Transcript Klassekampen 02.11.13 1/2 - Kjersti Annesdatter Skomsvold

12
BOKMAGASINET
Lørdag 2. november 2013
KLASSEKAMPEN
Omfangsrikt: I Kjersti Annesdatter Skomsvolds første diktsamling kaster bibelske
Livet + døden = sant
D
et er ikke godt å si
hvor jeg skal
begynne denne
lesningen, for
universet i denne
lille diktsamlingen er befolket med de fleste temaer. Her
har døden en sentral plass,
kjærligheten likeså. Matematikkens eksakthet, som finnes
alt i tittelen, konfronteres
med religionens behov for tro.
Tristheten, som også er i
tittelen, er tungt til stede,
men kontres stadig av Kjersti
Skomsvolds rå og særegne
humor. Naturen har en viktig
plass, det samme har byene,
den menneskeskapte lidelsen
og urettferdighet. Kort sagt:
Diktene forsøker å gape over
nesten hele eksistensen, og få
det ned i en stor jafs.
«Litt trist matematikk» er mer
forankret i Bibelen enn i
matematikken. Den åpner
med å introdusere hovedpersonen Lilith, ved å sitere fra
det eneste stedet i Bibelen
hvor hun nevnes, Jesaia
34.13–15. Hun inngår i en liste
over åtte urene dyr, sammen
med raggete troll, pilorm og
gribber. I den nye bibeloversettelsen har for øvrig dyrene
blitt mer koselige, nå heter
det bukker, falker og «små
ugler». «Der slår Lilith seg
også til ro og finner et hvilested.»
Lilith er ifølge jødiske
myter en demon, og/eller
Adams første kone, skapt av
samme jord som ham. Hun
skal ha gått fra Adam fordi
hun ikke ville være ham
underdanig, og ble sammen
med erkeengelen Gabriel i
stedet. Hos Skomsvold
flakker hun mellom flere
bibelske menn, noe som
passer den som forlot Eden
først. Hun skriver, det er et
viktig poeng, men i denne
diktsamlingen kommer hun
ikke til orde. Hun blir sett
utenfra av Lasarus, en slags
farsfigur, Adam, den første
kjæresten?, Herodes, Gud,
Abel og Jesus. Disse mennene
virker nære og fjerne på
samme tid. For meg framstår
de som gode venner, slektninger eller ekskjærester, menn
som vil henne vel og nærmest
våker over den ensomme
skrivende.
Diktsamlingen er delt i seks
deler, hver er fortalt av de
seks nevnte herrer (om Gud
kan kalles det). De er også
lagt til et jordisk sted, og
åpner med et slags motto. Det
første er: «DØDEN ER
USANN». Det kommer til sin
rett da Lasarus vekkes til live
av «sin ganske gode venn»,
Galgen­
humor er
noe Skomsvold
virkelig kan.
TRAGIKOMIKK: Kjersti Annesdatter Skomsvolds dikt er absurde og morsomme, selv om døden og
det uforklarlige lurer.
FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH
men han finner ikke ro i det:
Jeg lukter som en
enmannspest etterpå.
Kanskje jeg burde ta livet av
meg
som hevn.
Her vises mye av diktsamlingens styrke. På den ene siden
får vi en fokusert meditasjon
over døden, samtidig er
passasjen svært humoristisk.
Galgenhumor er noe
Skomsvold virkelig kan, og
jeg kan ikke la være å le mye
under lesningen. Også
Bibelen har humor av denne
typen (kanskje ufrivillig),
som da Jesus forteller
disiplene at Lasarus er sovnet
inn, og de, døve for metaforer,
sier at da blir han vel frisk.
Skomsvold spiller videre på
dette.
Del to, fortalt av Adam,
innledes med «HÅPET ER
USANT». Adam og Lilith
virker som et par i oppløsning. Han er fra Caen i Wales,
er nervøs og spør «hvor mye
tjener nordmenn i gjennom-
Soldatliv: Det er krig i alle Eivind Riise Hauges imponerende varierte noveller – satt til et tidssp
På slagmarka
E
ivind Riise Hauges
novellesamling
«Soldater» består
av syv noveller
med handlingen
lagt til krigstid eller like
etter, i både nære og fjerne
omgivelser, og med personer som ikke har stort
annet til felles enn at de
bærer på krigserfaringer
og befinner seg i sjelelig
unntakstilstand. Det er
blitt en litt ujevn, men
imponerende variert
samling. Den foretar
punktnedslag i en
moderne krigshistorie som er delvis
fiktiv idet den
strekker seg fra
ei skyttergrav i
Frankrike i
1916 til ei
enslig hytte på
en norsk seterstøl i året 2075.
ILLUSTRASJON:
PEARSON SCOTT
FORESMAN/WIKICOMMONS
Rekkefølgen er reversert:
Samlingen innledes med
fremtidsfortellingen «I
Yrjams dager», om et gammelt ektepar som de siste 35
årene har levd i frivillig
isolasjon ute på heiene. En
dag får de besøk av en
mystisk mann ikledd Forsvarets uniform, som retter et
klagemål mot måten de
gamle forvaltet sitt samfunnsansvar på: «Den gang mente
jo enkelte at man skulle
overgi landet,» klager den
unge, «at vi skulle dumpe vår
hardt tilkjempede suverenitet
på det globale alter.» Konsekvensene av denne globaliseringspolitikken later til å ha
vært krig, i det minste et
voldsomt opprør som til slutt
gjorde det nødvendig for
Forsvaret å gripe inn.
Fortelleren er tilbakeholden med informasjon, noe
som bidrar til den apokalyptiske grunnstemningen som
er novellens forse. Men den
spesifikt litterære fremmedheten fortaper seg i møte med
en del klisjeer og en overdreven verbal intensitet i scener
som kunne vært den foruten.
NOVELLER
Eivind Riise Hauge
Soldater
Vigmostad & Bjørke 2013, 176 sider
I tillegg til muskler som
strammer i halsen og negler
som skraper i huden, skjemmes novellen av diktliknende, knekkprosaiske små
intermessoer som ikke er
tilstrekkelig motiverte og
dermed fremstår som utvendige patosmarkører.
Det er synd at denne novellen
tar opp nesten en tredjedel av
boka, for nivået heves
betraktelig i de påfølgende
novellene. «Når du er borte
vekk» er en vittig, satirisk