Samenes Venn - Norges Samemisjon

Download Report

Transcript Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn
Organ for Norges Samemisjon nr. 2 – 2012 Årgang 87
t4BNFOFT7FOOA
Mamma
Mødre og barn.
Ludmilla Rosinova
"Mors dag" har vi ikke feiret i Russland før de siste årene. Og her
hos oss er det andre gang vi feirer denne dagen, og vi har feiret
med å knytte mor til bibelske ord.
Når MOR blir nevnt tenker mange av oss på kjærlighet, ømhet,
omsorg, medfølelse, forståelse ......
Mor er nødvendig for alle og alltid. Hun er en veldig, veldig kjær
person i våre liv. Hun elsker oss, også om vi oppfører oss dårlig.
+YRUP\HYDUPHE UHUGHWPDJLVNHRUGHWVRPIRUGHÀHVWHHU
den nærmeste, den dyreste, den kjærligste personen. En mors
kjærlighet varmer oss opp til alderdommen. Mor følger oss i alt:
Fra før vi ble født, fra våre første skrik, våre første skritt, og
til vi vokser til. Om vi lykkes i livet eller om vi mislykkes, om
vi er friske eller vi er plaget med sykdom – mor er der. Vi går
gjennom livet med henne.
.M UOLJKHWRJRPVRUJP¡WHU6NDSHUHQRVVPHG,%LEHOHQ¿QQHU
vi disse ordene: "Du har skapt mitt indre, og du har vevd meg i
mors liv." (Salme 139, 13)
Den 26. november (2011), innbød vi mødrene her i Lovozero
til Morsdagsfest. Mange ville komme, huset vårt her ble nesten
fullt. Vi trodde en stund at det ikke ble nok plasser, men Gud
ordnet alt godt, det ble plass til alle.
Det var menigheten her i Lovozero og Revda ,"Hellige Maria"
som arrangerte denne festen. Vi startet med bønn og lovsang.
Jacob Yushkov gratulerte alle mødre på vegne av kirken vår,
Lutheran Church of Ingria i Murmansk og også på vegne av
menigheten her i Lovozero og Revda "Hellige Maria,".
'HWYDUIRUVNMHOOLJSURJUDPRPPRUGHQQHNYHOGHQ9L¿NNK¡UH
om og tenke på Mor Teresa. Hun brakte lyset fra Gud til slumbarna i India. Når vi ba til Gud lot vi tankene gå til Mor Teresa
og vi hadde et ønske og en bønn om at vi måtte ligne henne
Servering hører også med på en slik fest. En kopp te med
smørbrød og søtsaker skaper en varm og god atmosfære. Barna
KDGGH RJVn ODJHW VLWW SURJUDP 0RU EOH IUHPVWLOW Sn HQ ¿Q RJ
morsom måte, bl.a viste noen av barna hvordan de kunne
EUXNHPRUVVPLQNH%DUQDKDGGHRJVnODJHWÀRWWHNRQNXUUDQVHU
KYRU EnGH PRU RJ EDUQ RJ IHGUH ¿NN GHOWD 'HW YDU RJVn HW
OLWH RSSWULQQ GHU YL ¿NN VH OLWW DY PRUV EHW\GQLQJ L HW ELEHOVN
perspektiv.
En av mødrene hadde fødselsdag denne dagen, og til henne
hadde Olga Melentieva (Hun som startet Olgas systue) en hilsen.
Hun leste fra Bibelen og ba om at Gud måtte velsigne henne.
'HWYDUI¡UVWHJDQJHQDWGHQQHNYLQQHQ¿NNIHLUHVLQI¡GVHOVGDJ
sammen med kristne venner her i menigheten. Det gledet hun
seg over.
Igor Maleev spilte trekkspill og alle sammen sang kristne salmer.
3nVOXWWHQDYGHQ¿QH0RUVGDJVIHVWHQKDGGHYLHQ¿QVDPWDOH
og vi begynte også å planlegge julefeiring. Med glede og takk
i sinn gikk alle hjem.
Guds nåde og kjærlighet hadde fått varme oss alle igjen, og
skapte et nytt under - et under av Guds herlighet og virkningene
av hans kjærlighet.
Ung husmor.
Jente med to
dukker.
Hjerteknuser.
4BNFOFT7FOOOSAt
I dette nr kan du
På lederplass
LESE OM:
Feiring av morsdag
Vinterstevne i
Karasjok
Bønnesvar
2
6-7
7
Misjonsmesse i
Sarpsborg
8
Tavler med
Bibelsitater
(Mariasøstrene)
9
Aina Toven Malum
har sluttet som
diakoniarbeider
10
Samemisjonsforeningen
Nordstjernen, Oslo
11
Møt Klemet J O Hætta
(Landsstyret)
12
Minneord og en
kjær sang
Nytt fra Sapmi
13
14
Nyttårsfest på
Nordlys (ved Sandnes)15
Julefest i Lovozero
Forsidefoto
er tatt av Leif Petter Grønmo.
"Snart koker kaffen!"
16
Vinterstevnene i Finnmark
Vinterstevnene i Finnmark er et viktig
element i Samemisjonens evangeliske
arbeid
på
etterjulsvinteren.
Vinterstevnet i Karasjok ble
gjennomført den siste hele uka i
januar. Deretter fulgte Kautokeino/
Máze-stevnet fra 6. februar fram til
26. februar, og i Øst-Finnmark er det
berammet vintermøter den siste hele
uka i februar og den siste halvdel av
mars. Flere predikanter og tolker er
i sving disse intense møteukene, og
det utføres også et viktig arbeid på
det administrative området.
Vinterstevnene er en tid for glede.
Folket er glade for at mørketida er
slutt, og de gleder seg over å se sola
stige stadig høyere opp på himmelen.
Vi er på vei mot vår og sommer.
Viddas folk er også glade for å få
mange muligheter til å høre Guds
RUGJMHQQRPÀHUHVWHYQHXNHUXWRYHU
etterjulsvinteren. For noen år siden
deltok også Sámi Radio på noen av
møtene, og i de intervjuene som ble
gitt, ga folket tydelig uttrykk for at
de satte meget stor pris på møtene
under vinterstevnene.
Vintermøtene er også en tid for
fellesskap. Bosetningen i Finnmark
HU PHJHW VSUHGW ÀHUH VWHGHU RJ
Samemisjonen legger vinn på å
møte folket der de bor. Slekt og
venner blir invitert til å bli med
på møtene, og det hender at det er
både 20 og 30 deltakere på møter en
alminnelig hverdags formiddag eller
ettermiddag. Dessuten registrerer
vi noen ganger at det kommer
P¡WHGHOWDJHUH IUD ¿QVN VLGH DY
grensa, og det hender at noen har reist
QRNVnODQJWIRUnY UHPHGSnÀHUH
av stevnemøtene. Vinterstevnene har
en god dragning på folket, og møtene
fyller et viktig behov for både åndelig
og menneskelig fellesskap.
Vintermøtene er en viktig arena for
forkynnelse av Guds ord, og det er
det aller viktigste ved vinterstevnene.
Misjonens medarbeidere formidler
et budskap som har betydning for
både tid og evighet. Vi merker at
Ordet rører folket, og når Ordet om
Jesus bæres fram med engasjement
og innlevelse, kan vi også se at det
blinker en tåre i øyekroken. Den
pipler fram i takknemlighet for alt det
vi har del i i troen på Jesus Kristus.
Han har gjort alle ting vel. Han bar
vår store syndebyrde med seg oppå
korset og naglet vårt skyldbrev
til korsets tre. Og han gjorde noe
mer: Han avvæpnet maktene og
myndighetene og stilte dem fram
til spott og spe idet han triumferte
over dem på korset (Kol. 2, 15). Og
vi får høre at Herren ikke har tenkt
ulykkestanker med oss. Nei, han har
framfor alt tenkt gode tanker med
oss. Guds store nådesol skinner imot
oss. Herren vil gi oss framtid og håp
(Jer. 29. 11)
Vinterstevnene har også betydning
for evigheten. Gjennom de nesten
60 år stevnene har blitt holdt blant
viddas folk i nord, har mange
mennesker kommet til tro på Herren
Jesus. Noen ganger har det foregått
en stille vekkelse der mennesker har
tatt imot Jesus som frelser og Herre.
Og deres vitnesbyrd kom framfor
alt til uttrykk da de kom fram til
alterringen i kirka og knelte ned for å
ta imot nattverden.
Mange av disse brødre og søstre
sover i sine graver i dag, i påvente
av oppstandelsens dag. Men mange
kan stadig vitne om at de kom til
levende tro på et av møtene under
vinterstevnet.
Vi vil takke og prise Herren for
alle dem som har blitt ledet til tro på
Jesus på vinterstevnene i årenes løp.
Og det er stadig vår bønn at de må bli
bevart i troen, inntil de når fram til
himmelens lyse land.
Herren har kalt oss til å arbeide så
lenge det er dag. Må Herren gi oss
kraft og mot til å så den gode sæd
så lenge vi har mulighet til det. For
det kommer en natt da ingen kan
arbeide.
Magne Gamlemshaug
t4BNFOFT7FOOA
Rohkos
Geahppaseamos geainnu válljen
Matt 16,21-23. 1.s.i fastetiden
ýiOOL 1LOVcJH$XQH,OO)URGH.DOOHODQG6iPiV5iYGQi7XUL+HQULNVHQ
'DQ iLJJL UiMHV -HVXV þLOJHJRÿLL
máhttájeddjiidasas ahte son ferte
mannat Jerusalemii, gos son šaddá
gillát
vuorrasiid,
bajitbáhpaid
MD
þiODRDKSSDYDþþDLG
JLHÿDLG
gaskkas. Son goddojuvvo, muhto
EDMiVþXRþþiOGDKWWRMXYYR JRDOPPiW
beaivvi. De Peter válddii su sierra ja
FXLJJRGLãJRÿLL VX ©,SPLO YiUMDOLYþþLL
GX+HDUUi'iWLLRDþþRGiKSiKXYYDW
dutnje!» Muhto Jesus jorggihii ja celkkii
3HWHULL ©6iKWiQ JiLGGD PX GXRKNiL
Don leat munnje vearránussan, dasgo
GX MXUGDJDW HDL OHDW ,SPLOD MXUGDJDW
muhto olbmuid jurdagat.»
Dajahus lea ná: ”válljet geainnu mas leat
XQQLPXV YXRVWHYXRÿDW´ 'iW GiMiKXV
muitala ahte juoga lea negatiiva:
Válljet geainnu mas leat unnimus
YXRVWHYXRÿDW GDKNNRMXYYR GiYMi JR
ROPPRã YiOOMH iONLPXV þRYGRVD LHåDV
gádjut, dan sádjái go dahkat dan mii
ULHYWWLPLHOGHOLYþþLLULHNWD
'iO OHD IiVWWXLG iLJL 0LL þXRYYXW
Jesusa Jerusalemii. Son galgá doppe
gillát ja jápmit min suttuid dihtii. Otná
beaivvi evangelium muitala ahte Jesus
KiVWDOXYYXL KHDLWWLKLW LHåDV GRDLPPD
Son oalgguhuvvui mannat dan geainnu
mas lea unnimus vuostevuohta.
Garvve dan!" Nu dajai Peter go gulai
ruossa ja jápmima birra mii vurddii su
Oahpaheaddji.
´'DW LL RDþþR GiKSiKXYYDW GXWQMH´
Mannat geainnu mas lea unnimus
vuostevuohta sáhttá leamaš sakka
geasuheaddjin
Jesusii.
Petera
sániin Jesus gulai bahágasa jiena:
Geahppaseamos geaidnu lea rabas
dušše mannat.
-HVXVDJHDKþþDOXVDHDWJDOJJDPLKWLGLW
LHåDPHW JHDKþþDOXVDLJXLQ 6RQ OHD
JHDKþþDOXYYRQ EXRW iããLLQ 0XKWR
DƾNNH OHD GHJR MXRJD PLL OHD RDKSLV
GiV 6RQ JHDKþþDOXYYXL EXRW GDV
PDLQQD PLL JHDKþþDOXYYRW GDGGMR
JLUMMLV KHEUHDODþþDLGH *DO VXLJH
mii nai leat vásihan ahte mii leat
hástaluvvon geahppaseamos geidnui
± GXããH LHåDPHW GiUEEXLG JRNþDW MD
jorgalit sealggi buot eará áššiide?
Dat mii billista olbmuid dili, leaš dál
ovttasorrun
ja eará searvevuohta
PLL ELHÿJDQD YiWWLVYXRÿDW PDW PLQ
GHDLYLGLW GH GDLG GXRJiåLQ OHDW GiYMi
ahte mii válljet geahppaseamos geainnu
MDYXROOiQLWYDLNNRGLHÿiãHLPPHWPLL
EXRUHPXV OLYþþLL" 'DVWR PLL GDKNDW
aiddo Adáma láhkái, beasadallat ja
EHORãWDOODWLHåDPHWGDJX0LLJHDYDKLW
QiYFFDLGHDPHW þLHJDGLW JRVD PLL OHDW
mannamin, sihke olbmuid ja Ipmila
RYGGDV -D JHDKþþDOLW HDUiLG KHKWWHW
DPDV VLL RDLGQLW PLL KHƾJHW þiOORVD
mas daddjo "priváhta sadji." Dát ii gula
earáide!
Oallugat
leat
šaddan
vásihit
váikkuhusaid ahte go válljejedje
geahppaseamos geainnu de bohte
suoivvanat, eai dušše árgabeaivái,
muhto maiddái eallimii Ipmiliin. Fáhkka
nu áhkit šaddá mannat ipmilbálvalussii
GDKMH URKNDGDOODW 'XRKWDYXRÿD
þXRYJD ãDWWDL LOi ãHDUUDGLQ -D GDV LL
leatge guhkki dan geidnui mii maiddái
OHL -HVXVD JHDKþþDOXV 0DQQH PXQ LQ
dušše vajáldahte Ipmila? De beasan
LHãOHDW,SPLOMD+HDUUiLHåDQHDOOLPLV"
In dárbbaš šat beroštit givssálaš
njuolggadusain maid earát leat munnje
mearridan.
0LL ¿OOHKDOODW YXRLJD PXKWRPLQ
válljet geainnu mas leat unnimus
YXRVWHYXRÿDW-DPXKWRPLQPLLãDGGDW
gednet divrasit. Muhto Ipmil lágidii
ášši dáinna lágiin: Son dáhttu mii
galgat válljet eaktudáhtus, válljet su
JHDLQQXLGþXRYYXW
-HVXV GLÿLL YiLNNXKXVDLG PDW
OLYþþH þXYYRQ -HVXV LL OXRLWiQ LHåDV
JHDKþþDOXYYRWMDPDQQDWJHDLQQXPDV
OHD XQQLPXV YXRVWHYXRKWD 6RQ GLÿLL
DKWH IULGGMD GLOOL LHåDV UiÿÿHQYXRÿD
vuolde fargga jorggiha ja šaddá
šlávadillin mii gártá earáid eavttuid
mielde mannat. Muhto su ráhkisvuohta
midjiide lei galle su losimus ágga. Son
GLÿLL YiLNNXKXVD 6XWQMH DOFFHVLV MD
midjiide. Per Lønning lea dadjan: "Son
dáhtui gilvit almmi min váimmuid
GRUYYRKLVYXKWLL -XV -HVXV LL OLYþþH
válljen garvit geainnu mas lea unnimus
vuostevuohta, nu mo otná beaivvi
WHDNVWD PXLWDOD GH OLYþþLLPHW PLL
JXÿÿRMXYYRQ LHåDPHW YiLPPXLG
GRUYYRKLVYXKWLL 0LL OLYþþLLPHW GDOOH
láhppon sivdnádusat, Ipmila haga.
0LL EXRKNDW GRYGDW GRUYYRKLVYXRÿD
muhtomin min váimmus ja min birrasis.
Dalle eat galgga jorgalit sealggi sutnje
gii máhttá almmi sivdnidit dohko gos
GRUYYRKLVYXRKWD UiÿÿH -HVXV JDUYYL
JHDLQQXPLLOHDYXRVWHYXRÿDKDJD'DQ
VHDPPiOHDWPLLJRKþþRMXYYRQGDKNDW
0LLJRKþþRMXYYRWVXþXRYYXW
1LOV cJH $XQH OHD 6¡U,QQKHUDG
proavássuohkana proavás.
4BNFOFT7FOOOSAt
Andakt
MINSTE MOTSTANDS VEI
Matt 16,21-23. 1.s.i fastetiden
9HG
1LOVcJH$XQH,OO
)URGH.DOOHODQG
)UD GHQ WLG EHJ\QWH -HVXV .ULVWXV
å gjøre det klart for disiplene at han
måtte dra til Jerusalem, og at de eldste,
overprestene og de skriftlærde skulle la
KDPOLGHP\H+DQVNXOOHEOLVOnWWLKMHO
og den tredje dagen skulle han oppstå.
Da tok Peter ham til side og gav seg til
nLUHWWHVHWWHKDP©*XGIULGHJ+HUUH
Dette må ikke hende deg.» Men Jesus
VQXGGH VHJ RJ VD WLO 3HWHU ©9LN EDN
meg, Satan! Du vil føre meg til fall.
Du har ingen sans for det som Gud vil,
bare for det som mennesker vil.»
Det er et uttrykk som heter, ӌ velge
minste motstands vei.”
Uttrykket
har en negativ klang: Å velge minste
motstands vei er gjerne det en gjør når
en velger den letteste løsningen for
berge seg selv, framfor å gjøre det som
er egentlig er rett.
Nå er vi inne i fastetida. Vi følger
Jesus på veien til Jerusalem, hvor
han skal lide og dø for våre synder.
Evangeliefortellingen i dag forteller at
Jesus ble fristet til å oppgi oppdraget
sitt. Han ble fristet til å gå minste
motstands vei. Gå utenom! sa Peter,
GDKDQ¿NNK¡UHRPNRUVRJG¡GVRP
ventet hans Mester. ”Dette må ikke
skje med deg!” Å gå minste motstands
vei måtte ha fortonet seg som noe
uendelig forlokkende for Jesus. I Peters
ord er det som om han hører den ondes
stemme. Minste motstands vei lå åpen.
Jesu fristelse kan ikke måle seg med
vår. Han ble prøvd i alt! Men det kan
saktens vekke gjenkjenning. Han ble
fristet ”På samme måte som oss,” heter
det jo i Hebreerbrevet. Hvem av oss
har ikke også opplevd noe av dette,
fristelsen til å gå minste motstands
vei,- til å ta hensyn bare til eget behov
og vende alt annet ryggen? Det som
ødelegger for oss mennesker, enten
det nå er ødelagte samliv og annet
fellesskap, ulike problemer vi havner i,
har ikke det ofte sin grunn i at vi valgte
minste motstands vei og ga etter, mot
bedre vitende? Deretter gjør vi gjerne
som Adam gjorde, unnskylder og
forsvarer det som ble gjort. Energien
brukes deretter til å prøve å skjule det
vi bega oss ut på, både for mennesker
og for Gud. Og for å prøve å hindre
innsyn, henger vi gjerne opp plakaten
med påskriften ”privat område.” Dette
har ingen andre noe med!
Mange har erfart at konsekvensene
av å gå minste motstands vei kaster
skygger, ikke bare over hverdagslivet,
men også over livet med Gud. Å gå til
gudstjeneste eller be, ble plutselig så
ulystbetont. Lyset fra sannheten ble for
sterkt. Og dermed er ikke veien så lang
fram til det som var Jesu egen fristelse:
Hvorfor kan jeg ikke like så godt
glemme Gud? Da kan jeg jo selv være
Gud og Herre over mitt liv! Da trenger
jeg ikke bry meg om plagsomme regler
lenger som andre setter opp.
Noen ganger lokkes vi altså til å gå
minste motstands vei. Og noen ganger
må vi også betale en høy pris. Men
Gud gjorde det slik: Han vil at vi skal
frivillig velge, velge å gå hans veier.
Jesus visste hva som stod på spill.
Jesus lot seg ikke overmanne av
fristelsen til å gå minste motstands
vei. Han visste at såkalte frie kår under
eget overherredømme lett kunne snu
seg til å bli slavekår der andre setter
betingelsene. Men hans kjærlighet
til oss var nok likevel det som veide
tyngst. Han visste hva som stod på
spill. For ham, og for oss. Per Lønning
har sagt: ”Han ville plante himmelen
i våre hjerters håpløshet.” Uten at
Jesu hadde avstått fra å gå minste
motstands vei, slik vi hører om det i
dagens tekst, ville vi ha vært overlatt
til våre hjerters håpløshet. Vi hadde
vært fortapte skapninger, uten Gud.
Alle sammen kan vi tid om annen
komme i nærkontakt med håpløsheten i
våre hjerter og omkring oss. Da må vi
ikke vende han ryggen som kan plante
himmelen der håpløsheten råder. Jesus
valgte bort minste motstands vei. Det
samme kalles vi til. For vi kalles til å
slå følge med ham.
1LOVcJH$XQHHUSURVWL6¡U,QQKHUDG
prosti
t4BNFOFT7FOOA
Vinterstevnemøter i Karasjok
7HNVW$OI.7HOOHIVHQ)RWR/HLI3HWWHU*U¡QPR
Denne gang ble det 11 forskjellige samvær med
gudstjeneste, 95 årsdag, husmøter og møter i Karasjok
kirkes menighetssal.
Magne Gamlemshaug var hovedtaler, slik han har vært
i mange år. Anders Sokki fra Kautokeino var også på
plass, særlig som tolk, men også som forkynner.
Det var hele 6 forskjellige møter i Karasjok kirke, men
det var stor variasjon
Søndag var det samisk gudstjeneste med to barnedåp
hvor Gamlemshaug forrettet og prekte, i offer til
Samemisjonen ble det gitt kr. 7.500,- under gudstjenesten.
Lørdag kveld var det FESTMØTE i Radio DSFs regi.
Mange hadde kommet med rundstykker, horn, pålegg,
kaffe, bløtkaker, kringle, multer med krem, jordbærkrem
av jordbær som var vokst i Karasjok slik at det ble rene
Festbordet.
Gamlemshaug talte og Leif Petter Grønmo tok
forsamlingen med til isdannelse påAlgasvarri, og Israel,
særlig til Oljeberget i Jerusalem.
Hver gang Radio DSF er i Jerusalem besøkes en kirke
på Oljeberget, som kalles Fader Vår kirken. Det er
Mosaikktavler med Fader Vår på mange språk rundt om
på veggene i kirken og i lange ganger. Hver gang har vi
fått spørsmål : Hvorfor er det ikke Fader Vår på samisk
her?
Dette har Radio DSF gjort noe med. Med hjelp fra
Grønlis Legat, har Radio DSF fått laget en slik tavle på
VDPLVN VRP YDU Sn SODVV YHG VLGHQ DY GHQ ¿QVNH 1RH
av hovedhensikten med turen i 2011 var å ”Avduke”
GHQQHWDYOHQ'HWWHEOHYLVWVDPWLGLJVRPYL¿NNK¡UWHQ
tospråklig orientering som var tatt opp på Oljeberget. Da
den samiske tavlen var på plass var det i alt 167 Fader Vår
på forskjellige språk i denne kirken.
Været i Karasjok var denne gang tjenlig, uten de store
2QVGDJVP¡WH$OI.7HOOHIVHQWDOHURJ
0ROOHĞ%LUHWWRONHU
kuldegradene, selv om søndag hadde ca. 25. kuldegrader.
Radio DSF var med og gjorde opptak, når dette skrives
er alle sendt innen de faste sendetider.
Det ”tospråklige evangeliske møte” som sendes
hver onsdag ble denne gang sendt fra menighetssalen i
Karasjok kirke, samtidig som det ble lagt ut på Internett,
slik at det kunne høres hvor som helst på hele kloden hvor
,QWHUQHWW¿QQHV
Til sammen ble det gitt til Samemisjonen og Radio
DSF denne Vinterstevneuken kr. 13.080,-.
Julegave
WLOQ\HUHELOL)LQQPDUN
innbrakte ca 485 000 kr.
Bil blir kjøpt med det første.
+MHUWHOLJ7DNN
Husmøte hos Sara Ellen og Leif Petter Grønmo – med biđus!
9HG-RQ$PXQGDO)RWR/HLI3HWWHU*U¡QPR
Et av møtene under vinterstevnet i
Karasjok var husmøte hos Sara Ellen
og Leif Petter Grønmo. De bor på
Svineng, ca 1 mil vest for Karasjok
sentrum (i retning Kautokeino, men
på motsatt side av elva).
Leif Petter forteller at de i mange
år har hatt et møte heime hos seg i
forbindelse med vinterstevnet. Han
V\QHV KXVP¡WHU HU HQ ¿Q WLQJ RJ
ekstra hyggelig er det å ha det i sin
egen heim. Da kan de invitere naboer
og ellers kjente, og mange synes det
HU¿QWnNRPPHVDPPHQVOLNHvor
mange som kommer på husmøte hos
RVV NDQ YDULHUH VLHU /HLI 3HWWHU ,
år var vi 16 stk, men vi har vært det
dobbelte.
Men det blir jo en del ekstra arbeid
for kona, medgir han. Hun vil gjerne
at de som kommer skal få ”skikkelig”
bevertning, og det kommer jo ikke
DYVHJVHOY,nUVWHOWHKXQWLOELÿXV
noe møtedeltakerne satte stor pris
på. Det skjønner vi godt!! (red.
anmerk.).Og i tillegg var det kaffe og
litt kaker.
Det er noe eget med husmøter, sier
Leif Petter, jeg kan gjerne anbefale
det til andre.
4BNFOFT7FOOOSAt
Han tror at både hus og folk velsignes. Han vil også
anbefale husmøter fordi som opplever ”uro” i sine hus. Det
er noen som kan fortelle om uro og merkelig ting som skjer
i heimene, og av og til må de be presten komme og lese
Guds ord og be i huset. Jeg tror husmøter gir både ”ro” og
velsignelse, sier Leif Petter. Guds Ord og Guds Ånd ”blir” i
huset også i fortsettelsen, en får oppleve at Guds velsignelse
hviler over heimen.
Vi vil gjerne støtte Leif Petters anbefalinger om å ha møte
i sin heim – og for å gjøre det helt klart: Det går an å ha
KXVP¡WHXWHQELÿXV
'HWVPDNHUPHGELÿXV
0ROOHã%LUHWKDUnSQLQJVRUG
Salmesang.
Mitt bønnesvar
Bønnesvar, ja det kan være så mange ting, - tenker
jeg. Ofte tenker vi vel at å be er å folde sine hender,
sitte rolig å si fram våre bønner, forme våre ønsker og
sette ord på våre behov.
I Bibelen ser vi at mennesker roper til Gud under alle
forhold og i livets mange forskjellig situasjoner. Eller
de oppsøker Herrens hus for å fremsi sine bønner der,
med egne ord eller ferdig formulerte bønner.
Bibelens anvisning for bønn er derfor veldig
mangfoldig, noe vi med stor frimodighet kan ta
lærdom av.
Mitt bønnesvar er knyttet til en liten, for noen kanskje
ubetydelig opplevelse jeg hadde i Finnmark for noen
år tilbake.
Vinteren 2009 var jeg på Karalaks Leirsted på
Lakselv for å gjøre dugnads arbeid. Jeg hadde med
alt av verktøy i bilen, som jeg kunne trenge, da jeg
kjørte nordover med egen bil.
Et av de verktøy jeg trengte var kløyve- og kappesag.
Da jeg vel hadde fått den ut av bilen og skulle rigge
den til, oppdaget jeg at det var noe som manglet på
”annlegget” (det en legger materialen inntil for å
VSOLWWH VOLN DW MHJ LNNH ¿NN VNUXGG GHW IDVW 'D MHJ
så nærmere etter viste det seg at en liten ”mutter”
var løsnet fra skruen og var borte. Jeg begynte med
en gang å se etter den ved saga, der jeg hadde tatt
den ut av bilen og der jeg hadde bært den bort til
hytta. Men fant ingenting.
Nå var gode råd dyre. Kunne selvsagt alltid mikse til
noe provisorium, men det ville bli veldig tungvint.
Sukket nok oppover, noe som er blitt veldig vanlig
for meg i alle sammenhenger.
Etter en del leiting og roting i snøen gjekk jeg inn i
hovedhuset. Da var det som en ny innskytelse kom til
meg om å gå ut og prøve en gang til, med en feiekost.
Jeg så gjorde, - tok en piasavakost, drog den forsiktig
gjennom snøen og slik skrapte bort noe av den. Ved
første forsøk, - hva så jeg? En liten svart prikk i
VQ¡ÀDWD-HJKDGGHDOWVnVNUDSWERUWVQ¡HQQ¡\DNWLJ
ned til denne lille svarte mutteren, for det var den jeg
så, ca 1x1 cm stor var den. Jeg tenkte da jeg stod der
med den i handa, - er det mulig.
For meg ble det et realt BØNNESVAR, som jeg
takket Gud for, og som gleder meg hver gang jeg
tenker på det eller deler det med noen.
For Herren er god, Hans miskunnhet varer til evig
tid. Salme 100. 5.
+LOVHQ%¡\H9LJGDO
t4BNFOFT7FOOA
Misjonsmesse i Oslo og Romerike krets
7HNVWRJIRWR%¡\H9LJGDO
Det er en stund siden den ble holdt, men vi vil gjerne gi noen glimt
fra Misjonsmessa i Oslo og Romerike krets høsten 2011. En liten
billedkavalkade vil vi ta med til ære for de som sto på for denne
messa.
Dette årvisse foretaket ble gjennomført på Betlehem Borgen i
Sarpsborg den 15. okt.
Trofaste misjonsvenner stilte villig opp for å ordne det praktiske, og
mange kom for å være med og støtte misjonen. De koste seg med
kaffe, kaker og mat, som er gratis en slik dag. Det ble sang av Lande
Misjonsmusikk og tale av Åge Hunnestad, - en solid preken.
'HW YDU WUHNQLQJ Sn NUHWVORWWHULHW PHG PDQJH ¿QH JHYLQVWHU 7LO
sammen på messa og lotteriet kom det inn bortimot 65000 kroner.
Dette synes vi var veldig bra på bakgrunn av alt det som har skjedd
i misjonen siste året.
En stor takk til alle som bidro!
.DUHQ1LOVHQ)UHGULNVWDGYHGEDVDUERUGHW
Erik Jan
%LOOLQJ
Medlemmer i Rokke
Samemisjonsforening.
.UHWVVHNU&DUO-RKDQ-RKQVHQ
til venstre.
Noe av forsamlingen.
Lande misjonsmusikk.
4BNFOFT7FOOOSAt
Takke vår Gud og Skaper for hans vakre
skaperverk
På vei til Samemisjonens landsmøte i Alta i sommer
De andre tavlene med bibelord og salmevers, kaller vi
kjørte vi over Saltfjellet. Ved Polarsenteret så vi etter en “LOVPRISNINGSTAVLER”. De er satt opp på vakre
“tavle” som Mariasøstrene fra Darmstadt hadde satt opp steder i naturen over hele verden på ulike språk og skal
ute i naturen på midten av sytti tallet. Underlig nok fant minne naturelskere om å takke vår Gud og Skaper for
vi frem til tavlen, men inne i butikken, litt bortgjemt.
hans vakre skaperverk.
“Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp
Det var en gang ca.100 tavler fra Tromsø i nord til
komme fra...”, var bibelteksten på denne tavlen. Senere Mandal i sør.
på turen sto vi utenfor gamle Karasjok kirke og leste på
Vi har selv ikke hatt mulighet til å reise rundt i landet
en annen tavle, som også Mariasøstrene hadde gitt til og se etter om tavlene er leselige, skadd eller fjernet.
stedet: “Vær meg nådig Gud, etter din miskunnhet”. Det
Ved polarsirklen ble det festet både en NORSK og en
var Mamma Karasjok som avduket denne tavlen i 1975. ENGELSK tavle på en stor stein. Men vi hørte at tavlene
På vei hjem igjen ble vi minnet om på “Frykt Gud og gi VHQHUHEOHÀ\WWHWGD3RODUVHQWUHWEOHE\JJHW
Ham ære” på en tredje tavle som var plassert ved foten av
Jeg som skriver dette er en norsk Mariaøster som har
Torghatten ved Brønnøysund.
vært 20 år i sentret vårt i Norge med navnet "Nordens
Litt nysgjerrig, og med tanke på å få plassert tavlen lille Kanaan". Venner har noen år tatt seg av stedet,
på Saltfjellet ute i naturen igjen, tok vi kontakt med PHQQHVWHnUYLOGX¿QQHHWSHUPDQHQWV¡VWHUWHDPPHG
0DULDV¡VWUHQHRJ¿NNI¡OJHQGHLQIRUPDVMRQ
skandinaviske søstre i Arneberg i Solør igjen.”
“Vi har to slags tavler i Norge. Tavlen fra Karasjok
Det var gode bibeltekster som møtte oss på turen
kaller vi "SONINGSTAVLE". En tilsvarende er satt opp gjennom Norge – takket være Mariasøstrene.
i Telavåg utenfor Bergen. De ble i sin tid satt opp av to
tyske Mariasøstre samtidig med at de ba befolkningen
Med vennlig hilsen
på stedet om tilgivelse på sitt folks vegne for sine
*HUG7RUKLOG1RUPDQ5LVKROP
landsmenns grusomheter i Norge.
.DUDVMRNJDPOHNLUNH
t4BNFOFT7FOOA
Takknemlig for tjenesten
Aina Toven Malum, Singsås har vært diakoniarbeider for Norges
Samemisjon i sørsamisk område siden 2001. Nå ved slutten av
2011 avsluttet hun denne tjenesten. I den forbindelse har vi hatt
en prat med henne
9HG-RQ$PXQGDO)RWR160VDUNLY
Sportsjournalister bruker å spørre
slik: Hva føler du nå? Vi spør litt
annerledes: Hvordan har disse
årene vært?
Aina tar en tenkepause før hun svarer.
Det har vært lærerikt – og givende,
sier hun. Jeg har fått mye selv. Det
jeg har fått være med på har betydd
mye for meg, og jeg tror også at jeg
har fått bety noe for dem jeg har fått
virke i blant. Flere tilbakemeldinger
jeg har fått sier i hvert fall det.
Det gjør at jeg blir både ydmyk og
takknemlig, dette at min tjeneste har
fått bety noe for mennesker – både i
livet her og i evighetsperspektiv
Hva har arbeidet bestått i?
Ja, hva skal en si til det, sier Aina.
Det strekker seg over et vidt spekter
– fra det å lese Guds ord og be
sammen med et menneske og til det
å rake sammen gress rundt huset der
jeg var. Og dette synes jeg har vært
¿QW-HJKDULNNHEOLWWRSSIDWWHWVRP
HQ JMHVW VRP VNXOOH VLWWH Sn ¿QVWXD
men som et medmenneske. Og de jeg
kom på besøk til - ja for hoveddelen
i arbeidet har vært besøkstjeneste
– kunne ha forskjellige ”oppgaver
til meg. Det kunne være å henge
opp gardiner, være ”skysskar” til
butikken eller til lege, eller andre
dagligdagse gjøremål. Men mye av
tida har gått med til samtale. Da er
det viktig at en har god tid, at de en
besøker ikke sitter med følelsen av at
de har tilmålt begrenset tid. Og ikke
minst er det viktig å lytte!
Er det forskjell på arbeidet da du
startet og nå f.eks siste året?
Ja, jeg merker stor forskjell. Første
årene var praten ofte på et mer
generelt plan. Vi kunne snakke om
vær og vind, om felles kjente og
om forskjellige hverdagslige saker
og problem. Etter hvert som jeg har
blitt mer kjent med mange av dem
jeg besøker, har praten blitt mer dyp
og åpen. Jeg tror jeg gjennom disse
årene har oppnådd tillit, og derfor
blir de også trygge på at de kan ta
fram og drøfte litt vankelige ting.
Så har vi også den saken at når jeg
nå har reist i mange år og har besøkt
QRHQ ÀHUH JDQJHU Vn HU MHJ YHQWHW
2JGHW¿QQHVPDQJHHQVRPPHRJVnL
det sørsamiske området. Vi lever i et
travelt samfunn. Mange opplever at
de ikke har noen å drøfte vanskelige
saker med, selv om de har egen
familie. Det er jo mest eldre jeg har
besøkt, og mange føler det slik at de
unge har mer enn nok med sitt. Da
er det godt å få noen å snakke med
– noen som har tid. Mer og mer har
jeg opplevd glede med gjerningen
jeg har fått stå i. Jeg har sukket og
bedt om det, og jeg tror også at jeg
har fått være det: Et lyspunkt – som
har fått gjøre hverdagen litt bedre for
de jeg har besøkt. Besøkstjeneste har
vært hovedsaken, men noen av mine
”besøksvenner” har ringt meg opp
en del mellom mine turer. Og dette er
jo også en grei måte å ha kontakt på.
Det kan ikke erstatte det å ha direkte
kontakt, men når avstandene er store
er det en grei ”reserveløsning”. For
å komme til noen av de jeg besøkte
måtte jeg kjøre både 30 og 40 mil.
Andre oppgaver du har hatt.
Jeg har vært så heldig at jeg har fått
være med på både gudstjenester
(sammen med Bierna Bientie, prest
IRU V¡UVDPHU RJ NRQ¿UPDQWOHLUHU
6 UOLJ ¿QW KDU GHW Y UW n In GHOWD
Sn NRQ¿UPDQWOHLUHU 'HW KDU Y UW
sammen med ungdommer både fra
Norge og Sverige. Ungdommene er
både åpne og mottakelige, og de har
hørt på en gammel bestemor. Jeg
har fått dele med dem noe av min
livserfaring, og ikke minst det å få
leve livet sammen med Jesus. Det er
et privilegium.
Ellers har jeg også fått delta på noen
pensjonisttreff. Folk bor spredt i
det sørsamiske området, og mange
eldre har lite kontakt med andre i
det daglige. Da er det kjærkomment
n Y UH ÀHUH VDPOHW L QRHQ GDJHU
Så kan en minnes gamle dager og
drøfte forskjellige saker. Det er den
sørsamiske menigheten som har stått
for disse treffene.
Hvordan blir det å slutte i
tjenesten?
Jeg tror jeg vil savne de mange jeg
har fått besøke disse årene. Men
jeg tror også det blir godt å være
pensjonist. Jeg har gruet meg noen
dager for å sette meg i bilen og legge
ut på tur, når veien var bortimot
speilblank, eller snøføyka gjorde det
nesten umulig å se. Men det kan nok
være at jeg tar meg noen turer. Det er
ikke bare å slutte, skjønner du. Men
nå må jeg ikke dra om vær og føre er
vanskelig.
2P6DPHPLVMRQHQVNXOOH¿QQHHQ
person som kan føre dette arbeidet
videre – hva ville du si til denne
personen?
Du får et givende arbeid – der du får
gi noe av deg selv. Så er det viktig at
du har et lyttende øre – og at du har
et ”dobbelt hjerte”. Du må like å være
sammen med folk!
Hva vil du si til Samenes Venns
lesere – misjonsfolket?
Takk for forbønn! Mange har sagt at
de ba for meg – og det har jeg kjent!
Det var vel Magne Gamlemshaug
VRP ÀHUH JDQJHU SU¡YGH n In PHJ
LQQ L GHQQH WMHQHVWHQ 7LO VOXWW ¿NN
jeg ”hoppe” opp i det. Det har vært
givende. Og fortsett å be for dette
arbeidet!
4BNFOFT7FOOOSAt
Samemisjonsforeningen ”Nordstjernen III” og Sangen vår
Nordstjernen III ble startet i 1929, ved at noen unge kvinner
som hadde husposter i Oslo, men var fra Fredrikstad,
hadde hørt at Finnemisjonen trengte hjelp både med klær
og penger. De ville gjerne være med å hjelpe. De ble da
enige om at de skulle møtes en gang i måneden og samle
inn penger og hjelpe til så godt de kunne. Alle som hadde
huspost, hadde jo et lite pikeværelse som de bodde på,
og der kunne de samles, og det ble trangt etter hvert for
GHWNRPVWDGLJÀHUHXQJHNYLQQHUWLO2VORVRPYLOOHY UH
med i dette arbeidet. Møtene gikk på omgang.
0LQPRUEOHRJVnPHGLIRUHQLQJHQGDYLKDGGHÀ\WWHW
fra Fredrikstad og til Oslo i 1936. Jeg har derfor vokst
opp med NORDSTJERNEN III.
Under krigen var det jo vanskelig med mat, og da mor
skulle på møte måtte hun smøre med seg brødskiver
og lage et kremmerhus med kaffebønner slik at det ble
bevertning også da.
Vi barn så fram til juletrefestene som foreningen hadde.
'D¿NNYLY UHPHGRJGHWYDUVWRUVWDV-XOHWUHIHVWHQH
holdt vi ofte i Lilleborg kirke (den som den gang lå i
Holstsgate på Torshov). Da var både barn og ektefeller
med og vi kunne være en 50 – 60 stk. samlet. Det var
opptreden av barna som både spilte og sang, og ikke å
IRUJOHPPH MXOHWUHJDQJHQ VRP YDU HNVWUD ÀRWW PHG ÀHUH
ringer av både voksne og barn. Sokneprest Rudolf Dahlen
var en fast taler på disse festene. Det var opplesning og
bevertning og poser til barna. Ja, jeg minnes disse årene
som verdifulle.
Vi barna vokste jo til, og etter hvert ble noen av oss
med i foreningen. De første medlemmene var blitt eldre,
og vi ble færre og færre etter hvert som den ene etter
GHQDQGUH¿NNKMHPORY9LKDUOLNHYHOKROGWP¡WHQHYHG
OLNHRJIHLUHWÀHUHMXELOHHUEnGHL/LOOHERUJQ\HNLUNHRJ
Tonsen kirke,og likeledes i private hjem.
'HW YDU HNVWUD K\JJHOLJ QnU YL ¿NN EHV¡N DY
kretssekretærene våre på møtene. De hadde alltid så mye
nytt å fortelle om arbeidet i nord, om Samemisjonens
ÀRWWHDUEHLGGHU
Bibelhelg på Borgen i Storfjord
3 og 4 mars 2012.
Lørdag 3 mars:
Kl. 12.00 Bibeltime v/Johannes Kleppa
Kl. 14.30 Middag
Kl. 16.30 Bibeltime v/Johannes Kleppa
Kl. 18.30 Kola- møte med andakt og bevertning. Offer.
Søndag 4 mars
Kl. 11.00 Gudstjeneste i Storfjord kirke, skrifte/nattv, offer.
Bibelhelgen avsluttes etter gudstjenesten.
Påmelding med overnatting, henvendelse til
Karstein Mortensen, 92243778
Vi holder på den samme måte med møtene nå som det
alltid har vært, med sang, bønn og andakt. Det er så godt
å kunne dele Guds ord og kunne be sammen. Vi sang
mye mer på møtene før, og en av medlemmene foreslo
alltid sangen ”Syng evangeliet om Jesus”. Det ble nesten
en kjenningsmelodi for oss når vi var sammen.
Nå er ikke foreningen stor lenger, men vi er fortsatt
¿UH GDPHU VRP KROGHU VDPPHQ 2IWH KDU YL PHG YnUH
menn og da blir vi seks. Det er jo ikke antallet som teller,
men at Guds ord forkynnes og at vi fortsatt kan be for
Samemisjonen og dens arbeid. Nå i særlig grad etter det
som har hendt på Kola. Måtte Gud fortsatt holde sin hånd
over alt arbeidet som Samemisjonen driver.
Jeg vil slutte med versene fra sangen nevnt ovenfor:
Syng evangeliet om Jesus så enkelt og varmt du formår.
Syng om den rensende kilde som åpen for alle står.
Kor: Syng, ja, syng evangeliet for hver eneste sjel på vår
jord.
Syng for enhver som vil høre det salige livets ord.
Syng evangeliet om Jesus! Det fjerner den dypeste nød.
Syng om det blod som har runnet. Og frelser fra synd og
død.
Syng evangeliet om Jesus. For sjeler kan vinnes ved sang!
Syng om den frelsende nåde. Som frigjør fra syndens
tvang.
Syng evangeliet om Jesus. Forkynn dette herlige navn!
Syng om den evige glede. Som venter i fredens havn!
Vi som fortsatt er med i foreningen, synes det er rart å
tenke på at dette arbeidet ble startet for 83 år siden og at
det fortsatt holdes ved like.
7XULG6WHQVUXG2VOR
Sangkveld i Østfold.
Velkommen til sangkveld i Menighetshuset,
Holøsåsen i Rakkestad.
Fredag 30. mars kl. 19,00. Skjeberg
mannsmusikk og brødrene Arne og Karsten
Rasmussen deltar. Andakt ved Ole Johansen.
Informasjon og gave til Kolaarbeidet.
Bevertning.
t4BNFOFT7FOOA
Landstyret
9HG-RQ$PXQGDO)RWR160VDUNLY
Under landsmøtet i Alta sist bruket som da hadde 0.8 årsverk. Så
det ble landbruksutdanning i Tana.
sommer ble det valgt nytt Etter
tida i Tana så var det ei jente
landsstyre. Vi vil i Same- i fra Masidalen som gjerne ville bli
nes Venn framover lage en budeie og ho ble da også min kone. I
liten presentasjon av det nye 1976 så ble vi gift og bosatte her og
landsstyret. Denne gangen YL¿NNEDUQ7UHMHQWHURJWUHJXWWHU
har vi stilt noen spørsmål til Veien til kristen tro og beKlemet J. O. Hætta, Máze kjennelse.
(arbeidernes representant i Min far var predikant i hele sitt liv
og det var mye Guds ord i hjemmet.
styret)
Litt om deg selv
Jeg er født å oppvokst i Masi. Her
vokste jeg opp, gikk på skolen og
KHU EOH MHJ NRQ¿UPHUW 0DVL YDU
dengang en ren samisk bygd hvor
samisk var språket. Min mor kom
fra en reindriftsfamilie og min far
var fastboende i Masi. Etter at de
giftet seg bosatte de på ett sted som
i dag heter Eidet, som jeg og min
kone overtok i 1978. Vi er den eldste
gård i denne bygda og vi er tredje
generasjon som er bosatt her.
Jeg har tre søstre og to brødre. Livet
her ved storelva har vært innholdsrikt.
2P VRPPHUHQ ¿VNHW YL VLN RJ KDUU
og vi høstet avling til kyrne. Om
vinteren var det vedkjøring med
hest og mye rypefangst. Våren
var for oss som barn og ungdom
PHJHWVSHQQHQGHWLGKYRULV¿VNHRJ
andejakta var høydepunkter.
Mor var også ett troende menneske
og ho hadde en stemme som var god
n K¡UH Sn (WWHU KYHUW VRP YL ¿NN
barn så var det perioder hvor jeg
hadde trang til å høre mer Guds ord
og ved ett plutselig sykdomstilfelle i
Sverige måtte jeg forlate barna mine
som vi var på skiferie der. Jeg ble
innlagt på sykehus og jeg kjente at
det var krefter som ville ha meg på
andre tanker enn det jeg hadde på
hverdagen da. Jeg var nære inn i
døden, men jeg overlevde. Dette vil
jeg gjerne fortelle, for jeg er sikker på
at mange andre er i samme situasjon,
men klarer ikke å bekjenne troen
på vår Frelser Herren Jesus Kristus.
7DNNHUKDPIRUGHWDWKDQ¿NNPHJ
vekk fra syndens lenker og han
hjelper meg hver dag gjennom livet.
Hvordan du har opplevd det
å være i landsstyret.
Som medlem i landsstyret i Norges
Samemisjon har jeg fått se at det
Jeg er den eneste i min familie drives mye misjonsarbeid over hele
som ikke har gått DSF i Karasjok. landet. Under landsmøte 2011 i
Men etter grunnskolen gikk turen Alta ble jeg valgt som representant
WLO $OWD KYRU MHJ JLNN ÀHUH nU Sn for arbeidere - noe som var
skole, bl.a. malerfaget og jern og overraskende for meg. I 2008 var jeg
metall. Etter militæret var jeg lenge og min kone en tur på Stord hvor det
ille plaget av reumatiske smerter i drives med plattformbygging. Der
hele kroppen. Men på en underlig ¿NNMHJVHDQQRQVHULORNDODYLVDRP
måte ble jeg friskere. Den gang var gudstjeneste i den lokale kirke - med
Biggjovagge gruber i startfasen og offer til misjonsarbeid. Slik blir også
det trengtes arbeidskraft der. Men Samemisjonen støttet og får midler
det ble ikke gruvearbeid for meg da til å drive misjonsarbeid Både i
det ble klart at alle av mine søsken Norge og på Kola. Det er godt at vi
ville reise ut og ingen ville ta over står mange sammen i dette arbeidet.
Utdannelse og yrkeserfaring.
.OHPHW-2+ WWD
Det å møte de russiske medarbeidere
HQ JDQJ L nUHW V\QHV MHJ HU ¿QW
Det var også stort å være med på
landsmøte. At landsmøtet sendte
hilsen til kongehuset - og med hilsen
WLOEDNHV\QHVMHJYDUYHOGLJ¿QW
Hva er viktig for
Samemisjonen i dag?
Samemisjonen må fortsette å drive
misjonsarbeid og dele evangeliet
i hele vårt langstrakte land, bl.a
ved å holde misjonsstevner og
møter - vinter som sommer, og på
denne måten være tilgjengelig for
PDQJH ÀHUH $UEHLGHW Sn .ROD Pn
opprettholdes. Vi må være med å
gi Guds ord til både samer og andre
på Kola. Misjonen må heller ikke
glemme å søke etter mennesker
som har ideer og gjerne vil arbeide
for å fremme misjonens sak. Nye
medarbeidere må komme i stedet for
de som går ut.
Vil gjerne sende en hilsen til
Samenes Venns lesere med ønske
om fortsatt godt samarbeid med
kirkelige instanser og andre kristne
institusjoner i 2012. Måtte Herren
velsigne dere alle med sin rike nåde.
4BNFOFT7FOOOSAt
Alf Gaare
til minne
9HG$OI.7HOOHIVHQ
Alf Gaare døde den 2.januar, 88 år
gammel. Han ble begravet fra Vestre
Moland kirke i Lillesand tirsdag 10.
januar, under stor deltakelse.
Alf Gaare var født på Skjervøy
L 7URPV PHQ IDPLOLHQ À\WWHW WLO
Rotsundelv da han var 9 år.
I Rotsundelv drev Samemisjonen
barnehjem og hadde i den forbindelse
møtevirksomhet.
Dette medførte til at Alf Gaare ble
omvendt som 18 åring, og levde i
troen resten av sitt liv. Det var en
samemisjonspredikant,
Nordgård,
fra Birkeland på Sørlandet, som
hadde møter som førte til hans
omvendelse.
Da folket måtte evakuere i 1944
benyttet han seg av den eneste han
kjente sørpå og reiste til Birkeland.
'HU ¿NN KDQ DUEHLG RJ HWWHU HQ
stund kom han på arbeid til Justøya
i Lillesand.
På Justøya traff han Astrid, og i 1950
giftet de seg. Han var en periode
nordpå og en periode i Sverige, kvadratmeter som han stod for
foruten skole og utdannelse før de faglig, han var med hele tiden
giftet seg og bosatte seg i Lillesand.
sammen med andre dugnadsfolk
Han var både byggmester og som kom både sørfra og nordfra.
arkitekt, og hadde stor faglig tillit i Dette ble administrasjonsbygget for
lokalmiljøet.
Den Samiske Folkehøgskole som
Sammen med Adolf Aanesland, som startet opp året etter innvielsen, og
tidligere var ansatt i Samemisjonen, bygget ble i lang tid bare kalt for
bygde de tilbygg til Lappoluoppal "Dugnadsbygget."
Kapell og la inn vann og kloakk. Minnemøtet, etter begravelsen, var
Når Smørfjordskaidi Kapell skulle på Lillesand Bedehus, hvor han
bygges var han også der sammen hadde vært med i styret, og ellers
med Adolf Aanesland og la ned et utført mye dugnadsarbeid. Det var
stort arbeid.
mange som ville takke for en trofast
Da DSF skulle bygges opp igjen og stor frivillig innsats på den
etter brannen i 1988 ble Alf kristelige front.
Gaare bedt om å være utførende Undertegnende
hilste
i
arkitekt. Dette gjorde han til alles takknemmelig for alt han hadde
tilfredstillelse, og gjorde det hele for utført i Samemisjonens sammenheng,
HQ V\PEROVN O¡QQ 6DPWLGLJ ¿NN særlig i Finnmark. Det siste ønske
han de nødvendige konsulenter med var at det ble gitt mulighet til å gi en
seg som også utførte dette på samme gave til Samemisjonen, og det ble
betingelsene.
gitt tett på kr. 7.000,- som minnegave.
Som om ikke dette var nok ble Vi takker og lyser fred over Alf
det "tatt ut" et vinkelbygg på 400 Gaares minne.
Min sang
.MHOO5XXG)UHGULNVWDG
'D MHJ ¿NN VS¡UVPnOHW RP n VNULYH
om min sang i Samenes Venn, falt
valget på sangen som har fulgt meg
helt fra jeg var liten gutt.
Hver 5. dag jul var familie, naboer og
venner samlet på gården til mine
besteforeldre i Rakkestad. På
bestemors burdsdag var det også
alltid god tid til å samles om Guds
ord.
Når den som ledet samværet spurte:
Hvem sang skal vi synge nå, svarte
bestemor: "Hitinntil Herren har
hjulpet så vel. Det er sangen min
det". Den har senere også blitt en av
mine kjæreste sanger. Teksten
taler for seg selv, og jeg liker best
melodien i den gamle koralboken.
+DGGH MHJ YLQJHU Vn YLOOH MHJ À\
'X¿QQHUGHQL6DQJERNHQQU
Hitinntil Herren har hjulpet så vel, cKYRUXVLJHOLJJRG+HUUHQHU,QQWLO
inntil i dag, til i dag!
i dag, til i dag!
Sørget så trolig for legem og sjel, God imot alle, mot meg dog især.
inntil i dag, til i dag!
,QQWLOLGDJWLOLGDJ
6NM¡QW MHJ KDU V\QGHW L VWRUW RJ L Aldri han ennå av meg er blitt trett.
smått,
%DUHMHJQnNXQQHWDNNHKDPUHWW
jeg dog fra Herren har mottatt alt Herren er nådig, ja det har jeg sett,
godt.
inntil i dag, til i dag.
Han har bevist meg sin kjærlighet
blott, inntil i dag, til i dag.
Snart fra all trengsel til hvile jeg går.
7HQNKYLONHQGDJKYLONHQGDJ
6HOYHUMHJLQWHWPHQ.ULVWXVPLWWDOW Snart for Guds trone med kronen jeg
,QQWLOLGDJWLOLGDJ
VWnU7HQNKYLONHQGDJKYLONHQGDJ
Han på min regning har skrevet 6QDUWLQJHQVRUJPHUVNDOWU\NNHPLWW
EHWDOW,QQWLOLGDJWLOLGDJ
sinn.
.ULVWXVNRUVIHVWHWHLDQQHWMHJYHW
Snart ingen tåre skal væte mitt kinn.
Han brakte soning da døden han led. 6QDUWMHJIRUHYLJVHU)UHOVHUHQPLQ
Han er min frelse, min glede, min 7HQNKYLONHQGDJKYLONHQGDJ
fred, inntil i dag, til i dag.
t4BNFOFT7FOOA
Nytt fra Sapmi
Norske samer på språkstudie i
Israel
En gruppe norske samene vil besøke
Israel i februar for å gjennomføre
en banebrytende studie. De ønsker
å lære hvordan Israel gjenopplivet
hebraisk, og brakte språket til de
yngre generasjoner. Selv om den
norske regjeringen hjelper samene i å
opprettholde sitt språk, samt at unge
samer går språkkurs, opplever de
norske samene likevel at de er i ferd
med å miste sitt språk. De begynte
derfor å undersøke rundt i verden etter
noen som kunne hjelpe dem. Svaret
GH¿NNYDUDWGHUHVEHVWHVMDQVHYDU
det jødiske folk og Israel. Derfor
henvendte de norske samene seg til
den israelske ambassaden i Oslo.
I samarbeid med ambassaden har
samene organisert et studieopphold
i Israel. Her vil de få profesjonell
undervisning og hjelp i lingvistikk
og språkbevaring av språkeksperter
ved Hebrew University i Jerusalem.
I tillegg til samenes undervisning på
universitetet i Jerusalem, vil de også
få besøke Israels unike språkskole
Ulpan. Ulpansystemet er basert
på å lære et språk fra grunnen av
uten hjelp fra et annet språk. www.
ordetogisrael.no/index.php?id=news
Samisk foregangskvinne blir teater
Den samiske foregangskvinnen
Elsa Laula Renberg ville ikke vært
fornøyd med utviklingen av samiske
rettigheter i 2012, tror teatersjef Ada
E. Jürgensen i Åarjelhsaemien teater.
– Vi er kommet lenger i dag, men jeg
WURUKXQYLOOHVDWW¿QJHUHQSnHQKHOGHO
ting. Hun ville vært skuffet og syntes
at den samiske rettighetskampen
har gått for sakte. Hun var en
utålmodig kvinne som ville ha
ting gjort, utdyper teatersjefen.
Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg
kjempet hele sitt voksne liv for
samiske rettigheter. I 1904 gav hun
ut boken «Inför Lif eller Död» hvor
hun tar for seg problemstillinger
som alkoholproblemer, fattigdomsproblemer og skoleforhold i det
samiske samfunnet – og retten til land fordi den har behandlet samene feil
og vann. – Elsa Laula oppmuntret Finlands evangelisk-lutherske kirke
til samarbeid. Under det første erkjenner at den har behandlet
samiske landsmøtet (1917) sa hun samene feil. Ved et seminar i Ivalo
faktisk at «lappen og nordmannen ba biskopen av Uleåborg, Samuel
HU HWW IRON RJ VDPPHQ Pn YL ¿QQH Salmi, om forlatelse på kirkens
løsninger slik at både bumenn og vegne. Det han særlig kom inn på
lapp skal få et bedre liv». Ser vi på var at kirken på 1930-tallet støttet
avisoverskrifter fra den gang og nå, rase-biologiske undersøkelser der
så er det ikke så veldig stor forskjell. man bl.a åpnet samiske graver for
'HW YDU EHLWHNRQÀLNWHU GD GHW HU å undersøke skjelettene. Noe annet
EHLWHNRQÀLNWHULGDJVLHU-UJHQVHQ Salmi nevnte var diskriminering av
Sammen med Liv Hege Nylund fra det samiske språket. - For å gå videre
Nord-Trøndelag Teater og skuespiller må vi ha en åpen debatt om slike
Cecilia Persson har Ada E. Jürgensen spørsmål, sa biskopen http://svenska.
skrevet manus og tilrettelagt \OH¿Q\KHWHUDUWLNHOSKS"LG monologen om den sørsamiske
aktivisten og politikeren Elsa Laula Samenes Venn kommer
Renberg. På samenes nasjonaldag med 8 nr pr år i 2012
6. februar var det urfremføring av Landsstyret har vedtatt at Samenes
stykket «Elsa Laula – kvinnen som Venn ikke vil komme ut så ofte
sprengte grenser» på Byscenen i fra og med 2012. Utgivelsen blir
Trondheim. I denne byen ble det redusert fra 11 til 8 nummer.
første samiske landsmøtet avholdt Årsaken er delvis at bemanningen
6. februar i 1917, hvor mer enn 100 i misjonen er redusert de siste
samer deltok – og dette møtet er også årene, og at en i denne situasjonen
bakgrunn for samefolkets dag. Elsa vil prioritere å oppdatere SameLaula Renberg ble født 29. november misjonens
nettside
(www.
1877 i Tärnaby i Sverige og døde 22. samemisjonen.no). Redaktøren har
juli 1931 i Brønnøy http://www.nrk. fått frigjort noe at sin arbeidstid med
no/kanal/nrk_sapmi/1.7972229
bladet til å produsere og tilrettelegge
stoff for nettsiden.
Kontingenten blir da også redusert
Lihkku beivviin - læhkoeh biejjifra 300 kr til 280 kr (Det var
ne - vuorbbe biejvijn!
Regjeringen med statsminister opprinnelig vedtatt en økning)
Jens Stoltenberg i spissen sendte Abonnentene vil få tilsendt krav om
ut pressemelding med denne kontingent om ikke så lenge
overskriften på Samefolkets dag,
og ønsket samer til lykke med
dagen på tre forskjellige samiske Disse kretsene skal ha kretsmøter
språk - Dette er en viktig dag for i mars/april:
samene, en dag som markerer det Stavanger krets 10. mars i Frøyland
samiske fellesskapet og den samiske Taler Åge Hunnestad
tilhørigheten. Jeg er glad for å se Sørlandet krets 24. mars i Froland
at denne dagen blir markert med Taler: $OI.7HOOHIVHQ
ulike arrangementer i store deler av Trøndelag krets 21. april på
landet, også der det samiske ikke er Laberget leirsted, Skogn Taler: Sven
så synlig til daglig. Dette er med på Sunnset
å gjøre denne dagen mer spesiell for Finnmarksårsmøte
21.22
oss alle, sier sameminister Rigmor april i Lakselv Talere: Magne
Aasrud. www.regjeringen.no
*DPOHPVKDXJ$OI.7HOOHIVHQ
Oslo krets 28. april i Sjømannkirka
Kirken i Finland ber om forlatelse
på Bygdøy, Oslo Taler: $OI.7HOOHIVHQ
Kretsmøter
4BNFOFT7FOOOSAt
Nyttårsfest på Nordlys 8. januar 2012
7HNVWRJIRWR/LVEHWK5DYQD6WU¡PVQHV
Så mange hadde funnet veien
WLO 1RUGO\V DW HQ PnWWH ¿QQH
ekstra stoler til de som kom
sist. Det lover godt for et nytt
semester. Jeg ble sittende slik
at jeg ikke så talerstolen og
'HWRWLOK¡\UHVWROHQJHIRUVW\UHRJ
VWHOOSn1RUGO\V
Han er trøtt og tørst, og tar pause
ved Jakobs brønn i Sykar. Mens
han sitter der, kommer en kvinne til
brønnen. Han ber henne om vann, og
de kommer i snakk. Temaet er vann.
Det er forskjell på vannet i brønnen
og det vannet Jesus har å gi. I løpet
av samtalen gjør Jesus kvinnen
oppmerksom på hva hun har gjort,
og hvem han selv er. Hun glemmer
vannet hun kom for å hente, går inn i
byen og forteller hvem hun har møtt.
6OLN NRPPHU ÀHUH L E\HQ WLO WUR Sn
Jesus. De drar ut til brønnen, møter
Jesus selv, og får bekreftet kvinnens
fortelling. Hvilepausen til Jesus
EOLU IRUOHQJHW PHG WR GDJHU RJ ÀHUH
kommer til tro. De sier til kvinnen:
"Nå tror vi ikke lenger bare på grunn
DY GHW GX VD 9L KDU VHOY K¡UW KDP
det som skjedde der. Jeg måtte
stole på ørene. Store og små satt
stille rundt meg, og jeg ville
ikke uroe med å knipse bilder
L QDERVDOHQ )RWRDSSDUDWHW ¿NN
hvile til pausen.
)RUPDQQHQQ\WWHWK¡YHWWLOnIRUWHOOHRP
NRPPHQGHDUUDQJHPHQWSn1RUGO\V
og vi vet at han virkelig er verdens
frelser. " Joh. 4,42. Les gjerne hele
fortellinga i Joh. 4,1-42.
Kollekt: 5910 kr.
)HVWHQEOHDYVOXWWDPHGJDQJ
UXQGWMXOHWUHHWVRPSn1RUGO\V
står under korset.
Knut Lauvås ledet møtet. Herrene
Frøyland og Sjøthun spilte, sang og
akkompagnerte fellessangen. Per
Hove tok oss med på vekkelsesmøte i
Sykar en gang for lenge siden.
På gjennomreise fra Judea til Galilea
må Jesus reise gjennom Samaria.
Samenes Venn
Ansvarlig redaktør:
Thor Henrik With
Redaktør: Jon Amundal
ADRESSE:
Samenes Venn
Norges Samemisjon
Vestre Kanalkai 20
7010 Trondheim
Tlf. 47 47 61 61
Fax: 73 51 25 05
Norges Samemisjon
E-post:
[email protected]
Internett:
http://www.samemisjonen.no
ABONNEMENT:
8 nr. pr. år
Ordinær årspris: kr. 280,Til utlandet: kr. 350,For kontingent:
Konto nr.: 3000.15.18565
For offer og gaver til
misjonsarbeidet (også skattefrie):
Konto nr.: 3000.15.18530
er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å
utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og
kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.
Landsstyrets formann:
Sven Sunnset
4588 Kvås
Tlf. 993 98 871
Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
B-
PostAbonnement
Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim
For et barn er oss født - en sønn er oss gitt;…»
– Julefest i Lovozero
Av Ludmilla Rosinova
Julen er en stor fest for både barn og
voksne. Vi venter på underet – Jesus,
Guds sønn som ble født i en stall i
Betlehem for å frelse menneskeheten. De
som tror på Jesus vet at dette er en stor
sannhet, men for verden er det skjult.
Julehøytiden her i Lovozero har både
store og små fester, og også vi som
arbeider i Samemisjonen her planla en
stor fest slik at julens lys skulle skinne
for riktig mange. Og dette krevde store
forberedelser. I hallen ble juletreet satt
opp og pyntet, og mange praktiske ting
ellers måtte ordnes, bl.a ble det satt opp en
scene. Og hver dag kom barna for å øve,
både på julespill og annet dukketeater.
Salen på huset vårt her i Lovozero
var så pyntet for julehøytid og fest, og
etter hvert kom også ”barnet” på plass
i krybben. I vinduene ble det hengt opp
lys, og også stjernen kom på plass. Og alt
peker mot julens store under.
Og nå kom dagen – julaften. Misjonens
DQVDWWHYDUSnSODVVRJ¿NN¡QVNHJMHVWHQH
velkommen. Salen ble snart fylt opp med
forventningsfulle barn og voksne. Ikke
bare de som til vanlig går på gudstjenester
og møter her, men mange hadde tatt
med seg både slektninger og venner
Lidia Maleeva hilste alle velkommen og
hadde et ønske om at alle måtte få en god
jul. Samtidig så hun fram mot det nye året
som vi også snart skulle gå inn i og håpet
at det måtte bli godt for alle. Mest av alt
ønsket hun at vi alle måtte få leve som
Guds barn og få leve i hans kjærlighet
og fred, og at vi også kunne ha det godt
sammen både som familie og venner.
Våre gjester på denne festen, både fra
Lovozero og Revda, var kledd i sine
¿QHVWH NO U RJ VDPPHQ PHG RVV NRP
både ”hyrder”, ”vismenn” og ”engler”.
Ja, vi kunne til og med se ”kong Herodes”
(de skulle litt senere vise oss sitt julespill)
Men først hadde vi en interessant og
morsom konkurranser. Og alle deltok /LGLDS\QWHUMXOHWUH
med liv og lyst, ikke minst barna. De
deltok også med opplesning og alle
sammen sang julesanger. Noen av
barna sang også julesanger for oss.
Noen av barna fra Revda kom til festen
i fargerike kostymer. De hadde forberedt
julespill for oss. De sang julesanger til
piano-akkompagnement. I spillet tok de
oss med over 2000 år tilbake i tid, og de
JMRUGHYLUNHOLJHQÀRWWLQQVDWV
Også barna ved skoleinternatet i
Lovozero viste et stykke på scenen. Dette 7UH¿QHMHQWHU
stykket hadde tittelen «Julestjernen».
Alle fulgte spent med på de forskjellige
programpostene.
Selvfølgelig
var
det noen små (og større) problemer
på vårt ”teater” Vårt scene-teppe er
ikke helt stabilt. Det falt nesten ned,
PHQ YL NODUWH n ¿NVH GHW L WLGH 'H
unge kunstnere var fornøyd med sitt
arbeid. Ansiktene deres lyste av glede.
Publikum applauderte og takket
de
livlige
teatergruppene.
Mot slutten var det te, smørbrød
og kaker til alle som kom, og ved Opptrinn
bordene var det livlig samtale.
Til slutt var det utdeling av gaver til alle som
kom på festen, og når deg var unnagjort
samlet vi oss i bønn og takk til Gud. Og
DOOHYDUJODGHRJIRUQ¡\GHPHGGHQ¿QH
IHVWHQYL¿NNKDVDPPHQ$OOHUVW¡UVWHU
gaven Gud har gitt oss i Jesus Kristus.
Vi ønsker alle våre norske venner et
Godt Nyttår! Julen er det en stund siden
vi feiret nå, men la lyset fra julestjernen
Jesus Kristus skinne på din vei. Han kan
forvandle ditt liv og ditt hjerte!
)UDIRUVDPOLQJHQ