Transcript Akuttplasser i sykehjem - MIDTRE NAMDAL REGIONSTYRE

Sluttrapport UP-8
Bente Eidesmo
Akuttplasser i sykehjem
Prosjektstart 1.12.10-prosjektslutt 1.6.2013
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 1
1. INNLEDNING
St.meld. nr 47 (2008-2009) tydeliggjør behovet for en reform (samhandlingsreformen) som
skal bidra til å utvikle en endret oppgavedeling og bedre samhandling mellom de ulike
tjenestesystemene. Det blir viktig å vurdere om en del av de oppgavene som i dag løses i
helseforetakene kan erstattes av bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom
de overtas av kommunene.
Midtre Namdal (MN) omfatter 6 kommuner med til sammen 20 000 innbyggere. Midtre
Namdal startet etter tildeling av samhandlingsmidler for 2010 et treårig prosjekt (”Helhetlige
helsetjenester”) som skulle vurdere mange sider ved kommunehelsetjenesten i dialog med
andre kommuner og Helse Nord-Trøndelag.
Underprosjekt-8 ”Akuttplasser i sykehjem” skulle bidra til å klargjøre hvordan
sykehjemstjenestene kunne styrkes og utvikles i tråd med samhandlingsreformens ideer, og
ville bl.a. gjelde:
 identifisering av pasienter og pasientvolum som er aktuelle for en slik tjeneste
 det faglige nivået på tjenestene som skal kunne ytes ved ”akuttplasser” i sykehjem
 ressursbehov og kostnader ved drift av ”akuttplasser” i sykeheim
 erfaringer blant både brukere og ansatte
 målbare effekter i forhold til kommunens bruk av egne ressurser og
spesialisthelsetjenesten
Hensikten med dette underprosjektet er at kommunene skal kunne bli i stand til å gi tilbud til
pasienter både før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Sykehusene vil i fremtiden bli mer
spesialiserte, mens kommunene får nye oppgaver som krever høyere kompetanse.
Forutsetningen for en slik endret oppgavedeling er at kompetanseoppbyggingen i regionen
kan skje i nært samarbeid og med god hjelp fra helseforetaket.
Det er ønskelig at tjenestetilbudet i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forbygging
og innsats tidligere i sykdomsforløpet. Dette vil også kunne bidra til større nærhet og
tilfredshet med tilbudet som gis. En endret oppgavedeling vil særlig omfatte pasienter med
kroniske og sammensatte lidelser som har behov for innleggelse i et begrenset tidsrom uten at
sykehusets spesialiserte tilbud er påkrevet. Tilbudet gjelder pasienter i alle aldre, men med det
økende antall eldre over 80 år som den demografiske utvikling tilsier, så er det sannsynlig at
denne aldersgruppen vil være sterkt representert. En fire måneders kartlegging i 2008 av alle
innleggelser ved medisinsk og kirurgisk avdeling ved sykehuset Namsos konkluderte med at
14-15 % av de innlagte pasientene(i alt 162 pasienter) kunne fått sine behov helt eller delvis
ivaretatt ved en akuttplass i sykehjem eller en intermediær avdeling. Registreringen og
vurderingen ble foretatt av to sykepleiere med geriatrisk spesialkompetanse.
Gjennomsnittsalderen på disse pasientene var 77 år (variasjon fra 17år til 98 år). Samtidig må
framtidige akuttplasser ved sykehjemmene ikke forhindre at eldre med behov for
spesialistkompetanse får den nødvendige sykehusbehandlingen.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 2
Midtre Namdal ønsker å bygge opp og heve kvaliteten på de kommunale helsetjenestene og
vil skaffe seg erfaringer gjennom å prøve ut en kommunal akuttavdeling som struktur for
samhandling mellom kommune og helseforetak.
Ved en forsterkning av hvert enkelt sykehjem vil MN sin rolle være å bidra til
kompetanseoppbygging, rekruttering og beholde fagpersonell.
Det er viktig i denne sammenhengen å tenke Leon-prinsippet og se hva hver enkelt kommune
kan klare ved kompetanseoppbygging og til slutt vurdere hvilke pasientgrupper kommunene
ikke kan ta ansvar for.
Dette underprosjektet vil derfor kunne bidra til trekke opp disse grenseoppgangene innen MN
og mellom kommunene i MN og helseforetaket også kalt; ”den gylne sonen”.
Overhalla kommune ønsket å være ”utprøvingskommune” og opprettet ei avdeling med 6
plasser ved sykeheimen til dette formålet fra 2/1-2011. Erfaringene som er høstet vedrørende
organisering, bemanning, statistikk over drift av disse plassene rapporteres i denne
sluttrapporten.
2. ARBEIDSGRUPPE
Arbeidsgruppen har hatt samme gruppemedlemmene hele perioden utenom Namdalseid som
hadde et skifte halvveis. Representant fra HNT sluttet siste halvdel 2012, og ble ikke erstattet
pga at prosjektet var i avslutningsfasen.
I løpet av første året (2011) ble det gjennomførte 9 møter som la et godt grunnlag for
utprøvingen av “akuttplasser i sykehjem”. I 2012 og 2013 ble det gjennomført til sammen 4
møter som hovedsakelig hadde innhold av erfaringsdeling og justering av utprøvingen.
Vil berømme arbeidsgruppen for et stort engasjement og gode diskusjoner.
Bente Eidesmo(leder), fagsjef helse og omsorg
Anne Johanne Lajord, pleie- og omsorgsleder
Lill-Merethe Bye , enhetsleder Flatanger sykeheim
Tore Flosand, enhetsleder Namsos sykeheim
Marit Hatland /Trude Malvik enhetsleder/sykepleier
Kirsten Svarliaunet, enhetsleder Overhalla sykeheim
Realf Helgesen, fastlege
Øyvind Stenvik, fagsjef
Wenche Frogn Sellæg(pensjonert geriater)
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Namsos
Namdalseid
Overhalla
Overhalla
HNT-HF
Brukerrepresentant
3. RAPPORTERING I FORHOLD TIL MÅLSETTING
Overordnet mål
Prosjektet har som overordnet mål å lage og prøve ut en modell for rask innleggelse,
observasjon, utredning, rehabilitering, behandling og pleie i en kommunal helseinstitusjon
med hjelp av samkommunale støttefunksjoner.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 3
Målsettingen er oppnådd og utprøvingen er gjennomført på Overhalla sykeheim i perioden fra
9. mai 2011 til 9. mai 2013. Støtten fra samkommunale støttefunksjoner har vært litt variabel
og det vil kommenteres nærmere under resultatmål punkt b.
Resultatmål
a. Samkommunen har fått erfaring med hvordan en kommunal helseinstitusjon kan ta ansvar
for oppgaver før eller i stedet for innleggelse i sykehus og tidligere mottak fra sykehus.
Ved prosjektstart brukte vi benevnelsene;
o Før og istedenfor innleggelse i sykehus
o Tidlig mottak fra sykehus
Etter innføringen av samhandlingsreformen ble disse begrepene endret til;
o Kommunal øyeblikkelig døgntilbud (KØ) (før og istedenfor sykehus)
o Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (USKP) (tidlig mottak fra sykehus)
Utprøvingen av akuttplasser i sykeheim ble derfor til en utprøving av hvordan organisere et
tilbud med KØ og USKP i en kommunal institusjon/sykeheim. Prosjektet kan vise til gode
erfaringer med å samle disse 2 tilbudene i samme avdeling, spesielt med tanke på
kompetanse, organisering, tilgjengelighet og effektiv drift.
Det var ei naturlig avgrenset avdeling på sykeheimen som besto av 6 rom/plasser og et rom
som kunne brukes til dagbehandling. Avdelingen er for stor i forhold til behovet for plasser til
KØ og USKP, men ettersom at Overhalla er en institusjonskommune har målet i tillegg vært å
oppnå større sirkulasjon i institusjonen for å unngå å bruke så mange plasser til langtidspleie.
En påstand kan være; “Tilgang gir etterspørsel”.
Utprøvingen har vært vellykket og erfaringene viser at det er mulig å endre ei institusjonsdrift
som har stor andel langtidspleie til ny drift med korttidspleie som i tillegg har en stor andel
uforutsigbarhet pga “raske” og ikke planlagte innleggelser. Etterspørselen har variert fra stor
til svært liten. Løsningen på dette har vært å kombinere tilbudet til KØ og USKP med et
avlastningstilbud. Avlastningstilbudene er forutsigbar med ei fast liggetid på 1 uke. For hele
utprøvingsperioden utgjør avlastningstilbudet 23 prosent av innleggelsene i avdelingen. I
perioder med stort påtrykk av USKP og KØ flyttes avlastningstilbudene til langtidsavdelingen
på sykeheimen.
I perioder med liten etterspørsel blir ansatte på akuttavdelingen flyttet over til andre
avdelinger i stedet for å leie inn vikarer. I løpet av 2012 ble ansatte på akuttavdelingen brukt i
langtidsavdelingene på 133 vakter. Dette har hatt en positiv bivirkning med at de ansatte i
resten av sykeheimen har fått større kjennskap til tilbudet i akuttavdelingen og den
kompetansen som finnes der. Ansatte brukes også fleksibelt hvis noe “akutt” oppstår i
sykeheimen eller hvis akuttavdelingen trenger hjelp /innleie. Noen ganger går personalet over
for å hjelpe til med sykepleieprosedyrer, andre ganger flyttes syke langtidspasienter over til
akuttavdelingen for en liten periode for tettere observasjon og behandling. Dette fører til at de
ansatte på langtidsavdelingene føler større trygghet med å ha “akuttsykepleierne” så nært og
tilgjengelig.
Pasientgrupper
KØ er definert litt tydeligere i revidert veiledningsmateriale fra helsedirektoratet som ble
utgitt januar 2013. I tillegg har en samarbeidsavtale og tjenesteavtaler inngått med
helseforetaket. Særavtalen definerer bl.a. innleggelseskriterier, aktuelle pasientgrupper, ikke
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 4
aktuelle pasientgrupper, forsvarlighet, minimum av medisinteknisk utstyr og hvilke prøver en
må kunne ta lokalt.
Statistikken over utprøvingen viser hvilke pasientgrupper som har vært innlagt som KØ og
hvilken behandling de har mottatt i avdelingen.
b. Samkommunen fungerer som en kompetansemessig ressurs for den enkelte kommune og
sykeheim
De samkommunale støttefunksjonene som var mest interessant for dette prosjektet var UP-1;
felles tilsynslege, denne ordningen ble svært forsinket og blir iverksatt først i løpet av 2013
eller 2014. I tillegg var UP-3 pasientflyt svært aktuell, men dette prosjektet fikk altfor kort
utprøvingstid til at en kan si at dette ble en del av utprøvingen. UP-9, E-helse er også svært
interessant da det her er snakk om bl.a. velferdsteknologi, men vil heller ikke få betydning for
utprøvingen av UP-8, da oppstart av denne utprøvingen ikke starter før prosjektslutt. De andre
prosjektene UP-7 IK og kvalitetssystem og UP-6 kompetanseplan har hatt en indirekte effekt
på utprøvingen av UP-8. Rutiner og prosedyrer er beskrevet og lagt inn i
EK(kvalitetssystemet) og både den strategiske og lokale kompetanseplan er svært viktig i
forhold til utfordringene knyttet til samhandlingsreformen.
c. En faglig forsvarlig og hensiktsmessig samhandling på tvers av tjenestenivå med avklarte
oppgaver og ansvarsfordeling
Tverrfaglig samhandling
Prosjektet har prøvd ut nye samarbeidsrutiner mellom sykepleierne i akuttavdelingen og
tilsynslege, fysioterapeut og hjemmesykepleie.
Det organiseres med legevisitt daglig til et fast tidspunkt(vedlegg 1). Det er innført nye
samarbeidsrutiner med fysio-/ergoterapien og hjemmetjenesten. Det er ukentlig møter i tillegg
til at pasientene på avdelingen har daglig fysioterapi(vedlegg 4). Hjemmetjenesten er en del
av bemanningen i akuttavdelingen (1 vakt pr uke). Dette bidrar til at de får stor kjennskap til
tilbudet i tillegg til at en oppnår en bilateral kompetanseheving. Denne samhandlingen gjør at
institusjonen og hjemmetjenesten kommer nærmere hverandre og bidrar til et godt samarbeid
om felles pasienter. Planlegging av utskrivning blir også svært effektiv da hjemmetjenesten i
ca. 80 prosent av tilfellene kjenner brukerne og hjemmeforholdene. Pasientforløpene blir
dermed både gode og effektive.
I tillegg fungerer sykepleierne på akuttavdelingen som en kompetansemessig ressurs for
hjemmetjenesten. Noen ganger ønskes avansert døgnpleie i heimen og da organiseres dette
med hjelp av ansatte fra både akuttavdelingen og hjemmetjenesten.
Prosjektet UP-8 har hatt følgeforskning under utprøvingen som har bidratt til
fokusgruppemøter mellom ansatte i avdelingen inkl. nattvaktene. Følgeforskningen skriver
egen sluttrapport der de også viser til brukerundersøkelser blant brukerne og
pårørende(vedlegg 9, som ikke kommer før des. 2013).
Faglig forsvarlig tilbud
Pasientene som blir innlagt som KØ er såkalte avklarte pasienter og i 80 prosent av tilfellene
er de kjente pasienter som har en kjent diagnose med en tilstand av noe forverring.
Noen av pasientene som har vært innlagt i sykehus trenger videre behandling og oppfølging
av kommunehelsetjenesten(USKP). De fleste av de som trenger oppfølging blir utskrevet til
hjemmet og blir fulgt opp av fastlege og hjemmetjeneste, mens andre har behov for tettere
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 5
oppfølging og blir derfor innlagt i akuttavdelingen. Enkelte av disse pasientene trenger ikke et
døgntilbud, men har fått et poliklinisk dagtilbud på akuttavdelingen.
Kompetansen på akuttavdelingen er sykepleiere med spesiell interesse for disse
pasientgruppene(vedlegg 4). Det er flere av sykepleierne som i tillegg har forskjellig
videreutdanning og etterutdanning. Det er gjennomført hospitering på flere sykehus i
utprøvingsperioden og ansatte er spesielt opplært i akuttsituasjoner. Hjertestarteren er plassert
på akuttavdelingen og ansatte har trening i bruken, de er i tillegg ansvarlig for opplæring av
de andre ansatte i pleie og omsorg.
Avdelingen har daglig legevisitt ukedager, men har ikke lege til stede 24/7. Responstid på 30
minutter til legevakt er godkjent av helseforetak og helsedirektorat (jfr. særavtale og tillegg til
særavtale) og funnet forsvarlig ut fra pasientkategori som innlegges som KØ i vår
akuttavdeling. Kommunene er ikke pålagt gjennom samhandlingsreformen å gi tilbud til
uavklarte pasienter, sjøl om noen kommuner har etablert slike tilbud.
Utprøvingen har ikke registret alle henvendelsene til Legevakt for hele perioden, men
henvendelsene er registret de siste 8 månedene. Sykepleierne kontakter legevakt på kveld, natt
og helg når det er behov for å konsultere lege angående de innlagte pasientene i
akuttavdelingen. Statistikken viser at det tas kontakt med legevakt i gjennomsnitt 2 ganger pr
måned. Halvparten av henvendelsene er telefonisk for å få en legevurdering av prøver og
observasjoner av pasient. Siste halvpart av henvendelsene resulterer i at pasienten blir
undersøkt av lege og innlagt i sykehus. Utprøvingen viser også at pasientgruppene dette
gjelder er delt mellom KØ og USKP, med en svak overhyppighet på USKP.
d. Det er lagt fremtidsrettede planer for en helhetlig og faglig forsvarlig drift av et endret
helsetjenestetilbud på en kommunal helseinstitusjon
Akuttavdelingen fungerer etter intensjonene og kommunestyret har vedtatt å videreføre
tilbudet. Kommunen har mottatt tilskudd for KØ fra helsedirektoratet og helseforetaket som
igjen er ei godkjenning av at tilbudet er vurdert som forsvarlig. Den videre planen er at
kommunen blir en del av utviklingsarbeidet når det gjelder KØ i fylket og forsvarligheten
vurderes jevnlig sammen med Helseforetaket.
e. En valid dokumentasjon av omfang (liggedøgn, alder/kjønn, innlagt fra, utskrevet til)
Arbeidsgruppen i UP-8 vurderte og bestemte hvilke erfaringer en ønsket å vise til med hjelp
av statistikk, og valgte derfor indikatorer som kunne gi en objektiv statistikk fra utprøvingen.
Indikatorene er: dato inn/ut, kjønn, alder, innlagt fra, innlagt av, diagnose, behandling,
ansvarlig lege, utskrevet til og antall liggedøgn. Fra høsten 2012 ble det lagt til en ny
indikator som beskriver når og hvorfor det er tatt kontakt med legevakt på kveld/natt og helg.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 6
Statistikk etter 2 års utprøving:
Innleggelser
Viser i tabell nedenfor antall innleggelser og fordeling mellom kommunal øyeblikkelig
døgntilbud og utskrivningsklare pasienter fra sykehus. USKP= 66 pasienter og KØ= 74
pasienter i perioden.
Gjennomsnitt innleggelser pr måned
Her kan en se at antall pasienter innlagt som KØ(kommunal øyeblikkelig døgntilbud) har
utviklet seg fra 1,5 innleggelser pr mnd. første halvår til 4,0 innleggelser siste halvår mot at
antall USKP (utskrivningsklare pasienter fra sykehus) er mer likt første og siste halvår.
Pasientkategori
2011
2012
2013
3,0
2,4
3,2
USKP
1,5
3,8
4,0
KØ
Inneleggende instans for KØ-pasienten
Viser i tabellen under at fastlegen sørger for de fleste innleggelsene når det gjelder KØ, noe
som oppfattes som naturlig ettersom dette er kjente pasienter for helsepersonellet i kommunen
og det vil fort observeres en forverring av tilstand og da er det store fordeler med tidlig
innsats.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 7
Alder og kjønn
Tabellen under viser alderen på de som har vært innlagt i akuttavdelingen. Det gjelder for
både pasienter lagt inn pga USKP, KØ og avlastning. Tabellen viser at hovedtyngden av de
innlagte er i alderen 80-89 år.
Statistikken viser i tillegg at av alle innlagte har 72 vært menn og 68 kvinner.
Liggedøgn
Tabellen under viser antall liggedøgn for KØ og USKP. Liggetiden for avlastningspasienten
er forutsigbar og er 6-7 liggedøgn pr opphold. Siste kolonne viser at KØ har noe mindre
liggetid enn USKP. Utviklingen for KØ fra første halvår til siste halvår en utvikling fra
liggetid på 15,9 til 7,6.
Beleggsprosent akuttavdelingen
Beleggsprosenten i avdelingen har vært lavere enn resten av sykeheimen og ligger
gjennomsnittlig på 77,8 for 2 år. Langtidsavdelingene har en beleggsprosent mellom 90-99.
Etter hvert som akuttavdelingen har fått mer erfaring på behandling og pleie ser vi at KØpasienten har gått ned i liggetid. Denne tiden har blitt bedre utnyttet og brukt til pasienter til
avlastning i slutten av utprøvingsperioden.
Pasientgrupper, diagnoser og behandling
Kommuneoverlegen har gått igjennom og vurdert statistikken sammen med fagleder på
akuttavdelingen. Han har laget kategorier av pasientgrupper og hvilken behandling disse får.
Dette beskriver han i evalueringsrapporten etter 1 års drift(vedlegg 10). Denne grupperingen
har vi tatt inn og bruker i den videre registreringen for å standardisere og tydeliggjøre.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 8
Utskrevet til:
Tabellen under viser heldigvis at de fleste pasientene fra akuttavdelingen blir utskrevet til
heimen. Statistikken viser at de som utskrives til sykehus fordeles likt mellom USKP og KØ,
med en liten overhyppighet på USKP(15) mot KØ(12).
f. Økonomiske konsekvenser av et nytt tilbud
Helsedirektoratet mener tilbudet og bruken av korttidsplasser for å sikre en god pasientflyt
ved institusjoner i kommunene, vil kunne påvirke kommunenes muligheter til å håndtere de
økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen.
I artikkelen ”Hvordan å unngå sykehjemskø?” i tidsskriftet «Aldring og livsløp» – 4 / 2007,
har forskerne lege Hans Knut Otterstad (NISO) og statsviter Harald Tønseth (SSB) analysert
antall korttidsplasser opp mot målet om å kunne eliminere sykehjemskø i norske kommuner:
 Et tilbud av sykehjem på minst 18 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre, koblet
opp mot et krav om at minst 15 prosent av plassene skal øremerkes korttidsopphold.
Etter opprettelsen av akuttavdelingen januar 2011 ble det økt til 11 kortidsplasser på
sykeheimen i Overhalla, som utgjør 28 prosent av plassene.
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) gjorde en vurdering av Overhalla sykeheim
vinteren 2012 og konkluderte med at sykeheimen hadde svært høy sirkulasjonsfaktor, noe
som viser at kommunen har lyktes svært godt med utviklingen av sykeheimen.
Det å vri driften over til flere kortidsplasser medvirker til en regnskapsmessig utfordring for
sykehjemmet i første omgang, pga. at en mister inntektene i form av vederlag fra
langtidspasientene. Det en da ikke har i tankene er at hver langtidsplass koster 900 000,- og
målet for kommunene må være å unngå tildeling av “fast” plass for tidlig i omsorgstrappa.
God drift må derfor være som helsedirektoratet og forskerne i RO sier; de kommunale
institusjonene bør sørge for høy sirkulasjon og mange kortidsplasser for å kunne møte
samhandlingsreformens krav(vedlegg 10).
Økonomiske konsekvensene utover denne endringen er opprettelsen av akuttavdelingen.
Grunnlaget for bemanningen er opprinnelig bemanning som er forsterket med kompetanse og
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 9
tillegg til grunnbemanningen. Merutgiftene blir derfor en økning av grunnbemanningen fra en
pleiefaktor på 0,75 til 1,02, noe som utgjorde en økning pleiefaktoren på 0,25 som tilsvarer
1,6 årsverk. Hjemmetjenesten bidrar med 1 vakt pr uke, dvs. 0,2 årsverk tatt fra egen
grunnbemanning, som igjen bidrar til at den reelle bemanningsøkningen for akuttavdelingen
blir på 1,4 årsverk. I kroner blir denne kostnadsøkningen ca. kr 500 000. (1 årsverk
sykepleiestudent helg og 0,4 årsverk sykepleier ukedager).
I tillegg kommer legeressurs til daglig legevisitt med kostnad på i underkant av kr. 100 000.
Merutgiftene for kommunen for opprettelse av akuttavdelingen blir derfor i underkant av kr
600 000 pr. år.
I tillegg til økt personalressurs kommer selvsagt økte kostnader til medisiner,
infusjonsvæsker, prøvetaking og andre medisinske forbruksvarer. Dette er ikke utgifter som
UP-8 har laget kostnadsoverslag på.
Akuttavdelingen har hatt varierende belegg i perioder og beleggsprosenten for hele
utprøvingsperioden har vært 77,8. Dette er beleggsprosenten for hele akuttavdelingens drift
som utgjør pasientgruppene KØ, USKP og avlastning. Pasientgruppen lindrende pleie og
behandling har arbeidsgruppen definert som en del av KØ.
I perioder med lite belegg har de ansatte vært vikarer på de andre avdelingene på sykeheimen.
I 2012 vikarierte de i 133 vakter som medførte ei innsparing på kr 250 000 i vikarinnleie.
Suksessfaktoren for driften er at en til enhver tid har god kapasitet til raske innleggelser fra
hjemmet og spesialisthelsetjenesten. Pasientene som legges inn som KØ overflyttes
automatisk til en korttidsplass hvis de trenger å være innlagt mer enn 3 døgn (jfr. Revidert
veiledningsmaterialet(vedlegg8). Denne endringen i status medfører som regel ikke at
pasienten blir overflyttet til annen avdeling.
Det økonomiske regnskapet for akuttavdelingen kommer derfor på en merkostnad på
kr 350 000 når det gjelder personalutgiftene utover gammel drift.
DELMÅL
a. Arbeidsgruppen avklarer begrepsforståelse når det gjelder navn på helsetilbudet
Gjennom tid har begrepet ”sykeheim” blitt så sterkt knyttet til en forestilling om kronisk
pleietrengende eldre, at dette i seg selv setter begrensninger eller skaper negative
oppfatninger, selv om de tjenester som ytes kan ha et godt faglig innhold. Dette danner også
grunnlag for en forestilling om at sykeheimsbegrepet uløselig er knyttet til eldre brukere, og
derfor ikke er egnet for yngre pasienter som har behov for heldøgns opphold i kommunal
institusjon.
Det var nærliggende å drøfte en annen betegnelse på de institusjonene som i fremtiden skal
dekke en viktig del av det kommunale tjenesteapparatet. I den nasjonale debatten verserer
flere ulike begrep som kan være alternativer:
- Helsesenter
- Helsehus
- Lokalmedisinsk senter (LMS)
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 10
Ordet ”helsesenter” omfatter som regel en ressursbase for flere typer tjenester, med både
legesenter, utgangspunktet for hjemmebaserte tjenester og sengeressurser.
”Helsehus” er trolig et forsøk på å nøytralisere forestillingen om at institusjonen kun skal
være en ”heim” – et botilbud for langtids syke med behov som overstiger de tjenester som kan
ytes i hjemmesykepleien.
”Lokalmedisinsk senter” er i Stortingsmelding nr. 47 beskrevet som ”kommunale tilbud før,
istedenfor og etter sykehusopphold”, herunder flere spesifiserte oppgaver som signaliserer at
kommunale institusjoner i større grad enn hittil skal ivareta pasienter som forbigående har
behov for tjenester. Stortingsmeldingen beskriver at ”det vil være opp til den enkelte
kommune eller kommunesamarbeid å vurdere hvilke funksjoner som er egnet til å legge inn i
et lokalmedisinsk senter ut fra lokale forhold og behov.”
Etter mange diskusjoner har utprøvingen i Overhalla ført til at vi markerer forskjellen på
langtidsavdelingene og denne korttidsavdelingen med å gi sistnevnte navnet akuttavdeling.
Ved oppstart visste vi ikke om akuttavdelingen ble en varig ordning og følte ikke at det var
riktig å endre navnet på sykeheimen pga prosjektet.
Vi satset på at innbyggerne med egne erfaringer og jungeltelegrafen ville endre innstilling og
se på dette som noe annet enn en innleggelse i sykeheimen. Dette har vi lyktes med sjøl om
informasjonen til innbyggerne og samarbeidsparter kunne vært bedre. På dagbehandlingen har
vi hatt pasienter helt ned i 30-årene som har vært takknemlige for å slippe å dra til sykehuset
for små ting.
En kan i tillegg vise til rapporten fra følgeforskningen der både brukere og pårørende har gitt
gode tilbakemeldinger angående dette nye tilbudet på akuttavdelingen.
b. Avklare den faglige kompetanse til enheten og samarbeidspartnerne
Bemanningsplanen for akuttavdelingen var bestemt før prosjektstart, da dette var et resultat av
et utviklingsprosjekt på sykeheimen. Dette utviklingsprosjektet startet i september 2009 som
et resultat av ei stor strukturendring innen helse og omsorg. Dette utviklingsprosjektet gav oss
en stor mulighet til å gjøre forberedende tiltak for å møte samhandlingsreformen. For å gjøre
ei lang historie kort, ble en bemanningsplan lagt for hele sykeheimen(1 demensavdeling, 1
langtidsavdeling og 1 akuttavdeling). Det ble bestemt at akuttavdelingen skulle bemannes
med bare sykepleiere (ukedager: 2 sykepleiere pr vakt, helg: 1 sykepleiere og 1
sykepleiestudent). Stillingene for hele sykeheimen ble fristilt og ansatte fikk søke seg til den
avdelingen de ønsket og hadde kompetanse til. Det ble også bestemt at hjemmetjenesten
skulle bemanne ei vakt pr uke for å være tett på og for å bidra til gode pasientforløp.
Bemanningsplanen med årsturnus ble klarert og Akuttavdelingen åpnet 4.januar 2011.
Arbeidsgruppen i UP-8 og de ansatte brukte det første halvåret på å finne gode
samarbeidsrutiner, bli enige om pasientgrupper, organisering, m.m.
Følgeforskningen bidro med fokusintervju av ansatte for å reflektere over praksis, rutiner og
god tverrfaglig samhandling, dette bidro til å implementere gode rutiner der alle ansatte i
avdelingen fikk delta.
En ros til ansatte og ledelse
Det er imponerende hvor godt personalet har taklet denne endringen og oppbyggingen av nytt
tilbud i en organisasjon som har lange tradisjoner når det gjelder driftsform. Denne rosen går
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 11
spesielt til ansatte i akuttavdelingen som har spilt hovedrollen i dette utviklingsarbeidet, men
også til enhetsleder som har ledet prosesser med involvering av hele personalgruppen i
institusjonen. Enhetsleder og ansatte i hjemmetjenesten har bidratt med ansattressurs i
avdelingen og har vist stort engasjement i utviklingen av dette nye tilbudet. Samarbeidet med
alle ansatte på sykeheimen(både dag- og nattvakter), fysio-ergoterapiavdelingen og
legetjenesten har støttet og bidratt i prosjektet med positiv holdning og engasjement. Til slutt,
men ikke minst roses hele tillitsvalgts apparatet med sitt engasjement og deltagelse i
diskusjoner og avgjørelser. Det som i tillegg er imponerende er at denne endringen er
gjennomført som en del av ordinær drift uten prosjektmidler(utenom at kommunen mottok
skjønnsmidler fra fylkesmannen i planleggingsperioden i 2010).
c. Avklare oppgaver og antall plasser sett opp mot innbyggertall
Det var store diskusjoner ved prosjektstart hvor mange plasser vi skulle foreslå til dette
formålet sett opp mot innbyggertall. Vi hadde lite å forholde oss til og diskuterte litt ut fra
tidligere prosjekter og ekspertgrupper på landsbasis, men her fant vi lite å konkludere ut fra.
Akuttavdelingen på 6 plasser var valgt på forhånd og vi håpet på at utprøvingen ville gi oss
noen svar underveis på behovet for plasser til hvilke pasientgrupper. Vi hadde en formening
om at behovet var større enn det virkeligheten har vist oss etter utprøvingen.
Det var forhåndsbestemt at lindrende behandling skulle være en del av tilbudet i
akuttavdelingen med tanke på at det er pasienter som skal ha åpen innleggelse til enhver tid i
tillegg til at det for dette tilbudet ofte er behov for sykepleierkompetanse (smertebehandling
og infusjoner).
Beleggsprosenten ble ganske lav etter hvert som rutinene og organiseringen ble bedre og det
resulterte i at de resterende plassene i avdelingen ble brukt til avlastning.
Avlastningsoppholdene er korte (1 uke) og svært forutsigbare.
Helsedirektoratet definerer ei gjennomsnittlig liggetid på 3 døgn for KØ og et behov på ei
halv seng for en kommune på størrelse med Overhalla, dvs. 191 liggedøgn i året. De som har
behov for mer enn 3 liggedøgn på akuttavdelingen overflyttes automatisk til en korttidsplass
på samme avdeling.
d. Det er inngått nødvendige avtaler om fordeling av oppgaver og ansvar knyttet til
samhandling innen behandling og pleie mellom MNS, Helseforetak, legevakt,
kommuneleger, fastleger, hjemmetjeneste og institusjonen.
Det er inngått avtaler med tilsynslege, legevakt, fysioterapeut, hjemmetjeneste i form av
rutine- og oppgavebeskrivelser.(vedlegg6)
Det er inngått samarbeidsavtale og tjenesteavtaler med Helseforetaket om USKP og KØ.
I tillegg er det inngått en særavtale og tillegg til særavtale med HF når det gjelder KØ.
e. På bakgrunn av relevante data kan vi evaluere erfaringer med hvilke tilbud den enkelte
kommunale helseinstitusjon kan gi.
Up-8 og utprøvingen av akuttavdelingen viser hvordan en kan løse utfordringene knyttet til
utskrivningsklare pasienter og kommunal øyeblikkelig døgntilbud i kommunen etter LEONprinsippet. Det er vanskelig å gi råd om hvilken løsning som bør velges av de andre
kommunene i regionen og landet, da det er opp til hver enkelt å bestemme hvilken løsning
som passer best ut fra lokale forhold og geografi.
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 12
f. Møte utfordringene knyttet til konkurransen om kompetanse og arbeidskraft og bidra til å
heve kvalitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten
Kompetansemessig har dette vært ei suksesshistorie. Ansatte, ledelse og
fagutviklingssykepleier har sammen formet avdelingen i samarbeid med følgeforskerne og de
andre ansatte på sykeheimen og i hjemmetjenesten. De har sammen formet avdelingen og
laget nye rutiner og prosedyrer. De har organisert hospitering og kursing.2 av 6 sykepleiere er
i gang med videreutdanning innen bl.a. kreftsykepleie og lungesykepleie. Ledelsen har sørget
for at sykepleierne har bortimot hel stilling som gjør at en oppnår kontinuitet og kvalitet i
tilbudet. Det er ingen intern strid i institusjonen og alle bidrar til et positivt omdømme som i
neste omgang fører til at det blir enklere å rekruttere nye sykepleiere til helse og omsorg.
Kompetansen blir som sagt brukt til internundervisning med opplæring i sykepleieprosedyrer
og det at ansatte fleksibelt går over og tar vakter på de andre avdelingene.
Dagbehandling i akuttavdelingen
Akuttavdelingen har et rom som egner seg til mottak av dagpasienter. Dagbehandlingsrommet
har en undersøkelsesbenk, ei akuttralle med intravenøsstativ og en “godstol” til pasienten.
Dette tilbudet har stort utviklingspotensial og kan brukes mer. Statistikken viser; 8 pasienter i
2011, 10 pasienter i 2012 og 13 pasienter hittil i år. Alder på pasientene har vært fra 18 til 93
år, både kvinner og menn.
Innholdet i dagbehandlingstilbudet har vært:
 Blodtransfusjon
 Sårskift
 Oksygenbehandling
 Injeksjoner
 Kateterisering
 Væskebehandling
 Smertebehandling
4. VEDLEGG
1. Prosedyre, Legevisitt akuttavdelingen
2. Prosedyre, Kontakt med lege, laboratorieprøver
3. Prosedyre, Kommuneopplysninger til bruk på legevakt
4. Prosedyre, kompetanse og bemanningsplan
5. Prosedyre, laboratorieprøver
6. Rutinebeskrivelse legevakt
7. Prosedyreperm for legevakt i MNS
8. Revidert veiledningsmateriell KØ, januar 2013
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 13
9. Driftsanalyse Overhalla sykeheim 2012
10. Erfaringsrapport fra Akuttavdelingen etter 1 års drift ved
Kommuneoverlegen
11. Sluttrapport fra følgeforskningen: “erfaring og bruk av akuttplasser
i sykeheim”(kommer desember 2013)
Sluttrapport UP-8 Akuttplasser i sykehjem
Side 14