Transcript ETTER TERROREN

kommuniké.
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
ETTER TERROREN
DE DELTOK I DEN STØRSTE REDNINGSAKSJONEN
I NORGE I FREDSTID. MØT FEM AV DEM SOM TOK SEG
AV LEVENDE OG DØDE.
SIDE 8–23
PIONÉRKVINNE REDDET ET LIV,
MEN OFRET HELSEN
SIDE 28–30
THORVALD STOLTENBERG FOR MER
NORDISK SAMARBEID
SIDE 24–25
FRISPARK: VALKAMP I
ETTERTANKENS TID
SIDE 34
05.2011
2 | leder
lederen
Sine livs mest krevende oppdrag
store deler av innholdet i dette bladet er viet terroraksjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya. Vi
møter dem som har utført sitt livs mest
krevende oppdrag for å redde liv og for å
hjelpe mennesker i krise. De først
ankomne ved Utøya var ambulansepersonell som ble skutt etter og måtte
trekke seg tilbake. Kommuniké har møtt
Delta-medlemmer som var i førstelinjen,
ambulansearbeidere som hjalp de
levende og brannfolk som søkte etter de
døde og tok seg av dem. Alle gjorde en
enorm innsats i redningsarbeidet.
– Å føle at du blir beskutt gjør noe med
deg som ambulansearbeider, sier Lars
Melby, som fra amk Buskerud ledet redningsaksjonen ved Utøya.
– Det går ikke an å øve seg på forhånd
til det som skjedde på Utøya, sier Jon
Groth, en av de rundt 100 ambulansearbeiderne som var med i redningsaksjonene i Oslo og ved Utøya.
– Jeg er sikrere enn noen gang på at jeg
har valgt riktig yrke. Føler at jeg har fått
gjort noe for andre, sier ambulansearbeider Jan Erik Thaulow.
– Vi får nok aldri slettet bildene fra 22.
juni, sier brannkonstablene Lars Ole
Sønsterud og Geir Øverby, etter å ha
søkt fram nærmere 30 av de døde som lå
i vannet i Tyrifjorden.
Disse og utallige andre som har hjulpet
de skadede og pårørende er nå inne i
ettertankens og sorgens tid. På vegne av
Delta takker leder Gunn Olander i sin
spalte i Kommuniké, frivillige, helsepersonell og redningspersonell som har ytt
hjelp, støtte og omsorg.
En ny tid kommer til oss. Terrorhandlingene har forandret Norge, men i motsatt retning av hva gjerningsmannen
ville. Mediene har naturlig nok rettet
søkelyset på den 22. juli og har stilt kritiske og nødvendige spørsmål. Ikke for
å finne syndebukker, men for at vi alle
skal få vite hva som skjedde og for at de
etterlatte skal kunne finne fred. Ingen
spørsmål skal være ubesvart. Kongen og
statsministeren har tydelig sagt at fortsatt skal frihet og åpenhet være kjennetegn på vårt demokrati. Nå er undersøkelseskommisjonen i gang med sitt
arbeid og over 130 bistandsadvokater er
i gang med erstatningssaker på vegne av
de pårørende.
Norge har etter terroraksjonene fått
enorm støtte fra hele verden, ikke minst
fra våre nordiske venner. I juni var Delta
vertskap for den årlige konferansen for
nordiske offentlige ansatte i ntr-regi. Vi
forstår nå hvilket materiale Jens Stoltenberg er laget av. I bladet har vi en sak der
Thorvald Stoltenberg forteller om sine
opplevelser blant annet som fredsmekler
på Balkan. Etter en grufull opplevelse ble
han der spurt om han ikke nå ville gi
opp. Han svarte da med å fortelle om sitt
medfødte sterke håp om å aldri gi opp. I
foredraget la senior Stoltenberg vekt på
at vi i Norden må stå sterkere samlet og
verne om den nordiske modellen.
Andre saker i bladet er intervju med den
mannlige tannpleieren, en sak om mangelen på læreplasser for helsefagarbeidere
og om trebarnsmoren og ambulansearbeideren som etter en ulykke på jobben
ble satt ut av spill og etter lang kamp har
fått yrkesskadeerstatning.
En del tunge saker i dette bladet, men
som alle på en god måte viser mangfoldet i en organisasjon som Delta.
audun hopland
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 25. august | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
innhold | 3
innhold
#5>2011
04
15
09
32
39
09
09
04
06
08
09
10
13
17
20
23
24
27
28
32
34
35
36
40
42
43
forsidebilde elisabeth bredeg
36
Mann og tannpleier, mot normalt
Flere læreplasser etterlyses
Delta-lederen: Fra sorg og tap mot håp om en bedre framtid
De som var på jobb 22. juli
Sterkt samhold blant redningsarbeiderne
«Visste at jeg sendte folk ut i et helvete»
De gjorde alt det de kunne
Sendt ut for å lete etter døde
Ta vare på kolleger
Oppfordrer til økt samarbeid i Norden
Kompetanse lønner seg alltid
Reddet et liv, men ofret helsa
Bli Delta-blodgiver
Frispark med Andreas Hompland: Valkamp i ettertankens tid
Sitater
Viktig sykelønnsseier
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet.
Kryssord
Petit: Cuba-koden
4 | nyheter
tekst og foto: gunhild lervåg
VALGTE MOT STRØMMEN
Berge Leivestad var eneste mann i klassen både på videregående og da han senere studerte.
– Mange gutter misunte meg, ler han.
Selv om gutte- og jenteklasser forlengs er
en saga blott, går jenter og gutter fortsatt
til hver sine klasserom på videregående
skole og i høyere utdanning. Men noen
går mot strømmen. En av dem er Berge
Leivestad (31). Han er en av Norges
svært få mannlige tannpleiere.
– Det har aldri vært et problem for meg
å jobbe sammen med kvinner, sier han.
Denne holdningen kommer godt med,
for han var eneste hane i kurven både de
tre årene på helse- og sosialfag på videregående og de to årene han studerte tannpleie på universitetet.
– Heldigvis er det flere gutter som velger helse- og sosial nå enn da jeg gikk,
sier han.
Han husker godt reaksjonen til rådgiveren på ungdomsskolen da han hørte hvilke
utdanningsplaner Berge Leivestad hadde:
«Du har ikke vurdert mekken da?».
Det hadde Leivestad aldri. Helt siden
han som barn var hos tannlegen og tannlegen ankom på sparkesykkel, ville Leivestad bli tannlege. Siden allmennfag
ikke fristet ham etter ungdomsskolen,
var helse og sosial mest relevant. Så ble
det studieforberedende år, men uten tilbud om nok kjemi og matematikk til å
gå videre på tannlegestudier. Derfor ble
han tannpleier i stedet. Det har han aldri
angret på.
– Hvis man liker å jobbe med barn, er
det veldig givende. Du ser ikke noe bedre
enn et smil på en treåring, sier han.
lønnen avgjør
Arbeidsmarkedet i Norge er svært
kjønnsdelt. Kvinner og menn arbeider i
ulike sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. Lønnsforskjellene følger inndelingen i kvinneyrker og mannsyrker:
I yrker med mange kvinner, er lønnen
systematisk lavere enn der hvor det er
mange menn, selv om yrkene krever like
lang utdanning.
Berge Leivestad tror at den lave lønnen i mange yrker med overvekt av
kvinner, gjør at mennene styrer unna.
– Mange gutter tenker på lønn når de
skal velge utdanning. Hvis de tjener
500.000 i året som elektriker, velger de
heller elektro enn et omsorgsyrke med
300–400.000 i året. Hvis flere gutter
skal velge utradisjonelt, må det gjøres
noe med lønnen. Men hvis du skal velge
helse- og sosialfag, må du like den menneskelige biten. Ikke alle gutter gjør det,
sier han.
stolt av jobben
I åtte år har Leivestad nå jobbet som
tannpleier og drømmer ikke lenger om å
bli tannlege. Han undersøker tennene til
småbarn, skoleelever, rusmisbrukere og
eldre på institusjon og driver forebyggende arbeid. Undervisning i tannhelse
er en viktig del av jobben. Blant annet
lærer han opp nye landsmenn i tannhelse, helsesøstre på helsestasjoner og
ansatte på sykehjem
– Som tannpleier kan du påvirke samfunnet. Jeg er stolt av å ha blitt der jeg
liker meg best.
Han råder alle unge til å gå for det de
ønsker å bli og ikke la seg dominere av
hva alle andre gjør.
– Når du blir eldre, skjønner de etter
hvert at det er mer enn penger som betyr
noe.
jentefag og guttefag
I fjor utgjorde gutter omtrent 10 prosent
av søkerne på helse- og sosialfag på
videregående. På bygg og anlegg var 2,7
prosent av søkerne jenter, mot 4 prosent
på elektrofag. Slik har det vært i mange
tiår, uavhengig av reformer i skolen.
Opplæring i god tannhelse er en viktig del
av jobben til Berge Leivestad.
Verken Reform 94 eller Kunnskapsløftet
har rokket ved dette.
En evaluering av Kunnskapsløftet fra
nifu, viser at guttene søker seg oftere til
retninger på videregående hvor nesten
alle søkerne er gutter, enn jentene.
• 4 av 10 gutter ønsker å gå på
utdanningsprogram der 90
prosent er gutter.
• 2 av 10 jenter ønsker å gå på
utdanningsprogram der 90
prosent er jenter.
Forklaringen på dette er at flere jenter
søker studieforeberedende tilbud. Hele
6 av 10 jenter ønsker studiekompetanse,
mot 5 av 10 for fem år siden.
utpekt som dataekspert
Leivestad jobber på Bleiker tannklinikk i
Asker. Der har han både mannlige og
kvinnelige kolleger, men kvinnene er i
flertall
– Er det noen fordeler ved å være
mann i kvinnedominert miljø?
– Du får være dataekspert, brannansvarlig og tillitsvalg, svarer Leivestad
som etter flere år som plasstillitsvalgt for
Delta nå også er hovedtillitsvalgt i Akershus fylkeskommune sammen Jonill Engesæther.
nyheter | 5
Berge Leivestad trives svært godt som tannpleier og angrer ikke på at han ikke ble tannlege i stedet.
6 | nyheter
«At elevene så tidlig som mulig ser de oppgavene man gjør
som helsefagarbeider og får en gradvis innføring
i yrket som gjør det fristende å velge, er viktig», mener
arbeidsgiverorganisasjonene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
tekst: siv bjelland og gunhild lervåg
TRENGER FLERE
LÆREPLASSER
Kommunene har ikke råd til at unge med ønske om en jobb som
helsefagarbeider velger bort yrket fordi det ikke kan skaffes en læreplass,
er meldingen fra k s til landets kommuner.
nyheter | 7
«I Norge er det fullt av muligheter til å
utdanne seg. Men hvis du ikke har fagbrevet
har du liten mulighet til å få fast stilling»
jette dyrnes
Jette Dyrnes, leder
Helsefagarbeidere i Delta.
mange går og håper på å få en
læreplass i disse dager. Før sommeren
sendte ks et brev til samtlige kommuner
med oppfordring til ekstra innsats for å
skaffe flere plasser.
Det utdannes langt færre helsefagarbeidere etter innføringen av Kunnskapsløftet, viser rapporten Underveis i videregående opplæring som Nordisk Institutt
for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (nifu) står bak.
Rapporten slår fast at selv om 22 prosent flere søker seg til helse- og sosialfag
nå enn da Kunnskapsløftet ble innført
for fem år siden, får færre fagbrev som
helsefagarbeidere. Bare en av tre elever
på Helsearbeiderfaget, søker læreplass.
Jette Dyrnes, leder for Helsefagarbeidere
i Delta, slår derfor alarm om mangler
ved helsefagarbeiderutdanningen. Dyrnes
påpekte blant annet at det er:
• For få læreplasser
• For få instruktører
• For dårlig tid til instruksjon
av lærlinger
• For stor avstand mellom skole
og erfaring på arbeidsplassen.
få læreplasser
ks, hsh og Spekter samarbeider om å
øke rekrutteringen til helsefagarbeideryrket gjennom prosjektet Bli helsefagarbeider.
Prosjektleder for Bli Helsefagarbeider,
Eli Sogn Iversen, deler Deltas bekymring
for at ikke utdannes mange nok helsefagarbeidere, og at det er for få som fullfører.
– Omtrent halvparten av de elevene
som går på Vg2 helsearbeiderfag søker
læreplass. Målet er å få flere til å søke
læreplass og få flere til å fullføre utdanningen som helsefagarbeider, sier hun.
Om lag 80 prosent av elevene som
ønsker læreplass som helsefagarbeidere,
får det, viser nifu-rapporten. Det er
flere enn i mange andre fag.
ta fagbrev først
I stedet for å bli fagarbeidere, velger
mange elever på helse- og sosialfag
påbygning for studiekompetanse i stedet.
– Der møter de mye teori. Strykprosent er høy. Mitt råd til alle er å ta fagbrevet først og deretter velge om man
skal ta påbygning eller et friår eller fortsette.
et yrke det frister å ha
Sogn Iversen støtter Jette Dyrnes i at
skole og bedrift må ha et tettere samarbeid enn i dag, slik at teori og praksis
ikke blir to ulike verdener.
– Det finnes muligheter i dagens system for å gjøre dette bedre. At elevene så
tidlig som mulig ser de oppgavene man
gjør som helsefagarbeider og at de får en
gradvis innføring i yrket som gjør det
fristende å velge, er viktig, sier Sogn Iversen.
Eli Sogn Iversen, prosjekt
Bli Helsefagarbeider
mange gode instruktører!
Hun opplyser at det er store forskjeller fra fylke til fylke når det gjelder læreplasser, både antallet og kvaliteten på
læreplassene.
– Det betyr mye at det er mange nok
og gode nok instruktører, og at de får tid
til å gjøre jobben. Vi vet at et stort antall
elever får god oppfølging, sier Sogn Iversen.
Lønn til instruktører vil hun ikke
uttale seg om, men understreker betydningen av at instruktørene får anerkjennelse for jobben de gjør.
– At mange faktisk gjør en god jobb er
viktig å få fram, sier hun.
kan markedsføre seg bedre
ks legger allerede en god del penger i
arbeidet med å opprettholde læreplasser
gjennom sine ou-midler.
–På landsbasis har det vært nok læreplasser, men nødvendigvis ikke der
søkerne bor. De som har ledige læreplasser bør bli mer synlige for ungdommene
og vise at de ønsker lærlingene velkommen, sier Eli Sogn Iversen.
Hun er ikke ensbetydende positiv til
forslaget fra Jette Dyrnes om obligatoriske læreplasser for alle helsefagarbeidere.
– Det må være noen krav til dem som
søker læreplass også, det er et krevende
yrke, sier hun.
8 | d e lta - l e d e r e n
deltalederen
FRA SORG OG TAP – TIL HÅP
OM EN BEDRE FRAMTID!
Angrepene i regjeringskvartalet og på
Utøya fredag 22. juli 2011 vil for alltid
prege oss. Alle er vi berørt, noen sterkere
og mer direkte enn andre. Vi har gått fra
sjokk, uro og engstelse til en rørende og
sterk opplevelse av samhold, omsorg,
fellesskap og støtte. Et terrorangrep
bygd på hat, er møtt av et folk med kjærlighet og ønske om mer åpenhet og
demokrati.
Det er en tid for alt. En tid for sorg –
hvor denne ufattelige tragedien har samlet oss som nasjon, på tvers av alder,
kjønn, politisk tilknytning, etnisk opprinnelse og religiøs overbevisning. Vi står
samlet og sier; «Aldri mer 22. juli 2011».
Nå må vi alle bidra til at vi tar vare på
og utvikler det beste i de verdiene vi i fellesskap har samlet oss om.
Mange er fortsatt i dyp sorg, og det
skal vi ha respekt for. For mange vil det
ta måneder, år, ja kanskje et helt liv, for å
leve med sorgen og tapet. Da må vi alle
være der, både som yrkesutøvere og medmennesker, for fortsatt å vise omtanke
og støtte. Våre medlemmer og tillitsvalgte
vil ha viktige oppgaver i forhold til kollegaer og andre. Mange er rammet, både
direkte og indirekte. Vi står foran krevende oppgaver på sfo, i barnehager, på
skoler, arbeidsplasser, nabolag, organisasjoner, foreninger og lag og andre arenaer. Vi må fortsette å snakke sammen,
men vi må også se framover. Her skal vi
i Delta og fagbevegelsen fortsatt spille en
viktig rolle.
Det er også en tid for takk, og jeg vil
nok en gang takke for den innsatsen som
ble vist i timene og i dagene etter terror-
angrepet. Her ble det gjort en betydelig
og imponerende innsats fra alle involverte,
redningsmannskaper, helsepersonell,
ambulansepersonell, frivilllige og mange
andre. Mange profesjoner og yrkesgrupper har vært involvert og mange har
arbeidet døgnet rundt for å yte hjelp,
støtte og omsorg. Mange Delta-medlemmer har vært en del av dette. Flere av de
involverte har vært utsatt for sterke inntrykk. Det er viktig at de som har behov
for det, får den oppfølgingen de trenger
på den enkelte arbeidsplass, for å kunne
bearbeide inntrykkene etter katastrofen.
På vegne av Delta, takker jeg hver enkelt
av dere!
Dagliglivet vil etter hvert vende tilbake.
Demokratiet må gå videre. Det var demokratiet massemorderen ville stoppe, her
vil han ikke lykkes! Vi ønsker oss et
levende demokrati hvor meningsbrytninger, diskusjoner og engasjement vises
i det offentlige rom. I disse dager er det
kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Å
bruke stemmeretten er det viktigste. En
massiv oppslutning om årets kommuneog fylkestingsvalg er den sterkeste manifestasjonen på at demokratiet lever i
Norge, og at ingen kan stoppe det. Vi
kan ta del i demokratiet på mange ulike
måter – og alt er like riktig og viktig. Ta
del i ulike interessepolitiske organisasjoner. Meld deg inn i fagforeninger eller
andre organisasjoner som arbeider for
spesielle saker. Ta del – ikke la passiviteten råde og likegyldigheten vinne. Vi er
alle berørt av det som har skjedd, og
mange av oss er usikre, redde og forsiktig med å spå om framtiden. Noe av det
fineste som er sagt etter denne tragedien,
er ordene til auf-jenta Helle Gannestad:
«Når en mann kan forårsake så mye
ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan
skape sammen».
Ord vi alle tar til oss, og som er blitt
Norges svar på hatet. I kjærligheten ligger også respekten – respekt for ulikhetene, respekt for mangfoldet og respekt
for at vi mennesker er forskjellige. Demokratiet skal verne om disse verdiene, og
det vi alle kan gjøre nå, er å ta tak i disse
verdiene i vårt daglige virke – i familien,
blant venner, på arbeidsplassen og i nabolaget. Delta vil ta del i demokratiet og
verne om demokratiets verdier. Det er
viktig at vi fortsetter vårt arbeid som
arbeidstakerorganisasjon gjennom bred
samfunnspolitisk deltakelse og er tydelige på det vi mener er viktig for våre
medlemmer. Det er vårt bidrag til å fortsette utviklingen av det norske samfunnet og demokratiet.
Det har vært krevende uker for hele
Norge, men det er også viktig å vie tid til
håpet. Thorvald Stoltenberg holdt en
gripende tale til ntr-konferansen i
Ullensvang – og han avsluttet talen sin
med følgende; «Jeg vet ikke om jeg er
optimist på framtidens vegne, men jeg er
håpefull.»
Vi må håpe på en framtid der dette
aldri skjer igjen – vi må gjøre det sammen, og ditt bidrag er viktig!
gunn olander
forbundsleder i Delta
nyheter | 9
foto: audun hopland
22 / 7
e t t e r t e r ro r e n :
Møt fem personer som var på
jobb denne dagen.
>>>
1 0 | e t t e r t e r ro r e n
Folk ga ambulansearbeiderne en blomsterhilsen. Foto: Elisabeth Bredeg.
22/7
– GODT Å VÆRE SAMMEN
MED KOLLEGER
Ambulansearbeider Jan Erik Thaulow kom tidlig til regjeringskvartalet og var blant
de første som kom for å yte hjelp ved Utøya, da gjerningsmannen hadde startet det
bestialske massedrapet på sommerleiren til auf. Thaulow forteller her om 22. juli 2011.
tekst og foto: audun hopland
e t t e r t e r ro r e n | 1 1
– Det letta alt å ha jobben og de gode kollegene rundt seg, sier Jan Erik Thaulow, som var i første linje under terroraksjonene 22. juli.
– Jeg lå og hørte på lydbok, og vi skulle
spise iskake, så kom meldingen fra amk
i Drammen om eksplosjonen i Oslo. Vi
måtte være i beredskap. Alle ambulanser som kunne, måtte til Oslo. To biler
kjørte innover. Makkeren min fulgte med
på radioen mens jeg kjørte, så vi fikk med
oss det som hendte, forteller Jan Erik
Thaulow, ambulansearbeider ved Ringerike sykehus. Tankene svirret i hodet,
gasseksplosjon, muslimske terrorister, Al
Qaida?
skyting på utøya
Etter 38 minutter stod vi sammen med
alle de andre ambulansene rundt Youngstorget med fullt væpnet politivakt rundt
oss. I terroraksjoner er ofte redningspersonell mål for bombe nummer to. Så vi
kjørte bilene litt lenger vekk. Veldig
mange ambulanser fra hele Østlandet
stod rundt Youngstorget. Da det egentlig ikke var så mange skadde, ble alle
raskt tatt hånd om. Etter en snau times
tid kom det melding om et nytt oppdrag:
«Det er skyting på Utøya. Mange døde»
Jeg trodde ikke det jeg hørte. Makkeren
min sa: «Det er flere drepte og mange
skadede». Fra amk fikk vi så beskjed
om å kjøre til Utøya. Jeg kontaktet de
ambulansene som stod nær oss og to-tre
minutter etter meldingen var alle ambulansene varsla. Underveis til Utøya ble vi
informert om hva som ville møte oss og
tenkte – «hva skjer nå». Vi visste ikke så
mye, men fikk vite at mange var drept.
skutt etter mens de svømte
Fordelen var nå at så mange ambulanser
allerede var innkalt til Oslo. Beredskapen var økt allerede. Første ambulansemannskap og branntjenestemenn som
var kommet til fergeleiet, der folk kom
svømmende i land, ble skutt på fra Utøya
og måtte trekke seg tilbake. Ingen ble
truffet. Ambulansene ble så trukket tilbake, stilt i kø og vi måtte lenge avvente
situasjonen. I masseflukten fra øya så vi
at mange svømte i feil retning. Jeg berømmer båtfolkets innsats. Uten å tenke
på egen sikkerhet reddet de mange som
ble skutt på mens de svømte. Etter at
gjerningsmannen hadde overgitt seg,
fikk vi beskjed fra politiet at vi skulle
rykke nærmere stranda for å hjelpe alle
som kom svømmende, med båter eller
med ferga.
de pårørende
Vi pakket ulltepper rundt alle som kom
til land og tok med oss alle de skadede
til sykehus og legevakt. De mest alvorlig
skadede ble sendt videre til Oslo. De
som var fysisk uskadet ble geleidet til
bussen som kjørte dem til Sundvolden
hotel. Der var det fullt av biler og pårørende. Mens de fleste fikk møte sine
kjære, måtte andre vente på svar på hva
som hadde skjedd med deres nærmeste.
døde lå overalt
På lørdagen på dagen og kvelden ble det
jobbet med å ta vare på de døde og
frakte dem til fastlandet. Dette var veldig spesielt. Vi er vant til å se døde mennesker, men dette er noe helt annet. Det
lå døde overalt. Politi og brannvesen
gjorde en fantastisk innsats, med å hente
de døde både på land og i fra vannet.
livet videre
Jeg tenker på hvordan livet blir for de
som har overlevd. Å se skadede og døde
er jeg trent til å takle. Men blikkene til
dem som hadde overlevd, viste frykten
etter å ha blitt jaget over øya og ut på
svøm av drapsmannen. Jeg forsøkte å
møte blikket til dem som kom i land.
Veldig mange var det umulig å få øyekontakt med. De stod bare stille og så
ned. Du har sett dine venner bli skutt.
Hvordan blir livet da videre?
>>>
1 2 | e t t e r t e r ro r e n
Blomster og sørgende ved Utvika, der gjerningsmannen tok ferga fra og dit mange av dem som reddet livet kom svømmende over.
noen å snakke med
Søndagen satt jeg alene hjemme og så på
minnegudstjenesten, som var veldig
rørende. Mandag var jeg på debriefing
og tilbake på jobb tirsdag. Det er veldig
greit å ha noen å snakke med. Lettest er
det å være sammen med kolleger som
har opplevd det samme som deg. Ikke
lett for dem hjemme å forstå hva vi har
opplevd. Å snakke om alt vi til dem
hjemme belaster dem unødvendig. På
debriefingen var vi 30 ambulansearbeidere sammen med to psykiatriske fagpersoner. Vi ble delt i to grupper og fikk
snakke om hva vi nå tenkte og følte. Vi
får flere slike oppfølginger utover med
flere møter.
sikker på yrkesvalget
– Jeg er nå sikrere enn noen gang på at
jeg har valgt riktig yrke. Føler at jeg har
fått gjort noe for andre. Vi føler en varme,
at vi betyr noe for folk. Det beste med
dette yrket, er at du kan være til hjelp.
Vestre Viken helseforetak er en profesjonell arbeidsgiver som tar vare på sine
ansatte, men sliter med sparebudsjetter
og vi har gamle og slitte biler. Etter terroraksjonene har vi hatt mye oppryddingsarbeid og bilene måtte repareres.
De første ukene etter tragediene leide
Vestre Viken inn mannskaper og en ekstrabil fra Vestfold for å avlaste oss. Jeg
skulle ønske at litt av overskuddet i oljefondet som utgjør titalls milliarder kroner kunne brukes til bedre ambulanser.
samhold
Det som skjedde i Oslo har jeg venta på,
men det som skjedde på Utøya var jeg
ikke forberedt på. Vi er trent på situasjoner der folk er drept, men ingen av
oss har vært i nærheten av en slik katastrofe. Alt fungerte hele tida perfekt,
etter læreboka. Det har vært fint å jobbe
sammen med de folkene som er fra
området her.
Jeg er litt glad jeg har fått være med å
hjelpe mennesker i dette foreferdelige som
skjedde og fikk også underveis mobil-
meldinger som «pass på deg sjøl», «vær
forsiktig». Samhold er så viktig og trenger
du noen å gråte med eller prate med,
ring eller møt hverandre. En jeg kollega
som var med og jobbet på Åstad-ulykken ringte meg. Jeg tenker på dere og
føler med dere sa han. Slikt varmer, sier
ambulansearbeider Jan Erik Thaulow.
FAKTA
amk – akuttmedisinsk kommunikasjon på
toppen av Politihuset i Drammen er felles
nødsentral, hvor politi, brannvesen samlokaliseres. Nødsentralen i Buskerud er den
første i sitt slag i Norge.
Vestre Viken helseforetak leverer sykehusog spesialisthelsetjenester til 450 000 mennesker i 26 kommuner. Dette skjer i tett
samarbeid med primærhelsetjenesten i
kommunene. Helseforetaket ble etablert
1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset
Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum, og
Kongsberg sykehus ble slått sammen.
e t t e r t e r ro r e n | 1 3
«VISSTE AT JEG SENDTE FOLK
UT I ET HELVETE»
Operasjonsleder Lars Melby sendte 42 ambulanser ut på den største
redningsaksjonen i Norge i fredstid. For ham var sikkerheten til
ambulansepersonell noe av det viktigste.
tekst: gunhild lervåg
foto: gunhild lervåg og audun hopland
>>>
1 4 | e t t e r t e r ro r e n
To timer før operasjonsleder Lars Melby
på amk Buskerud skulle gå ut i ferie,
kom den første nødtelefonen til 113 om
skyting på Utøya. Klokka var 17.24 –
knappe to timer etter at regjeringskvartalet eksploderte.
Så strømmet telefonene på.
– Vi skjønte fort at dette var alvor,
både på det innringerne sa og lydene vi
hørte i bakgrunnen, sier Melby.
På kort tid sørget han og kollegene ved
amk Buskerud for at 42 ambulanser ble
sendt mot Utøya. Samtidig fosset nødtelefonene inn. Alle som ringte 113 fra
Utøya kom til a m k Buskerud. I løpet av
to timer tok de imot hundre nødsamtaler.
sikkerhet
Da skytingen brøt løs på Utøya, var det
tre på jobb på amk Buskerud.
– Innen kort tid var vi 6–8 her, opplyser Melby.
Blant dem var Inger Marie Hæhre som
også er operasjonsleder. Hun tok over
operasjonsledelsen slik at Melby kunne
konsentrere seg om administrasjonen av
ressurser. Den øverste ledelsen var også
til stede.
– I begynnelsen var det masse logistikk
og sikkerhet å jobbe med. Jeg gikk som
en sprettball fra stab til stab, sier Melby.
Ambulanser fra hele Østlandet ble kalt
inn. Til sammen deltok 42 ambulanser,
ambulansehelikoptre og to redningshelikoptre.
lokalkjent
Sikkerhet for ambulansepersonell var i
høysetet fra første sekund, forteller
Melby.
– Vi har ikke noe sikkerhetsutstyr som
gjør at vi kan stå i veien for en kule.
Melby har selv har jobbet som ambulansearbeider i 20 år og kombinerer jobben på amk med å kjøre ambulanse.
Lars Melby er fra Ringerike og er derfor lokalkjent i området rundt Utøya.
Den andre operasjonslederen på amk
denne kvelden er bosatt i Hole som er
den kommunen Utøya ligger i.
– Fra Utøya har du siktlinje til flere
kilometer av veien på fastlandet. Derfor
valgte jeg to steder som er i trygg
avstand som oppmøtested for ambulansene. Jeg visste også at Sundvolden hotell
var et bra samlingssted, sier Melby.
må vente på politiet
Ambulansearbeidere skal aldri gå inn i
områder som ikke er klarert av politiet.
– Vi må aldri rokke ved dette prinsippet, sier Melby.
– Var det vanskelig å ta hensyn til
ambulansearbeidernes sikkerhet?
– Det var en påkjenning å ta disse avgjørelsene fordi så mange trengte hjelp i
områder som ikke var klarert. Men avgjørelsene om sikkerhet var aldri vanskelige å ta. Hensynet til sikkerhet er viktig.
tilfeldige turister
Melby vet at det var vondt for kollegene
på amk å ta imot samtaler fra hardt skadede som så ambulanser, men som likevel ikke fikk hjelp. Han forstår også at
privatpersoner som selv satte sitt liv i
fare for å redde de som flyktet fra Utøya,
synes det er forkastelig at ambulansene
ikke kom dem til unnsetning.
– Tilfeldige turister hadde et helvete av
en kveld. Det står respekt av deres innsats. Men ambulansepersonell kan ikke
brukes slik. Folk fikk hjelp fra ambulansepersonell når vi kunne gi hjelp, det er
jeg trygg på.
skudd mot ambulanser
Områder som først ble klarert av politiet, måtte senere evakueres fordi ambulanser ble beskutt.
– Å føle at du blir beskutt, gjør noe
med deg som ambulansearbeider. Alle
som har kjørt sykebil noen ganger, har
kjent på redsel og følt at de ikke burde
vært der de er. Jeg er helt sikker på at
ambulansearbeidere ved Utøya opplevde
at grensene for sikkerhet ble pushet.
Mange har mer enn følt seg truet. Jeg er
fryktelig glad for at ingen ambulansearbeidere ble fysisk skadet.
Han mener det er bra at ambulansepersonell de siste årene er blitt trenet til å
tenke på det store bildet, og ikke bare på
den ene pasienten de behandler.
– Vi må tenke på hva som skjer rundt
oss til enhver tid.
Ambulansepersonellet visste at den
som skjøt, var kledd som politi. Kunne
de da stole på politiet? Det ble viktig å ha
politi som noen av ambulansearbeiderne
kjente fra før. Derfor ringte Melby en tidligere kollega som bor rett i nærheten av
Utøya og fikk ham til å dirigere de første
ambulansene på vei mot Utøya.
e t t e r t e r ro r e n | 1 5
69 ble drept på Utøya, 8 ble drept i Oslo sentrum. I tiden etter 22. juli har utallige lagt ned blomster foran Oslo domkirke til minne om de drepte.
stolt av yrket
Melby var opptatt av å gi ambulansepersonellet god og tydelig informasjon.
Han prøvde å holde en nøktern og rolig
tone i kommunikasjonen med dem og
skåne dem for en del av informasjonen
amk satt med.
– Alle skjønte alvoret fra første stund.
Ellers kan vi få uvesentlige spørsmål,
men slik var det ikke nå. Alle var løsningsorienterte.
– Når rolleavklaringen er på plass, er
det lett å lede en så stor gruppe helse- og
redningspersonell. Jeg opplevde et disiplinert og innsatsvillig Ambulanse-Norge
på sitt beste. Aldri har jeg vært så stolt
av å være ambulansearbeider, sier han.
mye venting
I ettertid ser Melby at de bommet på
behovet for ambulanser.
– Det ble mye venting. Ambulansepersonell opplevde å stå uvirksomme.
Til vanlig kjenner Melby de fleste av
ambulansearbeiderne han sender ut og
tenker på hvem som bør gjøre hva. Nå
var det både mange sommervikarer og
ansatte fra andre distrikt. Han visste at
det var en blanding av ferievikarer, lærlinger, ungt og erfarent personell.
– Det var for mange til at jeg kunne
styre hvem av dem som burde gjøre hva.
>>>
1 6 | e t t e r t e r ro r e n
Lars Melby ledet a m k -teamet som tok imot
nødsamtaler fra Utøya 22. juli. Han har det
bra, men vet hva han har opplevd.
Jeg visste at jeg sendte folk ut til et helvete, men måtte stole på at de fikk det så
bra som mulig.
godt samarbeid
amk Buskerud holder til i politihuset i
Drammen og sitter vegg i vegg med nødsentralen for politiet i Søndre Buskerud
og brann i Vestviken. Samlokaliseringen
gjorde det lettere å lede redningsaksjonen, mener Melby.
– Jeg fikk hjelp av operasjonssentralen
til Søndre Buskerud Politidistrikt til å
avklare avgjørelser og få bekreftet at
avgjørelsene mine om sikkerhet var riktige, sier Melby.
Politiet har i ettertid fått kritikk for at
det tok over en time før gjerningsmannen ble pågrepet. Melby vil ikke kommentere denne kritikken, men sier at han
er trygg på at helsevesenet gjorde en faglig god jobb og at de ga hjelp så fort de
kunne.
Han føler med politisentralen på Hønefoss og politibetjentene som var først ute
i en uoversiktlig situasjon.
– Vi bor i et land hvor vi har rett til å
stille spørsmål, men hvor vi ikke alltid
har rett til å svare. Vi trenger å få vite
hva som har skjedd, men vi må forstå at
det ble tatt mange avgjørelser innenfor
nødsentralene i Norge akkurat da. Vi
fulgte ikke ei bok, vi skrev boka, sier
Melby.
amk Buskerud skjønte fort at de måtte
legge vanlige prosedyrer til side. De kunne
ikke bruke tid på å skaffe personalia eller
veilede i førstehjelp over telefon slik de
er pliktig til å gjøre, men måtte be folk
om å komme seg i sikkerhet og så besvare
neste telefon.
Melby synes det er vanskelig å forholde
seg til alle som sier hvordan ting burde
vært gjort. Han er spent på hva granskningskommisjonen kommer fram til.
– Vi må få tydeliggjort at det vi gjorde
var riktig og hva som eventuelt var dårlige avgjørelser. Jeg håper vi får den
anerkjennelsen vi trenger og får satt
punktum.
deler erfaringer
Klokka tre om natta den 23. juli kunne
Melby kjøre hjemover til Hønefoss. Det
siste han gjorde før han forlot politihuset
den natta, var å snakke med en psykiater
som var kommet for å bistå alle ansatte
der. Så begynte ferien.
Underveis i ferien har han snakket
med både kolleger, ledere og venner som
er ansatt i politiet og brannvesenet i
området. De har delt erfaringer og opplevelser.
– Vi har det bra, men vet hva vi har
opplevd, sier Melby.
Han mener oppfølgingen fra jobb har
vært god.
– Vi er heldigvis ferdig med den tida i
ambulansetjenesten hvor ingen gråter.
Det er klart det gjør noe med oss å høre
telefoner fra oppriktig livredde mennesker. Dette var ikke folk som er redde for
at de har brukket beinet, disse var i faktisk livsfare.
bedrer omdømmet
Lars Melby er glad for at innsatsen etter
bomben i Oslo og på Utøya har gjort
noe med omdømmet til ambulansepersonell. Han tror flere nå skjønner at
ambulansepersonell er noe mer enn sjåfører på en sykebil.
– Det betyr mye at folk viser at de setter pris på oss som yrkesgruppe. Det har
vært mange nok saker i media tidligere
hvor det motsatte er kommet fram. Nå
er ambulansearbeidere blitt takket og
applaudert i gatene.
Selv er han glad for å være en del av
kjeden som redder liv og er stolt av yrket
sitt som aldri før.
e t t e r t e r ro r e n | 1 7
tekst og foto: gunhild lervåg
– VI HAR GJORT SÅ GODT VI KUNNE.
DET GJØR TING ENKLERE ETTERPÅ.
Paramedic Jon Groth er blitt skutt på mange ganger i Afghanistan og har spesialutdanning
i behandling av skuddskader. Det kom godt med da han ble sendt til Utøya.
>>>
1 8 | e t t e r t e r ro r e n
Jon Groth mener helseforetakene kan lære mye av måten Forsvaret gjennomfører debriefinger på.
Da meldingen om bomben i Oslo kom
22. juli, satt Jon Groth på brygga i Horten sammen med sønnen sin. Knappe to
timer senere skulle han på vakt. Fra Horten ringte han jobben ved Sykehuset
Østfold, seksjon Sarpsborg. Østfoldambulanser var sendt til Oslo, og det ble
også Groth da han kom på jobb. På vei
til Oslo ble Groth og makkeren bedt om
å returnere fordi det ikke var bruk for
dem i Oslo. Så kom meldingen om
Utøya. Skyting og minst 50 drept, var
informasjonen de fikk
– Da var det bare å skru å den store
bryteren. Jeg skjønte hva som ventet oss
da vi kjørte mot Utøya og snakket med
makkeren min om det.
tilbake fra afghanistan
Groth var bedre forberedt enn mange av
de andre redningsarbeiderne. Mesteparten av de tre siste årene har han jobbet
for Forsvaret og vært del av omlt, en
opplæringsstyrke som har trent og gitt
råd til den afghanske hæren. Han har
vært på flere internasjonale kurs i krigskirurgimedisin i Tyskland og usa og har
spesialkunnskap om skuddskader. I juni
i år var det siste av to opphold i Afghanistan over og han kom tilbake til jobben som paramedic i Sarpsborg.
– Jeg følte meg trygg på situasjonen,
sier Groth som har opplevd å bli skutt
på mange ganger i Afghanistan.
– Det som skjedde på Utøya er så
morbid. Det går ikke an å øve på det.
Ingen kunne tenke seg et slikt scenario
på forhånd, sier Jon Groth.
måtte ringe 1881
Da Groth kom fram til fastlandet ved
Utøya, var det allerede mange ambulanser der.
På grunn av mistanke om flere bomber,
ble ambulansene bedt om å evakuere.
Da protesterte Groth.
– Skulle biler eller personell evakueres?
Hvis alle biler skulle rygge tilbake, var
faren stor for at noen ville kjøre seg fast.
Etter ei stund ble bilene vinket ned til
kaia. Da var det bare å begynne å jobbe.
Groth kjørte en pasient til Sundvolden
hvor skadene skulle bli vurdert før pasientene ble sendt videre.
e t t e r t e r ro r e n | 1 9
– Da vi kom til Sundvolden, var det for
mange der. Vi hadde ikke tid til å vente.
Groth og makkeren bestemte seg for å
kjøre direkte til Ringerike sykehus. De
kom ikke gjennom på sambandet og det
digitale nødnettet som Østfold er en del
av, er ikke bygd ut i Buskerud. Derfor
måtte de ringe 1881 med sine private
mobiler for å bli satt over til mottaket på
Ringerike sykehus.
– Også ansatte på 1881 kan ha behov
for oppfølging etter Utøya. Jeg håper
noen snapper dem opp, sier Groth.
privatpersoner imponerte
På Ringerike sykehus begynte det å fylles
opp.
– Jeg var hard mot ledelsen der da jeg
hørte det var fullt. Hvis de ikke sa klart
fra om det slik at ambulanser ble sendt til
andre sykehus, ville flere titalls ungdommer dø der. Jeg var kanskje litt brysk,
men i slike situasjoner er det viktig å gi
enkle beskjeder og få enkle beskjeder tilbake. Det har jeg erfart mange ganger.
Etterpå kjørte de tilbake til Sundvolden. Siden det var fullt av ambulanser der,
dro de til Utvika camping for å se på en
pasient for Røde Kors. Innsatsen til campinggjestene og lokalbefolkningen i
området rundt, imponerer Groth.
– Jeg synes synd på dem som var der.
De tok imot utrolig mange nedkjølte,
sjokk- og skuddskadede ungdommer fra
Utøya. De fylte privatbilene med ungdommer og kjørte dem til Sundvolden.
Groth mener de private burde fått en
stor, offentlig takk for sin innsats.
media for pågående
I Utvika sørget Groth for at slitne ambulansearbeiderne fikk mat. Han tok også
på seg å være bindeledd mellom amk og
operativ leder på denne plassen fordi det
var problemer med kommunikasjonsnettet i dette området. Det var ventet
flere pasienter, men de kom aldri. Det
siste Groth gjorde før Østfold-ambulansene returnerte rundt 23.30, var å kjøre
pårørende til Sundvolden. I sum ingen
tung innsats sammenlignet med det mange
andre gjorde, mener han.
Paramedicen går ikke i detalj om hva
han så ved Utøya denne kvelden. Detaljer har det vært mer enn nok av i mediene, mener han. Den erfarne ambulansearbeideren mener at mediene burde latt
ofrene vært mer i fred.
– De skulle vært mer skjermet. Det er
tross alt barn det er snakk om.
«Hvis du skal klare
å ta tak i dem som
eventuelt sliter, må
du tilby samtaler
med hver enkelt»
kan lære av forsvaret
På vei hjem stoppet ambulansearbeiderne fra Østfold for en rask debriefing.
Morgenen etter møttes alle ambulansearbeidere fra Sykehuset Østfold seksjon
Sarpsborg som hadde vært på jobb og
som skulle på jobb, til frokost og
gjennomgang på et hotell.
Etter to-tre timer sammen med kollegene, følte Groth seg ganske ferdig med
Oslo og Utøya og hadde større behov for
å trene enn å prate.
Mandag innkalte Sykehuset Østfold
ambulansearbeiderne til en samling med
prestetjenesten. Opplegget var greit nok,
mener Groth, men han savner individuelle samtaler.
– Jeg har ikke noe problem med å
snakke i plenum, men ikke alle har det
som meg. Hvis du skal klare å ta tak i
dem som eventuelt sliter, må du tilby
samtaler med hver enkelt.
Groth mener sykehuset har mye å lære
av måten Forsvaret gjennomfører debriefinger på. De foregår både i plenum, i
grupper og individuelt og strekker seg
over tid.
– Det er først to-tre måneder etterpå
en kan vite om noen har problemer som
følge av det de har opplevd.
Han roser sin seksjonsleder for å være
tydelig tilstede for de ansatte selv om
han var på ferie i utlandet.
husker lukta
Groth er tydelig på at selv om arbeidsgiver har ansvar for oppfølging, må de
som sliter også selv si fra og ikke bare
vente på at noen spør.
Men selv om det går an å prate om alt,
sitter lydene og luktene alltid i. Spesielt
luktene, mener Groth.
– Du kan prate om alt, men ikke lyd
og lukt. Lukta kjenner bare du. Jeg kan
mange ganger åpne døra til et hus og
lukte hjertestans. Jeg vet ikke hvorfor,
men det er en særegen lukt.
blir fort voksen
Groth har kjørt ambulanse i 17 år og sett
mye. Mange av ambulansearbeiderne på
Utøya var unge – på samme alder som
ofrene. Det gjør jobben vanskeligere.
– Ambulansetjenesten gjør deg fort
voksen. Jeg begynte da jeg var 23 år og
følte at jeg vokste fra vennene mine. Du
kan synes at vennene dine er virkelighetsfjerne.
Groth husker en kveld han var invitert
på fest hos venner, men måtte på vakt.
Han ble kalt ut til en krybbedød. Noen
hus bortenfor var vennene hans på fest.
– Kontrastene blir store når du er ung.
Som ambulansearbeider i en liten by,
møter Groth ofte kjente gjennom jobb.
– Det er spesielt når du rygger ambulansen inn i gården til foreldrene til bestekameraten din.
Groth mener disse erfaringene gjør
Utøya lettere å takle, men vet at han har
en jobb som kan gi ham psykiske problemer.
– En må hele tida være ærlig og ydmyk
mot seg selv.
Jon Groth har snakket med den faste
makkeren min, en ung lærling, om dette.
Hun var også med på Utøya.
– Vi har opplevd noe som ingen andre
har opplevd. Vi vet at vi har gjort så godt
vi kunne. Det gjør ting enklere etterpå.
2 0 | e t t e r t e r ro r e n
Geir Øverby, Lars Ole Sønsterud og Per Einar Elvigen fra Modum brannvesen
tekst og foto: gunhild lervåg
DE FÅR ALDRI
SLETTET BILDENE
Lars Ole Sønsterud og Geir Øverby fra Modum brannvesen
ble ikke sendt til Utøya for å hjelpe de levende, men for
å ta seg av de døde.
e t t e r t e r ro r e n | 21
Deltidsbrannkonstablene Lars Ole Sønsterud (47) og Geir Øverby (50) i Modum
brannvesen hadde hjemmevakt da de
hørte nyhetene om skyting på Utøya 22.
juli. Sønsterud var sikker på at de ville
bli utkalt allerede før alarmen gikk.
– Modum brannvesen har båt, forklarer han.
Modum er nabokommune til Hole
kommune hvor Utøya ligger.
En drøy halvtime etter at alarmen
gikk, var Sønsterud, Øverby og to kolleger på vei i båt fra Vikersund til Utøya.
20 minutter senere nærmet de seg vestsida av øya. De så ungdommer vinke på
hjelp. I vannkanten lå mange døde. Det
var stille, uvanlig stille. Ingen ropte, ingen
skrek. Ga de lyd fra seg, kunne gjerningsmannen oppdage dem.
hørte skudd
Klokka var 19.20. Verken brannfolkene
eller ungdommene på Utøya visste at
gjerningsmannen var pågrepet. Derfor
fikk Sønsterud og Øverby ikke lov til
kjøre til øya, men måtte holde seg på
avstand.
– Det var en fortvilet situasjon å ikke
kunne hjelpe dem. Vi ble tilskuere utpå
vannet. Vi følte oss maktesløse. Heldigvis ble ingen av dem som vinket til oss,
skutt, sier Sønsterud og Øverby.
Mens brannmannskapet fra Modum
ventet på klarsignal på gå i gang, hørte
de tre skudd. Skuddene fikk ungdommene på Utøya til å flykte nok en gang.
Senere fikk de vite at det var politiet som
hadde skutt opp ei dør.
væpnet politi i båten
Etter å ha ventet lenge – kanskje en time,
fikk de beskjed om å komme til Storøya
som ligger nord for Utøya. Der var kommandosenteret plassert. På Storøya fikk
Modum-båten i oppgave å søke langs
land på fastlandet, for å se om noen hadde
svømt dit. De fant ingen.
Sønsterud har søkt i vann etter mennesker en gang før, Øverby har aldri
gjort det.
Imens ble ungdommer i live fraktet i
land på Storøya. Da det begynte å
mørkne, ble det Modum-båtens tur til å
dra til Utøya. Brygga og huset var sikret.
Mens politiet gjennomsøkte øya, ble
brannmannskapene fra nabokommunene briefet av brannvesenet fra Oslo,
som var delegert ansvaret for søk rundt
øya. De fikk i oppgave å kjøre rundt øya
med båt for å sikre at omkomne ikke lå
slik at de ble tatt av vannet. Fant de døde
i vannet, skulle de ta dem med seg. Ellers
skulle de flytte på færrest mulig på grunn
av etterforskningen. Politiet var fortsatt
usikre på om det var flere gjerningsmenn,
derfor skulle alle båtene ha med seg
bevæpnet politi.
lyste på døde
Det begynte å mørkne. Brannfolkene
måtte bruke søkelamper. Det var fortsatt
stille. Den eneste lyden å høre var båtmotoren. Mens de jobbet seg rundt øya,
telte de døde kropper. En. To. Tre. Fire.
Fem. Da de hadde fullført sin del av
søket, hadde de lyst på 26–27–28 døde.
Da skjønte de omfanget.
– De var så mange på alder med mine
unger, sier Geir Øverby.
Alle om bord i båten hadde barn på
samme alder.
– Du klarer ikke å ta det innover deg.
Du konsentrerer deg om det du skal gjøre.
Sønsterud og Øverby beskriver det
som veldig uvirkelig. Etter dem kom
andre og dekket de døde med hvite kleder. Da så at de at det lyste i hvitt.
klær overalt
De fant en død gutt som de tok opp i
båten og tilbake til brygga.
De andre lå slik at de ikke kom noen
steder.
Noen steder lå det mange døde. De
fleste var nesten avkledd, klare til å flykte.
I vannet fløt det med klesplagg. I mørket
kunne hvert plagg brannfolkene lyste på,
være et menneske. På berghyller sto sko
pent stilt opp, klær lå i bunker. Folkene
var borte.
voldsomme inntrykk
Klokka halv tre om natta ble de avløst
av et nytt lag fra Modum. Tilbake på
brannstasjonen ble de sittende å prate
om det de hadde opplevd. Der var også
Per Einar Elvigen, plasstillitsvalgt og
hovedtillitsvalgt for Delta. Som deltidsansatt i brannkorpset hadde han jobben
med å styre arbeidet denne kvelden og
natta.
– Vi hadde behov for å prate, sier de.
Søvnen de neste nettene var ujevn.
– Dagen etterpå gikk jeg i vakuum.
Inntrykkene var så voldsomme, sier
Øverby.
Han skulle egentlig begynt ferie mandagen etterpå, men dro heller på stasjonen. Dagen etterpå dro han og kona til
Oslo og la ned blomster.
psykologhjelp
Siden har kollegene ved Modum brannstasjon ofte snakket om 22. juli. De har
hatt besøk av en psykolog fra Modum
bad som har gått gjennom vanlige reaksjoner etter traumer og hvilke faresignaler de skal være oppmerksomme på.
– Vi lagrer alle opplevelser i ulike
skuffer. Vi skal kunne ta fram skuffene
og se på innholdet, men klare å lukke
skuffen etterpå. Hvis skuffen står åpen
hele tida, er det et faresignal. Etter som
tida går, skal det gå lenger tid mellom
hver gang vi åpner skuffen og ser på innholdet, forklarer Øverby.
Både han og Sønsterud er sikre på at
de aldri får slettet bildene fra 22. juli.
Den tynne unge jenta i bare undertøyet
som lå og hvilte hodet på hånda, som om
hun bare sov. Gutten som lente seg til en
stor stein som var gjemmestedet hans.
Alle de døde ungdommene. Den merkelige stillheten.
Mange har spurt Sønsterud og Øverby
forsiktig om det de opplevde. Begge synes
at det er greit å bli spurt og å fortelle.
– Jeg forteller historien igjen og igjen.
Den blir svakere og svakere etter hvert,
sier de.
– Det vanskeligste er at det er så mange
barn og unge som er involvert, sier Lars
Ole Sønsterud.
gode rutiner
I tida etterpå har de hatt fellesmøter med
andre som har vært med på aksjonen.
>>>
2 2 | e t t e r t e r ro r e n
– Vi blir fulgt godt opp, er Øverby og
Sønsterud enige om. De roser også sin
tillitsvalgte for å være flink til å ringe og
å bry seg.
– Vi har rutiner på å møtes og snakke
om alvorlige hendelser, sier Per Einar
Elvigen.
De tror det er en fordel å jobbe på en
mindre stasjon hvor forholdene er små.
– Her er det ikke nødvendig å gå tjenestevei for å snakke med sjefen. Vi kan
snakke med hvem vi vil, sier Sønsterud.
De er glade for at den tida er over
hvor brannmenn skulle tåle alt og ikke
snakke om det de opplevde.
– Det er ikke så lenge siden det var
slik. Verden har gått framover, sier de.
– Vi trenger ikke være macho alle
mann, sier Per Einar Elvigen.
etterpåklokskap
Lars Ole Sønsterud og Geir Øverby er
imponert over hvor godt og stort hjelpearbeidet var 22. juli. Fra båten så de det
lyste blått i blått fra utrykningskjøretøy
i flere kilometer. Storøya var blitt til en
profesjonell kommandobase, mener de.
– Jeg er imponert over hele opplegget
og organiseringen. Det er kvalmt å lese
avisene nå og se all kritikken. Media må
hele tida finne syndebukker. Det er klart
det er viktig å evaluere, men det er lett å
være etterpåklok. En vil alltid finne feil
etterpå.
–Selv om vi trener aldri så mye, vil det
være mulig å finne feil etterpå. Etterpåklokskap er det letteste av alt, mener
Øverby.
– Redningsarbeidet går lettere når en
har øvd, men ingen kunne forutsi dette,
sier Sønsterud.
– Her sitter vi fra Modum brannvesen,
et lite brannvesen, og har vært på noe så
stort. Det kjennes merkelig, sier Øverby.
Geir Øverby og Lars Ole Sønsterud fra Modum
brannvesen jobbet i mørket med å sikre at drepte
på Utøya ikke fløt av gårde. Fra brannvesenets båt
så de det lyste blått i blått flere kilometer på fastlandet. På Utøya lyste hvite kleder over døde ungdommer. På brannstasjonen i Modum satt Per Einar
Elvigen og styrte arbeidet.
e t t e r t e r ro r e n | 23
TA VARE PÅ KOLLEGER
Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon, Ampy, lover å passe på at helseforetakene lager et
solid opplegg for ansatte som var med på redningsaksjonene etter terrorangrepene.
De som deltok i redningsaksjonene i Oslo og på Utøya, trenger både kollegastøtte og profesjonell oppfølging, sier Ampy-leder Fredrik Westmark.
42 ambulanser og rundt 100 ambulansearbeidere deltok redningsarbeidet i
Oslo og på Utøya 22. juli. Både erfarne
og ferske ambulansearbeidere bemannet
bilene.
– De har vært i en ekstrem situasjon
og trenger god oppfølging for å få bearbeidet dette, sier Westmark.
Han peker på at mange av sommervikarene og lærlingene som deltok, er på
samme alder som ofrene, og at det gjør
det tøffere.
– Nå trengs både kollegastøtte og profesjonell oppfølging.
stor innsats
Deltas nestleder Erik Kollerud og Ampys
nestleder Atle Skinnes tok kontakt med
og møtte ambulansearbeidere og annet
helsepersonell allerede dagen etter terrorangrepet.
– De gjorde en imponerende innsats i
en vanskelig og krevende situasjon. Det
er godt å se at kollegaer tar vare på hverandre, sier Erik Kollerud.
kurs for medlemmer
I november vil Ampy i samarbeid med
Helsfagarbeiderne i Delta og Norsk Helsesekretærfobund arrangere et seminar
om kollegastøttegrupper, debriefing og
postraumatisk stress for Østlandsregionen.
– Det er viktig at de som har behov for
det, får den oppfølgingen de trenger på
den enkelte arbeidsplass, i kommuner,
fylkeskommuner, helseforetak og andre
arbeidssteder, for å kunne bearbeide inntrykkene etter katastrofen, sier Deltaleder Gunn Olander.
2 4 | r e p o r ta s j e
– MÅ SAMARBEIDE
STERKERE I NORDEN
Etter å ha uttrykt glede over for andre gang å ha blitt invitert til Delta, holdt tidligere
utenriksminister Thorvald Stoltenberg i juni et glitrende foredrag om Nordens
muligheter i møte med utfordringene globalt. De heldige tilhørerne var fagforeningsfolk
fra Nordisk Tjenestemannsråd, n t r .
¨
tekst og foto: audun hopland
på n o r d i s k m øt e m e d d e lta . Fra venstre Deltaleder og leder i n t r , Gunn Olander, politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen,
politiker og tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og Deltas nestleder Erik Kollerud.
r e p o r ta s j e | 2 5
– Det er nemlig ikke alle steder jeg er
ønsket tilbake, sa Stoltenberg med glimt
i øyet. De godt over hundre fagforeningslederne og ansatte fra Delta og søsterorganisasjonene fra de nordiske landene
var i juni samlet til sitt årlige møte på
Ullensvang hotell i vakre Hardanger.
Som i gamle dager kom alle sjøveien fra
Bergen. En praktfull reise i en av verdens
lengste og vakreste fjorder.
Den åtti år gamme politikeren er vital
som få, med et tett program som han sa
han ikke ville klart da han var yngre. Fra
Hardanger dro han videre til et nytt foredrag for næringslivsledere i Oslo om den
aktuelle internasjonale situasjon.
– Det sies at jeg snøvler og mange
parodierer meg. Den beste er Rune Andersen. Han er så god at jeg sitter i ro og så
hører jeg meg selv på radioen, styrter ut,
men så er det Rune Andersen, sa han, og
bekreftet sine gode kontaktskapende
evner.
en mindre verden
– Langt borte er ikke mer. For tjue år
siden var jeg i jungelen i Brasil på en liten
plass. Der satt de i lendeklede, sov i et tre
og satt på bakken og så på batterifjernsyn. De visste at ikke langt vekk satt folk
som hadde hus og varmt vann. Når
dagens verdens fattige oppdager dette,
da vil de også ha det slik.
– I vår tid er vi opptatt av terror. De
fattige har ikke noe å tape på terror. Det
er alltid farlig å være fattig. Men, nå er
det farlig å være velstående. Verden er
blitt mye mindre enn før. Før jul går vi
ut og treffer kjente, vi snakker om været.
Her hos oss er været alltid spennende. I
mange land er været det samme hele tiden.
Vi spør: Hvor skal dere i jula og svarer
at vi skal til Thailand, alle sammen. Da
jeg var ung svarte vi at vi skulle til Hadeland, sju mil å reise. Thailand og Hadeland er nå likt i folks bevissthet. På den
internasjonale arena har eu og Nato
utvidet seg og de enkelte land mister styringen alene. fns drama er at fn ble
laget for 51 land. I dag er av verdens 200
land med i fn. De gamle systemene er
svekket. I den nye verden går utviklingen
i retning av at selvstendige stater går
sammen i politiske fellesskap. Nelson
Mandela har gått inn for dette mellom
landene i Afrika. I vår del av verden ser
vi samarbeid mellom landene ved Barentshavet, i de baltiske land og mellom 17
land på Balkan. Dette er spenningsområder med utgangspunkt for konflikter,
men jeg tror det skal gå bra.
øker. Uten et nordisk samarbeid vil ikke
de nordiske landene kunne opprettholde
kvaliteten på sine forsvar. Om 15 år kan
situasjonen i Europa være slik at i Europa
er det kun Russland, Tyskland, Frankrike
og Storbritannia har et moderne forsvar.
– Vi er sjalu og spør oss om vi kan
stole på de andre. Nordmenn er redde
for å bli lurt. Vi forventer at en franskmann vil lure oss, men er redde for å bli
lurt av en svenske.
tettere samarbeid i norden
Til hovedtemaet på konferansen om den
viktigste utfordringen for de nordiske
landene var Stoltenberg tydelig på at det
var å få til et langt tettere nordisk samarbeid. Vi må bevare og videreutvikle
fellesskap og solidaritet. Men, det er ikke
nok kun å være solidarisk. Vi må se våre
felles interesser. For Norden leverte den
tidligere utenriksministeren, forsvarsministeren, ambassadøren og fredsmekleren og Røde Kors president Thorvald
Stoltenberg, for to år siden til de nordiske utenriksministerne en leservennlig
rapport om nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk.
er store sammen
– Samlet er de nordiske landene verdens
11 største økonomiske enhet, større enn
India. Norden fortjener en plass blant de
største økonomiene, g20-landene. Da
skal det ikke bli lett å slå oss, sa Stoltenberg, som innrømmet at vi kan bli litt
høye på pæra i Norden i forhold til at vi
i hvert enkelt land er så små. I Norge er
vi 0,8 promille av verdens befolkning. Vi
må arbeide sammen i retning av en langt
sterkere enhet i Norden. Nå snakker
mange med ærbødighet og respekt om
den nordiske modellen.
– Slike dokumenter er alltid på 660 sider.
Ingen kan komme og si de ikke ha lest
mitt dokument, som er på 34 sider med
13 forslag. Da jeg jobbet med sikkerhetsdokumentet var jeg i godt humør
hele tiden.
Jeg har laget en utredning som jeg selv
forstår. Da klarer dere det også, sa han
til utenriksministerne da han i 2009 overleverte rapporten.
– I dokumentet foreslås det blant
annet forsvarssamarbeid, samarbeid om
utenrikstjenesten, om felles ambassader,
som vil spare masse penger, og en nordisk solidaritetserklæring. Isen smelter i
nord, vi har fått en ny vannvei. Enkeltland alene klarer ikke å overvåke disse
områdene. Skjer det en ulykke er det nå
kun russerne som har kapasitet til å
redde folk. En annen stor utfordring er
knyttet til at utgiftene til høyteknologi
– Det er viktig hvilke holdninger vi har,
så ikke individualismen tar over og ødelegger for alle andre og tar over. Jeg tror
på menneskene, at vi skjønner hva som
er riktig og galt. Men, til mer intelligente vi er, til mer bortforklarer vi en
medfødt moral.
gir aldri opp
– Å være fredsmekler på Balkan er noe
av det vanskeligste jeg har vært med på.
Jeg måtte få til en avtale mellom fiender,
ellers så ville folk bli skutt, sier Stoltenberg og forteller om spesielt en vond
opplevelse:
– Jeg var i inne i et hus, så ut og tre
småjenter kom gående. De sang så vakkert, så kom skuddene og de falt døde
om. Verdenspressen spurte meg: Gir du
deg nå? Nei, svarte jeg, jeg er blitt født
med et tungt håp. Du må ha det tunge
håpet i deg.
>>>
2 6 | r e p o r ta s j e
uten håpet når vi aldri våre mål
Stoltenberg avsluttet sitt foredrag til de
hundre deltakerne på ntr-konferansen
med å fortelle om Václav Havel, forfatter og dramatiker, borgerrettsforkjemper
og senere president i Tsjekkoslovakia og
Tsjekkia fram til 2003. Havel gikk fra
fengselet til parlamentet, etter å ha sittet
inne for å ha kjempet for frihet for sitt
folk. Da han kom ut møtte da 500 pressefolk og 300 fotografer. En journalist
spurte ham: Er du optimist? Havel, en
intellektuell mann som tenker mye, svarte:
Jeg er ikke optimist, jeg tror ikke at alt går
godt. Jeg er håpefull. Håpet er like viktig
som livet. Uten håpet når vi aldri våre mål.
NTR-KONFERANSEN
Tema på konferansen i Nordisk Tjenestemannsråd, n t r , var i år Norden og framtidens velferdsutfordringer og fagbevegels-ens rolle. ntr representerer 300.000
arbeidstakere fra Norge, Sverige, Finland,
Danmark, Færøyene og Island.
f r a ta l e r s to l e n Vi må bevare og videreutvikle felleskap og solidaritet. Det er Ikke nok å være
solidarisk, vi må se felles interesser, sa Thorvald Stoltenberg på møte i Nordisk Tjenestemannsråd, n t r .
Engasjerte unge fagforeningsfolk i n t r fra Færøyene, Island, Danmark, Sverige, Finland og Norge møttes i Ullensvang. Foran til høyre Deltas representant,
Eva Beate Belstad Eriksen.
nyhet | 27
tekst og foto: gunhild lervåg
– KOMPETANSE
LØNNER SEG
ALLTID
De har brukt 120 timer
av fritida si til å bli flinkere
i jobben. Selv om de ikke får
høyere lønn for innsatsen,
lønner etterutdanning seg,
mener sekretærer ved
Sunnaas sykehus.
Eva Mc Carthy (fra venstre), Marianne Dahl,Wenche Strøm, Lise Elfstad, Grete Brun og Gro Persen
på Sunnass sykehus er helsefaglig kontorpersonell som har investert mange timer i etterutdanning.
I to år har sju helsefaglige sekretærer ved
Sunnaas sykehus i Akershus møttes fire
timer etter arbeidstid hver fjortende dag.
Målet har vært å fordype og oppdatere
seg faglig. I disse dager er de ferdig med
det siste prosjektet i «Etterutdanning for
helsefaglig kontorpersonell» som Norsk
Helsesekretærforbund har laget.
De vært gjennom 25 ulike emner som
førstehjelp, internkontroll, kommunikasjon og arkivering. De har byttet på å
presentere temaene for hverandre og har
noen ganger hatt eksterne foredragsholdere.
– Vi hadde behov for mer input, sier
Eva Mc Carthy.
– Vi ønsket å fordype oss og lære mer.
Autoriserte helsesekretærer er også forpliktet til å holde seg faglig oppdatert,
sier Wenche Strøm.
Hun har vært gruppas veileder og
gikk på forhånd på veiledningskurs i regi
av Delta/Norsk Helsesekretærforbund.
Kursopplegget krevet at gruppa har en
veileder og at deltakerne jobber sammen.
må kreve økt lønn
Arbeidsgiveren har betalt kursavgiften
for deltakerne, men studiene har foregått
på fritida. Deltakerne håper at arbeidsgiver verdsetter kompetansehevingen
også gjennom økt lønn, men de er langt
fra sikre på det.
– Nå er det opp til oss å kreve i de
lokale forhandlingene, sier de.
– Etterutdanningen har gjort oss mer
bevisste på hva vi kan og hvilke oppgaver vi kan brukes til. Helsesekretærer er
ofte litt usynlige, men gjennom dette
kurset har i hvert fall vi fått øynene opp
for vår kompetanse, sier Gro Persen.
bedre samhold
Gruppa som utgjør rundt halvparten av
de helsefaglige sekretærene ved Sunnaas
sykehus, kommer til å fortsette å møtes
til faglunsjer.
– Vi jobber på ulike avdelinger. Det er
godt å møtes til faglig samvær innimellom. Vi lærer mye av å diskutere med
hverandre, sier de.
De oppfordrer andre til å videreutdanne seg også.
– Kompetanse lønner seg uansett, sier
Wenche Strøm.
Etterutdanningen tilfredsstiller kravene
til teori i klinisk fagstige for helsesekretærer og kan godkjennes som en del av
fagstigen.
tøffere krav
Mulighet til utdanning er en av hjertesakene til Delta. Arbeidslivets krav til
kompetanse blir stadig tøffere, understreker organisasjonen. Derfor er etterog videreutdanning viktig for at hver
enkelt skal få nok kompetanse til å møte
kravene og hindre utstøting. Organisasjonen jobber også for at relevant etterog videreutdanning skal gi økt lønn.
Delta-medlemmer kan få stipend til
etter- og videreutdanning.
2 8 | r e p o r ta s j e
i sogndal: siv m. bjelland (tekst og foto)
Ambulansepionér Torunn Borlaug (39) synes det er vanskelig å godta at hun er
arbeidsufør. - Jeg var høyt i taket da alarmen gikk, jeg hang aldri med geipen.
PIONÉR INNEN
AMBULANSEYRKET
VANT FRAM
Hun reddet et liv, men ble selv skadet og kan kanskje aldri gå tilbake
til jobben hun er så glad i. Etter fire år ble hun omsider trodd og vant
fram i retten ved hjelp av Delta.
torunn borlaug (39) har vært en
idealist i ambulanseyrket. Hun var den
første kvinnen i Sogn og Fjordane som
tok fagbrev.
Den fatale ulykken fant sted våren
2007. Sammen med makkeren ble hun
kalt ut til et skadested der det hadde
vært en alvorlig bilulykke. Det var et
såkalt rødt oppdrag med både lege, luft-
ambulanse, politi og brannfolk på skadestedet. Pasienten som Borlaug fikk
hovedansvaret for lå fast under bilen, og
arbeidsforholdene var vanskelige. Vedkommende hadde skader i nakke- og
hodeområdet, og kunne bli kvalt.
Det skulle ende med at hun selv ble
alvorlig skadet i skulderen i forbindelse
med løft av pasienten. Siden har hun vært
arbeidsufør, gjennomgått flere operasjoner og er ennå ikke ferdigbehandlet.
– Det jeg husker fra turen til sykehuset
er at jeg tenkte at jeg måtte komme meg
av vakt og ta noe smertestillende. Jeg var
veldig innstilt på å følge pasienten til
sykehuset før jeg selv gikk av vakt, sier
Borlaug.
r e p o r ta s j e | 2 9
– Livet som ambulansearbeider var en livsstil, jobb og familie. Å få være frisk og i jobb. En tenker ikke på seg
sjøl når en skal redde liv, sier ambulansearbeider Torunn Borlaug, som ble utsatt for en arbeidsulykke.
Å bli satt ut av spill som aktiv yrkeskvinne var ille, men i tillegg ville forsikringsselskapet til Nav ikke godta at skaden skyldes ulykken. Først etter fire år og
to rettssaker, med støtte fra Delta, løste
saken seg nå i vår. Da ble anken til Trygderetten avgjort i Torunn Borlaugs og
Deltas favør. Skaden er nå godkjent som
en arbeidsulykke etter folketrygdloven.
– Om man bare kunne spole tiden tilbake. Med tanke på meg selv og helsen,
skulle jeg ha gitt meg før. Men, da hadde
det kanskje ikke gått så bra for pasienten, sier Borlaug.
– Jeg er ikke bitter. Pasienten lever og
jeg gjorde jobben som jeg skulle. Jeg tenker at jeg reddet et liv, og det er jeg glad
for, sier hun.
viktigste å bli trodd
Ambulansepersonell har lovpålagt plikt
til å yte øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven. Men det kan ikke være slik
at nær sagt enhver belastning eller påkjenning under utføring av arbeidsoppgavene i praksis utelukkes som en
arbeidsulykke, heter det i dommen.
Etterpå har Torunn Borlaug gjennomgått flere operasjoner, og vært til dels
uheldig med behandlingen. Yteevnen er
begrenset på grunn av smerter.
Skaden gjør det vanskelig å utføre
enkle gjøremål som å røre i en suppe,
skrelle gulrøtter til middag og ordne
håret. Hun har vansker med pc-bruk og
skriving. Å kle på seg og å kjøre bil kan
være vanskelig i perioder.
– Hva betyr det for deg å ha fått medhold i retten?
– Det aller viktigste for meg var å bli
trodd. Det har vært en så lang prosess og
jeg har blitt fortalt av forsikringsselskapet at skadene ikke hadde noe med
arbeidsulykken å gjøre. Opplysninger i
journalen fra før ble brukt mot meg, selv
om ekspertene på sykehuset var helt
klare på at det ikke hadde noe med hverandre å gjøre, sier hun.
– Det kan ha betydning for andre som
havner i samme situasjon.
potensielt farlig yrke
– Tenkte du at det kunne være et farlig
yrke?
– Jeg har tenkt på slike ting. Det var
mer vold jeg var skeptisk til, aggressive
pasienter og rus. Dette har vi veldig
fokus på i tjenesten, og vi er opptatt av
sikkerhet med hensyn til stikk og skader.
Og løft. Jeg har kurs i forflytningsteknikk.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at senefestet kunne ryke, sier hun.
Torunn Borlaug hadde tenkt at hun
skulle bli gammel i ambulanseyrket, selv
om det ikke er sannsynlig å stå helt til
pensjonsalder.
– Jeg var ikke klar til å kaste inn håndkleet nå, sier hun.
>>>
3 0 | r e p o r ta s j e
– Det er ikke lett å slippe håpet om å komme tilbake. Hva klarer jeg? Hvis jeg må omskolere meg
ønsker jeg en utadrettet jobb, sier Torunn Borlaug.
kvinnelig pionér
Trebarnsmoren har hatt fast stilling som
ambulansearbeider siden 1989. Hun
stortrivdes i jobben, selv da hun gikk gravid. Hun har tre barn på 10, 12 og 17.
Mannen er områdeleder for ambulanse
i Helse Førde, og de har tidligere jobbet
sammen.
– For meg var det helt naturlig å være
kvinne og ambulansearbeider. Du skal
være sterk fysisk og psykisk. Samtidig har
vi kvinner noe unikt å bidra med, vi spiller på andre strenger enn menn, sier hun.
– Det er mange flotte damer som jobber på ambulanse i Helse Førde. Det er
jammen mange damer blant læringene.
Jeg tror det er i ferd med å bli en saga blott
å ville ut å kjøre med blålys, sier hun.
Livet med ambulansearbeid har vært
en livsstil, med jobb og familie.
– Det er bittert å sitte her å være
arbeidsufør før jeg har fylt 40. Jeg vil så
gjerne bidra og jobbe med mennesker,
sier hun.
Situasjonen hennes er i skrivende
stund ikke avklart. Hun håper at den
siste operasjonen nå i september skal
gjøre henne smertefri fra skadene i skulderen.
ventetid
Hun vet ikke hva som blir enden på dette.
– Den økonomiske gevinsten var ikke
viktig for meg, men jeg har hatt 66 prosent lønn i fire år og har hatt et tap økonomisk. Det er bittert at det er jobben som
er årsak til den situasjonen jeg er i nå.
Familien er fysisk aktive. De går i fjellet, står på ski og overnatter ute. Å gå
med staver er vanskelig nå, men Borlaug
er glad i fart og spenning og står gjerne
nedover på ski. Hele familien brenner
for å være i fjellet, å gå opp på topper.
– Men alt avhenger av dagsformen,
sier hun.
– Hva tenker du om framtiden?
– Jeg vil bli frisk og begynne å jobbe
igjen. Først må jeg komme meg gjennom
operasjonen og forhåpentligvis bli smertefri. Jeg må prøve alt.
– Jeg må leve i nuet, ta en dag av
gangen. Jeg kan ikke gå og gruble, sier
hun.
Hun liker ikke å få så mye oppmerksomhet rundt egen person, men stiller
opp for Delta.
– Uten Delta hadde jeg gitt opp, sier
den ressurssterke kvinnen.
Borlaug berømmer hovedtillitsvalgt
for Delta ved Helse Førde, Inger Johanne
Sæternes.
– Hadde det ikke vært for henne
hadde jeg ikke kommet videre. Hennes
råd og rettledning har betydd utrolig
mye, sier hun.
– Og uten advokat i Delta, Vegard
Veggeland, hadde saken vært en saga
blott, sier Borlaug.
tilfreds med dommen
Advokat Vegard Veggeland er tilferds
med dommen. Kjennelsen slår fast at det
er en yrkesskade og ikke en belastningslidelse, som Nav først påsto.
– Det prinsipielt viktige er at Nav ikke
vant fram med synet på hva som er
innenfor normalen når en ambulansearbeider på et skadested må frigjøre pasienter og drive akuttbehandling. Nav
påsto at skadene til Torunn Borlaug faller innenfor det som må forventes og er
en vanlig del av arbeidet, og derfor faller utenfor yrkesskadebegrepet i Trygderetten, sier advokat Veggeland.
Retten er enig med Delta i at en slik
arbeidssituasjon på et skadested i seg
selv er en ekstraordinær arbeidssituasjon, som ved små avvik har ført til
skade, og at det er tilstrekkelig.
– Hva skjer nå?
– Torunn Borlaug vil ha krav på å få
dekket alle behandlinger, utgifter og
mulig inntektstap. Kjennelsen gir grunnlag for å reise krav mot forsikringsselskapet for tapt inntekt etter yrkesskade-,
forsikringsloven og overenskomst a2
Spekter, sier Veggeland.
– Hvorvidt hun vil ha krav på ytterligere erstatning vil avhenge av det endelige skadeomfanget, hun er ikke ferdigbehandlet, og hva det fører til, sier han.
Borlaug er takknemlig overfor sin
arbeidsgiver Helse Førde som har holdt
døren åpen for henne gang på gang.
– Det er ikke lett å slippe håpet om å
komme tilbake. Hva klarer jeg? Hvis jeg
må omskolere meg ønsker jeg en utadrettet jobb, sier Torunn Borlaug.
annonse | 31
Foto: Morten Borgestad
Alt det du gjorde, vil barnet ditt
også gjøre – pluss litt til
Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret
for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest.
Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.
32 | nyheter
delta oppfordrer til blodgiverdugnad
HVER DRÅPE
TELLER
Hver andre nordmann vil i løpet av livet trenge en blodoverføring. Derfor har Delta satt
fokus på blodgiving og lanserte før jul i fjor sin blodgiverkampanje: «Bli Delta-blodgiver».
tekst: hege heløe og martin müller
Bli blodgiver – og registrer deg samtidig som Delta-blodgiver. Dermed viser du samfunnsansvar
og er med på å synliggjøre hvor mye en i felleskap kan få til. Hver dråpe teller!
r e p o r ta s j e | 3 3
Delta-leder Gunn Olander i møte med Røde Korsrepresentant i forbindelse med blodgiverdugnad.
Til sammen 272 enheter blod er så langt
blitt tappet fra 150 påmeldte blodgivere
i Deltas blodgiverkampanje. Delta-leder
Gunn Olander er fornøyd, men vil ha
flere til å melde seg som blodgivere.
prekært behov
– I lys av sommerens grusomme terrorhandlinger ble behovet for å ha tilgang
på nok blod enda tydeligere. Mange ville
hjelpe og meldte seg som blodgivere.
Dette viser at folk bryr seg og det er godt
å se hvordan folk sto sammen i en slik
stund, sier hun, og håper at enda flere tar
samfunnsansvar og melder sin interesse
for å bli blodgiver.
– Selv skal jeg ut og møte landets tillitsvalgte. Jeg vil på møtene fortelle om
kampanjen og hvor viktig dette arbeidet
er, sier Delta-lederen.
Blod er ferskvare og derfor er det viktig å ha tilgang på nok blod. Spesielt
med tanke på katastrofer og epidemier.
– Man kan si og skrive mye om blod,
men en ting er sikkert: Det går på tvers
av forbund og mennesker. Det redder liv.
Blodgiving er et kontinuerlig arbeid, sier
hun.
registrer på delta.no
– Vi vet at mange i Delta gir blod. Alle
deltamedlemmer som har gitt blod i
blodbanken, kan registrere dette på
delta.no, sier spesialrådgiver Helen Sandum i Delta. Hun ønsker at så mange
som mulig av Deltas medlemmer blir
med på kampanjen, og forklarer hvor
enkelt det lar seg gjøre:
– Nederst til venstre på hjemmesiden
til Delta finnes det en link til blodbankens logo «Er du min type?». Klikk på
denne linken og du får valget om å «Bli
Delta-blodgiver». Dersom du registrerer
deg her, kan du gå inn å fylle ut hver
gang du har gitt blod. Dermed er du med
på å synliggjøre hvor mye blod Deltamedlemmene bidrar med i blodbanken,
opplyser Sandum.
– I Delta premierer vi utvalgte som
melder seg på kampanjen. Hver måned
trekker vi to vinnere som får hvert sitt
gavekort på 500 kroner i Deltas nettbutikk, sier Delta-leder Gunn Olander.
Hun understreker samtidig at medlemmer eller ansatte ikke skal føle noe press
for å melde seg på.
– Mange har ulike og personlige grunner for ikke å kunne gi blod. Det må vi
respektere, avslutter hun.
fremdeles behov for blod
Etter terroranslagene på norsk jord 22.
juli ble behovet for flere blodgivere ytterligere forsterket. Blodbanken gikk umiddelbart ut med oppfordring om å gi blod.
Spesielt de med blodtype 0. Og folk over
hele landet reagerte med å ta kontakt med
blodbanken. Til sammen. hadde 9.432
meldt seg på www.GiBlod.no mellom
22. juli og 31. juli.
– Når en katastrofe rammer, så blir
det synliggjort hvor viktig det er å ha
beredskap. Det som er viktig ved en slik
situasjon er at etablerte givere er registrert i arkivene på blodbankene før katastrofen skjer – blodbankene har i en slik
situasjon ikke kapasitet til å registrere
nye der og da, da brukes ressursene på å
tappe eksisterende givere, forklarer Bergan, sier Tor Ole S. Bergan, blodgiververver for Norges Røde Kors.
Norges blodbanker, i alt 75 eksklusiv
blodbussen, er avhengig av at blodgiverne stiller opp jevnlig, og at det hele
tiden verves flere.
I tillegg så faller det fra om lag 15 prosent blodgivere hvert år. Frafallet skyldes
i mange tilfeller alder. Jo eldre giveren
blir, desto dårligere blir kvaliteten på
blodet. Sykdom samt andre innspillende
faktorer, for eksempel bytte av seksualpartner eller reiser utenlands, er blant
årsakene. Norske blodbanker har
100.000 blodgivere, men trenger flere.
Fagpersonell sier at det trengs om lag
120.000 blodgivere i Norge. Derfor
oppfordres alle som tror de er egnet til å
registrere seg som blodgiver.
– Vi er hele tiden på jakt etter unge
mennesker, gjerne ned i 18 års alderen.
Derfor er det stadig behov for flere blodgivere, understreker Bergan i Røde Kors,
som er svært fornøyd med Deltas engasjement.
3 4 | f r i s pa r k
Illustrasjon: hallvard skauge
KOMMUNEVAL I ETTERTANKENS TID | Demokrati er ikkje
total enighet og full harmoni. Meiningar skal brytast og motsetningar fram i lyset. Demokrati
er siviliserte måtar å vera uenig på.
før valkampen blei partia enige om
å ta det roligare enn vanlig. Dei skulle
spela med sordin og vera vare. Det skulle
vera verdig og respektfullt utan å bli kjedelig. tv-kanalane skulle vera meir
dempa og mindre show-prega, meir
brød og mindre sirkus. Det var som det
måtte vera i ettertankens tid etter 22.
juli.
Det blei ein annleis valkamp, men val
blei det. Borgfreden og den politiske
hoffsorga måtte gå over. Slik må det vera
når vi skal tilbake til det gjenkjennelige,
til normaliteten. Då må meiningar brytast og uenighet fram i lyset, klart og
åpent. Det er det som er demokrati, og
det var nettopp det som blei unisont
hylla i dagane etter 22. juli: Øk det, og
styrk det. Demokrati er ikkje total enighet og full harmoni. Demokrati er siviliserte måtar å vera uenig på, om viktige
saker.
arbeiderpartiet blei hardt ramma
av terroren og var som eit krisesenter for
omsorgsarbeid i vekene etter 22. juli. Dei
hadde problem med å trekka i gang valkampmaskina. Til gjengjeld fekk partiet
fått mye sympati. Folk har sagt at dei
stemte på ein statsminister som har gjort
ein strålande innsats og beherska den
tunge tids tale.
Fremskrittspartiet har lege lågare, og
mange har etterprøvd sin retorikk og
gjort noen justeringar. Men politisk
uenighet om innvandring og integrering
står ved lag. Innvandringspolitikken er
rikspolitiske spørsmål, men inkludering
og integrering i praksis foregår i kommunane der folk bur og lever.
lokalpolitikk blir ofte utropt til landets viktigaste oppgave, særlig kring når
det er kommuneval. Når noe får eit slikt
stempel, er det ofte fordi det er for få
som vil ta på seg oppgavene og belønninga er for dårlig. Og så er det bare
kjeft å få uansett.
Det er ikkje lett å driva kommunepolitikk. Stadig fleire sider av det kommu-
nen driv på med, er utanfor politisk styring. Det er butikk og profesjon og rettigheter , trong økonomi og aksjeselskap.
Mange instansar som vi før trudde var
ansvarlige, sender nå ballen vidare til
andre og ikkje fullt så ansvarlige instansar.
Kommunepolitikarane er mellom barken og veden. Om vi er fornøyd med tingens tilstand, tar vi det for gitt at det skal
vera slik. Når vi er misnøgde, gir vi politikarane skulda.
politikarforakt har lenge vore ein
stadig kjærare folkesport, ivrig dyrka av
komikarar og bloggarar, av folk flest, i
lunsjpausar og på nettet: «Dei vil bare
skaffa seg sjøl fordelar; dei held ikkje det
dei lovar; dei bare pratar og kranglar og
får ingenting gjort.»
Denne politikarforakta ar tapt terreng
dei siste vekene. Ordførarar har tala med
verdighet landet rundt. Fleire enn Jens
Stoltenberg har stått fram som naudanker i farens stund. Det var både overraskande og rørande å sjå at rosenedleg-
e t t se irtat
j o be br | 3 5
s i tat e r
Vi klarer ikke å oppfylle de lovpålagte oppgavene våre uten eiendomsskatt.
Ordfører jon pieter flølo (Frp), Bamble kommune, Kommunal Rapport
Ikkje noko talar så direkte til kjenslene. Difor er musikken ei gåve og ei trøyst
til menneskeætta.
anita skorgan, aktuell med nytt album Gyllen Grunn, intervjua i Dag
og Tid
Kjenner du ein arbeidsplass som er villig til å ta omsyn til langvarig sorg?
sigrun slapgard, kommentar i Dag og Tid
andreas hompland
Behagelig er et av de verste ordene som finnes.
Moteskaper christian louboutin, mannen bak de høyhælende «statement-skoene» som kjennetegnes av ved lakkrøde såler, vg
Ekte kvinner kjører bil (real women drive cars).
Slagord for kampanjen «I will drive myself starting June 17» startet av saudiarabiske kvinner som vil ha slutt på forbudet mot å kjøre bil, Dagbladet
7 av 10 lokalpolitikere vil ha færre kommuner.
Overskrift i Kommunal Rapport
Kjørte på sau, ble nesten lam.
Tittel i Dagbladet om en syklist i Namdalen som tross alt slapp heldig fra
uhellet
ginga også spreidde seg til gode, gamle
Stortinget.
Den norske politikarstanden har levert,
både sentralt og lokalt. Eg har sagt og
skrive det før, og det er på sin plass å
gjenta det i desse tider: Det er ikkje sant
at vi får dei politikarane vi fortener. Vi
har mye betre politikarar enn vi fortener,
og mye betre enn vi trur vi har. Det har
dei vist i desse trengselstider.
«det er håplaust, men det er ingen
grunn til å gje opp,» heitte det i eit slagord på ein vegg i Paris i 1968. Det kan
stå som eit motto for lokalpolitikarane
også. Vi skal vera glade for at dei orkar,
for at dei held ut og gjer sitt beste. Vi
skal setta pris på innsatsen og ta meir i
beste meining. Vår del av den demokratiske kontrakten er å bruka stemmeretten, men også å bruka stemmen om viktige saker mellom vala.
Mange kvinner sliter med å oppnå orgasme fordi de er veldig opptatt av
hvordan de ser ut. Slipper de seg løs og gir blaffen i idealene, kommer orgasmen lettere.
thomas johannesen, sexolog kommenterer en ny undersøkelse om sex
i heteroseksuelle parrelasjoner, Dagbladet.
Jeg synes det er et bra system vi har her i Norge, at det er et statlig system som
gir.
bjørn kjos, Norwegiansjefen svarer på spørsmål fra Dagens Næringsliv
om mindre skatt ville fått rike til å gi mer til veldedige formål, etter amerikansk modell.
I dag modner folk tidlig og blir aldri gamle.
Magasingründer Magnus Rønningen mener alder er et utdatert kriterium for
å definere målgrupper. Dagens Næringsliv
I mangel av tigre og leoparder pleier vi våre fryktreaksjoner med skrekkfilmer, men den nye ubalansen fører også til angstreaksjoner.
bjørn vassnes, om nedarvete biologiske reaksjoner på farer som ikke
eksisterer lenger, Klassekampen
Jeg har ingen vekkerklokke, jeg trenger mine morgendrømmer.
dag s o l s ta d , forfatter, intervjuet av Vigdis Hjort i Klassekampen.
Aldri har det vært flere økonomer i verden, skriver Finansavisen. Ikke rart at
børsene raser.
Dagbladet 3. leder
36 | nyhet
VIKTIG
SYKELØNNSSEIER
Syk i permisjonstiden? Arbeidsretten har slått fast at som ansatt i kommunen
har du rett til full sykelønn fra den dagen du skulle vært tilbake i jobb, uavhengig
av om du faktisk gjeninntrer i stillingen.
tekst: gunhild lervåg
Kulturskolelektor Rita Nøstdahl ble syk da hun
var i utdanningspermisjon og klarte ikke å komme
tilbake på jobb på grunn av sykdom. Det tapte hun
økonomisk på. Hun er glad for at Arbeidsretten nå
slår fast at kommunen tolket sykelønnsbestemmelsene feil. På bildet mottar hun en ærespris på
vegne av Tysfjord kulturskole. Foto: Rikke Braseth
nyhet | 37
Delta fikk på forsommeren fullt gjennomslag i Arbeidsretten for at kommunalt
ansatte har rett til full sykelønn etter
endt permisjon, selv om de ikke fysisk
møter på jobb som avtalt. Det er Rita
Nøstdahl (60) i Tysfjord glad for.
– Det er bra at andre nå slipper å gå
gjennom det samme som meg, sier hun.
brystkreft
For fire år siden tok Rita Nøstdahl 30
prosent permisjon fra jobben som kulturskolerektor i Nordlandskommunen
for å videreutdanne seg i kreativt musikkarbeid. I ti måneder kunne hun klare seg
på 70 prosent lønn, tenkte hun. I løpet
av studieåret ble Nøstdahl syk og måtte
gi opp studiet. Hun prøvde stadig å
jobbe litt, men da sommeren kom og
permisjonstida var over, var hun så dårlig at hun ikke maktet å arbeide. Siden
hun egentlig skulle vært tilbake i 100
prosent stilling, fikk hun full sykelønn
for juli og august.
Så kom flere dårlige nyheter:
• Hun fikk konstatert brystkreft.
• I august trakk arbeidsgiveren tilbake
100 prosent sykelønn, etter råd fra ks
(Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Arbeidsgiveren mente
at hun bare hadde rett på sykelønn av 70
prosent inntekt siden hun ikke hadde
begynt å jobbe etter permisjonen. Derfor
krevde kommunen at hun betalte tilbake
30 prosent av det hun hadde fått i juli og
august.
– Jeg følte at dette var forferdelig
urettferdig, men jeg betalte tilbake. Jeg
måtte jo være redelig, sier Nøstdahl.
Pengene var brukt, og Nøstdahl fikk
trekk i lønn i tre måneder. Dermed fikk
hun utbetalt 9000 kroner i måneden.
– Hvem kan leve av det, spør hun og
forteller at det gikk hardt utover sparepengene.
rådet til å ta ferie
For at Nøstdahl skulle få rett til 100 prosent utbetaling, rådet arbeidsgiveren
Nøstdahl til å ta ut fem uker ferie, selv
om hun var syk. På dag 17 i ferien ble
Nøstdahl operert for brystkreft.
– Jeg hadde en aggressiv type kreft og
måtte gå videre med cellegift, sier hun.
Først ett halvår etterpå var hun ferdig
med cellegiftkurene.
Rådet fra arbeidsgiver om å ta ferie
for å oppnå rett til full lønn, ga henne
slett ikke rett til 100 prosent lønn. I tillegg til sykdommen, fikk Nøstdahl økonomiske bekymringer. Nøstdahl ble urolig for om hun noen gang ville klare å
komme tilbake i 100 prosent jobb eller
om hun ville bli ufør og få uføretrygden
beregnet ut fra 70 prosent inntekt. Siden
hun hadde vært sykemeldt i ett år, måtte
hun over på attføring/rehabiliering og
fikk redusert inntekten til 66 prosent.
– Økonomisk utrygghet sliter psykisk.
Når du i tillegg er syk, føler du deg verdiløs, sier hun.
Nøstdahl fikk hjelp av Deltas tillitsvalgte i Tysfjord og av en niese som er
advokat. Etter hvert ble også Delta sentralt koblet inn.
måtte møte på jobb
Tysfjord kommune, som er arbeidsgiveren til Nøstdahl, handlet i denne saken
etter råd fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (ks)
og deres tolkning av Hovedavtalens
paragraf 8 om sykelønn. ks har ment at
fysisk gjeninntreden på arbeidsplassen
etter endt permisjon er en forutsetning
for sykelønn. Arbeidsgiverorganisasjonen henviser til sykelønnsbestemmelsene
i folketrygdloven. Dette fremgår også i
ks Personalhåndbok.
seier i retten
Delta brakte saken inn for Arbeidsretten
og fikk på forsommeren fullt gjennomslag der. Arbeidsretten slår fast at en
arbeidstaker som blir syk i permisjonstiden har rett til full sykelønn fra det tidspunktet vedkommende skulle vært tilbake i stillingen. Dette gjelder ved både
hel og delvis permisjon og uavhengig av
om permisjonen er lønnet eller ulønnet.
– Dette er full seier for Deltas tolkning
av tariffavtalens bestemmelser, sier
advokat i Delta, Vegard Veggeland.
ks har ingen kommentar til dommen
som ikke kan ankes.
– Delta har hele tiden hevdet at det er
tilstrekkelig at stillingen er tiltrådt da
vedkommende ble ansatt for at arbeidstakeren skal ha fulle rettigheter til sykelønn, også etter endt permisjon. Selv om
du har hatt permisjon, skal du ikke bli
behandlet som nyansatt, sier Veggeland.
Dommen viser at arbeidsgiver ikke kan
sette tariffavtaler til side der avtalen er
bedre enn folketrygdloven eller annet
lovverk, sier Delta-advokaten.
lo/Fagforbundet har samtidig vunnet
fram i en tilsvarende sak.
forlik
For Nøstdahls del ble saken løst gjennom forlik lenge før det prinsippielle ble
behandlet i Arbeidsretten. Kommunen
betalte i ettertid Nøstdahl slik at hun fikk
100 prosent sykelønn for perioden da
hun skulle vært tilbake etter utdanningspermisjonen.
SYKELØNN
Tariffavtalene i offentlig sektor gir rett til
full lønn fra arbeidsgiver fra første sykedag og man må ikke ha vært ansatt i fire
uker slik folketrygdloven krever.
Arbeidstaker må ha tiltrådt stillingen,
dvs. vært fysisk til stede på jobb. Arbeidsgiver betaler ut sykelønn i inntil ett år.
Etter den tid må arbeidstaker henvises til
n av og ytelser derfra. Disse ytelsene tilsvarer 66 prosent av lønnen.
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
3 8 | fd
y
vrsei-lta
sm
lpa
im
k ershlskijd
te ielln
plei rn gdsepgr i s
E-post: [email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 8
3 8 | d e lta h j e l p e r d e g
d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJONSDIREKTØR
Lars Erik Wærstad
ADMINISTRASJON
ASSISTERENDE ADM. DIR.
Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen (permisjon)
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Unn Viken (permisjon til 01.01.12)
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak
Kristin A Hansen
Heidi Jensen
Geir Wollstad (vikar til 01.01.12)
Seniorrådgiver Torstein Solvi
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Ingrid Wullf Stenersen
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Rådgiver Liv Håkonsen
Spesialrådgiver Sveinung Berger
(permisjon)
Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen
Rådgiver Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug
Rådgiver Grete Holen
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik
Konsulent Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Rådgiver Mette Mangset
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Tonje Ovesen (vikar)
Konsulent Eva Marie Aarstad
(permisjon)
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
smånytt
smånytt | 39
Syk av sunn mat
Opptil 20 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm (IBS) – en ufarlig, men ubehagelig tilstand med en rekke forskjellige symptomer: oppblåsthet, magesmerter, diaré, forstoppelse og seig avføring. Man har lenge
trodd at tilstanden skyldes psykiske problem som gir fysiske utslag i kroppen. Mange undersøkelser har nemlig vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon, og andre ubestemmelige symptomer som tretthet og leddsmerter. Kvinner rammes dessuten langt oftere
enn menn. Ny viten antyder at psykologiske faktorer har mindre betydning enn antatt. I stedet mener de at tilstanden henger sammen med tarmens manglende evne til å hanskes med tungt fordøyelige karbohydraKilde: forskning.no
ter, som det finnes mye av i vanlig, sunn mat.
Klart for Deltas lederdager igjen
Årets lederdager går av stabelen den 6. og 7. desember 2011. Målgruppen er ledere på alle
nivåer i offentlig sektor. Et økende antall er organisert i Delta. Samlingen vil finne sted på
Quality Airport Hotel Gardermoen. Temaene vil blant annet være knyttet til god personalledelse og ledelse i et mangfoldig arbeidsliv. Det legges både opp til faglig oppdatering,
erfaringsutveksling og utvikling av egne lederferdigheter. Vi har plass til inntil 70 deltakere. Sett av datoene og meld dere på. Påmeldingsfristen er 14. oktober. Vi viser til aktivitetskalenderen på Deltas nettside (med nærmere informasjon om innhold og påmelding).
Kilde: Delta
Vår kontaktperson er Mona Johansen, epost: [email protected]
Nye sykefraværsregler
Nye regler om oppfølging av sykmeldte fra 1. juli i år betyr
endringer for flere parter. Reaksjonene overfor dem som ikke
følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet skjerpes. Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidssituasjonen i dialog med
arbeidstaker når denne blir syk og skal også sammen med
arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan innen fire uker
etter sykmeldingen. Planen skal sendes lege/sykmelder.
Arbeidsgiver skal ha et dialogmøte med arbeidstaker senest
innen sju uker etter at arbeidstaker blir sykmeldt. Arbeidsgiver
skal rapportere til NAV om at plan er laget og at møte avholdt
innen ni uker etter sykemeldingen. Gjøres ikke dette, kan NAV sende
Kilde:NAV
varsel om sanksjoner.
Nødvendig politisk verktøy
Sosiale medier er en viktig kanal for ungdoms politiske
deltagelse. – Hvis politiske partier vil nå ungdommen, er
sosiale medier en nødvendig arena, mener forskerne Bernard Enjolras og Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Sammen har de undersøkt ungdoms politiske bruk av sosiale medier, med fokus på
Facebook, Twitter og blogger. – Sosiale medier, særlig
Facebook, gjør politisk mobilisering lettere og bidrar til
engasjement. Det er derfor et viktig verktøy for politisk
deltagelse, konluderer de. Kilde: forskning.no
Alle foto: Shutterstock
40 | etter jobb
rådgiveren svarer |
Deltidstilsatte – ekstravakter og sykefravær
spørsmål:
Jeg jobber fast 30 prosent stilling i en
kommune som hjelpepleier. Det har jeg
gjort i flere år.
På grunn av sykdom og annet fravær
får jeg ofte avtale om vakter ut over min
faste deltidsstilling. I sommer avtalte jeg
å jobbe inntil 100 prosent stilling i seks
uker. I de to første av disse ukene ble jeg
syk. Da jeg fikk lønnsslippen oppdaget
jeg at jeg ikke hadde fått lønn for de to
sykefraværsukene. På forespørsel til arbeidsgiver hvorfor jeg ikke hadde fått det,
fikk jeg til svar at jeg ikke hadde tiltrådt
ekstravaktene. Er dette korrekt?
svar
I tariffavtalen for offentlig sektor står
det at arbeidstaker må ha tiltrådt stillingen for å ha rett til lønn under sykdom. Du er allerede ansatt i en deltidsstilling i kommunen og har tiltrådt en
deltidsstilling på 30%. En arbeidstaker
tiltrer ikke flere ganger i samme stillingstype. Dersom du har levert sykemelding for fraværet, er Deltas oppfatning at du har krav på sykepenger for de
avtalte vaktene i din to ukers sykefraværsperiode.
Har du behov for bistand i saken, kontakt Deltas servicesenter
Seniorrådgiver i Delta
torhild s. johannesen
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
«Neger» – nøytralt ord?
spørsmål:
Jeg har afrikansk bakgrunn og føler meg
trakassert av kolleger og min nærmeste
leder.
De har brukt ord som «neger» og
«buskmenn» når de snakker om meg og
afrikanere generelt. Jeg opplever dette
som krenkende, og har bedt dem om å
slutte å bruke disse ordene. Dette har
utviklet seg fordi lederen min ikke gjør
noe for å stoppe dette. Tvert i mot så
forsvarer min nærmeste leder bruken av
ordet neger om afrikanere. En gang sa
han om afrikanere: «For oss nordmenn
går det ikke an å holde styr på hvor dere
kommer fra, en neger er en neger». Må
jeg akseptere at ordet «neger» brukes og
er dette lov?
svar:
Trakassering på grunnlag av etnisitet/
hudfarge er forbudt, jf. diskrimineringsloven paragraf 5. Med trakassering menes
handlinger, unnlatelser eller ytringer som
virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet mot
trakassering er absolutt. Når det gjelder
trakassering så er det i utgangspunktet
den enkeltes subjektive oppfatning som
er det sentrale i vurderingen av hva som
er krenkende.
Når du har bedt dine kollegaer om å
slutte kalle deg «neger», må de ta hensyn
til dette uavhengig av om de personlig
oppfatter begrepet som nøytralt. Selv om
begrepet «neger» tradisjonelt har vært
brukt i Norge om personer fra Afrika,
har begrepet endret innhold og blir oftere
oppfattet som et negativt ladet ord.
Når leder forsvarer bruken av begrepet
«neger» kan det føre til at også andre kollegaer begynner å bruke det, på tross av
at du og eventuelt andre ansatte med afrikansk bakgrunn finner bruken støtende.
Arbeidsgiver har ansvar for å forebygge og hindre trakassering på grunn
av etnisitet/hudfarge, jf. diskrimineringsloven paragraf 5 tredje ledd. Plikten til å hindre trakassering innebærer at
«arbeidsgiver må gripe fatt i aktuelle
problemer og å utrede hva som har
skjedd og komme fram til en løsning.
Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har
forsøkt å hindre trakasseringen, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret», jf. ot.prp.nr 33 (2004-2005).
Du bør straks kontakte tillitsvalgte og
verneombud og be om hjelp med din
sak. Fordi saken er av stor prinsipiell
betydning, bør du i tillegg vurdere å
klage saken inn til ldo.
Likestillings- og diskrimineringsombud
sunniva ørstavik
etter jobb | 41
advokatens hjørne |
Arbeidsgivers styringsrett ved omplassering
Arbeidsgiverens styringsrett – kunne
kommunen omplassere en arbeidstaker
til en annen tilnærmet tilsvarende stilling
ved et annet arbeidssted i kommunen
Høyesterett behandlet nylig en sak hvor
nettopp dette var spørsmålet.
I tidligere sak har retten lagt til grunn
at arbeidsgiveren i henhold til styringsretten har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men at dette
må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått.
Ved tolking av arbeidsavtalene må det
blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det
aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.
I en annen tidligere sak uttalte retten i
tillegg at styringsretten også begrenses
av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgiverens styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen. Det
må foreligge et forsvarlig grunnlag for
avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig
eller basert på utenforliggende hensyn.
Etter flere år med samarbeidsproblemer ved en skole besluttet kommunen å
omplassere tre av de ansatte i ledelsen til
stillinger ved andre skoler i kommunen.
Av de inngåtte arbeidsavtalene var det
ikke tvil om at kommunen i utgangspunktet hadde rett til å omplassere
arbeidstakerne.
Endringene i stillingsinnholdet var
ikke større enn det en arbeidstaker måtte
finne seg i selv om en blant annet fikk ny
stilling med endret ansvar og 50 minutter lengre reisetid per dag.
Det var heller ikke forhold i den prosess som var blitt fulgt eller i kommunens faktiske grunnlag for omplasseringen som gjorde at beordringen var i
strid med de allmenne saklighetskrav.
Det ble blant annet vist til kommunens
personalreglement.
Den ene av de tre mente at hun var
uten skyld i samarbeidsproblemene og
dermed ikke kunne omplasseres.
Til dette sa retten at ved sammensatte og
langvarige arbeidskonflikter kan det
være vanskelig for arbeidsgiver å finne
frem til «den objektive» sannhet om
hvem som har ansvaret for konflikten.
Ofte kan det beste være å få inn ny
ledelse og sette strek over tidligere forhold uten at arbeidsgiver må ta stilling
til skyld. En kartlegging og fordeling av
skyld ville kunne forsterke og forlenge
konflikten i stedet for å løse den.
Kommune hadde forsøkt ulike tiltak for
å løse konflikten uten å nå frem. Da var
det ikke strid med allmenne saklighetskrav at kommunen til slutt valgte å
omplassere alle de tre i ledelsen som var
involvert i konflikten.
Leder for juridisk kontor, advokat
yngve glent
pensjonsspalten |
Uttak av tidligpensjon fra folketrygden og så a f p
spørsmål:
Jeg har lang medlemstid i klp. Jobber i
100 prosent konsulentstilling, og tenker
å fortsette med det. Blir 62 år i slutten av
august d.å. Er det slik at jeg kan søke på
alderspensjon fra 62 år for å si opp som
65 åring for å gå over på afp og så si
den opp som 67 åring og da søke igjen
på alderspensjon? I dag tenker jeg at jeg
kanskje skal prøve å jobbe til 67 år,
mulig noe redusert etter hvert.
svar:
Svarene på spørsmålene dine er ja. Du
kan begynne å ta ut alderspensjonen din
fra folketrygden fra 62 år hvis du har
høy nok opptjening til det. Du kan også
gå over på afp fra klp fra den 1. i
måneden etter 65 år og si fra deg folketrygden igjen fram til den 1. i måneden
etter at du fyller 67 år.
tenheter. Hvis du trapper ned fra 100
prosent til 90 prosent stilling kan du ta
ut 10 prosent afp beregnet på samme
måte som en alderspensjon fra klp.
Hvis du slutter eller trapper ned så mye
at du blir utmeldt fra pensjonsordningen
vil du da ha rett til 100 prosent afp
beregnet på samme måte som en alderspensjon fra klp. Fra 67 år blir den
endret til en alderspensjon fra klp. Hvis
du jobber så mye at du fyller kravene til
medlemskap i klp blir pensjonen gradert i forhold til hvor stor stilling du
fortsetter i. For å ta ut en gradert pensjon må du trappe ned den pensjonsgivende stillingen med minst 10 prosen-
Hvis du hadde hatt aldersgrense 65 år
kunne du istedenfor afp tatt ut alderspensjon fra klp. Du kunne da også
beholdt alderspensjonen fra folketrygden.
kari bakken
Rådgiver
Kommunal Landspensjonskasse – klp
42 | etter jobb
Løsning på kryssord nummer 5/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 5/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 4/2011
regnskapseksjonen
Sørlandet sykehus hf
pb 416
4604 Kristiansand
randi aakesen
Vesteråsveien 20
3960 Stathelle
marit hallgren
Kongensgt. 14 – 302
1530 Moss
w w w. e x i l . n o
etter jobb | 43
siv m.bjelland
Sol, salsa og sosialisme
Sjelden har jeg fått så mye positiv
respons på valg av feriemål som i år da
turen skulle gå til Cuba og Havanna.
Selv ekspeditøren i bokhandelen der jeg
kjøpte reiseguide og lommeparlør røpet
at hun alltid hadde hatt lyst til å dra dit.
Et mangfoldig og legendarisk land, hvor
Fidel Castro er Gud, Che Guevara er
Jesus, og John Lennon og Ernst Hemingway hans disipler. Dit man skal dra før
det er for sent. Fidel Castro ennå i live,
men det er som med de legendariske
amerikanske 50-talls bilene: De går, men
de går ikke godt. Billig for en nordmann,
ja. Men én-pesoene forsvinner forbausende raskt. En peso til værelsespiken.
En peso til portneren. En ekstra peso til
sjåføren, og så videre. Å knekke pesokoden er nøkkelen til et velsmurt opphold.
Første dag i gamlebyen i Havanna
gikk vi i et par feller. Et uskyldig spørsmål om veien endte opp med en ørkesløs
trasking et par kilometer. Helt til vi fant
fram et par pesos for å bli kvitt den
lokale hjelperen. Vold er det lite av,
lureri er utbredt. Ved en sidegate vil tre
karer ha oss med til en kvinne med en
sulten baby. En litt større pesoseddel
skifter eier, og slik unngår vi kanskje å
miste alle verdisakene lenger inne i bakgaten? De er ofte sjarmerede, alltid pågående og ganske slitsomme. Du betaler
gladelig for å få være i fred. Fenomenet
har et navn: Jinteros. Svindlere, på godt
norsk.
Fattigdommen har mange ansikter.
Alt som ikke produseres på Cuba er
knapphetsgoder, som servietter og saltbøsser. Sukker, kaffe, lokal frukt og
grønt er i overflod – og rom. Og salsa!
Dansen går i tettsittende, bitte små klær.
Hver kafé, bar, restaurant har sitt salsaorkester: Gitar, tromme, kontrabass og
sang. Selv på stranden i nærmere 40 grader bærer de instrumentene rundt. Folk
danser og drikker. Når musikken toner
ut går bøssen rundt sammen med cd’ en,
før musikerne tar av de vakre Guayabera-skjortene, ruller dem sammen og
trekker på seg en svett t-skjorte.
Sporene etter kolonitiden, mafiainnflytelsen fram til 1950-tallet og senere
sovjetmakten alt i en heftig arkitektonisk
miks – og et ufattelig forfall - forsterket
av usas handelsboikott. Et stort antall
bygninger raser årlig sammen i Havanna,
de som ikke er under unesco-paraplyen. Tragedie og idyll på en gang. Sosialistiske Cuba har flere fortrinn, et godt
helsevesen, rettferdig fordeling av grunnleggende goder. Landet har topp skolerte
statlige turistguider, og noen veldig bra
taxisjåfører. For en lykke å ha mobilnummeret til en pålitelig drosjebilsjåfør
når du stå rådvill etter mørkets frambrudd omgitt av tvilsomme jinteros.
En pussighet gikk opp for meg først
siste dagen da jeg spurte serveringsdamen om en cola. Litt flau spør hun om
det går bra med statscola. Sosialistisk
cola av merket YCola smaker omtrent
som originalen.
Vel hjemme igjen, fra kanskje det siste
landet i verden hvor du ikke kan få kjøpt
Coca Cola, var folk fulle av spørsmål.
Fascinert og utmattet kan jeg bare
bekrefte mytene om dette landet.
B – blad
44 | d
n ty fh ettreav
r el
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
returadresse
KOMMUNIKE
K
OMMUNIKE g
gir
ir d
deg
eg supre
supre ferietilbud
ferietilbud
6d
da
age
ger KUN
1 345,per
per ppers
ersoonn i ddobb
obbeltro
eltrom
Inntil 3 barn gratis med
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIILL 5
55
56
6,-,-
Billig Danmarksferie for hele familien
))) Rønnes Hotel ligger i Slet testrand på Nord-Jylland, og fra hotellet er det kun 10 minut ters
g a n g e t i l e n av d e f i n e s t e o g m e s t p o p u l æ r e s t r e n d e r i D a n m a r k . N y t d a g e n e p å s t r a n d e n o g b e s ø k e n
av verdens beste forlystelsesparker, Fårup Sommerland (21 km). Fårup Sommerland ble kåret til verdens
tredje beste forlystelsespark for familier av amerikanske Amusement Today i 2010. Husk også Jesperhus
Blomsterpark (85 km).
Valgfri ankomst 01.0 6 - 26.08. 2011.
1 bbarn
arn tt.o.m.
.o.m. 8 år
år gratis
gratis i fforeldrenes
oreldrenes sseng.
eng. 2 bbarn
arn tt.o.m.
.o.m. 1144 åårr gratis
gratis i eegen
gen sseng.
eng. M
Maks.
aks. 3 bbarn
arn pper
er rrom.
om. V
Ved
ed ttoo
betalende
betalende vvoksne
oksne eller
eller én
én voksen
voksen som
som også
også betaler
betaler enkeltromstillegg,
enkeltromstillegg, bestilles
bestilles på
på tlf.
tlf. 800
800 300
300 98.
9 8.
*Gratis mat og drikke til barna: 2 ret ter (hovedret t og isdesser t) /buf fe samt brus. Gjelder for barna til og med 14 år, når foreldrene spiser i
restauranten.
Gode sommeropplevelser
venter på deg i Skåne
6d
dager
ager KU
KUN
N
2 535,
535,-
t5 overnattinger
t5 frokostbuf feer
tKaf fe/te og kake hver
ettermiddag
tVelkomstdrink og kaf fe,
hv i s m a n s p i s e r i h o t e ll e t s
restaurant.
tGratis mat og drikke til barna*
tGode golfmuligheter
Sydlandsk stemning på
Bornholm
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIL
IL 22
222,2,-
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIL
IL 52
526,6,halvpensjon
IInkl.
n k l. h
a l v p e n sj o n
)))Qualit y Hotel Grand
i Kristianstad, Sverige
Du bor midt i sjarmerende Kristianstad, og
Skåne er et yndet sted for de som vil nyte
en god sommer.
Ankomst: +VOJ t +VMJ Aug.: 14. 19. 24.
t 5 o ve r n a t t i n g e r
t 5 frokostbuf feer
t 5 t o - r e t t e r s
middager/buf feer
inkl. velkomstdrink
o g ka f fe
t 5 et termiddagskaf fe
med kake
29
955,
55,per
per person
person i ddobbeltrom
obbeltrom
per
per pperson
erson i ddobbeltrom
obbeltrom
Foto:Kristianstads Turistbyrå
6d
dager
ager FR
FRA
A
Foto: Cees van Roeden
halvpensjon
IInkl.
n k l. h
a l v p e n sj o n
)))Strandhotel Abildgård
p å Bo r n h ol m , Da n m a r k
Opplev Bornholm, den danske solskinnsøya
i Østersjøen! Den er intet mindre enn et lite
ferieparadis.
A nkomst: Valgfri 01.05 - 21.09. 2011.
Pristillæg ved ankomst:
20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per pers.
25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per pers.
02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per pers.
t 5 overnat tinger
t 5 frokostbuf feer
t 5 middagsbuf feer
t Øl, vin og
m i n e ra l v a n n a d
libitum (kl. 18 - 21)
t Ta selv kaf fe i
Cafeen
t Rom med
minikjøkken
Besparelsen eerr i fforhold
Besparelsen
med
orhold ttilil hhotellets
otellets oordinære
rdinære ppris
r is – m
ed fforbehold
orbehold oom
m sspesialtilbud.
pesialtilbud. KKan
an bbestilles
estilles tt.o.m.
.o.m. 8 ddager
ager ffør
ør aankomst.
nkomst. Inkl.
Inkl. sluttrengøring.
slut trengøring. Selve
Selve reisen
reisen inngår
inngår kun
kun der
d er
det
Med
Medlem
det er
er spesifisert.Ekpedisjonsavgift
spesifiser t.Ekpedisjonsavgif t maks
mak s 89,-,
89,-, kjøp
kjøp online
online og
og spar
spar 20,-!
20,-! M
ed fforbehold
orbehold om
om utsolgte
utsolgte datoer
datoer og
og trykkfeil.
t r y k k f e il . M
edlem av
av Danmarks
Danmark s RRejsegarantifond
ejsegarantifond nr.
nr. 11061.
061.
B
Bestill
estill NÅ!
NÅ! 8
800
00
30 0 9
300
98
8
www.dtf-travel.no
w w w.dtf-travel.no
Annonsekode:
Annonsekode: Kommunike
Kommunike
KUN HOS DTF TRAVEL!
A ng refor sikring: Ring og avbestill
helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før.
Fra 79,- per voksen/39,- per barn.