Transcript Nr. 1 2012 - Klæbu Sparebank

Kundebladet
Nr. 1 2012
Les bl.a. om:
Kormiljøet i Klæbu
Banken på selvbetjening
Han samler på motorsager
Bankens års-­
regnskap for 2011
16 Klæbuposten i 25 Slutt for Camilla
4 Ronny Fredrik fremgang
Collet
17 Oversikt over 6 Nå vurderes våre minibanker
26 Årsberetning for 2011
18 Erik Foss 31 Bruer i Klæbu: roser banken
alternativene for
ny vei
samler på motorsager
Trangfossen bru
7
Euroen og euro-­sonen
8
Banken på selv-­
betjening
10
Banken slik du møter den. Kristina
Kvande denne gang
12 Kor artig de´e!
20 Gode råd om 34 Ny bil til våren?
35 Ingen skal ha forsikring og
pensjon
passordet ditt
22 Roboter på 36 Turkart fra børsen
friluftsrådet
24 Tøffere for 15
Storskarv på besøk i Nidelva
mange unge
på bolig-­
markedet
.O EX6SDUHEDQN+RYHGNRQWRU7OI‡)DNV
$YG+HLPGDO7OI‡)DNV
(SRVWSRVW#NODEXVSDUHEDQNQR‡+MHPPHVLGHZZZNODEXVSDUHEDQNQR
$QVYDUOLJUHGDNW¡U%M¡UQ5LLVH
/D\RXWRJSURGXNVMRQ*UD¿VN.RPPXQLNDVMRQ$6
Kundebladet
Innhold
Nr. 1 2012
2
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Nytt kundeblad, og samtidig virker det som om våren allerede banker på døren. Men selv om det har vært usedvanlig mildt i hele vinter, så er det ikke godt å si hvordan fortsettelsen blir. De privatøko-­
nomiske effektene kan vi likevel allerede lese av strømregningen, som er langt mer behagelig enn samme periode i fjor. Men det er jo noen ulemper med en så varm vinter også.
Og i overført betydning ser vi en del av det samme i europeisk økonomi, nok et svært turbulent lånemarked for enkeltstater gir fortsatt veldig lave ren-­
ter i Europa – og i Norge. Rentene er nesten historisk lave selv om Norge går på høygir, noe som betyr at det er kronekursen og ikke demping av boligprisvekst som prioriteres av Norges Bank. Men man kan som kjent ikke få både i pose og sekk over tid, så før eller siden kommer rentene til å stige en del igjen.
I Europa har feberen i statsgjeldmarkedet roet seg en del, men det skyldes tiltak fra den europeiske sentralbanken med mas-­
siv tilførsel av penger og ikke en endring i gjeldsproblematikken. Hellas har nettopp vært gjennom verdens største gjelds-­
VDQHULQJRJOLNHYHOHUGHÀHVWH¡NRQRPHU
enige om at de fortsatt har for mye gjeld… Og land som Portugal, Spania, Italia og Irland har enten for store underskudd og/eller for mye gjeld fortsatt. En ting er sikkert, innføring av eurosonen/
felles valuta har ikke akkurat vært en VXNVHVVIRUGHÀHVWHDYGHLQYROYHUWHODQ-­
dene. Og personlig er jeg fortsatt blant de mange som fortsatt tror at det beste tross alle ulemper kanskje er at Hellas før eller senere ”går konkurs”, slik at de kan starte på nytt (rett nok fra bunnen av).
hjørne
Banksjefens
Årsregnskapet for 2011 er også vedlagt, og vi kan vel kort sagt si at 2011 ikke ble av våre beste år. Men slik er det i bank, vi gjenspeiler samfunnet og vi driver i en veldig konkur-­
ranseutsatt bransje. Vi hadde likevel en god vekst i kunder i fjor, og med en samlet ut-­
lånsvekst på rundt 16% betyr det at vi tok markedsandeler i Trondheimsregionen.
Ikke bare tok vi markedsan-­
deler, vi opplevde også meget sterk vekst i etterspørselen etter produkter som skadeforsikring, livsforsikring, kredittkort, debetkort, betalingstjenester osv. Relativt sett var vi en av de bankene som hadde størst etterspørselsøkning for slike produkt i 2011, og innenfor betalingstjenester var vi relativt sett den banken med aller størst økning av sammenlignbare banker. Vi ser videre at ”apper”, sms-­tjenester og lignende produkt gjør at kundene bruker oss mer og mer samlet sett, mens andelen av manuelle transaksjoner stadig synker. Det gjør igjen at vi kan bruke mer tid på kompetansebaserte tjenester og mer tid på rådgiving og tilrettelegging for våre kunder. Vi er spent på fortsettelsen, men vi tror at 2012 også blir et år hvor våre kunder øker etterspørselen av ulike ¿QDQVWMHQHVWHULEHW\GHOLJJUDG.XQGHU
skal uansett ha ulike forsikringer, kort og betalingstjenester, så hvorfor ikke velge oss?
Avslutningsvis vil jeg takke alle kunder for gode relasjoner og ønske dere en God Påske, og fremsette et ønske om at resten av 2012 blir fremgangsrik.
Bjørn Riise
Banksjef
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
3
Ronny Fredrik Ansnes i fullt driv på 15-­kilometeren klassisk stil under Norgescupen i Granåsen 5. februar i år. Ronny Fredrik ble nr. 3.
Ronny Fredrik roser banken
5RQQ\)UHGULN$QVHVEOLUnUWLO
VRPPHUHQRJKDUEHJ\QWnJM¡UHVHJ
EHPHUNHWVRPVNLO¡SHU+YLVKDQ
O\NNHVVN\OGHVGHW±IRUXWHQHJHQ
LQQVDWV±I¡UVWRJIUHPVWIRUHOGUHQH
HQLOGVMHODYHQWUHQHURJ.O EX
Sparebank.
Kundebladet møter Ronny Fredrik mens han er hjemme en tur «mellom slagene». )HUVNIRUWLGQnUVDPWDOHQ¿QQHUVWHGHU
U23-­VM i tyrkiske Erzurum, hvor det ikke gikk alt for bra, og foran ligger en litt skremmende 50 kilometer i Holmenkol-­
len, som også er historie når dette leses. Deretter venter andre del av norges-­
mesterskapet i Fauske i slutten av mars, hvor Ronny Fredrik skal gå teamsprint med Erik Telebond og nok en fem-­mil, i klassisk stil med fellesstart.
I Tyrkia gikk det altså ikke alt for bra. På15 kilometer klassisk ble Ronny Fredrik nr. 14, 1,50 bak vinneren, og på fellesstart med skibytte havnet han også et godt stykke bak i leksa.
Verdifulle erfaringer
-­ Nei, det var ingen stor suksess, medgir han. Men jeg driter i resultatene. Erzu-­
rum ligger 1800 meter over havet og 4
dette var min første erfaring fra konkur-­
ranse i høyden. Det som teller for meg nå er hva denne erfaringen gir meg. Jeg lærte mye og vil bygge på det. Det er mange som har meninger omkring kon-­
kurranser i høyden, men til syvende og sist må du selv høste erfaringer på egen kropp. Oddvar Brå taklet konkurranser i høyden dårlig, Petter Northug takler GHWEUDRJMHJPn¿QQHPLQYHLRJPLQ
måte å gjennomføre forberedelser på og tiltak under konkurranser. Det er gjerne små nyanser som skiller gode og dårlige resultater – hvor mye akklimatisering er nødvendig, hvor mye restitusjon trenger du osv. Dette var derfor en verdifull opp-­
levelse når jeg ser fremover.
-­ Og det ble kanskje også denne gangen litt dårlig tid til forberedelser?
-­ Ja, jeg kom jo til Tyrkia direkte fra verdenscup i Nové Mesto, hvor det for øvrig heller ikke gikk så bra. Derimot gikk det bra i Granåsen helgen før det igjen, i begynnelsen av februar, hvor jeg ble nr. 3 – bak Northug, men foran Eldar 5¡QQLQJ6n¿NNMHJWU¡EEHOPHGPDJHQ
og resultatene etterpå kan jo også være påvirket av det, uten at jeg vil bruke det som unnskyldning. Det jeg vet er at jeg sykdomsfri og med friske bein kan kon-­
kurrere helt på topp og på en god dag slå hvem det skal være.
Begynte som 13-­åring
Ronny Fredrik begynte å gå på ski forholdsvis sent. Han var 13 år gam-­
mel da interessen begynte å gjøre seg gjeldende. Før det var han mer opptatt av bryting, fotball og av å være sammen med kompiser. Tre av dem – Jan Arve Karlsen, Sigurd Skomedal og Even Skare – drev imidlertid med ski, og lok-­
ket Ronny Fredrik med på en fellestre-­
ning. Trener var en av Klæbu idrettslags ildsjeler, Bjørn Rønningen.
-­ Bjørn har æren for at jeg begynte å RSSOHYHODQJUHQQVRPQRHDUWLJ+DQ¿NN
meg til å gi langrenn en sjanse og bidro til at jeg kom over den barrieren som man må over for å drive hard trening. Det er ikke noe som kommer av seg selv – det dreier seg om vilje, hardt arbeid og en god del forsakelser, sier Ronny Fredrik.
Sa nei til fest
-­ Etter at jeg hadde begynt mer seriøst med langrenn, var det en del kompiser og venner som fortsatt ville ha meg med på fest, men jeg sa nei. Til slutt ga de KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
opp. Jeg har kanskje gått glipp av noe, for når man driver med idrett på høyt plan blir man usosial, i hvert fall i perio-­
der. Du må spise riktig og bygge opp kroppen til å tåle over lang tid, og dette krever disiplin. Men jeg angrer ikke på de YDOJHQHMHJKDUWDWW1nLGDJHUGHWÀHUH
av mine gamle venner som innrømmer at de er sjalu på det jeg har oppnådd, på støtten jeg får, PR’en, oppmerksomheten osv. Men dette er altså noe jeg ikke har fått gratis, forteller Ronny Fredrik.
Da han hadde tatt valget om å satse på VNL¿NNKDQDOOGHQVW¡WWHQKDQWUHQJWH
også hjemme, særlig fra faren. -­ Uten Bjørn og familien ville situasjonen vært en annen. Dernest kom banken inn i bildet og viste tro på meg ved å bidra med penger som gjorde det mulig å kon-­
kurrere. For det koster mye. Utstyret er dyrt og reiser til konkurranser innebærer også store utlegg. Det er ingen som kan drive med dette uten trofaste støttespil-­
lere, sier Ronny Fredrik. Siden har han også fått en del andre sponsorer og støttespillere, men banken spiller frem-­
deles en betyelig rolle for muligheten til å kunne drive som skiløper.
løpet han gjorde da Klæbu i tok bronse på stafetten under NM i Stokke, og til den klassiske 15-­kilometeren i Dram-­
men like før VM i fjor, der han rett nok bare ble nr. 13, men likevel ble 4. beste nordmann.
-­ I det løpet slo jeg både OL-­ og VM-­
mestere og dessuten halve det norske VM-­laget, sier han.
Higer etter å slå alle
-­ Hva er motivasjonen for å drive på med dette?
-­ Motivasjonen er lysten til å slå dem rundt meg, til å være best. For å bli det må man ha mål og som sagt selvdisi-­
plin. I tillegg må man unngå sykdom og skader, og i viktige konkurranser ha en såkalt «god dag». Er du fotballspiller kan du være med på å vinne selv om du selv ikke har en helt topp dag. Men i en indivi-­
duell og krevende idrett som langrenn går ikke det. Da må du gjøre jobben selv og alt må klaffe. Da kan man heller ikke bare være dyktig til å gå på ski – du må også ha bedre kunnskaper enn helst alle andre om skivalg, sko og mye annet. Det er evnen til alt dette, til å være dyktig og best på alt, som har brakt Marit Bjørgen og Petter Northug til topps.
-­ Og dit skal du også?
-­ Forhåpentlig. Ingenting ville gledet meg PHUHQQRP.O EX¿NNHQYHUGHQVPHV-­
ter, sier Ronny Fredrik Ansnes.
-­ Jeg kommer alltid til å gå for Klæbu idrettslag, fastslår Ronny Fredrik Ansnes.
Trofasthet viktig
-­ Uten banken ville ingenting av det jeg har oppnådd så langt vært mulig. Da ville jeg antagelig vært elektrikerlærling eller noe sånt, sier han og legger til:
-­ For meg er trofasthet viktig. Det er med på å bygge tillit. Jeg kommer alltid til å gå for Klæbu idrettslag, og Klæbu kommer alltid til å være mitt hjemsted. Jeg er også opptatt av å gi noe tilbake, både i form av resultater, og av rekrut-­
tering. Ved at jeg oppnår gode resultater vil det forhåpentlig gro bak meg. Og det å få frem skiløpere som bidrar til å sette Klæbu på kartet må vel sies å være av betydning for hele bygda.
-­ Men i år har det altså vært litt «stang ut» som det heter?
-­ Ja, det har i og for seg det. Men jeg henger ikke med hodet av den grunn. Det er tross resultatene klar fremgang. For to år siden var alt jeg har oppnådd og vært med på egentlig utenkelig. Jeg har lært veldig mye på kort tid og er blitt trygg på meg selv. Hvis jeg får være frisk og skadefri, kan jeg bli best i Norge og for den saks skyld også i verden, sier Ronny Fredrik og viser til det fantastiske KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
5
Nå vurderes alternativene for ny vei
1\YHLWLO.O EXHUHWJDPPHOW
¡QVNHRJQnJnUDUEHLGHWPHGGHWWH
IUHPRYHU7LGOLJHUHLnUKDUNRPPXQH
VW\UHQHL7URQGKHLPRJ.O EX
EHKDQGOHWIRUVODJHQHWLOQ\HWUDVHHU
'LVVHHUQnVHQGWXWSnK¡ULQJRJL
O¡SHWDYYnUHQRJIRUVRPPHUHQYLOGHW
Y UHPXOLJEnGHnVHIRUVODJHQHRJ
HYHQWXHOWVLVLQPHQLQJ
Statens vegvesen sammen med de to kommunene har lagt frem et planprosjekt for ny fylkesvei 704 mellom Sandmoen og Tulluan. I planprosjektet blir vei-­
forbindelsen beskrevet som en viktig fylkesvei for å binde sammen Trondheim og Klæbu, og det er strekningen på 9 kilometer mellom Sandmoen og Tulluan som har behov for å rustes opp. Av dette er ca. 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu. Og det er nok unødvendig å minne folk som bor i Klæbu eller ferdes til og fra at 6
Dette kartet viser alternativer for ny vei til Klæbu. I alle alternativene vil det være snakk om at betydelige strekninger vil gå i tunnel. Den grønne linjen på kartet er dagens vei, som delvis faller sammen med deler av de «røde» alternativene.
dagens vei har en standard som ikke er tilfredsstillende, både med krappe svinger og dårlig veibredde og smale veiskuldre og veigrøfter. I tillegg er det mange avkjørsler, og forholdene for syklister og gående er heller ikke gode.
I dokumentet pekes det på at i årene fra 2002 til 2009 er det registret 32 ulykker på strekningen, disse har gitt 40 personer med lettere skader og en person med alvorlig skade.
Flere alternativer
I forslagene som legges frem er det satt RSSÀHUHDOWHUQDWLYHULQNOXVLYXWEHGULQJ
av dagens vei. Årsaken til dette er at full utbygging av ny vei vil kunne ta så lang tid, blant annet fordi det blir høye kost-­
nader, at man også skal vurdere dette alternativet.
Alternativene for ny vei vises på kartet som følger denne artikkelen. Det er to hovedalternativer (A og B, markert med henholdsvis rødt og blått på kartet). Men for begge hovedalternativene er det satt opp en rekke forskjellige delstrekninger, og utbyggerne ser også for seg at ulike alternativer kan kombineres.
I høringsrunden som nå pågår regner utbyggerne med å få inn en rekke kommentarer, og ser heller ikke bort fra at det kan komme helt andre forslag. Uansett er veispørsmålet viktig for kommune, både for «vanlige» innbyg-­
gere og ikke minst for næringslivet. Det er derfor all grunn til å følge med og være aktiv.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
(XURHQRJHXURVRQHQ
Av Bjørn Riise
Euroen ble etablert i starten av 1999, etter en lang prosess. Og ved starten av 2002 ble den innført som et fysisk beta-­
lingsmiddel. De politiske intensjonene var som vanlig meget gode, men et sted undervegs har det gått til dels fryktelig galt. Jeg opplever at mange kunder har diverse spørsmål til det som foregår, så derfor blir det her en liten populærøko-­
nomisk gjennomgang av noen sider ved dagens problemer. Fagøkonomer får ha meg unnskyldt, men jeg håper det er OHVEDUWIRUGHÀHVWH
De opprinnelige politiske intensjonene, var i stor grad tuftet på effektivitet og forenkling. Ved å ha en felles valuta ville handel og transaksjoner gå mye enklere mellom medlemslandene, og mange land ville få tilgang til en valuta som ble oppfattet som mer ”seriøs”. Det manglet likevel ikke på kritikere, først og fremst fordi valutaen skulle være felles mens ¿QDQVSROLWLNNHQIRUWVDWWGHOVVNXOOHY UH
styrt av det enkelte land. Og dessverre har skeptikerne fått rett i stor grad, det har ikke gått bra for mange, basert på dårlige nasjonale politiske beslutninger.
De store vinnerne i starten, var primært land med ”valuta med dårlig rykte”. Det var typisk land som hadde en kort histo-­
rie med demokrati, hvor statsapparatet i ulik grad ble oppfattet som seriøst og hvor betydelige deler av økonomien var lite konkurransedyktig – alt i forskjellig grad. Men mange husker nok fortsatt greske drakmer, italienske lire, spanske pesetas og portugisiske escudos. Prisen for et mer eller mindre frynsete rykte for styresmaktene, var at renten i landene var høy og at valutaene stadig sank i verdi i forhold til de mer seriøse som tyske mark, franske franc, sveitsiske franc osv. Og siden landene ble ansett som ikke alt for seriøse i økonomisk SROLWLNNRJUHQWHQYDUK¡\VnNXQQH¿NN
de heller ikke låne så mye.
9HGLQQI¡ULQJHQDYHXURHQ¿NNGLVVH
landene både en stabil valuta og lave renter. Og etter at den amerikanske KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
statsbanken senket rentene til bunnivåer SnWLGOLJWDOOVn¿NNGHYHOGLJODYH
renter. Det kan jo være veldig fornuftig for et land å låne (mye) penger, bare de brukes til å øke fremtidig inntjening. Som å bygge veger/jernbane (om det trengs), bygge kraftverk (om det trengs) øke kvaliteten i grunnskolen, satse mer på forskning osv. Men det var her det sviktet til dels grovt for mange. Svært mye av pengene ble brukt på økt lønn til offent-­
OLJDQVDWWHÀHUHRIIHQWOLJHDQVDWWHPHU
byråkrati, og ikke minst lavere og fetere pensjoner. Lånelysten var til dels enorm, mens viljen til å reformere, utvikle og bli mer konkurransedyktig for fremtiden var heller laber på en del områder. Og kombinasjonen av sterk lønnsvekst og lav rente, ga også en til dels sterk verdi-­
stigning på eiendom i mange av landene -­ selv om en del av de til og med sliter med synkende folketall. Særlig Irland og Spania har enorme eiendomsbobler, hvor det er enorme mengder eiendom uten kjøpere/brukere.
Det å låne stadig mer til lite fornuftige formål, gikk greit så lenge de som lånte ut pengene (mis)oppfattet det slik at de enkelte land ville stille solidarisk for å betale, og man hadde en generell tillit til landene i euro-­sonen. Slik er det ikke lenger, og risikopåslaget til det enkelte land har endret seg mye og noen får til og med ikke låne mer. Ikke alle landene har så stor gjeld, men en del sliter med store underskudd som etter hvert betyr store lånebehov (Spania). Og økte rente-­
utgifter betyr (større) underskudd.
Den store vinneren så langt (så rart det kanskje høres ut) er Tyskland. De forlot D-­marken til fordel for euroen, og kan nå høste nytten av en relativt sett svak euro. Tyskerne hadde lært av ”fusjonen” med DDR, og brukte mye av 2000-­tallet på effektivisering, rasjonalisering og å øke konkurranseevnen sin. Og som en stor eksportør, nyter de godt av en relativt sett meget svak euro som gjør at Tyskland på verdensbasis opptrer mye mer konkurransedyktig enn om de hadde en egen valuta. Ingen vet, men med en egen valuta så sto den kanskje i 11-­12 kroner, mot ca 7 for euro. Og det er åpenbart at det ville være mye vanskeli-­
gere å selge biler, elektroutstyr og maski-­
ner med en langt høyere vekslingskurs. Samtidig bærer de mye av byrden på mange av lånene til mer utsatte euro-­
land, så bildet er mer sammensatt. Men det må kunne sies at Tyskland har brukt de siste 10-­12 årene godt, mens en del (spesielt sørlige) euro-­land har brukt perioden til dels svært dårlig.
2JIRUHO¡SLJ¿QQHVGHWLNNHQRHQNODU
veg ut av ”euro-­krisen”. Ikke har man gode nok politiske prosesser, og en del land har for høy gjeld og/eller for stort underskudd. For egen del bruker jeg også å tilføye at de må begynne å se på hvordan de kan få ungdommen i arbeid og de voksne til å jobbe lenger. Av mange årsaker er den viktigste job-­
ben innenfor euro-­sonen å få de unge inn i inntektsgivende arbeid, og bruke mindre penger på å betale folk for å ikke jobbe eller jobbe med feil oppgaver.
7
Banken på selvbetjening
%DQNHQKDUGHQVLVWHWLGHQODQVHUWHQ
UHNNHQ\HWMHQHVWHUIRUVHOYEHWMHQLQJ
HQWHQGHWHUIUDHJHQGDWDPDVNLQ
HOOHUIUDPRELOWHOHIRQQHWWEUHWWRVY
%ODQWDQQHWKDUYLHQQ\DSSIRUEnGH
,SKRQHRJDQGURLGWHOHIRQHUVRPJLU
EUXNHUHQQ\WWLJHPXOLJKHWHU
Nye regler krever nye løsninger
Noen har kanskje opplevd at det ikke lenger er mulig å få oppgitt saldo på konto bare ved å ringe til banken, og det HURJVnÀHUHDQGUHWMHQHVWHUEDQNHQV
servicevillige medarbeidere ikke lenger kan bistå med i telefonen.
Det skyldes ikke uvilje fra vår side, men henger sammen med nye og strengere NUDYEODQWDQQHWQnUGHWJMHOGHULGHQWL¿-­
sering som myndighetene har kommet med. Dette gjelder for eksempel ved åpning av nye kontoer og når det gjøres større innskudd, og har sammenheng med at myndighetene ønsker å hindre hvitvasking av penger og å stanse terror-­
¿QDQVLHULQJ'HWLQQHE UHUDWGXVRP
kunde vil kunne få spørsmål som kan oppleves som uvanlige. De strengere kravene til hvilke opplys-­
ninger banken kan gi gjennom telefonen skal være med på å hindre at kunder blir frastjålet sin identitet, og utsatt for svindelforsøk og svindel i ettertid.
Tjenestene
Ved bruk av NettBank kan kundene i dag JM¡UHGHÀHVWHDYVLQHEDQNIRUUHWQLQJHU
på egen hånd (om de ønsker det). Men behovet kan også oppstå når man er borte fra datamaskinen, og da vil man ved hjelp av f. eks. en vanlig mobil-­
telefon eller en avansert smarttelefon kunne løse mange av problemene og behovene som måtte oppstå.
8
,KRYHGWUHNNÀQQHV
disse tilbudene:
SMSvarsling
SMSvarsling er en tjeneste du starter fra nettbanken, og som gir deg varslinger som du har bestilt direkte til telefonen i form av en tekstmelding. Det kan være saldo på kontoer på bestemte tidspunk-­
ter, melding når saldo synker under en fastsatt grense, varsling når det kommer innbetalinger over bestemte beløp inn på konto osv.
Hva du vil bli varslet om velger du selv fra nettbanken, eller du kan få hjelp fra banken til å gjøre dette.
NettBank
NettBank er vel blitt en kjent tjeneste, og den lar deg så å si driver din egen EDQN¿OLDOKMHPPHIUDRJNDQJM¡UHXQQD
banktjenestene når du måtte ønske det på en enkel og oversiktlig måte. En nett-­
bankavtale gir døgnkontinuerlig adgang til de ulike tjenestene, som i tillegg til mer tradisjonelle bankoppdrag også kan gi deg oversikt over forskjellige betalings-­
kort du har, oversikt over fondsavtaler, forsikringer osv.
For å bruke NettBank må du naturligvis ha en datamaskin med internettilgang. Du må inngå en avtale med banken om bruk, og motta en personlig BankID for å få sikker tilgang, men litt avhengig av hvilken teleoperatør du bruker kan man også få nødvendige koder for å komme inn i nettbanken via sms.
MobilBank
MobilBank kan beskrives som en foren-­
klet versjon av NettBanken for bruk på mobiltelefonen din. Tjenesten aktiveres gratis i din NettBank, og du betaler kun takst til din telefonoperatør for bruk av tjenesten Dersom du har en mobiltelefon som er nyere enn 3 år med nettleser så kan du høyst sannsynlig begynne å bruke denne tjenesten, og for eksem-­
pel betale regninger via din mobiltelefon. TeleBank
Telebanken benytter du sikkert og enkelt via fasttelefon eller mobiltelefon. Ved å kontakte banken er det enkelt å inngå avtale og få kontinuerlig tilgang til banktjenester på denne måten. Du ringer TeleBanken på nr. 815 48 400 (fra utlandet +47 815 48 400) I telebanken kan du blant annet holde oversikt over saldo, og du kan også betale regninger.
SMSbank
SMSbank er en enkel tjeneste, men den forutsetter at du har TeleBankavtale. I så fall har mobil-­
telefon allerede tilgang til SMSbank. Fra 10. oktober 2011 kreves det en egen personlig kode for SMSbank. Du bruker SMSbank ved å sende standardiserte meldinger til 26120. SMSbank kan la deg se saldo og bevegelser på konto, la deg utføre overføring mellom egne kontoer, vise deg forfallsoversikt for regninger osv, Banken hjelper deg med opprettelse av SMSbank. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Banken på ny app
Dette er noe av fordelene:
Rask oversikt over kontoer
‡ 6DOGRRJRYHUI¡ULQJPHOORP kontoer uten kodebrikke
‡ (QNHOWLOJDQJWLO0RELO%DQNIRUn betale regninger ‡ 'XNDQODJHHJQHQDYQDOLDV på kontoene dine
Brukervennlig sikkerhet
‡ 'XNDQYHOJHRPGXYLOKD passord på appen
Kontakt rådgiver
‡ (QNHOWLOJDQJSnGLQUnGJLYHU
‡ .RQWDNWUnGJLYHUGHUVRPGXKDU spørsmål, ønsker råd og tilbud fra oss, eller ønsker å vite framdriften i en sak du venter på.
Hvor laster jeg ned appen
‡ $QGURLGWHOHIRQHUODVWQHG i Android Market ‡ ,SKRQHODVWQHGL$SS6WRUH
‡ 6¡NSn.O EX6SDUHEDQN
Hvordan komme i gang
med appen
‡ 7LOJDQJWLO0RELO%DQNYLD$SSHQPn
aktiveres i nettbanken
)OHUHRJÀHUHVNDIIHU
VHJPRGHUQHVPDUW
WHOHIRQHURJHUEOLWW
IRUWUROLJPHGnODVWH
QHGRJEUXNHIRUVNMHOOL
JHVPnSURJUDPPHUDSS
WLOVSHVL¿NNHIRUPnO1n
WLOE\URJVnEDQNHQHQHJHQ
DSSVRPEHVNULYHV©nJLGHJ
banken i lomma»
Mistet mobiltelefonen?
‡ 'HDNWLYHUDSSHQLQHWWEDQNHQ
Hvis du har en smarttelefon der du også har installert en leser for QR-­koder, kan GXEUXNHGLVVHWLOn¿QQHIUDPWLO$QGURLG
Market og AppStore for iPhone. Med denne installert på telefonen, vil du kunne sjekke saldo, overføre penger mellom egne kontoer, ha enkel og direkte tilgang til din rådgiver i banken osv., uten tidskrevende innlogging og vanskelige prosedyrer.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
9
²'HÁHVWHHUNODURYHU
at bygda har en lokal
sparebank, men derfra
og til å begynne å
bruke den lokale
banken kan være noe
som man ikke tenker
nærmere over.
Hyggelige arbeidsdager
blant hyggelige kunder
7LOWURVVIRUDWKXQQnKDUKDWWVLQH
DUEHLGVGDJHULEDQNHQL¿UHnURSSOH
YHU.ULVWLQD.YDQGHVWDGLJnK¡UHVHJ
VHOYRPWDOWVRP©KXQ\Dª
Det sier vel blant annet noe om at det er en bank med kontinuitet og liten gjennomtrekk blant medarbeiderne. Og Kristina er også godt fornøyd med å jobbe her, og skryter av både kundene hun møter og av miljøet i banken og blant kollegene.
Kristina er kundebehandler i banken, og veksler mellom å sitte i skranken og jobbe i området bak skranken, samtidig som det ofte er henne du møter hvis du ringer til banken. Det skal være usagt om det er naturlig eller noe hun har lært 10
i banken, men uansett er det en sprud-­
lende og positiv medarbeider du møter.
– Men det var vel mest tilfeldigheter som førte til at jeg havnet her, sier hun, og forteller at det egentlig var en venninne VRPV¡NWHRJ¿NNWLOEXGRPMREEVRP
vikar i banken for noen år siden.
±0HQKXQYLOOHKHOOHUIRUV¡NHn¿QQH
noe fast, og da tenkte jeg at dette kan-­
skje var noe for meg. Og etter intervju og den vanlige prosessen havnet jeg her som vikar, uten å ha noen bankbakgrunn fra før.
Dette førte først til to år som vikar, før hun ble fast ansatt. Og i banken har hun gjerne tenkt å bli:
Gode kolleger
– Det er en hyggelig arbeidsplass, både i møte med kundene, og også internt i banken. Det er et svært godt arbeids-­
miljø med trivelige og hjelpsomme kolleger. Og det er også en jobb som gir både utfordringer og muligheter, selv om det foreløpig er begrenset hva jeg rekker å være med på med to barn som også krever oppfølging, sier hun.
Men selv om bankarbeid var et ukjent område da hun kom til Klæbu Sparebank, har Kristina både utdannelse og arbeids-­
erfaring innen kundebehandling. Blant annet fra Norgestaxi, der hun arbeidet i selskapets kundesenter i Pirsentret i Trondheim, og hun mener erfaringene fra dette er gode å ha med seg i banken.
– Det skjer også mye god opplæring og etterutdanning i banken, og jeg har fått med meg mye innen markedsføring her. Jeg har også hatt kurs for å bli ¿QDQVLHOOUnGJLYHUPHQIRUHO¡SLJHUGHW
litt krevende å satse på å bli autorisert, KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Som kunde møter
du banken først
og fremst i form
av kundebehand-­
leren som tar imot
deg, enten det er
i skranken eller
over kontorpulten.
I Kundebladet
presenterer vi
noen av ansiktene
du møter når du
kommer inn i et av
bankens kontorer.
Kristina Kvande
er blant de som
mange kunder
møter, både
bak skranken i
bankens lokaler
i Klæbu og enkelte
dager i uka også på
Heimdalkontoret.
det får komme etter hvert. Men jeg har lært mye som er nyttig i jobben allerede, sier hun.
Flyttet til Klæbu
Kristina Kvande er ikke født i Klæbu, men hadde sin oppvekst på Byåsen.
±2JGHWYDURJVnOLWWWLOIHOGLJDWYLÀ\WWHW
hit. Etter hvert som barna kom og vi trengte større bolig var vi over hele byen og litt til for å se etter noe som passet for oss. Og vi fant fort ut at vi likte Klæbu, både når det gjelder prisnivå, beliggen-­
het og også med tanke på et godt opp-­
YHNVWPLOM¡'HUPHGÀ\WWHWYLKLWRJKDU
ikke angret sier hun. Og forteller at som for andre småbarns-­
foreldre blir det hektiske dager også utenom jobben – med forskjellige aktiviteter som krever oppfølging og ikke minst kjøring.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Kristina sier for øvrig at hun er et godt HNVHPSHOSnKYRUGDQLQQÀ\WWHUHWLO
NRPPXQHQWHQNHU'HÀHVWHHUNODU
over at bygda har en lokal sparebank, men derfra og til å begynne å bruke den lokale banken kan være noe som man ikke tenker nærmere over.
– Og det var vel ikke før jeg begynte å jobbe her jeg ble helt klar over hvilken ressurs banken er. Både i forhold til den som er kunde, men også når det gjelder hva banken gir tilbake til lokalsamfunnet.
Kristina er selv med på denne delen av virksomheten, ved at hun hver uke stiller som bankens representant når det er poengrenn i Lauvåsen, og bidrar gjerne med å fortelle de som kommer dit hvilken nytte det ligger i en lokal bank.
møter den
Banken slik du Sangfugl
Som nevnt legger familien mye av pre-­
missene for hvilke aktiviteter det er mulig å være med på i fritiden, og med hus og to hytter (en i Singsås og en i Skaun) som krever vedlikehold og oppfølging er det ingen fare for å få fritidsproblemer.
– Men i det siste har jeg begynt å synge i kor, og det gir meg mye. Det var nok tilfeldig at jeg startet med dette også. -HJYDUSnHQNRQVHUWPHGÀHUHNRUIUD
NRPPXQHQRJGHWYDUVn¿QWnK¡UHSn
at jeg straks tenkte at «dette vil jeg også gjøre». Og da var ikke veien lang til koret Øvre Nidelven. Jeg har alltid vært glad i å synge, og stortrives i miljøet og med sangen. Og det er også noe å se frem til at koret i april skal på tur til Riga, det blir en opplevelse, sier hun.
11
.O EXGDPHNRUKDUIRUWLGHQDNWLYHVDQJHUHPHQWDUJMHUQHPRWQRHQÀHUHIRUnVW\UNHHQNHOWHVWHPPHU+HUHUGHOHUDYNRUHWRJGLULJHQWHQ
under en av korets faste øvelser i Gamle Festsal.
Kor artig de’ e!
.O EXKDUHWULNWVDQJRJPXVLNN
PLOM¡,NNHPLQVWJMHOGHUGHWNRUEHYH
JHOVHQ0HGWRGDPHNRUPDQQVNRU
EODQGDNRUXQJGRPVNRURJEDUQHNRU
PnGHWNXQQHVLHVDWNRUVDQJVHWWHU
VLWWSUHJSnNRPPXQHQ
Courage
Courage er et damekor som ble stiftet i oktober 2007. Koret regner seg som et klæbukor, men har også med noen melhusdamer. Courage er et aktivt kor som satser på et vari-­
ert repertoar som favner det meste fra klassiske korsanger til pop og rock. Alderen på medlemmene er fra 25 til 45 år og dirigent er Håkon Grotnes, som til daglig er kantor i Heimdal kirke. Også Courage tar på seg oppdrag av forskjellig slag RJRSSWUHUJMHUQHSn¿UPDDUUDQJH-­
menter og andre tilstelninger. Planen er at koret i år skal delta på ett eller annet sangerstevne for å markere at det er blitt fem år.
12
Klæbygger synes tydeligvis at det er artig å synge, og gjerne i kor. Og derfor gjør mange av dem det, noe som avgjort er med på å sette sitt preg på bygdelivet. Konserter med forskjellige slags innfalls-­
vinker, show og cabareter er noe av det korene byr på, og klæbyggene kjøper billetter og kommer mer enn gjerne for å høre på. Så er da også ordfører Jarle Martin Gundersen fornøyd, både med innsatsen, det korene har å by på og ved at de på denne måten er med på å markedsføre kommunen.
-­ Korbevegelsen betyr mye for Klæbu. Med så mange slags kor må jeg si at dette er bra. Jeg har også inntrykk av at det er bra rekruttering til korene, og det vil vel igjen si at miljøet er godt og at folk har glede av å komme sammen for å synge og ha det hyggelig, sier ordføre-­
ren.
Gundersen er ikke selv med i noen av korene, slik hans forgjenger Ivar Skei var og er, men har likevel stor sans både for korsangen og for den tilhørigheten som skapes ved å være med i et slikt fellesskap.
-­ For Klæbu har det jo mye å si at folk trives og føler tilknytning til bygda. Og kultur generelt er jo en viktig del av det frivillige arbeidet som Klæbu har så mye av, og som vi er så stolte av. Korene i kommunen betyr mye både for de som er med og ikke minst for resten av bygdas befolkning. Korene holder jevnlig konserter og opptredener og de som er med sprer glede både gjennom arrange-­
menter her og utenfor bygda. Kort sagt: korsangerne er gode ambassadører for Klæbu, slår Gundersen fast.
Mannskoret er eldst
Det eldste av korene er Klæbu manns-­
kor, som ble stiftet 14. november 1944, altså mot slutten av andre verdenskrig. Koret er med andre ord 70 år om to år, og ingen vil bli forbauset om det da blir arrangert en aldri så liten jubileums-­
konsert.
Så langt har ikke korets nåværende leder Arnt Inge Torvik tenkt ennå, men han bekrefter at koret er fullt oppe-­
gående med for tiden 26 aktive sangere. Helgen 16. og 17. mars var koret på Røros i forbindelse med årets vinter-­
festival der, og i juni går ferden til Tallin. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Klæbu
barnegospel
Klæbus eneste rene barnekor er Klæbu barnegospel, som øver hver onsdag ettermiddag i Kirkestua (det gamle herredshuset) ved Klæbu kir-­
ke. Koret er i utganspunktet myntet på barn som går i fra 1. til 4. klasse, men har åpnet opp for at også særlig motiverte 5-­åringer (som går siste året i barnehagen) kan bli med. Dirigent er Odd Erik Stendahl.
'HÀHVWHDYYnUHRSSWUHGHQHUHUQDWXU-­
lig nok i Klæbu, men vi deltar ved noen sangerstevner og drar på noen turer, både for å treffe andre sangere og for å gjøre det hele litt mer interessant med nye opplevelser og inntrykk, sier Torvik.
Han forteller at koret hjemme i bygda KDUÀHUHIDVWHRSSGUDJPDLHUIRU
eksempel koret aktivt med i feiringen av dagen, først med sang ved bekransnin-­
gen utenfor kirken på morgenen, så på sykehjemmet og til sist i Klæbuhallen et-­
ter å ha deltatt i toget. Under Kulturuka i slutten av august står koret annethvert år for en populær Sangerpub med mye folk, ølsalg, snacks og sang – også allsang. Her får alle som vil delta med «hvert sitt nebb». Musikalsk Ristorante
De årene det ikke er pub arrangeres det i stedet en Musikalsk Ristorante første helgen i november, og også dette er blitt et svært populært tiltak.
-­ Vi forsøkte å arrangere både Sanger-­
pub og ristorante hvert år, men det ble for mye av det gode. Derfor kjører vi nå dette hvert sitt år, sier Torvik og fastslår at dette er artige arrangementer som også betyr en del for korets økonomi. Det gjør for øvrig også en rekke betalte oppdrag i forbindelse med forskjellige arrangementer, gjennomsnittlig er det ett slikt oppdrag hver måned.
-­ Den musikalske ristoranten i Klæbu-­
hallen er egentlig et columbi egg, fremholder Torvik. Først får folk en times konsert før koret serverer publikum mid-­
dag. Så avsluttes det hele med dans. Det er fullt hus og stor stemning – vi må jo lage litt show – og mange kommer tilbake år etter år.
-­ Så er vel også julekonserten i kirken å regne som et fast oppdrag?
-­ Ja, men her alternerer vi med dame-­
koret, og har også gjerne med oss Øvre Nidelven kammerskor og elever ved Kulturskolen i Klæbu.
7DUJMHUQHLPRWÁHUH
Torvik forteller videre at Klæbu mannskor for tiden har 26 aktive sangere, at de nå har bra dekning på alle stemmene, men at de gjerne tar imot nye medlemmer.
-­ Vi øver på Gamle Festsal hver mandag og tror jeg kan love interesserte et godt og hyggelig miljø. Vi liker å fremstå som et gladkor med et variert program. Så vil jeg legge til at vi nå siden 2000 har hatt en glimrende dirigent i Svend Arne Sørum. Han er en helstøpt musiker som også er en dyktig arrangør og som ikke gir seg før det vi holder på med sitter som det skal, sier mannskorets leder Arnt Inge Torvik.
Det gjør også damekoret
Klæbu damekor, som siden 2004 har hatt Gudrun Engan Tronsaune som dirigent, er 20 år yngre enn mannskoret, og ble stiftet av Eldbjørg Vik i november 1965. To medlemmer – Hildegunn Ulstad og Anna Margrethe Lukkedal – har vært med siden starten, og Eldbjørg Vik følger fortsatt med koret og dets virksomhet.
-­ Vi har ingen øvre aldersgrense. Eldste aktive medlem er nå over 70 år mens den yngste er ca. 30 år. For å bli med må man imidlertid være fylt 18 år, og vi har det artig samme på tvers av alle aldersgrenser, forteller damekorets sty-­
releder Torill Eidhammer Sjøbakk.
Som mannskoret har også damekoret sine øvelser i Gamle Festsal og samles der hver tirsdag kveld. Koret har for tiden 37 aktive, og Torill Sjøbakk sier at de HUXWHHWWHUQRHQÀHUHPHGOHPPHUIRUn
styrke enkelte stemmer.
-­ Er det noen damer som har lyst til å synge i kor og være med i et godt miljø med godt humør og god stemning, er det bare å ta kontakt og så får vi se hva det blir til, sier hun og legger til at koret også har medlemmer som bor utenfor Klæbu.
Prosjektkonserter
-­ Hva synger dere helst?
-­ Vi har et ganske allsidig repertoar, fra salmer til popsanger. De årene XX
Styreleder Arnt Inge Torvik i Klæbu mannskor (t.v.) kan love eventuelt interesserte et K\JJHOLJPLOM¡RJ¿QHRSSOHYHOVHU,MXQLUHLVHUIRUHNVHPSHONRUHWWLO7DOOLQ0XVLNDOVNOHGHU
av mannskoret er Svend Arne Sørum.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
13
WW
mannskoret ikke har Musikalsk Ristoran-­
te, arrangerer vi prosjektkonserter. Den første, i 2008, hadde Grand Prix-­sanger som tema og den andre, i 2010, kalte vi «Kor i verden» fordi den tok for seg sanger fra forskjellige land. Vår tredje prosjektkonsert, som blir arrangert i Kulturhuset 3. november nå til høsten, har fått tittelen «På høye hæler i dur og moll» og tar for seg sanger som har med kvinner å gjøre. Dette er konserter som er ganske varierte – med hele koret, små grupper, større grupper og en god del NRUHRJUD¿RJEHYHJHOVHSnVFHQHQ$UWLJ
å jobbe med, fastslår styrelederen.
-­ Og dere reiser vel som andre kor rundt en del, deltar på sangerstevner osv.?
-­ Vi har ikke vært på mange utenlandstu-­
rer, men var med på et prosjekt som het Midt-­norsk damekor og var da en tur på Island og en til Tallin. Men ellers forsøker YLn¿QQHDUWLJHRJLQWHUHVVDQWHDUUDQ-­
gementer å være med på. I 2009 var vi for eksempel i Aure og holdt konsert sammen med damekoret der i en stor hule som heter Jutulholet. 100 personer fant veien opp til hula sammen med oss, og det var en opplevelse utenom det vanlige. Året etter, altså i 2010, dro vi – alle sammen med gule sydvester på hodet – til Brønnøysundfestivalen og Torghatten. I mars 2012 står Vinterfesti-­
valen på Røros på programmet, og ellers forsøker vi å få med oss ett sangerstev-­
ne pr. år, forteller Sjøbakk.
Nytt navn?
Så deltar også damekoret selvsagt ved en rekke lokale anledninger, som i Klæ-­
buhallen 17. mai, konsert på sykehjem-­
met under Kulturuka og i forbindelse med julegateåpningen. Koret var også sammen med mannskoret engasjert ved kulturkvelden i Klæbu kirke under vinterens bispevisitas i Klæbu. Sjøbakk legger til at koret også tar på seg opp-­
drag av forskjellig slag, og at det også engasjeres mindre grupper av koret når det er naturlig.
-­ Og hvorfor begynte du å synge i koret?
-­ Egentlig var jeg korpsmusiker og spilte i både skolekorps og musikkorpset på +HLPGDO'DMHJÀ\WWHWWLO.O EXKDGGH
jeg ikke lyst til å begynne i et nytt korps, i hvert fall ikke med en gang, men hadde ikke lyst til å gi helt slipp på musikken. Og ettersom jeg kunne synge også 14
ble det damekoret. Med unntak av en barnepause har jeg nå vært med i 13 år og angrer slett ikke på det, sier Torill E. Sjøbakk, som ellers lurer litt på om koret ikke burde skifte navn.
-­ Klæbu damekor er litt «satt» -­ det NXQQHY UWPRUVRPWn¿QQHSnQRHVRP
er litt sprekere og annerledes, sier hun.
Øvre Nidelven kammerskor
Øvre Nidelven kammerskor er et blan-­
dakor som ble stiftet i 1979. Koret teller i dag om lag 45 medlemmer, fordelt med omkring en halvpart på hvert kjønn. Mangeårig dirigent for koret er Gunnhild Breirem, som korets styreleder Ivar Skei skryter uhemmet av og tillegger en bety-­
delig del av æren for korets suksess.
-­ Hvorfor «kammerskor»? -­ Koret startet med at noen sangglade tok til å møtes hjemme hos hverandre for å synge – derav én forklaring på navnet. Vi møttes kort og godt «på kammerset» for å synge, forteller Skei. En annen forklaring på «kammers» er at vi også sang en del sanger som seriøse kam-­
merkor har på sitt repertoar, men uten at vi tok mål av oss til å bli et kammerkor. Dermed la vi inn denne s’en for å mar-­
kere en litt lettere vri. Øvre Nidelven sier seg selv – Klæbu ligger jo omkring øvre Nidelven.
Skal til Riga
-­ Og hva er det så dere synger?
-­ Vi synger det meste og har prøvd mye, både klassisk, seriøs korsang og lettere repertoar av forskjellig slag. Noen husker kanskje en kabaret vi hadde med bare sanger av Erik Bye. Litt tilbake i tiden KDGGHYLRJVnÀHUHUHY\HURJLGHQDQ-­
dre enden av skalaen har vi hatt mange kirkekonserter. For tre år siden var vi for HNVHPSHOL'XEOLQRJVDQJLÀHUHNLUNHU
der. Spennet er med andre ord ganske stort. I slutten av april reiser vi nå for øv-­
ULJWLO5LJDKYRUYLVNDOKDÀHUHNRQVHUWHU
sammen med et lokalt latvisk kor, sier Skei og legger til at koret selvsagt også deltar ved sangerstevner, siste gang i det store sangerstevnet på Strindheim i fjor.
-­ For øvrig deltar vi ved en rekke ar-­
rangementer av forskjellig slag i Klæbu og rundt om i Midt-­Norge. I Klæbu er det blant annet en til to allsangkvelder vår og høst i Gamle Festsal. Der kan alle som ønsker det komme og bli med, og det gjør jo folk. Etter hjemkomsten fra Riga blir det for øvrig en konsert der vi vil presentere programmet fra turen for klæbyggene, og det kan godt tenkes at det blir anledning til allsang også i den forbindelsen.
Helsemessig effekt
-­ Som lærer, tidligere ordfører i Klæbu og samfunnsengasjert menneske i det store og hele – hvorfor er så mange opptatt av å være med i kor?
-­ Tja, si det. Men det er vel egentlig ganske enkelt. Musikk og sang er noe GHÀHVWHDYRVVHURSSWDWWDYRJJODGHL
og deltakelse i et kor er en god mulighet til å utfolde seg i samvær med andre, og nettopp det sosiale er viktig. Å synge skaper jo glede, både for en selv og for andre, og ved å være med i et kor tref-­
fer man likesinnede som opplever den samme gleden. Kormiljøene er derfor ganske spesielle, og for egen del vil jeg fremholde miljøet og samholdet i Øvre Nidelven kammerskor som svært godt. Så vil jeg legge til noe viktig: Seriøse undersøkelser har vist at kor har en stor helsemessig betydning. Øvelser i forbindelse med oppvarming er den rene gymnastikken, og sang-­ og pusteteknikk virker positivt inn på kroppen, sier Skei. Øvre Nidelven kammerskor har i senere tid også arbeidet med å danne et ung-­
GRPVNRUXWHQKHOWn¿QQHIRUPHQSn
det. Koret ser det imidlertid som en viktig oppgave å gi sanginteresserte ungdom-­
mer mulighet til å utøve sanglysten, og har nå som et ledd i dette åpnet for å slippe til ungdommer fra 16 år og opp-­
over som aspiranter i hovedkoret. Det er ingenting å si på humøret når Klæbu damekor samles -­ hverken hos de enkelte kormedlemmene eller hos dirigenten, Gudrun Engan Tronsaune.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Storskarv på besøk i Nidelva
6WRUVNDUYHQHUHQIXJOVRPIRONÀHVW
IRUELQGHUPHGN\VWHQ'HWHUGDRJVn
GHUGHQHJHQWOLJK¡UHUKMHPPH0HQ
VWRUVNDUYHU¿QQHURJVnYHLHQLQQL
IMRUGHQHRJRSSRYHUODQJVGHVWRUH
YDVVGUDJHQHGHULEODQW1LGHOYD
Storskarven er som navnet sier en stor fugl. Den måler nærmere meteren (ca. 90 cm.) og har et vingespenn på halvannen meter. Fjærdrakten er stort sett svart, men på kinn og hake er det et tydelig lyst felt (skittenhvitt vinterstid og mer lysende hvitt i hekketiden). Like ned-­
enfor nebbroten er det dessuten et lite gulfarget fjærløst parti, og i vårhalvåret, fra slutten av januar til ut i juni, har voks-­
QHLQGLYLGHUHQW\GHOLJKYLWOnUÀHNN'HQ
eneste fuglen som den på nært hold kan forveksles med, er toppskarven, men denne mindre slektningen er i motset-­
ning til storskarven ikke observert inne i fjordene eller ved ferskvann. Skarvene vi fra tid til annen kan se i Nidelva, er med andre ord utelukkende storskarv.
Hekker i kolonier
I utgangspunktet er storskarven en kystfugl som hekker i kolonier på holmer og større skjær og i bratte fjellvegger fra Trøndelag og nordover. Når vinteren kommer trekker en del av dem ut av landet, og det er vår og høst trekk både mellom Trøndelag og Østersjøen og sørover over land til Skagerak. Storskarv er således observert både i Selbu og i Nesjøen helt inne mot svenskegrensen i Tydal. Mer regelmessig tilhold i Nidelva vinters-­
tid er imidertid en vane som er oppstått i senere år, og skarvene kan sees langs hele elva, fra utløpet i fjorden og opp til Selbusjøen. Denne vinteren er storskarv således sett både ved Tillerbrua, Tanemsbrua RJ*MHOOL¿WMDRJVLNNHUW
RJVnÀHUHDQGUHVWHGHU
6WRUVRP©HWVM¡Á\ª
Storskarven er som nevnt en stor fugl som ved Nidelva ikke er til å ta feil DY'HQHUQnUGHQNRPPHUÀ\YHQ-­
de og går inn for landing nesten ©VRPHWVM¡À\ª)¡UODQGLQJJM¡U
den gjerne en sving eller to, og etter å ha tatt vannet kan den godt dykke så å si umiddelbart. Andre ganger kan den bli liggende og speide litt før den tar sats og dykker med et lite hopp. På vannet ligger den med kroppen ganske lavt, men holder halsen rett og hodet litt bakover-­
bøyd, slik at nebbet peker skrått oppover. 0HOORP¿VNH-­
øktene sitter den på land, på steiner, påler, eventuelt også på is-­
kanten, med vingene foldet ut for å tørke fjærdrakten mens den samtidig fordøyer fangsten. Årsaken til denne karakteristiske tørkingen, er at fjærdrak-­
ten – underlig nok for en fugl som lever store deler av livet i vannet – er så tynn at skarvene ikke kan oppholde seg særlig lenge i vannet før dundrakten under blir våt. Når dun og fjær har tørket går fuglen i gang med å pusse seg. Fra et par kjertler ved haleroten hentes fett som smøres på fjærene for å gjøre dem så vannav-­
støtende som mulig. Hvis fuglen(e) ikke blir skremt, er det deretter tid for å slappe av og døse seg frem mot QHVWH¿VNHWXU
/HYHUDYÀVN
Langs kysten tar storskarven en rekke IRUVNMHOOLJH¿VNHDUWHU
og i Nidelva tar den DQWDJHOLJGHWVRP¿Q-­
nes, altså både ørret, røye, lake, stingsild og ørekyte. Den kan RJVnWDVWRU¿VN±GHW
er undersøkt skarv som hadde en ørret på to kilo i magen. Storskarvene i elva er derfor kanskje ikke så populære blant folk VRP¿VNHULHOYDPHQGHQ
«skaden» de måtte gjøre er nok ganske minimal. Antall skarver er for det første ikke høyt, og dernest oppholder de seg i elva i bare deler av året. På den annen side er de et nytt og interessant innslag i det mangfoldige livet som utspiller seg langs elva, og bidrar derfor til å gjøre turene langs elveløpet enda litt mer opplevelsesrike.
Foto: Georg Bangjord
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
15
.O EXSRVWHQLIUHPJDQJ
Viggo Storvold holder oversikt over det IRUUHWQLQJVPHVVLJHL.O EXSRVWHQ+DQHU
fornøyd med at avisa har fått et oppsving etter at Åke Nord (bildet til venstre) ble fast ansatt som redaktør.
lokalavis, og at han i perioder har vært litt skuffet over oppslutningen slik den viser seg i antall abonnenter.
– Men når vi nå har passert tusen, og vi ser at økonomien er i fremgang, må vi vel være fornøyd, sier han, men medgir likevel at det er litt skuffende at man har hatt problemer med å komme over en abonnentdekning på 50 prosent.
Et aldri så lite jubileum som det er all grunn til å nevne: I februar kunne lokal-­
avisa Klæbuposten se tilbake på fem års aktivitet i kommunen.
– Og det er ekstra hyggelig at det skjer i en situasjon der vi merker at det siger jevnt på med nye abonnenter, sier daglig leder Viggo Storvold, som også er med-­
eier og styreleder for bladforetaket.
Han legger imidlertid ikke skjul på at det har vært en krevende jobb å etablere en 16
Eiere med tro på prosjektet
Da Klæbuposten ble etablert, skjedde det gjennom et aksjeselskap der de lokale aksjonærene i tillegg til Storvold var Otto Ulseth og Monica Tømmervold Devle, mens Svein Halvor Moe (fra Meråker) var hovedaksjonær.
Moe vil i tillegg til å være journalist også vært kjent som en velvillig investor med mange jern i ilden, både innen media, men også på andre områder. Ett er Fonnfjell Media, som står for den tek-­
niske produksjonen av Klæbuposten fra kontorer i Stjørdal.
– Og i de første årene har det vært viktig å ha en tålmodig hovedaksjonær som har hatt tro på prosjektet og vært villig til å bidra med penger, sier Storvold, som kan glede seg at etter startår med relativt tung økonomi viste regnskapet over-­
skudd i 2011.
– Og selv om vi ennå ikke er kommet så langt inn i 2012 har vi god tro på at det også skal bli et bra år, sier han.
Fast ansatt redaktør
En av de viktige grunnene til at avisa nå er i fremgang mener Storvold er en be-­
visst satsing på å øke den redaksjonelle kvaliteten:
±2JHWYLNWLJELGUDJWLOGHWWHYDUDWYL¿NN
heltidsansatt redaktør, det var helt nød-­
vendig med tanke på å gi ut et kvalitets-­
messig produkt.
Åke Nord er redaktøren, og om noen skulle ha reagert på at det kan ha sneket seg med formuleringer med svensk klang i spaltene til tross for Storvolds korrekturlesing, er årsaken naturligvis at Åke Nord kommer fra nabolandet. Mer nøyaktig fra Järpen-­området i Jämtland, og han ukependler til Klæbu for å produ-­
sere avisa.
I tillegg består den faste staben av Storvold, som er ansatt som daglig leder i 1/3 stilling.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
– I alle fall er det hva jeg har betalt for, sier han, og medgir at det nok kan bli en del timer arbeid ut over dette.
Godt utgangspunkt
Det skulle være et godt utgangspunkt for en lokalavis i Klæbu, der man er alene om det meste av både annonsemarke-­
det og det redaksjonelle markedet.
– Vi har sett at Trønderbladet (fra Melhus) har trappet ned sin dekning av Klæbu og er så godt som borte. Adresseavisen har jo noe stoff fra kommunen, men er likevel i en helt annen divisjon enn oss, og verken kan eller vil fange opp alt det som skjer lokalt her. Derfor skulle det være store mulig-­
heter for oss, sier han.
– Derfor har både jeg og de andre som er engasjert her vært optimister hele tiden, og nå ser det ut til å gå den riktige veien.
Mange og godt tilgjengelige minibanker
Allsidig bakgrunn
Storvold gjør nå jobben som daglig leder som pensjonist, men før dette og før han engasjerte seg i lokalavisa har han en allsidig yrkesbakgrunn.
– Jeg har riktignok ikke pressebakgrunn. Men før jeg startet her satt jeg i 15 – 16 år som leder for Klæbu Industrier, og før det har jeg 25 års erfaring fra databran-­
sjen i forskjellige selskaper. Og der har jeg arbeidet både på den tekniske siden, men også med markedsføring, salg og ledelse, sier han.
Velvilje
Viggo Storvold er også fornøyd med den velviljen prosjektet har møtt i banken:
– Vi har hele tiden følt at både banken og banksjefen har sett på dette som et viktig tiltak for lokalsamfunnet, både ved å være velvillig når vi har vært gjennom vanskelige perioder, og også på andre måter. Vi setter jo også pris på å ha banksjef Bjørn Riise som fast spaltist hos oss, hver måned skriver han en kommentarartikkel med utgangspunkt i aktuelle temaer innen økonomi. Dette er viktig for oss. Han peker videre på at banken har bi-­
dratt til å promotere avisa helt fra starten.
– Og vi er også fornøyd med at banken også har sett på oss som et nyttig an-­
nonseorgan, og brukt oss aktivt på den måten, sier han.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Også hos XXL på Tiller er det nå på plass en minibank.
Klæbu Sparebank har en rekke minibanker plassert omkring i trondheimsområdet, med mulighet for å ta ut både norske kroner og valuta.
Oversikt over minibankene:
Plassering Valuta
Tillertorget Norske kroner
ICA Flatåsen Norske kroner
Klæbu (ved inngang til banken) Norske kroner, svenske kroner
Heimdal sentrum (Meierigården) Norske kroner, svenske kroner, euro
Byhaven Norske kroner
ESSO Sandmoen Norske kroner, euro
Maxi, Moholt Norske kroner, svenske kroner
NTNU, Realfagbygget Norske kroner, euro
XXL Tiller (tidligere SmartClub-­bygget) Norske kroner
17
+DUGXHQEUHQQHQGHO\VWWLOnVDP
PHQOLJQHHQPRWRUVDJIUDPHG
HQIUDWDOOHW"(OOHUWUHQJHUGXHQ
UDVNRYHUVLNWRYHUIRUO¡SHUHRJHW
WHUI¡OJHUHWLOGHQQRUVNSURGXVHUWH
PRWRUVDJHQ©%DPVHª"
Sannsynligheten er ganske stor for at Erik Foss i Klæbu kan hjelpe deg. Erik er en mann med mange hobbyer og mange jern i ilden, men en av de store interes-­
sene er å samle på motorsager.
Over 200 er det blitt etter hvert, alle pent plassert på hyller i garasjen (der det på ingen måte er plass til noen bil…). Og, ikke bare samler Erik på sagene: De ÀHVWHDYGHPIXQJHUHURJVnRJHQYLNWLJ
del av hobbyen er å restaurere dem og sette dem i stand.
– Men det blir mest på sommeren, nå er det for kaldt til å stå i garasjen og KROGHSnPHG¿QPHNDQLNNVLHUKDQGDYL
besøker ham en kald vinterdag.
Historie og mekanikk
– Mekanikk og historie har alltid vært min store interesse, forteller Erik Foss som forklaring på hvorfor han holder på med dette.
Og for ordens skyld;; det er ikke bare motorsager som fanger interessen. De romslige hyllene i huset inneholder også mange andre samlerobjekter, for eksempel en rekke eksemplarer av primuser av ulikt slag og ulike årgan-­
ger. Og naturligvis blir samleren ivrig når han viser frem prakteksemplarene sine, og forteller levende om det sær-­
egne ved en gammel svensk primus i støpejern…
Andre samleobjekter er grammofoner, fortrinnsvis av den gamle typen beregnet på store 78-­plater.
– Det startet i Sundsvall i 1979, da kjøpte jeg to gamle grammofoner som jeg satte i stand selv. Og det viste seg snart at det var mange andre også som ønsket seg slike, så opp gjennom årene har jeg fått fatt i og solgt omkring 30 slike, forteller han.
Listen over spennende samler-­ og restaureringsgjenstander kunne gjøres mye lenger, men det er i alle fall verdt å nevne høyt oppe på lista står også gamle traktorer, men her gjør naturligvis plassbehovet at det er begrenset hvor mange det er mulig å ha.
18
200 motorsager
i garasjen – og de
ÁHVWHIXQJHUHU
Veteraner
For øvrig er interessen for traktorer og gamle motorer med i forklaringen på hvordan motorsagsamlingen kom i gang.
Erik selv mener å kunne tidfeste det til 1992, og NM i gammeldans i Klæbu. Der stilte vi veterantraktorer fra Klæbu og her fant Erik mange likesinnede. Siden har det vært et nært samspill med disse miljøene, og Erik med sine sager har vært med på en rekke fellesarrangemen-­
WHUÀHUHVWHGHULODQGHW6DPPHQPHG
Gammeltraktorens venner.
Blant annet har han hatt med motor-­
sager til «Gammeltraktorens dag» på 6YHUUHVERUJÀHUHJDQJHU0HG0RWRUND-­
meratene Trondheim, en klubb han er medlem i. Folk gjerne vil se sagene og de syns det er interessant at de blir vist frem.
Eriks kunnskap på området er for øvrig lagt merke til, og han har vært en solid VDPDUEHLGVSDUWQHURJPHGKMHOSHUWLOÀHUH
ÀRWWHE¡NHUEnGHRPKLVWRULVNHPRWRU
sager og traktorer.
Krever tid
Man skulle tro det var en krevende (og kanskje kostbar) oppgave å skaffe de mange klenodiene i samlingen, men selv om Erik trekker litt på svaret mener han at kostnadene ikke er det vanskeligste. Noe blir naturligvis kjøpt inn, blant annet gjennom Ebay, men i stor grad står miljøet for hjelp blant annet gjennom at man bytter seg imellom.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
– Transporten koster nok litt når jeg har sikret meg en ny gjenstand. Men det som krever mest, er at det tar tid å sette i stand tingene. Men i og med at jeg er uføretrygdet er det godt å ha en hobby å engasjere seg i, sier han.
Selvlært mekanikker
Erik forteller at han er født på Hovin, men etter 25 år i Klæbu føler han seg som klæbygg.
±'HWHUHQ¿QSODVVnERRJRJVnHW¿QW
sted for unger å vokse opp, sier han, og forteller at han opp gjennom årene har jobbet med forskjellige ting, blant annet i Klæbu kommune.
Og selv om han neppe har tall på de motorer, sager, grammofoner og andre gjenstander han opp gjennom årene har skrudd fra hverandre og reparert, fortel-­
ler han at han ikke har noen som helst utdannelse innen mekanikk.
– Men vi som vokste opp på en gård SnRJWDOOHW¿NNPHGRVVP\HSn
dette området gratis. Vi fulgte med de voksne, og så på når de skrudde på KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Erik Foss har fått en imponerende samling av motorsager gjennom de årene han har holdt på med dette.
biler, sykler og hva det måtte være, og etter hvert prøvde vi oss selv også, sier han, og bemerker at da var det meste satt sammen med tanke på at det skulle være mulig å reparere det om noe gikk i stykker.
-­ Mye av det som selges i dag er ikke ment å skulle kunne repareres, og jeg tror mye er gått tapt på denne måten.
PS: Det ville bli altfor omfattende å IRUWHOOHQ UPHUHRPDOOHGHÀRWWHPRWRU-­
sagene som Erik har satt opp og sortert så å si etter årgang. Men ta gjerne en WLWWSnGHÀRWWHLQWHUQHWWVLGHQHVRP(ULN
naturligvis også har laget selv) på http://www.eriksmotorsager.com
'HU¿QQHVRJVnNRQWDNWLQIRUPDVMRQ
om det f. eks. skulle være noen som er interessert i å ha med noe av det Erik har i samlingen på en utstilling eller et arrangement.
19
Usikkerhet om barn og forsikring
Mange er usikre på hvilken forsikrings-­
dekning barn har, og en undersøkelse gjennomført av Norstad på oppdrag fra Storebrand viser at mange også har misforstått hva det offentlige dekker eller ikke dekker, ifølge nettstedet hegnar.no
Ifølge undersøkelsen tror 18 prosent av voksne nordmenn at barna er dekket av forsikring fra det offentlige hjemme og på hytta. Like mange vet ikke og uviten-­
heten er størst blant menn. Realiteten er at det er foreldrene selv som må sørge for at barna er forsikret også etter barnehage eller skole.
Banken i samarbeid med Terra tilbyr en god barneforsikring, som for en rimelig pris sikrer at barn har god dekning, enten det skulle være om det skjer en ulykke, eller for eksempel om det oppstår alvorlig sykdom.
Sykdom er for øvrig hovedårsaken til at barn får varige helsemessige skader og plager. Vår barneforsikring sikrer at barna får økonomisk dekning dersom det oppstår behov for det, og også ut over den dekningen folketrygden gir. En dekning som mange oppdager kan være i minste laget.
Barne-­ og ungdomsforsikringen vil sikre barn økonomisk frem til fylte 26 år, og det kan også komme godt med at den også gjelder barn og unge som studerer i utlandet, noe mange velger å prøve i dag. I utlandet gir forsikringen dekning i inntil 36 måneder.
Rimelig trygghet
Forsikringen vil koste 150,-­ per måned, og kan kjøpes til barn fra tre måneder frem til og med 17. år. Men forsikringen varer frem til fylte 26 år.
Forsikringen gir utbetalinger ved
‡0HGLVLQVNLQYDOLGLWHWVRPVN\OGHV sykdom eller ulykke ‡7LOSDVQLQJDYEROLJRJWLOVNXGGWLO
tekniske hjelpemidler ‡'DJSHQJHULIRUELQGHOVHPHGRSSKROG
på sykehus eller lignende ‡8WYDOJWHDOYRUOLJHV\NGRPPHU
‡%HKRYIRUODQJYDULJSOHLHRPVRUJ
‡'¡GVIDOO
Forsikringssummen vil variere for de ulike dekningene. Etter fylte 18 år kan forsikringen gi rett til utbetaling av forsikringssummen ved 50 % eller mer arbeidsuførhet.
9LDUUDQJHUHUNXQGHNYHOG
WLUVGDJDSULONO
PHGEODGHWWHVRPWHPD
Les mer om arrangementet
RJSnPHOGLQJSnYnU
hjemmeside:
ZZZNODEXVSDUHEDQNQR
Pass på vannet
9DQQVNDGHUHUHW¡NHQGHSUREOHP
LQQHQIRUVLNULQJYLVHUHQRYHUVLNWIUD
)LQDQVQ ULQJHQV)HOOHVRUJDQLVDVMRQ
9DQQVNDGHULOHLOLJKHWHUKXVRJK\WWHU
EOLUÀHUHRJÀHUHRJVOnUDOOHUHNRUGHU
Tall fra Finansnæringens Fellesorgani-­
sasjon viser at det skjer en vannskade hvert sjuende minutt, og omfanget av hvert skadetilfelle ser også ut til å bli mer alvorlig.
– Sprengte vannrør på grunn av frost har LÀHUHWLOIHOOHUIRUnUVDNHWVNDGHUSnUXQGW
en million kroner, sier kommunikasjons-­
sjef Stine Neverdal i Finansnæringens 20
Fellesorganisasjon (FNO), og forteller også at det er langt større risiko for å få en vannskade enn et innbrudd. Vannskadene kan bli svært omfattende. Mange rør ligger i veggene, eller er inne-­
støpt i gulv. Gamle rør varer heller ikke evig. Svært mange vannskader oppstår på bad og kjøkken. De siste årene har vi dessuten hatt kalde vintre mange steder i landet. Frostsprengte rør har dermed IRUnUVDNHWÀHUHYDQQVNDGHUHQQWLGOLJHUH
Ti råd mot vannskader
‡ $OOHLEROLJHQE¡UYLWHKYRUKRYHGVWRS-­
pekranen er og hvordan den brukes.
‡ 6WHQJKRYHGVWRSSHNUDQHQQnUGX
reiser bort. ‡ 5HQJM¡UVOXNPHGMHYQHPHOORPURP
‡ 7DNUHQQHQHE¡UVMHNNHVRJUHQVNHV
om høsten. ‡ +XVNWLOVWUHNNHOLJYDUPHIRUnXQQJn
frostsprenging av vannrør. ‡ ,NNHEUXNYDVNHHOOHURSSYDVNPDV-­
kiner om natten, eller når du ikke er hjemme. ‡ %\WWXWJDPOHVODQJHUWLOYDVNHRJ
oppvaskmaskin. ‡ 6¡UJIRUMHYQOLJWLOV\QPHGKXVRJK\WWH
om du er bortreist. Bruk gjerne naboer, vaktselskap etc. ‡ %UXNIDJIRONYHGUHQRYHULQJRJRSSXV-­
sing av våtrom. ‡ 5LQJU¡UOHJJHUUDVNWYHGYDQQOHNNDVMHU
og forsøk å fjerne vannet.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Godt sikker-­
hetsnett
Ifølge tidsskriftet Dine Penger er barneforsikring vel verdt å bruke penger på, og bladet nevner først og fremst at det er viktig å valge en forsikring som dekker også ved sykdom. Siden 2005 har antall barneforsikringer blitt mer enn fordoblet, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). I dag er omkring 45 prosent av barna forsikret. 7DJMHUQHNRQWDNWPHGEDQNHQIRUn
InYLWHPHURPIRUVLNULQJIRUEDUQRJ
XQJH
Aldri for tidlig å tenke pensjon
3HQVMRQHUQRHVRPPDQJHNDQVNMH
V UOLJXQJHVHUSnVRPQRHVRP
OLJJHUODQJWIUHPLWLGHQRJVRPGHW
YLOY UHJRGWLGWLOnWHQNHSnHQHOOHU
DQQHQJDQJVHQHUH,WLOOHJJV\QHV
PDQJH±PHGJRGJUXQQ±DWGHWWHHU
YDQVNHOLJ
Pensjon kan være komplisert, særlig på bakgrunn av at det de siste årene har
vært store endringer i pensjonsreglene har i landet. Og ikke minst etter disse endrin-­
gene er det gode grunner til å tenke på pensjon så tidlig som mulig. Ett forhold er alderspensjon når den dagen kom-­
mer, men også om noe uventet skulle skje og man blir uførepensjonist vil det økonomiske kunne bli en ubehagelig overraskelse.
Som alderspensjonist vil for eksempel mange kunne oppleve at om de ikke har tenkt på dette i tide og gjort noe for å sikre seg på egen hånd, vil man kunne oppleve at inntekten som pensjonist blir under halvparten av det man hadde i yrkeslivet.
mange som gjerne hjelper til med dette. For eksempel vil Nav-­kontorene kunne gi den informasjonen som trengs, og også EDQNHQKDUNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUH
som gjerne stiller opp både for å hjelpe deg med informasjon, og også gi deg råd om hvordan du for eksempel kan spare og investere på egen hånd for å være bedre rustet.
Ett nyttig startpunkt kan være bankens SHQVMRQVNDONXODWRUVRPGX¿QQHSnYnUH
hjemmesider. Imidlertid vil det være en rekke forhold å ta hensyn til, blant annet hvilke ordninger du har i tillegg til pensjonen fra folketrygden. Mange kan ha avtaler om AFP-­ordninger som kan gi ekstra ytelser for den som velger å pensjonere seg mellom 62 og 67 år, og i slike tilfeller kan det også være bedrifter som bidrar med andre former for ytelser (gavepensjon etc.) til sine ansatte som vil trappe ned.
Ta kontakt
En god regel er å snakke med banken (eller andre pensjonsrådgivere) så tidlig som mulig, og en like god regel er å vurdere om du skal starte en eller annen form for egen sparing som kan komme til nytte senere.
7DJMHUQHNRQWDNWPHGEDQNHQIRUn
VQDNNHPHURPGHWWHRJVHSnGLQ
HJHQVLWXDVMRQRJPXOLJKHWHU
Se hva du får
Om ikke tallene blir 100 prosent nøyak-­
tige, er det mange måter å danne seg et bilde av hva som blir situasjonen når man ikke lenger er yrkesaktiv. Det er KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
21
Roboter på børsen skremmer
'HWHUODJHWPDQJHVNUHNN¿OPHUPHG
IDUOLJHRJVNUHPPHQGHURERWHU0HQ
DNNXUDWQnVHUGHWXWVRPRPGHW
HUSnE¡UVHQURERWHQHVNDSHUPHVW
IU\NW$NVMHURERWHUVRPNDQJM¡UH
WXVHQYLVRJNDQVNMHÀHUHKDQGOHU
KYHUWVHNXQGWUXHUEnGHDNVMHPHJOHUH
VPnVSDUHUHRJWLORJPHGSHQVMRQHQH
YnUHVNDOYLWURQ\KHWVPHOGLQJHU
For de som er teknologisk interessert er det fascinerende å høre at selskapene som er kommet lengst på dette området nå konkurrerer om å lokalisere seg nær-­
mest mulig -­ ikke børsen, men børsens datamaskiner. Hvorfor? Fordi tiden de elektroniske impulsene bruker gjennom ledningsnettet er blitt et konkurranse-­
parameter. Jo kortere ledning, desto ÀHUHKDQGOHUSnNRUWHUHWLG
Slik er robothandel
Sagt på fagspråket er robothandel noe som skjer når datamaskiner kjøper og selger aksjer (og eventuelt andre verdi-­
papirer) på egenhånd, basert på ulike 22
matematiske algoritmer. Utstyr i millionklassen sørger for høyfrekvent handel basert på markedsinformasjon andre ikke har – og som «levende mennesker» vil makte å skaffe seg like raskt. Basert på denne informasjonen legger data-­
maskinen inn sine kjøps-­ og salgsordrer lynraskt og i store mengder, og kan også kansellere ordrene like raskt. Her kommer også dette med avstand og hastigheten på elektroniske impulser inn. For å sikre seg høyest mulig hastig-­
KHWRJGHUPHGÀHVWPXOLJKDQGOHUOHLHU
meglerhusene ofte plass i de samme rom som huser serverne til de forskjel-­
lige børsene, noe som gjør at forsinkel-­
sen blir så liten som mulig. Det antas at avstanden mellom børsens dataserver og noen av meglerhusenes dataservere kan være så liten som 1 meter.
5RERWKDQGHOKDUDOOHUHGHSnJnWWLÀHUH
år, og er etter hvert blitt en av de viktigste kildene til inntekter for store amerikanske meglerhus.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
/LWWIDNWD
Aksjeroboter
‡ 0HGDNVMHURERWHUIRUVWnUYL
datamaskiner som bruker mate-­
matikk for å gjøre automatiske handler i aksjemarked. Dette kalles ofte robothandel eller algoritmehandel.
‡ $NVMHURERWHQHRSHUHUHUSn
elektroniske børser og mar-­
kedsplasser over hele verden. ‡ 9HGKMHOSDYDOJRULWPHQH
bestemmes hvilken pris, hvilket volum og når handelen skal skje.
‡ 9HGKMHOSDYDOJRULWPHQHNDQ
robotene også dele opp hande-­
len, for eksempel for å unngå å påvirke kursene, og for å gi mindre risiko.
Flere typer
Det er forskjellige typer aksjeroboter, og i hovedsak blir de ofte delt i to grupper;; de «snille» og «de slemme».
Det ene er rent automatiske versjoner som gjør det samme som aksjemeglerne gjorde tidligere. Men den andre gruppen består av roboter som både kjøper og selger hele tiden, og som har avanserte handelsstrategier. I noen tilfeller kan slike automatiserte handelssystemer være rent destruktive, for eksempel at de bevisst påvirker markedet og handelen slik at kursutviklingen skal være nega-­
tivt for andre mens de selv henter inn fortjeneste. Det har også vært antatt at robothandel i noen tilfeller har vært med på å forsterke nedgangsperioder på børsen. Det kan f.eks. skje gjennom at det er lagt inn regler om at når kursene når et visst nivå skal robotene selge unna – og dermed NDVWHVÀHUHDNVMHULQQLPDUNHGHWRJ
forsterker en negativ utvikling.
Bare i starten?
Spørsmålet mange stiller seg er hvilken vei utviklingen nå vil gå, om denne type aksjehandel bare vil vokse, eller om det kan komme reguleringer og innskren-­
kinger i aktiviteten – noe som i seg selv kanskje kan være vanskelig å gjennom-­
føre og kontrollere.
Allerede nå ser man for eksempel at aksjemeglerne og meglerhusene mister deler av sin virksomhet på denne måten, og en utvikling kan være at det blir mindre behov for mennesker til å handle aksjer og til å hjelpe andre med dette. For småaksjonærer kan en konse-­
kvens være at de på ingen måte klarer å henge med og taper i konkurransen. Da kan mange synes at det ikke lenger er attraktivt å bruke sparepenger på denne måten, og velger å plassere dem annerledes.
Algoritmer
‡ $OJRULWPHUHUHWPDWHPDWLVN
begrep for å beskrive en serie operasjoner som brukes for å løse en bestemt oppgave.
‡ (WHNVHPSHOHUHQDOJRULWPH
som brukes til å forutsi hvordan f. eks. en aksje i et bestemt À\VHOVNDSYLOXWYLNOHVHJQnU
kursen på aksjer i andre À\VHOVNDSHUHQGUHVHJ(QDQ-­
nen algoritme kan brukes til å forutsi hvordan aksjene i f.eks et industriselskap endrer seg i pris på Oslo børs, og raskere enn noe menneske kan reagere handle den samme aksjen på markedsplasser andre steder i verden før de rekker å reagere på prisen i Norge
‡ 9HGKMHOSDYDOJRULWPHQHIDQJHU
datamaskinene opp og reage-­
rer på superhurtige bevegelser i markedet mye raskere enn et menneske vil kunne gjøre. Dermed er det første og fremst hastigheten (og større oversikt) som gjør forskjellen. Et men-­
neske kunne gjøre det samme, men da ville det se ut som om GHWKHOHJLNNLVDNWH¿OP
23
Rolf Mæhle
Er assisterende direktør i Finansnærin-­
gens fellesorganisasjon, FNO. I denne artikkelen tar han for seg de nye kravene bankene har fått for å gi lån, regler som blant annet stiller strengere krav til egen-­
NDSLWDO0 KOHVHUVSHVLHOWSnKYLONHXWIRU-­
dringer dette gir unge boligsøkere, spesielt de som skal skaffe seg sin første bolig. Tøffere møte med boligmarkedet for mange unge
6WLJHQGHEROLJSULVHURJVWUHQJHUH
NUDYWLOHJHQNDSLWDOJM¡UG¡UVWRNNHQ
LQQLEROLJPDUNHGHWK¡\IRUPDQJH
XQJHPHQLNNHXRYHUVWLJHOLJ/DQJ
VLNWLJVSDULQJRUGHQSnHJHQ¡NRQR
PLRJHQJRGUHODVMRQWLOEDQNHQ¡NHU
PXOLJKHWHQHWLOnNM¡SHHJHQEROLJ
Temperaturen i det hjemlige boligmarke-­
det er høy. Selv om det er store geogra-­
¿VNHIRUVNMHOOHUKDUEROLJSULVHQHVWHJHW
WLOUHNRUGK¡\HQLYnHUGHÀHVWHVWHGHUL
landet. Lav arbeidsledighet, lønnsvekst, lave renter og fortsatt betydelige skatte-­
fordeler knyttet til å eie fremfor å leie EROLJJM¡UDWIRONÀHVWWURUSnEROLJSULV-­
vekst også i årene som kommer. Grunn til å advare
Når det er sagt, er det grunn til å advare mot å basere seg på at dette faktisk slår til. Vi skal ikke lenger tilbake enn til perio-­
den høsten 2007 til høsten året etter;; boligprisene falt da nærmere ti prosent. Med andre ord;; boligprisene kan faktisk falle, og siden det første boligkjøpet gjerne er relativt kortsiktig, kan et slikt prisfall raskt spise opp hele egenkapital, og vel så det, den dagen du må selge for å kjøpe noe nytt. Dette bringer meg over på et mye debattert tema i det siste, nemlig myn-­
dighetenes ferske krav om minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Jeg 24
skriver «krav», men i realiteten er det retningslinjer. Det er med andre ord ikke forbudt å gi høyere lån enn 85 prosent av boligens verdi, men bankene vil i så fall kreve tilleggssikkerhet eller foreta en «særskilt forsvarlighetsvurdering». Sistnevnte handler primært om evnen til å betjene lånet, selv om renten skulle stige fem prosentpoeng. Mer krevende
Når det er sagt er det likevel ingen tvil om at det nye egenkapitalkravet gjør det mer krevende for unge å få en fot innenfor boligmarkedet. Så hva er det gode rådet til fremtidige boligkjøpere? Langsiktig sparing, orden på egen økonomi og langsiktig planlegging er viktige stikkord. 'HÀHVWHNMHQQHUWLO%68RUGQLQJHQ
boligsparing for ungdom. I tillegg til et høyt skattefradrag, tilbyr bankene svært gode innskuddsrenter på BSU. Finansnæringen mener myndighetene bør utvide denne ordningen ved å øke årlig maksbeløp og samlet oppsparing. Men det viser seg også i praksis at mange ikke klarer å spare opp til dagens maksbeløp før de kjøper bolig. Derfor mener jeg mange er tjent med å starte noe BSU-­sparing før de får skattepliktig inntekt, og dermed fullt skattefradrag. Dette for å starte sparingen så tidlig som mulig, og få med seg rentesrenteeffekten som følge av de høye innskuddsrentene. Orden på egen økonomi (unngå beta-­
lingsanmerkninger!) og en god relasjon til banken er også positivt. Jo bedre banken kjenner deg og din privatøko-­
nomi, jo bedre er banken i stand til å foreta en eventuelt «særskilt forsvarlig-­
hetsvurdering». Evne og vilje til langsiktig sparing gir jo i så måte plusspoeng. En god prat med foreldre og besteforeldre om eventuell økonomisk støtte (gaver, forskudd på arv mv) er også smart. Arve-­
avgiftsloven inneholder mange mulighe-­
ter til avgiftsfri overføring av penger. Mulig å få støtte
Til slutt nevner jeg den statlige start-­
låneordningen, som forvaltes av kommunene. Startlånene kan gis både VRPSURVHQW¿QDQVLHULQJPHQ
aller helst på toppen av et banklån. Startlån blir tradisjonelt forbundet med «vanskeligstilte», men i retningslinjene er gruppen «unge i etableringsfasen» eksplisitt nevnt. Men startlån er altså ikke egenkapital i relasjon til det nye egen-­
kapitalkravet. Kunden må med andre ord bestå «forsvarlighetstesten», enten GHWHUVQDNNRPSURVHQWEDQN¿QDQ-­
siering eller for eksempel 85 prosent banklån og 15 prosent startlån, men IRUnVLWHUH¿QDQVPLQLVWHUHQGDJHQI¡U
det nye egenkapitalkravet ble lagt frem: «Startlånet er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Regjeringen legger til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt er slik som i dag og kan gå ut over 85 prosent av boligens verdi.»
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Slutt for Camilla Collet
Har du hundrelapper av den sorten som hadde bilde av Camilla Collett liggende? Da begynner det å haste med å bli kvitt dem. Sedlene i den serien som Norges Bank kaller «utgave VI» er for lengst gått ut av vanlig bruk – og fra 1. november i år opphører også plikten Norges Bank har til å løse dem inn.
Sentralbanken opplyser at det er et anselig antall slike sedler ute blant folk. Og om man tar med de øvrige «seddel-­
høvdingene» som nå også forsvinner fra pengesystemet vårt for godt dreier det seg om store verdier som ligger omkring.
I tillegg til 100-­kroneseddelen er det snakk om Aasmund O. Vinje (50 kroner), Edvard Grieg (500 kroner) og Christian Magnus Falsen (1000 kroner).
De som har liggende slike sedler, kan veksle dem inn hos Norges Bank. I Trondheim er det Nokas som driver Norges Banks depot, og tar imot.
Mer og mer elektronisk
Tendensen er for øvrig at vi bruker kontanter stadig sjeldnere når vi handler, og at det er kortet vi bruker mest.
I januar handlet vi varer og tjenester for 29,1 milliarder med BankAxept-­kort. Det KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
er 2,4 milliarder mer enn i januar i fjor noe som tilsvarer en vekst på ni prosent. BankAxept er bankenes nasjonale sys-­
tem for kortbetalinger. Åtte av ti kortbeta-­
linger skjer med BankAxept.
Kontantenes betydning for betaling av varer og tjenester faller i takt med økt kortbruk. Trenden de siste årene er at vi går færre ganger i minibanken og vi tar sjeldnere ut penger i butikk når vi handler. Antall kontantuttak i butikkene i forbin-­
delse med varekjøp falt med over fem prosent i januar i år sammenlignet med januar i fjor. PS: Også 50-­øre
Også 50-­øremynten er på vei ut. 1. mai 2012 opphører den å være tvungent betalingsmiddel. Det betyr at du ikke kan bruke 50-­øringen ved kontante betalin-­
ger etter denne datoen. Dersom du sitter på mange 50-­øringer som du ikke ønsker å beholde, bør du bruke disse ved betalinger eller veksle dem inn innen denne datoen. Etter 1. mai 2012 er Norges Bank pliktig til å inn-­
løse 50-­øringen i ytterligere 10 år, dvs. fram til 1. mai 2022.
Men selv om den lille, brune mynten nå forsvinner, er det fortsatt en mulighet for at den kan komme til nytte. Med tillatelse fra Norges Bank skal Kreftforeningen samle inn 50-­ører, og pengene man får inn på denne måten skal foreningen bruke i sitt arbeid. Og det ser ut som om oppslutningen blir stor: På den egne Facebook-­gruppen for dette er det etter kort tid over 30.000 personer som hadde gitt sin tilslutning til aksjonen. Over hele landet var det også startet egne aksjoner for formålet.
Kreftforeningen har ingen konkrete mål for innsamlingen, men håper å få inn så mye som mulig. Hvis hver nordmann leverer inn tre 50-­øringer, blir det til-­
sammen 7,5 millioner til Kreftforeningens arbeid.
25
Årsberetning RESULTATREGNSKAP 153. driftsår (Tall i hele 1.000 kr.) Renteinntekter og lignende inntekter 2010
71 897
Rentekostnader og lignende kostnader 38 746
1HWWRUHQWHRJNUHGLWWSURYLVMRQVLQQWHNWHU
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med var.avkastning 33 151
Provisjonsinntekter og inntekter av banktjenester 10 580 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring valuta/verdipapirer 3 804
700
Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 20 879
Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler 'HWWHHUHQUHGLJHUWRJIRUNRUWHW
XWJDYHDYEDQNHQVnUVEHUHWQLQJ
'HQNRPSOHWWHnUVEHUHWQLQJHQ
¿QQHVSnEDQNHQVQHWWVLGHU
ZZZNODEXVSDUHEDQNQR
HOOHUNDQInVYHGKHQYHQGHOVHWLORVV
26
1 618
2 019
1 716
Andre driftskostnader 7 316
'ULIWVUHVXOWDWI¡UWDS
14 353
Tap på utlån -­3 170
Nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 5HVXOWDWDYRUGLQ UGULIWI¡UVNDWW
Skatt på ordinært resultat 0 166
17 357
5HVXOWDWIRUUHJQVNDSVnUHW
Overført til sparebankens fond 12 089
1 250
12 089
Overført til gavefond og gaver 6XPGLVSRQHULQJHU
5 268
10 839
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
for 2011
Målgruppen for årsberetningen
Årsberetningen for 2011 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle inves-­
torer m.v. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring osv.
BALANSE 153. driftsår (Tall i hele 1.000 kr.) Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 2010
19 008
16 800
1 449 563
-­ Nedskrivninger på individuelle utlån 1 970
-­ Nedskrivninger på grupper av utlån 10 245
Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Sum utlån før individuelle og gruppevise nedskrivninger 6HUWL¿NDWHUREOLJDVMRQHURJDQGUHUHQWHE UHQGH
verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i konsernselskaper Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler *MHOGRJHJHQNDSLWDO Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelse Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum egenkapital 6XPJMHOGRJHJHQNDSLWDO KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
257 604
27 953
6 912
1 896
10 197
1 784 494
105 258
298
6 478
1 256 185
207 645
8 931
5 679
1 127
19 740
179 929
1 784 494
Rettvisende bilde
Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende ELOGHDYEDQNHQV¿QDQVLHOOHVWLOOLQJ
31. desember 2011 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskaps-­
lovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor.
Om virksomheten
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hoved-­
kontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Klæbu kommune er primært en ”bo-­
NRPPXQH´KYRUÀHUWDOOHWDYGHVRPERU
her har sin arbeidsplass innenfor Trond-­
KHLPNRPPXQH)RUGHÀHVWHSUDNWLVNH
formål anser vi derfor både bolig-­ og arbeidsmarkedet til våre kunder i Klæbu i all hovedsak å være det samme som X X
for våre kunder i Trondheim. Følgelig anser vi det også slik at banken for alle praktiske formål i hovedsak er ekspo-­
nert for og arbeider i arbeids, bolig og bedriftsmarked i ”Stor-­Trondheim
Bankens forvaltningskapital var 31.12.2011 på 1.910 (1.784) mill NOK, og det ble utført 21,8 (20,2) årsverk gjennom året.
Fordelingen mellom nærings-­ og privat-­
kunder var i 2011 på henholdsvis 27,6 % (26,3 %) og 72,4 % (73,7 %). (Tall for 2010 i parentes). XX
27
WW
Strategisk samarbeid og
leverandørstrategi
Terra-­Gruppen AS
Finanskonsernet Terra-­Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig-­ og Sparelag). Vi er aksjonær i Terra-­Gruppen med en eierandel i Terra-­
Gruppen på 0,58 %. Bankene som er tilsluttet Terra-­Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet – både i personmarkedet og be-­
driftsmarkedet -­ blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terra-­Gruppens datterselskap Terra-­Alli-­
ansen bidrar til at vi og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får vi levert fel-­
lestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling.
Hovedtrekk fra Regnskapet
for 2011
Hovedinntrykket fra regnskapet fra 2011 er at det gjerne kunne ha vært bedre SnÀHUHRPUnGHU6W\UHWHULNNHIRUQ¡\G
med inntjeningen, og tapene ble høy-­
ere enn forventet. Men vi er i en bransje hvor resultatene svinger og noen år må vi påregne å tape mer enn i andre år. Og på tross av at resultatet kom godt under budsjett, så ble kapitaldekningen nesten på samme høye nivå som året før. I tillegg 28
ble det lagt en ny strategi i 2009-­2010, basert på opplevd intens priskonkurranse på lån og kreditter i Trondheimsmarkedet. Denne strategien gir forbigående høyere kostnader, men i løpet av 2011 begynte også inntektene å bedre seg.
Driften ble i 2011 som i 2010 preget av meget sterk priskonkurranse på lån i Trondheimsmarkedet, hvor det aller mest av vår kundeportefølje er priset. Den meget lave pengemarkedsrenten er også en ekstra utfordring for en meget solid bank som vår, hvor renter på opptjent egenkapital normalt utgjør en betydelig resultatkomponent.
Hovedtall, resultat og
disponering av overskudd
Resultat av ordinær drift før skatt ble 6,190 M NOK (17,357 MNOK), en end-­
ring på 11,167 MNOK fra 2010. Resultat av ordinær drift etter tap og skatt ble 4,32 M NOK, ned fra 12,089 M NOK året før. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter.
Inntekter:
‡ 1WRUHQWHRJSURYLVMRQVLQQWHNWHUJLNN
opp med 1.456 M NOK fra 33,150 M NOK til 34,606 M NOK. En ytterligere økning av rentenettoen for 2012 er målsatt.
‡ 6XPXWE\WWHRJDQGUHLQQWHNWHUKROGW
seg rimelig stabilt med 1,543 M NOK (ned fra 1,618 M NOK) ‡ 6XPSURYLVMRQVLQQWHNWHURJLQQWHNWHUIUD
banktjenester gikk opp med 0,717 M NOK fra 10,580 M NOK til 11,297 M NOK. En fortsatt betydelig økning av disse inntektene er målsatt for 2012, basert på allerede oppnådde resultater i 2011.
‡ 6XPQWRYHUGLHQGULQJRJWDSSnYDOXWD
og verdipapirer ned med 1,770 M NOK fra 0,700 M NOK til – 1,077 M NOK. Moderat tap gitt utviklingen i aksje-­ og verdipapirmarkedene i løpet av 2011.
‡ 6XPDQGUHGULIWVLQQWHNWHUHUQHGPHG
0,945 M NOK fra 2,019 M NOK til 1,074 M NOK. (Det meste skyldes en mva-­refusjon i 2010, se ”non recurring events 2010)
Kostnader:
‡ 6XPO¡QQRJJHQHUHOOHDGPNRVWQDGHU
opp med 4,252 M NOK fra 20.879 M NOK til 25,131 M NOK (økning i pen-­
sjonskostnader med 2,121 M NOK er største enkeltendring, se non recurring events 2010. Nest største endring er at vi har 3 personer på AFP samtidig som vi har 4 nyansatte. I 2011 ble samlede kostnader til tidligere ansatte på AFP ført med 0,496 M NOK)
‡ 6XPDYVNULYQLQJHUPYQHGPHG
M NOK fra 1,716 M NOK til 0,873 M NOK
‡ 6XP$'.QHGPHG012.IUD
7,315 M NOK til 6,976 M NOK
Sum driftskostnader opp med 3,069 M NOK til 32,980 M NOK fra 29,911 M NOK (økt pensjonskostnad utgjør over 2/3 av dette)
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Tap:
‡ ,EOHGHWI¡UWHWGLUHNWHWDSSn
4,356 M NOK mot en Inntektsføring fra tidligere tapsavsetninger i 2010 på 3,170 M NOK p.g.a. utvikling i utlånsporteføljen. Denne forskjellen (7,526) er det størst avviket i resultat-­
regnskapet mellom 2010 og 2011.
‡ )RU¡YULJHHQGULQJHURJGLVSRVLVMRQHU
innenfor tap og tapsavsetninger henvi-­
ses det til note 12.
Spesielle engangseffekter i
regnskapet i 2010
Det er en tilsynelatende stor kostnads-­
vekst og en stor endring i kostnader/
inntekter i deler av bankens drift fra 2010 til 2011, en økning som er så stor at den krever en egen kommentar:
Resultat av ordinær drift
etter skatt:
‡ 1HGPHG012.IUD0
NOK i 2010 til 4,323 i 2011.
Balanse
Forvaltningskapitalen var 31.12.2011 på 1.910.216 M NOK, opp fra 1.784,5 M NOK. Dette er en økning av balansen på 125,722 M NOK eller 7,05 % fra året før. Årsakene til den store endringen er mange. Mye av forskjellen utgjøres av engangseffekter og enkelthendelser i 2010 og 2011
Skatt:
Skatteberegning i bank er komplisert, og ofte utgjør andre komponenter enn skatt på årets overskudd en betydelig del av samlet skatt.
‡ cUHWVVNDWWHNRVWQDGHUEHUHJQHWWLO
1,867 M NOK, ned fra 5,268 M NOK året før.
Disponering av overskudd:
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutset-­
ning av dette. Av årets overskudd på kr. 4,323 (12,089) M NOK etter skattemes-­
sige disposisjoner foreslås kr. 0,600 M NOK (1 250 000,-­) avsatt til gaver, og kr. 3,724 M NOK (10,839 M NOK) tillagt bankens egenkapital. ,KDGGHYLÀHUHVSHVLHOOHHQJDQJV
effekter, som slo meget gunstig ut i regnskapet. Resultatregnskapet
Rentenetto og rentemargin
Fra et stykke ut i 2009 av, har det vært særdeles hard priskonkurranse på lån i Trondheimsmarkedet, dette synes pri-­
mært å være forårsaket av store aktører som vil kjøpe seg markedsandeler. Det var i slutten av 2011 tegn på at denne priskonkurransen begynner å bli mindre usunn, men etter vår vurdering har det også i store deler av 2011 vært tilbudt lån fra store aktører med ingen eller negativ margin i forhold til hva det koster å låne inn penger. Som en liten aktør med hele SRUWHI¡OMHQLHWWJHRJUD¿VNPDUNHGSnYLU-­
ker en slik prising selvsagt inntjeningen, vi har i motsetning til andre ikke andre markeder eller andre forretningsområder som vi henter mesteparten av inntjenin-­
gen fra.
Strategiendring – redusert
avhengighet av rentenetto
Som en følge av den prisingen av lån som anvendes i deler av Trondheimsmar-­
kedet, besluttet vi å legge om vår overord-­
nede strategi vesentlig tidlig i 2010. Med den utviklingen vi så på i deler av 2009 og 2010, ville det ikke bli mulig å generere vesentlig overskudd via rentenetto lenger med vår daværende forretningsmodell. Vi vedtok derfor en ny strategi våren 2010 for å øke ”andre inntekter” (dvs. provi-­
sjonsinntekter) vesentlig i de kommende årene. Gjennom dette er planen at vi fra 2010-­2013 gradvis skal øke mersalget av andre produkter og tjenester så mye at disse inntektene alene kan generere et tilfredsstillende overskudd. Som en del av planen, ble det ansatt 4 nye medarbeidere høsten 2010, dels for å erstatte 3 personer som gikk av med AFP i perioden før og dels for å øke kapasite-­
ten innenfor kundearbeid og mersalg. Provisjonsinntekter og inntekter
fra andre banktjenester.
Styret forventer at størstedelen av bankens overskudd i årene fremover vil komme fra disse inntektene som forklart WLGOLJHUH,¿NNYLHQ¡NQLQJIUD
012.WLO012.RJL¿NN
vi en ytterligere økning på 0,717 M NOK til 11,279 M NOK. Basert på allerede oppnådd mersalg i 2011, forventer vi en betydelig større økning i 2012 enn i 2011, på minst det dobbelte i kroner. Kostnader
Vi opererer for alle praktiske formål i ”Trondheimsmarkedet”, hvor det som nevnt er en meget sterk konkurranse. Dette er en viktig årsak til at våre inntekter sammenlignet med mange andre tilsva-­
rende banker er en del lavere
XX
X X
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
29
WW
Mislighold, tap, tapsavsetninger
og tapsvurderinger
Vi har i mange år arbeidet med kredittkva-­
litet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og fravær DYWDSRYHUÀHUHnU
Mislighold Også i 2011 har 30 og 90 dagers mislig-­
hold vært meget lavt gjennom det meste av hele året. Samlet 90 dagers mislighold pr 31.12.2011 var kr 0,18 M NOK og for 30 dager kr 0,53 M NOK.
Styret antar at misligholdet over tid vil holde seg lavt, og vi har ingen indikasjo-­
ner på at det vil stige til et høyt nivå.
Tapsvurderinger
Som en del av ”gruppevise avsetninger” har banken operert med en generell taps-­
avsetning for ”konjunkturutsatte bransjer”. Etter noen års prøving med denne, fant vi at dagens modell ikke fungerte godt nok. Bl.a. ble det gjort en generell avsetning innenfor ”næringseiendom”, noe som medførte at vekst på gode kunder innen segmentet automatisk ga økte tapsavset-­
ninger. Driftsresultatet
Før skatt, utgjør årsoverskuddet 6,191 M NOK (17,357 M NOK ), noe som er en reduksjon på 11,166 M NOK fra 2010. Avvikene i f t budsjett og fjorårets regn-­
skap er det redegjort for på annet sted i årsmeldingen.
Styrets arbeid
Styret har avholdt 12 styremøter og 1 sty-­
resamling i 2011. Møtene skjer etter fast årsplan. Etter hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter.
I 2011 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring. Styret har også gjennom 30
hele året vært spesielt opptatt av hvordan man kan styrke rentenettoen, provisjons-­
inntektene og dermed også den samlede inntjeningen i banken.
Styret mottar regelmessig statusrappor-­
ter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samar-­
beidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt
Organisasjon, arbeidsmiljø og
likestilling
Det er i løpet av 2011 utført 20,6 (18,8) årsverk i banken. Sykefraværet har sam-­
let sett vært på 4,71 % (6,81 %). Det aller meste av registrert sykefravær i 2010 er langtidsfravær, og med årsaker som ikke er vurdert til å ha bakgrunn i arbeidsmil-­
jøet eller andre forhold i banken.
Det er også i 2011 gjennomført betyde-­
lige kompetansehevende tiltak. Som en del av dette, har banken nå 7 autoriserte ¿QDQVUnGJLYHU
Banken har 2 personer ansatt i ledende stillinger – banksjef Bjørn Riise og kreditt-­
sjef Bård Einar Brenne. Øvrige ansatte i banken, er delt inn i ett tverrfaglig team og ett team for interne funksjoner. Teamene ledes av teamle-­
dere, hvor det å være teamleder er en funksjon i tillegg til det å inneha en andel av ordinær stilling. 1 teamleder er kvinne, 1 teamleder er mann. Det er ikke gjennomført spesielle likestil-­
lingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Utsikter for 2012 og videre
Styret forventer at det norske samfunnet har en lengre periode med begrenset vekst foran seg, med bakgrunn i den vedvarende lave økonomiske aktiviteten i store deler av Europa. Men gapet mellom norsk og utenlandsk økonomi forventes å øke noe fortsatt. Samtidig forventes høye oljepriser, en stor og rik offentlig sektor og romslige overføringsordninger til mange husholdninger å bidra til å gi fortsatt vekst i disponibel inntekt og fortsatt vekst i boligpriser i Norge.
Renten forventes å ligge unormalt lavt minst gjennom hele 2012 og antakeligvis for en lengre periode. Likviditet og seniorlån til banker forventes å være forholdsvis høyt priset gjennom store deler av 2012, og perioder med lav tilgang i markedet kan ikke utelukkes. Basert på dette, har vi i løpet av 2011 sikret oss likviditet slik at vi om nødvendig ikke skal ha behov for å låne penger i det hele tatt i 2012. Dette gir noe høyere ¿QDQVLHULQJVNRVWQDGHULVWDUWHQDYnUHW
men har vært ansett som nødvendig i et tidvis meget ustabilt og uoversiktlig ¿QDQVPDUNHG
Arbeidet med å styrke både kompetanse og bemanning i 2009-­2010 og implemen-­
teringen av ny strategi fra 2010, forventes som nevnt å gi betydelig positiv resultat-­
messig effekt i 2012 og 2013. Å øke inn-­
tjeningen, bedre egenkapitalavkastningen og bedre forholdet kostnader/inntekter vil KDK¡\SULRULWHWLÀHUHnUIUHPRYHU
Takk
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått. Klæbu, 15. februar 2012
Styret for Klæbu Sparebank
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Bruene i Klæbu
7UDQJIRVVHQ
EUXRJ+HQJEHUJHW
.XQGHEODGHWVWDUWHWLIRUULJH
XWJDYHHQDUWLNNHOVHULHRPEUXHQH
RYHU1LGHOYDL.O EX9LVNUHYGD
RPEUXDRYHU%U¡WWHPVWU¡PPHQ
RJI¡OJHUKHURSSPHGKLVWRULHQ
RP7UDQJIRVVHQ7UDQJIRVVHQEUX
RJGHWVnNDOWH+HQJEHUJHWVRP
HOGUHNO E\JJHUIUHPGHOHVJRGW
XX
KXVNHU
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
31
Bruene i Klæbu
W W Trangfossen og Trangfossen bru er som mange vil vite motivet for Klæbus kom-­
munevåpen. Fossen er det i vår tid ikke så mye igjen av, men før det for noen hundre år siden ble etablert en demning ved Hyttfossen, var det en ordentlig foss her. Nå til dags er vannet for det meste nærmest stillestående, men under sterk YnUÀRPNDQYDQQPDVVHQHVHOYLYnUWLG
ÀRPPHRJEXOGUHJRGWJMHQQRPGHWWH
trange gjelet.
For å forstå hvordan Trangfossen oppsto, må vi gå tilbake til slutten av siste istid for om lag 12 000 år siden. Under avsmeltingen ble brefronten en tid liggende i ro i Kaldvelladalen, og det bygget seg opp en enorm endemorene av stein og grus (som Klæbu kommune i dag henter sitt drikkevann fra). Morenen 32
dannet en effektiv sperre for vannet, og fordi laveste punkt i terrenget var stedet der Trangfossen nå ligger, tok vannet til å grave der. Etter hvert som avsmeltin-­
gen økte, var det enorme vannmengder som skulle transporteres, og fordi berg-­
grunnen på stedet består av leirskifer som det for vannet var forholdsvis lett å bryte i stykker, ble det opptil ti meter brede gjelet vi nå kjenner som Trang-­
fossen gravet ut. Steinmassene som i årenes løp ble gravet ut, sørget elva selv for å frakte vekk. Elveleiet i Trang-­
fossen er på det meste 50 meter dypt, og Nidelva er her Norges dypeste elv. Store skålformete uthulninger i de steile bergveggene, er rester av jettegryter, VRPYLIRU¡YULJRJVn¿QQHUPDQJHDYL
elveløpet nedenfor Hyttfossen.
Schøning på besøk
Når den første veien forbi Trangfossen ble bygget og tatt i bruk, er det antagelig ingen som vet. Det må imidlertid ha vært en gang etter 1774, da rektor Gerhard Schøning var på sitt andre besøk i Klæbu og ønsket å få se Trangfossen. Det er ingenting i det Schøning skriver fra reisen som tyder på at det var vei og bru her da. Sammen med bygdas daværende sogneprest, Hans Bull, dro Schøning avsted for å få se hvor «Elven Nid løber ud af Selbo-­Søe og Trang-­Foss.» De red fra prestegården på By, som dengang som nå lå rett ved kirken, og opp gjen-­
nom Ståggån, som ifølge Schøning var «næsten upassabel», og over til %U¡WWHP'HU¿NNGHPHGVHJERQGHQ
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Slik så veien mot Trangfossbrua ut da den sto ferdig 1874, og slik var den helt til den ble noe XWEHGUHWSnWDOOHWRPWUHQWVDPWLGLJVRPGHQI¡UVWHEXVVUXWHQWLO.O EXEOHVWDUWHW+HOW
IMHUQHWEOH+HQJEHUJHWI¡UVWRPNULQJ+HUHUGDJHQVEXVVLIHUGPHGnSDVVHUHVWHGHW
GHU+HQJEHUJHWYDU
Bersvend, som kjentmann ned til og langs med Bjørsjøen og elva ned til «denne naturens mærkværdighet» som Trangfossen jo er.
I løpet av hundreåret mellom 1774 og 1874 må det så ha blitt anlagt en form for vei forbi Trangfossen, bygget av grunneierne i området, som innkrevet bompenger (!) for bruken av den. Ifølge Sør-­Trøndelags tidligere vegsjef Kristian Engan var dette «en tarvelig veg mellom Moen og Brøttem».
Krav om bedre vei
Omkring 1860 begynte det å heve seg røster for å få til en bedre vei, og fra myndighetenes side ble det i 1863 faktisk fremlagt en plan for en ny og bedre vei helt fra Heimdal til Brøttem. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Kostnadene var beregnet til kr. 162 800. Eierne av den gamle veien mellom Moen og Brøttem klarte i denne prosessen det kunststykket å selge den gamle veitrase-­
en som en del av den nye for kr. 20 000.
Arbeidet med ny vei kom imidlertid ikke i gang, og årene gikk – når det gjelder veibygging tok ting åpenbart tid den gangen som nå. Men da det i 1871 kom LJDQJEnWWUD¿NNSn6HOEXVM¡HQEOHGHW
børstet støv av planene. Resultatet ble et vedtak om å komme i gang, for på denne måten å lette forbindelsen mellom Trondheim og Selbu. Med en god vei fra Heimdal til Brøttem kunne reisende ta toget til Heimdal, kjøre med hest og vogn til Brøttem og så ta båten over Selbu-­
sjøen. Dette ville være adskillig enklere enn den besværlige veien fra Hommelvik over skogen via Mostadmarka og ned til Selbustrand.
Solid håndverk
Arbeidene med den nye veien kom snart i gang og i 1874 sto den første brua over Trangfossen ferdig. Dette var en såkalt sprengverkskonstruksjon i tre, og var ifølge beskrivelser «et solid og pent udført haandværk». Hele veistrekningen var fullført i 1879.
I 1893 ga Trondhjems Turistforening ut en «Reisehåndbog for Trondhjem og de to trondhjemske amter». I denne turguiden kan vi lese følgende om ruten mellom Trondheim og Selbu: «Fra Trondhjem til Heimdal (11 km) med jernbane. Fra Heimdal til Brøttum (21 km) på nylig anlagt chaussé over Sjøla, ÀHUHSXQNWHUPHGYDNUHXGVLJWHUEOD
over Klæbu, kirken til venstre. Forbi Hyttefossen brug, ganske vakkert fald i Nidelven, Chauseen her mineret ind i fjeldet. Bro over Trangfossen, udløbet fra Selbusjø, langs Bjørsjøen til Brøttum (godt kvarter) til dampskibsbryggen ned-­
enfor gården. Herfra dampskibet «Tele-­
graf» over Selbusjøen (22 km. lang).»
Når man på vei mot Brøttem hadde passert tettstedet Hyttfossen og nær-­
met seg Trangfossen, ble veien som vi forstår av det mer spektakulære slaget. Bergveggen stuper her ned mot elva, og veien var altså «mineret ind i fjeldet». Før man kom frem til brua hang faktisk fjellet ut over veien, og dette utoverhen-­
JHQGHIMHOOHW¿NNSnIRONHPXQQHQDYQHW
«Hengberget». For å komme frem her var det under Hengberget utsprengt en «halv tunnel». Veien på dette partiet var dessuten svært smal, og for de reisende kunne det utvilsomt se dramatisk ut.
XX
33
WW
Bruene i Klæbu
Måtte stryke stabbesteinene
6nOHQJHWUD¿NNHQJLNNPHGKHVWRJNMHU-­
re var passering ikke noe problem. Verre ble det da buss og biler gjorde sitt inntog. Selv om de første bussene var små, er GHWXWIUDELOGHQHVRP¿QQHVXQGHUOLJ
at de likevel kom frem. Bussen, måtte legge seg så langt ut mot elva som mulig for å gå klar under det utoverhengende taket. Birger Gimse, som begynte å kjøre «Brøttemsruten» for O.S. Vinje i 1929 og var en pioner som bussjåfør i Klæbu, fortalte i 1988 følgende om dette i Klæbu Historielags årsskrift: «Da underteg-­
nede begynte hos vognmann O.S. Vinje i 1929, var det ikke store busser som gikk til Klæbu. Smale veier og trangt ved Trangfossen satte en stopper for det. Før (veien ble utbedret) måtte venstre for-­
skjerm stryke stabbesteinene for å berge taket på opptur.»
I begynnelsen av 1920-­årene var det imidlertid klart at det måtte utbedringer til. En av årsakene til det var behovet for transport i forbindelse med kraftutbyggin-­
gene i Klæbu. Kostnadene for utbedrin-­
ger og forsterkninger på hele den vel 17 kilometer lange strekningen fra Heimdal til Brøttem ble beregnet til kr. 510 000. Av dette skulle kr. 300 000 betales av Trondheim Elektrisitetsverk mens Staten bevilget de resterende kr. 210 000. 6WUHNQLQJHQ+HLPGDO±0RHQ¿NNVRP
følge av dette status som riksvei fra 1. juli 1931, og strekningen Moen – Brøt-­
tem det samme fra 1. juli 1934.
Ny bru i 1932
Arbeidene ble igangsatt i 1924 og sto ferdig i 1934. Byggingen av en ny Trang-­
fossen bru – den som fremdeles står der – ble gjennomført i 1932. «Nybrua» er 27 meter lang, har en 3,5 meter bred NM¡UHEDQHRJHUWLOODWWWUD¿NNHUWPHGHW
akseltrykk på 10 tonn.
Hengberget forsvant imidlertid ikke med dette, veien ble bare noe utbedret og utvidet. Først i siste halvdel av 1970-­tal-­
let ble Hengberget fjernet gjennom et omfattende spregningsarbeid som tok til høsten 1977 og var ferdig i 1979. Siden er det ikke gjort utbedringer her, men behovet er antagelig til stede. Brua er smal med svinger i begge ender og for bussene litt vanskelig å komme inn på. Men det var altså langt verre før Heng-­
berget ble sprengt bort på 1970-­tallet. Med det på plass fremdeles, ville dagens busser og lastebiler overhodet ikke ha kommet frem.
Det har vært antydet at det beste vil være å bygge ny rett bru tvers over elva litt lenger ned, slik at man unngår den «omkroken» som dagens bru gir. Kan-­
skje kommer det ny bru en gang i frem-­
tiden, men inntil videre får vi nok klare oss med den som er der, og som gir oss en utmerket utsikt inn i den fra naturens side fantastiske Trangfossen.
Trangfossen er et gjel -­ en 10 meter bred revne i fjellet -­ som vannets rå krefter skapte på slutten av siste istid.
34
1<%,/
7,/9c5(1"
Planer om ny bil til våren? Banken NDQKMHOSHGHJEnGHPHG¿QDQVL-­
ering og med forsikring. Ta gjerne NRQWDNWPHGEDQNHQIRUn¿QQHXW
hvordan vi kan hjelpe deg – uansett om det gjelder ny bil eller bruktbil.
Blant annet tilbyr banken nå et kaskofritt billån, tilpasset den som skal kjøpe en rimelig bruktbil og trenger lån inntil 100.000 kroner. Hvis du ønsker, kan du også søke dette lånet på nettet, og signere alle dokumentene ved hjelp av BankID.
Dette lånet er spesielt tilpasset eldre og billigere biler, der det ikke er behov for annen forsikring enn ansvarsforsikring. Det er mulig å få RSSWLOSURVHQW¿QDQVLHULQJPHQ
maks lånebeløp er 100.000 kroner. Bilen må ikke være eldre enn 17 år ved utløpet av lånetiden, som ikke kan overstige 5 år.
Som ved andre lån vil en høyere egenkapital og/eller kortere nedbe-­
talingstid øker sjansen for å få lånet innvilget.
Kaskoforsikring lønner seg sjel-­
den til biler under kr 100 000,-­. Et kaskofritt lån vil ha noe høyere renter, men sluttsummen (forsikring + lånekostnader) vil bli rimeligere på biler under kr 100,000,-­.
Uansett lån eller ikke har banken også gode bilforsikringer, i samar-­
beid med Terra Forsikring. Forsik-­
ULQJHQ¿QQHVLÀHUHXWJDYHUPHQYL
anbefaler spesielt Bil Pluss.
Blant fordelene her er redusert egenandel, mulighet for valgfri leiebil. Totalkunder vil også få en gunstig nybilrabatt, forutsatt at bilen er registrert i 2012. For unge har forsikringen en av markedets beste ordninger for tilbakebetaling av ungdomstillegg ved skadefri kjøring. Om forsikrin-­
gen er tegnet før fylte 23 år, og det er skadefri kjøring i fem år blir det tilbakebetalt 5000 kroner. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Ingen skal ha passordet ditt
'HVVYHUUHRJGHWNDQLNNHJMHQWDV
IRURIWH'XVNDODOGULJLEUXNHUQDYQ
RJSDVVRUGHWFWLOQHWWEDQNHOOHU
DQGUHQHWWEDVHUWHWMHQHVWHUWLOQRHQ
YHUNHQRYHUWHOHIRQHSRVWHOOHUSn
DQGUHPnWHU,NNHHQJDQJWLOEDQNHQ
RJEDQNHQSnVLQVLGHYLOKHOOHUDOGUL
EHGHJRPnJM¡UHGHWWH
De siste månedene har det vært en gjenganger i media: Mange bankkunder har mottatt en epost fra en avsender som utgir seg for å være kundenes bank. I eposten blir det fortalt om pro-­
blemer med sikkerhetssystemene rundt kontoen, og for å løse de angivelige problemene blir man bedt om å gå inn på en nettside for å gjøre en oppdate-­
ring – der man blant annet må oppgi brukernavn og passord.
Så langt er kunder i Klæbu Sparebank LNNHXWVDWWIRUGHWWHPHQÀHUHDQGUH
banker har opplevd dette. Slike svindel-­
forsøk kommer med jevne mellomrom, KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
og bak dette står kriminelle som sender ut eposter der de ber om å få tilbake sensitiv informasjon. Og eposten som kommer kan se ut som om det er den virkelige banken som sender den ut.
Hva skal man gjøre?
Hovedregelen man skal følge er å huske på at verken banken eller andre seriøse institusjoner vil be om å få sensitiv infor-­
masjon på denne måten. Og man skal uansett ikke gi fra seg sensitiv informa-­
sjon (f.eks. fødselsnummer, BankID-­
passord, koder, kredittkortnummer, PIN-­koder osv.) -­ verken i e-­post eller på nettet eller på annen måte. Hvis noen har vært uheldig, og sendt fra seg informasjon, som for eksempel kortinformasjon, passord og koder på den falske nettsiden, er det første man skal gjøre å kontakte banken.
Om noen har gitt fra seg personlig infor-­
masjon er det også smart å følge nøye med kontoen en tid fremover, for å se om det skjer ukjente transaksjoner. I så fall, ta kontakt med banken så raskt som mulig.
Hva er phishing?
Denne type nettsvindel kalles phishing, og er en form for nettsvindel der brukere av e-­post blir fralurt fortrolig informasjon. Informasjonen kan senere utnyttes til bedrageri. E-­posten ser ut til å komme IUDHWYDQOLJ¿UPDIRUHNVHPSHOEDQNHQ
din. Hensikten er å lure deg til å gi i fra deg personlig informasjon eller infor-­
masjon av økonomisk karakter, som for eksempel brukernavn og passord, personnummer, kredittkortnummer eller bankkontonummer.
Svindlerne kan lure deg til å gi i fra deg LQIRUPDVMRQSnÀHUHPnWHU)RUHNVHP-­
pel kan de oppfordre deg til å svare på en e-­post med falsk svaradresse slik at de selv mottar informasjonen fra deg. En annen metode er å oppgi en lenke i e-­posten som leder til en falsk nettside der du blir bedt om å gi opplysninger. Nettsiden kan se ekte ut, og for eksem-­
pel se ut til å være fra banken din.
35
Retur: Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 Klæbu
B
Nordmarka, der Gjenvollhytta ligger, er ett av områdene som Trondheimsregionens friluftsråd har laget turkart over.
Turkart fra friluftsrådet
Trondheimsregionens friluftsråd har ut-­
arbeidet en rekke turkart som kan være nyttige, både for å planlegge turer og ha med seg på turene. Flere av kartene tar for seg turområder i Klæbu, som Nord-­
marka, Brungmarka, Vassfjellet og Ni-­
delva, og disse er utarbeidet i samarbeid med Klæbu kommune og Klæbu Spare-­
bank. For å kunne dele ut kartene gratis, er det i tillegg gitt økonomisk støtte også fra Sør-­Trøndelag fylkeskommune og fra spillemidlene (tippemidlene).
Kartene har også en til dels omfattende tekstdel, laget av Karl H. Brox, som gir en rekke opplysninger om de aktuelle områdene, blant annet om adkomst, tur-­
muligheter til fots, på ski og med sykkel og om andre aktuelle tema som fugle-­ og G\UHOLYMDNWRJ¿VNHRVY
Kartene fås som nevnt gratis ved hen-­
vendelse til Klæbu kommune, Klæbu Sparebank eller til Trondheimsregionens friluftsråd, Tempeveien 22, 7004 Trondheim (tlf. 91112177).
+XdVekNveld
Kun
18.00
.
l
k
l
i
r
p
17. a
amtid r
Trygg f en god start.
n
e bar
– gi din
ankens
fo på b
mer in .
g
o
g
in
eside
Påmeld
hjemm UHEDQNQR
D
ODEXVS
N
Z
Z
Z