Transcript Nr. 3 2013 - Klæbu Sparebank

Kundebladet
Nr. 3 2013
Les bl.a. om:
Sparing er
verdens beste
idé
Klæbu i
vinterskrud
Den gamle
mølla ved
Tullbekken
Ekte eller falske
penger?
Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 • Faks: 72 83 00 50
Avd. Heimdal: Tlf.: 72 83 99 00 • Faks: 72 83 99 25
Epost: [email protected] • Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no
Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise
Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS
Kundebladet
Innhold
Nr. 3 2013
2
4
Kort for barn og
unge
6 Aktiv høst i banken
12
Stramt budsjett
fra regjeringen sier
Eikas sjefsøkonom
Jan Ludvig
Andreassen
14
Stor aktivitet
med små busser
16 Klæbu i
vinterskrud av naturfotografene Orsolya og
Erlend Haarberg
7 BSU – enda bedre
24
Skileik ved
Gjenvollhytta
I vår serie om
setrene i Klæbu har vi
kommet til Langåsvollen
9 Ta økonomilappen
10
slik du møter den.
Denne gang har vi
snakket med Torill Tveit
26
8
Sparing er verdens
beste idé
Klæbu Historielag
ønsker seg flere medlemmer
22 Banken
18
Nye leieboere i
bankbygget
19
God Eika-tilvekst i
Trondheim
20 Støtte til den
gamle mølla ved
Tullbekken
28
Ekte eller falske
penger?
30
Laksanda –
Nidelvas største and
31 Snart er det jul!
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Julen står for døren, og det er på
tide for banksjefen å mene noe både
om året som har gått og året som
kommer.
I et historisk perspektiv, er det rimelig
å anta at 2013 blir regnet som det året
norsk økonomi passerte toppen, for
godt. Flere store hendelser på tidlig
2000-tallet samt «finanskrisen» har satt
et sterkt preg på norsk økonomi. Kina
ble med i frihandelen gjennom WTO,
og åpnet opp for en flom av billige
varer derfra. Terrorhandlingene
11.09. innledet en lang periode
med stort sett meget lave renter.
Invasjonen i Irak kombinert med
den kinesiske boomen la grunnlag
for en utrolig vekst i oljeprisen. Og
den kraftige veksten i oljeprisen ga
Norge enorme inntekter og svært
stor aktivitet i Nordsjøen, slik at
«Finanskrisen» for de fleste av
oss kun ble noe vi leste om i
nyhetene – fra andre land. Alt
dette har gitt en svært kraftig
oppgang i Norge, som på flere
måter nådde toppen i 2013.
Og på samme måte som at det er flere
årsaker til den eventyrlige oppturen,
så er det flere årsaker til at oppturen er
over. Det er for eksempel stadig flere
eksempler på voksesmerter i Kina, ikke
minst miljømessig og når det gjelder
eiendomspriser og deler av finansmarkedet. Videre har oljeproduksjonen i Norge
lenge vært fallende, og vi har trodd vi
skulle leve mer på gassinntektene.
Nå er gassprisen delvis frikoblet
fra oljeprisen og har falt en god del,
mye på grunn av fremveksten av «skifergass» og billig kull. Og kostnadsutviklingen i oljeservice og oljeproduksjon
har vært formidabel, og må etter hvert
justeres ned til mer konkurransedyktige
nivåer. Videre har meget ekspansive
statsbudsjetter, romslige lønnsoppgjør
og et svulmende oljefond gitt en formidabel vekst i eiendomspriser. Mens ikkeoljerelaterte eksportnæringer i stor grad
har fått det tøffere. «Alt henger sammen
med alt» som det heter.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
hjørne
Banksjefens
Og så er ikke jeg av de som
tror vi står foran en bratt nedtur, av flere årsaker. Det er
ikke slik at petroleumsinntektene brått forsvinner eller at vi
har enorme mengder usolgte
boliger bygd på spekulasjon.
Det er derfor liten sannsynlighet for at norsk økonomi skal
få et «negativt sjokk», men
heller snakk om at mange
års kontinuerlig positivt sjokk
er over. I tillegg er det noen
vesentlige faktorer som er
verdt å merke seg: Vi har vår
egen valuta, og en lavere
kronekurs påvirker konkurranseevnen i
betydelig grad på flere vis. Og i forhold
til slutten av 80-tallet – tidlig 90-tall har
vi ikke lenger en økonomisk politikk som
sier at jo dårligere det går jo høyere setter Norges Bank renten. Og ikke minst
så skal oljeprisen falle svært mye før
statsbudsjettet inklusive oljeinntekter blir
negativt, og samtidig som vi har betydelige inntekter fra «oljefondet».
I dette nummeret av Kundebladet, prøver
vi ellers å fokusere dels på det som skjer
innenfor elektroniske tjenester og dels
på sparing. Begge deler er områder som
vi tror står foran en tilnærmet revolusjon.
Digitalisering og trådløse nett vil påvirke
banktjenester svært mye de kommende
årene. Samt tilgrensende områder som
identifisering, sikkerhet og tilgjengelighet. I tillegg er det en revolusjon på gang
innenfor sparing og pensjon, og vi må
alle spare mye mer til pensjon fremover.
Til slutt prøver vi også å fortelle noe om
bankens bidrag til storsamfunnet, og
hvordan vi gjennom vår virksomhet
støtter ulike aktiviteter.
Jeg ønsker alle lesere og deres
nærmeste en riktig God Jul og et
Godt Nytt År!
Bjørn Riise
Banksjef
3
En av de første som fikk et slikt kort, var
Andrine Marie Mathisen, hun var ti år da
hun som en av de første kunne ta det i
bruk i sommer.
Vi møtte henne sammen med mamma
Ann Kristin Mathisen (som er den som
i stor grad fører ordet og også forteller
at de faktisk hadde ventet på denne
muligheten).
– Vi hadde ønsket et slikt kort, og hadde
spurt etter det lenge, forteller hun.
Aktiv jente
Familien bor i Melhus, men har vært trofaste kunder i Klæbu Sparebank lenge.
Andrine Marie er en aktiv jente, går i 6.
klasse ved Høyeggen skole i Melhus.
På fritida blir det plass til både drama,
pianospilling og håndball. Etter hvert
vil dette ganske sikkert føre til reising
omkring i området, og ikke minst i den
sammenhengen mener familien at det er
mange fordeler å ha sitt eget kort.
Sikkert og nyttig
– Det er både praktisk og sikkert med
et kort, ikke minst når de unge skal ut
på egen hånd. Det er enkelt å bruke, og
mye bedre enn kontanter, sier mamma
Ann Kristin, og legger vekt på forhold
som at man har god kontroll gjennom
at det ikke er mulig å bruke mer penger
enn det som det faktisk er dekning på i
kortet.
– Vi styrer dette gjennom hvor mye
penger som overføres til kortet, og det
er enkelt å sette grenser for hvor mye
som kan brukes f. eks. hver uke og hver
måned, sier hun.
Og legger også til at om man bruker
kontanter, og mister disse, så er de
borte. Om man mister kortet, er det raskt
og enkelt å få et nytt fra banken.
4
n
s
t
r
med
ø
F
Banken har lenge hatt et tilbud om
kort til ungdom fra 13 år og oppover,
men nå utvides tilbudet med et eget
kort for aldersgruppen 7 til 13 år.
t
r
o
k
t
t
y
Andrine Marie fikk for øvrig
kortet like før sommeren i år, og
selv om hun ikke har fått brukt det
så mye ennå synes hun det er fint å
ha det:
– Det er enkelt å bruke, og det fungerer
helt supert, sier hun.
Også pedagogisk
Mamma Ann Kristin, som både har økonomibakgrunn og til og med har jobbet
i bank, er også opptatt av det pedagogiske aspektet ved at barn og unge får
mulighet til å lære seg å styre økonomien på denne måten.
– Det er en fin måte å lære seg å se
sammenhenger, at man ikke kan bruke
penger uten å ha styring, sier hun, og
har ingen betenkeligheter med å
anbefalekortet til andre foreldre.
– Det er ikke noe kredittkort. Vi har satt
en grense for hvor mye det skal være
mulig å bruke, slik at det er full kontroll,
sier hun.
Det er
ditt eget
ansvar
Når du velger å gi barnet ditt et kort, har
du også ansvar for å lære barnet verdien
av penger uten å ha kontanter i hånden,
samt godt kortvett. Det er viktig at barnet
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Kort for
barn og
unge
Banken har allerede et eget juniorkort,
beregnet for ung over 13 år. Nå utvides
tilbudet med et nytt kort for gruppen fra 8
til 13 år, et kort som på mange måter vil
fungere på samme måte.
•
•
•
lærer seg gode bankvaner, samtidig
som det lærer tidlig om god og fornuftig
kortbruk. Dette krever øvelse! Snakk
med barnet om kostnader ved kortbruk
og hva pengene skal brukes til.
Slik lærer du barna om smart
kortbruk
• Vær klar på at kortet er privat og må
oppbevares trygt og sikkert
• Forklar barnet at kortet ikke er utøm-
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
•
•
•
melig. Vis dem hvordan de kan sjekke
hvor mye penger de har
Ikke oppbevar kort og PIN-kode
sammen
Lær PIN-koden utenat, ikke skriv den
ned på huskelapper
PIN-koden er personlig og må ikke
røpes for noen, heller ikke til politiet
eller banken
Vis barnet hvordan man betaler med
kort i butikken og tar ut penger i minibank. Det er viktig at barnet lærer å
skjule PIN-koden ved inntasting
Ta vare på kvitteringer og kontroller
disse mot kontoen. Ta kontakt med
banken dersom noe ikke stemmer
Tapt eller stjålet kort må meldes umiddelbart på (+47 915) 03850 – husk å
lagre nummeret på mobilen
Når banken lanserer dette, skyldes det
ikke minst at det er noe som har vært
kraftig etterspurt av kunder. Noen vil kanskje reagere på at barn helt ned til syv
år får eget kort, men tilbakemeldingene
forteller at de fleste ser fordelene ved
dette, ikke minst fordi man har en svært
sikker løsning.
• Kortet er ikke et kredittkort, det vil si at
for å bruke det må det være penger på
en konto knyttet til kortet.
• Mange synes dette er en grei løsning
for eksempel for lommepenger.
I stedet for kontanter kan man sette
inn pengene på kortet.
• Det er innebyggede sikkerhetsmekanismer, slik at det ikke vil være mulig
å bruke kortet mer enn det er dekning
for. Det er lagt inn beløpsgrenser for
bruk, for eksempel på ukes- eller
månedsbasis.
• Dersom brukeren forsøker å ta ut
penger ut over grensene som er satt,
blir kortet automatisk avvist.
• For barn og unge vil det være en
fordel at kortet også kan brukes til
småbeløp. Det er ikke knyttet gebyr
til bruken, uansett hvor lavt beløp det
gjelder.
• Kortet kan brukes i minibanker og i
betalingsterminaler. Det vil ikke være
mulig å bruke det til betaling på internett.
• Det er mulig å knytte kortet til Visasystemet, slik at det også kan brukes i
utlandet. Men det er fortsatt de samme
grensene for bruk som om det brukes
her hjemme.
• Hvis kortet blir borte - om man mister
det eller det blir stjålet - er det enkelt å
sperre det, og banken skaffer nytt kort.
5
To herrer venter på damene.
Forventningsfulle damer.
Jørgen – engasjert og engasjerende.
Courage åpner aftenen.
Nytt antrekk, kanskje?
Ute på runden.
Delikat fingermat fra Lille Ville.
Vibeke takker for oppmøtet.
Markedsdag.
Vinnere golf.
Høstens tema.
Damenes aften
Temaet var «Kvinner og pensjon, sparing
og et bedre liv som pensjonist», for og
med damer, og som seg hør og bør var
kvelden krydret med ulike godsaker i
tillegg. For eksempel damekoret
«Courage» fra Klæbu som åpnet showet
med «It’s raining men», før banksjefen
ønsket velkommen. Og det var nok flere som fikk en ahaopplevelse: Kommer jeg virkelig ikke til å
få utbetalt mer som pensjonist?
Aktiv
høst i
banken
Det har vært en aktiv høst i banken,
med omfattende kundeaktiviteter.
Hensikten er både å knytte banken og
lokalsamfunnet sammen, og naturligvis også fortelle hva banken kan
tilby både generelt, og til den enkelte
kunde.
Det startet allerede i slutten av august,
og da var det bankens kvinnelige kunder
«i rette alder» som var invitert. Ingen tvil
om at det var populært, fulltegnet deltakerliste på kort tid og flere på venteliste
forteller at dette uten tvil er et tiltak som
blir gjentatt.
6
Rundt 65 damer var møtt opp i banken
en onsdags ettermiddag for å få med
seg dette høyaktuelle tema, med spesialister fra Eika Kapitalforvaltning som var
invitert til å geleide seg gjennom dette litt
kronglete tema. I pausen fikk deltakerne se moteshow
med høstens lekre moter fra Frk. Wickstrøm. Etter pausen var temaet sparing,
bekker små blir til gode penger man
kan bruke senere i livet. Hvordan skal
man leve det gode liv som pensjonist
med dagens pensjonsregler? Særlig for
dagens unge/voksne blir dette en drastisk nedgang i inntekt og levestandard.
Løsningen er å spare selv! KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Banken og golf
I september arrangerte Klæbu Sparebank ”Klæbu Sparebank Invitational” hos
Klæbu golfklubb. Arrangementet rettet
seg mot både etablerte og gode kunder
av banken, samt potensielt nye kunder til
en golfturnering i Klæbu. Arrangementet var et ledd i kampanjen
«sparing er verdens beste idé»”, og
trakk folk fra hele trondheimsområdet til
Klæbu. Til sammen var det 20 påmeldte
spillere, både bankkunder og ikkebankkunder – og også noen av bankens
ansatte. Turneringen gikk over 18 hull,
og ble avsluttet med middag levert av
Matpartner i bankens lokaler, samt
premieutdeling. Vinnere av turneringen ble Iver Solum
og Finn Harald Bye som hver mottok
en fondsplassering på kr. 1000 i valgfritt
Eika Aksjefond.
«Closest to pin» ble vunnet av Olav
Hagen, og «Longest Drive» ble vunnet
av Kirsti Jaråker. Markedsdag 2013
I høst ble det også arrangert tradisjonell
Markedsdag i Klæbu sentrum og banken
var selvfølgelig på plass. Med fokus på
at sparing er verdens beste idé, forsikring for ungdom og lokalbanken i lomma
(app), så rigget vi oss opp på parkeringsplassen ved rådhuset i Klæbu, klare for
å markere fordelene ved å være kunde i
Klæbu Sparebank.
Dessverre var ikke været på topp, og
besøkstallene var ikke de helt store. Men
det som manglet av kvantitet tok vi igjen
på kvalitet, så de som faktisk tok turen
innom oss fikk en god samtale, noe som
resulterte i at det ble booket flere kundemøter. Sluttresultatet ble derfor egentlig ganske bra likevel, forholdene tatt i
betraktning, og banken fikk i det minste
vist seg frem og markert at vi er en bank
det går an å snakke med.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
BSU – enda bedre
BSU (Boligsparing for ungdom) er allerede en av de gunstigste måtene som
finnes for unge som vil skaffe seg egen
bolig. Og med de endringene som kom i
høst, blir ordningen enda bedre.
I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
som kom fra den nye regjeringen ble det
lagt opp til å øke beløpene det er mulig
å spare, både hvert år og samlet. Det vil
si at det årlige beløpet man kan spare og
få skattefradrag økes til 25 000 kroner,
noe som gir et skattefradrag på 20 prosent på arbeidsinntekt. Det betyr 5000
kroner om man sparer hele beløpet. Og
at for hver hundrelapp man sparer, blir
skatten redusert med 200 kroner.
Totalbeløpet som kan spares, økes til
200 000 kroner.
Krav til kapital
I dag krever myndighetene at man skal
ha minst 15 prosent egenkapital når
man kjøper bolig, og så langt er det ikke
kommet noen signaler om at dette vil bli
endret i nær fremtid.
Derfor vil det være nødvendig å spare
dersom man planlegger å skaffe egen
bolig (og det gjør vel de fleste unge).
Den gunstige BSU-ordningen er altså
blitt endre bedre.
Kort fortalt er dette en sparing der sparebeløpet og rentene bare kan brukes til
kjøp av ny bolig, eller til nedbetaling av
lån på en bolig som var ny for deg etter
at BSU-sparingen ble startet. Det er bankens beste sparetilbud til unge, med høy
rente fra første krone. Og skattefordelen
gjør ordningen ekstra gunstig.
Noen krav
Det er noe krav knyttet til ordningen. Det
viktigste er kanskje bindingen til boligformål, og om du skulle ta ut pengene for å
bruke dem til andre formål, må du betale
tilbake hele skattefordelen du har fått.
Sparingen kan skje til og med det året
du fyller 33 år, og ektefeller og samboere
kan opprette hver sin BSU-konto.
Kontakt banken
Ta gjerne kontakt med banken for å høre
nærmere om hvordan vi kan komme
frem til en avtale som er gunstig for deg.
Vanligvis blir man enig om et fast beløp
som spares hver måned. Du binder deg
ikke til et fast sparebeløp, det kan justeres opp eller ned dersom den økonomiske situasjonen din endrer seg.
Det er også mulig å flytte en BSU-konto
du allerede har fra en annen bank.
PS: Hvis du først er i kontakt med banken, se gjerne på andre gunstige tilbud
vi har til ungdom. For eksempel gunstig
bilforsikring, innbo-, reise- og ulykkesforsikring for ungdom og egen forsikring for
unge som skal gå på skole eller studere
i utlandet.
7
La banken forklare deg
– Ingen tvil, sparing
er verdens beste
idé, sier Finn Buan,
fagansvarlig innenfor
sparing & plassering
i Klæbu Sparebank
bankens spesialist på sparing og investering. Han tar gjerne imot kunder
som vil ha hjelp til å sette denne idéen ut i livet. For øvrig er det ikke bare
han som kan hjelpe, om han skulle
være opptatt har Klæbu Sparebank
nå hele syv autoriserte rådgivere som
sitter klar til å gi råd - som er individuelt tilpasset den enkelte kunde.
Buan sier at bankens erfaring er at det er
enkelt for de fleste å komme i gang med
sparing.
– Og det er ikke tvil om at dette er blitt
mer og mer viktig, og det gjelder i alle
faser av livet. Det gjelder når man skal
etablere seg og for eksempel skaffe seg
bolig, og slik utviklingen har vært gjelder
det i kanskje enda sterkere grad når man
skal se fremover og tenke på at en dag
kommer pensjonsalderen, sier han. Og
vi kan hjelpe våre kunder med å logge
inn på NAV og finne ut hva man får i
pensjon når man blir pensjonist.
Har penger
For de aller fleste vil det være enkelt å
komme i gang med sparing i en eller
annen form.
– Vår erfaring er at de fleste av kundene
har penger de så å si ikke visste de
hadde, det vil si penger som kan omsettes til sparing, uten at det går ut over den
komforten man er vant til eller ønsker å
ha, sier Buan.
Dette henger blant annet sammen med
at banken har tatt i bruk et nytt verktøy,
Rådgiver+, som gjør det enkelt å kartlegge den enkeltes sparemuligheter på
en helt annen måte enn tidligere:
– Sjansen for at du sammen med rådgiveren din finner ut at det finnes penger
du ikke visste om, er stor. Og du kan
8
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
verdens beste idé
være helt sikker på at en eventuell månedlig spareavtale du inngår er forankret
i en helhetlig vurdering av økonomien
din, sier Buan, og tilføyer at selv om det
aldri er for sent å starte sparing er det
bedre jo før man kommer i gang.
– Om det skjer uforutsette ting i livet
ditt, kan sparepenger utgjøre den store
forskjellen. Uansett hvordan man ser på
det er sparing penger du ikke ville hatt
om du ikke hadde spart dem.
Klar beskjed
Kort beskrevet er det nye verktøyet
Rådgiver+ en effektiv løsning for å finne
frem til den beste løsningen for den
enkelte kunden. Etter en trinnvis gjennomgang kartlegges kundenes behov
og muligheter, frem til valg av aktuelle
sparings- og investeringsprodukter med
risiko tilpasset den enkelte kunde.
Det hele ender opp i et forslag til løsning
og anbefalinger, som blant annet sendes
direkte til kunden på epost i etterkant av
møtet med rådgiver.
Ulik risiko
Grovt sett er det tre typer sparing som
anbefales, ut fra hvilken risikoprofil som
er ønskelig.
Om man ønsker lav risiko, er «vanlig»
banksparing det som anbefales. Det
vil si at pengene settes inn i banken og
får rente der. Normalt er denne renten
lavere enn ved andre spareformer, men
på den annen side mer forutsigbar.
Ved ønske om en middels risiko anbefales vanligvis kombinasjonsfond. Dette
består av investeringer både i aksjemarkedet og rentemarkedet. Fordelen er at
den generelle risikoen reduseres noe,
mens man får flere kilder til avkastning.
Resultatet er ofte høyere avkastning enn
ved banksparing, men også noe høyere
risiko.
De som kan tåle større svingninger på
sin sparing vil nok heller vurdere sparing
i aksjefond. Om man velger å investere
i et aksjefond har man gjerne forventinger om høyere avkastning, gjerne over
lengre tid. På den annen side er risikoen
større som i annen aksjeinvestering, og
man må være forberedt på større verdisvingninger.
Ta gjerne kontakt med banken for en
prat om sparing. På nettsidene har vi
også flere kalkulatorer, både for sparing
og for pensjon om du skulle ønske å
gjøre dine egne vurderinger.
Ta økonomilappen selv
Bankmedarbeiderne må passere en
krevende eksamen for å kunne kalle seg
autoriserte rådgivere. Siden i høst har
det også vært mulig for den enkelte å
teste sine kunnskaper om økonomi, og
på to måneder var det hele 6000 personer som tok den nye «Økonomilappen»,
forteller Finans Norge.
Resultatene har kanskje ikke uventet
avdekket store variasjoner i brukernes
kunnskapsnivå. Spørsmålene om dagligøkonomi er de enkleste, mens spareog lånetemaene er litt mer krevende.
Størst problemer har brukerne med
enkel prosentregning.
Siden lanseringen i slutten av august
har mer enn 11 000 personer vært innom
sidene og startet Økonomilappen. Ca.
55 prosent av disse har altså gjennomført testen. Testen er anonym, og vi vet
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
således ikke hvem som har gjennomført
den, men vi vet at både ungdom og
voksne personer har testet sine kunnskaper i personlig økonomi. Manglende tallforståelse
Problemene oppstår særlig når spørsmålene krever beregninger, særlig enkel
prosentregning. I snitt svares det feil på
40 prosent av disse spørsmålene, selv
om det oppgis tre svaralternativer og
brukeren kun skal krysse av for riktig
svar. En kunnskapstest i økonomi krever en
viss tallforståelse, og her viser altså Økonomilappen at det svikter litt, noe som
for øvrig er i overensstemmelse med
flere undersøkelser som har avdekket at
manglende mattekunnskaper er utbredt
i befolkningen. Myndighetene har derfor
satt i gang tiltak for å bedre skoleelevenes kunnskaper i realfag.
Mest for unge
Det er nok ungdom som er den
viktigste målgruppen, og både Finans
Norge og Forbrukerombudet er opptatt
av at de unge må lære privatøkonomi.
En gjennomgang av Økonomilappen
vil gi de unge viktig basiskunnskap og
vil bidra til å kartlegge de unges kunnskapsnivå i ulike temaer som sparing,
lån og dagligøkonomi. Økonomilappen
skal kunne brukes som grunnlag for
både rådgivning i bank og opplæring i
skolen.
9
Tar vare på Klæbus
fortid
Klæbu Historielag har i dag
ca. 360 medlemmer, men styreleder
Kåre Haugen ser gjerne at flere blir
med og støtter arbeidet med å ta vare
på Klæbus fortid.
- 360 medlemmer ser kanskje ikke så
verst ut i en liten kommune som Klæbu
med 6000 innbyggere, men ca. 100 av
medlemmene er utflyttede klæbygger
som bruker laget som en del av sin kontakt med hjembygda. Det er jo hyggelig
det, men dermed er det bare ca. 250 av
dagens innbyggere som er medlemmer.
Vi ønsker derfor at flere av dem som bor
i kommunen melder seg inn, om ikke
annet så for å støtte oss økonomisk,
sier Klæbu Historielags styreleder Kåre
Haugen og legger til: - Om noen også
skulle være villige til å bruke litt tid på
lagsarbeid ville det ha vært ekstra kjærkomment.
En strøm av oppgaver
For at han fungerer som styreleder, ser
Haugen på som en ren nødløsning.
- Jeg var kasserer i laget fra 2000 til
2005, og deretter styreleder fra 2005
til 2009 og trodde at jeg hadde tatt min
tørn. Men det er tungt å finne folk som er
1
3
2
10
villige til å sitte i styret, og ikke minst ta
på seg vervet som leder, sier han.
Klæbu Historielag ble stiftet 17. september 1981, og har hele tiden holdt et
ganske høyt aktivitetsnivå. En av hovedoppgavene for tiden er å få registrert og
kartfestet alle de tidligere husmannsplassene i kommunen.
- Vi har holdt på med dette noen år nå
og har funnet mer enn 100 plasser. Det
er i Klæbu svært få personer igjen som
kan fortelle noe om dem, men om noen
vet noe om bygdas husmannsplasser og
om folk som bodde der – noe man for
eksempel har hørt av foreldre, besteforeldre eller andre – eller har gamle bilder,
så ta kontakt, sier Haugen.
Andre oppgaver som laget arbeider med,
er kartlegging av også gamle veifár i
utmarka, innsamling av bilder fra bygda
og bygdelivet, utgivelse av årsskrift og
kalender, merking av gamle setervoller
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
4
1 Stabburet og jordkjelleren på Teigen er fra
1860-tallet, altså fra tiden da gården ennå
var skysstasjon. Det var da mye mat som
trengte oppbevaring, noe som forklarer den
store jordkjelleren.
2 Historielagets styreleder Kåre Haugen
foran hovedhuset på gården Teigen, som i
dag er Klæbus bygdemuseum.
3 Skiltet som henger inne i mastua er et
minne fra gårdens tid som skysstasjon.
4 Den gamle låven fra 1830 er i ferd med å
bli temmelig dårlig, og stammer opprinnelig
fra en gård i Tiller. Det vil koste mye å sette
den i stand og den vil derfor sannsynligvis
bli revet.
5 Masstua på Teigen ble mens gården ennå
var skysstasjon også brukt til overnatting.
med navneskilt,
bevaring av Klæbu
gamle kirkegård og
ikke minst driften
av Klæbu bygdemuseum på Teigen.
5
- Enda en jobb
som må nevnes er
å få bevart restene av den gamle mølla
som ligger ved Tullbekken i Forsetdalen.
Dette er en stor oppgave som både vil
ta tid og koste en god del penger. Vi er
derfor glade for støtten fra Klæbu Sparebank, sier Haugen.
Årsskrift og bøker
- Formidling av kunnskap er også en
viktig del av virksomheten i laget. På
medlemsmøtene har vi derfor foredrag
om forskjellige tema, og vi gir også ut
bøker og hefter om forskjellige emner.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
I 2011 kom i samarbeid med Selbu og
Tydal Historielag en bok om de såkalte
sjøbygdmarkene, det vil si utmarksområdene på sørsiden av Selbusjøen: Brøttemsmarka, Brungmarka, Hånnåmarka,
Renåmarka og Håmmårsmarka. Nå er
snart en bok om Klæbu pleiehjem/Hallsetheimen fullført. Dette var jo en stor og
viktig institusjon i Klæbu, og vi har sett
det som absolutt ønskelig å få samlet
hele historien mellom to permer. Når
boka kommer vet jeg ikke, men arbeidet
går altså mot slutten, forteller Haugen.
Var skysstasjon
Gjennom en avtale med kommunen
har historielaget som nevnt ansvaret for
både drift og vedlikehold av bygdemuseet på Teigen. Gården der er opprinnelig en gammel skysstasjon. Båttrafikken
over Selbusjøen gikk dit – rester av kaia
som en gang var der finnes fortsatt – og
fra Teigen gikk så veien mot Trondheim
via Ståggån og Klæbu. Skysstasjonen
var aktiv til brua over Trangfossen
ble bygget i 1874, med det resultat at
skysstasjonen etter hvert ble flyttet til
Brøttem.
Omkring 1920 ble Teigen kjøpt av Trondheim Elektrisitetsverk i forbindelse med
kraftutbyggingen i Klæbu, men solgte
gården igjen i 1950-årene til etterkommere av de opprinnelige eierne. I 1975
kjøpte så kommunen gården med tanke
på museumsdrift.
- Historielaget kom inn i bildet på Teigen
i 2000 ved at vi da som nevnt fikk en
langsiktig avtale med kommunen frem
til 2019. Bygningsmassen består av et
hovedhus, en mastue, et stabbur, en stor
jordkjeller fra skysstasjonstiden og en
låve som er flyttet til Teigen fra gården Gjesmo i Tiller etter at kommunen
overtok gården. Denne låven er i dårlig u u
11
uu
Letteste vei til Trondheim fra Selbu var i sin
tid med båt over Selbusjøen til Teigen, og så
derfra via Ståggån og Klæbu mot byen. I dag
er det ikke mye igjen av den gamle kaia som
båtene på sjøen la til ved når de kom til Teigen.
forfatning og er jo heller ikke fra Klæbu,
så vi er mest innstilt på å rive den, sier
Haugen.
Samlingssted
I tillegg til museale funksjoner fungerer
bygdemuseet også som et samlingssted. Hvert år er det sankthansfeiring
der, og siden 2007 har det midt i juni
vært friluftsgudstjeneste på tunet, som
regel med barnedåp. For øvrig er det
søndagsåpent hver søndag fra sankthans og til ut august, da historielaget
som en del av avslutningen av kulturuka
i Klæbu arrangerer familiefriluftsdag med
aktiviteter for store og små og deltakelse
av organisasjoner som Barnas turlag,
Klæbu speidergruppe, Klæbu il og
Klæbu Jeger- og fiskerforening.
- Det pleier da å være bra med folk,
men for øvrig kunne besøket gjennom
sommeren vært bedre. Det er som regel
væravhengig og hva folk ønsker er
ganske variert. Noen kommer bare for
å kjøpe seg en kopp kaffe, andre vil vite
mer og ha en liten omvisning, forteller
Haugen.
Men laget forsøker også å løfte blikket ut
fra både bygdemuseet og Klæbu. Årlig
arrangeres en sommervandring, gjerne
på ”gjengrodde stier”ett eller annet
sted i kommunen. Turen i 2013 gikk for
eksempel til områdene ved Rasveita,
hvor det finnes et gammelt og bortgjemt
skiferbrudd.
- Så arrangerer vi siste helg i september
hvert år en historielagstur ut av kommunen. I 2012 gikk turen til Orkdal og
Meldal, og turen i 2013 til Aure. En egen
turkomité står for programmet, som
pleier å være interessant, sier historielagets styreleder Kåre Haugen.
12
«Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting.» Dette er den
viktigste setningen i statsbudsjettet
- for en makromann som skal spå om
renteutviklingen.
Nå som kapasitetsutnytting i norsk
økonomi er på vei ned – økonomien
stagnerer og arbeidsledigheten stiger er det ikke tvil om hva som kommer:
• Stimuli.
Og nå som det er like klart at dette ikke
kommer via offentlig budsjetter, får vi:
• Rentekutt.
Før regjeringens nye budsjett ble
fremlagt, var jeg usikker på hvor mye av
stimulien som ville komme via pengepolitikken, og hvor mye hjelp økonomien
ville få fra statsbudsjettet. Et budsjett
som bidrar til å øke aktiviteten i økonomien et halvt prosentpoeng av BNP (Endringen i det olje- og konjunkturjusterte
budsjettunderskudd), kommer neppe til å
gi oss et nytt konjunkturoppsving. Spesielt når det gjelder boliginvesteringer, som
regjeringen, i sin villfarelse, tror vil øke,
er det fare for katastrofer.
Hva med boligprisene?
Jeg har lenge påpekt at det ikke lønner
seg å bygge boliger i det meste av Norge
- med mindre man har forventninger om
sterk prisvekst. Nå stanser boligprisene
opp, færre mennesker går på visninger,
og boligbyggingen vil garantert stupe.
Det kunne vært annerledes. Men med
vår særnorske penge- og kredittpolitikk
har det ikke vært mulig å løfte boligprisene til et tilstrekkelig høyt nivå til at
byggeaktivitet kan opprettholdes. Det er
vår hjemmesnekrede nedtur.
Et stramt
Byggebransjen er stor og en nedgang
her, har mange ringvirkninger. Derfor er
det heller ikke utsikter til nevneverdig
vekst i Norge neste år– med mindre
økonomien stimuleres.
At de ekstra pengene som den nye
regjeringen tar i bruk, i hovedsak brukes
til å trutne arvinger og formuende i kontantbad, tilsier at veksteffekten av skattelettelsene i første omgang blir mindre
enn normalt. Å redusere formuesskatt
og arveavgift for 4 mrd kroner er kanskje
vel og bra for næringslivets langsiktige
vekst, men gjør lite med neste års etterspørsel etter varer og tjenester.
Rentene må ned
Med Solberg-regjeringens relativt
stramme budsjett, synes det nå åpenbart
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
«Med Solberg-regjeringens
relativt stramme budsjett,
synes det nå åpenbart at den
nødvendige stimuli til innenlands etterspørsel etter varer
og tjenester vil måtte komme
via pengepolitikken. Rentene må
kuttes», skriver Eikas sjefsøkonom
Jan Ludvig Andreassen i denne
kommentaren.
statsbudsjett fra vår nye regjering
at den nødvendige stimuli til innenlands
etterspørsel etter varer og tjenester vil
måtte komme via pengepolitikken.
Rentene må kuttes. Og her holder det
ikke med en kvarting eller to.
Renten på byggelån er i dag på 5-6 prosent for mange prosjekter, og går neppe
ned, selv med et par små rentekutt.
Derfor er det ingen heroisk prognose å
tro på tre rentekutt, og en 3-mnd NIBOR
rente på om lag ett prosentpoeng allerede ved påsketider neste år.
Iskald vinter
Faktum er at byggebransjen går mot en
iskald vinter uansett hva Norges Bank
nå måtte finne på. Den forrige regjeringens yndete virkemiddel – oppussing av
offentlige bygg – blir neppe tatt i bruk av
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
den nye regjering. Denne gang må privat
sektor stimuleres, og det vil ta tid.
Rentekutt gjør det selvfølgelig billigere å
låne penger, men øker også verdien av
bygg.
Byggebransjens hovedvirksomhet er å
ferdigstille, ulike bygg. Bygg som forventes å gi en netto positiv kontantstrøm,
eller i boligeieres tilfelle – en spart kontantstrøm av å eie fremfor å leie. Verdien
av disse tjente (eller sparte) kontantene
avhenger av rentenivåene i samfunnet.
En halvering av sentralbankrentene vil
gjøre kontantstrømmene mer attraktive.
Slik økes prisene på bygg som er tatt i
bruk, og slik stimuleres entrepenører til å
sette i gang flere nybygg.
Det er dette som er motkonjunkturpolitikkens oppgave: Å snu en uønsket
utvikling.
I mangel av tilstrekkelig store skatteletter, vil rentene nå måtte gjøre jobben.
Det kan også tenkes at Kristelig Folkeparti og Venstre får bruke litt ekstra
midler til ulike formål. Men sender KrF
litt ekstra midler til et eller annet sted i
Afrika, og Venstre får bruke litt mer penger på kampen mot CO2-utslipp, vil det
neppe redusere behovet for rentekutt.
13
Stor aktivitet med
små busser
Et voksende
antall drosjebiler og minibusser på gårdsplassen
hjemme, administrert fra hjemmekontor, ble etter hvert en utfordring.
Derfor ble det kanskje en lettelse da
muligheten for å flytte inn i hensiktsmessige lokaler i Tempeveien i
Trondheim åpnet seg for Sten Reistad
i Reistad Buss.
Mange vil kanskje assosiere Tempeveien
17 med tidligere Klæburuta, og det er
disse lokalene Reistad Buss overtok i
2011, etter at Klæburuta fant veien inn
i Nettbuss Trøndelag. Og ikke bare lokalene som var blitt ledig ble overtatt av
Reistad, også flere av de som tidligere
hadde hatt sin arbeidsplass hos Klæburuta fulgte med.
Og teknisk leder Frode Eidem, som
tidligere jobbet i samme funksjon hos
Klæburuta, er meget godt fornøyd med å
være en del av den nye virksomheten.
Familiebedrift
Opprinnelig var bedriften et enkeltmannsforetak som far til Sten Reistad i
sin tid drev fra Malvik, og som sønnen
overtok, 21 år gammel.
Starten var i 1985, men med jevn vekst
og større aktivitet ble det gjort om til
aksjeselskap i desember 2010.
Frem til 2005 drev man med både drosjer og minibusser, men fra 2006 har det
bare vært minibuss. Disse brukes både
til turkjøring, ved siden av at man har
faste oppdrag både for AtB og for andre
busselskaper der man trår til med de
mindre bussene der selskapenes egne
busser blir for store til at det er hensiktsmessig å bruke dem.
Dagens selskap
I dag snakker vi om et veldrevet selskap,
som har omkring 30 i arbeid, og opererer
17 flotte minibusser. Disse er i størrelsen
fra 10 til 17 seter, og er velegnet blant
annet til turkjøring, rullestolkjøring, småog store arrangementer og skolekjøring. – Så i dag er dette nok for stort til å drive
14
fra hjemmekontor, sier Sten Reistad.
Han forteller også at det er snakk om en
virksomhet med variasjoner i aktiviteten
blant annet fra sesong til sesong. Derfor
har man også basert seg på utstrakt
bruk av tilkallingsvikarer, noe både
selskapet og de som får jobbe på denne
måten er godt fornøyd med.
– Og så langt har det ikke vært noe
problem med å få folk til å kjøre, vi føler
vel at de står i kø for å få jobbe på denne
måten, sier han, og tilføyer at ikke minst
«unge» pensjonister synes dette er bra.
Godt samarbeid
Reistad forteller også at man har et godt
samarbeid med busselskapene som ofte
kjører med større busser, et samarbeid
som begge parter er tjent med:
– Om vi får en bestilling som krever
større busser enn vi selv opererer, eller
om det er motsatt for andre selskaper,
har vi et godt samarbeid om dette. Det
kan være snakk om f. eks. et selskap
på 40 – 50 deltakere til København, da
får vi noen andre til å kjøre. Og så går
det motsatt vei når det er snakk om et
selskap som ikke har minibusser selv,
sier han.
Spennende tider
Men om det går bra for selskapet i dag,
er Reistad klar på at det er spennende
tider, og det er nødvendig å være på
hugget hele tiden om man skal henge
med:
– Det er ikke tvil om at dagens anbudssystem gir utfordringer, og her gjelder
det å vinne anbudene. Om man sikrer
seg et anbud er situasjonen god i mange
år fremover, men om ikke er det motsatt.
På den annen side er det viktig at vi har
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Frode Eidem på plass bak rattet, sammen med Sten Reistad foran en av selskapet minibusser.
Ny kunde i banken
Det ble mye kontakt mellom Tempeveien 17 og Klæbu Sparebank de årene
Klæburuta holdt til der og var en trofast
kunde.
Reistad Buss er også blitt kunde i Klæbu
Sparebank, men det skjedde først i høst.
– Vi var vel ikke helt bekvem som kunde
i en av de større bankene. Vi tok kontakt
med flere banker, men fant tilbudet fra
Klæbu Sparebank attraktivt og flyttet
dit, sier Reistad. Som heller ikke kjente
banken som privatkunde fra før, men
som med et smil tilføyer at Frode Eidem
med sin erfaring med banken nok hadde
en viss påvirkningskraft.
– Og så langt har dette vært en hyggelig opplevelse, en grei bank å forholde
seg til. Vi har et fast kontaktpunkt, og vet
at vi får raske svar på det vi spør om.
Jeg føler også at når vi er i kontakt med
banken, møter vi mennesker og ikke
datamaskiner.
– Er du ofte i banken?
– Nei, og de gangene jeg har vært der er
det på Heimdalkontoret. Det går mye på
telefon og internett. Jeg vil tro at folk fra
banken har vært oftere her hos oss enn
jeg har vært der, sier Sten Reistad.
Daglig leder Sten Reistad og teknisk
leder Frode Eidem på kontoret i
Tempeveien.
flere bein å stå på, selv om vi innser at
dersom vi f. eks. skulle tape et anbud fra
AtB kan veien til reduksjon og nedskjæringer ikke være så lang.
Jevn aktivitet
Man skulle kanskje tro at turkjæring og
minibuss var sterkt sesongpreget, og
selv om det er det i noen grad med særlig sommeren som en litt roligere tid, har
man klart å jevne det ut.
– Men det merkes jo når skolekjøringen
stanser opp om sommeren. Noe som
jevner ut aktiviteten er at vi har en del
rutekjøring for andre selskaper, blant
ander Trønderbilene, på strekninger
med mindre passasjergrunnlag. Vi kjører
også noen strekninger i Malvik for AtB.
Dette er imidlertid noe som skal fornyes
til sommeren 2014, og det blir en spennende tid frem til det er avgjort.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
15
Bankens «husfotografer»,
naturfotografene
Orsolya og Erlend
Haarberg samarbeider med oss om
å presentere Klæbu
fotografisk på en ny
måte.
Denne gangen har vi plukket
ut noen vinterpregede motiv,
motiver du neppe har sett
tidligere.
Vi har tidligere presentert de
to fotografene, som uten tvil
må sies å være i verdenstoppen innen naturfoto. Blant
annet er de jevnlig representert i National Geographic, og
tallrike internasjonale priser
understreker også kvaliteten.
De to er begge bosatt i
Klæbu, men tilbringer store
deler av året på oppdrag
ulike steder over hele verden.
Klæbu i
vinterskrud
Nordmarka, ved toppen av Gullsiberget.
Ser lysene fra Selbu i bakgrunnen.
Fotograf: Erlend Haarberg
16
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Fullmåne over Klæbu.
Fotograf Erlend Haarberg
Klæbu-by-night: Nordlys
over sentrum av Klæbu
17. mars 2013. Fotograf:
Erlend Haarberg
Nordlys over Nordmarka i
Klæbu 17. mars 2013.
Fotograf: Erlend Haarberg
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
17
Nye leieboere i bankbygget
Banken bruker ikke all plassen i
bankbygget i Klæbu selv, og etterhvert
er det kommet på plass en rekke
leieboere - som trives godt der.
Blant de siste som er kommet på
plass er Klæbuposten. I tillegg er et
nytt advokatkontor på plass, med faste
kontordager i Klæbu.
Ny arbeidsgiver
Nytt skilt på døra til advokatfullmektig
Maria B. Tanemsmo skyldes at hun har
skiftet arbeidsgiver. Nå er det «Advokatfirmaet Strand» det står å lese på
visittkort og særskilt.
Maria har allerede vært på plass med
fast kontordag i Klæbu, og forteller at
tilbudet om advokathjelp lokalt er blitt
populært.
– Og jeg er overbevist om at vi nå kan
gi et enda bedre tilbud. Strand er et advokatfirma med hele åtte advokater med
svært lang og variert erfaring, sier hun.
Og understreker at det på ingen måte
bare er i konfliktsituasjoner man kan ha
behov for advokathjelp:
– Det er mange situasjoner der det kan
lønne seg å søke slik hjelp. Det kan
være alt fra kontrakter og huskjøp til
utforming av testamenter, for å nevne
noe, sier hun.
Maria Tanemsmo er ikke ny i bygget, men siden sist har hun skiftet arbeidsgiver, og nå står
det «Advokatfirmaet Strand» på dørskiltet.
samme pris. Og det er et hyggelig miljø
her i huset, sier han. Og legger også til
at Klæbuposten er inne i en god utvikling, noe som tyder på at man lager et
produkt leserne setter pris på.
Åke Nord er opprinnelig fra Sverige, men
er nå bosatt i Hegra og pendler til Klæbu
for å lage avis. Før han kom til Klæbuposten har han lang erfaring fra både
norsk og svensk presse, blant annet fra
Länstidningen i Östersund.
Følgende er leietakere
i bankbygget: • Klæbu Næringsforum
• Klæbuposten
• Advokatfirmaet Strand AS
• H3 ikt AS
• Skomakergården
I tillegg kommer restauranten i første
etasje.
Normalt vil Maria være på kontoret i
Klæbu hver torsdag. Men om det
skulle være behov, er det ikke lang vei
å komme fra hovedkontoret i Fjordgata i
Trondheim.
Vår egen avis
Flere og flere har fått opp øynene for
verdien av at kommunen har sin egen
lokalavis, og også Klæbuposten er nå
leietaker i bankens bygg, etter at man
måtte ut av de tidligere lokalene i
Næringsparken.
Da vi var på besøk var det redaktør Åke
Nord vi møtte, og han trives godt i sine
nye kontorer.
– Blant annet er vi midt i sentrum, og
jeg synes vi har fått bedre lokaler her til
18
Klæbuposten med redaktør Åke Nord er på plass i 2. etasje i bankens bygg i sentrum.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
God Eika-tilvekst
i Trondheim
Klæbu Sparebank, sammen med
omkring 80 andre sparebanker henter
styrke gjennom samarbeidet i Eika
Alliansen. Et utstrakt samarbeid
kommer kundene til gode på flere
måter. Nå vokser Eika-samarbeidet
i Trondheim, og flere institusjoner
innen «familien» er nå samlet her,
med til sammen omkring 20 personer
i arbeid.
På Rosten holder både Eika ViS, Eika
Deportservice og en avdeling av Eika
Kredittbank til.
– Og naturligvis håper vi på videre vekst,
det er viktig for de lokale bankene at
det er sterke miljøet også andre steder
enn i Oslo, sier daglig leder for Eika ViS,
Torbjørn Johansen.
Når det gjelder de tre, er Eika Kredittbank leverandør av ulike typer kort,
sammen med billån og leasing, samt drift
av debetkortløsningene til de lokale bankene. Oppgaven til selskapet er å dekke
lokalbankenes behov for objekts- og
kortbasert finansiering innen person- og
bedriftsmarkedet.
Eika Depotservice er også en fellestjeneste som skal gi bankene mulighet
for å outsource denne funksjonen, som
gjennom årene er blitt mer krevende.
Foreløpig er dette i starten, og foreløpig
er det syv banker som er med, derav
Klæbu Sparebank.
På en rekke områder opplever de mindre
bankene nå helt nye og strengere krav
til rapportering osv., og for å gi et bidrag
til dette har man gått sammen om Eika
ViS. Selskapet leverer i første rekke
ulike maler og bidrar til å utforme policy
og modeller innenfor virksomhetsstyring
og sentrale risikoområder, enten det
er innen marked, virksomhetsstyring,
likviditet og kreditt. Noen av bankene har
ressurser i eget hus på disse områdene,
men bruker likevel samarbeidstjenestene
i den grad de finner det tjenlig. I tillegg
bistår man blant annet med kurs og
workshops for styrer, ledelse og nøkkelpersonell i bankene.
– Dette er vel forhold som den enkelte
bankkunde ikke har så mye befatning
med i det vanlige. På den annen side
er det stadig mer krevende å holde seg
oppdatert, både når det gjelder krav fra
myndighetene både her hjemme og i
EU, lover og regler osv. for den enkelte
bank. Gjennom å samarbeidet kan bankene være trygge på disse områdene. Vi
tar hånd om dette, mens bankene kan
bruker mer tid og ressurser på å ta seg
av kundene, sier Johansen.
Gjennom samarbeidet i Eika Alliansen skjer det nå en oppbygging av et kompetansemiljø i Trondheim. Her er de tre lederne for virksomhetene
som er samlet på Rosten i Trondheim: Yngve Lund (t.v.) fra Eika Depot Anne Hovd fra Eika Kredittbank og Torbjørn Johansen fra Eika ViS.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
19
Klæbu Historielag
ønsker å redde det
som er igjen av den
gamle mølla ved
Tullbekken. Kulturstiftelsen i Klæbu
Sparebank støtter
prosjektet med
50 000 kroner.
Som et ”Tornerose-slott” lå mølleruinen
omgitt av busker og kratt. Det er nå ryddet en
del omkring ruinen, men ytterligere rydding
skal utføres i forbindelse med bevaringsprosjektet.
Mølleruinen ved Tullbekken i dalen sør
for Forsethgårdene har naturligvis vært
kjent lenge. Den lå likevel på et vis som
et ”Tornerose-slott” litt glemt bak alskens
busker og kratt inntil den for noen år
siden ble nevnt i en fotturbok. Det førte
til at grunneieren, Lars L. Forseth, satte
i gang med å rydde vekk vegetasjonen
omkring murene, og til at også Klæbu
Historielag fattet interesse for det kulturminnet som mølla er.
Det som står igjen er bare steinmurene
– alt av treverk, som gulv og tak – er for
lengst borte. Frem til 2010 hadde derimot murene tålt tidens tann ganske bra,
men da førte kulde og mye is i bekken
til at deler av muren ut mot bekken raste
ut. Historielaget har derfor kommet til at
tiltak må til for å redde mølleruinen før
den blir ytterligere skadet.
Komité i arbeid
- Klæbu har ikke mange gamle industrielle kulturminner. Det finnes rester
og spor av sagbruksvirksomhet ved
Donøyelva på sørsiden av Selbusjøen
og ved Hyttfossen, og så er det altså
disse murene etter Forseth mølle, sier
Håvard Huseby, som leder komiteen
historielaget har oppnevnt for å ta vare
på mølleruinen. Med seg har han grunneier Lars L. Forseth, Asgeir Gunnes og
Atle Elverum. Sistnevnte er til daglig
steinhugger ved Nidarosdomen og har
dermed særlige forutsetninger for å være
med i et prosjekt som dette.
Mølleruinen står altså ved nedre del av
Tullbekken, eller Kvernbekken som den
ofte også kalles, et par hundre meter
ovenfor bekkens utløp i Nidelva. Enda
et par hundre meter lenger opp krysser
20
Håvard Huseby leder komiteen som arbeider
for å bevare mølleruinen i Forsethdalen.
Noen hundre meter ovenfor mølleruinen
krysser den gamle bygdeveien mellom
Forsethgårdene og Tulluan over Tullbekken
og fortsetter oppover Kvernbakkan. Ifølge
Håvard Huseby lå demningen til mølledammen like ovenfor brua.
den gamle bygdeveien mellom Forsethgårdene og Tulluan over bekken og
fortsetter oppover det som fortsatt heter
Kvernbakkan. Ved denne brua var bekken demmet opp, og det vises den dag i
dag godt i terrenget hvor mølledammen
lå. Fra demningen må det ha gått en
vannrenne ned til vannhjulet.
Vet lite om møllas historie
Mølleruinen er ganske stor. Den måler
16,3 x 10,6 meter og murene er tre-fire
meter høye.
- Dette var ingen vanlig gårdsmølle. Det
må ha vært levert korn hit fra mange
gårder og driften må ha hatt en industriell
karakter. For øvrig er det ikke så mye vi
vet om mølla – vi vet for eksempel ikke
hvor lenge den var i bruk. Vi skal imid-
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Tullbekken, som har sine kilder i Vassfjellet,
var drivkraften for mølla.
Støtte til
gammel
mølle
Mølla hadde flotte vinduer, laget med steinhvelvinger i toppen.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
lertid gjøre et forsøk på å nøste opp mer
av møllas historie, for det må trolig være
noe å finne i gamle arkiver, sier Huseby.
- Når kan den ha vært anlagt?
- Godt spørsmål, men vi vet ikke svaret
på det heller. Den kan være fra første
del av 1700-tallet, fordi skriftlige kilder
vi kjenner fra den tiden omtaler Lars
Forseth III (1704-1751) som møller.
Han sønn Lars Forseth IV (1731-1812)
var også kjent som møller, og han fikk
i 1770-årene en utmerkelse fra Vitenskapsselskapet i Trondheim for å ha
”indrettet et meget skiønt Møllehuus og
Damanlegg”. Vi hadde håpet å finne
rester av gulvet som kunne dateres med
C14-metoden, men det lille vi fant var
for råttent til at det lot seg gjøre, forteller
Huseby.
Kan bli turmål
Det er ikke planer om å restaurere eller
bygge anlegget opp igjen.
- Det vi tar sikte på er først og fremst å
sikre murene slik at ikke mer blir ødelagt. Vann skal hindres i å trenge ned i
murene ved at det legges et murdekke
med membran i på toppen. For å øke tilgjengeligheten og gjøre mølla til et mulig
turmål, vil det bli ryddet skikkelig omkring
murene og laget en vei ned til anlegget.
Vi tar også sikte på å få satt opp en
benk med bord og en informasjonstavle
utenfor murene. Trolig vil også området
omkring mølla bli undersøkt for å se om
det kan finnes gamle møllesteiner eller
andre ting som stammer fra den tiden da
mølla var i bruk.
Koster 450 000 kroner
Kostnadsoverslag som historielaget har
fått laget, viser at kostnadene med de
ønskede tiltakene beløper seg til ca.
450 000 kroner. Av dette vil historielaget
betale 100 000 kroner av egne midler
og i tillegg utføre arbeid på dugnad til
en verdi av 75 000 kroner. Fra SMIL
(Spesielle miljøtiltak i landbruket) har
historielaget fått tilsagn om en støtte på
88 000 kroner og så har altså Klæbu
Sparebanks kulturstiftelse bevilget
50 000 kroner. Det som da mangler, ca.
130 000 kroner, håper historielaget å få
fra Norsk Kulturminnefond, som først
avslo søknaden, men senere har bedt
laget om å søke på nytt.
- Restene av Forseth mølle fremstår som
et i sin tid stort og kostbart byggverk,
som Klæbu godt kan være stolt av.
Restene forteller oss at det må ha vært
en betydelig virksomhet her for flere
hundre år siden. I så måte er det viktig
å redde det som er igjen fra ytterligere
forfall, sier Håvard Huseby.
21
– Det jeg satte mest pris på
var nok det som jeg nå forstår
er et bevisst valg fra bankens
side, nemlig profilen som
en lokal sparebank med
tette bånd til samfunnet her.
Raskt skifte av jobb
og fagområde
Tiden går raskt, men mange vil nok
fortsatt oppfatte Torill Tveit som et
«nytt ansikt» i banken. Men Torill har
vært på plass i banken i to år allerede,
og er i dag en av de sentrale medarbeiderne innen området dagligbank.
Likevel; bank var et ukjent fagområde for
henne da hun sa takk for seg i jobben
hun hadde i Trondheim kommune og
valgte lengre arbeidsvei fra hjemmet til
arbeidsplassen.
– Men selv om jeg ikke hadde noen
bakgrunn fra bank og heller ikke noen
direkte økonomiutdanning, fant jeg raskt
at både utdannelsen innen pedagogikk,
rådgiving og sosialt arbeid og jobberfa-
22
ringene var meget relevant her, sier hun.
For øvrig har hun fire og et halvt års
studier i disse temaene, og i Trondheim
kommune hadde hun forskjellige jobber,
som også besto i å hjelpe folk.
Fra kunde til ansatt
Klæbu Sparebank var ikke ukjent for
Torill, men først og fremst var det på
fremsiden av skranken hun hadde møtt
banken, som kunde.
– Men da jeg så at banken var ute etter
nye folk, tok jeg kontakt. Og det endte
med at jeg fikk tilbud om jobb her. Ikke
uten en viss tvil, ettersom jeg ikke hadde
noen bakgrunn på dette området. Jeg
trodde det skulle bli en stor overgang,
men jeg ble overrasket over hvor mye
av den faglige bakgrunnen min jeg kan
bruke her, sier hun.
Og det viser seg muligens gjennom at
hun har gjort en ganske rask karriere i
banken, og i dag er hun gruppeleder og
fagansvarlig for området dagligbank, og
også med i bankens ledergruppe.
Spennende overgang
Det ble en spennende overgang:
– Det ble jo ikke bare skifte av jobb,
men også et totalt skifte av bransje. Men
overgangen gikk fint, ikke minst fordi det
både er et spennende område, og ikke
minst fordi jeg fikk jobbe sammen med
dyktige og trivelige folk her. Det er et fint
miljø både faglig og sosialt, og jeg ble
meget godt mottatt.
At hun kom til en relativt liten bank var
nok også noe som gjorde overgangen
enkel.
– Men det er ikke tvil om at det tar tid å
lære seg alt det som skjer i en bank, og
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Banken slik du
møter den
Som kunde møter
du banken først
og fremst i form
av kundebehandleren som tar imot
deg, enten det er i
skranken eller over
kontorpulten.
En av disse er
Torill Tveit, som
ikke hadde jobbet i
bank før hun kom til
Klæbu Sparebank
for to år siden.
jeg har fortsatt ikke så rent lite å lære.
På den annen side dreier jobben her
mye om å forholde seg til og ta seg av
kunder, og der har jeg gode erfaringer,
sier hun.
Langvarig forhold
Om hun er ny bak skranken, har Torill
Tveit likevel et langvarig forhold til
banken.
– Jeg er vokst opp i Klæbu, og har vært
kunde i mange år. Da jeg flyttet ut og
etablerte meg et annet sted beholdt jeg
kundeforholdet her. Jeg har alltid vært
en fornøyd kunde, og det jeg satte mest
pris på var nok det som jeg nå forstår er
et bevisst valg fra bankens side, nemlig
profilen som en lokal sparebank med
tette bånd til samfunnet her. Det var
også viktig at jeg her hadde en egen
rådgiver, som jeg kunne ta direkte kon-
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
takt med og få hjelp med en gang. Det
er lite byråkrati, og dette er noe jeg nå
opplever at også mange andre kunder
setter pris på.
Ingen fritidsproblem
Om livet utenfor banken sier Torill at med
to barn på fire og sju år i familien er det
begrenset hva det blir tid til utenom jobb
og familieaktiviteter.
– Mye annet blir nedprioritert for å kunne
bruke tid til å følge opp barnas aktiviteter,
som blant annet omfatter idrett og
barnekor, sier hun, og legger til at både
hun og mannen synes det er morsomt
og givende.
Bank for fremtiden
Hun er ellers ikke i tvil om at en bank
som Klæbu Sparebank har fremtiden for
seg, ikke minst fordi man utvikler den
lokale profilen med alle de fordelene det
fører med seg.
– Og om noen frykter at banken kan bli
for liten til å løse alle oppgavene som
vil komme, vil det være viktig at vi har
samarbeidet i Eika-Alliansen i ryggen,
sier hun.
Og legger nok en gang vekt på betydningen av den lokale forankringen:
– Dette har nok større betydning, både
for banken og for samfunnet omkring,
enn folk tenker over til daglig. Banken
gir et stort bidrag til lokalsamfunnet, for
eksempel når det gjelder kultur og idrett.
Det er ikke små bidrag som blir gitt, både
som sponsorbidrag og som subsidier til
ulike aktiviteter. Det er bare å håpe at
lokalsamfunnet også ser dette, og forstår
verdien av å støtte opp om den lokale
banken, sier hun.
23
Skileik ved
Gjenvollhytta
Styret for Gjenvollhytta er i gang med
å etablere et flombelyst skileikområde
rett sør for hytta. Klæbu Sparebanks
kulturstifelse støtter tiltaket med
kr. 30 000.
- Området ble ryddet og planert tidligere
i år, og nå er lysstolpene kommet på
plass, fortalte styreleder Svein Rikstad
da Kundebladet lørdag 9. november
tok turen opp til hytta for å se hvor langt
arbeidet var kommet. Hyttesjefen var
for anledningen selvutnevnt kokk for
dugnadsgjengen og hadde kjelen på
komfyren full av risgrøt.
- Mat må man ha vet du, erklærte han
og tok en ny runde nede i kjelen med
grøtsleiva.
- Og du regner med å få skileiken ferdig
til bruk før vinteren melder seg for alvor?
- Ja, det får vi til. Etter at stolpene nå er
satt opp vil arbeidet med å få montert
lysarmaturer starte. Så må vi sannsynligvis også opp med en transformator for
å sikre at strømtilførselen blir god nok.
Vi tror dette blir et verdifullt tillegg til det
flotte tilbudet som Gjenvollhytta allerede
er. Ikke minst vil skoler og barnehager
med dette få et tilrettelagt område som
kan brukes bare få meter fra hytta, sier
Rikstad.
Styreleder for Gjenvollhytta Svein Rikstad
fungerte som kokk for dugnadsgjengen.
24
Både for ski og aking
Området som nå blir satt i stand til skileik
har allerede en tid vært brukt til dette
i noen år uten at det har vært spesielt
tilrettelagt. Nå kan det bli både kuler,
staup, orgeltramp og små hopp i hellingen, som også kan brukes til aking.
- Tanken er at dette skal være et sted for
aktivitet, lek og moro både på ski og med
akebrett. Med bakken lyssatt blir det i
tillegg til helgene også mulig å ta med
unger dit i kveldingen på ukedagene. Avstanden fra bygda er jo ikke større enn
man kan dra dit og holde på i en time
eller to mellom middag og kveldsmat,
fremholdt en entusiastisk Svein Rikstad.
Kostnaden med å få til dette nye tilbudet,
er beregnet til 80 000 kroner. Av dette
har Sør-Trøndelag fylkeskommne gitt
tilsagn om 40 000 kroner i såkalte nærmiljømidler. 30 000 kroner kommer fra
Klæbu Sparebanks kulturstiftelse og de
resterende 10 000 kronene er dugnadsinnsats.
Stolpene som er satt opp for å skaffe
skileiken lys, er hentet fra den gamle og
nedlagte telefonlinjen opp til Gjenvollhytta. Fra denne linjetraseen er det tatt
opp 18 stolper og fem av dem er brukt
i skileikområdet. De 13 som ennå er
ubrukte har hyttestyret også klare planer
for bruken av.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Planlegger kort lysløype
Ifølge Rikstad er tanken å få til en ca.
1200 meter lang lysløype i det området
rundt hytta som idrettslaget allerede har
avtale om bruk av.
- Med 50 meter mellom stolpene trenger
vi til denne lysløypetraseen ca. 25
stolper, så vi mangler altså 12 i tillegg til
de 13 vi har, sa Rikstad og la til at jakten
på de resterende stolpene allerede er i
gang.
Primus motor for hele prosjektet med
skileik og lysløype er Jan Egil Tillereggen, som tidligere har vært styreleder i
idrettslaget og nå hører med i gjengen
som kjører opp skiløypene på Nordmarka. Han fortalte at lysløypa ikke kan
bli etablert før neste år, selv om selve
traseene ligger klare. Dette skyldes ikke
bare at det mangler stolper, men også at
kostnadene blir så store at tiltaket må inn
på kommunens handlingsplan for å gi
grunnlag for søknad om tippemidler.
Med gravemaskin gikk det forbausende raskt både å ta opp de 18 stolpene som bar den
gamle telefonledningen til Gjenvollhytta, og å få fem av dem satt opp igjen ved skileiken.
Etter en liten dytt fra gravemaskinen hvor Jan Egil Tillereggen dro i spakene, kunne Lars Helge
Øgård konstatere at stolpe nr. to står loddrett. I midten Svein Tanemsmo og t.h. Ole Bromseth.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Kan redde poengrenn
Det er flere grunner til at det nå ønskes
en slik kortere lysløype ved Gjenvollhytta. Snøen kommer for det første normalt
tidlig i Nordmarka, og selv med bare én
kilometer lang lysløype vil dette gi aktive
skiløpere en mulighet til å komme i gang
tidlig med trening på snø. Så er det et
faktum at vintrene blir midlere og at
lysløypa i Lauvåsen ikke alltid har gode
forhold. En lysløype ved Gjenvollhytta
kan derfor bidra til at idrettslagets såkalte
poengrenn for barn kan arrangeres der
dersom det er snømangel nede i bygda.
Ved slike forhold vil en lysløype ved
Gjenvollhytta også bli redningen for folk
som ønsker seg ut på en kveldstur på
ski.
- Går du fem runder så har du faktisk
gått seks kilometer, fastslo Rikstad,
som ikke ser bort fra at dette kan være
starten på en mer omfattende lysløype i
Nordmarka.
- Noe vedtak om det er på ingen måte
fattet, men hyppigere snømangel og
stadig skiftende forhold i lysløypa nede
i bygda kan tvinge frem en slik løsning,
sa han. Men i første omgang gleder
han seg over at skileiken nå kommer på
plass og forhåpentlig blir en mye brukt
tumleplass for ungene i kommunen.
25
Den 516 meter høye Langåsen – 12
meter høyere enn Jervfjellet – er en
velkjent del av landskapet for alle som
ferdes i Nordmarka. Sammen med
Rundhaugen (448 meter) nordenfor, og
Gammelvollhaugen (477 meter) i sør,
dominerer Langåsen den østlige delen
av Nordmarka. Så langt øst er vi her at
kommunegrensen mellom Klæbu og
Selbu går rett over toppen.
På gode vinterdager er det gjerne fullt av
folk på ski her, i påsken ikke minst. Den
12 kilometer lange rundløypa mellom
Gjenvollhytta og Saksvikvollen går langs
Langåsens vestre fot, med en tre kilometer lang sløyfe over toppen og innom
Selbu for de sprekeste. Åsen er såpass
høy og værutsatt at de som velger å ta
turen over toppen kommer opp i et
terreng med et visst heipreg.
Beiting og slått
I vår tid er sommerbesøket relativt beskjedent, men noen finner veien inn hit
også da. Noen kommer for å oppleve det
rike plante- og fuglelivet ute på det vidstrakte myrområdet Langåskjølen, som
fra Langåsen strekker seg vestover mot
den 445 meter høye Krokåsen, andre
kommer for å se om det kan være multer
å finne. Men går vi 150 - 200 år tilbake
i tiden, var det annerledes. På begge
sider av Langåskjølen lå det da setre
her som tilhørte gårder i Klæbu, med full
drift sommeren igjennom. Kyr og geiter
beitet i terrenget omkring setrene, hvor
det ble ystet og kjernet smør, og i slutten
av juli rykket slåttekarene inn for å slå
det viktige og næringsrike gresset ute på
myrene.
300 år gammel?
Langåsvollen er den østligste av setrene
i Nordmarka. Den ligger et par hundre
meter ovenfor skogsveien som i dag går
innover mot foten av Langåsen fra veien
til Dragsten. Setra tilhørte fra først av
gården Torva, nabogården til prestegården og kirken, men når den ble etablert
vites ikke. Sannsynligvis var det i første
halvdel av 1700-tallet, kanskje på slutten
av 1600-tallet. Flere av de andre setrene
på Nordmarka, som Hallsetvollen, Bostadvollen, Devlevollen og Lysklettvollen,
Nytt liv for
Langåsvollen
26
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
ble i hvert fall etablert på den tiden, og
det er derfor ikke urimelig å anta at også
Langåsvollen så dagens lys på omtrent
samme tid.
Hvor lenge Torva eide setra ligger også
i historiens mørke, og det er uklart hvem
som deretter overtok. Sikkert er det
imidlertid at setra etter hvert ble drevet
av gården Amdal, som ligger lenger øst
ved Selbusjøen. Den siste derfra som
setret på Langåsvollen, frem til midten av
1920-årene, var John Tommasen Amdal.
Setringen døde ut
På den tiden var flere av setrene på
Nordmarka allerede nedlagt for lenge
siden. En viktig årsak til det, var etableringen av Klæbu meieri i 1905. Det ble
da mulig for gårdbrukerne å levere mel-
ken dit, og buskapen måtte som følge
av det være i bygda og melkes der. En
annen årsak var at bedre dyrkingsmetoder ga mer fôr enn før omkring gårdene
nede i bygda. Det var dermed ikke i
samme grad som før behov for å ha
dyrene på beite langt til skogs hele sommeren, og for å slå gresset på myrene.
Mye arbeid og tid ble dermed spart, og
setringen døde utover på 1900-tallet ut.
Gresset på Langåsvollen ble imidlertid
slått ennå i flere tiår. Årsaken var at da
Amdal avsluttet setringen på Langåsvollen, fikk Gunerius Warmdal fra Dragsten
anledning til å slå gresset på vollen og
fortsatte med det helt til 1951. Høyet
ble lagret på vollen og så kjørt ned til
Dragsten med hest og slede på vinterføre.
Spesiell løsning
Det vanlige var at seterbu og fjøs, og
eventuelle andre bygninger, høyløe for
eksempel, lå spredt hver for seg på vollen. Husene på Langåsvollen var derimot
bygget sammen lengst øst på vollen som
en lang bygning med seterbua i den ene
enden og fjøset i den andre, bare adskilt
med en gang. Begge husene i denne
spesielle løsningen ble revet på 1970-tallet, men noen halvt oppråtnede tømmerstokker vises ennå innunder grantrær
som har rukket å vokse seg store i løpet
av de om lag 40 årene som er gått siden
den gang. Skogen er i det hele tatt i ferd
med å rykke inn på vollen, som imidlertid
fremdeles vises.
Setrene i Klæbu
Kundebladet startet i forrige utgave en serie om
setrene i Klæbu. Etter den
generelle omtalen vi da ga,
går vi i gang med å presentere de enkelte setrene. Vi
starter i Nordmarka og tar
her for oss Langåsvollen.
Eies nå av Osen nedre
Langåsvollen har nå lenge tilhørt gården
Osen nedre, som paradoksalt nok er den
øverste av de to Osen-gårdene. Forklaringen på dette er at gården ble flyttet
opp til sin nåværende beliggenhet etter
en brann i 1934. På 1960-tallet bygget
gårdens daværende eier Sverre Osen
en enkel liten hytte på vest på vollen, og
denne står der fremdeles.
I 2010 ble Osen nedre overtatt av Anita
og Trond Dullerud. De har planer om å
rydde deler av den gamle setervollen og
om å bygge en ny seterbu.
Skal få nytt liv
- Så langt har andre ting vært prioritert
siden vi overtok, men målsettingen om
å restaurere deler av setervollen er der.
Planen er innen fem år å få ryddet vekk
skog og få reist en ny tømmerhytte på
vollen, sier Trond Dullerud, som forteller
at de besøker setra jevnlig og også til tider overnatter der. Dermed ser det altså
ut til at Langåsvollen unngår å gro helt til,
og at vollen får bestå som et minne om
seterlivet i Klæbu.
Arvid Bostad var like etter andre verdenskrig den siste gjetergutten på Hallsetvollen i Nordmarka, og har lenge interessert seg for den gamle seterhistorien. Her studerer han det lille som er
igjen av de opprinnelige seterhusene på Langåsvollen.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
27
Norges Bank har laget
en egen brosjyre om
falske penger. Ved siden
av at bankens nettsider
har god informasjon om
dette.
Det er vanskelig å si
hvor stort problemet er,
men uansett er det
ganske irriterende og
ikke så lite ubehagelig
å plutselig å stå med
en falsk penge seddel
mellom fingrene. Kanskje
mens du var i ferd med
å skulle betale noe i en
butikk.
28
å avsløre, og dessverre
tenker nok de fleste som
faller for fristelsen til å
prøve dette på at det er
meget alvorlige straffer som venter, ikke
om, men når man blir tatt.
– Det er klart at utviklingen av
personlig datautstyr og printere har hatt
en enorm utvikling de siste årene, opplyser fagsjef Jan Daniel Juniszewski ved
enheten for «økonomisk kriminalitet» i
Finansnæringens Hovedorganisasjon.
søke å illudere ulike sikkerhetselementer
osv. Alt i alt er det blitt et stort marked
for produksjon både av falske sedler, og
falske ID-dokumenter, og det er egne
forum på internett for å utveksle informasjon om dette.
Ved å investere litt penger i en god laserprinter som er i stand til å lage utskriftet
i en slik oppløsning at det kan se ut som
profesjonelle trykksaker. Dessuten er det
(dessverre?) enkelt å bruke internett for
å sette seg inn i hvordan man kan for-
I tillegg til de som driver dette på mer
«profesjonell» basis, ser man fra tid til
annen også ungdommer med en ganske
normal datamaskin og printer som har
falt for fristelsen til å lage sine egne pengesedler. Disse er som regel de enkleste
Papiret er en utfordring
Ifølge Juniszewski er den største
utfordringen ved slik aktivitet å forfalske papirkvaliteten og vannmerket. De
forfalskningene som er sett av norske
sedler har vært av generelt dårlig kvalitet. Papiret som benyttes til å produsere
sedler (ikke bare norske) er en spesiell
type bomullspapir, som er godt beskyttet.
Hver eneste centimeter av dette papiret
er under kontroll og de ekte produsentene må redegjøre for alt som blir benyttet.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Ekte eller
falske
penger
Et ekte vannmerke blir produsert når
papirmassen fortsatt er «våt» på store
tromler og er ikke noe som lett lar seg
duplisere.
Ingen innrapportering
Finans Norge får ikke innrapportert hvor
mange falske sedler som blir avslørt av
bankene, og dette ville heller ikke være
en dekkende statistikk, ettersom falske
sedler vil bli benyttet også overfor andre
aktører som betaling.
Men bruken av falske sedler i Norge regnes for å være svært lav. I Norges Banks
årsrapport fra 2012 betegnes omfanget
av falske sedler som lavt i Norge sammenlignet med andre land. I 2012 ble det
registrert 171 falske sedler mot om lag
600 i 2011. Dette utgjør mindre enn to 2
falske sedler pr. millioner sedler i omløp,
mens tilsvarende tall for eurolandene
samlet er 36.
Informasjon fra Kripos tilsier at kvaliteten
på forfalskningene i hovedsak er svært
dårlig, og at de bør være lette å oppdage
i sirkulasjon.
Mørketall?
Man kan argumentere med at bevisstheten i forhold til falske sedler og
kontrollkunnskapen er særdeles lav i
Norge og dermed kan det være store
mørketall, men uansett vil det være en
mindre utfordring her enn i eurolandene,
eller i USA. Vi vet at 50 eurosedlene i flere år har
vært forfalsket og det er sett at det står
flere forskjellige produsenter bak disse
forfalskningene. Forfalskningene er alt
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
fra særdeles dårlige, til meget gode forfalskninger der papirfølelsen er tilnærmet
lik. Det er klart man vil se en økt forfalskning relatert til en valuta som benyttes
internasjonalt.
Hva gjør du? Spørsmålet vil for mange være: Hva gjør
man dersom man oppdager at man står
med en falsk seddel i hånden?
I Norge er det slik at dersom man avdekker at man har mottatt en falsk seddel,
så skal forholdet meldes til politiet. Men
det er høyst usikkert om du vil få noen
som helst erstatning, selv om du har
vært i god tro da du tok imot en pengeseddel som senere viste seg å være
falsk.
Dersom for eksempel en butikk avdekker en mengde falske sedler i dagens
omsetning, så vil dette være et reelt tap.
Det er sett tilfeller der noen ikke ønsker å
ta dette tapet.
Streng straff
Fortsatt, hvis noen skulle falle for fristelsen å trykke sine egne pengesedler:
Dette er regnet som en alvorlig forbrytelse, som straffes ganske strengt.
Det er regulert av straffelovens § 176,
der det heter at den som produserer,
eller benytter falske penger straffes med
fengsel i opptil 10 år.
Er seddelen ekte?
På nettsidene sine har Norges Bank
(www.norges-bank.no/no/sedler-og-mynter/) detaljerte beskrivelser av hvordan
du kan oppdage om en norsk pengeseddel er ekte eller ikke.
Alle norske sedler er utstyrt med ekthets-
elementer som gjør at man kan identifisere en ekte seddel. Det er lagt inn
elementer som kan sees med det blotte
øye som: holografisk metallisk stripe,
vannmerke, sikkerhetstråd og stripe med
perlemoreffekt. Antallet falske norske sedler er lite i
forhold til antall sedler som daglig brukes
til betalinger, men dersom du mottar en
falsk seddel er det du som taper verdien,
opplyser banken.
Dersom du utsettes for svindelforsøk
med falske sedler, skal dette meldes
til politiet. Likeledes skal du melde fra
til politiet dersom du oppdager falske
sedler i egne beholdninger
Fargede sedler
I tillegg til falske sedler, kan det også
dukke opp fargede sedler. Heller ikke
slike bør du ta imot.
Banker og verditransportører har i flere
år benyttet fargeampuller som et av flere
tiltak for å sikre sine verditransporter
og minibanker. Fargeampullene legges
i minibankkassetter og kofferter, og vil
ved ran eller innbrudd bli utløst og farge
sedlene.
Hensikten er at sedlene som har vært
stjålet, skal bli merket og at gjerningsmennene skal få problemer med å bruke
sedlene. Det brukes fargeampuller med
forskjellig farger som f. eks. rødt, sort,
blått og grønt. Fargen kan også være
forsøkt vasket av, og da vil seddelen
være litt bleket. Også sedler med avklippede kanter eller fargefelt kan stamme
fra et kriminelt forhold.
Alle bør nekte å ta i mot fargede sedler
eller sedler som har avklippede kanter.
Fargede sedler skal leveres til din bankforbindelse. Banken vil be om informasjon om hvordan du har fått sedlene.
Banken sender de fargede sedlene inn
til Norges Bank. Hvis den som har levert
inn de fargede sedlene er den rette eier,
blir sedlene vekslet i nye penger.
En seddel kan også ha blitt påført farge
på andre måter, for eksempel med en
tusjpenn eller blitt farget i vask. Den bør
likevel byttes hos din bankforbindelse.
29
Laksanda –
and
På denne tiden, i slutten av
november og begynnelsen av
desember når vinteren banker
på døra og isen tar til å legge
seg i høyden og i innlandet,
dukker gjerne de første laksendene opp i Nidelva. Det er
en fugl det avgjort er grunn
til å ta med kikkerten for å se
nærmere på.
2
1
3
Med en totallengde på nesten 70 cm er
laksanda en av våre største ender, litt
større enn stokkand. Den tilhører gruppen av ender som kalles fiskender og
30
som vi har tre arter av i Norge – laksand, siland og lappfiskand. Sistnevnte
hekker i Norge bare i Øst-Finnmark og
er sjelden å se i Trøndelag også om
vinteren, men er funnet i Nidelva noen
ganger. Silanda er vintergjest i elva,
men holder helst til i de nedre delene
(nedenfor Nedre Leirfoss). Laksanda
derimot er å finne langs det meste av
elva, fra Nidarø omtrent og helt opp
til Svean. Den forekommer imidlertid
sjelden i stort antall, selv om det varme
vannet fra kraftproduksjonen i vår tid
fører til at Nidelva i stor grad forblir åpen
selv når kuldegradene herjer som verst.
Totalt er det i elva samtidig på det meste
funnet 40 individer, og gjennomsnittlig er
det vinterstid mellom 15 og 20 laksender
å se.
Stor og lys
Hannen er ikke til å ta feil av; stor og
lys som den er synes den godt også på
langt hold. Hodet er imidlertid grønnglinsende svart og deler av ryggen nærmest
helsvart. For øvrig er fjærdrakten stort
sett hvit, med et anstrøk av vakker lakserød farge. Dette siste gjelder særlig fra
litt ut på vinteren og mot våren, når tiden
for å gjøre seg til for damene nærmer
seg. Nebbet (hos begge kjønn) er langt,
smalt og rødt med en svartfarget liten
krok ytterst. Et ypperlig redskap til å
fange småfisk med.
Hunnen har brunrødt hode med en
tydelig hvit hakeflekk. Også øvre del av
halsen er brunrød. Resten av kroppen
er gråaktig. I flukt vises hos begge kjønn
store hvite felt på vingene.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Nidelvas største
5
1: Mangler bildetekst – forslag om å bruke i
innh.fortegn.
2: Laksandhannen er en stor og vakker fugl.
3: Laksand hunn. Legg merke til den skarpe
4
Kan forveksles med siland
Den eneste fuglen laksanda kan forveksles med er silanda, der hannen også har
grønnsvart og hunnen rødbrunt hode.
Men det er noen markante forskjeller
som gjør det greit å skille dem. Silanda
er for det første tydelig mindre. Dernest
har silandhannen en markert og som
oftest godt synlig nakketopp (”punkerfrisyre”), og den har ikke lys fjærdrakt
som laksanda. Hunfuglene kan være
litt verre å skille fra hverandre, men en
helt klar forskjell er laksandhunnens
skarpe og tydelige skille mellom halsens
øvre, rødbrune del og den gråhvite
nedre delen; hos silandhunnen går den
rødbrune fargen på hode og øvre del av
halsen gradvis over i den ellers gråaktige
fjærdrakten. I kikkert er dette sjelden
vanskelig å se. Sjansen for å se silender
i Klæbus del av Nidelva er dessuten
forholdsvis liten, silanda holder seg som
nevnt i elvas nedre deler.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Hekker helst i hule trær
Laksanda hekker i skogtraktene, men
kan forekomme helt opp i vierregionen
i fjellet. Best liker den seg ved fiskerike
innsjøer og vassdrag med storvokste
trær omkring som den kan hekke i. Den
er i så måte avhengig av gamle svartspetthull, men opphengte holker kan
avhjelpe bolignøden. Er det ikke hulrom
å finne, kan den legge redet på bakken,
ofte forbausende langt fra vannet, godt
skjult under en einerbusk, rotvelte eller
på andre egnede steder. Rugende fugler
er for eksempel flere ganger funnet
under gulvet i utløer og skogsbuer.
I Klæbu hekker laksanda flere steder,
blant annet i Brungmarka, men den er
også noen ganger funnet hekkende ved
Nidelva (ovenfor Svean). Eggleggingen
skjer omkring midten av mai.
Lettest å se om vinteren
Det er likevel i vinterhalvåret at vi først
og fremst har anledning til å stifte bekjentskap med denne vakre anda, som
overgangen fra den rødbrune øvre del av
helsen til den lyse nedre delen. Hos hunner
av siland er det en gradvis, jevn overgang fra
rødbrun øvre del av halsen til gråhvit nedre
del.
4: Når vinteren nærmer seg, dukker små
flokker av laksender opp i Nidelva. Her er
tre hanner og en hunn fotografert inne ved
elvebredden.
5: Utover vinteren og mot vår og hekketid får
laksandhannenes lyse fjærdrakt et nydelig
lakserødt anstrøk.
Fotos: Georg Bangjord Laksand
nok har gått en del tilbake i antall sammenlignet med for 40 - 50 år siden. En
av årsakene skal være etterstrebelse ut
fra mistanke om at laksanda i vassdrag
tar fisk som vi mennesker er interessert i
(røye, ørret og laks). Undersøkelser har
imidlertid vist at laksandas beskatning av
denne typen fisk ikke har nevneverdig
betydning for bestandene. I vassdrag tar
den nok en del ørret- og lakseyngel, men
først og fremst arter som stingsild, ørekyte og ål. I tillegg tar den også snegler,
muslinger og frosk. I saltvann er arter
som sil, ålekone og kutlinger viktige.
En annen årsak til laksandas tilbakegang er trolig redusert tilgang til egnede
hekkeplasser i form av hule trær. Den
norske hekkebestanden er anslått til å
ligge på om lag 2 – 3000 par, og synes
nå å ha vært stabil i senere år. Vintertellinger har vist at rundt 2500 laksender
overvintrer i Norge, mens resten trekker
ut av landet til Danmark og kystene av
Tyskland, Nederland og Storbritannia.
31
Avsender: Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 Klæbu
Snart jul!
- Allerede i slutten av oktober kommer de første for å feste navnelapp på et tre de liker, sier Eva Irene Skjevik.
Så er det snart jul igjen, og tid for å tenke
på nisser, juletre og nek.
- Vi selger årlig et par hundre juletrær og
et 50-talls selvproduserte nek, forteller
Eva Irene Skjevik, som driver gården
Vangsmo og i hele desember holder
åpent julehus like ved feltet der juletrærne er plantet.
- Da er det ikke bare kaffe å få, men
også hjemmelaget tyttebærgløgg og
pepperkaker naturligvis. I tillegg til trær
og nek selger vi også egenproduserte
nisser og annen julepynt, og de siste par
ukene før jul er det gjerne fullt hus her, i
helgene ikke minst, sier hun og forteller
at folk begynner å dukke opp allerede i
slutten av oktober eller begynnelsen av
november for å plukke seg ut et tre, som
Åpningstider i julen
JulaftenStengt
27. og 30. des. 09 - 14
Nyttårsaften
09 - 12
de så kommer og henter siden.
- Lørdager og søndager kommer det
gjerne hele familier som går omkring her
og leter før de blir enige om et tre som
skal få æren av å pryde huset, sier Eva
Irene Skjevik og ønsker alle i Klæbu en
riktig god jul!
V
i ønsker alle
en riktig god jul,
og et godt nytt år.
Hilsen fra oss i banken