Transcript Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte

besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen
postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen
telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30
web legevaktmedisin.no
epost [email protected]
organisasjonsnummer 985 827 117 mva
Bergen, den 8. januar 2014.
Helsedirektoratet
Allmennhelseavdelingen
Avd.dir Jon-Torgeir Lunke
UTTALELSE:
Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer
Vi viser til epost mottatt 18. desember 2013, der Nasjonalt kompetansesenter for
legevaktmedisin (Nklm) blir bedt om å vurdere forslaget til Retningslinjer for
ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer (Versjon 24.12.13). Nklm takker for
oppdraget og gir herved våre tilbakemeldinger både på konkrete tekstavsnitt og på
forhold av mer prinsipiell karakter. Vi hilser retningslinjer på dette området svært
velkomne, og anser forslaget som et godt utgangspunkt for å komme med noen
justeringer og endringer for å oppnå et nyttig og viktig resultat.
Innledningsvis vil vi slå fast at Nklms forståelse av legevakten og legevaktlegens rolle
er at sentrale oppgaver er knyttet til akutte skade- og sykdomshendelser som opptrer i
hele legevaktdistriktet. Transport av vaktlege med relevant utstyr er derfor en oppgave
som best løses med egne definerte og identifiserbare kjøretøy. Nklm mener at det skal
foreligge plikt hos vaktlegen til vurdering av utrykning ved røde responser, og at
legevakttjenesten selv må være i stand til å forflytte seg i distriktet med eget fagkjøretøy
uavhengig av ambulanse, selv om samtransport med ambulanse er praktisk og naturlig i
mange tilfeller.
I vårt Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt (2009) har vi i pkt 7.2.1 (side 66)
omtalt dette slik:
Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og anna relevant
utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for
utrykningar og sjukebesøk.
Forslaget til retningslinjer tar sikte på å omfatte alle kjøretøy som brukes i faglige og
operative sammenhenger av helsetjenesten, uavhengig av eier (foretak eller kommune)
og om det er pasienttransport eller ikke. Dette må gjenspeiles i balansen og ordbruken i
retningslinjene, og vi har gitt en del eksempler på uheldig språkbruk eller der bare
foretakenes rolle er nevnt.
Nklm beklager at det i arbeidet med retningslinjer for krav til ambulanser og andre
helserelaterte kjøretøy, herunder legevaktbil, ikke har vært med representanter for
kommunal helsetjeneste eller legevakt. Vi der derfor glade for å kunne komme med
innspill til retningslinjene tidlig i prosessen.
2
Tittelen Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer bør etter vår
mening endres på grunn av det noe uklare begrepet «helserelaterte kjøretøyer». Vi
foreslår at retningslinjene får tittelen til Retningslinjer for kjøretøyer knyttet til
pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester. Dersom en likevel ønsker å ha med
spesifikke kjøretøytyper, bør tittelen være Retningslinjer for ambulanser, legevaktbiler,
akuttbiler og andre kjøretøyer knyttet til pasienttransport eller akuttmedisinske
tjenester.
Videre foreslår vi noen prinsipper som bør være gjennomgående for retningslinjene for
kjøretøyer knyttet til ambulanser og pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester.
1. Krav til merking av kjøretøy og sikkerhet for pasienter og helsepersonell må
defineres ut fra hvilken funksjon kjøretøyet har i de akuttmedisinske tjenestene,
skal pasienter fraktes på båre, skal det kjøres utrykning osv. Hvilken del av
tjenesten det er, kommunal tjeneste eller helseforetak, er ikke avgjørende i denne
sammenheng.
2. Det er eier av tjenesten som må vurdere hvilke behov virksomheten har for
transport, om det er nødvendig med utrykningskjøretøy eller pasienttransport.
Forskrifter og retningslinjer må derfor ha samsvar mellom eierskap og ansvar for
beslutninger.
I det følgende kommenterer vi forslaget punkt for punkt:
• Punkt 1. Innledning, siste avsnitt. Vi foreslår at avslutningen «for
ambulansetjenesten» sløyfes og at setningen lyder: Det pekes også på bruken av
ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer med utgangspunkt i faglige og
operative behov.
• Punkt 2. Tredje avsnitt. Vi støtter at retningslinjene hjemles i akuttforskriften,
men det forutsetter at ny akuttforskrift vedtas først. Endelig ferdigstillelse av
retningslinjene må derfor vente til ny forskrift er vedtatt.
• Punkt 2. Siste avsnitt, deltakere. Her burde representanter for den kommunale
del av de akuttmedisinske tjenestene vært med.
• Punkt 3. I første avsnitt argumenteres det for økt behov for transport av pasienter
i helsetjenesten. Det er vi enig i. Det begrunnes blant annet med færre
hjemmebesøk fra legevaktlegen. På faglig grunnlag har Nklm argumentert for et
mål om en viss økning av hjemmebesøk til pasienter i kategorien som trenger
legetilsyn og som ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig, men som ikke skal
innlegges i sykehus. Dette er en pasientgruppe vi antar vil øke i fremtiden. Det
er også bred enighet i fagmiljøet om at legevaktlegen er en viktig aktør ved
akuttmedisinske hendelser, akutt sykdom og skade. Dette bygger opp under
behovet for transport av helsepersonell og standardisering av utstyr for
legevaktbiler. Vi foreslår derfor at det tas med et eget avsnitt om legevaktlegens
økte behov for transport i dagens og fremtidens legevakt.
• Punkt 3. Fjerde avsnitt. Her er kommunehelsetjenesten glemt som en del av
helsetjenesten. I andre setning bør betegnelsen helseforetakene selv byttes ut
med helsetjenesten selv.
• Vi har ikke kommentarer til punkt 1 side 3, bortsett fra at det kommer mellom
punkt 3 og 4 og således må være feilnummerert.
3
•
•
•
•
•
•
Punkt 7. Andre avsnitt. Dette er et eksempel på et avsnitt som bør omformuleres.
Vi foreslår følgende: Ambulanser og andre kjøretøy knyttet til akuttmedisinske
tjenester og pasienttransport er kjøretøy som må ha gode kjøreegenskaper. De
inneholder avansert medisinsk utstyr som både må være lett tilgjengelig under
transport og samtidig forsvarlig festet og sikret under transport. Videre må
pasient og helsepersonell sikres under transport, samtidig som helsepersonell får
gode arbeidsforhold.
Punkt 9. Definisjon. Siste setning. Begrepet liggende pasienter bør erstattes av
pasienter som trenger helsehjelp under transport.
Punkt 9. Kommunenes og helseforetakenes plikt. Her kan herunder ambulanser
sløyfes da dette er beskrevet tydelig tidligere i dokumentet.
Punkt 9. Siste avsnitt. Her er det igjen uteglemt at helsetjenesten består av mer
enn helseforetak. Ansvarlig helseforetak må endres til ansvarlig helseforetak
eller kommune.
Punkt 10. Første og andre avsnitt. Her er ambulanser trukket frem mens andre av
helsetjenestens kjøretøy er uteglemt. Argumentene for nødvendig sikkerhet for
pasienter og tilsatte er de samme når kjøretøyet brukes, uavhengig av eier eller
navn på kjøretøy. Avsnittene bør derfor omformuleres slik at de samme krav til
merking, sikkerhet og synlighet må gjelde for f.eks. legevaktbil. Publikum skal
på samme måte som for ambulanse være trygg på at en merket legevaktbil
representerer den kompetanse, kvalitet og erfaring som er forventet. Legevaktbil
må kunne være synlig på skadested under alle vær- og lysforhold.
Punkt 10. Legebiler og akuttbiler. Overskriften bør endres. Kjøretøy knyttet til
de kommunale akuttmedisinske tjenestene er lite omtalt. Nklm mener at
følgende krav bør stilles til disse kjøretøyene:
o Legevaktbiler må merkes med teksten Legevakt og med samme synlighet
som ambulanser, skriftstørrelse og reflekterende tekst.
o Det nasjonale legevaktnummeret 116117 med offisiell logo må være
godt synlig på legevaktbilen. Det anbefales at navn på legevaktordningen
også er synlig på bilens sideflater.
o Legevaktens ledelse og kommunene må etter faglige vurderinger avgjøre
om legevaktbilen skal ha plass til båre.
o Det må være en mulighet for at legevaktbilen kan registreres som
utrykningskjøretøy. Dette må vurderes av legevaktleder i forhold til
behov og tilgang til sjåfør med kompetanse til å kjøre
utrykningskjøretøy. Samarbeid med sjåfør fra lokalt brannvesen er en
mulighet.
o Dersom legevaktbilen ikke registreres som utrykningskjøretøy må annet
lyssignal enn blått, kunne brukes. Lyssignal er viktig for synlighet for
eksempel på skadested eller for samhandling med luftambulansen. Vi er
kjent med at andre land har kjøretøygrupper som kan bruke grønt
lyssignal. Det bør vurderes om dette er et tema som bør utredes nærmere
med tanke på kjøretøy som ikke trenger være utrykningskjøretøy
(akuttbiler, kommandobiler, akutt-hjelpere etc).
o Nklm har kommet med anbefalinger om nasjonal legevaktuniform. Den
samme arbeidsgruppen arbeider nå videre med forslag til uniformering
av legevaktbil. Nklm vil medvirke til at disse utredningene tilpasses
hverandre, og at Helsedirektoratets retningslinjer blir styrende for Nklms
forslag.
4
•
•
•
•
•
•
•
•
o Også andre kommunale akuttmedisinske kjøretøy bør omtales i
retningslinjene. Mange steder er hjemmetjenestene, akutthjelpere (first
respondere) eller brannvesenet en del av de akuttmedisinske tjenestene,
tilkoblet helseradionettet/nødnettet og utstyrt med hjertestartere og
førstehjelpsutstyr. De har behov for å merke bilene som en del av den
akuttmedisinske tjenesten når de rykker ut. En mulighet er magnetskilt
tilpasset tjenesten, for eksempel Akutthjelper. Fargebruk og utforming av
magnetskiltene bør tilpasses tekst og fargevalg som gjelder legevaktbil.
Punkt 11. Første avsnitt. Nklm er ikke bekymret for en overetablering av
kjøretøy med utrykningsstatus. Videre må den virksomheten som har ansvaret
for en akuttmedisinsk tjeneste kunne avgjøre behovet for kjøretøy i den
akuttmedisinske tjenesten, og om det er behov for utrykningskjøretøy, antall og
plassering. Den kommunale helsetjenesten må selv kunne avgjøre om den vil
anskaffe utrykningskjøretøy. Helseforetak og kommuner/legevakter må
samarbeide likeverdig i beredskapsplanleggingen, også når det gjelder
utrykningskjøretøy. Dette er særlig viktig i store distrikter med få ambulanser og
sentralisert legevakt.
Punkt 11. Tredje avsnitt. Det er lite hensiktsmessig at politimesteren skal
anbefale utrykningskjøretøy. Dette bør de ansvarlige virksomhetene selv kunne
vurdere. Kommunen og helseforetak må ha de samme rettigheter når det gjelder
registrering av utrykningskjøretøy, siden begge virksomheter har ansvar for sin
del av de akuttmedisinske tjenestene. Det regionale helseforetak bør derfor ikke
kunne fastsette vilkår eller begrensinger som påvirker kommunens
tjenesteområder.
Punkt 12. Avgiftsfritaket bør gjelde alle kjøretøy knyttet til disse retningslinjene,
siden alle bidrar til å dekke helsetjenestens transport- og utrykningsbehov.
Punkt 14. Legevaktbil bør omtales, se merknad til punkt 10, legebiler og
akuttbiler vedrørende merking og utrykningsstatus. Kommunen/legevaktleder
bør godkjenne disse. Hjemmesykepleiens biler, biler til akutthjelpere (first
respondere) eller andre i den kommunale akuttmedisinske tjenesten må merkes
når disse er i tjeneste, for eksempel med magnetskilt.
Punkt 17. Se merknad til punkt 10, legebiler og akuttbiler.
Pkt 20. Utstyr i legevaktbilen bør omtales i eget avsnitt på lik linje med
ambulanser. Vi foreslår at omtalen i retningslinjene gir i form av utstyrsgrupper,
mens en detaljert utstyrsliste blir gitt i et vedlegg for hver type kjøretøy.
Legevaktbilen bør ha følgende utstyr:
o Utstyr til håndtering av luftveier.
o Utstyr til håndtering av sirkulasjon.
o Utstyr til behandling av alvorlige traumer.
o Defibrillator med mulighet for taking og sending av EKG til sykehus.
o Medikamenter.
o Annet diagnostisk og terapeutisk utstyr.
Punkt 20. Utstyr til andre akuttbiler i kommunen, hjemmetjenestene,
akutthjelpere (first respondere) eller brannvesenet der dette er en del av de
kommunale akuttmedisinske tjenestene bør tilpasses deres funksjon lokalt.
Vanlig utstyr vil være hjertestartere og førstehjelpsutstyr. Disse kjøretøyene må
være tilkoblet helseradionettet/nødnettet.
Avgiftsfritak. Legevaktbiler og andre kjøretøy i den kommunale
akuttmedisinske tjenesten bør ha samme fritak for engangsavgift som for
ambulanse. Vilkåret for fritak bør være at motorvognen er godkjent og registrert
5
som legevaktbil eller annet kjøretøy i den kommunale akuttmedisinske tjenesten.
Rutinen kan tilpasses regelverket for brannvesenets kjøretøy.
Vi håper våre innspill er nyttige i det videre arbeidet med retningslinjene for ambulanser
og andre kjøretøy knyttet til pasienttransport eller akuttmedisinske tjenester.
Vi vil gjerne delta med råd og innspill også i den videre prosessen, og vi ber derfor om å
få uttale oss om forslaget når det foreligger nye versjoner.
Vennlig hilsen
Steinar Hunskår
forskningsleder Nklm