanlige infeksjonstilstander
Sepsis og septisk sjokk
Parasittiske infeksjoner
Influensa eller influensaliknende sykdom
Endokarditt
Myokarditt
Faryngitt
Tonsilitt
Abscesser
Otitt
Kolecystitt
Kolangitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 18 Meningitt
Encefalitt
Ikke-infeksiøse årsaker
Lyell syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse)
Stephen-Johnson syndrom
Tyrotoksikose
Pankreatitt
Inflammatorisk tarmsykdom
Toksisk sjokk syndrom
Hematologiske og onkologiske årsaker
Leukemier
Lymfomer
Immunologiske årsaker
Arteritt
Artritt
Lupus
Sarkoidose
Muskel- og skjelettårsaker
Osteomyelitt
Fasciitt
Cellulitt
Nevrologiske årsaker
Intracraniell blødning
Nyre- og urogenitale årsaker
Pyelonefritt
Prostatitt
Toksikologi
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 19 ASA
Antibotika
13.3.11
Hodepine hos voksne og barn Vaskulære årsaker
Migrene
Cluster hodepine
Spenningshodepine
Intracraniell blødning
Hypertensiv encefalopati
Ischemisk hjerneslag
Hematologiske og onkologiske årsaker
Hjernetumores
Immunologiske årsaker
Temporalisarteritt
Vaskulitt
Infeksiøse årsaker
Abscesser
Tanninfeksjoner
Encefalitt
Mastoiditt
Meningitt
Sinsusitt
Nevrologiske årsaker
Trigeminusnevralgi
Øyesykdommer
Optisk nevritt
Akutt glaukom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 20 Toksikologi
Alkohol
Misbruk av analgetika
Kalsiumkanalblokkere
Glutamat
Nitrater
Opiat- og koffeinabstinens
Traumer
Hodetraume
13.3.12
Ikterus Gastrointestinale årsaker
Kolangitt
Leversvikt
Pankreashodetumor
Pankreatitt
Obstruktiv kolestase
Kardiovaskulære årsaker
Kronisk kardiogen dekompensasjon
Hematologiske og onkologiske årsaker
Hemolytiske anemier
Trombotisk trombocytopenisk purpura
Hemolystisk uremisk syndrom
Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
Gynekologiske og obstetriske årsaker
HELLP-syndrom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 21 13.3.13
Smerter i ekstremitetene Kardiovaskulære årsaker
Akutt ischemi
Arteritt
Dyp venetrombose
Overfladisk tromboflebitt
Infeksiøse årsaker
Artritt
Cellulitt
Nekrotiserende fasciitt
Osteomyelitt
Muskel- og skjelettårsaker
Isjias
Nevrologiske årsaker
Perifer nervekompresjon
Traumer
13.3.14
Palpitasjoner/hjertebank Kardiovaskulære årsaker
Bradyarytmier (inkludert sinus og AV-blokk)
Ekstrasystoler
Takyarytmier (inkludert atrieflimmer, sinustakykardi, SVT, VT)
Endokrine og metabolske årsaker
Tyrotoksikose
Toksikologi
Medikamenter
Rusmidler
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 22 13.3.15
Kramper hos voksne og barn Nevrologiske årsaker
Epilepsi
Status epilepticus
Kardiovaskulære årsaker
Hypertensiv encefalopati
Synkope
Dysarytmier
Migrene
Endokrine og metabolske årsaker
Metabolske kramper
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Eklampsi
Infeksiøse årsaker
Feberkramper hos barn
Psykiatriske årsaker
Narkolepsi
Pseudokramper
Toksikologi
Rusmidler
Toksiner
13.3.16
Typer sjokk
Sjokk hos voksne og barn Anafylaktisk
Kardiogent
Distributivt (Hypovolemisk, sepsis, nevrogent, anafylaktisk)
Obstruktivt (Trykkpneumotoraks, hjertetamponade, lungeemboli)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 23 13.3.17
Hudmanifestasjoner Dermatologiske årsaker
Eksem
Psoriasis
Hudtumores
Immunologiske årsaker
Vaskulitter
Urtikaria
Steven-Johnson syndrom
Toksisk epidermal nekrolyse (Lyell syndrom)
Infeksiøse årsaker
Virale eksantemer
Meningokokkinfeksjon
Herpers Zoster/simplex
Abscesser
Medikamentutløst
Hematologiske og onkologiske årsaker
Idiopatisk trombocytopenisk purpura
Trombotisk trombocytopenisk purpura
13.3.18
Synkope Kardiovaskulære årsaker
Aortadisseksjon
Arytmier
Klaffefeil
Ortostatisk hypotensjon
Hjertetamponade
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 24 Lungeemboli
Endokrine og metabolske årsaker
Binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Hypovolemi
Nevrologiske årsaker
Autonom dysfunksjon
Epilepsi
Vasovagal refleks
13.3.19
Vertigo og svimmelhet Øre- og labyrintårsaker
Benign posisjonell vertigo
Menieres sykdom
Otitt
Vestibularis nevritt
Viral labyrintitt
Kardiovaskulære årsaker
Arytmier
Hypotensjon
Hematologiske og onkologiske årsaker
Anemier
Nevrologiske årsaker
Acusticusnevrom/Vestibularis Schwannom
Bulbær eller cerebellær lesjon
Psykiatriske årsaker
Angst og panikkanfall
Respiratoriske årsaker
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 25 Hypoksi
Toksikologi
Alkohol- og rusmisbruk
Medikamenter
13.3.20
Kvalme og oppkast Gastrointestinale årsaker
Appendisitt
Kolecystitt
Gastroparese
Gastrisk obstruksjon og retensjon
Gastroenteritt
Hepatitt
Pankreatitt
Pylorusstenose
Tynntarmsobstruksjon
Kardiovaskulære årsaker
Myokardischemi
Øre-, nese-, halsårsaker
Vestibularisaffeksjon
Endokrine og metabolske årsaker
Diabetes ketoacidose
Væske- og elektrolyttforstyrrelser
Gynekologiske og obstetriske årsaker
Graviditet
Infeksjoner
Nevrologiske årsaker
Cerebralt ødem eller blødning
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 26 Hydrocefalus
Intracraniel ekspanderende lesjon
Psykiatri
Spiseforstyrrelser
Nyre- og urogenitale årsaker
Uremi
Toksikologi
13.4 Systembasert kunnskap Følgende hovedpunkter for hver enkelt sykdom eller tilstand skal man ha systembasert kunnskap om: 1. Epidemiologi 2. Symptom/klinikk 3. Utredning og behandling 4. Prognose 5. Lokal tilpasning/retningslinjer 13.4.1 Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Medfødte tilstander
Hirschspungs sykdom
Meckels divertikkel
Pylorusstenose
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Appendisitt
Kolecystitt
Kolangitt
Divertikulitt
Forverring og komplikasjoner av inflammatorisk tarmsykdommer
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 27 Gastritt
Gastroenteritt
Gastroøsofagal refluks
Hepatitt
Pankreatitt
Peritonitt
Ulcus pepticum
Metabolske tilstander
Leversykdom
Leversvikt
Traumatiske og mekaniske tilstander
Fremmedlegeme
Strangulasjon av hernier
Intestinal obstruksjon og okklusjon
Tumores
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Ischemisk kolitt
Øvre og nedre gastrointestinalblødning
Mesenterisk ischemi
Annet
Komplikasjoner av gastrointestinalt utstyr og kirurgiske prosedyrer
13.4.2 Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Arytmier
Medfødte hjertefeil
Hjertesvikt (pumpesvikt, nedsatt kontraktilitet, m.m)
Kardiomyopatier
Medfødt hjertesvikt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 28 Akutt lungeødem
Hjertetamponade
Klaffefeil
Inflammatorisk og infeksiøs hjertesykdom
Endokarditt
Myokarditt
Perikarditt
Ischemisk hjertesykdom
Akutt koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI)
Stabil angina pectoris
Traumatisk skade av hjertet
Vaskulære og tromboemboliske tilstander
Aortadisseksjon
Rumpert aortaaneurisme
Dyp venetrombose (DVT)
Akutte hypertensive tilstander
Arterielle okklusive tilstander
Tromboflebitt
Lungeemboli
Pulmonal hypertensjon
13.4.3 Dermatologiske tilstander Eksfoliativ erytrodermi
Toksisk Epidermal Nekrose (TEN)
Urtikaria
Staphylococcus Scaled Skin Syndrome (SSSS)
Steven-Johnson syndrom
Erythema multiforme
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 29 Hudmanifestasjoner
Infeksjon
Medikamenter
13.4.4 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Akutte presentasjoner av medfødte metabolske tilstander
Binyrebarksvikt
Forstyrrelser i glukosemetabolismen
Hyperosmolalitet
Hyper- og hypoglykemiske tilstander
Ketoacidose
Stoffskiftesykdommer
Hyper- og hypotyroidisme
Myksødem koma
Tyrotoksisk krise
13.4.5 Væske-‐ og elektrolyttforstyrrelser Syre-base-forstyrrelser
Elektrolyttforstyrrelser
Volumstatus og væskebalanse
13.4.6 Øre-‐, nese-‐ og halssykdommer Blødninger
Epistaksis
Fremmedlegemer
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Angioødem
Epiglotitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 30 Laryngitt
Paratonsillær abscess
Retrofaryngeal abscess
Ludvigs angina
13.4.7 Akutt gynekologi og obstetrikk Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Mastitt
Vulvovaginitt
Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea)
Obstetriske akutte tilstander
Abruptio placenta
Eklampsi
Ektopisk graviditet
Nødfødsel
HELLP-syndrom
Placenta praevia
Post-partum blødning
Traumer og relaterte problemer
Ovarietorsjon
Vaskulære tilstander (Ischemi og blødninger)
Vaginal blødning
13.4.8 Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Anemier og hemolyse
Medfødte blødningstilstander
Hemofili
von Willebrands sykdom
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 31 Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Neutropen feber
Infeksjon hos den immunsupprimerte pasient
Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
Medikamentell indusert blødning
Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP)
Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
Transfusjonsreaksjoner
13.4.9 Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Allergiske og anafylaktiske reaksjoner
Akutte komplikasjoner av vaskulitter
13.4.10
Akutt geriatri Kjennskap til diagnostiske utfordringer i den eldre pasientgruppen på grunn av atypiske
presntasjoner av ulike tilstander
Akutt delirum
Akutt funksjonssvikt
Fall
Polyfarmasi
Multimobiditet
13.4.11
Infeksjoner Vanlige virale og bakterielle infeksjoner
Matforgiftning
HIV infeksjon
Vanlige tropiske sykdommer
Parasittose
Sepsis og septisk sjokk
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 32 Seksuelt overførbare sykdommer
Toksisk sjokksyndrom
13.4.12
Muskel-‐skjelett tilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Artritt
Bursitt
Cellulitt
Komplikasjoner av systemisk revmatoid sykdom
Nekrostiserende fasciitt
Osteomyelitt
Polymyalgia revmatika
Bløtdelssinfeksjoner
Traumatiske og degenerative tilstander
Ryggproblemer
Vanlige frakturer og dislokasjoner
Kompartmentsyndrom
Knusningsskader
Osteoartritt
Rabdomyolyse
Bløtdels- og bindevevstraumer
Tumores
Patologiske frakturer
13.4.13
Akutt nevrologi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Hjerneabscess
Encefalitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 33 Feberkramper
Guillain-Barre syndrome
Meningitt
Perifer facialisparese (Bells parese)
Temporalisarteritt
Traumatiske tilstander og relaterte problemer
Ryggmargssyndromer
Perifer nerveskade
Traumatisk hjerneskade
Tumores
Vanlige symptompresentasjoner og komplikasjoner av nevrologiske svulster og
metastaser
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Disseksjon av store halskar
Hjerneslag (hemorragisk og ischemisk)
Subarachnoidalblødning (SAB)
Subdurale og epidurale hematomer
Transitorisk ischemisk anfall (TIA)
Sentralvenetrombose
Annet
Akutte komplikasjoner av kroniske nevrologiske tilstander (for eksempel myastenia
gravis, multippel sklerose)
Akutt perifer nevropati
Kramper og status epilepticus
13.4.14
Akutte øyetilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Konjunktivitt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 34 Dakryocystitt
Endoftalmitt
Iritt
Keratitt
Orbital og periorbital cellulitt
Uveitt
Traumer og relaterte tilstander
Fremmedlegemer
Øyeskader
Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger)
Okklusjon av retinalvene og arterie
Vitreumløsning
Annet
Akutt glaukom
Retinaløsning
13.4.15
Akutte lunge/nedre luftveistilstander Medfødte tilstander
Cystisk fibrose
Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Astma
Bronkitt
Bronkiolitt
Pneumoni
Empyem
KOLS eksaserbasjon
Lungeabscess
Pleuritt
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 35 Pleuraeffusjon
Lungefibrose
Tuberkulose
Traumer og relaterte tilstander
Inhalerte fremmedlegemer
Hemotoraks
Pneumotoraks
Trykkpneumotoraks
Pneumomediastinum
Tumores
Vanlige og akutte komplikasjoner av lungetumores og metastaser
Lungeemboli
Annet
Akutt lungeskade
Atelektase
ARDS
Spontanpneumotoraks
13.4.16
Akutt psykiatri Vanlige psykiatriske tilstander
Akutt psykose
Komplikasjoner av anoreksi og bulemi
Angst og panikkanfall
Selvskade og selvmordsforsøk
Depresjon
Personlighetsforstyrrelser
Rus- og alkoholmisbruk (ROP-rus og psykiatri)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 36 13.4.17
Akutte tilstander i nyre og urinveier Inflammatoriske og infeksiøse tilstander
Epididymitt
Orkitt
Glomerulonefritt
Pyelonefritt
Prostatitt
Urinveisinfeksjoner
Metabolske tilstander
Akutt nyresvikt
Nefrotisk syndrom
Nefrolitiasis/nyrestein
Uremi
Traumatiske og mekaniske tilstander
Urinretensjon
Testikkeltorsjon
Annet
Indikasjoner for dialyse
Utfordringer ved dialyse og nyretransplanterte pasienter
Komplikasjoner av urologiske prosedyrer og utstyr
Hemolytisk uremisk syndrom
13.4.18
Traumer hos barn og voksne Kunnskap om basal traumehåndtering i henhold til ATLS og BEST
Kunnskap om lokal og regional traumehåndtering
13.5 Ulike akuttmedisinske utfordringer Det forventes at mottakslegen har kjennskap til følgende temaer:
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 37 o Overgrep, voldtekt og vold hos voksne og barn
o Forebygging av skade og helsefremmende arbeid
o Analgesi og sedasjon hos voksne og barn
o Katastrofemedisin og beredskap
o Tiltak ved NBC hendelser
o Rettsmedisin
o Pasientadministrasjon, logistikk og ledelse
o Kommunikasjon og mellommenneskelige forhold
o Profesjonalitet
o Medisinskjuridiske problemstillinger
o Generell toksikologi hos voksne og barn o Prehospitale tjenester o Psykososiale problemer 14 Kliniske ferdigheter
Mottakslegen skal være ha kjennskap til eller beherske følgende ferdigheter. Ferdighetene skal tillæres enten under opphold i akuttmottaket eller ved rotasjoner ved relevante faglige avdelinger. B = Beherske (Ha gjennomført prosedyre og føler seg kompetent) K = Kjennskap til (Teoretisk kunnskap og helst praktisk kjennskap til prosedyren) 14.1 Pasientflyt og logistikk
Akuttmedisinsk tankegang (Symptomorientert og fokusert tilnærming) Team og teamdeltakelse Resurssutnyttelse Pasientflyt Kvalitet og sikkerhet Intern kommunikasjon Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 38 Kunnskap om den akuttmedisinsk kjeden 14.2 Luftveishåndtering
Luftveisutstyr (B)
Intubering (B)
Coniotomi (K)
Fjerning av fremmedlegeme (B)
Mekanisk ventilasjon (B)
Percutan transtrakeal ventilasjon (K)
Kapnometri (B)
Ikke-invasiv ventilasjon (BiPAP, CPAP) (B)
14.3 Anestesi Lokal bedøvelse(B)
Regional nerveblokk (K)
Sedasjon og analgesi ved prosedyrer (K)
14.4 Transfusjoner Blod (B)
Væske (B)
Blodprodukter (B)
14.5 Diagnostiske prosedyrer Artrocentese (B)
Akuttmedisinsk bruk av ultralyd (B)
Spinalpunksjon (B)
Nasogastrisk sonde (B)
Paracentese (B)
Pericardiocentese (K)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 39 Torakocentese/toraksdren (B)
14.6 Genitalia og urinveier Blærekateterisering (B)
Foley kateter
Suprapubisk kateter
Detorsjon av testikkel (K)
14.7 Hode og nakke Kontroll av epistaksis (B)
Laryngoskopi (K)
Drenasje av peritonsillær abscess (K)
Fjerning av fremmedlegeme fra cornea (K)
Lateral kantotomi (K)
14.8 Hemodynamiske teknikker Perifer venøs tilgang (B)
Arteriekran (B)
Sentralt venekateter (K)
Intraossøs tilgang (B)
14.9 Obstetrikk Normal fødsel (K)
Nødfødsel (K)
Akutt keisersnitt (K)
14.10 Andre teknikker Behandling av trombosert hemoroider (K)
Gastrisk lavage / ventrikkeskylling (K)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 40 Incisjon og drenasje (B)
Suturering og generell sårbehandling (B)
Smertebehandling (B)
Håndtering av agiterte og voldelige pasienter (B)
Bruk av ultralyd ved prosedyrer (B)
14.11 Resuscitering Avansert hjerte- og lungeredning (B)
Neonatal- og pediatrisk resuscitering (K)
Kardiogen pacing
Kutan (B)
Transvenøs (K)
Defibrillering/hjertekonvertering (B)
14.12 Skjelettprosedyrer Immobilisering av frakturer/dislokasjoner (K)
Akuttreponering av frakturer/dislokasjoner (B)
Immobilisering av ryggraden (K)
14.13 Eksponering og smitte Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og dekontaminering (B)
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 41 15 Referanser
1. Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM). 2010; Available from: http://www.swesem.org. 2. Forero R, McCarthy S, Hillman K. Access block and emergency department overcrowding. Critical Care. 2011;15:216-‐21. 3. Petrino R, Bodiwala G, Meulemans A, Plunkett P, Williams D, European Society for Emergency M. EuSEM core curriculum for emergency medicine. European Journal of Emergency Medicine. 2002;9(4):308-‐14. 4. Perina DG, Beeson MS, Char DM, Counselman FL, Keim SM, McGee DL, et al. The 2007 Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine: the 2009 update 2009 EM Model Review Task Force. Annals of Emergency Medicine. 2011;57(3):e1-‐15. 5. Eikeland G, Garåsen H, Jacobsen G. Are there alternatives to emergency admissions? (Norwegian). Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125:2355-‐7. 6. Bjørnsen LP, Uleberg O, Dale J. Patient visits to the emergency department at a Norwegian university hospital: variations in patient gender and age, timing of visits, and patient acuity. Emerg Med J. 2012. Epub doi:10.1136/emermed-‐2012-‐201191. 7. Kvanvik M. Aktuelt i foreningen: Bred helsepolitisk debatt (Landstyremøte). Tidsskr Nor Legeforen. 2008;128(13):1572-‐3. 8. Knutsen AM. Foreslår ny spesialitet i akuttmedisin. Helse Nord Nytt. 2007;5. Epub 2007.04.27. 9. Report 2008/2: “While we are waiting….” – do patients receive adequate treatment in accident and emergency units? Countrywide supervision in 2007 of accident and emergency units in specialized health services – are services of adequate quality and do they meet legislative requirements? Oslo: Norwegian Board of Health Supervision, 2008. 10. Lambert EM, Holmboe ES. The relationship between specialty choice and gender of U.S. medical students, 1990-‐2003. Academic Medicine. 2005;80(9):797-‐802. 11. Meld.St. 16 (2010-‐2011) Nasjonal helse-‐ og omsorgsplan (2011-‐2015). Oslo: Helse-‐ og omsorgsdepartementet, 8. april 2011. 12. Kristiansson L, Michanek M, Hamberger B. Medicinstudenter övervägande positiva till akutläkarspecialitet. Läkartidningen. 2001;98(34):3562-‐3. 13. Leap E. What Distinguishes The Emergency Medicine Physician From Other Specialists? Better Health Netvwork. 2010 March 9th. 14. Leape LL, Brennan TA, Laird N, Lawthers AG, Localio AR, Barnes BA, et al. The nature of adverse events in hospitalized patients. Results of the Harvard Medical Practice Study II. N Engl J Med. 1991;324(6):377-‐84. Epub 1991/02/07. 15. Lind L, Mattsson M-‐O, Olsson T, Säfvenberg U. Behöver Sverige akutmedicinare? Läkartidningen. 1998;95(28-‐29):3156-‐7. 16. Oredsson S, Jonsson H, Rognes J, Lind L, Göransson KE, Ehrenberg A, et al. A systematic review of triage-‐related interventions to improve patient flow in emergency departments. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2011;19(43-‐51). 17. HOD (Helse-‐ og omsorgsdepartementet), Spesialisthelsetjensteavd. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR-‐2005-‐03-‐18-‐252. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 42 18. International Federation for Emergency Medicine (IFEM). Available from: http://www.ifem.cc. 19. Bjørnsen LP, Uleberg O, Mellesmo S. Optimalisering av pasientflyt i akuttmottak. Scandinavian Update Magazine. 2011;2:39-‐41. 20. Nordseth T, Skogvoll E, Gisvold SE. Emergency in-‐hospital anaesthesia assistance (Norwegian). Tidsskr Nor Legeforen. 2005;125(22):3124-‐6. 21. Bjørnsen LP, Uleberg O. Mottaksmedisin -‐ Akuttmedisinens sorte får. Tidsskr Nor Legeforen. 2012;2(132):931. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) – www.norsem.no [email protected] 43

Norsk selskap for akuttmedisin “Kunnskap redder liv”

Transcript Norsk selskap for akuttmedisin “Kunnskap redder liv”

Directory