Transcript Forslag til nytt akuttmedisinsk opplegg – UiB – mai 2012

)RUVODJWLOO UHSODQ
LDNXWWPHGLVLQIRU
PHGLVLQVWXGLHWYHG
8QLYHUVLWHWHWL%HUJHQ
%HUJHQPDL
8WDUEHLGHWDY%HUJHQ$NXWWPHGLVLQVNH
6WXGHQWIRUHQLQJRJ)HUGLJKHWVVHQWHUHW
(LQDU$QGUHDV.DDUVWHLQNXOO$QGHUV/XQGNXOO)UHGULN6DQGYH.LODQGHUNXOO%
%HUJHQ$NXWWPHGLVLQVNH6WXGHQWIRUHQLQJ%$06HUHQVHOYVWHQGLJVWXGHQWIRUHQLQJDYRJIRU
PHGLVLQVWXGHQWHU,QLWLDWLYHWNRPK¡VWHQRJIRUHQLQJHQEOHVWLIWHWLPDUVPHGIRUPnORPn
EHYLVVWJM¡UHEHKRYHWIRUNXQQVNDSRJIHUGLJKHWHULQQHQIRUDNXWWPHGLVLQIUHPPHLQWHUHVVHQIRUIDJHWRJ
ELGUDWLODWGHQDNXWWPHGLVLQVNHNRPSHWDQVHQKRVNRPPHQGHOHJHUEOLUEHGUHYHG8QLYHUVLWHWHWL%HUJHQ
.RQWDNWEHUJHQDPV#JPDLOFRP
)HUGLJKHWVVHQWHUHWHUHWVDPDUEHLGPHOORP8QLYHUVLWHWHWL%HUJHQRJ+HOVH%HUJHQ+DXNHODQG
8QLYHUVLWHWVVMXNHKXV)RUPnOHWHUnIUHPPHNXQQVNDSRJV UOLJSUDNWLVNHIHUGLJKHWHUKRV
PHGLVLQVWXGHQWHURJDQGUHVWXGHQWHURJ\UNHVJUXSSHUWLONQ\WWHW+HOVH%HUJHQ'HWHUDQVDWWWR
PHGLVLQVWXGHQWHUIUDKYHUWDYNXOOHQHVRPHULNOLQLNNHQ'LVVHHUIRUPHOWXQGHUODJW,QVWLWXWWIRU
,QGUHPHGLVLQRJO¡QQHVKHUIUD)RU¡YULJIRUYDOWHVGULIWVEXGVMHWWRJPDWHULHOODY+HOVH%HUJHQ
.RQWDNWIVHQWHU#XLEQR
,QQKROG
)RUVODJWLOQ\O UHSODQLDNXWWPHGLVLQ
%XGVMHWWRYHUVODJIRUNXUVQHYQWLIRUVODJWLOO UHSODQ
5HVXOWDWHUDYVS¡UUHXQGHUV¡NHOVHEODQWVWXGHQWHQH
$WWHVWHU
9HGOHJJ$UWLNOHUIUD7LGVVNULIWHW'DJHQV0HGLVLQRJVFXODS
)RUVODJWLOO UHSODQLDNXWWPHGLVLQ
YHUVMRQPDL
8QGHUYLVQLQJVVHPHVWHU
8QGHUYLVQLQJHQHUJMHQQRPJnHQGHLKHOHVWXGHWnUKYRUI¡UVWHDNXWWPHGLVLQVNHXQGHUYLVQLQJVNMHUL
VHPHVWHU
,QVWLWXWW
,QVWLWXWWIRUNLUXUJLVNHIDJRYHURUGQHWDQVYDU
,QVWLWXWWIRULQGUHPHGLVLQ
,QVWLWXWWIRUVDPIXQQVPHGLVLQ
,QVWLWXWWIRUNOLQLVNPHGLVLQ
8QGHUYLVQLQJHQVNDOY UHNYDOLWHWVVLNUHWDYGHIDJOLJHDQVYDUOLJHYHGGHXOLNHLQVWLWXWW)HUGLJKHWVVHQWHUHW
E¡ULQNOXGHUHVVRPHQVHQWUDODNW¡ULXQGHUYLVQLQJHQ'HWE¡UOHJJHVWLOUHWWHIRUVWXGHQWXQGHUYLVQLQJVOLNDW
HOGUHNXOOXQGHUYLVHU\QJUHNXOO
0nO
0nOHWPHGXQGHUYLVQLQJHQHUnJLVWXGHQWHQHWHRUHWLVNRJV UOLJSUDNWLVNNXQQVNDSLDNXWWPHGLVLQ0HG
DNXWWPHGLVLQPHQHUYLUDVNHVWPXOLJNYDOLILVHUWPHGLVLQVNGLDJQRVWLNNUnGJLYQLQJEHKDQGOLQJRJHOOHU
RYHUYnNQLQJIRUnKLQGUHOLGHOVHYDULJIXQNVMRQVVYLNWHOOHUWDSDYOLYYHGDNXWWRSSVWnWWV\NGRPDNXWW
IRUYHUUHOVHDYHNVLVWHUHQGHV\NGRPHOOHUVNDGH
6WXGHQWHQVNDOLO¡SHWDYVWXGLHWInSUDNWLVNWUHQLQJRJRSSDUEHLGHVHJ¡NHQGHIHUGLJKHWHULDNXWWPHGLVLQVNH
HPQHU6WXGHQWHQVNDONXQQHDQYHQGHSUDNWLVNHIHUGLJKHWHUWHRUHWLVNNXQQVNDSRJWDLEUXN³QRQWHFKQLFDO
VNLOOV´KHUXQGHUNRPPXQLNDVMRQVDPDUEHLGOHGHOVHRJEHVOXWQLQJVHYQHIRUnIXQJHUHDOHQHHOOHUVDPPHQ
PHGHNVHPSHOYLVV\NHSOHLHUHRJDPEXODQVHSHUVRQHOO
,QQKROGRJO ULQJVXWE\WWH
7HRUHWLVNNXQQVNDS.MHQQHWLOSDWRI\VLRORJLRJNRPSHQVDVMRQVPHNDQLVPHUYHGDNXWWHV\NGRPVELOGHURJ
VNDGHU.XQQHYXUGHUHVNDGHPHNDQLNNYHGWUDXPHU.MHQQHWLONOLQLVNHPDQLIHVWDVMRQHUDYYDQOLJHDNXWWH
SUREOHPVWLOOLQJHUEnGHLV\NHKXVRJLSULP UKHOVHWMHQHVWHQHNVHPSHOYLVOHJHYDNW.MHQQHWLOPXOLJKHWHURJ
EHJUHQVQLQJHUYHGGHQDNXWWPHGLVLQVNHEHUHGVNDSVNMHGHQL1RUJHXWHQIRUV\NHKXVSnORNDOV\NHKXVRJSn
UHJLRQDOV\NHKXVQDVMRQDOHNRPSHWDQVHVHQWHUIHNV%UDQQVNDGHDYGHOLQJHQ
*UXQQOHJJHQGHSUDNWLVNHIHUGLJKHWHU.XQQHKnQGWHUHDNXWWHVLWXDVMRQHUPHGOLWHHOOHULQJHQKMHOSHPLGOHU
VnODQJWGHWODUVHJJM¡UHIUHPWLOPDQInUPHUKMHOS(NVHPSHOYLVEDVDO+MHUWH/XQJH5HGQLQJ%+/5
VLGHOHLHRJEUXNDYKDOYDXWRPDWLVNGHILEULOODWRU'+/56HDSSHQGL[IRUPHUGHWDOMHUWIHUGLJKHWVOLVWH
$YDQVHUWHIHUGLJKHWHU.XQQHKnQGWHUHDNXWWHVLWXDVMRQHUPHGKMHOSHPLGOHUVRPILQQHVLV\NHKXVDPEXODQVH
RJLSULP UKHOVHWMHQHVWHQ(NVHPSHOYLVPHGLNDPHQWHUVRPDGUHQDOLQOXIWYHLVKMHOSHPLGOHUYXUGHULQJDY
(.*PHGPHU6HDSSHQGL[IRUPHUGHWDOMHUWIHUGLJKHWVOLVWH
.RPPXQLNDVMRQRJWHDPDUEHLG³1RQWHFKQLFDOVNLOOV´.XQQHVDPDUEHLGHPHGDQGUHOHJHURJDQGUH
\UNHVJUXSSHULKHOVHYHVHQHWRJDQGUHHWDWHURPDNXWWHVLWXDVMRQHU+HUXQGHUJMHQQRPI¡UHSUDNWLVNWUHQLQJ
LWHDPDUEHLGRJGHOWDSn³NDWDVWURIH¡YHOVH´.MHQQHWLORUJDQLVHULQJDYVNDGHVWHGRJEUXNDYWHNQLVNH
NRPPXQLNDVMRQVPLGOHUVRPUDGLRVDPEDQG6HDSSHQGL[IRUPHUGHWDOMHUWIHUGLJKHWVOLVWH
8QGHUYLVQLQJRJRPIDQJ
,DOWVSHVLDONXUVLIRUVNMHOOLJHWHPD'LVVHNRPPHULWLOOHJJWLO¡YULJDNXWWPHGLVLQVNRJUHODWHUW
XQGHUYLVQLQJLDOOHIDJVDPWGHVHQWUDOXQGHUYLVQLQJ
7RWDOWWLPHUIRUGHOWSnXOLNHNXUVVRPVSHVLILVHUWLWDEHOOHQXQGHU
8WRYHUGHWWHDUUDQJHUHVGHWUHSHWLVMRQVNXUVL%'$+/5%DVDO'HILEULOODWRU$YDQVHUW
RJ³SULP UXQGHUV¡NHOVH´WLOQ UPHWpQJDQJLnUHWIRUDOOHNXOO'HWWHHULXWJDQJVSXQNWHWLNNHWHQNWnY UH
REOLJDWRULVN
6HPHVWHU
7HPD
7LG
)¡UVWHKMHOSVNXUV
eQXNHVI¡UVWHKMHOSVNXUVPHGIRNXVSnJUXQQOHJJHQGHHQNHOWPDQQVIHUGLJKHWHURJHQ
LQWURGXNVMRQWLOSUDNWLVNNOLQLVNPHGLVLQ.XUVHWE\JJHUSnPRGHOOHQVRPEUXNHVL7URPV¡
PHGNRUWHWHRULIRUHOHVQLQJHURJK\SSLJHSUDNWLVNHJUXSSHRJHQNHOWPDQQVRSSJDYHU
2GRQWRORJLRJ(UQ ULQJLQNOXGHUHVLGHWWH
GDJHUi
WLPHU
,QVWUXNW¡UHUIRUI¡UVWHKMHOSVNXUVHWSnVHPHVWHU
'HGLNHUWHVWXGHQWHUSnnUHWHUPHGVRPLQVWUXNW¡UHUSnI¡UVWHKMHOSVNXUVHWSnI¡UVWHnUHW
2GRQWRORJLRJ(UQ ULQJLQNOXGHUHVLGHWWH
[WLPHU
SOXVV
I¡UVWHKMHOSV
NXUVHW
'+/5NXUV͞
WLPHUVSUDNWLVNNXUVL+/5RJEUXNDYKMHUWHVWDUWHU
2GRQWRORJLRJ(UQ ULQJLQNOXGHUHVLGHWWH
WLPHU
7UDXPHXQGHUYLVQLQJ
WLPHUIRUHOHVQLQJ[WLPHUSUDNWLVNNXUV6RPGDJHQVRUGQLQJPHQPHG
)HUGLJKHWVVHQWHUHWVLWWNXUVVRPHQGHODYGHWREOLJDWRULVNH
WLPHU[
WLPHU
$+/5NXUV
1RUVN*UXQQNXUVL$+/5WLPHUVSUDNWLVNUHWWHWNXUV
WLPHU
(.*NXUV͞
,IRUELQGHOVHPHGLQGUHPHGLVLQVNHWHUPLQ%nGHSUDNWLVNRSSNREOLQJRJWDNLQJVDPW
WRONQLQJRJGLDJQRVWLNN
WLPHU
6WUXNWXUHUWWLOQ UPLQJWLOGHQDNXWWV\NHSDVLHQW
(JHWNXUVLNOLQLVNXQGHUV¡NHOVHRJGLDJQRVWLVNYXUGHULQJRJEHKDQGOLQJDYSDVLHQWHU
PHG³XNMHQWH´SUREOHPVWLOOLQJHU
[WLPHU
'HVHQWUDO
(JHWRSSOHJJL)¡UGH+DXJHVXQGRJ6WDYDQJHU
7HDPWUHQLQJVNXUV±7YHUUIDJOLJVLPXOHULQJRJWHDPWUHQLQJ͞
.XUVLWHDPDUEHLGVDPPHQPHGV\NHSOHLHUVWXGHQWHURJDQHVWHVLV\NHSOHLHUVWXGHQWHUPHG
IRNXVSn³QRQWHFKQLFDOVNLOOV´
WLPHU
$+/5SnEDUQRJQ\I¡GWUHVXVFLWDVMRQ
$+/5NXUVSnEDUQRPWUHQWVOLNGHWKROGHVLGDJSnSHGLDWULWHUPLQHQ
WLPHU
7HDPWUHQLQJVNXUV±©/HJHYDNWVNXUVª
7HDPWUHQLQJVNXUVPHGXWJDQJVSXQNWLOHJHYDNWVVLWXDVMRQHQPHGIRNXVSn³QRQWHFKQLFDO
VNLOOV´
WLPHU
9HU\%$6,&
[WLPHU
.XUVL$+/5OXIWYHLVKnQGWHULQJRJLQWHQVLYPHGLVLQ.RQVHSWHWHUXWYLNOHWL+RQJ.RQJ
RJEHVWnUDYHWWU\NNHWNRPSHQGLXPEOLUXWGHOWRJIRUXWVHWWHVOHVWI¡UNXUVVWDUW(Q
SUHNXUV0&4WHVWNRUWHLQWURGXNVMRQVIRUHGUDJFDPLQXWWHULXWYDOJWHWHPDLDNXWW
LQWHQVLYPHGLVLQSUDNWLVNIHUGLJKHWVWUHQLQJRJRSSJDYHO¡VQLQJLVPnJUXSSHUPHGLQVWUXNW¡U
VWXGHQWHULKYHUJUXSSH(QSRVWNXUV0&4WHVW.XUVHWHUSLORWHUWIRUVWXGHQWHU
.DWDVWURIHNXUV
7UDXPHNXUVPHGVWRU¡YHOVHSn+DDNRQVYHUQ
[WLPHU
'LVVHNXUVHQHKROGHVDOOHUGHDY)HUGLJKHWVVHQWHUHWVVWXGHQWLQVWUXNW¡UHU
'LVVHNXUVHQHKROGHVDOOHUHGHDY,QVWLWXWWIRU.LUXUJLVNH)DJPHGVW¡WWHIUD)HUGLJKHWVVHQWHUHW
͞'LVVHNXUVHQHHUXQGHUXWDUEHLGHOVHDY)HUGLJKHWVVHQWHUHW
2EOLJDWRULVNHNUDY
'HOWDJHOVHRJWLOIUHGVVWLOOHQGHJMHQQRPI¡ULQJDYGHREOLJDWRULVNHNXUVHQHSOXVVGHVHQWUDOXQGHUYLVQLQJ
)RUnKnQGWHUHVWXGHQWHUVRPKDUIUDY ULGLVVHDQEHIDOHVGHWnOHJJHRSSWLO³RSSVDPOLQJVNXUV´SnVOXWWHQDY
KYHUWVHPHVWHU
9XUGHULQJVIRUPHU
6NULIWOLJHNVDPHQ2SSJDYHUUHODWHUWWLODNXWWPHGLVLQNDQJLVVRPHQGHODYHNVDPHQLDOOPHQQPHGLVLQ
NLUXUJLRJLQGUHPHGLVLQSnKKYRJVHPHVWHU
6WXGHQWHQVSUDNWLVNHIHUGLJKHWHUYXUGHUHVSnGHHQNHOWHNXUV
9HGHQGWXWGDQQLQJHUGHWWHQNWDWVWXGHQWHQVNDONXQQHOHJJHIUDPHWNXUVEHYLVVRPYLVHUGHOWDJHOVHSn
RYHUQHYQWXQGHUYLVQLQJ'HWWHVNDOVLNUHDWVWXGHQWHQLQQHKDUHWPLQLPXPDYIHUGLJKHWHULQQHQIRUGHW
DNXWWPHGLVLQVNHIDJIHOWHW
$33(1',;
0HUNDWYLVNLOOHUPHOORPIHUGLJKHWHUPDQPnNXQQHRJIHUGLJKHWHUPDQEDUHVNDONMHQQHWLO
7HRUHWLVNNXQQVNDS
Ɣ .MHQQHWLOGHILQLVMRQSDWRI\VLRORJLRJNRPSHQVDVMRQVPHNDQLVPHUV UOLJYHGI¡OJHQGHWLOVWDQGHU
+MHUWHVWDQVWU\NNSQHXPRWKRUD[EO¡GQLQJK\SRWHUPLQDNNHRJU\JJVNDGHUPXOWLWUDXPHU
KMHUWHVYLNW.2/6DVWPDDQDI\ODNVLNUDPSHUUXVDNXWWHLQIHNVMRQHU
Ɣ .MHQQHWLOGHYDQOLJVWHPHGLNDPHQWHUVRPEUXNHVLDNXWWVLWXDVMRQHUKHUXQGHU$FHW\OVDOLV\OV\UH
$GUHQDOLQ$ILSUDQ$QWLKLVWDPLQHU'LD]HSDP)OXPD]HQLO)XURVHPLG,SUDWURSLXPEURPLG
.HWRUD[.ORSLGRJUHO.RUWLNRVWHURLGHU0RUILQ1DOR[RQ1LWURJO\FHULQ6DOEXWDPRO7HUEXWDOLQ
*UXQQOHJJHQGHIHUGLJKHWHU
Ɣ .XQQHXW¡YH%+/5LKHQKROGWLO1RUVN5HVXVFLWDVMRQVUnG155VLQHUHWQLQJVOLQMHU
Ɣ .XQQHOHJJHSDVLHQWLVLGHOHLH
Ɣ .XQQHXWI¡UHNMHYHJUHS
Ɣ .XQQHYHQWLOHUHHQSDVLHQWPHGPXQQWLOPXQQRJPXQQWLOPDVNH
Ɣ .XQQHXQGHUV¡NHHQEHYLVVWO¡VSDVLHQWIRUVNDGHU³SULP UXQGHUV¡NHOVH´
Ɣ .XQQHPDQXHOOVWDELOLVHULQJDYKRGHQDNNHU\JJ
Ɣ .XQQHWLOSDVVHRJVHWWHSnHQQDNNHNUDJH
Ɣ .XQQHXW¡YH'+/5LKHQKROGWLO155VLQHUHWQLQJVOLQMHU
$YDQVHUWHIHUGLJKHWHU
Ɣ .XQQHVNLOOHPHOORPHQNULWLVNRJHQLNNHNULWLVNSDVLHQW
Ɣ .XQQHJMHQQRPI¡UHHQKXUWLJRJV\VWHPDWLVNXQGHUV¡NHOVHDYHQV\NSDVLHQW
Ɣ .XQQHJMHQQRPI¡UHHQKXUWLJRJV\VWHPDWLVNXQGHUV¡NHOVHDYHQVNDGHWSDVLHQW
Ɣ .XQQHXW¡YH$+/5LHWWHDPLKHQKROGWLO155VLQHUHWQLQJVOLQMHU
Ɣ .MHQQHWLOGHILEULOOHULQJLPDQXHOOPRGXVLQNOXGHUWnYXUGHUHVMRNNEDUHOOHULNNHVMRNNEDUU\WPH
Ɣ .XQQHNREOHRSSRJWD(.*VDPWWRONH(.*RJNMHQQHLJMHQV\PSWRPHUSnDNXWWKMHUWHV\NGRP
Ɣ .XQQHOHJJHLQQSHULIHUYHQHNDQ\OHNXQQHDQOHJJHLQWUDRVV¡VWLOJDQJNXQQHVHWWHLQWUDPXVNXO U
LQMHNVMRQRJVXENXWDQLQMHNVMRQ
Ɣ .XQQHWDHQDUWHULHOOEORGSU¡YHIRUEORGJDVVDQDO\VH
Ɣ .XQQHDYODVWHHQWU\NNSQHXPRWKRUD[PHGQnOHDVSLUDVMRQ
Ɣ .XQQHEUXNH&3$3
Ɣ .MHQQHWLOLPPRELOLVHULQJRJWUDQVSRUWDYHQWUDXPHSDVLHQWLXOLNHOHLULQJHU
Ɣ .MHQQHWLODYDQVHUWOXIWYHLVKnQGWHULQJPHGXOLNHWXEHUYHQWLODVMRQVEDJRJNDSQRJUDIL
Ɣ .MHQQHWLOXOLNHPHWRGHUIHNV0DJLOOVWDQJIRUIMHUQLQJDYIUHPPHGOHJHPHUIUDOXIWYHLHQH
Ɣ .MHQQHWLOSULQVLSSHQHIRUY VNHEHKDQGOLQJDYNULWLVNHSDVLHQWHUIHNVWUDXPHURJDQDI\ODNVL
7HDPDUEHLGRJNRPPXQLNDVMRQ
Ɣ 6NDOJMHQQRPI¡UHPLQVWWRVFHQDULHWUHQLQJHUVRPOHJHPHGOHGHUUROOHLHWWHDP
Ɣ 6NDOJLHQVWUXNWXUHUWWLOEDNHPHOGLQJWLOPHGOHPPHULWHDPHWHWWHUHQ¡YHOVH
Ɣ 6NDOInHQVWUXNWXUHUWWLOEDNHPHOGLQJIUDPHGOHPPHULWHDPHWHWWHUHQ¡YHOVH
Ɣ .MHQQHWLO³FORVHGORRSNRPPXQLNDVMRQ´
Ɣ .MHQQHWLOOHJHQVUROOHLXOLNHDNXWWHVLWXDVMRQHUEnGHLQQHSnV\NHKXVRJXWHQIRUV\NHKXV
Ɣ .MHQQHWLODQGUHKHOVHDUEHLGHUHVUROOHLXOLNHDNXWWHVLWXDVMRQHU
%XGVMHWWRYHUVODJIRUDNXWWPHGLVLQVNXQGHUYLVQLQJVRPIRUHVOnWWLXWNDVWWLOO UHSODQ
)RUVODJHWWLOO UHSODQLDNXWWPHGLVLQEDVHUHUVHJSnDWHQGHODYXQGHUYLVQLQJHQJMHQQRPI¡UHVDYVWXGHQWHUSnK¡\HUHNXOOKHUHWWHURPWDOW
VRPVWXGHQWLQVWUXNW¡UHU)RUVWXGHQWLQVWUXNW¡UHQHKDUYLWDWWXWJDQJVSXQNWLVWDWHQVO¡QQVWULQQVRPHUGHWVDPPHVRP)HUGLJKHWVVHQWHUHWV
VWXGHQWLQVWUXNW¡UHUInULGDJ8WJLIWHQHIRUDUEHLGVJLYHUHUPHGGHWWHO¡QQVWULQQHWRPWUHQWNUSHUWLPH)RUOHJHUKDUYLEUXNW/HJHIRUHQLQJHQV
VDWVHU'LVVHHUNXQPHQWVRPHWRPWUHQWOLJRYHUVODJGDYLLNNHNMHQQHUWLOKYRUGDQOHJHUO¡QQHVIRUXQGHUYLVQLQJLGDJ'HWOHJJHVVHOYI¡OJHOLJ
RSSWLODW)HUGLJKHWVVHQWHUHWHUVHQWUDOWLHQVOLNXQGHUYLVQLQJPHQPHGHQ¡NQLQJLDQWDOOHWRJRPIDQJHWDYVWXGHQWGUHYQHNXUVPnGHWRJVnWUHNNHV
LQQIOHUHVWXGHQWLQVWUXNW¡UHUHQQGHVRPHUWLONQ\WWHW)HUGLJKHWVVHQWHUHWLGDJ
7RWDONRVWQDGHQHHUUXQGHWRSSWLOQ UPHVWHNUGDGLVVHWDOOHQHHUHWRYHUVODJ
2YHUVLNWRYHUWLPHUNURQHURJWRWDONRVWQDGHUSHUNXUVSHUnUVNXOO
.XUV
6WXGWLPHUGDJHU
KMHOSVXND
LQVWUXNW¡UHU
GJiW
WRSSO ULQJ
WNXUV
WRSSO
'+/5
LQVWUNXUVKYHU WNXUV
WNXUV
WRSSO ULQJ
WRSSO
WLPHURSSO
W
7UDXPHNXUV
NXUVLQVWUSHU
NXUVWNXUV
WRSSO ULQJ
WNXUV
WRSSO
NXUV¡NWHUiWLPHU
RSSOiWLPHU
$+/5NXUV
LQVWUNXUVKYHU
WNXUV
WRSSO ULQJ
WNXUV
WRSSO
(.*NXUV
LQVWUNXUVKYHU
WNXUV
WRSSO ULQJ
6WUXNWXUHUW
WLOQ UPLQJWLO
DNXWWV\NH
Á
'HVHQWUDO
7HDPWUHQLQJ
6WXG
NRVWQDG
/HJHWLPHUGDJHU
NXUVGDJHU
RSSOGJ
/HJH
NRVWQDG
$QGUHXWJLIWHU
7RWDONRVWQDG
PDWWUDQVSHWF
W[
W[
RSSOiWLPHU
W[
WNXUV
WRSSO
RSSOiWLPHU
W[
NXUVLQVWUSHU
NXUVWSHUNXUV
WNXUV
WRSSO
.XUVOHGHUNXUViGDJHU
HNVWUDJUOHGHUWSHUGDJ
GJ[
GJiW[
Á
NXUVLQVWUSHU
NXUVWSHUNXUV
LQVWUWRWDOW
WNXUV
WRSSO
*UXSSHOHGHUNXUV
2SSODYVWXGLQVWU
GJ
0DWHULHOO
GJNXUV
GJRSSO
$+/5%DUQ
¸
7HDPWUHQLQJ
Á
NXUVLQVWUSHU
NXUVWSHUNXUV
LQVWUWRWDOW
WNXUV
WRSSO
9HU\%$6,&
Á
NXUVGJSHUnUWSHU WNXUV
NXUVGDJVWXGLQVW
WRSSO
.DWDVWURIHNXUV
Á
NXUVGJSHUnUWSU
NXUVGJVWXGLQVW
SUGJVWXGLQVWUSn
¡YHOVHQGJnU
WNXUV
W¡YHOVH
WRSSO
7RWDONRVWQDGHU
*UXSSHOHGHUNXUV
2SSODYVWXGLQVWU
GJNXUV
GJRSSO
.XUVOHGHUGJ[
*UXSSHOHGHUH
GJ[
W[
.XUVOHGHUGJ[
)RUHOHVHUH
*UXSSHOHGHUH
2SSODYVWXGLQVWU
GJ[
W[
W[
W[
7LORSSO ULQJDYQ\HVWXGHQWLQVWUXNW¡UHUHUGHWEHUHJQHWQ\HLQVWUXNW¡UHUSHUnUSHUNXUVW\SHXQQWDWWI¡UVWHKMHOSVXNDSnI¡UVWHnUHWKYRUGHWEHUHJQHVQ\HSHUnU
6WXGHQWLQVWUXNW¡UHQHKROGHUNXUVHWHOOHUGHOHUDYNXUVHW
Á6WXGHQWLQVWUXNW¡UHQHHUWHNQLVNHPHGKMHOSHUHXQGHUNXUVHWVLPXODWRURSHUDW¡UHUIRUEHUHGHUORNDOHURJXWVW\UHWF
¸'HWWHIRUHJnULGDJSn'HVHQWUDO,,.YLQQHEDUQWHUPLQHQ
KWWSOHJHIRUHQLQJHQQR(PQHU$QGUHHPQHU)RQGRJOHJDWHU)RQG8WGDQQLQJVIRQGXWGDQQLQJVIRQGLNXUVDYJLIWHURJKRQRUDUVDWVHUIRUOHJHUVYLGHUHRJHWWHUXWGDQQLQJ
Spørreundersøkelse om førstehjelpsundervisningen ved
Medisinsk-Odontologisk Fakultet, Universitetet i Bergen
Dette er en spørreundersøkelse blant studentene, som viser at studenter på alle kull ønsker seg mer
opplæring i førstehjelp og akuttmedisin, og at det er et særlig ønske om mer praktisk trening. I tillegg er
det dessverre overraskende mange som ikke føler seg trygge på egne kunnskaper.
Metode
Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk, ved et skjema1 drevet av Google Documents.
Skjemaet ble gjort tilgjengelig på Internett 18. mai, og distribuert til alle kull på medisin, odontologi og
ernæring via student-eposten tildelt av UiB. Unike svar ble sikret ved at man måtte skrive inn
epostadressen sin for å svare. Vi mottok 216 svar, hvor 3 ble ekskludert. To var dobbeltsvar fra samme
personer (identifisert ved samme epostadresse), og ett hadde ikke gyldig epostadresse. 205 av svarene var
fra medisinstudenter, 6 fra odontologistudenter og 2 fra ernæringsstudenter. Svarene var relativt jevnt
fordelt blant kullene (vedlegg 1).
Analysen av innsendte data ble gjort med SPSS versjon 19.
Resultater og tolkning
Over halvparten av svarene sier at undervisningen ikke er
Skala
Frekvens
Prosent
god (tabell 1). Kun 13,1% av studentene mener at
undervisningen er over middels god. 30,5% mener at den
1
45
21,1 %
er middels god, mens de resterende 56,3% mener at den er
2
75
35,2 %
under middels eller dårlig.
På spørsmål om hvor god de ulike delene av
3
65
30,5 %
undervisningen har vært, og om det har vært nok, er det
4
23
10,8 %
en overveldende del av studentene som synes det har vært
for lite praktisk trening (tabell 2). Det er stort sprik i hvor
5
5
2,3 %
god studentene synes den har vært (tabell 3), men 22,5%
Totalt
213
100,0 %
synes den har vært under middels eller dårlig, og under
halvparten (47,9%) synes den har vært god eller veldig
Tabell 1: Svar på spørsmål 1: Hvor god synes du
god.
førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er?
Skala
Frekvens
Prosent
Skala
Frekvens
Prosent
For lite
196
92,0 %
1
14
6,6 %
For mye
1
0,5 %
2
34
16,0 %
Passelig
16
7,5 %
3
63
29,6 %
Totalt
213
100,0 %
4
67
31,5 %
5
35
16,4 %
Totalt
213
100,0 %
Tabell 2: Svar på spørsmål 2: Synes du at du har
fått nok praktisk trening i førstehjelp?
Tabell 3: Svar på spørsmål 3: Hvor god synes du
den praktiske treningen du har fått er?
1
http://bit.ly/KyNoKq
Den teoretiske opplæringen oppfattes som noe bedre og noe mer fullstendig enn den praktiske, men
også her er det en overvekt av studenter som ikke synes den er god nok (vedlegg 1).
Til slutt vil vi trekke frem hvor trygg studentene føler seg på sine førstehjelpskunnskaper og om de føler
at de kunne tatt ansvar i en nødsituasjon – uten å spesifisere «nødsituasjon» nærmere. Det er bare
36,6% som føler seg trygge eller veldig trygge på sine førstehjelpskunnskaper. 22,1% føler seg utrygge
på sine kunnskaper. Hele 50 studenter (23,5%) oppgir at de ikke kunne tatt ansvar i en nødsituasjon
(figur 2).
Figur 1: Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper?
Figur 2: Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon?
Vedlegg
• Tabeller og figurer med frekvens, prosent, median og snitt for alle spørsmål i undersøkelsen er vedlagt
(vedlegg 1).
• Selve spørreundersøkelsen er vedlagt (vedlegg 2).
Vedlegg 1
Frekvens av svar
[DataSet1]
Statistics
N
1. Hvor god
synes du
førstehjelpso
pplæringen
du har fått
på studiet er
?
Valid
Missing
4. Synes du
at du har fått
nok teoretisk
innføring i
førstehjelp?
5. Hvor god
synes du den
teoretiske
opplæringen
du har vært
med på har
vært?
6. Hvor trygg
føler du deg
på dine
førstehjelpsk
unnskaper?
213
213
213
213
0
0
0
0
2. Synes du
at du har fått
nok praktisk
trening i
førstehjelp?
3. Hvor god
synes du den
praktiske
treningen du
har vært med
på har vært?
213
213
0
0
Mean
2.38
3.35
3.30
3.19
Median
2.00
3.00
3.00
3.00
Minimum
1
1
1
1
Maximum
5
5
5
5
Statistics
7. Kunne du
tatt ansvar i
en
nødsituasjon?
N
Valid
Missing
Hvilket kull
går du på?
Hvilken
studieretning
går du på?
213
213
213
0
0
0
Mean
Median
Minimum
Maximum
Tabeller
1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på
studiet er?
Valid
Cumulative
Percent
Frekvens
Prosent
Valid Percent
1
45
21.1
21.1
21.1
2
75
35.2
35.2
56.3
3
65
30.5
30.5
86.9
4
23
10.8
10.8
97.7
5
5
2.3
2.3
100.0
213
100.0
100.0
Total
2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp?
Valid
For lite trening
For mye trening
Passelig trening
Total
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
196
92.0
92.0
92.0
1
.5
.5
92.5
100.0
16
7.5
7.5
213
100.0
100.0
Page 1
3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på
har vært?
Valid
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
1
14
6.6
6.6
6.6
2
34
16.0
16.0
22.5
3
63
29.6
29.6
52.1
4
67
31.5
31.5
83.6
100.0
5
Total
35
16.4
16.4
213
100.0
100.0
4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp?
Valid
Frequency
Percent
Valid Percent
128
60.1
60.1
For lite teori
Cumulative
Percent
60.1
For mye teori
1
.5
.5
60.6
Passelig teori
84
39.4
39.4
100.0
213
100.0
100.0
Total
5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med
på har vært?
Valid
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
1
9
4.2
4.2
4.2
2
40
18.8
18.8
23.0
3
65
30.5
30.5
53.5
4
77
36.2
36.2
89.7
5
22
10.3
10.3
100.0
213
100.0
100.0
Total
6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper?
Valid
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
1
17
8.0
8.0
8.0
2
30
14.1
14.1
22.1
3
88
41.3
41.3
63.4
4
51
23.9
23.9
87.3
100.0
5
Total
27
12.7
12.7
213
100.0
100.0
7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon?
Valid
Ja
Nei
Total
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
163
76.5
76.5
76.5
100.0
50
23.5
23.5
213
100.0
100.0
Page 2
Hvilket kull går du på?
Valid
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
Kull 06
29
13.6
13.6
13.6
Kull 07
31
14.6
14.6
28.2
Kull 08
28
13.1
13.1
41.3
Kull 09
40
18.8
18.8
60.1
Kull 10
33
15.5
15.5
75.6
Kull 11
52
24.4
24.4
100.0
213
100.0
100.0
Total
Hvilken studieretning går du på?
Valid
Cumulative
Percent
Frequency
Percent
Valid Percent
2
.9
.9
.9
205
96.2
96.2
97.2
6
2.8
2.8
100.0
213
100.0
100.0
Ernæring
Medisin
Odontologi
Total
Grafisk fremstilling
1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er?
80
75
65
Frekvens
60
45
40
23
20
5
0
1
2
3
4
5
1=Dårlig, 5=Veldig god
Page 3
2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp?
196
200
Frekvens
150
100
50
16
1
0
For lite trening
For mye trening
Passelig trening
3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har
vært?
67
63
Frekvens
60
40
35
34
20
14
0
1
2
3
4
5
1=Dårlig, 5=Veldig god
Page 4
4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp?
128
125
Frekvens
100
84
75
50
25
1
0
For lite teori
For mye teori
Passelig teori
5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har
vært?
80
77
65
Frekvens
60
40
40
22
20
9
0
1
2
3
4
5
1=Dårlig, 5=Veldig god
Page 5
6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper?
100
88
Frekvens
80
60
51
40
30
20
27
17
0
1
2
3
4
5
1=Utrygg, 5=Veldig trygg
7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon?
200
163
Frekvens
150
100
50
50
0
Ja
Nei
Page 6
Hvilket kull går du på?
60
52
50
40
Frekvens
40
29
30
33
31
28
20
10
0
Kull 06
Kull 07
Kull 08
Kull 09
Kull 10
Kull 11
Hvilken studieretning går du på?
250
205
Frekvens
200
150
100
50
6
2
0
Ernæring
Medisin
Odontologi
Page 7
Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen
Vedlegg 2
30.05.12 22.12
Akuttmedisinsk spørreundersøkelse Medisinstudiet i Bergen
Bergen Akuttmedisinske Studentforening (BAMS) er en forening av og for medisinstudenter ved
UiB. Vi fokuserer på akuttmedisinsk opplæring i medisinstudiet og lurer på hva du synes om
undervisningen du har fått i førstehjelp/akuttmedisin.
Hvis du kan hjelpe oss med å svare på denne
undersøkelsen, skal vi gjøre det vi kan overfor fakultetet for å gjøre undervisningen bedre!
*Må fylles ut
Hvilken studieretning går du på? *
Medisin
Odontologi
Ernæring
Hvilket kull går du på? *
Kull 11
Kull 10
Kull 09
Kull 08
Kull 07
Kull 06
Kull 05
Skriv inn student-epostadressen din. *
Brukes bare for å sikre kun ett svar per student. Undersøkelsen blir anonymisert.
1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er? *
Se bort fra kurs utenom studiet som for eksempel NFSH eller andre. Vurder kun det som har vært
en del av studieplanen.
1
2
3
Dårlig
4
5
Veldig god
2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? *
For lite trening
Passelig trening
For mye trening
3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har vært? *
Dyktige instruktører, realistisk trening, god nok tid osv.
https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dHZrcUNEVTlVMUZSQ3VfUGJjT0ljelE6MQ#gid=0
Side 1 av 3
Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen
1
2
3
4
30.05.12 22.12
5
Dårlig
Veldig god
4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp? *
For lite teori
Passelig teori
For mye teori
5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har vært? *
Dyktige instruktører, realistisk tilnærming, god nok tid osv.
1
2
3
4
5
Dårlig
Veldig god
6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper? *
1
2
Utrygg
3
4
5
Veldig trygg
7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? *
Ja
Nei
8. Har du annen opplæring i eller bakgrunn fra førstehjelp og akuttmedisin?
Inkludert NFSH, Røde Kors, Forsvaret osv. (du kan velge flere)
NFSH
Norsk Folkehjelp Sanitet eller Røde Kors Hjelpekorps fra tidligere
Forsvaret
Annen utdanning (sykepleie, ambulanse...)
Andre:
9. Hva vil du helst at BAMS skal jobbe for å få til? *
(Du kan velge flere)
Én ukes akuttmedisinsk kurs på første semester
Årlige 3-timers kurs i førstehjelp
"Traumecalling" for studenter slik at man kan observere traumemottak
Foredragskvelder om akuttmedisinske tema
Andre:
https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dHZrcUNEVTlVMUZSQ3VfUGJjT0ljelE6MQ#gid=0
Side 2 av 3
Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen
30.05.12 22.12
10. Kommentarer
Skriv hva som helst av det du måtte komme på omkring temaet førstehjelp/akuttmedisin i
sammenheng med de to første årene på medisinstudiet i Bergen
Send
Drevet av Google Dokumenter
Rapporter misbruk - Vilkår for bruk - Ytterligere vilkår
https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dHZrcUNEVTlVMUZSQ3VfUGJjT0ljelE6MQ#gid=0
Side 3 av 3
,QVWLWXWWIRU.LUXUJLVNH)DJ8,%
5HI%HUJHQ$NXWWPHGLVLQVNH6WXGHQWIRUHQLQJ
'HUHVUHI
9nUUHI
6DNVEHKDQGOHU
$QQH%HULW*XWWRUPVHQ
%HUJHQ
)RUVODJWLOO ULQJVSODQLDNXWWPHGLVLQLPHGLVLQVWXGLHW
%$06%HUJHQ$NXWWPHGLVLQVNHVWXGHQWIRUHQLQJEOHVWLIWHWK¡VWHQ(WDYIRUHQLQJHQV
PnOHUnEHGUHKHOVHVWXGHQWHUVNXQQVNDSRJSUDNWLVNHIHUGLJKHWHUL$NXWWPHGLVLQ
0HGDNXWWPHGLVLQPHQHVUDVNHVWPXOLJNYDOLILVHUWPHGLVLQVNGLDJQRVWLNNUnGJLYQLQJEHKDQGOLQJRJ
HOOHURYHUYnNQLQJIRUnKLQGUHOLGHOVHYDULJIXQNVMRQVVYLNWHOOHUWDSDYOLYYHGDNXWWRSSVWnWWV\NGRP
DNXWWIRUYHUUHOVHDYHNVLVWHUHQGHV\NGRPHOOHUVNDGH
)RUnRSSQnVLQHPnOKDU%$06NRQWDNWHWDNWXHOOHDNW¡UHULGHWDNXWWPHGLVLQVNHIDJIHOWHW
KHUXQGHUXQGHUWHJQHGHVRPGHVLVWHnUHQHKDUKDWWDQVYDUIRUJMHQQRPI¡ULQJDYGHQ
DNXWWPHGLVLVQVNHGDJHQLWHUPLQ$+/5XQGHUYLVQLQJSnWUHGMHnUHWRJ.DWDVWURIHNXUVHW
LVLVWHNLUXUJLVNHWHUPLQ8QGHUWHJQHGHHULWLOOHJJWXQJWLQYROYHUWLGHQSDVLHQWQ UH
XQGHUYLVQLQJLLQWHQVLYPHGLVLQVRPIDOOHULQQXQGHUGHQXWYLGHGHGHILQLVMRQHQDY
$NXWWPHGLVLQ
%$06KDURJVnKDWWHWP¡WHPHGOHGHULSURJUDPXWYDOJHWIRUPHGLVLQRJHUDY
SURJUDPXWYDOJHWVOHGHUEOLWWRSSIRUGUHWWLOnVNLVVHHQJMHQQRPJnHQGHSODQIRUGHQ
DNXWWPHGLVLQVNHRSSO ULQJHQLPHGLVLQHUVWXGLHW6OLNSODQHUXWDUEHLGHW3ODQHQHUJRG'HQ
HUJMHQQRPJnWWDYXQGHUWHJQHGHRJHUIRUHQHOLJPHGPLQHLQWHQVMRQHUIRUGHQDNXWWPHGLVLQVNH
XQGHUYLVQLQJHQLSURIHVMRQVVWXGLHWLPHGLVLQ2GRQWRORJLRJHUQ ULQJVVWXGHQWHUYLOInWLOEXG
RPnGHOWDSnIOHUHDYGHDNWXHOOHNXUVHQH
8QGHUWHJQHGHRSSIRUGUHU3URJUDPXWYDOJHWWLOnJMHQQRPI¡UHHQVHUL¡VYXUGHULQJDYYHGODJW
IRUVODJWLOSODQIRUXQGHUYLVQLQJHQL$NXWWPHGLVLQ
$QQH%HULW*XWWRUPVHQ
0'3K''($$(',&
2YHUOHJHSURIHVVRU
,QWHQVLYPHGLVLQ
+DXNHODQG8QLYHUVLWHWVV\NHKXV
%HUJHQ1RUJH
*HQHUDOVHNUHW U66$,
3RVWDGUHVVH+HOVH%HUJHQ+)%HUJHQ
7HOHIRQ±±(SRVWSRVWPRWWDN#KHOVHEHUJHQQR±2UJQU
)HUGLJKHWVVHQWHUHW,QVWLWXWWIRU,QGUHPHGLVLQ8,%
5HI%HUJHQ$NXWWPHGLVLQVNH6WXGHQWIRUHQLQJ
'HUHVUHI
9nUUHI
6DNVEHKDQGOHU
-RQ.HQQHWK+HOWQH
%HUJHQ
$WWIRUVODJWLOO ULQJVSODQLDNXWWPHGLVLQ
)RUVODJHWIUD%$06WLOSODQIRURSSO ULQJLDNXWWPHGLVLQYHGIDNXOWHWHWL%HUJHQV\QHV
KHOKHWOLJRJVRPHWJRGWXWJDQJVSXQNW)HUGLJKHWVVHQWHUHWHUHQVHQWUDODNW¡ULIWDNXWWPHGLVLQ
XQGHUYLVQLQJHQRJKDUWLGOLJHUHIUHPPHWIRUVODJRP¡NWVLPXOHULQJEUXNDYIHUGLJKHWVVHQWHUHW
LIPVWXGLHSODQHQ
(WDNWLYWRJSUDNWLVNUHWWHWDNXWWPHGLVLQVNIRNXVSnVWXGLHWL%HUJHQYLONXQQHY UH
PRWLYHUHQGHIRUIUHPWLGLJUHNUXWWHULQJDYPHGLVLQVWXGHQWHQHWLO8,%,GDJHUGHWDOOHUHGH
¡NHQGHRSSPHUNVRPKHWUXQGWGHWWHKRVDOPHQQOHJHQHPHGNUDYRPUHVHUWLILVHULQJRJNXUV
‘NHQGHNUDYRPNRPSHWDQVHLDNXWWPHGLVLQVNHSURVHG\UHURJVnLQQHQIRUGHIOHVWHDQGUH
VSHVLDOLWHWHUHUDNWXHOWRJE¡ULQQDUEHLGHVLHQQ\O ULQJVSODQ
7YHUUIDJOLJVLPXOHULQJRJWHDPWUHQLQJPHGIRNXVSn´QRQWHFKQLFDOVNLOOV´RJVDPDUEHLG
SnWYHUVDYSURIHVMRQHUHUL¡NHQGHJUDGLPSOHPHQWHUWYHGDQGUHXWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHU
RJV\QHVYLNWLJ6OLNHNXUVIHUGLJKHWVWUHQLQJHUVSRUDGLVNIRUV¡NWEODLSLORWSURVMHNWSn
PHGLVLQVWXGLHWL%HUJHQPHGVWRUWKHOO
3URJUDPXWYDOJHWKDUDQOHGQLQJWLOnHWDEOHUHHQPHUKHOKHWOLJO ULQJVSODQLIPPHGLVLQVWXGHQW
XQGHUYLVQLQJHQLQQHQIRUDNXWWPHGLVLQSnWYHUVDYDYGHOLQJHQHSURIHVMRQHQHSnV\NHKXVHW
)RUVODJHWIUD%$06HUHWJRGWXWJDQJVSXQNW)HUGLJKHWVVHQWHUHWELGUDUJMHUQHLHQYLGHUH
GLVNXVMRQUXQGWHQO ULQJVSODQIRUVWXGHQWHQHLDNXWWPHGLVLQ
0HGYHQQOLJKLOVHQ
-RQ.HQQHWK+HOWQHVLJQ
2YHUOHJHGUPHG$QHVWHVLLQWHQVLYDYG+86RJ
DPDQXHQVLV,),8,%
0HGLVLQVNDQVYDUOLJYHGIHUGLJKHWVVHQWHUHW
%HV¡NVDGUHVVH$UPDXHU+DQVHQVYHL%HUJHQ
3RVWDGUHVVH+HOVH%HUJHQ+)%HUJHQ
7HOHIRQ±7HOHIDNV±(SRVWSRVWPRWWDN#KHOVHEHUJHQQR±2UJQU
Akuttmedisinsk seksjon
BAMS: Bergen Akuttmedisinske Studentforening
Deres ref:
Vår ref:
2012
Saksbehandler
Guttorm Brattebø
Bergen,
29.05.2012
Vedrørende forslag til læringsplan i akuttmedisin
Undertegnede er leder for de prehospitale tjenestene i Helse Bergen (luftambulanse,
ambulanse og AMK-sentralen). Jeg er også fagansvarlig for den nasjonale
paramedicutdanningen ved Betanien Høgskole der jeg har en amanuensisstilling.
Det vedlagte forslag til plan for opplæring i akuttmedisin ved fakultetet i Bergen synes jeg er
en glede å lese. Det er også etter det jeg kjenner til det første helhetlige forslag til slik
opplæring. Behovet og nødvendigheten av dette skulle være åpenbar. Ikke minst vil det
sannsynligvis også være en motivasjonsfaktor for studentene, og for fremtidige søkere til
medisinerutdanningen i Bergen. Det er derfor et meget prisverdig tiltak BAMS har iverksatt.
Vår seksjon har vært involvert i akuttmedisinsk opplæring av turnusleger i Hordaland i flere
år og likeledes har vi et godt samarbeid med Legeforeningen om deres akuttmedisinske
kurs.
Det er økende oppmerksomhet mot allmennlegenes kompetanse i akuttmedisin, og mange
nyutdannede føler at de ikke har den praktiske opplæring og innsikt i prehospital tankegang.
Derfor der dette opplegget verdifullt.
Et annet viktig poeng er at mer erfarne studenter trekkes inn i undervisningen, noe som både
gir de erfaring i opplæring og øker kapasiteten i opplæringen.
Studentene forventes å kunne anvende praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap og ta i bruk
“non-technical skills”, herunder kommunikasjon, samarbeid, ledelse og beslutningsevne, for
å fungere alene eller sammen med eksempelvis sykepleiere og ambulansepersonell.
Innhold og læringsutbytte. Dette er samfunnets forventninger til en helsefagstudent på
masternivå.
Bergen har derfor nå en unik anledning til å vise at vi tar disse delene av
medisineropplæringen på alvor og at man vil gjøre noe med det. Vår seksjon vil kunne
trekkes inn i dette arbeidet i den grad dette er hensiktsmessig ut fra organisatoriske og
praktiske hensyn, og jeg er gjerne med på en videre diskusjon rundt rammene for et slikt
samarbeid.
Med vennlig hilsen
Guttorm Brattebø (sign)
Seksjonsoverlege/seksjonsleder
Besøksadresse:Armauer Hansensvei 65, 5021 Bergen
Postadresse: Helse Bergen HF, 5021 Bergen
Telefon: 05300 – Telefaks: 55974795 – E-post: [email protected] – Org. nr.: 983974724
MEDISIN OG VITENSKAP
Originalartikkel
Medisin og vitenskap
Originalartikkel
Akuttmedisinsk handsaming
i ein utkantkommune
735–7
Samandrag
Bakgrunn. Akuttmedisinske hendingar
og -tiltak i norske utkantkommunar har
ikkje vore studert tidlegare. Som ein
del av ei større undersøking om akuttmedisin i ein utkantkommune har vi
i denne studien kartlagt i detalj slike
situasjonar og problema ved dei.
Materiale og metode. Austevoll er ein
øykommune utan fastlandssamband
sør for Bergen, med busetnad på ca.
4 400 menneske. Alle akuttmedisinske
hendingar vart registrert i ein toårsperiode. Det vart innhenta data om situasjonsvurdering ved meldingsmottak og
pasientundersøking, tilhøvet mellom
lege- og ambulansevurderingar og
behandlingstiltak.
Resultat. Det vart registrert 236 akuttmedisinske hendingar. Legen si vurdering av situasjonsalvoret vart nedjustert frå meldingsmottaket til pasientundersøkinga hos 43 % av pasientane,
medan oppjustering skjedde hos 11 %.
Ved dei AMK-sendte helseradioalarmane nedjusterte legen si vurdering
av situasjonsalvoret frå meldingsmottak til pasientundersøking i 67 % av tilfella, medan ambulansepersonellet
nedjusterte si vurdering i 85 % av tilfella. I 63 % av tilfella var bustadhus
første behandlingsstad. Dei hyppigaste
akuttmedisinske tiltaka var innlegging
av venekanyle, luftvegstiltak inkludert
O2-tilføring, EKG-taking og/eller monitorovervaking av hjarterytmen og gjeving av medikament parenteralt.
Tolking. Allmennlegane sin kompetanse i akuttmedisin bør først og fremst
omfatte dei praktiske grunnleggande
prosedyrane. Legen og ambulansepersonellet har komplementære roller
i akuttsituasjonane. Evne til overordna
vurderingar av situasjonen til pasienten
er eit viktig trekk ved legen si rolle.
Sverre Rørtveit
[email protected]
Kommunelegekontoret
5399 Bekkjarvik
Steinar Hunskår
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
og
Seksjon for allmennmedisin
Institutt for samfunnsmedisinske fag
Universitetet i Bergen
Sekvensar av akuttmedisinske hendingar i
norske utkantkommunar har ikkje vore studert tidlegare. Kartlegging av slike kan gje
eit betre bilete av det reelle skade- og sjukdomsspekteret, sjukdomsgrader, trongen for
medisinsk kompetanse og for tiltak. Akuttmedisinske hendingar i distrikta skjer under
tilhøve som er svært ulike dei i sjukehus og
krev at primærlegar og ambulansetenesta
samhandlar i stor grad. Me ønskte å studere
i detalj vurderingar av situasjonsalvor, tiltak
og praktiske omstende ved slike hendingar.
Materiale og metode
Denne artikkelen er ein del av eit større prosjekt om akuttmedisinske hendingar i Austevoll kommune i ein toårsperiode. Ein detaljert gjennomgang av studieoppsettet finst i
ein annan artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet (1). Legen graderte situasjonsalvoret
både ved utrykkinga og ved pasientundersøkinga som mogeleg livstruande (raud respons), ikkje-livstruande, men med trong for
straks-utrykking (gul respons), eller ikkjealvorleg tilstand (grøn respons). Responsgrader i fargekode er i framstillinga reservert for
vurderinga av alvor ved meldingsmottaket.
Akuttmedisinske tiltak vart definert som
innlegging av venekanyle, medikament gjeve
parenteralt og ved inhalasjon, luftvegstiltak
inkludert oksygentilføring, EKG eller monitorering av hjarterytme på skop, stabilisering
av mogeleg fraktur i ryggraden og hjarte-lunge-redning. Første behandlingsstad vart definert som den staden der lege eller ambulansepersonell først møtte pasienten. Andre behandlingsstad var der pasienten vart brakt
eller det transportmidlet som vart brukt for å
kome dit. Men dersom dette var ein transport
med bilambulanse som var kortare enn 3 km,
vart dette berre definert som andre behandlingsstad dersom tiltak vart iverksett under
denne transporten.
Resultat
Det vart registrert 236 akuttmedisinske hendingar, med til saman 240 pasientar. 84 % av
Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129: 735–7
desse hadde akutte sjukdommar og 16 %
skadar. Tabell 1 viser at 35 pasientar (15 %)
ved pasientundersøkinga vart funne å vere i
mogeleg livstruande tilstand og 139 (58 %) i
akutt alvorleg tilstand. Samanlikna med
meldingsmottaket fann det ofte stad ei nedgradering av legen sin vurdering av situasjonsalvoret (43 % av relevante pasientar),
medan oppgradering skjedde hos 11 %. Ved
undersøkinga vurderte legen pasienten til å
vere i mogeleg livstruande tilstand hyppigare enn det ambulansepersonellet gjorde
(15 % versus 9 %). Av dei 79 AMK-meldte
raude responsane vurderte legen 48 (61 %)
av desse som mogeleg livstruande ved meldingsmottaket. Ved undersøkinga fastheldt
legen denne graderinga for 16 av desse 48
hendingane (33 %, 20 % av alle 79), medan
ambulansepersonellet fastheldt denne graderinga for 12 av dei (15 % av alle). Døme
på diagnosar der alle dei AMK-sendte raude
responsane vart vurdert mindre alvorleg enn
dette ved legeundersøkinga, var alkoholintoksikasjon, krampeanfall, hudskade og vertigoanfall. Legen oppgraderte éin av dei 31
hendingane som ved meldingsmottaket av
AMK-sendt raud respons vart legevurdert
som gul respons, til mogeleg livstruande ved
undersøkinga.
Tabell 2 viser at bustadhus i dei fleste tilfelle var den stad der behandlinga først vart
starta. Ein femdel av pasientane vart tekne til
legekontor, bilambulanse eller båtambulanse før start av behandling. Andre stad for behandling var i ni tidelar av tilfella bil- eller
båtambulanse.
Tabell 3 viser at 84 % av dei definerte
akuttmedisinske tiltaka vart starta på den
første staden personellet trefte pasienten,
16 % på andre behandlingsstad. Dei hyppigaste tiltaka var innlegging av venekanyle,
luftvegstiltak inkludert O2-tilføring, EKGtaking og/eller monitorovervaking av hjarterytmen og gjeving av medikament parenteralt. For alle pasientane vart det iverksett
Hovudbodskap
■
■
■
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 31.5.2012
Nedgradering i vurdert situasjonsalvor
mellom meldingsmottak og pasientundersøking skjer hyppig
Behandling startar oftast på den staden
hendinga har skjedd
Akuttmedisinske hendingar omfattar
eit høgt tal ulike tilstandar
735
MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel
Tabell 1 Legens gradering av situasjonsalvor ved pasientundersøkinga etter legegradering
ved meldingsmottak
Situasjonsalvor ved undersøking (N og % av alle)
Situasjonsalvor
ved meldingsmottak
Mogeleg
livstruande
Akutt alvorleg
Ikkje-alvorleg Ikkje aktuell
Totalt
N (%)
N (%)
N (%)
N (%)
N (%)
22 (9)
37 (15)
20 (8)
0 (0)
79 (33)
Akutt alvorleg
9 (4)
88 (37)
44 (18)
1 (0)
142 (59)
Ikkje-alvorleg
4 (2)
13 (5)
0 (0)
0 (0)
17 (7)
Mogeleg livstruande
Ikkje aktuelt
Totalt
0 (0)
1 (0)
0 (0)
1 (0)
2 (1)
35 (15)
139 (58)
64 (26)
2 (1)
240 (100)
Tabell 2 Lokalisasjon for hending og for første og andre behandlingsstad for 240 pasientar
For høvesvis to og 97 pasientar var første og andre behandlingsstad ikkje aktuelt
Hendingsstad
N = 240
N (%)
Hus
Første
behandlingsstad
N = 238
N (%)
Andre
behandlingsstad
N = 143
N (%)
170 (71)
150 (63)
1 (1)
Veg, plass, terreng eller bil
26 (11)
22 (10)
5 (3)
Offentleg stad inne
19 (8)
9 (4)
0 (0)
Jobb eller fritidsarbeid
14 (6)
2 (1)
0 (0)
Båt/sjø
9 (4)
5 (2)
0 (0)
Legekontor
2 (1)
21 (9)
9 (6)
Bilambulanse
0 (0)
13 (5)
65 (45)
Båtambulanse
0 (0)
16 (7)
63 (44)
240 (100)
238 (100)
143 (99)
Totalt
Tabell 3 Spesielle prosedyrar utført første og andre behandlingsstad (prosent av 240 pasientar)
Første
behandlingsstad
Andre
behandlingsstad1
Sum
N (%)
N (%)
N (%)
Venekanyle
88 (37)
24 (10)
112 (47)
Luftvegstiltak inkludert O2
89 (37)
17 (7)
106 (43)
Medikament2
69 (29)
13 (5)
82 (34)
EKG-taking/rytmeovervaking
66 (28)
13 (5)
79 (33)
Stabilisering av større fraktur og ryggsøyle
14 (6)
3 (1)
17 (7)
Inhalasjon av medikament
10 (4)
2 (1)
12 (5)
Brystkompresjon ved hjarte-lunge-redning
6 (3)
0 (0)
6 (3)
Andre
10 (4)
3 (1)
13 (5)
Totalt
352
66
418
1
2
Berre dei som vart starta på andre behandlingsstad
Medikament gjeve intravenøst, intramuskulært eller subkutant
gjennomsnittleg 1,7 tiltak, dei aller fleste på
første behandlingsstad (1,5 mot 0,3). Hos
dei pasientane som legen ved undersøkinga
vurderte til å vere i mogeleg livstruande tilstand, vart det iverksett 2,5 tiltak i gjennomsnitt, mot 1,9 hos dei som vart vurdert å ha
akutt alvorleg tilstand og 0,8 hos dei med
vurdert ikkje-alvorleg tilstand.
Seks pasientar fekk hjarte-lunge-redning,
to av dei på grunn av drukning og fire som
736
hadde hjartestans av sannsynleg kardial årsak. Ein av pasientane fekk hjartestans medan behandlingspersonellet var på staden.
Anslått utrykkingsintervall frå kollapsen var
på 3–5 minuttar for ein pasient, 9–12 minuttar for to, uvisst for ein pasient, og for ein
pasient gjekk det ved evaluering i ettertid
sannsynlegvis meir enn ein time frå kollapsen til personell kom til staden. I dei fire tilfella med inntil 12 minuttars reaksjonstid var
legen og ambulansen første personellgruppe
i to tilfelle kvar. I desse fire tilfella hadde den
andre personellgruppa om lag eit kvarter
lengre utrykkingstid. Vitne til hendinga forsøkte i tre av tilfella hjarte-lunge-redning før
personell kom til, og i to av desse vart kvaliteten på kompresjonane vurdert som god.
Fire fekk venekanyle og intravenøse medikament (tre av lege og ein av ambulansepersonell), i dei to andre tilfella var det for dårlege fysiske behandlingsforhold for dette.
Ved eitt tilfelle var intubasjon heller ikkje
mogeleg. I dei andre fem tilfella la behandlingspersonellet i Austevoll (tre ved ambulansepersonell og to ved lege) ned larynxtube – som vart verifisert som fungerande ved
auskultasjon og endetidal CO2-måling (to
tilfelle), berre CO2-måling (to tilfelle) og
berre auskultasjon (eitt tilfelle). I alle seks
tilfella var asystoli den først registrerte hjarterytmen. Luftambulanse vart rekvirert i alle
tilfella, men kunne ikkje kome i to tilfelle.
To av pasientane vart brakt til luftambulanse
med spontan sirkulasjon, medan resusciteringsforsøket vart avslutta på staden i fire tilfelle.
Legane la inn 63% av venekanylane, og
77 % av luftvegstiltaka vart starta av ambulansepersonellet. Som endepunkt vart 164
pasientar (68 %) transportert til sjukehus, 11
(5 %) vart transportert heim, fem andre stader
og i 60 tilfelle (25 %) vart det ingen transport.
140 av transportane til sjukehus var heilt eller
delvis med båt og/eller bilambulanse, 21 med
luftambulanse og tre på andre måtar. Ambulansehelikopter vart etterspurt frå personellet
i Austevoll eller sendt frå AMK-sentralen i 33
tilfelle og kom til staden i 26 tilfelle, medan
vêrtilhøve og andre problem var til hinder for
dette i sju tilfelle (21 %).
Tabell 4 viser frekvensen av ymse fysiske
vanskar under arbeidet med pasienten. Nedsett tryggleik for pasient og personell handla
oftast om ugunstige fysiske omstende ved
aksjonen, som glatt underlag ved flytting av
pasient. Ved 12 % av pasientbehandlingane
gjorde vanskelege fysiske tilhøve at personellet ikkje fekk gjort ein eller fleire ønska
prosedyrar på den første behandlingsstaden.
Ambulansepersonellet erfarte eit eller fleire
problematiske tilhøve i 12 % av dei transportane dei var involvert i (19 av 154). Legane
erfarte tilsvarande problem i 25 av dei 116
transportane dei var med på (22 %). Skilnaden var ulik vurdering av problem med
transportkapasitet og med å skaffe ambulansehelikopter.
Legen noterte tekniske problem med melding og kommunikasjon i 11 % av tilfella
(n = 235). Tilsvarande for ambulansepersonellet var 5 % (n = 198). Legen noterte ikkjetekniske problem med melding og kommunikasjon i form av misforståingar, mangel på
viktig informasjon, ineffektiv alarmering
eller andre problem i 26 % av tilfella. Denne
typen problem var mykje hyppigare i dei tilfella der legen ved meldingsmottaket vurderte hendinga som raud respons (40 %) enn
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 31.5.2012
Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129
Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP
som gul respons (21 %), og slike problem
var sjeldne ved grøn respons (6 %).
Diskusjon
Undersøkinga viser at i ein distriktskommune der kommunelegane og ambulansetenesta
har høg tilgjengelegheit og mobilitet, så er
det naturleg å starte behandlinga av akuttmedisinske pasientar på hendingsstaden.
Nesten halvparten av pasientane fekk ved
legeundersøkinga nedjustert graderinga av
situasjonsalvoret jamført med legevurderinga ved meldingsmottaket. I tillegg til dette
har me annan stad vist at legen ved meldingsmottaket gjorde ei nedgradering til gul
respons i opp mot fire tidelar av dei AMKmeldte raude responsane (1). Såleis stod
legen for ein monaleg nedroing av situasjonen gjennom to etappar.
Seks pasientar fekk utført hjarte-lungeredning, fem av desse fekk avansert hjartelunge-redning. Til desse seks pasientane
med sirkulasjonsstans hadde personellet i
majoriteten av tilfella relativt kort utrykkingstid, fordi lege kom raskt til pasienten i
dei tilfella ambulansen hadde lang utrykkingstid, og omvendt. Begge personellgruppene må ha høg kompetanse på å starte avansert hjarte-lunge-redning utan å måtte vente
på den andre.
Ikkje-teknisk meldings- og kommunikasjonsproblem i form av mellom anna misforståingar, manglande viktig informasjon og
ineffektiv alarmering, skjedde i ein ganske
høg frekvens. Til meir alvorleg situasjonen
vart oppfatta ved meldingsmottaket, til meir
dominerande var dette problemet.
Allmennlegane sin kompetanse i akuttmedisin bør først og fremst omfatte dei praktisk grunnleggande prosedyrane, som kunnskap i innlegging av venekanyle og intravenøs medisinbruk, enkel luftvegshandtering,
inkludert å kunne handtere ei O2-flaske med
ventilar og basale teknikkar for oksygentilføring, EKG-taking og -monitorering, pålegging av nakkekrage, enkel frakturbandasjering og bruk av helseradionettet. Mange
allmennlegar føler seg usikre i desse basale
teknikkane (3, 4). I neste omgong er det viktig å tileigne seg kompetanse i dei øvrige
ledda i avansert hjarte-lunge-redning i tillegg til samvirke i redningsoperasjonar og
flytting/evakuering frå skadestad. Trening i
desse prosedyrane er først og fremst mei-
Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129
51
Tabell 4 Fysiske og praktiske problem ved pasienthandsaminga (Aktuelle pasientar for kategorien, N og % for kvar kategori)
Type problem
Aktuelle
N (%)
Fysisk problem med å oppnå pasientkontakt
237
15 (6)
Pasient måtte flyttast før det var mogeleg å behandle
236
30 (13)
Pasient-leiring måtte endrast før behandling
234
32 (14)
Ikkje god nok arbeidssituasjon – legevurdering
232
42 (18)
Ikkje god nok arbeidssituasjon – ambulansevurdering
196
27 (14)
Ikkje god nok tryggleik for pasient – legevurdering
234
11 (5)
Ikkje god nok tryggleik for pasient – ambulansevurdering
210
20 (10)
Ikkje god nok tryggleik for helsepersonell – legevurdering
238
9 (4)
Ikkje god nok tryggleik for helsepersonell – ambulansevurdering
213
17 (8)
Problem ved flytting til første vidaretransport
167
30 (18)
ningsfylt dersom ein i samarbeid øver på dei
i det lokale akuttmedisinske teamet.
Dei som legg opp kurs i akuttmedisin for
allmennmedisinarar, bør reflektere over trongen for å undervise i naudtrakeotomi, thoraxpunksjon og intraossøs væsketilføring. For å
auke fastlegane sin tryggleik og deltaking i
dei akuttmedisinske situasjonane vil det antakeleg gje størst utslag å leggje vekt på trening i dei nemnde praktiske, grunnleggande
prosedyrane (5).
I studien rapporterer ambulansepersonellet høgare del av svikt i sikkerheita for pasient og personell enn det legen gjer, og dei
noterer mindre frekvens av tekniske problem med samband og kommunikasjon. Legen oppfattar i høgare grad enn ambulansepersonell problem i viktige logistikkforhold
ved pasienttransporten, som kapasitetsproblem og problem med å skaffe helikopter.
Både legane og ambulansepersonellet rapporterer høg frekvens av redusert alvorsvurdering frå melding til undersøking. Reduksjonen i gradering av situasjonsalvor er noko
større hos ambulansepersonellet. Dette kan
kanskje kome av at dei i ein viss grad overlèt
denne vurderinga til legen. Alvorsgradering
og stressnivå kan vere høgare hos ambulansepersonell som arbeider i situasjonar utan
støtte av lege.
Dei 240 pasientane hadde 62 ulike ICPCdiagnosekoder (4). Variasjonsbreidda i dei
akuttmedisinske hendingane i samfunnet er
såleis mykje større enn eit avgrensa tal kjernetilstandar. Kompetent og tydeleg legemed-
verknad i dei akuttmedisinske situasjonane
er sannsynlegvis viktig for at pasientane skal
få best mogeleg diagnostikk og vurdering av
rett behandling og rett transportnivå.
Me konkluderer med at legen og ambulansepersonellet har komplementære roller i
akuttsituasjonane. Evne til overordna vurderingar av pasienten sin situasjon er eit viktig
trekk ved legen si rolle.
Me takkar legekollegaene og ambulansepersonellet i Austevoll for medverknad til datainnsamlinga
i studien.
Oppgitte interessekonflikter: Ingen
Litteratur
1. Rørtveit S, Hunskår S. Akuttmedisinske hendingar
i ein utkantkommune. Tidsskr Nor Legeforen
2009; 129: 738–42.
2. 1244 Austevoll. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2008.
www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/
tab/1244.html (17.3.2009).
3. Wisborg T, Brattebø G. Confidence and experience
in emergency medicine procedures. Norwegian
general practitioners. Scand J Prim Health Care
2001; 19: 99–100.
4. Zakariassen E, Sandvik H, Hunskaar S. Norwegian
regular general practitioners’ experiences with
out-of-hours emergency situations and procedures. Emerg Med J 2008; 25: 528–33.
5. Blinkenberg J, Nieber T, Thesen J. Ny mal for
akuttmedisinkurs for allmennnleger. Leserbrev.
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1547.
Manuskriptet ble mottatt 1.7. 2008 og godkjent
17.2. 2009. Medisinsk redaktør Are Brean.
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 31.5.2012
737
KOMMENTAR
Kommentar
Mottaksmedisin – akuttmedisinens sorte får
931
All akuttmedisinsk utredning og behandling i et akuttmottak kan betegnes som mottaksmedisin. Fagmiljøene
må selv definere hva som er god klinisk praksis gjennom faglige vurderinger og retningslinjer.
Publisert først på nett 30.3. 2012
I Norge drives akuttmedisinen innen de
prehospitale tjenestene, på legevakt og ved
spesialisthelsetjenestens frontlinje: Akuttmottaket. Tradisjonelt er akuttmedisin blitt
oppfattet som «blålysmedisin», men dette
er et langt bredere fagområde hvor kun et
mindretall av pasientene umiddelbart trenger tilsyn av anestesilege (1). Akuttmedisin
omhandler kunnskap og ferdigheter som er
nødvendig i forebygging, diagnostisering
og håndtering av alle akutte tilstander, både
somatiske og psykiske (2). Det er derfor
hensiktsmessig å definere all akuttmedisinsk utredning og behandling i et akuttmottak som mottaksmedisin.
Norsk akuttmedisin
I den akuttmedisinske kjeden er tidsfaktoren er viktig. Mangelfulle ressurser tidlig
i kjeden kan ikke kompenseres fullt ut ved
godt utbygde tjenester senere (3). Utfordringen i Norge er heller det motsatte: Økte
ressurser og kompetanse prehospitalt vil
ikke kunne kompensere for inadekvat og
ustrukturert behandling i akuttmottakene
(4). Alle leddene i behandlingskjeden er
like viktige, og faller ett ut, vil det kunne
påvirke pasienten negativt. Det mangler
en enhetlig forståelse av hva akuttmedisin
er, og det finnes ingen enhetlig kompetanseplan innen fagområdet, slik man har
i mange andre land.
Regjeringen ønsker å sikre likeverdig tilgang til nødmeldingstjenesten (5), og det er
satset mye på økt kompetanse innen de prehospitale tjenestene (3). Det er utviklet en
kompetanseplan for personell som mottar
og håndterer medisinske nødmeldinger (6),
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ble opprettet i 2004 (7) og luftambulansetjenesten har en nasjonal standard
for luftambulanseleger (8). Det er ingen
grunn til at det ikke skal stilles kompetansekrav også til leger som jobber i akuttmottak.
I en dansk undersøkelse fra 2010 hadde
de som mottok pasienter ved akuttmottak,
i gjennomsnitt bare rundt tre måneders
erfaring som lege, og de konfererte sjelden
med mer erfarne kolleger (9). Resultatene
er overførbare til norske sykehus.
Manglende kompetanse
Helsetilsynet fant ved tilsyn i 2007 at mange
pasienter opplevde uforsvarlig behandling
og lange ventetider ved norske akuttmottak
(4). Dette skyldes både måten akuttmottakene er organisert på og manglende breddekompetanse. Akuttmottakene er sykehusenes
Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2012; 132
inngangsport for de fleste akutte og uselekterte pasienter, likevel har denne viktige
delen av den akuttmedisinske kjeden vært
lite omtalt. Struktur og ansvarsfordeling
i norske akuttmottak er i dag den samme
som i 2007. Behandlingsrutiner og prosedyrer er fragmenterte og bestemmes av ulike
spesialiteter. I enkelte tilfeller kan samme
tilstand bli behandlet forskjellig avhengig
av hvilken spesialitet som får ansvaret.
I samhandlingsreformen er hovedintensjonen rett behandling på rett sted til rett tid
(10). Dette forutsetter at det helsepersonell
som skal behandle akutt syke mennesker,
har nødvendig akuttmedisinsk breddekompetanse, uavhengig av organisering.
Når nye leger med varierende kompetanse og erfaring er de første som møter
pasienten, må sykehuset sikre kompetansen
ved systematisk opplæring i oppgaver og
rutiner i akuttmottaket, og man må ha fleksible og robuste ordninger med lav terskel
for å tilkalle mer erfarne leger (4).
I en offentlig utredning omtales manglende kompetanse i akuttmottakene, men
ikke hva en lege i akuttmottaket skal inneha
av kunnskap og ferdigheter (3). Det er satt
standarder for organisering og ledelse av
akuttmottak (11), men det er til nå ikke stilt
krav til akuttmedisinsk fagkompetanse på
legesiden.
Den nye nasjonale helse- og omsorgsplanen angir retningslinjer for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv og adekvat
pasientbehandling (5). Helsedirektoratet får
her i oppdrag å utrede muligheten for akuttmedisin som et kompetanseområde, slik
man har i Danmark.
Kompetanseplan
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM)
jobber for å bedre den medisinske kompetansen i norske akuttmottak. På sikt er det
ønskelig å etablere akuttmedisin som egen
spesialitet, slik det er i over 60 land. Det er
utarbeidet et utkast til en norsk kompetanseplan for akuttmedisin (12). Målbeskrivelsen gjelder primært utredning og behandling i akuttmottak (mottaksmedisin), men er
også aktuell for legevaktmedisin. Kompetanseplanen legger også opp til utvikling
av kurs og fagmateriell.
En lege i et akuttmottak må benytte en
symptombasert og fokusert tilnærming til
den enkelte pasient. Det er viktigere å utelukke livstruende tilstander enn å komme
frem til en presis diagnose. Legen må også
være en kompetent lagspiller, ettersom
mottaksmedisin utføres best i team. Trygge
og forutsigbare rammer i undervisning og
opplæring er nødvendig for leger under spesialistutdanning –– man skal lære av sine
feil, men ikke la det gå utover pasientene.
Lars Petter Bjørnsen
[email protected]
Oddvar Uleberg
Akuttmedisinsk fagavdeling
St. Olavs hospital
Lars Petter Bjørnsen (f. 1975) er tidligere kommunelege, men jobber nå som overlege ved
Akuttmedisinsk fagavdeling. Han er utdannet
spesialist innen akuttmedisin fra USA og er
leder av Norsk selskap for akuttmedisin
(www.norsem.no).
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir
ingen interessekonflikter.
Oddvar Uleberg (f. 1974) er konstituert avdelingssjef, overlege og spesialist i anestesiologi.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir
ingen interessekonflikter.
Litteratur
1. Nordseth T, Skogvoll E, Gisvold SE. Anestesiologisk akutthjelp i sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen
2005; 125: 3124 – 6.
2. International Federation for Emergency Medicine
(IFEM). www.ifem.cc (5.3.2012)
3. Norges offentlige utredninger. Hvis det haster...
Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. NOU
1998: 9.
4. «Mens vi venter…» – forsvarlig pasientbehandling
i akuttmottakene? Oslo: Statens helsetilsyn, 2008.
5. St.meld. nr. 16 (2010 – 2011). Nasjonal helse- og
omsorgsplan (2011 – 2015).
6. Dreyer K, Jensen ÅC, Almenning B. Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap, 2011.
7. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.
www.helse.uni.no/Default.aspx?site=8 (5.3.2012).
8. Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Oslo: Luftambulansetjenesten, 2011.
9. Folkestad L, Brabrand M, Hallas P. Supervision
og arbejdsfordeling ved modtagelse og videre
behandling af akutte medicinske patienter. Ugeskr
Læger 2010; 172: 1662 – 6.
10. St.meld. nr. 47 (2008 – 2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
11. Veiledning til ISO 9001: 2008 for akuttmottak.
NA Dok. 58. Oslo: Norsk Akkreditering, 2010.
12. Bjørnsen LP, Uleberg O. Kompetanseplan for
akuttmedisinsk fagområde i Norge. Oslo: Norsk
selskap for akuttmedisin, 2011. www.norsem.no
(5.3.2012).
Mottatt 15.2. 2012 og godkjent 8.3. 2012. Medisinsk
redaktør Petter Gjersvik.
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 31.5.2012
931
Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin
31.05.12 09.45
Uerfarne leger leder traumemottak
I norske traumeteam kan lederen være en av de minst erfarne medlemmene av teamet,
sier Amund Hovengen Ringen.
Foto: Rune
Thorstein
Over halvparten av norske traumemottak ledes av assistentleger. Mange av dem er uten tilstrekkelig
erfaring og traumetrening.
Kun syv av 37 traumeledere oppfyller kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for
traumebehandling.
Har mindre enn ett års praksis
En studie nylig publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, viser
at det er stor variasjon i erfaringsnivå blant norske traumeteam-ledere.
Studien, en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 37 av 45 mulige traumeledere ved de 45
sykehusene som kunne ta imot alvorlig skadde pasienter i tidsrommet da studien ble utført, viste at 20 av
de 37 traumeteamene (54 prosent) ble ledet av assistentleger.
Les mer: - Vet ikke hvor mange som dør unødvendig tidlig
Flertallet hadde rundt 7,5 års erfaring, mens syv traumeteam ble ledet av ledere med mindre enn ett års
praksis som traumeleder.
- Vår studie viste at det var store variasjoner i hvor mye trening lederne av traumeteam har, og hvor mye
teamene trener sammen, sier Amund Hovengen Ringen.
http://www.dagensmedisin.no/Pages/PrintNewsArticle.aspx?printPageId=114008
Side 1 av 3
Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin
31.05.12 09.45
Sammen med Magnus Hjortdal, fastlege i Alte, står han bak studien som undersøker traumeerfaringen og
utdanning blant norske traumeledere.
Ringen er LIS-lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus (Ahus).
Forskjell på små og store?
Studien kan ikke si med sikkerhet om det er små eller store sykehus som har uerfarne leger som
traumeledere.
I hovedsak ser det ut til at de større sykehusene har mer erfarne traumeledere, mens det oftere er mer
uerfarne leger ved de mindre sykehusene.
Norge har 45 sykehus som kan ta imot alvorlig skadde pasienter. Universitetssykehusene fungerer som
regionale traumesentre, men alle de 45 sykehusene skal kunne utføre akutt traumebehandling.
Alle sykehus som mottar alvorlig skadde pasienter, har såkalte predefinerte traumeteam.
- De har kirurger med spesialkompetanse på bakvakt, men de kan oppholde seg hjemme og kan - mange
steder - være langt unna. Mindre sykehus kommer opp i situasjoner der de må stabilisere pasienten før de
kan transportere vedkommende til et traumesenter, sier Ringen.
- Da kan det ende alvorlig dersom traumelederen har lite kunnskap og erfaring, tilføyer han.
Ideell traumeleder
37 traumeledere ble spurt om hvorvidt de føler at de har nok erfaring til å være traumeleder. Fem av dem
svarte at de ikke hadde tilfredsstillende erfaring for å ta denne rollen.
De ble også spurt om traumetrening: 17 av 34 (50 prosent) syntes at de hadde hatt tilfredsstillende trening,
mens de andre følte at de måtte ha flere kurs for å kunne være traumeleder.
- Tidligere undersøkelser vi har gjort, viser at lederskap er oppfattet som den aller viktigste menneskelige
faktoren medlemmer i et traumeteam bør ha, sier Ringen.
I studien kommer det frem at både medlemmer og ledere i traumeteam mener den ideelle traumelederen
bør være en erfaren kirurg, ha svært god kunnskap om traumatologi, kommunisere tydelig og utstråle
selvtillit. Traumeteam-medlemmene anser at traumeerfaring er en forutsetning for å være traumeleder.
Den minst erfarne
Syv av 37 traumeledere (19 prosent) oppfylte kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for
traumebehandling.
- I norske traumeteam kan lederen være en av de minst erfarne medlemmene av teamet. Det er gode
grunner til å tro at traumeteamledere med lite praktisk erfaring og lite trening i traumekirurgi ikke kan
prestere optimalt. Dette er ikke bare negativt for traumeledere og medlemmer, men kan også påvirke
utfallet for pasienten, sier Ringen til Dagens Medisin.
- Må trene unge kolleger
http://www.dagensmedisin.no/Pages/PrintNewsArticle.aspx?printPageId=114008
Side 2 av 3
Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin
31.05.12 09.45
Guttorm Brattebø, akuttmedisinsk leder i Bergen, sier det er viktig at en gjør de unge kollegene i best
mulig stand til å be om hjelp tidlig.
- Når det er så mange akuttsykehus som skal ha akuttfunksjon, vil det bli en veldig stor vaktbelastning på
overlegene dersom de skal ha bakvakt hele tiden. Den som er medisinsk ansvarlig for
traumebehandlingen, må sørge for systemer som er robuste, sier Guttorm Brattebø, leder for prehospital
akuttmedisin i Helse Bergen, til Dagens Medisin.
- På et sykehus med tre-fire overleger i bakvakt og assistentleger i front, må det trenes slik at
assistentlegen vet hva han eller hun skal gjøre før bakvakten kommer til, tilføyer Brattebø.
Han trekker frem en undersøkelse for noen år tilbake som viste at teamtrening lokalt avhenger av hvorvidt
man har ildsjeler til stede på sykehusene. - Det er altså ikke bare ressurser det kommer an på. Slik tror jeg
det er ennå, sier Brattebø.
Dagens Medisin 03/2012
Anne Grete Storvik
[email protected]
http://www.dagensmedisin.no/Pages/PrintNewsArticle.aspx?printPageId=114008
Side 3 av 3
æsculap
Hospitering på bygda i Sør-Etiopia | Life down under | Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene | Helse i et okkupert land | Mitt innbilte møte med
dengue | Spesialisten: Ortoped | Mens vi venter på turnus
NR 1 | 2012 | ÅRGANG 92
MAGASIN FOR MEDISINSTUDENTER OG LEGER – SIDEN 1920
Kan en medisinstudent
redde et liv?
Æsculap er det latinske navnet på den greske guden Asklepios
Kan en
medisinstudent
redde et liv?
«Er det en lege her!?» Scenariet er klassisk. Noen er falt om. Akutt
sykdom. Legen kommer til, og med kyndig hånd iverksetter hun
nødvendige tiltak og sikrer pasientens liv. Applausen lar ikke vente
på seg. Legen er dagens helt. Føler du som sitter og leser dette deg
trygg på at du kan være helten? Kan du redde et liv?
TEKST OG FOTO: Einar Sjaastad Nordén
REPORTASJE
Norsk Akuttmedisinsk
Studentforum
stiller spørsmålstegn
ved akuttmedisinsk
undervisning
«Det innblikket søringene fikk gjorde det
tydelig for dem at
universitetene sover
i timen. Fakultetene burde ta grep,
og benytte seg av de
enorme faglige ressurser
de sitter på»
UNIVERSITETENE SOVER I TIMEN | De
akuttmedisinske studentorganisasjonene
fra henholdsvis Trondheim (TrAMS),
Oslo (OAMS) og Tromsø (TAMS) var sist
helg samlet i Tromsø, i anledning Norsk
Akuttmedisinsk Studentforum (NAMS).
TAMS hadde spandert turen opp for
søsterorganisasjonene, med finansiell støtte
fra UiT, Troms legeforening og Norsk
Medisinstudentforening. Programmet var
tettpakket med AHLR kurs, feltøvelse i
søk og førstehjelp i fjellområde og omvisning på basen til ambulansehelikopteret.
Selv om alle deltagerne hadde det moro
til tross for akutt søvnmangel, ble mange
etterhvert overrasket over det de fikk se
av den akuttmedisinske opplæringen som
foregår i nord. Det innblikket søringene
fikk gjorde det tydelig for dem at universitetene sover i timen. Fakultetene burde ta
grep, og benytte seg av de enorme faglige
ressurser de sitter på, for slik det er i dag
avhenger medisinstudentens evne til å takle
en akuttsituasjon, særlig prehospitalt, av
hvor hun studerer.
I Oslo blir de lærelystne førsteårsstudentene møtt av et 5 timers kurs, som
er preget av mye teorigjennomgang og
lite praktiske øvelser, med 15 studenter per
instruktør. Det trenes lite i hvordan man
skal forholde seg til et faktisk skadested,
og kurset er ikke obligatorisk. Det står
ikke særlig mye bedre til i Trondheim,
hvor opplæringen dekkes av én time teori,
etterfulgt av 3 timer med praktisk øvelse
i basal HLR.
HÅPET I NORD | Opplæringen ved de
store universitetene står i sterk kontrast til
opplegget i Tromsø, hvor en hel uke settes
av til å drille medisinstudentene, slik at
de blir i stand til å takle akuttsituasjoner
under mange ulike forhold. Uken avsluttes
med en øvelse ute i det fri, hvor studentene må gjennom 12-15 akuttmedisinske
scenarioer. Resultatet er medisinstudenter
som er øvet i å takle et bredt utvalg av
mulige hendelser. De besøkende fikk en
introduksjon til hva denne uka består i,
gjennom filmen TAMS har laget «Plan Blå,
OK? Førstehjelpssuka ved Universitetet i
Tromsø». Selv om Tromsøs propagandafilm
lett kan ses som nettopp det, kommer det
i en spørreundersøkelse fra 2007 fram at
10 | æsculap NR /-01/0
REPORTASJE
30% av studentene i Oslo oppgir at de ble
trent i realistiske akuttmedisinske øvelser.
I Tromsø anga 100% at de fikk denne typen
trening. Forskjellene er slående. Kan vi
leve med at undervisningen i førstehjelp
er såpass forskjellig fra nord til sør? Møter
vi den forventning befolkningen har om
at medisinstudenter skal kunne trå til i en
nødsituasjon?
M E R P R E S S P Å F A K U LT E N E | De
akuttmedisinske studentforeninger
mener vi ikke gjør det. Gjennom
samarbeidsprosjektet som heter «Norsk
akuttmedisinsk studentforum(Nams)»
ønsker foreningene å legge større press på
fakulteter og myndigheter for å sikre en
god opplæring av norske medisinstudenter
i de basale ferdighetene som er nødvendige
for å redde liv. Et slikt fokus vil ikke bare
bidra til å øke ferdighetene hos fremtidens
leger, men indirekte bidra til en spredning
av kunnskap om akuttmedisin, og viktigst,
kunnskaper om de grep som redder liv.
Årlig omkommer omtrent 350 individer i
trafikken. 3000-5000 personer rammes årlig
av plutselig hjertestans. I statsbudsjettet
æsculap
NR .-/0./ | 11
2012 er det satt av 746.000.000 kroner til
tiltak som skal fremme trafikksikkerhet.
Nams mener på ingen måte at det skal
kuttes i trafikksikkerhetstiltak, men
savner en større satsning på opplæring
i akuttmedisin. Slike tiltak kan bidra til
å senke dødeligheten hos personer som
opplever en plutselig hjertestans, og gi
medisinstudentene i Norge en trygg grunn
i møte med utfordringer både under studiet
og i den senere kliniske praksis.
FORENINGENE TAR ANSVAR | I dag forsøker de akuttmedisinske studentforeningene å fylle tomrommet en del studenter
opplever i undervisningen. I Trondheim,
hvor undervisningen er kortest (4 timer),
arrangerer TrAMS selv flere kurs for å gi
studentene den nødvendige kunnskap. På
deres timeplan er det førstehjelpskurs som
strekker seg over en helg og kurs i AHLR
for studenter over 3. klasse. De har også et
samarbeid med St. Olav, hvor studenter kan
få en calling med varsel om alle traumer og
stans på sykehuset. Foreningene arbeider
ikke bare med medisinstudentenes kompetanse. Både TrAMS og TAMS holder
«I dag forsøker de
akuttmedisinske
studentforeningene å
fylle tomrommet en del
studenter opplever i
undervisningen»
REPORTASJE
«… Han ante nemlig
ikke hva han skulle
gjøre dersom ofrene
hadde vært i live»
kurs på videregående skoler, og har som
uttalt mål å spre mest mulig kunnskap
om førstehjelp i lokalsamfunnet. Under
Norsk Akuttmedisinsk Studentforum ble
det dannet en gruppe som skal utarbeide et
nasjonalt opplegg for opplæring av elever
i videregående skole. Målet er å danne
grunnlaget for en bedre opplæring i den
videregående skolen, i motsetning til hva
som ofte er tilfelle i dag, hvor store deler
av barna får opplæring i forbindelse med
barne- og ungdomsskole, men ikke får den
nødvendige oppfriskning mot slutten av
skoletiden. Norsk akuttmedisinsk studentforum arrangeres hvert år, og vertskapet rullerer mellom de tre foreningene. Gjennom
tett samarbeide, felles innsats, og utvikling
av samkjørte fagplaner har forumet som
mål å skape fremtidens utdanning innen
akuttmedisin.
«GJØR MER OPPRØR!» | På denne måten
kan vi håpe å unngå det en i dag erfaren
aktør på den akuttmedisinske arenaen
fortalte på seminar om sitt første møte
med en trafikkulykke. Den gang var
han ung turnuslege, og ble kallet ut
til skadestedet. Da han kom frem til
ulykken og fikk informasjon om at passasjerene hadde omkommet momentant
ved sammenstøtet, følte vedkommende en
sørgmodig lettelse. Han ante nemlig ikke
hva han skulle gjøre dersom ofrene hadde
vært i live. Vi kan håpe at ingen lege skal
måtte oppleve det denne lege erfarte. De
akuttmedisinske studentforeninger i både
Trondheim, Oslo og Tromsø gjør en innsats
for å spre kunnskap om akuttmedisin, men
i siste instans er det bare så mye de kan få
gjort. Myndighetene har ennå ikke tatt
ansvaret, og fakultetenes hender er i stor
grad bundet av økonomiske rammer og
et tankesett som en kan håpe er i endring.
Mads Gilbert avsluttet sitt foredrag for de
akuttmedisinske studentforeninger med
en oppfordring: «Gjør mer opprør! Dere
gjør så alt for lite av det.» En oppfordring
foreningene akter å ta til følge.
12 | æsculap NR (-)*()