Transcript Årsmelding 2006 - Norsk Fengsels

Årsmelding 2006
AKTUELL 08.07
www.fengselogfriomsorg.no
Årsmelding
2006
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Innholdsfortegnelse:
1. INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2. NORSK FENGSELS- OG
FRIOMSORGSFORBUND (NFF) . . . . . . . . . . . 8
2.1 Egen organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.1.1Foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.1.2
Nedleggelse av foreninger . . . . . . . . . . . . . 9
2.1.3
Opprettelse av foreninger . . . . . . . . . . . . . 9
2.2 Medlemsbevegelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.3 Verving og profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.4 Utmerkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.4.1
Forbundets gullmerke . . . . . . . . . . . . . 11
2.4.2
Forbundets hedersbevis. . . . . . . . . . . . 12
2.4.3
LOs jakkemerke med diplom . . . . . . . . 12
2.4.4
Forbundets æresmedlemmer . . . . . . . 12
2.5 Landsstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.6 Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.7 Forbundsstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.8 Det sentrale arbeidsutvalget og
administrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.9 Kontrollkomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.10 Forhandlingsutvalget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.11 NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.11.1 Kriminalomsorgens
aspirantnemnd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.11.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for
kriminalomsorgen (SAK) . . . . . . . . . . . 14
2.11.3 Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.11.4 IT-utvalget i kriminalomsorgen . . . . . 14
2.11.5 Styringsgruppe – felles datasystem for turnusberegning . . . . . . . . 14
2.11.6 Styringsgruppe - NEK . . . . . . . . . . . . . 14
2.11.7 Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund (FIF) . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.11.8 Utvalget som skal utrede
uniformsutvalgets fremtid . . . . . . . . . 15
2.11.9 Uniformsutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.11.10 Sentral likestillings- og
ikkediskrimineringstillitsvalgt. . . . . . . 15
2.12 Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) 15
2.13 Landsorganisasjonen i Norge (LO). . . . . . . . . . . 15
2.13.1 Representantskap og kongress . . . . . 15
2.13.2
2.13.3
Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Komiteen for bank, personforsikring og
sparing i SpareBank 1 . . . . . . . . . . . . . 15
2.13.4 Forsikringskomiteen for NFF og
SpareBank 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.13.5 Fellesutvalget for LOfavørprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.13.6 IA-avtalen, referansegruppe . . . . . . . 16
2.13.7 Referansegruppe i LO for
endringer i HMS-regelverket . . . . . . . 16
2.13.8 LOs IKT utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.13.9 LOs utvalg for Synlighet,
nærhet og stolthet . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.13.10 LOs homoutvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.14 LO Stat og Stiftelsen Aktuell . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.14.1 LO Stats arbeidsutvalg. . . . . . . . . . . . . 16
2.14.2 Styret i LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.14.3 Representantskapet i LO Stat . . . . . . . 16
2.14.4 Kontrollkomiteen i LO Stat . . . . . . . . . 16
2.14.5 Styret i Stiftelsen Aktuell. . . . . . . . . . . 16
2.14.6 LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt . . . . 17
3. KONFERANSER, SEMINARER, KURS M.M. 17
3.1 Konferanser og seminarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.1
Konferanse om ny Arbeidsmiljølov . . 17
3.1.2
LO Stats fylkeskarteller, konferanse
om kriminalpolitikk. . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.3
Nordisk spesialseminar i LO Stat . . . . 17
3.1.4
Konferansen «Dømt til
samfunnsstraff» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.5
Brobyggerprosjektet. . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.6
Fagseminar om
kontaktbetjentordningen . . . . . . . . . . 17
3.1.7
Fagseminaret Faget i fokus. . . . . . . . . 18
3.1.8
«See the difference» . . . . . . . . . . . . . . . 18
3.1.9
LO Kompetanse –
Erfaringskonferanse . . . . . . . . . . . . . . . 18
3.1.10 Konferanse om
økonomistyringsreformen. . . . . . . . . . 18
3.1.11 Landskonferanse for
LO Stats fylkeskartell . . . . . . . . . . . . . . 18
3.1.12 Nordisk forsikringskonferanse . . . . . . 18
3.1.13 Strafferettskonferanse i Oslo . . . . . . . 18
3.1.14 Seminar «Arbeidsdriften og
strategien videre» . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
3.1.15 Konferanse om NAV-reformen. . . . . . 18
3.1.16 Kartellkonferansen på Gol . . . . . . . . . 19
3.2 Kursvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2.1
Forbundets egen
kursvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2.2
Fordeling av kursmidler. . . . . . . . . . . .
3.2.3
LO Stat-kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2.4
AOF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3 Representantskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3.1
Region sørvest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3.3
Region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3.4
Region sør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3.5
Region nordøst . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3.6
Region øst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
19
19
19
19
21
21
21
21
21
21
4. INFORMASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
4.1 Informasjon fra forbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
5. BEMANNING, NYE STILLINGER, TURNUS
OG ARBEIDSTID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
5.1 Bemanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
5.1.1
Personalsituasjonen i
sikkerhetstjenesten –
bemanningsprognoser. . . . . . . . . . . . . 24
5.2 Nye stillinger i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . 24
5.2.1
Hustad fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
5.2.2
Miljøterapeuter som fengselsbetjenter i kriminalomsorgen . . . . . . . 24
5.3 Ufaglært arbeidskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
5.3.1
Alenevaktordninger i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . 25
5.4 Kartlegging av behovet for stillinger i
friomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
5.5 Turnus og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
5.5.1
6-timers arbeidsdag
forsøksprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
5.5.2
Utvidet mulighet for
sammenhengende arbeidstid
på 16 timer Aml. § 10. . . . . . . . . . . . . . 27
6. PERSONALPOLITIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
6.1 Pensjonskommisjonens innstilling. . . . . . . . . . . . 28
6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 28
6.3 Personalreglementet for aspirantene. . . . . . . . . 29
6.4 Tilsettingsrådene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
6.4.1
Tilsettingsrådet Bergen fengsel representasjon fra Osterøy. . . . . . . . . . . . . . 30
6.4.2
Forslag til endringer i personalreglementet for kriminalomsorgen . . . . . . 30
6.4.3
Dispensasjon fra kravene for tilsetting
av hundefører
region sørvest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
6.5 Yrkesskadesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
6.6 Andre saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.6.1
Kontroll av tilsatt med
narkotikahund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.6.2
Medlem 271 449 Beskyldinger
fra innsatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.6.3
Medlem 92 453, avskjedssak . . . . . . . 36
6.6.4
Attføring/rehabilitering
medlem 91 824 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
6.6.5
Medlem 310 211, fysisk test
KRUS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
6.6.6
Medlem 318 275 usakelig
oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
6.6.7
Medlem 400 70 93 søknad på fengselsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
6.6.8
Medlem 91 748 avskjedssak . . . . . . . . 39
6.6.9
Mistillit mot direktøren for
Ringerike fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
7. BUDSJETT FOR KRIMINALOMSORGEN. . . 40
7.1 Evaluering og videreutvikling av
resultatindikatorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
7.2 Tildelingsbrevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
7.3. 45-posten i budsjettet for 2006. . . . . . . . . . . . . 45
7.4 Revidert budsjett 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
7.4.1
Bjørgvin fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
7.5 Budsjettet for 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
7.6 Tildelingsbrev, budsjettet 2007 . . . . . . . . . . . . . . 56
7.7 Forslag til budsjett for 2008. . . . . . . . . . . . . . . . . 57
8. LØNNS- OG TARIFFPOLITIKK . . . . . . . . . . 58
8.1 Evaluering av hovedtariffavtalen
i staten 2004-2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
8.2 Avledet forhandlingsrett etter
tjenestetvistloven – STL/KY/KLF . . . . . . . . . . . . . 59
8.3 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . 60
8.3.1
Lokal lønnspolitikk i regionene. . . . . . 60
8.3.2
Basislønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
8.3.3
Lønnsnivået for
fengselsførstebetjenter
regionale arbeidsgrupper . . . . . . . . . . 61
8.4 Tariffoppgjøret pr. 1. mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
8.5 Sentralt justeringsoppgjør pr. 1. juli 2006. . . . . 67
8.6 Lokale lønnsforhandlinger pr. 1. august 2006 . 68
8.6.1
Lokale lønnsforhandlinger
i KITT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7 Forhandlinger etter Hovedtariffavtalen
pkt. 2.3.4 74
8.7.1
Medlem 90 987, region øst . . . . . . . . .
8.7.2
Medlem 90 997, region øst . . . . . . . . .
8.7.3
Medlem 93 979, region øst . . . . . . . . .
8.7.4
Medlem 93 979, region øst . . . . . . . . .
8.7.5
Medlemmene 93 426 og 93 427,
region øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.6
Medlem 93 434, region øst. . . . . . . . .
8.7.7
Medlem 310 674, region øst . . . . . . . .
8.7.8
Medlem 90 127, region nordøst . . . . .
8.7.9
Medlem 400 00 09,
region nordøst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.10 Medlemmene 92 498, 91 124,
93 591 og 95 354, region sør . . . . . . .
8.7.11 Medlem 91 358, region sør . . . . . . . . .
8.7.12 Medlemmene 306 682 og
91 743, region sør . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.13 Medlemmene 285 694, 93 884
og 317 529, region sør . . . . . . . . . . . . .
8.7.14 Medlemmene 118 747 og
400 64 08, region sørvest. . . . . . . . . .
8.7.15 Uorganisert tilsatt i
region sørvest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.16 Reforhandling av 30 lønnstrinn,
jfr lokalt lønnsoppgjør,
region vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.17 Medlem 92 702, region nord . . . . . . .
8.7.18 Medlem 92 564 og 92 976,
region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.19 Medlem 96 686, region nord . . . . . . .
8.7.20 Medlemmene 400 2025, 271 537,
400 7936, 400 7937 og 62 508
i KITT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7.21 Medlem 91 777, KITT . . . . . . . . . . . . . .
8.7.22 Hovedvernombudet for
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . .
8.8 Øvrige lønnssaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.8.1
Lønn under tjeneste i
«Styrkebrønnen», medlem 92 234 . . .
8.8.2
Særavtale om tjenestegjøring
i internasjonale oppdrag. . . . . . . . . . .
8.8.3
Fengselsaspiranter som
timebetalte ekstrabetjenter . . . . . . . .
8.8.4
Revisjon av særavtalen for
trenignssentervirksomheten. . . . . . . .
73
74
74
74
74
75
75
75
75
75
76
76
76
76
77
77
77
78
78
78
78
79
79
79
79
81
81
82
9. REKRUTTERING - UTDANNINGSSPØRSMÅL
(KRUS) 83
9.1 Rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9.1.1
Praksisfengsler i 2006/2007. . . . . . . .
9.2 Ny utdanning i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . .
9.3 Lederutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
83
84
86
10. ARBEIDSMILJØSAKER . . . . . . . . . . . . . . . . 89
10.1 Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen arbeidstilsynets satsning
«Trygg kriminalomsorg». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
10.1.1 Arbeidsforholdene ved
Vadsø fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
10.1.2 Arbeidsmiljøet i Kriminalomsorgen
region vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
10.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
10.3 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen . . . . 95
10.4 Sikkerhet for tilsatte i kriminalomsorgen . . . . 96
10.4.1 Referansegruppe for sikkerhet
i friomsorgen/SiFo . . . . . . . . . . . . . . . . 97
10.4.2 Tvangsmiddelutvalget i
kriminalomsorgen - verneutstyr . . . . 98
10.5 Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
10.6 Trening og mosjonering i arbeidstiden for
tilsatte i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . 103
10.7 Sykefraværet i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . 103
10.7.1 IA-avtalen – LO og NHO . . . . . . . . . . 105
10.7.2 Medlem 271 328
Tilrettelagt tjeneste . . . . . . . . . . . . . . 107
10.8 AKAN-avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
11. KRIMINALOMSORGEN - FAGLIGE
SPØRSMÅL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
11.1 Møter med politisk ledelse i Justisdeptet.
og med justiskomiteen i Stortinget . . . . . . . . . 108
11.2 Fagligpolitisk justiskonferanse . . . . . . . . . . . . . 112
11.3 Samarbeid med Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF). . . . . . . . . . . . . . . . . 113
11.4 Etablering av overgangsboliger . . . . . . . . . . . . 123
11.5. Referansemålinger i kriminalomsorgen. . . . . 123
11.6 Strategi for strukturen i kriminalomsorgen. . 124
11.7 Offender Assessment System – OASys. . . . . . 131
11.8 Vedlikehold, modernisering og bygging i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
11.8.1 Nytt fengsel i Halden
- region øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
11.8.2
Oslo fengsel, modernisering
- region øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
11.8.3 Ny åpen avdeling for kvinner Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt . . . . . . . . . . . . . . . . 133
11.8.4 Ullersmo fengsel - modernisering
- region nordøst . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
11.8.5 Utvidelse av Drammen fengsel region sø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
11.8.6 Utbygging av Vik fengsel –
region vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
11.8.7 Utredning om nytt fengsel
i Indre Salten i Nordland
– region nord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
11.8.8 Vadsø fengsel - åpen avdeling region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
11.8.9 Nytt fengsel i
Agder-området - Kristiansand
fengselsforening . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
11.8.10 Tromsø fengsel lukket avdeling
-nytt tilbygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
11.9 Beleggs- og kapasitetssituasjonen i
fengslene – herunder dublering. . . . . . . . . . . . 138
11.9.1 Soningskøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
11.9.2 Rask reaksjon - tiltak mot
soningskø og for bedre innhold
i soningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
11.9.3 Dublering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
11.9.4 Hof fengsel - beleggskapasitet . . . . 151
11.9.5 Storfengselsutreding . . . . . . . . . . . . . 152
11.10 Bekjempelse av rus i kriminalomsorgen . . . . 153
11.10.1 Narkotikaprogrammet
Drug Court . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153
11.10.2 Promilleprogram som
landsdekkende ordning . . . . . . . . . . . 154
11.10.3 Prøveprosjekt med svettetest
av innsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
11.11 Uniformsavtalen i kriminalomsorgen . . . . . . 155
11.11.1 Uniformsreglementet. . . . . . . . . . . . . 155
11.11.2 Uniformsutvalget i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . 158
11.12 Den fremtidige arbeidsdriften. . . . . . . . . . . . . . 158
11.13 Elektronisk overvåkning i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
11.14 Friomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
11.15 Innsatte med psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . 161
11.16 Felles datasystem for turnusberegning i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
11.17 Kontaktbetjentordningen . . . . . . . . . . . . . . . . 166
11.18 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen . . . . . 167
11.19 Høringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
11.19.1 Utkast til retningslinjer om
gjennomføring av forvaring. . . . . . . 170
11.19.2 Hurtigere behandling av
straffesaker - høring . . . . . . . . . . . . . 174
12. HOVEDAVTALEN I STATEN . . . . . . . . . . . . 176
12.1. Tilpasningsavtalen til Hovedavtalen . . . . . . . 176
12.1.1 Brudd på Hovedavtalen,
Ila fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177
12.1.2 Brudd på Hovedavtalen - KSF . . . . . 178
12.1.3 Praktisering av hovedavtalen Avslag på søknad om tjenestefri
til kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
12.1.4 Brudd etter hovedavtalens § 17 sammenslåing og flytting av underkontorene i friomsorgen i Akershus 180
12.2 Hovedavtalens § 33.3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
13. LIKESTILLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
14. FENGSEL- OG FRIOMSORGENS
IDRETTSFORBUND . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182
15. INTERNASJONALT SAMARBEID. . . . . . . . 182
15.1 Nordisk tjenestemannsutveksling . . . . . . . . . . 182
15.2 Medlemskap i ICPA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
16. NFF SOM AKTIV MEDSPILLER I MOT . . . 183
17. RÅDET FOR PSYKISK HELSE . . . . . . . . . . 183
18. SAMARBEID MED POLITIETS
FELLESFORBUND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183
19. FORSIKRINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
19.1 LOfavør Grunnforsikringen. . . . . . . . . . . . . . . . 184
19.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring . . . . . . . . . . . 184
19.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring. . . . . . . . . . . 185
19.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring . . . . . . . . . . . 185
19.5 LOfavør Toppsikring på kollektiv
hjemforsikring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
19.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen . . . 185
19.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring . . . . . . . . . 185
19.8 FFs frivillige ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . . 186
19.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte . . . . . . . .
19.10 LOfavør Barneforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . .
19.11 LOfavør Ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . . . . .
19.12 LOfavør Bilforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19.13 LOfavør Husforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
186
186
186
187
187
20. JUSTISVAKTMESTER ARNE BERGER OG
HUSTRUS LEGAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
VEDLEGGENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Medlemsbevegelsen 2006. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Medlemmene som er tildelt en utmerkelse . . . . . . 148
Oversikt over deltakere på NFFs kurs . . . . . . . . . . . 151
Oversikt over deltakere på LO Stat kurs . . . . . . . . . 154
Pressemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . 158
Basislønn – 2006. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Oversikt over kvinneandelen i NFF. . . . . . . . . . . . . . 167
7
.
1. Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar -31. desember 2006. Saker som var til
behandling i 2006, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2007 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er s.k løpende saker og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker
kan versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over
tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet
og representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2006. Plasshensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som
ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i
og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale
arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av
sentralstyret.
2. Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1 Egen organisasjon
Forbundets landsmøte 24.-26. november behandlet og
vedtok omfattende endringer i forbundets sentrale
organisasjonsledd. Det vises til eget referat fra landsmøtet. Både forbunds- og landsstyret ble nedlagt.
Det ble opprettet nye sentrale organisasjonsledd
benevnt som sentralt arbeidsutvalg og sentralstyret.
Tidligere har nestledervervet i forbundet ikke vært
plassert på forbundskontoret. Landsmøtet vedtektsfestet at nestlederen skal være blant forbundets tillitsvalgte på forbundskontoret.
Antallet tillitsvalgte på forbundskontoret er ikke
endret og de fire som ble valgt utgjør administra-
sjonen og det sentrale arbeidsutvalget. De sitter i
sentralstyret sammen med de seks lederne for forbundets regionavdelinger. Sentralstyret utgjør til
sammen 10 personer.
Det ble opprettet en landsomfattende lederforening
for fengsels- og friomsorgsledere.
Roar Øvrebø ble valgt som seniorrådgiver frem til 1.
juni 2007.
Aspirantmedlemskap
Forbundet søkte LO i brev av 18. august om å få godkjent forbundets aspirantmedlemmer som studentmedlemmer i LO fra 1.1.2007. I brev av 27.10.06 innvilget LO søknaden. Det fremgår av brevet at det er
gitt dispensasjon fra høyskolekravet og minimumskontingent til LO. Dispensasjonen fra høyskolekravet
er gitt inntil videre, mens ordningen med kontingentfritak gjelder fra 1.1.2007 og foreløpig for en periode
på to år.
Fra 1. januar har forbundets aspirantmedlemmer
gratis medlemskap. De blir først satt på ordinært
kontingenttrekk i forbindelse med plassering i pliktåret. Aspirantmedlemmene får videre gratis innboforsikring av forbundet. De øvrige kollektive
forsikringer er frivillige i aspiranttiden.
Aspirantenes medlemsstatus er tatt inn i vedtektene,
jfr § 3 pkt. 11.
2.1.1
Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 67 lokalforeninger knyttet til seg. Disse foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region øst: 12 foreninger, NFF i region nordøst:
12 foreninger, NFF i region sør: 18 foreninger, NFF i
region sørvest: 8 foreninger, NFF i region vest: 7 foreninger, NFF i region nord: 10 foreninger.
Utover dette har forbundet en landsdekkende enhetslederforening,
en forening for de tilsatte ved KRUS, en for aspirantene ved KRUS og en forening ved KITT.
2.1.2
Nedleggelse av foreninger
Landsmøtet vedtok å opprette en landsomfattende
9
forening for fengsels- og friomsorgsledere. Denne
foreningen erstattet de tidligere seks regionale lederforeningene. Disse ble nedlagt samtidig som den nye
foreningen ble operativ fra 7. desember 2006.
Følgende seks enhetslederforeninger ble medlagt:
Dagliglederforeningen i region øst, NFFs fengselslederforening i nordøst, Enhetslederforeningen i
region sør, Enhetslederforeningen i region sørvest,
Enhetslederforeningen i region vest og Foreningen
for enhetsledere i region nord.
Lederforeningen i region øst ble nedlagt 15. februar
2006.
2.1.3
Opprettelse av foreninger
Følgende foreninger ble dannet i 2006:
•
•
Ravneberget Fengselsforening som organiserer de
ansatte ved nye Ravneberget fengsel i Sarpsborg
ble stiftet den 26. juni 2006.
NFF Bjørgvin fengsel som organiserer de ansatte
ved nye Bjørgvin fengsel i Bergen ble stiftet den
11. oktober 2006.
•
Bruvoll Fengselsforening som organiserer de
ansatte ved nye Bruvoll fengsel i Nord-Odal ble
stiftet den 13. oktober 2006.
•
NFFs enhetslederforening som organiserer
fengsels- og friomsorgsledere i hele landet ble
stiftet på Quality hotell Gardermoen den 7.
desember 2006 etter vedtak på landsmøtet i
2006.
Følgende tre foreninger ble formelt godkjent som
foreninger etter landsmøtevedtak:
• Fengselsskolens Tjenestegruppe som organiserer
aspirantene i teoriåret,
• KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT som organiserer de ansatte ved KRUS og
• KITT NFF-forening som organiserer de ansatte i
KITT.
Disse tre siste omtalte foreningene er tilsluttet forbundet sentralt.
10
2.2 Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2005 hadde forbundet 3038
medlemmer. I løpet av 2006 har antallet medlemmer
økt med 37 til 3075 medlemmer, som innebærer
10 flere betalende medlemmer og en økning i antallet
pensjonister/fritatte med 27.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2386
betalende medlemmer og ved årets slutt 2396.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
det 914 kvinner som utgjør 38 prosent av det totale
medlemstallet. Dette tallet er èn prosent høyere enn
ved årets begynnelse.
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak,
utgjorde ved utgangen av 2006 679 medlemmer eller
22 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er en
prosent høyere enn året før.
I 2006 meldte 262 ansatte seg inn i forbundet.
Av disse kom 28 fra Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL.)
I 2006 meldte 269 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter også de medlemmer som er
døde i perioden. For øvrig viser statistikken følgende:
• 83 medlemmer sluttet i etaten,
• 97
”
gikk over til STL
• 4
”
gikk ut og forble uorganiserte
• 45
”
gikk av med alderspensjon og
• 24
”
gikk av med uførepensjon.
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2006,
se vedlegg nr. 1.
2.3 Verving og profilering
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2006 arbeidet aktivt med
verving og profilering i kriminalomsorgen. Forbundet
engasjerte Argument, et firma som er spesialister
innen medie- og profileringsvirksomhet i den hensikt
å forsøke finne frem til hva medlemmene mener om
forbundet og konkurrentene og hvordan forbundet
best burde presentere sitt budskap overfor ansatte i
kriminalomsorgen. Argument la frem sine resultater
etter sommerferien og disse ble lagt til grunn for forbundets videre arbeid.
Fra tidligere har forbundet gitt ut retningslinjer i forbindelse med rekruttering/verving av nye medlemmer.
Det ble også utgitt en egen vervebrosjyre i 2006.
Forbundet har hatt gående en vervekampanje gjennom hele 2006.
Ververne kunne ta ut vervepremier som for eksempel
8 flakslodd, USB-minnebrikke, MP-3 spiller, digitalkamera og reisegavekort. For å få disse premiene
måtte medlemmet verve fra 1 til 5 medlemmer.
Ververne fikk 1 poeng pr. vervet medlem og kunne
spare poeng for å ta ut vervepremier som krever mer
enn ett poeng som for øvrig gjaldt 8 flakslodd eller
USB-minnebrikke. Alle ververne gjorde opp sin vervekonto ved årets slutt.
De som var registrert som ververe deltok for øvrig i
trekningen av et reisegavekort til en verdi av 10.000,kroner ved årets slutt.
Av innkjøpte profileringsartikler i 2006 nevnes:
Tidsplanlegger med medlemmets navn og forbundets
logo til nye medlemmer.
Den ble fra oktober erstattet med en kvalitetspenn
med NFF logo og det nye medlemmets navn. Er også
til salg til alle medlemmer for kr. 198,-.
Av andre profileringsartikler nevnes :
• almanakker
• skrivebordunderlag
• kryssordblyanter
• kulepenner
• lightere
• Post-it-blokker
• klistremerker
• påskeegg til teoriårsaspirantene.
• Norges Lover til teoriårsaspiranter
• ryggsekker og minnebrikke til alle
aspirantmedlemmer og
• minnebrikker til aspirantene.
Forbundet ga i 2006 bokstøtte på 1000,- kroner i teoriåret til alle aspiranter som er medlemmer, og 500,kroner til aspirantmedlemmer på studie- eller evalueringsturer.
Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 med besøk på arbeidsplassene under paraplyen «Forbundets dag».
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra
forbundskontoret sammen med representanter fra
SpareBank 1/Forsikring sentralt og lokalt, samt regionale tillitsvalgte i NFF møter lokalforeningens medlemmer og tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det blir
avholdt en uhøytidelig spørrekonkurranse blant alle
ansatte og vinnerne får flotte premier.
Forbundet gjennomførte følgende bedriftsbesøk i
2006:
• Kongsvinger fengsel 23. januar
• Ullersmo fengsel 1. februar
• Åna fengsel 14. februar
• Stavanger fengsel 15. februar
• Drammen fengsel 22. mars
• Vestfold friomsorgskontor 9. juni
• Tromsø fengsel 24. oktober
• Hustad fengsel og friomsorgen i Molde
25. oktober
Etter de tilbakemeldinger som blir gitt er dette et
positivt tiltak og det vil bli videreført i 2007.
2.4 Utmerkelser
2.4.1
Forbundets gullmerke
Forbundets gullmerke for 25 års sammenhengende
yrkesaktivt medlemskap ble i 2006 tildelt 31 medlemmer.
2.4.2
Forbundets hedersbevis
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles
ut når medlemmet blir pensjonist. I 2006 fikk 16
medlemmer hedersbeviset.
2.4.3
LOs jakkemerke med diplom
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i
2006 delt ut til 22 medlemmer.
Oversikt over medlemmer som er tildelt utmerkelse, se vedlegg nr. 2.
11
2.4.4
Forbundets æresmedlemmer
Forbundet har følgende æresmedlemmer:
Synnøve Nilsen
”
Anfinn Liland
”
Dagfinn Nordlund
”
i 1987
i 1994
i 1996
2.5 Landsstyret
Landsstyret som fungerte frem til landsmøtet hadde
følgende sammensetning:
1. Forbundsleder
Roar Øvrebø
2. Nestleder
Jorunn Foss
3. Forbundssekretær
Rita Bråten
4. Styremedlem
Stein Olav Erlandsen
5. Styremedlem
Arnfinn Haaland
6. Styremedlem
Live Jetlund
Personlig varamedlem:
7. Rune Bergene
Morten Røer
8. Anne Hagen Fevang
Stein Bismo
9. Jorid Rishaug
Else Jette Sveen
10. Egil Espeland
Marit Lorås
11. Tove A. Burchardt
Margrethe Ådland
12. Geir Bjørkli
Kay H. Sudland
13. Asle Aase
Pål Diesen
14. Harald Åsaune
Kjartan Helland
15. Hilde Myhrer
Heidi Slapø
16. Hilde Abøl
Siri Aasheim
17. Terje A. Torbjørnsen
Snorre Storli
18. Terje Haugan
Trond Nilsen
nordøst
sørvest
sør
sør
øst
nordøst
sørvest
øst
nord
vest
øst
sør
sør
nordøst
vest
vest
øst
nord
sørvest
sørvest
nord
nord
sør
øst
Landsstyremedlem Hilde Myhrer er forbundets likestillingstillitsvalgte.
Landsstyret var i 2006 samlet tre ganger.
2.6 Sentralstyret
Etter landsmøtet 2006 ble sentralstyret forbundets
12
høyeste myndighet i landsmøteperioden og har
følgende sammensetning:
1. Forbundsleder
Geir Bjørkli
2. Forbundsnestleder
Rita Bråten
3. Forbundssekretær
Asle Aase
4. Hovedkasserer
Harry Jakobsen
5. Leder NFF i region nord
Stein Olav Erlandsen
6. Leder NFF i region vest
Jorunn Foss
7. Leder NFF i region nordøst Rune Bergene
8. Leder NFF i region sør
Roar Stensnes
9. Leder NFF i region sørvest Arnfinn Haaland
10. Leder NFF i region øst
Dan-Henning Ness
2.7 Forbundsstyret
Forbundsstyret besto frem til landsmøtet av forbundsleder Roar Øvrebø, forbundsnestleder Jorunn
Foss, forbundssekretær Rita Bråten og forbundsstyremedlemmene Arnfinn Haaland, Live Jetlund og Stein
Olav Erlandsen.
Forbundsstyret avholdt 6 møter i 2006. De region
tillitsvalgte som ikke var medlem av forbundsstyret
deltok som observatører i alle møtene.
2.8 Det sentrale arbeidsutvalget og
administrasjon
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Harry Jakobsen utgjør forbundets administrasjon og
det sentrale arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalget hadde to møter i 2006.
2.9 Kontrollkomiteen
Besto frem til landsmøtet av:
leder May Lise Olsen, region øst
medlem Olav Johansen, region sørvest
varamedlem Heidi Rongved, region vest
varamedlem Leif Skaug, region øst
Følgende medlemmer ble valgt inn i den nye kontrollkomiteen på landsmøtet:
Leder Hilde Myhrer, region øst
medlem Terje Torbjørnsen, region nord
medlem May Lise Olsen, region øst
varamedlem Roger Johansen, region nordøst
varamedlem Ketil Vevatne, region sørvest
2.10 Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget besto frem til landsmøtet av
forbundsleder Roar Øvrebø, forbundsnestleder Jorunn
Foss og forbundssekretær Rita Bråten.
I saker som bare gjelder friomsorgen, tiltrådte en
representant fra friomsorgen forhandlingsutvalget.
Etter landsmøtet består forhandlingsutvalget av forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten
og forbundssekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.11 NFFs representasjon i diverse
råd, utvalg og styrer
2.11.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd
Frem til landsmøtet var forbundsleder Roar Øvrebø
forbundets representant i aspirantnemnda i kriminalomsorgen. Etter landsmøtet ble forbundsleder Geir
Bjørkli oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda, med forbundsnestleder Rita Bråten som
personlig vararepresentant.
2.11.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)
Frem til landsmøtet var forbundsleder Roar Øvrebø
fast representant i SAK, med forbundssekretær Rita
Bråten som personlig vararepresentant. Etter landsmøtet ble forbundsleder Geir Bjørkli oppnevnt som
fast representant i SAK, med forbundsnestleder Rita
Bråten som personlig vararepresentant.
Se for øvrig punkt 10.2 der omtalen av SAK’s arbeid i
2006 fremgår.
2.11.3 Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen
Forbundssekretær/forbundsnesteleder Rita Bråten er
representant i det sentrale tilsettingsrådet, med
landsstyremedlem/forbundssekretær Asle Aase som
vararepresentant.
2.11.4 IT-utvalget i kriminalomsorgen
Frem til landsmøtet var Arne Andreassen, Haugesund
Fengsels- og Friomsorgsforening forbundets sentrale
IT-tillitsvalgte. Etter landsmøtet er det ikke utpekt
noen ny IT-tillitsvalgt.
2.11.5 Styringsgruppe – felles datasystem
for turnusberegning
Forbundssekretær/forbundsnestleder Rita Bråten er
forbundets representant i styringsgruppen som vurderer felles datasystem for turnusberegning i kriminalomsorgen. Regiontillitsvalgte Hilde Myhrer satt i
prosjektgruppen. Kriminalomsorgen region øst har
ansvaret for prosjektet.
2.11.6 Styringsgruppe - NEK
Forbundssekretær/forbundsnestleder Rita Bråten er
forbundets representant i styringsgruppen som
vurderer nytt elektronisk etatssystem for kriminalomsorgen.
2.11.7 Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund (FIF)
Forbundets representant i styret i Fengsel- og friomsorgens Idrettsforbund (FIF) var sekretær Kirsti H.
Hansen med forbundssekretær Rita Bråten som vararepresentant. Det er ikke oppnevnt ny representant
fra forbundet i forbindelse med valg til nytt styre på
Idrettstinget i 2007.
Se punkt 14 som omhandler FIF.
2.11.8 Utvalget som skal utrede
uniformsutvalgets fremtid
Forbundssekretær Asle Aase ble oppnevnt som forbundets medlem i utvalget.
2.11.9 Uniformsutvalget
Frem til landsmøtet var forbundssekretær Rita Bråten
representant i uniformsutvalget. Etter landsmøtet ble
forbundssekretær Asle Aase oppnevnt som forbundets medlem i uniformsutvalget.
2.11.10 Sentral likestillings- og
ikkediskrimineringstillitsvalgt
Frem til landsmøtet var regiontillitsvalgt Hilde Myhrer
forbundets likestillingstillitsvalgt. Etter landsmøtet ble
leder av NFF i region øst Dan-Henning Ness oppnevnt
som forbundets sentrale likestillings- og ikkediskrimineringstillitsvalgt, med leder av NFF i region vest
Jorunn Foss som vararepresentant.
13
2.12Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Fra NFF sitter følgende personer i sekretariatet i
unionen:
Roar Øvrebø, leder
Rita Bråten, sekretær/kasserer
2.13Landsorganisasjonen i Norge (LO)
miljøloven. Regjeringen har som mål at et nytt regelverk skal gjøres gjeldende samtidig med en ny
arbeidsmiljølov. Den nye loven ble iverksatt i 2006
uten at dette nye HMS- regelverket er på plass. Forbundet kommer tilbake til saken i årsmeldingen for
2007. Forbundssekretær Rita Bråten satt i referansegruppen.
2.13.1 Representantskap og kongress
2.13.8 LOs IKT utvalg
Frem til landsmøtet representerte forbundsleder Roar
Øvrebø forbundet i LOs representantskap og kongress.
Vararepresentant var forbundsnestleder Jorunn Foss.
Etter landsmøtet ble forbundsleder Geir Bjørkli oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap og kongress. Som vararepresentant ble forbundsnestleder Rita Bråten oppnevnt.
Før landsmøtet satt hovedkasserer Harry Jakobsen i
LOs IKT utvalg med forbundssekretær Rita Bråten som
vara. Etter landsmøtet ble forbundssekretær Asle Aase
oppnevnt med hovedkasserer Harry Jakobsen som
vara.
2.13.2 Sekretariatet
Hovedkasserer Harry Jakobsen er forbundets
representant i utvalget.
Frem til landsmøtet hadde forbundsleder Roar Øvrebø
observatørstatus i LOs sekretariat. Etter landsmøtet
fikk forbundsleder Geir Bjørkli observatørstatus i LOs
sekretariat.
2.13.3 Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank 1
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i komiteen.
2.13.4 Forsikringskomiteen for NFF og
SpareBank 1
2.13.9 LOs utvalg for Synlighet, nærhet og
stolthet
2.13.10 LOs homoutvalg
LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk vedtok
at LOs ad hoc - utvalg for homofile og lesbiske
arbeidstakere skal fortsette sitt arbeid som et underutvalg av dette. Det er vedtatt at underutvalget skal
fungere i perioden 2005 – 2009 og har fått navnet
LOs homoutvalg.
Forbundet er representert med Mette Salicath.
Forbundsleder Roar Øvrebø, hovedkasserer Harry
Jakobsen og forbundsstyremedlem Live Jetlund satt i
komiteen.
2.14LO Stat og Stiftelsen Aktuell
2.13.5 Fellesutvalget for LOfavørprodukter
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i fellesutvalget.
Frem til landsmøtet satt forbundsleder Roar Øvrebø i
LO Stats arbeidsutvalg. Etter landsmøtet gikk forbundsleder Geir Bjørkli inn i arbeidsutvalget.
2.13.6 IA-avtalen, referansegruppe
2.14.2 Styret i LO Stat
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundssekretær/forbundsnestleder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
Frem til landsmøtet representerte forbundsleder Roar
Øvrebø forbundet i LO Stats styre. Forbundssekretær
Rita Bråten var vararepresentant.
Etter landsmøtet representerer forbundsleder Geir
Bjørkli forbundet i LO Stats styre.
Forbundsnestleder Rita Bråten er vararepresentant.
2.13.7 Referansegruppe i LO for endringer
i HMS-regelverket
LO satte ned en referansegruppe i forbindelse med
endringer i HMS- regelverket. Målet med gruppa var
å sikre oversikt og samordning mellom HMS-regelverket i forhold til de bebudede endringene i arbeids-
14
2.14.1 LO Stats arbeidsutvalg
2.14.3 Representantskapet i LO Stat
I 2006 ble det ikke avholdt representantskapsmøte i
LO Stat. Se årsberetningen for 2004 for omtale av
representantskapsmøtet i LO Stat.
2.14.4 Kontrollkomiteen i LO Stat
få innsikt og styrke kartellenes eget og felles arbeid.
Forbundssekretær Rita Bråten deltok fra forbundet.
Hovedkasserer Harry Jakobsen er medlem i kontrollkomiteen i LO Stat.
3.1.4
2.14.5 Styret i Stiftelsen Aktuell
Forbundsleder Roar Øvrebø representerte forbundet i
stiftelsens styre og generalforsamling i hele 2006.
Vararepresentant er forbundssekretær Rita Bråten.
Generalforsamlingen er på våren og den oppnevner
nye representanter etter innstilling fra forbundene
som er medlem av stiftelsen Aktuell. Jfr for øvrig forbundets vedtekter der det fremgår at forbundslederen
skal sitte i styret i Stiftelsen Aktuell.
2.14.6 LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt
LO Stat nedsatte en styringsgruppe som fikk i mandat
å se på LO Stats rolle i offentlig sektor. Forbundet
oppnevnte daværende forbundsnestleder Jorunn Foss
som forbundets representant i styringsgruppa. Etter
landsmøtet fortsetter regiontillitsvalgt Jorunn Foss i
styringsgruppa .
3. Konferanser, seminarer,
kurs m.m.
3.1 Konferanser og seminarer
3.1.1 Konferanse om ny arbeidsmiljølov
Gyldendal Arbeidsliv og AOF- Norge arrangerte konferanse om endringer i arbeidsmiljøloven den 24. januar
i Folkets Hus. Forbundssekretær Rita Bråten var forbundets representant på konferansen.
3.1.2 LO Stats fylkeskarteller, konferanse
om kriminalpolitikk
Rogaland og Agder fylkeskartell arrangerte konferanse og årsmøte 1. – 2. februar. Dag 2 var temadag
med kriminalpolitikk i fokus. Forbundsleder Roar
Øvrebø innledet på konferansen.
3.1.3 Nordisk spesialseminar i LO Stat
LO Stat arrangerte 1. og 2. mars nordisk kartellseminar
på Sørmarka kurs - og konferansesenter der temaet
var det inkluderende arbeidsliv. Målsettingen med
seminaret var å drøfte og å utveksle ideer og erfaringer innenfor området «inkluderende arbeidsliv» samt
Konferansen «Dømt til
samfunnsstraff»
KRUS arrangerte konferansen «Dømt til samfunnsstraff» den 22. mars. KRUS hadde på oppdrag fra
Justisdepartementet gjennomført en undersøkelse om
samfunnsstraff med fokus på de domfelte. Resultatet
fra undersøkelsen ble presentert på konferansen. Forbundssekretær Rita Bråten deltok fra forbundet.
3.1.5
Brobyggerprosjektet
Faglig forum som er et tverrfaglig forum sammensatt
av deltakere fra Oslo kommune og kriminalomsorgen
la frem resultater fra Brobyggerprosjektet: «Mestring
og muligheter for unge domfelte med somalisk og
pakistansk bakgrunn» på en konferanse den 4. april.
Forbundssekretær Rita Bråten deltok fra forbundet.
3.1.6
Fagseminar om kontaktbetjentordningen
Forbundssekretær Rita Bråten deltok i arbeidsgruppen
som satte opp programmet til det fagseminaret om
kontaktbetjentordningen som ble avholdt på KRUS
25. – 26. april. Følgende representerte forbundet på
fagseminaret: Forbundssekretær Rita Bråten, Jorunn
Foss region vest, Hilde Myhrer region øst, Asle Aase
region sør, Tom Liland region sørvest, Svein Smalø
region nord og Gry Gustavsen region nordøst.
3.1.7
Faget i fokus
Fagseminaret «Faget i fokus» ble avholdt 7. - 8. juni på
KRUS. Tema var «Fra fengsel til friomsorg.»
Forbundsnestleder Jorunn Foss representerte
forbundet.
3.1.8 «See the difference»
Rikspolisstyrelsen og polismyndigheten i Stockholms
län arrangerte den 3. – 4. august
konferansen «See the difference» om diskriminering
av homofile i arbeidslivet. Dan-Henning
Ness tillitsvalgt fra Oslo fengsel, representerte forbundet på konferansen.
3.1.9
LO Kompetanse –
erfaringskonferanse
Den 22. august ble det avholdt erfaringskonferanse på
15
Sørmarka under tittelen «LO Kompetanse – status og
framdrift». På møtet deltok flere LO-forbund. Fra NFF
deltok forbundssekretær Rita Bråten. Målet med konferansen var å dele erfaringene man satt igjen med
etter samarbeidet mellom forbundene og AOF og å
gjøre LO Kompetanse enda bedre som opplæringsorgan.
3.1.10 Konferanse om økonomistyringsreformen
Den 30. august arrangerte LO en konferanse om den
nye økonomistyringsreformen. Professor Susan Newberry fra Australia innledet om erfaringene med økonomistyringsreformen fra New Zealand. I hennes
doktoravhandling oppsummeres det med at reformen
har ført til nedbygging av offentlig sektor og svekket
den parlamentariske kontrollen over skattebetalernes
penger. Selv om forholdene ikke er helt sammenlignbare her til lands er det all grunn til å se nærmere på
de forsøkene som er gjort. For tiden pågår evaluering
av disse forsøkene i Norge. Sekretær Kirsti H. Hansen
deltok på konferansen.
3.1.11 Landskonferanse for LO Stats
fylkeskarteller
LO Stats fylkeskarteller avholdt landskonferanse 13. –
15. september på Sørmarka. Forbundssekretær Rita
Bråten deltok på konferansen 13. og 14. september.
3.1.12 Nordisk forsikringskonferanse
Sparebank 1 avholdt nordisk forsikringskonferanse i
Ålborg i Danmark 20. – 22. september. Regiontillitsvalgt i region øst Hilde Myhrer deltok på konferansen.
3.1.13 Strafferettskonferanse i Oslo
Friomsorgen i Oslo avholdt strafferettskonferanse den
10. oktober under temaet «Rusmisbruk og straff.»
Forbundssekretær Rita Bråten deltok på konferansen.
3.1.14 Arbeidsdriften og strategien videre
– seminar
Den 19. – 20. oktober ble det arrangert et nasjonalt
seminar på KRUS med temaet «Arbeidsdriften og
strategien videre». Landsstyremedlem Terje Haugan
representerte NFF på seminaret.
3.1.15 Konferanse om NAV-reformen
Landsorganisasjonen i Norge (LO), Arbeiderpartiet
16
(Ap) og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)
arrangerte konferanse den 7. november i forbindelse
med NAV- reformen. Forbundssekretær Rita Bråten
deltok på konferansen.
3.1.16 Kartellkonferansen på Gol
Nestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og
sentralstyremedlem Rune Bergene deltok på LO Stats
kartellkonferanse på Gol 29. november til 1. desember.
I tillegg møtte seniorrådgiver Roar Øvrebø som en av
gjestene.
3.2 Kursvirksomhet
3.2.1
Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2006 inngikk forbundet og LO -Kompetanse en ny
avtale der det bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak
skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering
og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den
til enhver tid gjeldende statstøtte. Partene er enige
om å evaluere og reforhandle avtalen senest i oktober
2006.
3.2.2
Fordeling av kursmidler
Forbundsstyret fordelte kursbudsjettet for 2006 slik:
Region øst:
kr 117 000.Region nordøst:
kr 80 000.Region sør:
kr 150 000.Region sørvest:
kr 140 000.Region vest:
kr 150 000.Region nord:
kr 100 000.LO skolen
kr 24 000.Materiell:
kr 75 000.Sentrale kurs
kr 100 000.Hovedtariffkurs
kr 90 000.AOF -kurs
kr 74 000.Totalt
kr 1 100 000.Oversikt over deltakere på kurs i regi av forbundet, se vedlegg nr. 3.
3.2.3
LO Stat - kurs
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO -Kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sen-
des som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må,etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr
3000,- pr. uke.
Elin Berntsen, region vest
Lillian Guttormsen, region region vest
Linda Størdal, region nordøst
Mona Eliassen, region nordøst
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres av LO Stat.
Kontrollkomitekurs
Jan Ove Skaug, region øst
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se
vedlegg nr. 4.
MoTo kurs – Økonomiforståelse
Trond Nilsen, region øst
3.2.4
MoTo kurs Arbeidsrett – Lover og avtaler
Tommy Fredriksen, region sør
AOF
Følgende har deltatt:
Ytre miljøarbeid modul 2
May Torun Storaas, region øst
Arbeidsmiljøskolen trinn 1 og 2
Mette Salicath, hovedverneombud
MoTo kurs Medlemsverving og organisering
Terje Aas, region sør
Bente Bratvoldengen, region sør
Mona Elissen, region sør
Arbeidsmiljøskolen trinn 1
Inger Karijord, region sør
Grunnkurs Data for seniorer
Kjell Aspeli, pensjonist
Miljø og samfunn modul 3
May Torun Storaas, region øst
3.3 Representantskapene i regionavdelingene i NFF
Arbeiderbevegelsens kulturhistorie
Roy Egil Tenold, region vest
NFF i region sørvest avholdt representantskapsmøte
11. – 13. september. Sekretær Kirsti H. Hansen deltok
fra forbundet sentralt.
Konfliktløsning
Nina Haarberg, region sørvest
Bjørn Tore Gundersen, region sørvest
LO skolen
Ronny Slerire, region vest
Modul 1 – Veiledning, coaching og rådgiving
Gry Gustavsen, region nordøst
Roy Egil Tenold, region vest
Kommunikasjonskurs for kvinner
Evelyn Sondresen, region sørvest
Grete Surdal, region sørvest
Gunn Rage, region sørvest
Hege I. J. Sandsmark, region sørvest
Sandra Hidle, region sørvest
Siv Hauge, region sørvest
Bente Brattvoldengen, region sør
Silje Nymoen, region sør
3.3.1
3.3.2
NFF i region sørvest
NFF i region vest
NFF i region vest avholdt representantskapsmøte 13.
– 15. september.
Ingen representasjon fra forbundet sentralt.
3.3.3
NFF i region nord
NFF i region nord avholdt representantskapsmøte 18.
– 20. september.
Forbundssekretær Rita Bråten representerte forbundet..
3.3.4
NFF i region sør
NFF i region sør avholdt representantskapsmøte 20. –
22. september. Forbundsleder
Roar Øvrebø representerte forbundet sentralt..
3.3.5
NFF i region nordøst
NFF i region nordøst avholdt representantskapsmøte
27. – 28. september.
17
Forbundssekretær Rita Bråten deltok fra forbundet
sentralt.
3.3.6
NFF i region øst
NFF i region øst avholdt representantskapsmøte
2. – 4. oktober. Forbundssekretær Rita Bråten deltok
fra forbundet sentralt.
4. Informasjon
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1
Elektronisk tilgang til avtaleverk
Den 18. – 19. oktober ble det vedtatt i forbundsstyret
å inngå avtale med Compendia om elektronisk tilgang
til lover og avtaler i staten for en treårsperiode. Forbundsstyret ba videre om at kriminalomsorgens
avtaleverk også ble gjort tilgjengelig i dette systemet.
Det er håp om at dette vil bli et godt verktøy for
tillitsvalgte som kan benytte det via internett. Avtalen
ble undertegnet på slutten av året.
4.1.2
Protokoller, referater og rundskriv
I 2006 sendte forbundet ut protokoller fra forbundsstyremøtene/sentralstyremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter, referater fra landsstyremøtene og diverse
rundskriv.
4.1.3
Pressemeldinger
Forbundet sendte ut 6 pressemeldinger i 2006 med
følgende overskrifter:
• NOKAS-dommen gir kriminalomsorgen en stor
utfordring
• Pengemangel i kriminalomsorgen fører til uføretrygd
• Mer til kriminalomsorgen på regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud!
• Fengsler – ikke bare et spørsmål om sement og
penger
• Revidert budsjett er en begynnelse
• En rapport som må få konsekvenser
• Statsbudsjett 2007 – For lite til drift av fengslene
og friomsorgen
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 5.
4.1.4
Informasjon
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlem-
18
mene i 2006 i forbindelse med følgende saker:
• Samarbeid med politiforbundet
• Nei til løslatelse på halv tid!
• Krav om høyere straff etter vold og trusler mot
tjenestemenn i kriminalomsorgen
• Hovedtariffoppgjøret 2006 – krav fra NFF
• NFFs brev til justisminister Storberget om
- Budsjett for kriminalomsorgen
• Forbundet har levert følgende forslag til
Justisministeren over hvor vi mener det er mulig å
åpne fengselsplasser.
• Vi står på krava - bli med!
• Storberget sender ut høringsnotat i mai om
soningskøen!
• NFF er bekymret for rekrutteringen til
fengselsskolen
• Hovedtariffoppgjøret i staten 2006 – Kravet er
overlevert
• Revidert Budsjett 2006 er lagt fram
• Plan for fjerning av soningskøen sendes på høring
• Enighet i lønnsoppgjøret i staten
• Det ble JA-flertall for tariffoppgjøret i staten
• Det sentrale justeringsoppgjøret er avsluttet!
• Hvem kan forhandle og inngå avtaler om lønn?
• NFF krever sentrale lokale lønnsforhandlinger
• Trusler en del av hverdagen
• Forhandlingene er avsluttet
• Informasjon om lønnsoppgjøret pr. 1. 8. 2006
4.1.5
Ukefaks
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2006. Denne sendes ut hver fredag med oversikt over møteaktiviteten for administrasjonen i forbundet den påfølgende uken. Ukefaksen inneholdt også annen aktuell informasjon som
måtte foreligge.
4.1.6
Nyhetsbrev
I 2005 besluttet forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene i forbundet. I det første
nyhetsbrevet 4. april 2005, som også ble sendt i posten til alle medlemmene het det at medlemmene
kunne gi beskjed om de ønsket tilsendt det elektroniske nyhetsbrevet. Brevene blir sendt medlemmer
som har meldt seg på via Internett eller intranett.
Det ble sendt ut 21 nyhetsbrev i 2006, og pr. 31.
desember er det ca. 459 medlemmer som abonnerer
på nyhetsbrevet.
4.1.7
Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no
I 1999 opprettet forbundet egen hjemmeside på
Internett der det daglig legges ut aktuelle saker knytte
til forbundet og kriminalomsorgen. Hjemmesiden har
linker til andre aktuelle hjemmesider innen kriminalomsorgen og i LO-systemet. Forbundet får god tilbakemelding fra brukerne og antallet personer som
besøker siden er økende.
4.1.8
Magasinet Aktuell for Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund
Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ga ut 10 nummer av fagbladet i 2006 samt et
eget blad i forbindelse med landsmøtet 24. – 26.
november. Fagredaktør for forbundets fagblad er JanErik Østlie.
4.1.9
Bilag i Aftenposten om samfunnssikkerhet – kampen mot kriminalitet
Politiets Fellesforbund (PF) utga et eget bilag i Aftenposten om samfunnssikkerhet 24. januar 2007. Forbundet ble invitert til å være med i bilaget gjennom
en annonse eller en artikkel.
Forbundet laget en halvsides annonse under tittelen
«Kampen mot kriminalitet». Forbundsleder Geir Bjørkli
uttalte seg gjennom artikkelen.
5. Bemanning, nye
stillinger, turnus og
arbeidstid
5.1 Bemanning
Bemanningsspørsmålet har stått sentralt gjennom
hele NFFs historie. Styrking av bemanningen i kriminalomsorgen er en av forbundets høyest prioriterte
saker. På landsmøtet i 1985 reiste forbundet krav om
600 nye stillinger. Begrunnelsen for denne økningen
var både sikkerhet og den nye tjenestemannsrollen
som var i ferd med å bli utviklet. Etter dette har saken
stått på dagsorden på møter i forbunds - og landsstyret og på alle landsmøtene etter 1985.
Den 15. mars 2006 sendte forbundet ut en pressemelding der det bl.a. het:
«Pengemangel i kriminalomsorgen fører til uføretrygd
Det jobbes nå hardt fra politisk hold for å bygge ned
soningskøen ved å opprette nye soningsplasser.
Det er på høy tid å ta en prinsipiell diskusjon om
bemanningsforholdene i fengslene og i friomsorgen.
Ingen tilsatte skal være alene på arbeid med domfelte
og innsatte. NFF har foreslått for justisministeren at
det må nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag
å se nærmere på personalbehovet.
I dag forekommer alenetjeneste i flere fengsler og friomsorgskontor. I tillegg blir mange vakter stående
udekket på grunn av for lite penger. Dette innebærer
at arbeidsmiljøet blir tøffere og faren for sykefravær
og uførhet øker med graden av nedbemanningen.
Antallet uføretrygdede medlemmer i NFF utgjør ca 6
prosent av de yrkesaktive. Dette er medlemmer som
ikke har nådd pensjonsalder.»
5.1.1
Personalsituasjonen i sikkerhetstjenesten – bemanningsprognoser
I møte med KSF 9. oktober orienterte Personalforum
om at det skulle etableres et verktøy slik at etaten
kunne prognostisere behovet for etatsutdannede
fengselsbetjenter. KRUS og regionene har arbeidet
sammen om å utarbeide dette verktøyet og i møtet
den 9.oktober la de frem prognosene frem til 2009.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 18. – 19. oktober og viste til at utfordringene fremover bl.a. er å få
ledelsen til å se at det må opprettes flere avløserstillinger for å dekke det permanente fraværet i kriminalomsorgen. Disse stillingene må også tas med når
behovet for bemanningsvekst skal utregnes.
5.2 Nye stillinger i kriminalomsorgen
I forbindelse med tildelingsbrevet for 2002 ble regionene gitt fullmakter til å opprette stillinger. Følgende
forutsetninger måtte imidlertid være oppfylt:
1. Virksomheten må ha budsjettmessig dekning for
lønnskostnadene .
2. Tilsettingen må være i tråd med de føringene som
legges i tildelingsbrevet.
3. Tilsettingen må ligge innenfor rammene av
Tjenestemannslovens bestemmelser.
19
5.2.1
Hustad fengsel
Forbundet mottok kopi av brev av 23. januar 2006 fra
NFF i region vest til regiondirektøren i vest angående
bemanningssituasjonen ved Hustad fengsel.
NFF i region vest har fått inn en bekymringsmelding
fra foreningen ved Hustad fengsel vedrørende
bemanningen i forhold til arbeidsoppgavene. I brevet
til regiondirektøren mener NFF i region vest at det
første skrittet på veien til å gjøre noe med dette før
det blir et alvorlig arbeidsmiljøproblem er å opprette
en stilling til i administrasjonen ved fengselet. Det ble
oppårettet et prosjekt med en juriststilling for å få
avklart om det er denne typen kompetanse fengselet
har behov for.
5.2.2 Miljøterapeuter som fengsels-
betjenter i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at ledelsen i
region vest ønsket miljøterapeuter på Hustad fengsel.
I møte 21. desember i KSF om uniform ble dette spørsmålet berørt ved at KSF viste til at kriminalomsorgen i
region vest ønsket å tilsette miljøterapeuter ved
Hustad fengsel. KSF la til grunn at fengselsbetjenter er
kvalifisert til å utføre vanlig miljøarbeid i fengslene.
Kriminalomsorgen i region vest har ikke fått gjennomslag for at man må ha en annen utdanning for å
utføre godt miljøarbeid. Forbundet er ikke motstander
av at andre yrkesgrupper kan bidra positivt i forhold
til arbeidet med de straffedømte, men mener at fengselsbetjentstilling er forbeholdt de med fengselsskole.
Saken ble ikke avsluttet i 2005.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 18. – 19.
januar og gav uttrykk for tilfredshet over at KSF var
så klare når det gjelder at fengselsbetjentene er kvalifisert til å utføre vanlig miljøarbeid i fengslene og at
region vest dermed ikke fikk gjennomslag for at man
må ha en annen utdanning enn fengselsskolen for å
utføre godt miljøarbeid. Forbundsstyret savner imidlertid en avklaring fra KSF om dette betyr at saken er
tatt opp med regiondirektørene og at det dermed ikke
er behov for å ha et eget møte i saken.
Forbundsstyret viste ellers til at det burde føres en
sentral debatt om det fortsatt skal ansettes miljøterapeuter ved ledighet i stillinger ved overgangsboligene. Forbundsstyret pekte bl.a. på at frigangs-
20
hjemmet i Arupsgate i Oslo som ble overgangsbolig i
forbindelse med omorganiseringen har flest fengselsbetjenter tilsatt som utfører miljøarbeid.
Sakskomplekset ble tatt opp med KSF på informasjonsmøtet den 20. mars. Forbundet viste til at ledelsen i region vest fremdeles har til hensikt å lyse ut
stillinger på Hustad fengsel for miljøterapeuter med
annen bakgrunn enn fengselsskolen. NFF anmodet KSF
på det sterkeste om å sørge for at de ledige stillingene
ble utlyst som fengselsbetjenter og at ingen andre
enn de med fengselsskole ble tilsatt.
I brev fra KSF til kriminalomsorgen region vest som
forbundet mottok den 8. mai skrev KSF at de har
vurdert saken og at de ikke finner å ville gi sin tilslutning til region vest sitt ønske om å tilsette miljø
terapeuter i turnus ved Hustad fengsel. Etter KSF sin
vurdering er fengselsbetjenter kvalifisert til å utføre
vanlig miljøarbeid i fengslene. Det skisserte behovet
ved Hustad vil etter KSFs syn være ivaretatt ved
rekruttering av personell med denne kompetansen.
I brev av 13. mai fra Hustad fengsels- og friomsorgsforening vises det til brevet fra KSF og de ber ledelsen
ved fengselet om at de ubesatte stillingene blir lyst ut
som fengselsbetjentstillinger umiddelbart.
Stillingene ble utlyst som fengselsbetjentstillinger og
besatt av personer med fengselsskole.
5.3 Ufaglært arbeidskraft
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at etaten fortsatt
har mange ufaglærte fengselsbetjenter i arbeid samtidig som de utdannede fengselsbetjenter går som
vikarer uten fast ansettelse. Forbundet har jobbet
videre med problematikken regionalt og sentralt i
2006.
Det er et problem at mange som ansettes som betjenter heller ikke har fått lovlige ansettelseskontrakter. I
informasjonsmøte med KSF 9. oktober 2006 ytret NFF
ønske om en standardisert kontrakt for midlertidig
ansatte i kriminalomsorgen. Vi foreslo at arbeidsavtalen som region sør har utarbeidet kan brukes som
en mal.
I brev av 1. november videreformidler KSF avtalen til
de andre regionene. De påpeker samtidig at ansvaret
for å sørge for lovlige arbeidskontrakter ligger i den
enkelte region.
5.3.1
Alenevaktordninger i kriminalomsorgen
I brev av 23. juni tilskrev forbundet hovedverneombudet i kriminalomsorgen. Vedlagt brevet følger kopi
av brev fra NFF til KSF vedrørende mulig alenevaktordning i overgangsboligen som skal etableres i
Bergen.
I brevet het det: «Forbundets syn på alenvakt er at det
er en meget krevende og belastende arbeidssituasjon
for en tilsatt å bli satt i. Når dette skjer i institusjoner
som gjennomfører fengselsstraff, mener vi at belastningene og risikoen blir ekstra stor for den tilsatte.
Som det fremgår av vårt brev ble det opprettet 200
stillinger i 1989 for å avskaffe alenevaktordningene.
Dette viser at myndighetene den gang så tilsvarende
alvorlig på situasjonen.
Forbundet er kjent med at det er alenevakt i flere av
kriminalomsorgens institusjoner. Vi anmoder hovedverneombudet (HVO) om bistand med sikte på å få
gjennomført en analyse av konsekvensene av en slik
alenevaktordning. I den forbindelse kan det være av
interesse å få kunnskap om det er andre institusjoner
med ansvar for mennesker som har lignende ordninger.»
Forbundet mottok svarbrev 10. juli fra hovedverneombudet. Hun viste til at arbeidstilsynet i forbindelse med sin kampanje «Trygg kriminalomsorg» har
signalisert at de også vil sette fokus på alenearbeid.
Rapportene vil være oversendt innen utgangen av
august, og HVO anbefaler derfor at vi avventer tiltak fra arbeidstakernes side inntil rapportene er blitt
oversendt.
Videre skrev HVO at hun har foretatt en høyst uformell undersøkelse hos noen institusjoner med døgnkontinuerlig tjeneste innen barnevern, rus og psykiatri. Det ser ut som om at det ikke eksisterer noen mal
for bemanningsfaktor på natt. HVO mener det er viktigst å se på vår egen virksomhet ut fra en risikovurdering av konkret arbeidsbelastning for våre ansatte
med utgangspunkt i de krav som stilles til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i kriminalomsorgen. HVO er kjent
med at bemanningen ikke er endelig fastsatt for den
nye overgangsboligen i region vest, men at det er gitt
tydelige signaler om at arbeidsgiver planlegger at det
skal være en nattvakt som er tenkt å være delvis
hvilende.
HVO kommenterer i brevet bygningsmessige forhold
som kan ha betydning for vurdering av bemanningsbehov på nattvakt, men at viktigst er likevel faktorene
som vil føre til at nattevaktene vil kunne være meget
krevende og belastende.
HVOs klare mening er at det aldri bør være en ansatt
alene på nattevakt verken i et fengsel eller i en overgangsbolig. Dette gjelder også den nye overgangsboligen i vest. Om disse skal være hvilende eller aktive
har hovedverneombudet ikke tatt stilling til, men
mener det ville være naturlig at det til en hver tid var
minst en våken nattevakt. En bemanning på to vil
ivareta både sikkerhetsoppgavene og kravet til kommunikasjon med andre ansatte i virksomheten slik det
er bestemt i arbeidsmiljøloven og gi de ansatte muligheten til å få oppfylt sin rett til å ta pause. Avslutningsvis i brevet het det at vernetjenesten er invitert
med møterett i styringsgruppa for de nye prosjektene
i region vest, og vil følge opp saken der.
Forbundet fikk ikke svar fra KSF i forbindelse med
alenevaktordningen i overgangsboligen i 2006.
5.4 Kartlegging av behovet for
stillinger i friomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at KSF jobbet
med å kartlegge ressursgrunnlaget for friomsorgskontorene. Arbeidet skulle være ferdig i slutten av
2005. Forbundet avventet tilbakemeldingen fra KSF
om resultatet av arbeidsgruppens arbeid.
Den 17. februar 2006 fikk forbundet oversendt
rapporten. Rapporten skal danne grunnlag for å
vurdere de s.k caseloadene i friomsorgen. Saken er
ikke ferdigbehandlet i 2006.
5.5 Turnus og arbeidstid
5.5.1
6-timers arbeidsdag
– forsøksprosjekt
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO jobbet
med et forsøksprosjekt med 6-timersdag. Oslo fri-
21
omsorgskontor viste interesse for å være med i et
slikt prosjekt.
I e-post av 18. mai 2006 ble forbundet informert av
LO Stat om at Regjeringen ønsker å sette i gang et
prøveprosjekt med sekstimersdag. LO Stat ble bedt
om å komme med forslag til virksomheter som kunne
være aktuelle. LO Stat ba forbundet komme med forslag til gode prøveprosjekt.
I e-post av 22. mai gjør forbundet LO Stat oppmerksom på at vi er med i en arbeidsgruppe i LO som ser
på mulighetene for å sette i gang prøveprosjekt med
6-timersdagen i regi av LO. Forbundet har ikke klart å
rekruttere aktuelle arbeidsplasser i kriminalomsorgen.
Vi informerte om at det var interesserte, men at de
ikke så det som mulig å delta i prosjektet da det ikke
fulgte ekstra lønnsmidler til å ansette flere i forbindelse med prøveprosjektet. De anså det som
umulig å løse alle arbeidsoppgavene i løpet av en
kortere arbeidsdag.
5.5.2 Utvidet mulighet for sammenhengende arbeidstid på 16 timer
– Aml. § 10
KSF tok opp med forbundet at de ønsket å formalisere
praksisen som var i kriminalomsorgen med at det gis
mulighet for sammenhengende arbeid i 16 timer i
forbindelse med overtid og eventuelt bytte av vakter.
De ønsket en avklaring hvem som har kompetanse til
å inngå en slik avtale. Forbundet tok saken opp med
LO Stat i brev av 28. april.
I brev av 31. juli fra LO Stat het det:
«Det er LO Stat som i staten er definert som «fagforening med innstillingsrett». I henhold til hovedtariffavtalen i staten § 14 nr 3 er partene enig om
at avvik fra loven må godkjennes av Fornyings- og
administrasjonsdepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene etter forutgående lokale drøftinger.
Vi imøteser derfor et forslag til ny avtale.»
Forbundet oversendte avklaringen til KSF. Det var
ikke møte om dette med KSF i 2006.
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
22
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet
for de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en
god personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i
forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt, regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold.
I forbundets handlingsplan punkt 2 om Personalpolitikk heter det at forbundet vil arbeide for å utvikle
nye personalpolitiske retningslinjer for kriminalomsorgen. Dette er nødvendig da de som gjelder er
fra 1993 og ikke lenger hensiktsmessige. I de senere
år har KSF delegert en del av det som hører inn under
personalpolitikken ut til regionene. Noen regioner har
også utarbeidet regionale personalpolitiske retningslinjer.
Forbundet mener altså at det er behov for sentrale
retningslinjer for hele etaten og tok dette opp i informasjonsmøte med KSF den 1. juni 2006. KSF svarte
at de vil prioritere dette arbeidet så snart ressurssituasjonen i KSF tillot det. Dette arbeidet ble ikke
påbegynt i 2006.
6.1 Pensjonskommisjonens innstilling
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at den nye
pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget 26. mai.
Rammene for den nye pensjonsreformen ble vedtatt,
mens det skal arbeides videre med detaljene i årene
fremover. For de offentlig ansatte ble det vedtatt at
dagens ordninger fortsatt skal gjelde og at AFP- ordningen skal videreføres. Dette er i samsvar med LOkongressens vedtak.
Forbundet mottok 24. oktober 2006 en pressemelding
fra LO med kommentar til St. meld. nr 5: Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden.
I pressemeldingen fra LO heter det at
«Regjeringens forslag til ny folketrygd har en klart
bedre sosial profil enn det Pensjonskommisjonen
foreslo. Også i forhold til dagens system blir det høy-
ere pensjon for de med lavt lønnsnivå. Opptjeningsprofilen vil på den måten slå positivt ut for mange
kvinner. Det vil også bli bedre opptjeningsregler for
arbeidsledige og for ufrivillig deltidsarbeidende. Med
det nye pensjonssystemet blir det slutt på minstepensjonsfella, i og med at det gis pensjonspoeng for hvert
eneste år i jobb.
Det er også svært positivt at regjeringen vil lovfeste
det statlige bidraget til AFP, og at dette skal opptrappes i takt med befolkningsutviklingen. Det gjør at det
fortsatt vil være mulig å gå av på en verdig måte fra
fylte 62 år. Dette er også en viktig støtte til det organiserte arbeidsliv, da støtten (som nå) vil gå til de som
er dekket av tariffavtale. Det vil også bli utvidet
mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen. I
samsvar med statsministerens brev til LO under tariffoppgjøret i år, inviteres organisasjonene i arbeidslivet
til en bred prosess rundt utformingen av AFP tilpasset
en ny folketrygd. Med det positive bidraget fra regjeringen, ligger det nå vel til rette for en sikring av AFP
også etter 2010. Det er også gledelig at regjeringen
understreker at bruttopensjonene i offentlig sektor
skal videreføres.»
6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2005. I 2003 ba SAK KSF om å utarbeide
forslag til sentrale overordnede retningslinjer, som
skulle forhandles med organisasjonene. Etter dette
skulle regionene utforme en seniorpolitikk med konkrete tiltak det kunne rapporteres på. Ingen avtale er
inngått sentralt og følgelig er det ingen konkret tiltak
iverksatt. I årsberetningen for 2005 går det frem at
forbundet etterlyste oppfølging av SAKs vedtak, men
heller ikke i 2005 skjedde det noe i saken.
I hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2006 ble det foretatt
endringer i forhold til seniorpolitiske tiltak. I pkt. 5.9
het det: «Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for
at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid og ikke
utstøtes fra arbeidslivet. Seniorpolitiske tiltak er viktig
for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden, for å
sikre videreføring av eldre arbeidstakeres erfaringskompetanse i den enkelte virksomhet og for å dekke
behovet for arbeidskraft.
a) For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i
arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende – to
dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt
62 år – fem dager pr kalenderår for arbeidstakere
som har fylt 65 år
b) I tillegg til pkt a) kan arbeidsgiver lokalt, etter
avtale med de tillitsvalgte, etablere ordninger
innenfor rammene av: - tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil fire dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år og inntil sju dager pr
kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år. –
Dersom det lokalt etableres ordninger jf pkt b), skal
disse omfatte alle arbeidstakere. Kommer partene
lokalt ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes.
Arbeidsgivers tilbud skal da gjelde.
c) Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som
hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale
med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at
dagene godtgjørs med, jf § 2, nr 1.
Den 12. mars 2007 ble partene sentralt enige om
følgende avtale:
«Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen er enige
om følgende:
For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i
arbeid, etableres en ordning ved kriminalomsorgsregionene og KITT hvor det gis tjenestefri med lønn,
tilsvarende inntil fire dager pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år, og inntil sju dager pr.
kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år, jf HTA
pkt. 5.9.1, b). Ordningen kommer i tillegg til den
tjenestefri som gis etter HTA pkt. 5.9.1, a).
Ordningen etableres innenfor rammene av de retningslinjene som er utarbeidet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Retningslinjene framgår av PM
2006-18 og PM 2007-01.
Denne avtale gjelder til og med 30.04.08.»
Forbundet sendte avtalen ut som rundskriv, samt brev
til alle våre medlemmer over 62 år.
6.3 Personalreglementet for
aspirantene
Denne saken har versert gjennom flere år uten at det
ennå er enighet om et nytt personalreglement for
23
aspirantene. I 2004 ble det forsøkt å oppnå enighet
om et utkast, men avstanden mellom forbundet og
KSF var for stor. Etter dette ble saken liggende i KSF
inntil KSF v/underdirektør Kjell Hugo Jenssen tok kontakt og ønsket et møte. Dette møtet fant sted 18.
august 2006 og var ment som et orienteringsmøte
mht å få klarhet i de standpunktene som partene
hadde. Det opplyses at Kjell Hugo Jenssen har overtatt saken i KSF.
Vi redegjorde for de endringer som må foretas i forslaget før forbundet kan slutte seg til det. Det gjelder
bl.a. forholdet til plikttjenesten og spesielt § 30, pkt 3
der det heter i forslaget at «KRUS fastsetter i samråd
med direktørene for kriminalomsorgsregionene(regiondirektørene) og tjenestemannsorganisasjonene sentralt
hvilke regioner som skal motta tjenestemenn i pliktåret.
Forbundet mener at det må fremgå av avtalen at pliktårsbetjenten skal plasseres i en navngitt anstalt.
I punkt 5 heter det: «Regiondirektøren eller den vedkommende gir fullmakt bestemmer hvilket arbeidssted
i regionen tjenestemennene skal gjøre tjeneste i pliktåret. Det er først og fremst bemanningsbehovet i
fengslene som skal dekkes. Aspirantene skal underrettes om arbeidsstedet senest to måneder før de skal
tiltre plikttjenesten. Ved behov kan regiondirektøren
eller den vedkommende gir fullmakt omdisponere en
tjenestemann til andre arbeidssteder i regionen.»
Organisasjonene mener at pliktårsbetjentene kommer
dårligere ut ved at de ikke får med seg beordringstilleggene noe som andre ansatte får ved beordring.
Dette er en ordning forbundet ikke kan akseptere.
Forbundsstyret gir i møtet 6.-7. september uttrykk for
at det er viktig å ha et personalreglement for aspiranter som ivaretar deres interesser i samsvar med forbundets syn slik det er redegjort for.
§ 35 Overgangen fra plikttjeneste til ordinær tjeneste
I punkt 4 heter det: «Tjenestemann som ikke har fått
fast eller midlertidig stilling i løpet av plikttjenesten,
må fratre etter at plikttjenesten er avsluttet.»
Dette er forbundet helt i mot da det medfører at
ansatte må sies opp etter at pliktåret er avsluttet selv
om behovet for tjenestemannen er til stede. Organisasjonene mener at etaten må ansvar for de utdannede
fengselsbetjentene og tilby dem stillinger der det er
behov, gjerne på tvers av regionene.
24
Forbundsstyret uttalte i møte 6.-7. september at det
er viktig å ha et personalreglement for aspirantene
som ivaretar deres interesser i samsvar med forbundets syn slik det er redegjort for ovenfor.
Det ble ikke innkalt til flere møter om saken i 2006.
6.4 Tilsettingsrådene
Personalreglement for embets- og tjenestemenn i
kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 6.
6.4.1
Tilsettingsrådet Bergen fengsel –
representasjon fra Osterøy
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at ledelsen i
Bergen ønsket å oppheve protokollen som er inngått i
forbindelse med representasjon fra Osterøy ved tilsettinger, noe forbundet svarte at vi var motstander av.
Det skjedde ikke noe i saken i 2006.
6.4.2 Forslag til endringer i personalreglementet for kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet har
spilt inn forslag til endringer i tilsettingsrådene for
øvrige tjenestemenn ved lokal enhet. Bl.a. at
overgangsboligen i Drammen og friomsorgen i
Buskerud vil ha eget tilsettingsråd samt at Eidsberg
og Moss blir delt, da Eidsberg fengsel ble underlagt
Trøgstad fengsel.
Det skjedde ikke noe i saken i 2006.
6.4.3 Dispensasjon fra kravene for tilsetting av hundefører – region sørvest
Forbundet mottok brev av 9. mai 2006 fra kriminalomsorgen region sørvest til KSF der de ba om å utvide
søkergrunnlaget for en ledig stilling som hundefører.
I brevet heter det:
«Region sørvest har ledig stilling som hundefører.
Stillingene lyses ut som fengselsførstebetjent hvor
kravene blir fengselsfaglig utdanning. Denne
utlysningen blir den fjerde i region sørvest i løpet av
en fireårsperiode. Regiondirektøren har gjennom tre
runder med intervjuer blitt godt kjent med kriminalomsorgens søkere. Ingen har erfaring i denne type
tjeneste. Nytilsatte trenger full opplæring noe som
normalt tar ett år.
Av den grunn ønsker regiondirektøren å utvide
søkergunnlaget utover kriminalomsorgens fengselsutdannede personalgruppe. Hensikten er å få best
mulig kompetanse inn i tjenesten og dermed øke
muligheten til å sette sammen en funksjonell kreativ
gruppe hvor også den fengselsfaglige utdannelse blir
ivaretatt. Region sørvest har for tiden en mannlig
fengselsførstebetjent med fengselsfaglig utdanning
og erfaring som ble tilsatt 1. oktober 2005. Første
mulighet for godkjenning av den ekvipasjen er primo
september i år.
Ved å utvide søkergrunnlaget til også å gjelde personer med annen relevant utdanning, øker man muligheten til å få en person som har erfaring med narkotikaekvipasjer, samtidig som vi trekker med deres
erfaringer og kontaktnett inn i vår tjeneste.
Etaten har nærmere 20-års erfaring med hundetjenesten. En tjeneste som har som hovedmålsetning å
bekjempe innsmugling, omsetning, oppbevaring av
narkotiske eller annet berusende eller bedøvende stoff
i fengselsvesenets anstalter. I tillegg å ettersøke gjenstander som innsatte ureglementert besitter eller
oppbevarer. De skal og i samarbeid med KRUS forestå
opplæring og instruksjon av kriminalomsorgens
ansatte. Målsetningen er krevende og resultatene er
avhengig av en kontinuerlig nytenkning. Regiondirektøren søker av ovennevnte grunner å kunne
utvide søkergrunnlaget.»
NFF i region sørvest er mot en utvidelse av søkergrunnlaget bl.a. med bakgrunn i at det ved forrige
utlysning var flere kvalifiserte søkere.
har. Disse bør vi ikke gi fra oss til søkere fra andre
etater. Forhandlingsutvalget stilte også spørsmål om
hundeførere fra kriminalomsorgen også vil kunne
søke stillinger i politiet, tollvesenet og forsvaret.
6.5 Yrkesskadesaker
Medlem 91 388 - region sør
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at at medlemmet
i 2002 ble utsatt for alvorlige trusler mot seg og familien fra en innsatt. Medlemmet måtte gå av med
uførepensjon grunnet disse truslene. Medlemmet har
fått godkjent skaden som yrkesskade i trygdeetaten,
men Statens Pensjonskasse avslo yrkesskadeerstatning
etter Hovedtariffavtalen i staten med begrunnelse i at
en må forvente dette i jobben som fengselstjenestemann.
Advokat Anette Lunde Barlinn tok den 3. mars 2006
ut stevning til Oslo Tingrett mot
Staten v/Statens Pensjonskasse med krav om
yrkesskadeerstatning.
LO-advokat Anette Lunde Barlinn foreslår i
prosesskrift av 8. mai 2006 at det foretas rettsmegling, men i tilsvar fra regjeringsadvokaten den
9. mai 2006 ønsker ikke staten rettsmegling.
Oslo Tingrett mottatt den 18. august spesialisterklæring i saken. Det ble berammet rettssak mot
staten for Oslo Tingrett den 27. november.
Den 7. november ble det inngått forliksavtale mellom
staten og medlemmet hvor medlemmet ble tilkjent
erstatning. Saksomkostningene deles likt mellom
staten og forbundet.
22. november behandlet forbundsstyret saken og sa
seg fornøyd med at medlemmet ble tilkjent yrkesskadeerstatning og tar forliket til etterretning.
Saken ble avsluttet.
Forbundet var i drøftingsmøte med KSF den 12. mai. I
møtet gikk arbeidsgiver inn for å innvilge utvidelse av
søkergrunnlaget i dette tilfellet. Organisasjonene var i
mot. Forbundet sa bl.a. annet at vi anser at den fengselsfaglige utdanningen er like viktig som at vedkommende har en ferdig godkjent narkotikahund. NFF
påpekte også at hundeførerstillingene er noen av de
få alternative karrieremulighetene fengselsbetjentene
Medlem 94 788 - region vest
Saken startet i 2004 da Statens Pensjonskasse avslo
søknaden om yrkesskadeerstatning til medlemmet.
Saken var tatt opp med LOs juridiske avdeling, og
advokat Ragnhild M. Hagen fikk saken. I årsmeldingen
for 2005 fremgikk det at LOs juridiske kontor tok ut
stevning i saken mot staten. Advokaten krevde full
25
erstatning etter yrkesskade. Advokat Ragnhild Hagen,
LO tok i 2006 opp med Oslo tingrett spørsmålet om
at saken overføres til Bergen tingrett av praktiske
grunner. Det ble imøtekommet og saken ble ført for
Bergen tingrett 10. oktober 2006.
I brev av 22. mars opplyser NAV Kongsvinger at de
etter de nye opplysningene fra medlemmet og advokaten opprettholder NAV Kongsvinger trygd Stanges
vedtak om godkjent yrkesskade av 21. september
2005.
Den 28. september kom imidlertid partene v/advokat
Ragnhild Hagen, LO og regjeringsadvokaten til enighet om yrkesskadespørsmålet og erstatningsbeløpet.
Medlemmet har fått godkjent skaden som yrkesskade
og fått utbetalt yrkesskadeerstatning. Staten dekker
sakens omkostinger.
Saken ble avsluttet 30. mars 2007 da medlemmet
hadde fått medhold i sin klage.
Forbundsstyret sa i møte 18. – 19. oktober seg fornøyd med at medlemmet og forbundet vant fram og
avsluttet saken.
Medlem 93 203 - region nordøst
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at medlemmet
skadet seg på jobb i 2005 og har fått skaden godkjent
som yrkesskade av trygdekontoret, mens Statens
Pensjonskasse avslo søknaden om yrkesskade. Forbundet tok opp saken med LO juridiske.
Advokat Philip Blom i LO juridiske avdeling har saken
og i brev av 21. februar 2006 fra Statens Pensjonskasse (SPK) til LO-advokat Philip Blom avslår SPK på
nytt krav om yrkesskadeerstatning. Etter samtaler
mellom advokat Blom, forbundet og medlemmet den
4. mai 2006 ble det enighet om at saken skulle oversendes til Forsikringsklagekontoret til behandling.
I brev av 20. november fra advokat Blom i LO, opplyses det om at Statens Pensjonskasse har godkjent
skaden som medlemmet var utsatt for som yrkesskade.
Saken ble avsluttet i januar 2007, men åpnet igjen 1.
mars da medlemmet fikk brev fra NAV Stange trygd
19. februar 2007 der det het at NAV Kongsvinger
trygd ikke finner det bevist at det har skjedd en
arbeidsulykke og vurderer å gjøre om NAV Stange
trygds vedtak av 21. september 2005.
Advokaten sendte brev 9. mars til NAV Kongsvinger
trygd der han ber om at trygdekontoret legger til
grunn at medlemmet har vært utsatt for en ekstraordinær belastning i forbindelse med skaden.
26
Medlem 90 372 yrkesskade - øst
Forbundet mottok brev av 6. februar 2006 fra NFF i
region øst der de anmodet om bistand for medlem 90
372. Bakgrunnen for anmodning var at medlemmet
fikk en sykdom i det tidsrommet det var soppangrep
ved Molde fengsel.
Medlemmet har fått avslag fra Statens Pensjonskasse
om yrkesskade/yrkessykdom etter hovedtariffavtalen
i Staten § 24. Forbundet tok saken opp med LOs
juridiske avdeling i brev av 17. februar 2006. I brev av
20. februar fra LOs juridiske avdeling orienterer de om
at advokat Vidar Birkeland er tildelt saken. Advokat
Birkeland orienterer om at han må innhente tilleggsopplysninger før han kan vurdere saken nærmere.
Den 3. april oversendte forbundet rapporten av 17.
november 2000 fra Mycoteam as i forbindelse med
råtesoppskaden i Molde fengsel, samt korrespondansen mellom forbundet og KSF om saken i 2004. I brev
av 2. mai fra advokat Birkeland skriver han at han er
innstilt på å innhente en spesialisterklæring for å få
vurdert den medisinske årsakssammenhengen. Han
mente det var viktig å få en tidlig vurdering av de
medisinske spørsmålene i saken da yrkesskadesaken
har et spesielt medisinsk grunnlag. Han trengte en
bekreftelse på at forbundet vil dekke omkostningene
til spesialisterklæringen. Bekreftelsen fikk han i brev
av 3. mai.
I møte 29. – 30. mai ba forbundsstyret om at advokaten ba legen om å uttale seg om det er fare for at de
andre ansatte som jobbet i Molde fengsel under
råteskadeperioden også kan ha fått helseskader i forbindelse med råteskaden.
Når rapporten foreligger ba forbundsstyret administrasjonen vurdere om det er grunnlag for å kreve at
alle ansatte i gamle Molde fengsel skal helsesjekkes
for å utelukke at de har fått helseskader.
I brev av 22. august mottok forbundet brev fra advokat Atle Sønsteli Johansen som orienterte om at han
hadde overtatt saken.
I brevet skrev advokaten bl.a.:»Det fremgår at Birkeland
har engasjert Gaute Flatheim i saken for å utrede de
bygningstekniske forhold i Molde kretsfengsel. En slik
undersøkelse er erfaringsmessig meget tids- og kostnadskrevende og det bør derfor kreves at bygningskyndig gjennomgang tilfører saken noe vesentlig nytt.
I saken er det fremlagt dokumenter som viser at inneklimaet i Molde kretsfengsel har vært dårlig. Hovedproblemet i saken synes derfor i første rekke å være
om det medisinsk er mulig å etablere en sannsynlig
årsakssammenheng mellom inneklimaproblemene og
de lidelser medlemmet har i dag. Jeg vurderer derfor
saken noe annerledes enn advokat Birkeland og har
muntlig i dag meddelt Faltheim at han ikke skal gjøre
noe med saken før han eventuelt får nærmere beskjed
om dette.
Jeg har i dag også hatt en telefonsamtale med medlemmet og meddelt at jeg i første omgang vil forsøke
å finne en lege til å uttale seg om årsakssammenhengen. Den som i første rekke peker seg ut er vel
Jan Bakke som for tiden skriver doktoravhandling
om helsemessige problemer som følge av inneklimasykdommer.»
I brev av 12. september fra advokat Atle Sønsteli
Johansen skrev han at han ønsket å tilskrive overlege
Finn Levy og be om en medisinsk spesialisterklæring i
saken, noe forbundet tilsluttet seg i e-post av
15. september.
I brev av 26. september til Statens pensjonskasse ber
Sønsteli Johansen om å få oversendt dokumentene
pensjonskassa har liggende i saken. Sønsteli Johansen
ber og om å få bekreftet at eventuell foreldelse
suspenderes så lenge saken er under ordinær
behandling og at det pr. i dag ikke løper noen foreldelse på saken.
I brev av 4. oktober 2006 fra Sønsteli Johansen til
forbundet vedlegger han til orientering, kopi av saksdokumenter fra Statens pensjonskasse. Av dokumentene fremgår det at lege
Kristine Bø i sin erklæring har uttalt at muggsoppåvirkning ikke er kjent årsak til elveblest. Sønsteli
Johansen skrev at han antar at det fremdeles er
aktuelt å få en uttalelse fra overlege Levy.
I brev av 13. oktober 2006 skriver advokaten at Finn
Levy, en av de fremste kapasiteter på området, i brev
av 11. oktober 2006 har uttalt at det i medisinsk litteratur ikke finnes dokumentasjon for at den beskrevne
eksponering kan forårsake de plagene vårt medlem er
påført. Levy konkluderer med at det mest sannsynlig
ikke foreligger årsakssammenheng i saken.
Advokaten skriver at han synes det er vanskelig å
komme videre med saken, men at han imøteser eventuelle forslag fra forbundet eller medlemmet. Forbundet var i kontakt med medlemmet, og medlemmet
oversendte en rapport fra arbeidstilsynet som konkluderer med det motsatte av hva avdelingsoverlege
Levy gjør.
Forbundet mottok brev av 6. desember fra advokat
Atle Sønsteli Johansen der han anbefalte at vi ikke går
videre med denne saken. Det ble enighet med advokaten om at medlemmet og forbundet skulle ha et møte
i begynnelsen av 2007 for å gå gjennom saken.
Yrkesskadesak medlem 90 788 – region øst
Forbundet mottok brev av 27. oktober 2006 fra medlemmets forening med anmodning om bistand i en
yrkesskade i forbindelse med rømning fra fengslet.
Statens Pensjonskasse har to ganger avslått søknaden.
I tillegg har Forsikringsklagekontoret ikke gitt medlemmet medhold i saken. Forbundet tok saken opp
med LOs juridiske kontor i brev av 8. november. Advokat Haakon Skaug ble oppnevnt som advokat.
Forbundsstyret uttalte i møte 22. november at saken
reiser et prinsipielt spørsmål om hva som skal defineres som yrkesskade. Forbundsstyret viste til flere tidligere saker der trygdekassen har godkjent sakene som
yrkesskade, mens Statens pensjonskasse har gitt
avslag. Det blir viktig å forfølge denne saken for å
sette fokus på dette problemet for å få til en endret
praksis fra pensjonskassa. Forbundsstyret ba om at
det nye styret må jobbe videre med denne saken
sammen med blant andre LO Stat og Politiets fellesforbund.
27
6.6 Andre saker
6.6.1
Kontroll av tilsatt med
narkotikahund
Av årsmeldingen for 2004 fremgår det at forbundet
foreslo at det settes ned en arbeidsgruppe for å bl.a.
lage et utkast til retningslinjer ved kontroll av tilsatte.
Arbeidsgruppen burde bestå av tillitsvalgte, arbeidsgiver, en fra visitasjonspatruljen og fengselsansatte.
Arbeidsgiver var enig i at det måtte utarbeides
retningslinjer, og syntes det var fornuftig å sette ned
en arbeidsgruppe. KSF ville komme tilbake med saken i
2005.
Forbundet tok saken opp i informasjonsmøte i kriminalomsorgen 1. juni 2006. Av referatet fra møtet het
det; «NFF etterlyste forskriftene som gjelder bruk av
overvåkingskamera i kriminalomsorgen. Vi infomerte
om at saken var tatt opp tidligere etter en hendelse
på Bredtveit der de laget en personalsak med bakgrunn i hva de ansatte hadde sett på et kamera. Vi
henstilte da om at det var behov for å sende ut retningslinjer. I tillegg informerte vi om at det nylig var
en hendelse i kulverten på Ila og viste til at det fortsatt var behov for at KSF sender ut retningslinjer for
hvordan kameraet skal brukes, bl.a. sletting m.m. Det
ble i møtet også stilt spørsmål ved om kriminalomsorgen hadde tillatelse til å montere de kameraene
som vi har. KSF skulle komme tilbake til saken»
Det skjedde ikke noe mer i 2006.
6.6.2
Medlem 271 449 – Beskyldinger
fra innsatt
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at det var
rettet beskyldninger fra innsatte mot medlemmet.
Den lokale ledelsen hadde tatt medlemmet, som
fungerer som operativ førstebetjent i turnus, ut av
gruppen da de anser ham som en sikkerhetsrisiko.
Saken ble tatt opp i brev til KSF 20. januar der for
bundet ber om at medlemmets situasjon blir
behandlet slik at vedkommende blir holdt skadesløs og
får tilbake sin status som fungerende førstebetjent.
I brev av 12. april 2005 anså Kriminalomsorgen i
region sør det som mest hensiktsmessig å avvente
den videre behandling av saken inntil politiet har
avsluttet sin etterforskning av den generelle situasjonen ved fengselet.
28
Forbundet klaget til Riksadvokaten over at Nordre
Buskerud politidistrikt ikke prioriterte saken da
beskyldningene var en stor belastning for medlemmet. Riksadvokaten overlot til Oslo statsadvokatembeter i egenskap av å være politiets nærmeste
faglige overordnede myndighet å behandle klagen. I
brev av 11. oktober fra Oslo statsadvokatembeter til
Nordre Buskerud politidistrikt bes politiet straks gi en
tilbakemelding om hva som er gjort av etterforskningsskritt i saken, og hva som gjenstår av etterforskningsskritt. Videre bes statsadvokaten orientert
om når påtalevedtak forventes. Det blir gitt frist for
tilbakemelding til 21. oktober.
Forbundet skrev den 4. april 2006 til Oslo Statsadvokatembeter og krevde at denne saken nå må
avsluttes fra politiets side.
Politiet avsluttet saken mot vårt medlem i september
og konkluderte med at det var intet straffbart bevis.
NFF i region sør skrev brev 2. oktober til regiondirektøren vedrørende beskyldningene mot vårt
medlem.
I brevet fremmes det krav om erstatning for medlemmet for tapt arbeidsfortjeneste og krav om oppreisning.
6.6.3
Medlem 92 453, avskjedssak
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 92 453
om bistand i forbindelse med avskjed fra stillingen.
Forbundet tok opp saken med LOs juridiske avdeling i
brev av 2. januar. Advokat Jarle Ringheim i advokatfirmaet Kluge ble oppnevnt som advokat. I brev av 15.
januar redegjør advokaten for saken og de muligheter
han mente foreligger for å vinne frem i en eventuell
rettssak. Saken skal opp i det sentrale tilsettingsrådet
7. juli.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 28. – 29. mars
og mente at det var beklagelig at en så alvorlig sak
ikke blir behandlet på rett måte. Det lokale tilsettingsrådet skal behandle klagen, men det synes ikke som
om dette er gjort på nåværende tidspunkt. Ledelsen
ved fengselet har sendt sin innstilling til regiondirektøren og offentliggjort denne ved å sende den til
medlemmets advokat. Dette er ikke tilfredsstillende
saksbehandling.
Rita Bråten fratrådte forbundsstyret under behandlingen av saken, da hun sitter i det sentrale tilsettingsrådet.
medlemmet ikke har fått mulighet for å tilrettelegge
hverdagen i forhold til omsorgsrollen medlemmet
har.
I brev av 14. august fra advokat Ringheim fremgår det
at det sentrale tilsettingsrådet i brev av 7. juli endret
vedtaket som var truffet om avskjed til en ordensstraff i form av tap av to års tjenesteansiennitet. Vedtaket ble mottatt av advokaten 8. august. Medlemmet
er fornøyd med utfallet av saken og ville ikke ta ut
søksmål vedrørende ordensstraff.
Forbundsstyret var i møte 6. – 7. september fornøyd
med at medlemmet fikk medhold i forhold til ansettelsessaken og tiltrådte administrasjonens krav om
dekning av saksomkostninger. Forbundsstyret støtter
lokalforeningens kritikk i forbindelse med tjenesteplasseringen og ba om at regiondirektørens behandling av medlemmet tas opp på regionalt nivå.
Advokaten ba om tilbakemelding på om forbundet
ønsker at han skulle fremme krav om dekning av saksomkostninger i medhold av forvaltningsloven § 36.
Han stiller også spørsmål om reglene for ferieavviklingen og om medlemmet fortsatt har rett til 50 prosent
stilling. Dette på grunn av at da permisjonen medlemmet hadde når det gjaldt 50 prosent stilling gikk ut
16. mai. Han viste til at disse spørsmålene ikke hører
inn under hans opprinnelige oppdrag og antok derfor
at disse spørsmålene kunne tillitsvalgte hjelpe medlemmet med.
Når det gjaldt saken som ble tatt opp regionalt i forbindelse med regiondirektørens styringsretten ble
dette ikke avklart i 2006.
Den 18. august ba forbundet om at han fremmet krav
om dekning av saksomkostningene, da dette var blitt
gjort i tilsvarende saker. Når det gjaldt de andre
spørsmålene har medlemmet de rettighetene som
følger stillingen i staten intakt. Advokat Kluge sendte
krav om dekning av saksomkostninger til Det sentrale
tilsettingsrådet den 21. august.
Forbundet mottok kopi av brev av 4. september fra
Bergen Fengselsfunksjonærers Forening i forbindelse
med tjenesteplassering. I brevet fremgår det at regiondirektøren har brukt styringsretten sin og omplassert medlemmet til en annen enhet i regionen.
Medlemmet hadde søkt om fortsatt 50 prosent
omsorgspermisjon uten at det forelå svar på søknaden. I møtet ble medlemmet bedt om å møte i den
nye enheten dagen etter møtet. Spørsmålet om
ferieavvikling ble også tatt opp uten at det ble
avklart. I brevet hevdet foreningen at regiondirektøren ikke kunne bruke sin styringsrett i denne saken
og at tjenesteplasseringen måtte finne sin løsning i
anstalten medlemmet er tilsatt ved. De kritiserte
også praktiseringen av personalpolitikken i saken da
6.6.4
Attføring/rehabilitering
medlem 91 824
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at medlemmet
hadde fått avslag fra fylkestrygdekontoret på søknad
om uførepensjon. Skaden skjedde på vei til jobb.
Advokat Lars Skårberg, LOs juridiske kontor, frarådet
medlemmet å anke avslaget om uførepensjon til
Trygderetten da det sjelden fører frem. Etter avtale
med medlemmet ble det enighet om å søke om mer
rehabilitering og attføring, da det gir større muligheter for å oppnå en fremtidig pensjon.
Fylkestrygdekontoret i Vestfold behandlet anken 13.
desember og fattet vedtak om at medlemmet får 75
prosent uførepensjon fra 1. oktober 2005.
6.6.5
Medlem 310 211, fysisk test – KRUS
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at et medlem
hadde fått avslag på søknad om dispensasjon fra
fysisk test pga. sin helsetilstand. Medlemmet var ferdig med pliktåret i 2003 og har siden vært i jobb. Vedkommende fikk imidlertid ikke vitnemål på grunn av
at den fysiske testen ikke er bestått.
Forbundet tok saken opp med KSF og mente at det
bør kunne lages alternative testøvelser. Hvis ikke, bør
det innvilges dispensasjon slik at aspirantene kan få
utlevert vitnemål fra Fengselsskolen.
Forbundet mottok brev av 6. mars 2006 fra KRUS der
de hadde vedlagt sitt svar på saken til KSF. Som en
29
konklusjon sa de at både reglement for fengselsskolen
og den enkelte arbeidsavtale gir formelt grunnlag for
at det må avlegges fysisk test før utgang av Fengselsskolen for at KRUS skal utstede vitnemål. De kan ikke
se at KRUS ut fra gjeldende formelle bestemmelser er
gitt adgang til å dispensere fra kravet til fysisk test
ved utgangen av Fengselsskolen.
Selv om KRUS synes å ha rett til å avtale en alternativ,
individuelt tilpasset fysisk test, innebærer det ingen
plikt. I hvilken grad KRUS skal benytte sin rett må
bero på en avveining av hensyn til aspiranten opp mot
de hensyn som ligger bak kravet til funksjonstesten.
KRUS mener at de hensyn som tilsier at de bør akseptere en alternativ, individuelt tilrettelagt test, ikke
veier tyngre enn de hensyn som tilsier at kravene til
standard fysisk test bør opprettholdes.
Vitnemålet fra KRUS for gjennomført Fengselsskole
gir en autorisasjon til å arbeide som fengselsbetjent.
Gjennom arbeidet vil betjenten møte faglige utfordringer som kan medføre både psykiske og fysiske
belastninger. Det å bestå de fysiske kravene som
ligger i vår funksjonstest er en av flere målindikatorer
som må bestås for å kvalifisere seg til å motta autorisasjonen, heter det i brevet fra KRUS. De vil ikke åpne
for å dispensere fra kravet om å bestå den ordinære
fysiske funksjonstesten.
Forbundet mottok brev av 15. september fra KSF.
De skrev at etter en helhetsvurdering fant de i dette
tilfellet å gi medlemmet anledning til å avlegge en
alternativ fysisk test tilpasset medlemmets fysiske
problemer. Det het i brevet at KSF forutsetter at utarbeidelsen av en tilpasset test skjer i nært samarbeid
mellom KRUS og medisinsk kompetanse.
Forbundsstyret var i møte 18. – 19. oktober fornøyd
med vedtaket fra KSF, som viste at de i dette tilfellet
etter en helhestvurdering åpnet for at det er mulig å
avlegge en tilpasset fysisk test. Forbundsstyret var av
den oppfatning at dette er et fornuftig vedtak, og at
det vil kunne være riktig å åpne for det samme i sammenlignbare tilfeller. Saken ble avsluttet.
6.6.6
Medlem 318 275 usakelig oppsigelse
Forbundet mottok en henvendelse fra NFF i region
vest i forbindelse med at ledelsen avsluttet medlem-
30
mets arbeidsforhold i arbeidsdriften. Saken var
behandlet både lokal og regionalt. Forbundet sendte
saken i brev av 21. april til LOs juridiske avdeling. Forbundet ønsket å få klargjort om det ligger innenfor
ledelsens styringsrett å avslutte et arbeidsforhold på
den måten de har gjort i denne saken.
I brevet het det at forbundet mener det er nødvendig
å se på om forutsetningene for oppsigelse er tilstede
når det er dokumentert at arbeidet ikke er falt bort.
Uansett mener forbundet at medlemmet har krav på
tre måneders oppsigelsestid med lønn.
I brev av 8. mai fra advokat Eyvind Mossige ved LOs
juridiske kontor, til Kriminalomsorgen i region vest het
det at medlemmets ansettelseskontrakt har blitt forlenget en rekke ganger, og at først når medlemmet
nærmer seg fire års sammenhengende ansettelse,
finner arbeidsgiver å måtte avslutte arbeidsforholdet.
Advokaten mente at medlemmet har hatt berettigede
forventinger om at arbeidsforholdet skulle vedvare
utover ansettelsesavtalen.
Advokaten skrev videre at det ikke er tvil om at medlemmet har mindre enn fire års sammenhengende
tjeneste. Medlemmet har imidlertid krav på oppsigelse
i henhold til Tjenestemannsloven § 9. Som en mulig
minnelig løsning foreslås det at medlemmet utbetales
tre månedslønner. Advokaten ba om en tilbakemelding innen 14 dager.
I brev av 12. juni skrev advokaten til forbundet og gjør
oppmerksom på at han ikke har klart å komme til en
minnelig løsning i saken. Da dette ikke lykkes, og
advokaten vurderer det slik at vi ikke har noen god
sak, anbefaler han at saken avsluttes. Medlemmet ble
orientert om dette av forbundet i brev av 16. juni.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 6. – 7. september og sa at det var rimelig å følge anbefalingen fra
juridisk avdeling og avsluttet saken.
6.6.7
Medlem 400 70 93 – søknad
på fengselsskolen
Nestleder Jorunn Foss hadde mottatt et notat av 8.
august fra medlem 400 70 93 i forbindelse med
behandlingen av søknad om opptak som aspirant. I
notatet fremgår det at medlemmet begynte å jobbe
som ekstrabetjent ved et fengsel sommeren 2005 og
søkte om opptak til KRUS høsten 2005. Han ble avvist
som søker og regnet med at det var med bakgrunn i
at han hadde diabetes. Han tok saken opp med
Norges Diabetesforbund og ba om råd. Diabetesforbundet tok kontakt med KRUS og i svaret de mottok
fremgikk det at det ikke var sykdommen som var
årsaken til at han ikke kom inn, men at det fantes
bedre kvalifiserte søkere.
Senere på høsten skulle alle som jobbet i fengselet
godkjennes som ekstrabetjenter av aspirantnemnda.
Han beskriver intervjuet han hadde med aspirantnemnda der det klart kom frem at diabetes ble sett på
som et problem. Ved juletider fikk han brev som fortalte at han var blitt godkjent for jobb i fengslet.
I mai sendte han på ny søknad på ekstraordinært kull
ved KRUS. Han mottok brev om at han var en av de
150 stk. som var kommet videre til andre runde i inntakssammenheng og at han bare måtte sende inn en
legeerklæring.
I brev 10. juli fremgår det at han ikke nådde opp i konkurransen om skoleplass. Andre søkere, også en som
hadde gitt beskjed om at han ikke tok plassen på
grunn av at han var kommet inn på politiskolen, fikk
muligheten til å overføre søknaden til det regulære
opptaket i september, men ikke han. Medlemmet stiller derfor spørsmål ved om alt er som det bør være i
prosessen. Han lurer på om skolen ga han det første
brevet som en skinnmanøver for å komme seg unna
det faktum at de rett og slett ikke vil ha folk med diabetes inn, selv om sykdommen er godt regulert. Han
reagerer på at de tar inn betjenter i 20-årene som ikke
har gjort ferdig utdannelsen sin, mens han er over 30
år og har jobbet i et år i fengsel som ekstrabetjent,
har en utdanning samt arbeidserfaring, men kommer
likevel ikke inn.
Forbundsstyret sa i møte 6. – 7. september at de var
enig med medlemmet i at behandlingen virker spesiell og ba om at den tas opp med KSF. Dette for å
avklare om dette er måten en behandler ansatte og
søkere til fengselsskolen på. Forbundsstyret er klar
over at en ansatt som har diabetes kan være en sikkerhetsrisiko, men viser til at sykdommen arter seg
forskjellig fra person til person. Forbundsstyret
mener derfor kriminalomsorgen ikke bør stigmatisere
alle, men ta individuelle vurderinger når saken
behandles.
Forbundsstyret ba administrasjonen avklare om KSF
mener at personer med diabetes ikke kan komme inn
på fengselskolen.
6.6.8
Medlem 91 748 – avskjedssak
Forbundet mottok brev fra NFF i region sør med
anmodning om bistand til et medlem som i brev av 21.
desember ble underrettet om at tilsettingsrådet
enstemmig vedtok at medlemmet skal gis avskjed fra
sin stilling. Medlemmet ble samme dag underrettet
om at han var suspendert fra stillingen inntil endelig
vedtak om avskjed er fattet. Saken var påklaget fra
foreningen.
Forbundet oversendte saken til LOs juridiske avdeling.
6.6.9
Mistillit mot direktøren for
Ringerike fengsel
Forbundet mottok brev av 16. oktober 2006 fra NFF i
region sør der de hadde vedlagt brev av samme dag
fra Ringerike fengselsforening (RFF). Vedlagt var også
kopi av brev av samme dag fra NFF i region sør til
Kriminalomsorgen region sør. I brevet fra RFF heter
det at foreningen avholdt medlemsmøte 11. oktober.
Medlemsmøtet fattet vedtak om at de ikke har tillitt
til direktøren ved Ringerike fengsel. Det heter videre
at RFF ikke kommer til å gå i møter ved fengselet.
Begrunnelsen for vedtaket er i hovedsak at direktøren
over tid har hatt en meget negativ innvirkning på
arbeidsmiljøet i fengslet samt hans lederstil ovenfor
sine tilsatte.
Det heter videre at RFF forventer at regiondirektøren
innkaller til et møte vedrørende den uholdbare situasjonen ved fengslet. Ytterligere begrunnelser vil bli
lagt fram i dette møtet. RFF anmoder NFF i region sør
om å formidle vedtaket til regiondirektøren.
I brevet fra NFF i region sør støtter de brevet fra RFF
fullt ut. NFF i region sør skriver at etter deres mening
er dagens direktør ved Ringerike fengsel ikke rette
person til å gjenskape den nødvendige tillit og trygghet overfor de ansatte og tillitsvalgte.
31
Forbundsstyret behandlet brevene i møte 18. – 19.
oktober og støttet RFF og NFF i region sør i arbeidet
for et bedre arbeidsmiljø. Forbundsstyret så at det
ikke er andre muligheter enn at direktøren fjernes fra
Ringerike fengsel. Forbundsstyret ba administrasjonen
om å be NFF i region sør om å anmode regiondirektøren om å vurdere om det foreligger grunnlag for å
suspendere og avskjedige regiondirektøren.
Det var flere møter lokalt/regionalt om saken i begynnelsen av 2007 og den 1. mars 2007 trakk direktøren
ved Ringerike fengsel seg fra sin stilling.
7. Budsjett for kriminalomsorgen
7.1 Evaluering og videreutvikling av
resultatindikatorene
Saken var sist omtalt i årsmeldingen for 2004.
Forbundet mottok et utkast til mandat for en arbeidsgruppe som skal se på revisjon av resultatindikatorene. Arbeidsgruppen skal vurdere hvilke av dagens
resultatindikatorer som kan beholdes, eventuelt etter
endring. Hvis de foreslår endringer skal det legges
frem konkrete forslag til endringer. Arbeidsgruppen
skal også utarbeide forslag til nye resultatindikatorer
på viktige områder der det i dag ikke brukes resultatindikatorer, spesielt for å måle kvalitet i kriminalomsorgens arbeid. Likeledes skal det legges vekt på å
utarbeide resultatindikatorer på det administrative
feltet, herunder særlig personalfeltet.
Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid innhente synspunkter og forslag fra regionene og tjenestemannsorganisasjonene. Arbeidet skal ledes av KSF og bestå av
representanter fra etaten. Arbeidet skal være sluttført
innen 15. september 2006.
Den 12. juni fikk vi oversendt et notat med oppsummeringer av de foreløpige innspillene fra
regionene som skal være grunnlag for diskusjon
fremover. De ba om tilbakemelding innen 21. juni.
KSF ved Arnfrid Arthur skrev videre at de la opp til
at de konkrete diskusjonene skulle foregå etter
sommerferien og at også tillitsvalgte skal være med
på diskusjonene. Planen var å ha et diskusjonsmøte
32
i hver region. Hun ønsket tilbakemelding fra forbundet om vi ønsket at de regionale tillitsvalgte
skulle være med på disse møtene eller om de skulle
ha et eget møte med fagforeningene på sentralt
nivå. Vi sendte tilbakemelding om at vi dessverre
ikke hadde mulighet til å behandle notatet innen 21.
juni og avventet den videre behandlingen av saken.
Vi ga også beskjed om at vi ønsket at de regionale
tillitsvalgte deltok på møtene i regionene og at vi
sentralt ble tatt med etter at innspillene fra regionene var kommet til KSF.
KSF orienterte om at de skulle sende rapporten på en
kort høring før de tok stilling til forslaget. Da vil NFF
få muligheten til å uttale seg om arbeidsgruppens
endelige forslag.
Den 2. oktober fikk forbundet oversendt arbeidsgruppens forslag til resultatindikatorer. I brevet fikk
forbundet frist til 17. oktober med å komme med innspill. Forbundet fikk utvidet fristen til 20. oktober slik
at forbundsstyret kunne behandle saken.
Forslaget ble oversendt de regiontillitsvalgte
5. oktober til behandling.
Forbundet oversendte 19. oktober forbundsstyrets
innspill til høringen.
I brevet het det: «Forbundet viser til brev av 2. oktober
2006 i forbindelse med revideringen av resultatindikatorene for regionene. Forbundet beklager den korte
fristen vi fikk på høringen, men er fornøyd med at vi
fikk forlenget den slik at vi kunne behandle den i
forbundsstyret 18. – 19. oktober. I møtet ble arbeidsgruppens forslag behandlet. Etter behandlingen har
forbundet følgende tilbakemelding:
Forbundet er enig i at kriminalomsorgen bør ha gode
IT-løsninger slik at en kan få ut riktige registreringer
knyttet opp mot resultatindikatorene. I tillegg er
forbundet opptatt at en får ut data som kan brukes i
tilknytning til hvordan det egentlig er i det området
en har resultaindikatorer.
Når det gjelder de fire perspektivene synes forbundet
at kompetanse og personalressurser er for lite prioritert.
2.1. Kapasitet og straffegjennomføring
Fremtidsplaner
Forbundet støtter gruppens flertall i forhold til at
indikatoren videreføres med de nye punktene som er
foreslått.
Lovbryter under 23 år
Forbundet er enig i det som er foreslått, men stiller
spørsmål ved om dette er mulig å ta dette ut av
KOMPIS.
2.3. Kontrolltiltak
Deltakelse i SIK-øvelser
Forbundet er enig i målsettingen om at det bør være
tre Sik-øvelser/Sik-seminarer der alle tilsatte deltar i
året. Vi er imidlertid skeptisk til at et bestemt antall
øvelser inn i definisjon da forbundet tror at det ikke
blir mange som klarer å gjennomføre dette hvis det
også skal være andre øvelser. Forbundet ønsker derfor at alle Sik-øvelser/Sik-seminarer blir registrert som
en indikator.
2.4. Kompetanse og personalressurser
Oppfølging av kontaktbetjentarbeidet
Forbund mener at formuleringen til arbeidsgruppen
ikke vil gi svar på kontaktbetjentenes veiledning.
Forbundet foreslår derfor at tredje bombepunkt
endres til
• «Jeg får kvalifisert veiledning i forhold til jobben
som kontaktbetjent»
Vi går ut fra at der verksbetjentene er kontaktbetjent
gjelder målingene også dem.
Forbundet mener at også andre tilsatte i kontakt med
domfelte/innsatte bør få veiledning og mener at
spørsmålet om veiledning også kan rettes til dem.
Når det gjelder kompetanseutvikling og tilbakemeldinger bør også andre grupper som jobber med
domfelte/innsatte få dette.
Kvinner i lederstillinger
Forbundet foreslår et nytt punkt under definisjon:
- Fungering i høyere stillinger
omsorgen som blir ansett som «typisk mannsjobber»
og om en burde måle om dette er tilfelle. Som eksempler ble nevnt narkotikakontaker, røykdykkere, passiviseringsinstruktører etc.
Gjennomføring av bemanningsanalyse
Forbundet viser til at vi har etterlyst en bemanningsanalyse som viser om det er samsvar mellom arbeidsoppgaver, sikkerhet m.m. og den faktiske bemanningen som er i kriminalomsorgen. Turnuser blir satt opp
i forhold til budsjettet en har til rådighet og ikke i forhold til at en forutgående bemanningsanalyse. Forbundsstyret viser bl.a. til at opprettelse av nye enheter skjer etter budsjettfordelingsmodellen.
Forbundet er derfor uenig i at dette skal inn som en
resultatindikator før en bemanningsanslyse er gjort.
Forbundet er imidlertid enig i at det bør være en
resultatindikator som heter
Oppdekking av vakter
Definisjon: Indikatoren består av to elementer:
- Avvik mellom bemanningsplan og faktisk turnus
- Bemanning av vikarer som er faglært eller
ufaglært
Kommentar: Forbundet mener at bemanningen i turnus tilsvarer antall fengselsbetjenter. Ofte hører forbundet at det er enheter som ikke dekker opp fravær,
noe som blir en ekstrabelastning for de som blir igjen
på arbeidsplassen. I tillegg er det viktig å få frem om
det er en faglært vikar som settes inn eller en ufaglært. Dette mener vi vil få svar på ved innføringen av
våre strekpunkt.
Kompetanseutviking
Forbundet er uenig i definisjon. Det en vil få ut er
antall dager som benyttes til kompetanseutvikling.
Forbundet mener det er uinteressant å få vite antall
dager som brukes til kompetanseutvikling uten samtidig å få vite hvem (stillingsbetegnelse) eller hva
denne kompetanseutvikling består i. Dette mener
forbundsstyret det er viktig å få frem i forhold til
det videre arbeidet med kompetanseutviklingen i
kriminalomsorgen.
Forbundet mener det bør være en indikator som sier
noe om det er funksjoner/arbeidsoppgaver i kriminal-
33
Oppfølging av LUP
Rekkefølgen av bombepunkt en og tre bør bytte plass.
For øvrig mener vi at LUPen også bør gjelde for de
som fungerer i lederstillinger med personalansvar.
Gjennomføring av årlige medarbeiderundersøkelser
Forbundet mener at medarbeiderundersøkelser skal
være med som en resultatindikator at de blir standardiserte og omfatter alle tilsatte i hele kriminalomsorgen.
Andre indikatorer
Forbundsstyret mener også at følgende indikatorer
må inn igjen som resultatindikatorer:
Sykefravær
Sluttsamtaler
Sluttkommentar
Forbundet synes prosessen som har vært i forhold til
arbeidsgruppen ute i regionene har vært bra. De
punktene som forbundet ikke har kommentert slutter
forbundet seg til. Dette gjelder både nye resultatindikatorer eller de som ikke foreslås videreført.
7.2 Tildelingsbrevet
Forbundet mottok tildelingsbrevet 12. januar.
Tildelingsbrevet var inndelt i sju hovedpunkter. Det
fremgår av innledningen (1) at det i alt er fastsatt 19
resultatindikatorer og resultatkrav eller ambisjonsnivå
til hver indikator.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere
soningskøen. Kapasitetsutnyttelsen er satt til å være
94 prosent. Det heter at «regjeringen vil komme tilbake til framdriften i dette prosjektet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett i 2006.»
KSF legger vekt på planmessig vedlikehold for å
bevare eksisterende kapasitet. Fordi utviklingen går
mot et hardere kriminelt miljø skal arbeidet med
sikkerhet i kriminalomsorgen prioriteres. Kriminalitetsutviklingen krever en differensiert straffegjennomføring med mer restriktiv gjennomføring særlig
for de som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer.
34
Innsattes og domfeltes helseproblemer er en utfordring for straffegjennomføringen. Likeledes det
høye antall rusmiddelmisbrukere blant de innsatte.
Det er et mål å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet.
Narkoledet dommerprogram skal etableres i Oslo og i
Bergen (pilotprosjekt). Disse skal starte i 2006 og vil
bli fulgt opp av ulike etater.
Regjeringen vil i løpet av våren 2006 legge frem en
stortingsmelding om barn og unge i fengsel. Regjeringen ønsker å utvide bruken av samfunnsstraff særlig
for unge lovbrytere.
De programmene som skal økes i 2006 er rettet mot
voldsdømte, gjengangerproblematikk, samt kvinnelige
innsatte. Kvinner og menn skal ha likeverdige straffegjennomføringsforhold.
Under punkt 2 redegjøres det for bevilgningen på
kapittel 430 som er styrket med 70,3 millioner kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2005.
Posten er styrket for å dekke:
Helårsvirkningen av kapasitetsutvidende tiltak i 2005
Etablering av 45 nye
plasser i 2005
Narkotikaprogram med
dommerkontroll
Generell styrking av driften med
Sum
48,2 millioner kr
12,6 millioner kr
2,5 millioner kr
7,0 millioner kr
70,3 millioner kr
Bevilgningen på kapittel 430 post 45 er styrket med
20,5 millioner kroner hvorav 15 millioner er fortsatt
rehabilitering av Ullersmo fengsel og 5, 5 millioner
kroner som følge av 45 nye soningsplasser i 2006. Se
for øvrig egen sak om post 45 som neste sak i denne
protokollen. Det skal utarbeides en egen tilstandanalyse over fengslene. KSF vil komme tilbake til hvordan dette skal gjennomføres.
Dernest følger en nærmere redegjørelse for fordelingen til den enkelte region. Det vises til at det ikke er
foretatt endringer i de kriteriene som er lagt til grunn
for fordelingen av budsjettmidlene.
Mål og resultatkrav for 2006 redegjøres det for under
punkt 3.
Punkt 4-6 er resultatoppfølging, pkt 5 budsjettekniske
forutsetninger, pkt 6 er økonomiforvaltning og pkt 7
budsjettfullmakter.
Det var drøftingsmøte i KSF 16. januar og i dette
møtet ble tilbakemeldingene fra regionene e tatt opp.
Forbundsstyret konstaterte i møte 18. – 19. januar at
det stort sett er tiltak for å redusere soningskøen som
det er bevilget mer penger til i 2006. Det er ikke bevilget mer til generell drift enn de sju millioner kronene
som regjeringen la inn i sin tilleggsproposisjon. Både
tiltak fra 2005 og tiltak som skal iverksettes i år blir
prioritert.
Forbundsstyret så ingen mulighet for å endre selve
budsjettildelingen. Det er for lite penger til de fleste
områder. Det er avsatt for lite til etableringen av de
åpne plassene ved Åna fengsel. Forbundsstyret mener
det enten må bevilges mer penger til dette eller så må
tiltaket utsettes til neste år.
Alle regioner melder om at budsjettet for neste år vil
gi negative konsekvenser for flere områder. Det er
nødvendig å få dette kartlagt nærmere. Det er i den
forbindelse nødvendig å følge utviklingen innenfor de
resultatindikatorene som er satt. Det er i alt 19 krav til
resultater og forbundsstyret ønsker at det to ganger i
året blir gjennomført en rapportering i forhold til målsetting. Forbundsstyret peker blant annet på at det er
interessant å se om region sør vil makte å gjennomføre fremtidsplaner for 75 prosent av alle domfelte.
De øvrige regioner har et langt lavere krav til resultat.
Forbundsstyret ønsker videre at innholdet i kontaktbetjentarbeidet blir målbart med hensyn til kvalitet og
brukt tid pr. innsatt. Forbundsstyret ber om at kontaktbetjentene selv tilbakemelder til forbundet gjennom regionene hvilke utfordringer og krav de selv
setter til et kvalitativt innhold i arbeidet.
Forbundsstyret mener at det må legges opp til en
budsjettprosess som gir organisasjonene bedre tid til
å sette seg inn i budsjettforslaget og ikke minst at det
avsettes tid nok til drøftingene sentralt.
Forbundet mottok tildelingsbrevet for kriminalomsorgen 31. januar og for Kriminalomsorgens utdanningssenter 15. mars 2006.
7.3. 45-posten i budsjettet for 2006
Midlene til 45-posten på budsjettet var i år tatt med i
tildelingsbrevene og ble dermed drøftet i samme møte
som tildelingsbrevene den 16. januar. I forslaget til tildelingsbrev som ble sendt ut før drøftingsmøtet
fremgår det at KSF legger vekt på et planmessig vedlikehold for å bevare eksisterende kapasitet. Bevilgningen på kapittel 430, post 45 er styrket med 20,5 mill.
kr sammenlignet med saldert budsjett for 2005,
hvorav 15 mill. kr til fortsatt rehabilitering ved
Ullersmo og 5,5 mill. kr som følge av 45 nye fengselsplasser i 2006.
KSF har fordelt 26,5 mill. kr til regionene på kapittel
430, post 45, herunder 4 mill. kr til region øst, 4 mill.
til region nordøst, 7 mill. til region sør, 4,5 mill. til
region sørvest, 3 mill. til region vest og 4 mill. til
region nord.
Eventuelle merutgifter knyttet til engangsutgifter/
investeringer i forbindelse med etablering av fem nye
plasser ved Bredtveit fengsel avdeling Østensjø, skal
dekkes innenfor disse midlene. For øvrig skal region
øst selv prioritere tiltak innenfor tildelt ramme på 4
mill. KSF forventer at regionene skal prioritere prosjekter i henhold til den regionale vedlikeholdsplanen
samt benytte midlene i tråd med retningslinjer for
bruk av post 45.
Region øst har fått/vil få tildelt midler på kap. 430,
post 45 til rehabilitering av Trøgstad fengsel, etablering av fem nye plasser ved Bredtveit fengsel og fortsatt arbeid med helhetsplanen i Oslo fengsel i egne
oppdragsbrev.
KSF har holdt tilbake 5 mill. kr på kap. 430, post 45 til
dekning av utgifter til utarbeidelse av tilstandsanalyser for deler av bygningsmassen i fengslene. KSF vil
komme tilbake til hvordan prosjektet skal organiseres.
Forbundsstyret var i møte 18. – 19. januar positiv til at
det skal utarbeides tilstandsanalyser for deler av bygningsmassen som det er mest prekært at det trenges
å gjøre noe med. Forbundsstyret vet ikke om det er
35
utarbeidet vedlikeholdsplaner i alle regionene, men
ber om at dette følges opp av de regiontillitsvalgte.
Forbundsstyret regner med at de regiontillitsvalgte er
med på å drøfte tildelingsbrevet når det kommer til
regionene og dermed også har innflytelse på hva som
skal prioriteres når det gjelder 45-posten.
7.4 Revidert budsjett 2006
Kriminalomsorgen. Forbundets forhandlingsutvalg var
i møte med KSF den 12. mai og fikk orientering om
regjeringens reviderte statsbudsjett.
Forbundets første kommentar til budsjettet var at vi er
tilfredse med at regjeringen nå gjør et fremstøt for å
kvitte seg med soningskøen. Det er helt nødvendig at
den i løpet av relativt kort tid blir borte. Regjeringens
forslag til revidert budsjett er en begynnelse på dette.
Forbundet er skuffet over at det kun blir åpne fengselsplasser i Bergen, at Vik ikke har fått tilleggsbevilgning, og at det ikke er foretatt en generell styrking av
driftsbudsjettet. Vi er tilfredse med at regjeringen har
begynt sitt arbeid med å styrke friomsorgen ved å
bevilge 6,25 millioner kroner. Forbundet registrerte at
for første gang har kriminalomsorgen fått mer enn
politiet i et budsjett.
Under følger et utdrag fra regjeringens revidert statsbudsjett for 2006.
«Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle
soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i 2006 lokalisert i Bergen og i Nord-Odal.
Dette kommer i tilegg til de 98 plassene som allerede
er planlagt opprettet i løpet av 2006.
I Bergen planlegges det å etablere fengsel i Vestlandsheimen, som er et lokalkompleks i Åsane i Bergen.
Eiendommen er tidligere benyttet som helseinstitusjon og asylmottak. Kriminalomsorgen anser
eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er
behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Vestlandsheimen etableres som et midlertidig fengsel med om lag 90 plasser for å redusere
soningskøen i Kriminalomsorgen region vest. Fengslet
skal søke å innkalle dommene i soningskøen, samt øke
muligheten for utslusing fra lukkede fengsler i
regionen.
36
I Nord-Odal tas det sikte på å ta i bruk den tidligere
sivilforsvarsleiren Bruvoll leir til fengselsformål. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger
og tilpasninger i eiendomsmassen. Bruvoll fengsel
etableres som midlertidig fengsel som skal hente inn
de korteste dommene i soningskøen fra hele landet.
Økt kapasitet ved friomsorgskontorene
Det har bygget seg opp en kø på samfunnsstraffdommer fordi saksmengden ved friomsorgskontorene har
økt som følge av en betydelig økning i timeantallet
for samfunnsstraff. For å redusere køen og forhindre
at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff, samt gi bedre kapasitet til å håndtere bl.a. prøveløslatelser og de utfordringer som er tilknyttet forvaringsdømte på prøve, foreslår Justisdepartementet
å styrke bemanningen ved friomsorgskontorene. På
bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen med 6,25 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i
2007 utgjør 15 mill. kroner.
Som følge av NOKAS-rettssaken påløper det merutgifter ved Åna og Stavanger fengsler, jf. nærmere
omtale under kap. 410, post 01. Det foreslås på denne
bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 01
med 2,7 mill. kroner i 2006.
Molde fengsel ble i 2004 stengt og fengselskapasiteten ble erstattet med etablering av Hustad fengsel, jf.
omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Justisdepartementet tar sikte på å selge eiendomsmassen i tilknytning
til tidligere Molde fengsel i løpet av 2006.
Justisdepartementet tar i 2006 sikte på å gjennomføre tilstandsanalyser i enkelte fengsler for å få en
bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet. Det er satt
av 5 mill. kroner til dette formålet under kap. 430,
post 45.
Det foreslås å etablere 150 nye fengselsplasser i 2006.
Det har blitt avsagt forvaringsdommer for flere organiserte kriminelle i den senere tid. Justisdepartementet foreslår som følge av dette å styrke den
fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt. Justisdepartementet foreslår å øke
bevilgningen med 9 mill. kroner.
Etablering av 150 nye plasser i 2006 krever økt tilgang
til kvalifisert bemanning. Ved å øke klasseopptaket
med to klasser (om lag 50 aspiranter) fra 1. september
2006 kombinert med god planlegging og rekruttering
fra andre fengsler, vil det være mulig å sikre at både
eksisterende og nye fengsler vil ha en kjerne av
fengselsfaglig utdannet personell.
Stortinget vedtok i forbindelse med Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2004-2005) å bevilge midler til etablering og
drift av til sammen 29 nye plasser, fordelt med 15
plasser i Indre Østfold fengsel, og 14 plasser i
Drammen fengsel.
Justisdepartementet informerte Stortingets presidentskap i juni 2005 om at det ble vurdert alternative
løsninger for etablering av 16 plasser i Indre Østfold
fengsel, avdeling Eidsberg fordi kostnadene ved dette
prosjektet ble betydelig høyere enn tidligere lagt til
grunn, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Justisdepartementet har nå valgt en alternativ løsning.
Tiltaket består i at Fredrikstad fengsel omgjøres til
lukket fengsel for menn med 16 plasser. Samtidig
etableres nytt åpent fengsel for kvinner i Sarpsborg
med 16 plasser ved å ta i bruk det tidligere forsvarsanlegget Ravneberget fort til fengsel.
Tiltaket vil kreve en del ombyggingsarbeider. Det tas
sikte på at plassene kan tas i bruk i løpet av første
halvår 2006 selv om ikke alle ombyggingsarbeidene
da vil være ferdigstilt. Den løsningen som nå er valgt
vil gi til sammen 16 nye lukkede plasser i Østlandsområdet og et bedre soningstilbud for kvinner i
Østfold.
Tidligfasen av prosjektering av fengsel i Indre Salten
er nå avsluttet. Statsbygg har vurdert ulike alternativer for et nytt fengsel i Indre Salten med 100-125
lukkede plasser og det er gjennomført geotekniske
undersøkelse av tomten. Statsbygg konkluderer med
at det er mulig å etablere et fengsel på den tomten
kommunen stiller til disposisjon i Indre Salten. De
foreløpige kostnadsestimatene viser at et nytt fengsel
i Indre Salten vil ha en kostnadsramme på om lag
300-450 mill. kroner. Statsbygg slår fast at det er
svært krevende geotekniske forhold på tomten. Dette
vil føre til kostnader utover det normale, og det kreves
omfattende tiltak for at tomten skal kunne brukes til
fengselsformål. De geotekniske forholdene på tomten
skaper også usikkerhet med hensyn til fremdrift. Disse
forholdene må avklares.
Frem til Halden fengsel er ferdigstilt, vil det ikke bli
iverksatt bygging av nye, større fengsler. Regjeringen
vil derfor vurdere andre og mindre kostbare tiltak for
å utvide fengselskapasiteten, herunder etablering av
om lag 15-20 åpne plasser i Fauske-området.
Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1
(2006- 2007). Når Halden fengsel er ferdigstilt vil et
permanent fengsel på Fauske ha prioritet opp mot
andre lukkede permanente fengselsprosjekter.
Regjeringen vil komme tilbake til dette når Halden
fengsel nærmer seg ferdigstillelse.»
Forbundet var i møte med KSF 26. mai. I dette møtet
understreket KSF at Bruvoll og Vestlandsheimen er
midlertidige tiltak. Forbundet påpekte at de som søker
stillinger på disse stedene må få innvilget permisjon
fra sine nåværende tjenestesteder. Dette sluttet KSF
seg til.
Forbundsstyret var i møte 29. – 31. mai fornøyd med
at det iverksettes tiltak som skal sørge for at soningskøen avvikles. Dette er helt nødvendig dersom dubleringen og firemannsrommene på Åna fengsel skal
avvikles og kapasitetsutnyttelsen skal komme ned i 90
prosent. Det er med skuffelse forbundsstyret registrerer at regjeringen går inn for å utvide ordningen med
dublering. Samlet sett kreves det mer enn det som er
foreslått i budsjettet for å få bort soningskøen, men
det er en begynnelse.
Forbundsstyret er glad for at friomsorgen får ca 30
stillinger som skal fordeles i forhold til oppgaveløsning av blant annet samfunnsstraff, prøveløslatelse
generelt og i forhold til prøveløslatte forvaringsdømte. Forbundsstyret mener at produksjonen i friomsorgen, når det gjelder prøveløslatelse, forvaring
og samfunnsstraff, må legges til grunn for fordeling
av stillingene. Forbundsstyret påpeker at 30 stillinger
ikke er tilstrekkelig for å dekke det reelle behovet for
stillinger i friomsorgen.
Det foreslås ikke en krone mer til drift av kriminalomsorgen. Det innebærer at nedbemanningen ved å ikke
37
dekke opp fravær og la være å besette stillinger
vil fortsette. Driftsbudsjettet for 2006 ligger på
Bondevik-nivå. Det er for dårlig.
Det er langt frem til 2009 og det er alarmerende at
presset mot kriminalomsorgen skal ligge på et så høyt
nivå som beskrevet, så lenge. Forbundsstyret ber om
at de ansattes arbeidssituasjon i køavviklingsperioden
blir belyst. I den forbindelse bør sykefraværet bli gjenstand for grundig kartlegging. Forbundsstyret vil
komme tilbake med forslag til andre tiltak som bør
iverksettes og som kan kompensere for den meget
belastende arbeidssituasjonen forbundets medlemmer
har stått i og fremdeles vil stå i frem mot slutten av
dette tiåret.
Forbundet tilskrev Justiskomiteen. I brev datert 2. juni
het det «Forbundet viser til Revidert nasjonalbudsjett
(RNB) og til vedlagte kopi av brev fra KSF vedrørende
fordeling av midler til friomsorgskontorene.
Som det fremgår tas det et forbehold om Stortingets
godkjennelse. Vi ønsker i den forbindelse å peke på et
par forhold som vi mener det ikke er tatt tilstrekkelig
hensyn til ved fordeling av disse midlene. Av RNB
fremgår det at midlene bl.a. skal gå til å bygge ned
køen av samfunnsstraffdommer. Det er helt klart at
produksjonen av samfunnsstraff er størst i Østlandsområdet; noe køen av samfunnsstraffsdommer helt
klart viser.
Vi mener at budsjettfordelingsmodellen ikke er egent
som fordelingsnøkkel i forhold til denne bevilgningen.
Det blir mer hensiktsmessig å fordele disse midlene ut
fra faktiske produksjonstall og faktisk kø. Som det
fremgår av dokumentet Rask reaksjon - tiltak mot
soningskø og for bedre innhold i soningen er det forventet en økning i domsvolumet opp mot 150 000
timer frem til 2011. Det er åpenbart at disse timene
fordeler seg ulikt i den enkelte region og det blir derfor nødvendig å foreta en bevilgning sett i forhold til
den faktiske produksjonen.
Utover det som er sagt vil vi gjøre oppmerksom på at
organisasjonene ikke er gitt anledning til å drøfte fordelingen av disse midlene som representerer ca 30
stillinger. Vi anmoder komiteen om å behandle saken.»
38
I brev av 15. juni fra Justiskomiteen heter det at revidert budsjett behandles i finanskomiteen og at Justiskomiteen ikke har anledning til å behandle saken nærmere.
7.4.1 Bjørgvin fengsel
Forbundet mottok brev av 20. september fra regionavdelingen i region vest der det redegjøres for situasjonen slik den er før fengselet åpner nå i høst. På bakgrunn av brevet fant forbundet det riktig å sende brev
til justisminister Storberget samt leder av justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten den 27. september
med anmodning om at det blir tatt ansvar for situasjonen slik den er beskrevet i brevet fra regionavdelingen. Det er redegjort for et behov for ytterligere midler
i størrelsesorden åtte til ti millioner kroner utover beløpet som er foreslått. Det er helt klart at dersom dette
fengselet skal tilfredsstille både de bygnings-, sikkerhets- og arbeidsmiljømessige krav som settes til et nytt
fengsel blir prislappen høyere enn det som er bevilget.
Brevet fra forbundet lyder: «Bjørgvin fengsel et nedslitt asylmottak som trenger mer penger
til ombygging /vedlikehold før det kan benyttes
som fengsel. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
oversender kopi av brev fra vår regionavdeling i
region vest. Brevet beskriver situasjonen Bjørgvin
fengsel befinner seg i før det har åpnet som fengsel.
Det fremgår av brevet at regionen fikk fire dager til
å beregne vedlikeholdsbehovet og kostnader til
omgjøring av asylmottaket til fengselsformål.
I ettertid har det vist seg at det er behov for fra åtte
til ti millioner kroner mer for å få fengselet opp til en
standard som er forsvarlig. Det går ut over sikkerheten når man lar være å installere adgangskontroll
og innbruddssikring. Videre unnlates det å installere
kameraer. Dette er noe av den kuttlisten som er lagt
frem. Dette holder ikke!
Bjørgvin fengsel skal redusere soningskøen og bedre
kvaliteten i soningen. Hvordan er det mulig når
utgangspunktet blir et helt annet enn det som er
forutsatt? «På grunn av mangelen på investeringsmidler må fengselet starte med å dublere flere celler
og gi et dårligere innhold enn det som i utgangspunktet var planlagt.», heter det i brevet fra vår
regionavdeling.
Den feilkalkylen som ble gjort innledningsvis er
beklagelig, men det må være mulig å stille de åtte til
ti millioner kronene som det er behov for til rådighet
for region vest.
Vi vedlegger kopi av brevet fra vår regionavdeling, og
vi håper at justisministeren tar affære slik at de nødvendige midler til ombygging og vedlikehold stilles til
disposisjon.»
Under møtet om budsjettet den 9. oktober i KSF ble
det reist spørsmål om det lå mer penger til investeringer til Bjørgvin i budsjettet for 2007. Det ble svart
benektende på dette. KSF gav uttrykk for at det som
var foreslått bevilget var tilstrekkelig for å få gjort det
nødvendige arbeidet med å etablere fengselet innenfor rammer som er tilfredsstillende.
Forbundsstyret uttalte i møte 18. – 19. oktober at de
ikke deler KSFs syn og slutter seg til foreningens oppfatning om at dette fengselet pr. i dag ikke tilfredsstiller krav som stilles til bygg der det skal drives
fengsel. Det er åpenbart at det er behov for et gjerde
rundt fengselet og slik det ser ut nå må penger til
dette gjerdet tas av den ordinære potten til region
vest. Dette gir den konsekvens at det blir mindre til
fordeling blant de øvrige enhetene i regionen.
Forbundsstyret ser ingen mulighet til å få mer penger
til dette fengselet i forbindelse med behandlingen av
budsjettet i Stortinget nå i høst. Forbundet avventer
svar på sitt brev av 27. september fra Knut Storberget.
Den videre prosessen avhenger av svaret Storberget
gir. Forbundsstyret ber om at administrasjonen følger
opp saken ut fra dette.
Forbundet har mottatt svar på vår henvendelse fra
justisministeren i brev av 20. oktober. I brevet fra
ministeren heter det «I brevet gir dere uttrykk for at
det bl.a. er behov for 8 - 10 millioner kroner mer for å
få Bjørgvin fengsel opp til den standard som er forsvarlig, og det bes om at midlene til ombygging og
vedlikehold stilles til disposisjon.
Kriminalomsorgen region vest er i 2006 tildelt 20
millioner kroner på kap. 430, post 01, samt 5 millioner
kroner på kap. 430, post 45 i 2006 til å etablere Vestlandsheimen til et midlertidig fengsel med 90 plasser
- Bjørgvin fengsel. Tildelingen er forutsatt å dekke alle
utgifter knyttet til tiltaket, herunder ordinære driftsutgifter, husleie, opsjonsleie, engangsutgifter samt
investeringer. Til sammen bevilget Stortinget 35
millioner kroner på kap. 430, post 01 og 10 mill.
kroner på kap. 430, post 45 til etablering av til
sammen 150 midlertidige fengselsplasser ved Bjørgvin
fengsel og Bruvoll fengsel i Nord-Odal.
Dagens kø for straffegjennomføring er uheldig for
samfunnet, for ofrene og for den enkelte domfelte.
Det har derfor vært viktig for meg raskt å få på plass
ytterligere kapasitet slik at køen kan avvikles. Selv om
opprettelsen av Bjørgvin fengsel har vært preget av et
relativt høyt tempo, er jeg ikke kjent med at Kriminalomsorgen region vest kun skal ha hatt fire dager på
seg til noen av beslutningene.
Det er mitt ønske at Bjørgvin fengsel blir et godt
fengsel og et godt arbeidssted. Kriminalomsorgen
region vest har gitt tilbakemelding om at det har vært
avdekket feil og mangler som ikke var kjent under
planleggingen, men at dette vil bli utbedret innenfor
den økonomiske rammen som er gitt. Selv om jeg ser
at kvaliteten på bygningsmessige forhold derfor
kunne vært bedre, vil det ikke bli bevilget ytterligere
midler til investeringer i Bjørgvin fengsel. Forholdene
skal være tilrettelagt slik at det er forsvarlig å drive
fengslet i køavviklingsperioden. Ved Bjørgvin fengsel
er det blant annet lagt opp til noe høyere bemanning
enn hva som ellers er vanlig ved fengsler med lavere
sikkerhet. Regjeringen har i budsjettforslaget for 2007
styrket budsjettet til kriminalomsorgen med midler til
helårsdrift av de nye plassene ved Bjørgvin. Disse
midlene vil Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
stille til disposisjon for Region vest og Bjørgvin
fengsel.»
7.5 Budsjettet for 2007
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005.
Landsstyremøte uttalte i møte 10. februar at det var
viktig at budsjettet for 2007 ble styrket på alle de
områdene som forbundet har tatt opp uten at de er
blitt prioritert.
Forbundet inviterte medlemmer i region øst, nordøst
og sør til å delta i en markering på regjeringenskonferansen på Thorbjørnrud 20. mars. Klokken 13.00 sam-
39
let nærmere 40 medlemmer seg utenfor hotellet for å
overlevere regjeringen et dokument. I dette dokumentet het det
Regjeringen har begynt å styrke innholdet i kriminalomsorgen i årets budsjett. Dette må følges opp
utover i dette tiåret.
«TA ET OPPGJØR MED FORTIDA I NESTE ÅRS
BUDSJETT FOR KRIMINALOMSORGEN!
NFF ber regjeringen se fremover når den nå skal legge
rammene til budsjettet for kriminalomsorgen for
2007. Fortida er Bondevik-regjeringens manglende
satsing på kriminalomsorgen som i dag viser seg i
form av et stort behov for driftsmidler og stor mangel
på soningsplasser i fengslene og i friomsorgen.
De uløste oppgavene knytter seg både til kapasitetsspørsmålet og til innholdet i kriminalomsorgen.
I Oslo fengsel avdeling B er det 220 innsatte. 180 av
dem har ingen form av fast aktivitet utenfor cella.
Stortinget har bestemt at innholdet i frihetsberøvelsen skal bidra til å fremme reintegreringen til samfunnet. Situasjonen slik den er uten aktivitet gjør ikke det.
Oslo fengsel mangler både kjøkken og aktivitetsbygg.
Det foreligger planer fra mange år tilbake om bygging.
Stoltenberg-regjeringen må gjennomføre det som
andre regjeringer har skjøvet foran seg. Regjeringen
må ta et oppgjør med fortidas politikk, og stake ut
den nye kursen for kriminalomsorgen. Dette krever
modige politikere.
I 2005 var det i alt 1701 domfelte som ikke møtte til
soning. Mange av disse samt et ukjent antall domfelte som ikke møtte til soning i 2004 og 2003 står
fremdeles som etterlyste. Det hender ikke sjelden at
domfelte som blir tatt av politiet likevel må slippes
fri fordi det ikke er plasser i fengslene. Hvilke reaksjoner skal samfunnet møte disse fengselsdømte
med når det ikke er en fengselsplass å oppdrive? Ikke
å møte til soning blir derfor en måte å gi seg selv
amnesti på!
1600 personer fikk utsettelse med soning av ubetinget dom i 2005. Det kan være gode grunner for å gi
utsettelse. For kriminalomsorgen passer det bra at så
mange søker om utsettelse av soningen fordi det
ellers ville vært langt flere i soningskøen. Samlet sett
er behovet for permanente fengselsplasser stort og
forbundets forslag om å opprette 1085 nye fengselsplasser er antagelig et realistisk anslag sett i et ti- til
femtenårsperspektiv. Forbundet ber om at det utarbeides en statistikk som viser hvor mange som har
rettskraftig ubetinget dom og som ennå ikke har
sonet.
Vi har store forventninger til regjeringen når både
Jens Stoltenberg og Knut Storberget tidligere har gitt
uttrykk for at kriminalomsorgen skal prioriteres. Ingen
tidligere regjeringer har prioritert kriminalomsorgen
slik at den har løst oppgavene tilfredsstillende. Dette
er noe av grunnen til at Kriminalomsorgen har et
beregnet vedlikeholdsetterslep på to milliarder kroner.
40
Arbeidsmiljøet og innholdet i straffegjennomføringen
er nært knyttet til hverandre. Arbeidstilsynet skal
gjennomføre tilsyn med det psykososiale arbeidsmiljøet i år. Vi er sikre på at det vil avdekkes mangler
som må rettes opp. Det er derfor nødvendig å sette av
midler som styrker arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen.
Forbundet har sammen med LO og Arbeiderpartiet
lagt frem en plan for hvordan kriminalomsorgen skal
komme seg videre. Kvalitet koster og det er fremmet
forslag om 300 millioner kroner mer til kriminalomsorgen over en treårsperiode. Vi ønsker at minst
100 millioner blir avsatt til driftsmidler til de eksisterende enhetene i fengsel og friomsorg for neste år
og at de fengslene som blir etablert i fremtida gis
rammer som er tilstrekkelige for å dekke det reelle
behovet for driftsmidler.
Forbundet ønsker en god dialog med regjeringen
og ønsker lykke til med regjeringskonferansen og
budsjettarbeidet for 2007 og åra fremover.»
Justisminister Knut Storberget mottok dokumentet og
understreket at kriminalomsorgen er et viktig felt.
Han viste til at kriminalomsorgen allerede i inneværende års budsjett hadde fått en påplussing. Han
kunne ikke si noe om det kommende budsjettet.
Forbundet mottok brev av 27. mars fra justisminister
Knut Storberget der han takker for nyttige innspill i
forbindelse med budsjettkonferansen. Han ønsker
samtidig lykke til med forbundets viktige arbeid.
I brev av 25. april skrev forbundet til finansminister
Kristin Halvorsen.
I brevet het det «Kriminalomsorgen er den delen av
strafferettskjeden som tradisjonelt er blitt minst prioritert. Det er den totale innsatsen i strafferettskjeden
som vil gi den ønskede effekt og de gode resultatene.
Straffegjennomføring er et negativt ladet begrep som
kriminalomsorgen skal gi et innhold som også oppleves som positivt for den domfelte. Dette er en stor
oppgave som det gjørers mye bra arbeid i forhold til.
Hvilke store oppgaver er det kriminalomsorgen står
foran?
• Å etablere nok fengselsplasser slik at domfelte
med ubetinget fengselsdom får fengselsplass
når dommen er rettskraftig. Hvor mange
fengselsplasser skal Norge ha i 2011? Forbundet
har i mange år etterlyst en landsdekkende plan
over utbygging av kriminalomsorgen som de
politiske myndigheter kan legge til grunn for
sine beslutninger. En slik plan har vi ennå til
gode å se. Den svenske kriminalomsorgen som
sliter med de samme problemene når det gjelder
plassituasjonen har lagt frem en plan som innebærer bygging av i alt 2500 plasser frem til
2010.
• Vedlikehold og modernisering av eksisterende
bygningsmasse er blitt neglisjert og det har opparbeidet seg et vedlikeholdsbehov som må møtes
med konkret handling i de kommende årene.
Dette er kostnadsberegnet til ca. 2 mrd kroner.
forbindelse å trekke veksler på det samarbeidet som
hersker mellom regjeringen og LO.
Vi anmoder om en samtale med deg om kriminalomsorgens behov for ressurser på kort og litt lengre sikt.
Det er Bondeviks budsjett, samt de påplussinger som
kom fra regjeringen i fjor, som er rammene for årets
drift.
Både SV og Arbeiderpartiet hadde klare oppfatninger
om budsjettene til Bondevik og fremmet forslag om
påplussinger da partiene satt i opposisjon.
Vi håper på en positiv behandling av kriminalomsorgens budsjett og vår anmodning om et møte.»
Den 25. august sendte forbundet et åpent brev til
Statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med en
konferanse regjeringen skulle ha om budsjettet for
2007.
•
Skape et innhold i straffegjennomføringen som
sammen med andre etater gir den domfelte en
reell mulighet for å leve uten å begå nye straffbare handlinger.
I brevet heter det «Norge er et trygt samfunn å leve i.
Selv med dette utgangspunktet er det mange mennesker som blir ofre for kriminalitet. Samfunnet må
stille opp for ofrene og spesielt dem som utsettes
for vold og overgrep. Også den kriminalitet som
kalles hverdagskriminaliteten har ofre som sliter med
følgene av kriminaliteten. Det gjøres mye for ofrene.
Det kan gjøres mer. Både direkte for dem som rammes
og indirekte ved at strafferettsetatene gis mulighet til
å møte kriminaliteten med reaksjoner så tidlig som
mulig etter at kriminalitet er begått. Det er uakseptabelt at det tar så langt tid å få en sak gjennom strafferettsetatene som tilfellet er i dag. At forbrytelser
begått i år 2000 først kommer til straffegjennomføring i år 2006 er eksempler som ikke en rettsstat
verdig.
•
Å utdanne nok fengselsbetjenter blir en stor oppgave når det skal etableres flere plasser i kriminalomsorgen.
Ofrene bør få sitt eget ombud som ivaretar deres
interesser. Samfunnet må påta seg et klarere ansvar
for ofrene enn det som er tilfelle i dag.
•
Sørge for at friomsorgen får nok ressurser til å
løse oppgavene.
Kampen mot kriminalitet er en fellesoppgave som alle
har et ansvar for å bidra til. Barn har krav på trygge
oppvekstvilkår. Kommunene må legge til rette for at
alle barn har et slikt oppvekstmiljø. Foreldre har et
særlig ansvar for å gi barna et trygt miljø. Altfor
mange barn lever sammen med foreldre eller andre
voksenpersoner som har et rusproblem. Disse barna er
Vi har et godt samarbeid med Knut Storberget, og vi
er sikre på at han målbærer kravene til kriminalomsorgen på en betryggende måte. Vårt utgangspunkt er medlemskapet i LO og vi ønsker i den
41
i faresonen og trenger oppfølging av det kommunale
hjelpeapparatet. Arbeidet for å gi rusmisbrukere et tilbud er også viktig for de barna som er en del av dette
miljøet.
Politi, domstoler og kriminalomsorg har ansvaret for
å bekjempe kriminaliteten ut fra de oppgaver disse
etatene er gitt. Det er her et ressurs-etterslep som
må bevilges dersom kampen mot kriminaliteten skal
lykkes enda bedre. Vi tror samfunnet er tjent med
strafferettsetater som fungerer optimalt i forhold
til oppgavene. Vi har foreslått at det blir gjennomført
en ressursanalyse for hele denne sektoren. Vi mener
forslaget er nødvendig ut fra ressursbehovet disse
etatene kan dokumentere.
Kriminalomsorgen har alltid blitt stemoderlig behandlet. Dette er en påstand NFF kan dokumentere ved
bl.a. å vise til at fengslene er i en forfatning som innebærer et vedlikeholdsbehov på over to milliarder kroner. Det tar 12 år fra Stortinget ba om at det skulle
bygges fengsel i Østfold til fengselet i Halden faktisk
åpnes. Dette sier noe om prioritering av bygging av
fengsler. Soningskøen som har vedvart siden 80-tallet
er et annet eksempel på at kriminalomsorgen ikke er
blitt prioritert.
Bemanningen er et annet felt. NFF kan dokumentere
at det ikke er blitt satset skikkelig – snarere tvert imot.
For det første er det flere fengsler som kun har en
tjenestemenn på vakt store deler av døgnet. Antall
domfelte og innsatte har økt med flere hundre de
siste årene, mens antallet ansatte i mange fengsler er
blitt redusert. Behovet for et bemanningsløft er åpenbart til stede både for å ivareta sikkerhet for de tilsatte, men også for å kunne arbeide enda mer målrettet med de domfelte for å motivere dem til et liv
uten rus og kriminalitet.
Kriminalomsorgen må styrkes vesentlig i budsjettet
for 2007. Det må satses på de allerede eksisterende
fengsler og friomsorgskontorer. Kriminalomsorgen må
få sin opptrappingsplan som omfatter alle enhetene.
Det er tidligere foreslått 300 millioner over en treårsperiode. NFF ber om at denne sektoren blir prioritert i
tråd med signalene fra Soria Moria erklæringen.»
42
Det er sendt ut flere pressemeldinger i saken. Fra Justisdepartementet heter det: ”Regjeringa vil i 2006 og
2007 opprette 316 nye soningsplasser. Det er den
største aukinga på lang tid. I tråd med Soria Moria
erklæringa har kapasitetsutvidingar i kriminalomsorga
vore prioritert.
- Nye fengselsplassar og auka kapasitet ved friomsorgskontora var mellom dei første tiltaka i Regjeringa sin plan for å redusere soningskøa, seier justisminister Knut Storberget, som karakteriserer
budsjettet for justissektoren som ei storsatsing på
kriminalomsorgen.
For 2007 vil Regjeringa vidareføre denne satsinga, og
aukar løyvingane knytt til kriminalomsorga med om
lag 290 millionar kroner i forhold til saldert budsjett
2006. Det skal mellom anna dekkje heilårsverknaden
av tiltaka frå 2006 og å opprette 68 nye fengselsplassar i 2007. Vidare har Regjeringa foreslått ei
løyving på 134,5 millionar kroner til bygging av
Halden fengsel som vil ha 251 plassar når fengselet
står klar til bruk i 2009. Regjeringa vil óg ta inn 50
ekstra aspirantar ved KRUS hausten 2007 og auke
løyvingane særleg til opplæring, men også til bibliotek, fengselspresteteneste og helseteneste for innsette på Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
sine budsjett. Samla inneber satsinga ei auke på 316
nye sonigsplassar og ei auke i løyvinga knytt til kriminalomsorga på om lag 450 millionar kroner i løpet av
2006 og 2007.
Satsinga på kriminalomsorga i 2007 skal mellom anna
gå til:
- heilårsverknad av kapasitetsutvidingar og styrking
av friomsorga frå 2006, 68 fleire fengselsplassar i
2007 og til tiltak for innsette med rusmiddelproblem
(om lag 110 millionar kroner)
- tilbod for domfelte/innsette under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet og Helseog omsorgsdepartementet (27,75 millionar kroner)
- heilårsverknaden av auka klasseopptak ved KRUS i
2006, eit opptak på 150 aspiranter og eit ekstra
opptak av 50 aspirantar hausten 2007
(36,7 millionar kroner)
- byggeløyving til Halden fengsel
(134,5 millionar kroner).»
Forbundet sendte ut pressemelding het det
«For lite til drift av fengslene og friomsorgen», se
pressemeldinger vedlegg 5.
Forbundet var i informasjonsmøte om budsjettet med
KSF den 9. oktober.
Forbundet sendte ut et rundskriv den 6. oktober med
budsjettet for kriminalomsorgen i 2007 vedlagt. I
rundskrivet ber forbundet om at kommentarer sendes
forbundet snarest.
Det kom inn i brev av 16. oktober fra NFF i region vest,
og brev av 16. oktober fra Bredtveit fengselsforening.
I brevet fra region vest het det: «Budsjettforslaget gir
ingen økte midler i forhold til driftsbudsjett, men
viderefører 2006-nivået.
Region vest har i 2006 fått to nye enheter. Bjørgvin
fengsels driftsbudsjett vil sannsynligvis ikke få betydning for driften av resten av regionen fordi deres budsjett blir øremerket. Det er i hvert fall det vi har fått
forespeilet så langt. Investeringene til Bjørgvin er
imidlertid en annen sak. Jeg har allerede skissert for
dere i tidligere brev problemene med de manglende
investeringsmidlene og konsekvensene for Bjørgvin
fengsel. Det som vel er sannsynlig, er at det kommer
midler på 45-posten som kan brukes på Bjørgvin, men
det betyr igjen at dette sannsynligvis vil gå ut over
vedlikeholdet på de andre enhetene i regionen. De
stramme rammene vi kjører med her i regionen, gjør
allerede nå at vedlikeholdet blir nedprioritert og vi kan
altså risikere at dette blir ytterligere forverret pga.
Bjørgvin.
Vi har også fått en overgangsbolig. Budsjettfordelingsmodellen gjør at de midler denne enheten tilfører,
er lavere enn den reelle driftskostnaden. Det at dette
er et åpent fengsel og i tillegg ligger i Bergen, dvs.
ikke langt fra regionadministrasjonen, gjør at vi må
«sponse» denne enheten med 400.000 til drift. Dette
betyr altså at vi i realiteten får lavere driftsbudsjett
for 2007 enn 2006. I tillegg er det grunn til bekymring
vedr. å klare en kapasitetsutnyttelse på 94 %. Erfaringer fra andre overgangsboliger viser at det kan være
vanskelig å ha så høy kapasitet i forhold til planlegging av overføring/plassering av innsatte til en slik
enhet. Dette vil også kunne medføre reduksjon i
tilføring av midler.
Bergen fengsel har som nevnt ved mange tidligere
anledninger måttet redusere bemanningen sin kraftig.
Dette har gått ut over både sikkerhet og innhold.
Kravet til innhold skal økes og det blir stadig flere
oppgaver. Bl.a. krever både Infoflyt og forvaltningssamarbeidet sitt. Samtidig reduseres bemanningen,
både i forhold til stillinger og oppdekking. Det sier seg
selv at dette er selvmotsigende og spesielt går dette
ut over den dynamiske sikkerheten.
En annen problemstilling er økingen i antall åpne
plasser. Dette vil sannsynligvis medføre at klientellet
på lukkete avdelinger blir hardere og man mister de
innsatte som kunne roet ned/ vært dempere i miljøet.
Dette betyr igjen at behovet for flere ansatte i innsattmiljøet blir større. Det er all grunn til å være
bekymret, spesielt i Bergen fengsel, men også i andre
enheter. Jeg er glad for at betjentene nå skal få veiledning, men samtidig er også dette noe som krever ressurser. Arbeidstilsynets rapporter sier jo det samme;
at ressursene ikke står i forhold til arbeidsoppgavene.
Det minste vi må kunne forlange av KSF, blir budsjettet seende slik ut, er at de reduserer kravene sine.
Alt i alt vil jeg si at budsjettet er en skuffelse. Fordelingen til Kriminalomsorgen har økt og vi får flere
soningsplasser og det er bra. Men det området som
har det største behovet, driften av eksisterende enheter og i det bemanning, får ikke ett øre ekstra. Det
er ikke godt nok av en rød-grønn regjering, spesielt
med tanke på samarbeidsdokumentet mellom LO og
Ap; «Tiltak som skal bidra til bedre resultatoppnåelse i
kriminalomsorgen». Dokumentet som ble gjort ferdig i
2003 sier at vi har behov for ytterligere 300 millioner
til drift. Så langt har vi sett til sammen 22 millioner; 7
til vanlig drift og 15 til stillinger i friomsorgen. Samtidig har samfunnsstraffdommer, beleggsprosent og
kravet til innhold økt kraftig. Dette budsjettet er bare
ikke godt nok.»
I brevet fra Bredtveit fengselsforening heter det at
det som kjent har vært jobbet med å etablere en ny
åpen avdeling til erstatning for dagens avdeling
Østensjø. I budsjettet står det at Bredtveit fengsel skal
øke kapasiteten med fem åpne plasser, og at dette
43
skulle skjedd første halvår 2006. Dette var riktig i forhold til de opprinnelige planene, hvor man var tiltenkt
å leie bygningsmassen i Bredtveitveien 6, 8og 10 av
Statsbygg. Nå har man gått bort fra denne planen og
planlegger å ta i bruk et bygg i Bredtveitveien 2, hvor
man har stipulert med 19 innsattplasser. Det vil bety
en kapasitetsøkning på ti plasser.
Det vil også være et klart behov for ekstra stillinger i
forhold til å imøtekomme denne økningen. BF mener
det er et minimumsbehov for fire nye fengselsbetjentstillinger tilknyttet avdelingen. Dette begrunnes ut fra
at man ikke vil ha alenevakter i turnusen, og spesielt
ikke på nattevakter. Man må også regne med at det vil
være en del utfordringer i forhold til sammensetningen av innsattgruppen når man dobler antallet
som skal sone der.
Forhandlingsutvalget i NFF hadde møte med APs
medlemmer i justiskomiteen om budsjettet den 26.
oktober.
Den 27. oktober møtte Dan-Henning Ness, Rune
Bergene og Asle Aase på vegne av NFF på en åpen
høring om justisbudsjettet i justiskomiteen.
Forbundet har mottatt brev av 9. oktober 2006 fra
statsministerens kontor, der de takker for forbundets
henvendelse av 25. august. Statsministerens kontor
skriver at de har oversendt henvendelsen til Justisdepartementet som ansvarlig fagdepartement. Forbundsstyret var i møte 18.- 19. oktober tilfreds med
at helse-, skole- og kulturområdet i kriminalomsorgen
styrkes, men er tilsvarende skuffet over at driftsbudsjettet for kriminalomsorgen ikke styrkes. Det betyr at
det heller ikke i 2007 blir mulig å rette opp bemanningsmessige skjevheter. Budsjettforslaget er ikke
tilfredsstillende for de enheter som er i drift.
Forbundsstyret er heller ikke tilfreds med at det kun
tas sikte på å ta opp 50 aspiranter i tillegg til det ordinære opptaket i 2007 for å dekke behovet til Halden
fengsel. Forbundsstyret legger til grunn at bemanningen med fengselsfaglig utdanning i Halden fengsel
ligger på rundt 250 personer og det er vanskelig å se
hvor disse skal rekrutteres fra dersom det ikke blir tatt
opp et mye høyere antall aspiranter i 2007. Forbundsstyret krever at KSF i 2007 legger frem en plan for
hvordan bemanningen til dette fengselet skal løses.
44
Justisdepartementet peker på et stort vedlikeholdsbehov, men har ingen plan for hvordan dette behovet
skal møtes.
Det er politisk bestemt at det skal bygges et fengsel i
Fauske uansett om det er behov for dette eller ikke.
Forbundsstyret tar sterk avstand fra prosessen som
førte til denne politiske beslutningen. I region nord er
det ikke behov for et stort nytt lukket fengsel. Det er
foreslått utvidelser ved flere av de eksisterende fengslene og forbundsstyret mener at disse forslagene bør
gis prioritet før et nybygg i Salten. Det er stort behov
for lukkede plasser i andre regioner og det er store
mangler i flere av de enhetene som er i drift. Det er
verken kjøkken eller aktivitetsbygg i Oslo fengsel og
regjeringen har heller ikke i dette budsjettet sagt noe
om fremdriften i disse byggeprosjektene.
På Åna er det fremdeles firemannsrom. Forbundsstyret mener det er for lite offensivt av KSF å vente til
2009 da køen eventuelt er fjernet, å begynne arbeidet
med å fjerne firemannsrommene. Dette bør gjøres nå.
Mange fengsler har ikke toalett på cella og det bør nå
legges en plan for alle lukkede fengsler med tanke på
å bygge inn toalett. Forbundsstyret mener regjeringen
bør finne penger til dette og andre tiltak nå og ikke
vente til etter valget i 2009. Oppgavene står i kø nå,
men regjeringen har ikke noen plan som bringer
bygningsmassen opp på et høyere nivå. Regjeringen
ønsker en kriminalomsorg med kvalitet. Mange innsatte i Oslo fengsel og andre steder mangler et tilbud
om aktiviteter utenfor cella. Innsatte som tilbringer
23 timer på cella får forverret sin psykiske helse.
Forbundsstyret ber forhandlingsutvalget redegjøre for
situasjonen slik forbundsstyret har gitt uttrykk for.
Forbundsstyret har liten tro på at det er mulig å få
mer penger til kriminalomsorgen når det er en flertallsregjering som legger frem budsjettforslaget. Forbundsstyrtet ber likevel om at det blir reist krav om en
styrking av budsjettets post 01 driftsmidler.
Forbundsstyret forventer at administrasjonen følger
opp arbeidet med budsjettet for 2008 og ser det som
naturlig at det i det møtet som skal holdes i februar
2007 mellom politikere, LO, FO og NFF blir en grundig
debatt om kriminalomsorgens behov slik forbundet
vurderer situasjonen.
7.6 Tildelingsbrev, budsjettet 2007
Forbundet mottok 24. oktober 2006 foreløpig tildelingsbrev for 2007 til regionene. Forbundet ba de
regiontillitsvalgte om å komme med sine kommentarer da det skal være møte om tildelingsbrevet i KSF
den 5. januar 2007.
7.7 Forslag til budsjett for 2008
Forbundet sendte brev 1. november til KSF om budsjettet for 2008. I brevet het det:
«Budsjett 2008 – Forbundets første forslag
Først om 2007 – budsjettet
Bevilgningene og de føringer som gis i budsjettet er
grunnleggende for det meste som skjer i kriminalomsorgen gjennom året. Forbundet har i alle år gitt
uttrykk for sin mening om budsjettene, og budsjettet
for 2007 føyer seg inn i rekken av budsjett forbundet
ikke er tilfreds med. Det at det foreslås opprettet flere
hundre nye soningsplasser er i seg selv positivt, men
når vi vet at det ikke er utdannet nok fengselsbetjenter til å gjøre jobben i de allerede eksisterende
fengslene, blir det færre utdannede i forhold til antall
domfelte og innsatte.
Det er lite i dette budsjettet som gir håp om en snarlig
bedring i det opplevde arbeidsmiljøet ute i kriminalomsorgen. Når skole, kultur og helse får mer penger er
dette positivt, men det kan virke negativt dersom det
påfører basispersonalet enda flere oppgaver.
I 2007 vil andelen vakter som ikke dekkes opp ikke blir
færre enn for inneværende og foregående år. Regjeringen Stoltenberg har i likhet med den forrige regjeringen ikke tatt hensyn til de forslagene forbundet har
spilt inn om styrking av driftsbudsjettet for de eksisterende enheter som Ullersmo, Bergen, Skien, Oslo,
Trondheim og Åna fengsel for å nevne noen enheter.
Vi kunne ha nevnt overgangsboliger og friomsorgen
som åpenbart også sliter. Noen av forbundets medlemmer og tillitsvalgte møtte i mars 2006 opp på
budsjettkonferansen på Thorbjørnrud og avleverte et
dokument der vi anmodet regjeringen å ta et oppgjør
med fortida. Dessverre preger fortida så altfor godt
også det fremlagte budsjettet for 2007.
Vi har merket oss at det er sagt fra Justisdepartementet i forbindelse med 2007- budsjettet at det tas sikte
på å beholde midlene i kriminalomsorgen etter at de
midlertidige tiltakene (Bruvoll- og Bjørgvin fengsler) i
kriminalomsorgen er avviklet. Dersom dette ikke skjer
vil de tilsatte i disse fengslene, som ikke har permisjon
fra et annet fengsel høyst sannsynlig stå uten arbeid i
kriminalomsorgen. Forbundet ber derfor regjeringen
om at det i budsjettet for 2008 gis et klart signal om
at ingen skal sies opp etter at de midlertidige tiltakene
er avviklet. De ansatte ved disse fengslene må så
snart som mulig få melding om at ingen av dem blir
overflødige.
I kampen for bedre driftsbudsjett har forbundet ofte
stått alene. Nå får vi støtte fra rapportene som følger
tilsynet Arbeidstilsynet har gjort i 35 enheter i
kriminalomsorgen. Mange arbeidsmiljøfaktorer i
kriminalomsorgen oppleves som belastende av de
tilsatte. Det er over 300 tilsatte som både representerer vernetjenesten, ledelsen og de tilsatte for øvrig
som beskriver det opplevde arbeidsmiljøet slik. For å
utligne de negative faktorene må det bevilges mer til
drift.
Utfordringen i 2008 blir å styrke personalleddet slik at
det blir:
• bedre bemanning
• mindre sykefravær,
• færre som blir uføretrygdet
• færre personalkonflikter
Det må settes av midler til veiledning av alle som
jobber med domfelte/innsatte i kriminalomsorgen og
flere enn i dag må få tilbud om kompetanseheving i
forhold til oppgavene som er gitt. De som arbeider
nær de domfelte og innsatte bør få tilbud om minst
ett kurs hvert halvår. Dette vil virke forebyggende mot
uhelse og samtidig gi bedre kompetanse. Budsjettet
for KRUS i 2008 må styrkes vesentlig, samtidig som
enhetene må sikres tilstrekkelig med midler til å dekke
fraværet som oppstår som en følge av kursvirksomheten. Det bør også gis signaler om at fengselsskolen
skal bli høgskole på lik linje med andre yrkesgrupper
som jobber med mennesker.
Antallet aspiranter må økes betydelig i 2008-opptaket, både for å dekke opp for det store fraværet,
men også for å dekke behovet i Halden fengsel. Andelen ufaglærte er foruroligende høy i enkelte fengs-
45
ler og bruken av ufaglært arbeidskraft bør avvikles og
erstattes med faglærte. Vi viser til arbeidsmiljøundersøkelsen der de tilsatte ser på bruk av ufaglært
arbeidskraft som belastende for dem med
utdanningen.
Vi etterlyser planen for bygging og modernisering av
enhetene. I den forbindelse bør departementet i budsjettet for 2008 også redegjøre for hvilke fengsler
som eventuelt skal legges ned når fengselet i Halden
åpner i 2009.
Budsjettet for 2008 bør også legge til rette for mer
forskning på de tilsattes arbeidssituasjon. Det er foruroligende at så mange blir uføretrygdet og så få
fengselsbetjenter blir ordinære pensjonister. Det må
forskes på arbeidsmiljøbelastninger.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra LO,
AP og NFF la frem en innstilling i 2003 om tilstanden i
kriminalomsorgen. Innstilling tar opp mange av spørsmålene arbeidstilsynets rapport tar opp. Arbeidsgruppen foreslår i innstillingen at driftsbudsjettene
skal styrkes med 300 millioner kroner over en treårsperiode. Dersom de tilsatte og de domfelte/innsatte
skal merke en forskjell fra tidligere år må budsjettet
for 2008 styrkes som det er foreslått av LO, AP og
NFF.
Vi ser på dette som et første innspill til 2008-budsjettet og ser frem til møte der vi kan drøfte forbundets forslag nærmere.»
8. Lønns- og
tariffpolitikk
8.1 Evaluering av hovedtariffavtalen i
staten 2004-2006
Forbundet var i møte den 22. desember 2005 med KSF
i forbindelse med evaluering av hovedtariffavtalen i
staten 2004-2006. Administrasjonen oversendte
regiontillitsvalgte følgende notat til orientering;
«Forbundsleder i NFF Roar Øvrebø overleverte hovedsammenslutningenes innstilling til MODs debatthefte.
Det var enighet om at det ikke var noen hensikt å
snakke om det som skal være forhandlinger mellom
46
partene sentralt. Vi var enige om å se på utfordringene som er i kriminalomsorgen.
Det var enighet om at lønnsstatistikken i kriminalomsorgen må bli bedre. KSF har allerede gitt oppdraget tilregion øst v/ Mathias Gellein. Det ble foreslått å sette ned et statistikkutvalg slik at det ble
enighet om forståelsen av hva som skal danne bakgrunn for statistikken. Det er også viktig å se på
lønnsplasseringen til administrasjonene/renholdere
i kriminalomsorgen i forhold til andre grupper
(fengsels- og verksbetjentene) på bakgrunn av at en
har hatt en sentral føring som i flere år som har gått
på de lavtlønnede.
Når det gjelder spørsmålet om en skal utvide hvem
som skal være egne forhandlingssteder i kriminalomsorgen hadde ikke Kjell Hugo Jenssen oversikt over
hva KSF ville gå inn for. Han så imidlertid at vi kun har
hatt en runde med forberedende forhandlinger å
trekke erfaringer av. Utfordringene var også hva en
skulle gjøre med KITT, da det er en veldig liten enhet.
Det ble en del snakk om at personalpolitikken i kriminalomsorgen ikke er god nok og dermed må en se på
det før kriminalomsorgen knytter det opp mot lønn.
Vi diskuterte utfordringene med miljøterapeuter som
gjør «fengselsbetjentjobb» og hva som bør gjøres der.
Organisasjonene mente at det burde vært en sentral
politikk i forhold til dette. Enighet om å se på
erfaringene fra Ila.
Hvordan innretter vi kriminalomsorgen slik at vi ikke
får seks ulike lønnspolitikker. Arbeidsgiver er klar på at
de ikke ønsket at dette skulle skje og at det er uheldig
om regionene konkurrerer om arbeidstakerne ved å
lokke med høyere lønn. Etter en runde med forberedende lønnsforhandlinger mente arbeidsgiver at
lønnsnivået mellom regionene er relativt likt, selv om
de hadde registrert at noen regioner var mer spenstige i forhold til lederlønninger. Det blir likevel en
utfordring den dagen en legger lønnsforhandlingene
helt ut.
En annen utfordring er at arbeidsgiver ønsker å prioritere individuell innsats/kompetanse. Skal organisasjonene endre holdinger til dette spørsmålet ved at flere
bl.a. tar tilleggskompetanse som skal godtgjøres? KSF
vil foreløpig ikke anbefale at systemet utvides til å
gjelder andre grupper enn ledere, da dette ikke fungerte slik som det skulle ved forrige lokale lønnsoppgjør. De ville ta opp med regiondirektørene at dette
måtte forbedres ved neste lokale lønnsoppgjør.
Lokal lønnspolitikk – arbeidsgiver var klar over at
denne ikke fungerer som forventet. Det blir en utfordring fremover.
Arbeidsgiver tok også opp at regiondirektørene ønsket
å forandre tittelen på miljøterapeuten til miljøarbeider
da de ikke jobber som terapeuter. Organisasjonene var
motstandere av dette. Bl.a. på grunn av at den nye
koden ikke er en kode som en trengte høgskole for å
inneha og det andre var at skal de skifte kode må en
først ha en diskusjon på hva de egentlig jobber med.
KSF var enig om at det var viktig å få penger i de
sentrale justeringsforhandlinger til de store gruppene.
Kanskje en kunne spille inn noe felles?»
8.2 Avledet forhandlingsrett etter
tjenestetvistloven – STL/KY/KLF
Saken ble omtalt i årsmeldingen i 2005, der det fremkom at STL er den forhandlingsberettigede organisasjonen i YS og ikke KY og KLF.
I brev av 29. september 2006 fra Det kongelige fornyings- og administrasjonsdepartement (FAD) til KSF
het det: «Uttalelse vedr. forhandlingsrett for Kriminalomsorgens lederforbund KLF – avledet forhandlingsrett fra Sosialtjenestemennenes landsforbund.
Vi viser til to brev herfra av 30. november 2005 til
henholdsvis hovedsammenslutningene og til Kriminalomsorgens sentrale ledelse. Det har vært flere
møter med hovedsammenslutningene vedrørende de
problemstillinger og den lovforståelse FAD hadde gitt
uttrykk for i nevnte brev. Brevet her erstatter tidligere brev fra FAD i samme sak.
Departementet vil bemerke følgende: Tjenestemannsorganisasjoner som ikke fyller vilkårene for selvstendig forhandlingsrett, men som er tilsluttet en hovedsammenslutning, får forhandlingsrett gjennom sin
hovedsammenslutning, såkalt «avledet» forhandlingsrett. Ut fra det som er opplyst i saken, har Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL) avledet forhand-
lingsrett gjennom sitt medlemskap i YS Stat.
Medlemsorganisasjoner tilsuttet en hovedsammenslutning vil ikke kunne splitte seg opp i flere underavdelinger/tjenestemannsorganisasjoner for at disse
skal få forhandlingsrett i virksomheten.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener
etter dette at det er STL som kan opptre i forhandlings- og drøftingsmøter i virksomheten og som er
part i slike sammenhenger. Hvem STL tar med i sin
delegasjon i slike møter, er selvsagt opp til STL å
bestemme. Alternativt kan STL gi KY fullmakt til å forhandle på deres vegne.
Den ordningen som har vært praktisert i Kriminalomsorgen, der også KLF har opptrådt som part, er ikke i
tråd med tjenestetvistloven. Fornyings- og administrasjonsdepartementet ber om at ordningen opphører med virkning fra 1. januar 2007.»
Forbundsstyret sa i møte 18. -19. oktober at de var
fornøyd med at saken endelig er avklart og tok til
etterretning at FAD har bestemt at ordningen som har
vært praktisert i kriminalomsorgen skal avvikles innen
1. januar 2007.
8.3 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
8.3.1
Lokal lønnspolitikk i regionene
Etter avtale mellom partene skal den lokale lønnspolitikken som fremforhandles i regionene godkjennes av
de sentrale partene. I brev av 11. juli mottok forbundet
avtalen om den lokale lønnspolitikken i region øst
med endringer som var foretatt pr. 14. mars 2006.
NFF i region øst mente at denne nye avtalen ikke var
godkjent av de sentrale partene noe administrasjonen
i forbundet tok opp med KSF. Saken skulle tas opp på
møte med assisterende regiondirektører og KSF ville
komme tilbake til den.
I informasjonsmøte i KSF 9. oktober 2006 ble det
enighet om at det i forbindelse med reforhandling av
lønnspolitikken i regionene i utgangspunktet vil bli en
runde pr e-post, ved eventuelle innvendinger mot
lønnspolitikken kan det innkalles til møte. KSF gir tilbakemelding til organisasjonene sentralt når alle
organisasjonene har godkjent lønnspolitikken.
47
Forbundet mottok 18. oktober lønnspolitikken fra
regionene sørvest og vest til godkjenning. Den 20.
oktober mottok forbundet lønnspolitikken fra regionene øst og nordøst. Region nord og sør har videreført sin lokale lønnspolitikk og disse skal derfor ikke
godkjennes på nytt.
Forbundet sendte tilbakemelding om at vi ikke
hadde innvendinger mot lønnspolitikken fra regionene sørvest, vest og øst. Når det gjaldt lønnspolitikken til region nordøst hadde vår regiontillitsvalgte ikke deltatt på drøftingsmøtet og
dermed ønsket ikke forbundet sentralt å godkjenne
den. Vi foreslo at den ble sendt tilbake til region
nordøst slik at den kunne tas opp med vår regiontillitsvalgte.
8.3.2 Basislønn
Saken omtales i tidligere årsmeldinger, sist i den for
2005. Forbundet mottok brev av 13. september fra
KSF der det heter at basislønnsdrøftingene er gjennomført mellom partene på virksomhetsnivå. Av den
nye basislønnsoversikten som lå vedlagt brevet, går
det fram at arbeidsgiver etter drøftingsmøtet har slått
sammen fengselslederne til en gruppe.
Leder viste til at forbundet ikke deltok i drøftingene av
basislønn, da forhandlingsutvalget forlot formøtet til
de lokale forhandlingene. Administrasjonen har nå tilskrevet KSF i brev av 12. oktober og bedt om et eget
møte for å diskutere basislønn, da forbundet er uenig i
sammenslåingen av de fire fengselsledergruppene til
en gruppe.
Forbundet hadde et møte med KSF den 16. oktober
der KSF redegjorde for at de mente at fengselslederne
burde være samlet i en gruppe. Dette hadde sin bakgrunn i at regiondirektørene ikke ville være bundet
opp av disse gruppene.
Forbundsstyret tok 18. – 19. oktober til etterretning at
KSF har besluttet at de fire fengselsledergruppene
skal være samlet i en gruppe. Forbundsstyret påpekte
at det fortsatt ikke foreligger kriterier for personlig
avlønning for lederne og ba om at forhandlingsutvalget forholder seg til gruppene som de var før
sammenslåingen.
48
Oversikt over basislønnen følger som vedlegg
nr. 7.
8.3.3 Lønnsnivået for fengselsførstebetjenter – regionale arbeidsgrupper
Saken omtales i tidligere årsmeldinger, sist i den for
2005, der det ble enighet om mandatet for arbeidsgruppene som skulle se på lønnsnivået for fengselsførstebetjentene.
Forbundet har mottatt rapport fra arbeidsgruppene i
region nordøst, øst, nord, sør og sørvest.
Forbundsstyret viste i møte 29. – 31. mai til basislønnen der fengselsførstebetjentene er delt inn i tre
grupper; turnus, dagtid og nestleder. Nestlederne har
nå fått egen stillingskode Assisterende fengselsleder.
Forbundsstyret ser det som naturlig at funnene i rapportene tas med i arbeidet med basislønn for 2006.
Forbundsstyret ser av rapportene at det er en del
lokale forskjeller mellom sammenlignbare grupper i
regionene og regner med at dette vil bli tatt opp ved
de lokale lønnsforhandlingene som skal være i 2006.
Når det gjelder spørsmålet om forbundet sentralt skal
ha en lønnspolitikk for ledere og mellomledere i kriminalomsorgen, blir dette tatt opp på samlingen med
regionenes forhandlingsutvalg i august.
8.4 Tariffoppgjøret pr. 1. mai
Landsstyret vedtok i møte 10. februar 2006 kravene
til Hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2006.
NFFs krav ble oversendt LO Stat innen den fastsatte
fristen.
Det er avholdt møter mellom hovedsammenslutningene LO Stat, Unio og YS-stat om å fremme felles
lønnskrav ved dette oppgjøret. Det er utarbeidet krav
som organisasjonene er blitt enige om å fremme
sammen. Kravene ble overlevert staten i møte 31.
mars.
Forbundsstyret understreket i møte 18. og 19. januar
at det er flere viktige spørsmål for forbundets medlemmer som bør løses gjennom dette lønnsoppgjøret.
Forbundsstyret peker spesielt på lønnsnivået til fengsels- og verksbetjentene som sett i forhold til stillin-
ger i ledelsen er blitt hengende etter i de siste lønnsoppgjørene. Også på generell basis uten å
sammenligne med andre mener forbundsstyret at
lønnsnivået ikke står i forhold til oppgavene, ansvaret
og den kompetansen denne gruppen har. En utdannet
fengselsbetjent og en verksbetjent med fagbrev med
fire års ansiennitet har en begynnerlønn på 259 700
(ltr. 31) som stiger til 275 000 (ltr. 35) etter 16 år. Forbundsstyret mener det er helt nødvendig å heve
lønnsnivået for fengsels- og verksbetjenter i det kommende justeringsoppgjøret.
Landsstyret behandlet forbundets krav til tariffoppgjøret i møte 10. februar. I vedtaket het det:
«Landsstyret konstaterer at det på det nåværende
tidspunkt ennå ikke foreligger tallberegninger fra det
tekniske beregningsutvalget. LOs representantskap
skal i slutten av februar 2006 vedta rammene for
kravene til årets lønnsoppgjør. Landsstyret mener at
det derfor på det nåværende tidspunkt ikke er
hensiktsmessig å fastsette konkrete tallkrav, men heller fremsette hvilke prinsipper årets lønnsoppgjør i
staten bør ligge innenfor.
Landsstyret er kjent med at det tidligere er antatt fra
regjeringen at lønnsveksten for inneværende år vil
ligge på rundt 4 %. Usikkerheten i norsk økonomi som
bl.a. kommer til uttrykk gjennom den historisk lave
renten, tilsier at det er viktig å ta hensyn til de faktorer
som gjør at norsk industri fortsatt kan være konkurransedyktig og at renten ikke øker. I den forbindelse er
det et vesentlig poeng at lønnsoppgjøret må innrettes
slik at resultatet ikke bidrar til økt arbeidsløshet.
Landsstyret regner med at det inntektspolitiske samarbeid vil bli bedre i årets forhandlinger enn det som
var tilfelle ved de siste hovedtariffoppgjør. Landsstyret forutsetter at regjeringen ikke angriper de rettigheter og avtaler som er inngått om lønns- og arbeidsvilkår. Landsstyret er videre av den oppfatning av at
dagens lønnssystem bør videreføres i staten, samt at
de eksisterende vilkårene for avtalefestet førtidspensjon ikke svekkes.
Landsstyret krever at resultatet av årets lønnsoppgjør
gir medlemmene en kjøpekraftsforbedring.
Videre legger landsstyret til grunn at:
• hoveddelen av lønnsveksten i 2006 gis som et tillegg på A-tabellen pr. 1. mai 2006
• tillegget innrettes slik at det gis en profil og
størrelse som utjevner lønnsforskjellene mellom
privat og offentlig sektor, det innebærer et
kronetillegg
Landsstyret mener for øvrig at det bør avtales lokale
forhandlinger bare en gang i denne tariffperioden.
Landsstyret anser det som rimelig sannsynlig at det
blir avtalt både sentrale og lokale lønnsoppgjør i årets
tariffavtale. Landsstyret krever at pottene til sentrale
avsetninger bør være større enn avsetningene til det
lokale lønnsoppgjøret. Det med bakgrunn i at bør få
en kraftig forbedring av lønnsramme 39.
Hta punkt 1.3.3.2 Arbeidsleder
Bør endres fra to til fire lønnstrinn mellom den som
leder og den som ledes.
Htr. punkt 2.3.4 Særlig grunnlag
Landsstyret ønsker at det i punkt 2, setningene «Kommer ikke partene til enighet, kan tvisten ikke ankes.
Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.» fjernes.
Htr. punkt 2.3.8 Tilsetting i ledig stilling m.v.
Landsstyret ønsker at punkt 3. Endret lønnsplassering.
Her krever landsstyret at tillitsvalgte skal ha
drøftingsrett, subsidiært uttalerett.
§ 11 Lønn under sykdom/skade, fødsel, adopsjon,
omsorg for sykt barn…
Landsstyret krever at omsorg for pleietrengende blir
lagt til.
§ 12 Stedfortredelsesgodtgjørelsen
Fellesbestemmelsene om stedfortredergodtgjørelse
endres slik at tillegg gis fra første fungeringsdag.
§ 15 Natt, lørdags- og søndagsarbeid m.v.
Landsstyret mener at nattillegget også bør tilstås ved
overtid.
Punkt 3 Skumringstillegget
Landsstyret ønsker at tillegget økes til 20.- pr. time
49
Punkt 4 Helgedagstillegget
Helgedagstillegget bør settes til 25 prosent av timelønnna i lønnstrinn 53, subsidiært at det gis et kronetillegg på kr 50.- pr. time. Denne summen må i tilfellet
indeksreguleres.
§ 17 Hjemmevakt
Landsstyret krever at arbeidstiden beregnes i forhold
til 1:4.
§ 22 Velferdspermisjoner
Landsstyret krever at kvoten økes til 14 dager, eller
inntil 28 dager med halv lønn.
§ 23 Ytelser ved dødsfall
Landsstyret krever at økes med 2 G
§ 24 Yrkesskade
Landsstyret ber om at når arbeidstakere reiser til og
fra fast arbeidssted kommer de inn under denne
bestemmelse.
Merknad
Landsstyret ber om at LO Stat tar opp praksisen ved
at SPK har en egen vurdering av yrkesskadesaker
utover det trygdekontoret har.
Hta punkt 5.4 Boliglån
Landsstyret ber om at lånerammen i Statens pensjonskasse heves til 1,3 million kroner.
Hta punkt 6 Avtalefestet ferie
Landsstyret krever at den sjette ferieuken gis alle
arbeidstakere over 55 år.
Pensjonsgivende variable tillegg
Landsstyret ber om at taket for pensjonsgivende inntekt fjernes slik at variable tillegg gis fullt ut som
grunnlag for pensjon.
Landsstyret ber administrasjonen om å oversende
vedtaket til LO Stat som forbundets krav til tariffoppgjøret pr. 1. mai 2006.”
LO Stat, Unio-stat og YS-stat fremmet felles krav den
31. mars. I kravet het det bl.a.
«Med de store omstillingene staten har vært gjennom
de siste årene, har det statlige tariffområdet endret
50
karakter til å bli et tariffområde dominert av funksjonærgrupper.
I den siste tariffperioden viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg for tariffoppgjørene at lønnsutviklingen i
industrien har vært vesentlig bedre enn i det statlige
tariffområdet.
I 2005 har funksjonærene i industrien en lønnsvekst
på 4,3 prosent og industriarbeideren 3,4 prosent i
NHO-området, mens det i staten har vært en lønnsvekst på 3,4 prosent. Vi konstaterer samtidig at det er
stor forskjell i lønnsnivået mellom de to områdene.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat vil vektlegge at også
lønnsutviklingen for funksjonærer/ledere i NHOområdet, samt andre elementer/prinsipper som har
betydning for lønns- og arbeidsvilkår, legges til grunn
i rammebetraktningene. Den påviste mindrelønnsutviklingen i staten må derfor kompenseres nå.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat vil derfor kreve at den
økonomiske rammen det skal forhandles innenfor må
gi rom for at stillingsgrupper som ikke har fått rettmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar
blir ivaretatt. Likeså må det være rom for likelønnsog lavlønnstiltak.
Hoveddelen av lønnsveksten gis som sentrale tillegg.
Det gis et generelt tillegg på Hovedlønnstabellen
(tabell - A) med virkning fra 1. mai 2006. Det generelle tillegget gis som en kombinasjon av kroner/prosenter i tråd med tidligere oppgjør.
Det avsettes X prosent av lønnsmassen i staten til
sentrale justeringer mellom FAD og Hovedsammenslutningene.
Det avsettes Y prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat legger til grunn at årets
lønnsoppgjør bidrar til å utjamne lønnsforskjeller
mellom menn og kvinner.
Krav til endringer i Fellesbestemmelsene ble lagt som
vedlegg.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat har som forutsetning at
dagens lønns- og forhandlingssystem videreføres.
Lønns- og forhandlingssystemet er et vertikalt og
helhetlig system med stor grad av fleksibilitet.
En felles likelydende hovedtariffavtale for arbeidstakerne i staten, inngått mellom hovedsammenslutningene og FAD, skal videreføres. Hovedtariffavtalen skal
omfatte alle arbeidstakerne med mindre partene blir
enige om noe annet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har
sammen med hovedsammenslutningene fortolkningsmonopol på hovedtariffavtalen og de sentrale særavtalene i staten.
Hovedelementene i dagens system med en felles
hovedlønnstabell, lønnsrammer, lønnsspenn og
stillingskoder opprettholdes.
Prinsipielle krav
• AFP-ordningen i hovedtariffavtalen i staten
videreføres.
• Dagens sykelønnsbestemmelser i hovedtariffavtalen må ikke forringes.
• Deltidstilsattes rettigheter til utvidelse av stilling
styrkes.
• Lov om Statens pensjonskasse endres slik at også
samboere og registrerte partnere omfattes av
reglene til etterlattepensjon.
• Under forhandlingene avklares spørsmål om
finansieringsordning for livsopphold under yrkesrettet etter- og videreutdanning.
• Det kreves toårig avtaleperiode med reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår.
Diverse (jfr. HTA Kap.5)
LO Stat, YS-stat og Unio-stat vil avvise alle forsøk på
at tariffbestemmelser/ forhandlingstemaer erstattes
av administrative bestemmelser.
I forhold til oppretting og reforhandling av særavtaler
krever LO Stat, YS-stat og Unio-stat at det i hovedtariffavtalen tas inn bestemmelser om hjemmelsgrunnlag og partsforhold.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat krever videre at det
oppnås partsenighet om lokale forhandlingssteder/
områder.
Videre kreves det en klargjøring av partsforholdene
ved de lokale forhandlingene, og at det tas inn prosedyreregler for gjennomføring av de lokale forhandlingene slik at både selve forhandlingene og tvistemulighetene framstår som reelle.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat krever at all relevant
lønnsstatistikk i forbindelse med forhandlinger skal
være tilgjengelig for alle parter.
LO Stat, YS-stat og Unio-stat vil bidra til å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet.
Krav til eventuelle endringer av hovedtariffavtalebestemmelsene i HTA pkt 1 og 2 vil LO Stat, YS-stat
og Unio-stat komme tilbake til under forhandlingene.
Boliglån
Boliglån ytes med inntil 1,5 mill. kroner, jfr. HTA pkt.
5.4
Kompetanseutvikling
Det avsettes X mill. kroner til kompetanseutvikling.
Ordningen er en videreføring av ordningen, jfr. HTA
pkt. 5.6. Partene er enig om å gjennomføre felles
opplæringstiltak i Hovedavtalen og i lokale forhandlinger i tariffperioden. Videre tas det inn et nytt pkt.
d) i pkt. 5.6 med følgende ordlyd; «Det avsettes X
mill. kroner for å hindre utstøting og tilrettelegge for
kompetansetiltak for at ansatte ved omstillinger /
omorganiseringer fortsatt skal kunne være i aktivt
arbeid.»
Omstilling og effektivisering i Staten
LO Stat, YS-stat og Unio-stat forutsetter at Staten
fortsatt vil sikre at omstillinger i statlig sektor skjer så
smidig og effektivt som mulig, jfr. HTA vedlegg 3.
Andre avsnitt i HTA pkt. 5.7 utgår og erstattes med:
«Retningslinjer og virkemidler for omstilling i staten
fastsettes i egen særavtale mellom FAD og Hovedsammenslutningene».
Ut av tariffsystemet (jfr. HTA pkt 5.8)
I pkt. 5.8 rettes «2005» til «2007». I tillegg tas det inn
et nytt punkt under pkt. 5.8 om at virksomheter som
blir ført inn i det statlige tariffområdet blir omfattet
av statens avtaleverk fra overføringstidspunktet med
51
mindre FAD og Hovedsammenslutningene blir enige
om noe annet.
Overskriften i nåværende pkt. 5.8 endres til; «Inn og
ut av tariffsystemet.»
Seniorpolitiske tiltak
LO Stat, YS Stat og Unio stat forutsetter at arbeidet
med å motivere seniorer til å stå lenger i arbeid fortsetter. Konkretisering av tiltak, jfr. HTA pkt 5.9 vil LO
Stat, YS Stat og Unio stat komme tilbake til. Under
forhandlingene må partene også vurdere tiltak for å
legge til rette for en livsfaseorientert personalpolitikk.
Protokolltilførsler
Dagens protokolltilførsler nr. 1 og 2 videreføres.
Følgende tillegg tilføyes til nr. 2:
«Arbeidsgruppen skal i tillegg vurdere alle sider ved
folketrygdens innføring av tidsbegrenset uføre stønad
med virkning fra 1.1.04 og eventuelt fremme forslag
til endringer i fellesbestemmelsenes § 24.»
LO Stat, YS stat og Unio stat tok forbehold om nye og
endrede krav under forhandlingene.
Tilbudet fra staten ble vurdert å ligge for langt fra
kravet som ble fremmet og organisasjonene så ingen
mulighet for å komme til enighet gjennom forhandlinger. Det ble derfor brudd 28. april 2006.
Lønnsforhandlingene gikk deretter over i en ny fase
idet det ble riksmeglingsmannen som fikk oppgaven
og ansvaret for videre fremdrift. Det første møtet hos
riksmeglingsmannen ble avholdt den 2. mai. Han innkalte alle forhandlingsdelegasjonene til et fellesmøte
18. mai og redegjorde for videre fremdrift frem til et
resultat den 23. mai 2006 kl. 24.00. Etter dette gikk
tariffoppgjøret inn i den avgjørende meklingsfasen
med møter nærmest sammenhengende frem til
avslutningen.
Riksmeklingsmannen la frem en skisse for partene den
24. mai. Det ble arbeidet videre med denne og den
endelige skissen forelå til behandling ut på ettermiddagen den 24. mai og inneholdt følgende hovedkomponenter:
Et generelt tillegg pr. 1. mai 2006:
Lønnstrinn 1 - 41 får en lønnsøkning på
52
9000,- kr i året.
Lønnstrinn 42 - 74 får en lønnsøkning på
2,95 prosent.
Lønnstrinn 75 - 87 får en lønnsøkning på
16.500,- kr. året.
Lørdags- og søndagstillegget er økt med fem kroner
til 27 kr. i timen. Grensen for størrelse på boliglån i
Statens pensjonskasse er økt fra 750.000,- kr til
1.250000 kr. per person.
Det er satt av 0,50 prosent til Sentrale justeringer pr.
1. juli 2006, og 1,75 prosent til lokale forhandlinger pr.
1. august 2006. Lønnsøkninger ved disse forhandlingene utbetales med virkning fra datoene som er oppgitt. De lokale forhandlingene for kriminalomsorgen
blir forberedende, og skal godkjennes av organisasjonene sentralt og KSF. Oppgjøret har en ramme på
rundt fire prosent.
Avtalen inneholder også konkrete tiltak overfor
seniorer, der tillitsvalgte og den ansatte selv får en
mye sterkere stilling enn tidligere. Blant annet har de
over 62 år krav på to dager tjenestefri med lønn, de
over 65 har krav på fem ekstra fridager.
Forhandlingsutvalget i LO Stat anbefalte forslaget. LO
Stat, YS stat og Unio stat sa alle ja til resultatet av
tariffoppgjøret.
Akademikerne aksepterte ikke en skisse til avtale som
forelå tidligere i forhandlingene og gikk ut i streik
mens LO Stat, YS stat og Unio stat fortsatte å forhandle og kom om enn på overtid altså frem til enighet med staten.
Landsstyret i forbundet behandlet resultatet i møte
19. – 21. juni og var tilfreds med at det ligger innenfor
det som kan forsvares som ramme og anbefaler medlemmene om å stemme ved uravstemningen. Landsstyret var ikke fullt ut tilfreds med resultatet og så at
det på noen områder fremdeles var lang avstand mellom det forbundet hadde krevd og det som ble resultatet. Når det gis 5,- kroner i økning i lørdags- og
søndagstillegget er det langt til en innfrielse av kravet
på femti kroner timen, men landsstyret så dette som
en begynnelse til mer ved neste lønnsoppgjør og viste
til at fem kroner er det meste som er gitt i økning i et
enkelt oppgjør.
Den totale økonomiske rammen ligger i underkant
av 4 prosent og er et resultat som ut fra kravet på 4
¾ prosent er rimelig bra. Landsstyret erkjenner at det
er mange syn på fordelingen av disse 4 prosentene
eller ca 1,6 mrd kroner som dette oppgjøret koster
staten brutto. Landsstyret ville hatt et større tillegg
pr. 1. mai, men ser at det generelle tillegget som ble
resultatet gir alle medlemmer en kjøpekraftsforbedring og ligger innenfor det som er akseptabelt.
Det gjenstår mye penger til fordeling i de kommende
justeringsforhandlinger og spesielt i det lokale lønnsoppgjøret senere i år. Målsettingen er å komme frem
til et resultat som blir akseptert av de fleste. Landsstyret har som mål at alle forbundets medlemmer skal
ha en lønnsutvikling utover det generelle tillegget pr.
1. mai.
Den 21. juni hadde kontrollkomiteen i NFF opptelling
av stemmetallene som var sendt inn fra foreningene i
NFF. Ca 55 prosent av medlemmene stemte. Av disse
stemte 45 prosent ja og 38 prosent nei. 211 NFFstemmer ble forkastet fordi ikke riktig prosedyre var
fulgt. Det ble flertall for meklingsforslaget til ny
tariffavtale i staten. 72 prosent av de LO Stat-organiserte som stemte, sa ja til tariffoppgjøret. Siden
mindre enn to tredjedeler av de stemmeberettige i
LO Stat-området stemte, var resultatet rådgivende.
På bakgrunn av stemmegivningen godkjente LO Stat
meklingsforslaget til ny tariffavtalen i staten.
8.5 Sentralt justeringsoppgjør
pr. 1. juli 2006
LO Stat/NFF, YS-stat/KY og Unio-stat leverte samlet
krav til det sentrale justeringsoppgjøret pr. 1. juli
2006. I potten som har ble fordelt var det ca 200 millioner kroner. I tidligere justeringsoppgjør har potten
vært på 1 milliard kroner. Føringene som var lagt for
oppgjøret var at kvinnelønn og høgskoleutdannede
skulle prioriteres. Den 29. juni ble forhandlingene
avsluttet og nesten alle lønnsrammene ble endret,
unntaket var lønnsrammene 22 og 40. De fleste
lønnsspennene ble også endret, uten at det ga uttelling i lønnen. Forbundet sendte samme dag som
resultatet forelå ut informasjon til alle enhetene med
de endringene som var forhandlet frem på lønnsrammene som er i bruk i kriminalomsorgen.
8.6 Lokale lønnsforhandlinger
pr. 1. august 2006
KSF og organisasjonene hadde fastsatt at de lokale
forhandlinger i regionene skulle finne sted 14.-15.
november. Det forberedende møtet sentralt var
berammet til 8. september. En av sakene i dette møtet
skulle være å fastsette basislønn for stillingene i kriminalomsorgen for 2006/2007.
I brev av 17. juli fra FAD til forhandlingsstedene i staten om lokale forhandlinger pr. 1. august fremgår det
at forhandlingsområdet i Kriminalomsorgen er Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Potten er
utregnet til kr 17. 935 975,- Kvinneandelen i prosent
av lønnsmassen er utregnet til å være 35 prosent.
Forbundet hadde samling 23. - 24. august på Gardermoen, der de regionale forhandlingsutvalgene deltok.
På konferansen ble det enighet om at det er viktig at
forbundets lønnspolitikk blir forstått og akseptert
blant medlemmene. Målet for konferansen var bl.a. å
diskutere seg fram til rettferdig fordeling av de 17,9
millioner kronene. Hvilke prinsipper skal legges til
grunn ved fordelingen? Oppgaven er vanskelig og den
innebærer store utfordringer.
I brev fra KSF av 17. august innkalles forbundet til det
forberedende møtet. Det fremgår av brevet at KSF har
sendt kopi til Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY). I
brev av 31. august til KSF ba forbundet KSF redegjøre
for hvilke organisasjoner som er forhandlingsberettigede etter Tjenestetvistlovens bestemmelser. I brevet
het det
«NFF viser til brev av 17. august 2006 med innkalling
til det forberedende møte om lokale lønnsforhandlinger. Det fremgår av brevet at Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) har mottatt kopi.
Vi viser til brev fra Moderniseringsdepartementet
(MOD) til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
(KSF) den 30. november 2005. Med bakgrunn i innholdet i dette brevet ber vi om å bli orientert om
hvorfor KSF sender kopi til KY og ikke til Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL). Det fremgår av
tjenestetvistlovens § 3 at følgende forhold må være
oppfylt for å få forhandlingsrett:
53
1.
Organisasjonen har tjenestemenn i en virksomhet
eller tjenestegren,
2. har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og
3. medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet
eller tjenestegren.
For ordens skyld: NFF fyller alle disse vilkårene og har
selvstendig forhandlingsrett. STL er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund seksjon stat og er
gitt såkalt avledet forhandlingsrett via denne.
Det heter i 4. avsnitt av det nevnte brevet fra MOD:
«Tjenestemannsorganisasjoner som står tilsluttet en
hovedsammenslutning, men som ikke fyller vilkårene
for selvstendig forhandlingsrett, vil ha såkalt «avledet»
forhandlingsrett gjennom sin hovedsammenslutning.
I dette ligger at vedkommende organisasjon vil kunne
inngå tariffavtale med staten gjennom sin hovedsammenslutning. Derimot ikke på egenhånd.»
Dette innebærer at det er STL som kan inngå tariffavtale og møte som part. KY er medlem av Sosialtjenestemennenes landsforbund og fyller ikke vilkårene om
selvstendig forhandlingsrett etter bestemmelsene i
tjenestetvistloven. KY har heller ikke avledet forhandlingsrett. STL er likestilt med NFF. Foreninger eller forbund i STL eller i NFF for den saks skyld, kan etter
gjeldende rett ikke inngå egne tariffavtaler. Dette kan
kun finne sted i NFFs og i STLs navn.
Forbundet ønsker at møter etter Hovedtariffavtalen
med KSF skjer med de organisasjoner som er gitt forhandlingsrett etter Tjenestetvistloven. Forbundet
ønsker derfor at KSF redegjør for dette innledningsvis
i møtet den 8. september slik at det er klart hvilke
organisasjoner som deltar i møtet.»
I brev fra NFF i region nordøst til regiondirektør Alf
Raaum meddeler vår avdeling at de ikke har til hensikt
å delta i møter der KLF deltar som part i tariffavtalen.
Det meldes forfall til møte om lokal lønnspolitikk den
4. september.
I en e-post til LO Stat fra NFF den 10. august heter
det: «Jeg forstod deg slik at det ennå ikke var inngått
«avtale» om hvem som skal være parter i det lokale
oppgjøret i kriminalomsorgen. KLF fyller ikke vilkårene
til å være part i lønnsforhandlingene, dvs. delta i forhandlingene med egen delegasjon. De må forhandle
54
gjennom STL som er medlem av YS. Det er ikke tvil om
at KY og KLF som til sammen er en del av STL må
samordne sine krav og opptre som en organisasjon.
Saken ble tatt opp med YS i januar 2005 av Justisdepartementet. Våre regionavdelinger ønsker ikke KLF
ved forhandlingsbordet ved årets lønnsoppgjør. Det
må fremdeles være mulig å få dette til. Om ikke annet
hjelper må forhandlingene utsettes og saken må
avgjøres rettslig! Dette forholdet gjelder tjenestetvistloven. KLF har også i noen fengsler fått status
som selvstendig organisasjon etter Hovedavtalen. De
har ingen selvstendig rett. Dersom YS opptar KY og
KLF som egne selvstendige forbund blir situasjonen en
annen. Så langt er det STL som er medlem av YS. Vi
kan ikke være med på å gi våre konkurrenter rettigheter de ikke har. Det undergraver vår egen organisasjon. Vi håper på fortsatt bistand.»
I forbundsstyret 6. – 7. september uttalte forbundsstyret «at spørsmålet om hvilke organisasjoner som
har rett til å forhandle i kriminalomsorgen er så grundig utredet og med en så klar konklusjon at det ikke er
nødvendig med ytterligere møter mellom partene for
å få avklart dette spørsmålet. Når det er slått fast at
STL har forhandlingsretten er det beklagelig at både
KY og KLF urettmessig har fått overført denne retten
og forhandler som om de var gitt avledet forhandlingsrett. Forbundsstyret mente det var urimelig å
videreføre denne uretten i de kommende lokale lønnsforhandlingene.
Forbundsstyret ønsker prinsipalt å utsette forhandlingene til partsforholdet er avklart. Subsidiært føres
forhandlingene som sentrale forhandlinger mellom
forbundet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Forbundsstyret ønsker ikke å delta i møter med KSF
der andre enn de forhandlingsberettigede organisasjoner etter tjenestetvistloven deltar.
Forbundsstyret konstaterer at potten er meget stor.
Det er en overordnet målsetting at resultatet blir slik
at majoriteten av forbundets medlemmer aksepterer
fordelingen av den. Det er viktig å se oppgjørene 1.
juli og 1. august under ett. Det vises til møtet på Gardermoen og til de føringer som ble vedtatt der. Så
langt det er mulig bør regionene samordne kravene
sine og forbundsstyret anmoder om at de kommuni-
serer med hverandre underveis i prosessen slik at det
ikke oppstår utilsiktede forskjeller.
I det forberedende møte i KSF den 9. september deltok
både KY og KLF, noe som gjorde at forbundet forlot
møtet, da vi mente at det kun burde være STL som
deltok. Forbundet sa i møtet at vi ønsket at de lokale
lønnsforhandlingen skulle føres sentralt og ikke regionalt hvis både KY og KLF fikk sitte ved forhandlingsbordet.
I begynnelsen av oktober orienterte KSF regionene og
KITT om at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har vurdert spørsmålet om forhandlingssted og kommet frem til at formuleringen i riksmeglingsmannens møtebok likevel innebærer at
tjenestemanns-organisasjonene i kriminalomsorgen
må være enige om å føre preliminære forhandlinger i
kriminalomsorgsregionene. Er det ikke enighet føres
forhandlingene sentralt. Forbundets syn vant altså
frem og i møte 9. oktober i KSF ble det orientert om at
forhandlingene vil bli ført sentralt og det ble berammet et nytt forberedende møte 16. oktober.
Kravene skulle sendes inn til KSF og fristen ble satt til
senest 3. november. Forhandlingene føres 5. - 6.
desember i KSF. KSF gav uttrykk for at forhandlingsdelegasjonene skal bestå av tre personer fra hvert
forbund. Arbeidsgiver reiste spørsmål om KITT kunne
ha forberedende lønnsforhandlinger selv om regionene forhandlet sentralt. Organisasjonene skulle
komme tilbake med svaret på det i møte 16. oktober.
Etter en henvendelse til tillitsvalgte i KITT ga de tilbakemelding om at de fortsatt ønsket å ha
forberedende lønnsforhandlinger.
I møte 16. oktober overbrakte forbundet vår tilbakemelding når det gjaldt KITT. KY sa imidlertid at de
ønsket at forhandlingene også for KITT skulle foregå
sentralt den 5. – 6. desember.
Potten sentralt var på 19 006 035. Potten for KITT var
på 104 926,-. Arbeidsgiver ønsket å tilføre KITTpotten inntil kr. 104 926,- Forhandlingene for
regionene og KITT vil bli ført hver for seg.
Lønnen til regiondirektørene blir fastsatt etter drøftinger med organisasjonene. Dette finner sted første
dag i forhandlingene og etter at det første tilbudet er
gitt, jfr. § 2.3.3. siste ledd. Ansatte som omfattes av
dette tariffoppgjøret må være tilsatt før 1.8.06. risten
for å sende inn 2.3.3.- og 2.3.4.- krav ble satt til 3.
november.
KSF viste til de sentrale føringene om at kvinner bør
få en større andel av potten enn pro rata fordeling tilsier. Det bør spesielt legges vekt på å vurdere forhold
mellom kvinners og menns innplassering i/og mellom
stillingskoder ut i fra tilsvarende kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. KSF la ikke frem spesielle føringer.
Leder viste til brev av 3. november fra forbundet til
KSF med forbundets lønnskrav til det lokale lønnsoppgjøret for kriminalomsorgen. I brevet het det
«Vedlagt følger forbundets krav til årets lokale lønnsoppgjør. Vi viser til referatet fra det forberedende
møtet der forbundet gav uttrykk for at vi kom til å
legge frem et krav der det er tatt hensyn til at lønnsforholdene for de enkelte gruppene ses i sammenheng
i et helhetlig lønnsperspektiv. Et helhetlig perspektiv
betyr at vi ser kriminalomsorgen som en virksomhet
og ikke i forhold til seks regioner.
Det faktiske forholdet
Alle tilsatte i staten har fått lønnstillegg pr. 1. mai
2006. Mange har også fått lønnstillegg gjennom det
sentrale justeringsoppgjøret med virkning fra 1. juli
2006. Forbundet ser det sentrale justeringsoppgjøret
og det lokale lønnsoppgjøret i sammenheng. Vår målsetting er at medlemmene/de tilsatte skal ha en
lønnsjustering utover det tillegget som ble gitt 1. mai
2006, enten gjennom det sentrale- eller gjennom det
lokale lønnsoppgjøret.
Det er en stor pott til fordeling og vi fremmer krav for
hele stillingsgrupper samt enkeltansatte. I det sentrale
justeringsoppgjøret ble ingen av etatsstillingene på
spenn i kriminalomsorgen justert. Heller ikke den
største gruppen i friomsorgen i lønnsramme (LR) 22
ble justert. Vårt krav bygger på dette og det fremmes
krav for de fleste gruppene.
Lønnsnivået i kriminalomsorgen sett i forhold til
privat sektor viser at kriminalomsorgens ansatte har
sakket akterut. Dette er en gjennomgående situasjon
55
for de statstilsatte i forhold til tilsatte i privat sektor.
Det sentrale oppgjøret maktet ikke å ta igjen dette
generelle etterslepet for statsansatte. Når lønna til
alle de store gruppene i kriminalomsorgen justeres
gjennom lokale forhandlinger blir avstanden noe
mindre.
Enkeltkrav
Vi fremmer enkeltkrav som er særskilt begrunnet.
Disse kravene er prioriterte fra regionavdelingene.
Begrunnelsen for enkeltkravene som er krevd normert
vil bli ettersendt i posten.
Gruppekravene
Vi ønsker ikke å sette grupper opp mot hverandre og
har heller ikke kriterier som tilsier en subjektiv vurdering av lønnsfastsettelsen for grupper eller for enkeltstillinger. Vi gir likevel LR 39 prioritet og understreker
at kravet knyttet til LR 39 står sentralt. Forbundet
fremmer følgende krav for LR 39:
- 0-9 års lønnsansiennitet, 1 trinn,
- 10 – 27 års lønnsansiennitet, to trinn
- De som har oppnådd 28 års lønnsansiennitet fra 1.
juni 2004 til 1. august 2006 to lønnstrinn.
- De som har oppnådd 20 år etatsansiennitet i samme
tidsrom, 1 lønnstrinn.
Mange fengsels- og verksbetjenter er, eller kommer til
å bli, plassert i lønnstrinn 41 eller høyere. Forbundet
mener at dette gjør at lønnen til uniformerte ledere
må få en lønnsøkning. Forbundet mener at alle fengselsførstebetjentene i turnus og underverksmestrene
skal ha minimum lønnstrinn 45. Dette for å holde en
viss avstand mellom ledere og de som ledes. Når det
gjelder fengselsførstebetjenter i turnus, som har personalansvar og lettere saksbehandling er kravet for
dem minimum lønnstrinn 46.
De øvrige uniformerte lederstillinger er justert slik det
følger av kravet.
Når det gjelder administrative stillinger krever vi at
1070 sekretærene overføres til 1063 førstesekretær,
da det bare er to regioner som bruker denne koden i
dag. I tillegg var det to regioner (nord og sør) som
overførte alle 1064 konsulentene til 1065 konsulentkoden i forrige lokaloppgjør. Forbundet mener at det
må være likhet innen kriminalomsorgen og ser at
56
dette også må gjøres i de andre regionene. Det er
vanskelig å se grunnen til at noen skal være konsulent 1064 mens andre med samme funksjon er konsulent i kode 1065. En konsekvens av dette kravet er
at en også må se på om det er konsulenter som er i
1065-koden som bør normeres til Seniorkonsulent
1363.
Aksept
Forbundet er opptatt av at resultatet av forhandlingene aksepteres av de tilsatte. Det er ikke mulig å
oppnå full tilslutning, men målet må være at et stort
flertall av de tilsatte bør slutte seg til resultatet. Dette
innebærer bl.a. et resultat som ikke viser at grupper er
forfordelt på et subjektivt grunnlag – et objektivt
utgangspunkt gir en mer rettferdig fordeling når
utgangspunktet er at lønnsnivået skal justeres. Forbundet forbeholder seg retten til å trekke, samt
fremme nye krav under forhandlingene. Med dette
oversendes forbundets krav og vi ser frem til lønnsforhandlingene 5. - 6. desember 2006.»
De lokale lønnsforhandlingene i kriminalomsorgen ble
ført 5. og 6.desember.
NFF signaliserte tidlig at LR 39 skulle prioriteres samtidig som landsstyrets ambisjon om at alle medlemmene skulle ha en lønnsvekst utover det generelle tillegget 1.5 lå som en forutsetning for forhandlingene.
Arbeidsutvalget (AU) er fornøyd med resultatet av de
lokale lønnsforhandlinger som bidrar til at mange av
forbundets medlemmer er sikret en lønnsutvikling
utover det sentrale oppgjøret pr.1.5.06.
NFF har satt opp to protokolltilførsler i forbindelse
med forhandlingsresultatet.
Protokolltilførsel 1 NFF:
NFF mener at det før neste lokalt lønnsoppgjør skal
lages stillingsbeskrivelser for alle administrasjonsstillinger i kriminalomsorgen.
Protokolltilførsel 2 fra NFF:
NFF la før forhandlingene fram krav som ville sikret
alle medlemmene som ikke fikk tillegg ved det sentrale justeringsoppgjøret 1. juli minst ett lønnstrinn.
Selv om forbundet fikk gjennomslag for svært mange
av sine krav, ble dette ikke resultatet. I alt åtte for-
bund med til dels svært ulike prioriteringer skal være
enig før protokollen kan undertegnes, derfor må
lønnstillegg for noen grupper og en del enkeltstillinger vente til kommende oppgjør. Dette tar
NFF ansvar for. Øvrige protokolltilførsler til denne
protokollen (se over) viser at NFF er det eneste
forbundet som tar helhetsansvar for resultatet.
For øvrig ville NFF ikke underskrevet på en protokoll
som forbundet beklaget innholdet i.
lokale lønnsoppgjøret i 2004 at de som var plassert i
koden førstekonsulent skulle oppjusteres til seniorkonsulenter.
AU vil trekke frem fritidslederne som eneste gruppe
hvor ingen fikk noe i dette oppgjøret og dette var fra
forbundets side ingen ønsket situasjon.
AU vil poengtere at NFF er det eneste forbundet i kriminalomsorgen som tar et helhetlig ansvar for lønnutviklingen for alle stillingsgrupper.
Enkeltkravene har de sett på i forhold til andre tilsatte
de kan sammenlignes med, samt det lokale lønnsoppgjøret i 2004. Vi gjør oppmerksom på at hvis noen av
kravene blir innfridd i 2.3.4.-forhandlinger går de ut
som krav fra NFF.
Sentralstyret uttalte i møte 18. – 19. desember at de
var fornøyd med resultatet av de lokale lønnsforhandlingene, og registrerer at NFF som det eneste forbund
i kriminalomsorgen tar et helhetlig ansvar for resultatet av lønnsoppgjøret og ser viktigheten av å tenke
nasjonalt.
Sentralstyret så at det ikke var mulig å få med alle
stillingsgruppene i dette oppgjøret og så det som
viktig at medlemmene får informasjon og kunnskap
om forbundets prioriteringer i det nylig avsluttede
lønnsoppgjøret.
8.6.1
Lokale lønnsforhandlinger i KITT
Leder viste videre til brev av 1. november 2006 fra
forbundet til KSF der lønnskravene fra forbundet for
KITT ble oversendt. I brevet het det.
«Forbundet viser til vedlagte krav fra KITT. Forbundets
tillitsvalgte i KITT har prioritert ut fra signaler ledelsen
har gitt om at lønnsnivået i KITT bør heves.
Kravene er prioritert slik:
1. Førstesekretærene
2. Førstekonsulentene
3. Konsulentene
4. Enkeltkrav
Bakgrunnen for prioriteringen er følgende; førstesekretærene har lavest lønn og bør også få en god
lønnsutvikling på linje med de andre i KITT. Når det
gjelder førstekonsulentene ble det signalisert i det
Konsulentene på kundesentrert er blitt hengende
igjen lønnsmessig. De har en stor breddekunnskap om
de fleste områdene på KITT og trenger et lønnsløft for
å holde tritt med lønnsøkningen for de andre ansatte
ved KITT.
Begrunnelse for kravene vil bli oversendt i posten når
vi har fått dem fra vår lokalforening i KITT. Forbundet
forbeholder seg retten til å trekke, samt fremme nye
krav under forhandlingene. Med dette oversendes
forbundets krav og vi ser frem til lønnsforhandlingene
5. - 6. desember 2006.»
De lokale lønnsforhandlingene i kriminalomsorgen ble
ført 5 og 6.desember 2006.
Den økonomiske rammen for de lokale lønnsforhandlingene ved KITT er på årsbasis beregnet til totalt
kr. 140 926,-. Dette utgjør 1,65 % av den totale lønnsmassen beregnet ut fra brutto lønn for alle tilsatte,
samt 0,1 % i resirkulerte midler. I tillegg har KITT skutt
inn midler fra virksomheten, jf. HTA pkt. 2.3.3, 1. ledd,
b). Total forhandlingspott utgjør etter dette
kr. 281 852,-.
Forbundet fikk gjennomslag for kravene sine og
sentralstyret var fornøyd med resultatet av lønnsforhandlingene for KITT
8.7 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4
I Hovedtariffavtalen heter det under punkt 2.3.4.
Særlig grunnlag, at partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det
a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som
var lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/
arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas
også hensyn til endringer som har skjedd gradvis
over lengre tid.
57
b) Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som
tilfredsstiller de krav som var satt for inngåelse av
slik avtale.
c) Er særlige vansker med å rekruttere eller beholde
spesielt kvalifisert arbeidskraft.
d) Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/
tvisteløst – hindrer ikke partene i å fremme krav
om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere
kravet gjelder i forbindelse med pkt. 2.3.3.-forhandlingene.
8.7.1
Medlem 90 987, region øst
13. desember 2005 ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region øst for medlem 90 987. Det var
enighet om at medlemmet skulle flyttes fra kode
0265 Fengselsførstebetjent lønnstrinn 46, til lønnstrinn 47 med virkning fra 1. juli 2004.
Saken ble behandlet sentralt 9. januar 2006. Partene
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region øst.
8.7.2
Medlem 90 997, region øst
Den 13. desember 2005 ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region øst for medlem 90 997,
stillingskode 1065 Lønnsramme 17 alternativ 5. Det
ble enighet om at medlemmet skal tilståes et kronetillegg på 10.000,- kroner for å ha gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats i 2005.
Saken ble behandlet sentralt 9. januar 2006. Partene
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region øst.
8.7.3
Medlem 93 979, region øst
Den 13. mars ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region øst for medlem 93 979. Det
ble ikke enighet om at medlemmet skal flyttes fra
lønnstrinn 45 til lønnstrinn 48 i kode 1408 Førstekonsulent med virkning fra 23. januar 2006. Kravet
ble ikke imøtekommet i regionen da vilkårene i
hovedtariff-avtalens punkt 2.3.4 nr 1 bokstav a
ikke er oppfylt. NFF i regionen var ikke enig i denne
vurderingen.
58
Saken ble behandlet sentralt 3. mai. Partene sentralt
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region øst.
8.7.4
Medlem 93 979, region øst
Den 18. april ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region øst for medlem 93 979. Det var
enighet om at medlemmet skulle flyttes fra lønnstrinn
47 i kode 0265 Fengselsførstebetjent til lønnstrinn 48
med virkning fra 23. januar 2006.
Saken ble behandlet sentralt 3. mai. Partene sentralt
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region øst.
8.7.5
Medlemmene 93 426 og 93 427,
region øst
Den 15. august ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region øst for medlem 93 426 og 93 427.
Det ble fremmet krav om at medlemmene skulle
flyttes fra henholdsvis lønnstrinn 41 til lønnstrinn 46,
og fra lønnstrinn 43 til lønnstrinn 47 i kode 1408
Førstekonsulent. Kravene ble ikke imøtekommet i
regionen da vilkårene i Hovedtariffavtalens punkt
2.3.4 nr. 1 bokstav a ikke var oppfylt. NFF i region øst
var ikke enig.
Saken ble behandlet sentralt 15. august. Partene ble
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region øst.
8.7.6
Medlem 93 434, region øst
Den 12. september ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region øst. Partene var enige om at
medlemmet skulle flyttes fra kode 1063 Førstesekretær ltr.35 til kode 1064 Konsulent LR17 alt.3.
Saken ble behandlet sentralt 13.desember og det ble
enighet at resultatet fra de forberedende forhandlinger skulle legges til grunn med følgende endring:
Medlemmets stilling omgjøres fra kode 1063 Førstesekretær alt.5 til stillingskode 1064 Konsulent alt.6
med virkning fra 26. juli 2005.
8.7.7
Medlem 310 674, region øst
Den 12. september ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region øst. Partene ble ikke enige og
kravet ble avvist av regionen.
Den 8. januar 2007 ble det gjennomført 2.3.4 forhandlinger sentralt. Arbeidsgiver støttet regionens
syn mens NFF støttet kravet fra medlemmet. Resultatet fra de forberedende forhandlingene blir stående
hvilket innebærer at det ikke ble lønnsøkning for
medlemmet.
8.7.8
Medlem 90 127, region nordøst
Den 27. januar 2006 ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region nordøst for medlem 90
127. Det var enighet om at medlemmet skulle flyttes
fra kode 1363 seniorkonsulent lønnstrinn 45, til kode
1415 verksmester lønnstrinn 48 med virkning fra 1.
januar 2006.
Saken ble behandlet sentralt 17. februar 2006. Partene ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region nordøst.
8.7.9
Medlem 400 00 09, region nordøst
Den 2. november ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region nordøst for medlem 400 00 09.
Det ble enighet om at medlemmet skulle flyttes fra
lønnstrinn 43 i kode 1415 Verksmester til lønnstrinn
48 med virkning fra 20. juli 2006.
Saken ble behandlet sentralt 8. november. Partene ble
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region nordøst.
8.7.10 Medlemmene 92 498, 91 124,
93 591 og 95 354, region sør
Den 12. oktober 2005 ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region sør for medlemmene
92 498, 91 124, 93 591 og 95 354. Det ble enighet om
at medlemmene skulle flyttes fra kode 0265 fengselsførstebetjent lønnstrinn 43, til lønnstrinn 46 med
virkning fra 1. oktober 2005.
Videre var det enighet om at en uorganisert ansatt
skulle flyttes i koden 0272 Driftssjef fra lønnstrinn 53
til lønnstrinn 55 med virkning fra 1. januar 2005.
Sakene ble behandlet sentralt 17. februar 2006. Partene var enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region sør.
8.7.11 Medlem 91 358, region sør
Den 27. juni ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region sør for medlem 91 358. Det ble
enighet om at medlemmet skulle flyttes fra lønnstrinn 43 i kode 0265 Fengselsførstebetjent til lønnstrinn 46 med virkning fra 1. januar 2006. NFF i region
sør hadde en protokolltilførsel om at det bør ses på
avlønning i førstebetjentstilingene i forbindelse med
de lokale lønnsforhandlingene. Dette sluttet arbeidsgiver og KY seg til.
Saken ble behandlet sentralt 20. september. Partene
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene i region sør.
8.7.12 Medlemmene 306 682 og 91 743,
region sør
Den 15.desember ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region sør for medlem 306 682. Av
protokollen fremgår det at det var enighet om at
medlemmet skulle flyttes fra kode 0275 Verksbetjent
ltr.42 til kode 0278 Underverksmester ltr.45 med virkning fra 1.8.2006.
Saken ble behandlet sentralt 23.1.2007. Partene ble
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene.
Den 15. desember ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region sør for medlem 91 743. Av protokollen fremgår det at det var enighet om at medlemmet skulle flyttes fra kode 0275 Verksbetjent
ltr.39 til kode 0278 Underverksmester ltr.45. med
virkning fra 1.8.2006.
Saken ble behandlet sentralt 23. januar 2007. Partene
ble enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende forhandlingene
8.7.13 Medlemmene 285 694, 93 884
og 317 529, region sør
Den 27. juni ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region sør. Partene var enige om at medlemmet 285 694 skulle flyttes fra kode 1065 konsulent ltr. 43 til kode 1363 Seniorkonsulent ltr. 43.
Saken ble behandlet sentralt 14. desember og partene
ble enige om at resultatet fra de forberedende for-
59
handlingene skulle godkjennes og at medlemmet skal
avlønnes i ltr. 44.
Den 27.juni ble det også gjennomført forberedende
forhandlinger i region sør. Partene var enige om at
medlemmet 93 884 skulle flyttes fra kode 1065 konsulent ltr. 40 til kode 1363 Seniorkonsulent ltr. 43.
Saken ble behandlet sentralt 14. desember og partene
ble enige om at resultatet fra de forberedende forhandlingene skulle godkjennes og at medlemmet
avlønnes i ltr. 44 med virkning fra 1. januar 2006.
Den 27.juni ble det også gjennomført forberedende
forhandlinger i region sør. Partene var enige om at
medlemmet 317 529 skulle flyttes fra kode 1065 konsulent ltr. 38 til kode 1071 Kontorleder ltr. 43.
Saken ble behandlet sentralt 14. desember og partene
ble enige om at medlemmet skulle flyttes til kode
1363 Seniorkonsulent ltr. 44 med virkning fra 1.
januar 2006.
8.7.14 Medlemmene 118 747 og
400 64 08, region sørvest
Den 16. mai ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region sørvest for medlemmene 118 747
og 400 64 08 i region sørvest. Det ble fremmet krav
om at medlem 400 64 08 skulle flyttes fra lønnstrinn
42 i kode 0278 Underverksmester til lønnstrinn 44.
Det ble ikke enighet om dette.
Saken ble behandlet sentralt 23. oktober. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region sørvest.
8.7.15 Uorganisert tilsatt i region sørvest
Den 20. desember ble det gjennomført 2.3.4 forhandlinger for uorganisert ansatte ved regionadministrasjonen region sørvest.
Partene var enige om at det skulle gis et kronetillegg
på kr.6000 i forbindelse med å ferdigstille Stavanger
fengsel til NOKAS - rettssaken.
8.7.16 Reforhandling av 30 lønnstrinn, jfr
lokalt lønnsoppgjør, region vest
Den 1. september ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region vest. I protokollen fra møtet
vises det til protokoll fra lokalt lønnsoppgjør i region
vest i 2002. Her ble det gitt et lønnstrinn som funksjonstillegg /dublering til alle som jobbet ved avdeling
A- Øst i Bergen fengsel. Disse 30 trinnene skal resirkuleres i lønnsramme 39 når dubleringen opphørte.
Dubleringen opphørte i januar 2006 og lønnsmidlene
ble trukket inn fra 1. februar 2006.
Partene ble etter forhandlinger enige om følgende
resultat. Det er gitt 1 lønnstrinn til fire fengselsbetjenter som er kontaktbetjenter i boenheten i
avdeling A, fire fengselsbetjenter som er kontaktbetjenter i kvinneboenhet avdeling C, og fire
fengselsbetjenter som er kontaktbetjenter på 12mannsboenheten avdeling C, alle Bergen fengsel.
Det ble gitt 1 lønnstrinn til 18 fengselsbetjenter med
28 års lønnsansiennitet. Partene har foretatt en
totalvurdering slik at det ikke var mulig å få lønnsmessig uttelling både på kontaktbetjentarbeidet og
28-års lønnsansiennitet. Samtlige lønnstrinn er gitt
personlig.
For medlem 118 747 ble det fremmet krav om at
stillingen medlemmet har omgjøres fra kode 0265
Fengselsførstebetjent i ltr 47 til kode 0255 fengselsinspektør med lønnstrinn 54. Denne saken ble utsatt
i påvente av regiondirektørens samlede forslag for
eventuell omgjøring av fengselsførstebetjentstillinger
i region sørvest.
Man ble enige i forhandlingsmøtet at de reforhandlede lønnstrinnene skulle gis med virkning fra
1. februar 2006.
Saken ble behandlet sentralt 23. oktober. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region sørvest.
8.7.17 Medlem 92 702, region nord
60
Saken ble behandlet sentralt 19. oktober. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region vest.
Den 8. mai ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region nord for medlem 92 702. Det ble
enighet om at stillingen medlemmet går i, skal
omgjøres fra kode 0278 Underverksmester, til stilling
som Seniorkonsulent kode 1363. Det ble ikke krevd
lønnsendring.
Saken ble behandlet sentralt 25. april. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
Saken ble behandlet sentralt 22. juni. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i region nord.
Det var enighet om at medlem 400 2025 flyttes fra
lønnstrinn 28 i kode 1070 Sekretær til lønnstrinn 36 i
stilingskode 1065 konsulent med virkning fra 1. januar
2006.
8.7.18 Medlem 92 564 og 92 976, region
nord
Den 2. november ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i region nord for medlem 92 564. Det
ble enighet om at medlemmet skulle flyttes fra lønnstrinn 48 i kode 1434 Rådgiver til lønnstrinn 51 i
samme kode med virkning fra 1. september 2006.
Saken ble behandlet sentralt 8. november. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene.
Den 2. november 2006 ble det gjennomført forberedende forhandlinger i region nord for medlem 92 976.
Det ble enighet om at medlemmet skulle flyttes fra
lønnstrinn 56 i kode 0266 Fengselsinspektør til lønnstrinn 59 med virkning fra 1. september 2006.
Saken ble behandlet sentralt 8. november. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene.
8.7.19 Medlem 96 686, region nord
Den 14. desember ble det gjennomført forhandlinger
sentralt med følgende resultat: Medlemmet 0278
underverksmester oppjusteres fra ltr. 43 til ltr. 44 med
virkning fra 1. august 2006.
8.7.20 Medlemmene 400 2025, 271 537,
400 7936, 400 7937 og 62 508 i
KITT
Den 14. mars ble det gjennomført forberedende forhandlinger i KITT for flere medlemmer.
Det var enighet om at medlem 400 7936 flyttes fra
lønnstrinn 41 i kode 1408 Førstekonsulent til lønnstrinn 46 i stilingskode 1434 Rådgiver med virkning fra
1. januar 2006.
Saken ble behandlet sentralt 25. april. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
Det var enighet om at medlem 400 7937 flyttes fra
lønnstrinn 36 til lønnstrinn 38 i kode 1065 konsulent
med virkning fra 1. mars 2006.
Saken ble behandlet sentralt 25. april. Partene ble
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
Det var enighet om at medlem 62 508 flyttes fra
lønnstrinn 42 i kode 1408 Førstekonsulent til lønnstrinn 46 i stilingskode 1434 Rådgiver med virkning fra
1. januar 2006.
Saken ble behandlet sentralt 25. april. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
Det var enighet om at kravet til medlem 271 537 ikke
innfris da det ikke fyller kravet i HTA punkt 2.3.4 pkt 1
bokstav a.
Saken ble behandlet sentralt 25. april. Partene var
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
8.7.21 Medlem 91 777, KITT
Den 2. november ble det gjennomført forberedende
forhandlinger i KITT for medlem 91 777. Det ble enighet om at medlemmet skulle flyttes fra lønnstrinn 45
i kode 1363 Seniorkonsulent til lønnstrinn 49 med
virkning fra 1. september 2006.
Saken ble behandlet sentralt 1. november. Partene ble
enige om å godkjenne resultatet fra de forberedende
forhandlingene i KITT.
61
8.7.22 Hovedvernombudet for
kriminalomsorgen
Den 20.desember ble det gjennomført 2.3.4 forhandlinger for Hovedvernombudet i kriminalomsorgen.
Partene var enige om at hovedvernombudet skulle
flyttes fra ltr.54 til ltr. 56 med virkning fra 1. august
2006.
8.8 Øvrige lønnssaker
8.8.1
Lønn under tjeneste
«Styrkebrønnen», medlem 92 234
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 92 234
den 2. desember 2005 der han orienterte om at han
skal til Georgia fra 1. januar 2006. Han skal jobbe i
«Styrkebrønnen», den justispolitiske sivile kriseberedskapsgruppen i seks måneder. Han hadde fått beskjed
om at han ikke fikk utbetalt tilleggene han har som
fengselsbetjent og som utgjør om lag 45 000,- til
60 000,- kroner i året. Han stilte spørsmål om slik tjeneste kom inn under reglene for beordring som gjelder ved tjenestegjøring for internasjonale organisasjoner.
Forbundet undersøkte saken og fant ut at det i
kunngjøringen for søknaden for deltakelse i «Styrkebrønnen» het:
«Deltakere som sendes ut i internasjonalt oppdrag
beholder sin hjemmelønn, men vil under oppdrag få
tillegg etter særavtale. Særavtalen er for tiden til
revurdering. Frem til ny avtale er på plass vil politiets
«avtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner» være veiledende for hvilke vilkår som kan legges til grunn.»
Etter samtaler med Sissel Wilsgård i Justisdepartementet, ble saken tatt opp med Unni Gunnes KSF i en
e-post den 8. desember 2005.
Forbundet skrev bl.a.: «Vi har sett på utlysningsteksten som ble brukt i forbindelse med kunngjøringen
av «Styrkebrønnen» og reagerer på at dette skjer. I
kunngjøringsteksten står det at deltakerne som sendes ut vil beholde sin hjemmelønn (i tillegg til politiets
«Avtale om økonomiske vilkår mv. under tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner»).
De fleste som søker vil gå ut i fra at med hjemmelønn menes både lønn etter A-tabellen og tilleggene.
62
Forbundet synes det er uheldig at de som vil delta i
«Styrkebrønnen» går ned i lønn når de representerer,
og gjør en jobb for, kriminalomsorgen. Forbundet
mener derfor at de som går i turnus bør få med seg de
tilleggene de skulle hatt de månedene de er i tjeneste.
Dette ut fra at tilleggene i mange tilfeller blir beregnet
som lønn og derfor også er pensjonsgivende. Forbundet mener det er viktig at også fengselsbetjenter blir
tatt ut til «styrkebrønnen» og ser at hvis det blir slik at
de taper lønnsmessig på dette, vil det kanskje medføre at de ikke vil søke på den type jobb, noe som forbundet mener er uheldig. Forbundet ber om en snarlig
tilbakemelding på henvendelsen.»
Forbundets administrasjon hadde løpende kontakt
med medlemmet og KSF i 2006 og den 23. januar
2007 sendte forbundet brev til KSF der det bl.a. het:
«Den 18. desember 2006 sendte vi videre en elektronisk henvendelse fra Morten Aksdal der han viste til at
han fikk fire lønnstrinn ekstra på A-tabellen da han
begynt i «styrkebrønnen», noe som tilsvarer ca. halvparten av tilleggene han hadde da han jobbet i Bergen
fengsel. Aksdal skriver videre at han reagerer på at
politiet, som var i Georgia hadde høyere lønn. Etter
telefonsamtale med Justisdepartementet er det på
grunn av at de fikk koden internasjonal rådgiver fra
sin arbeidsgiver (politiet).
Vi støtter Morten Aksdal i at det virker urettferdig at
våre ansatte fikk en dårligere avlønning i 2006 enn
det de som kom fra andre etater fikk. Vi har ikke fått
svar på vår henvendelse fra desember 2005 og ber
derfor om en tilbakemelding på vår henvendelse på
om lønnen Morten Aksdal fikk i 2006 er rettferdig. Vi
synes at han burde ha fått fire lønnstrinn til slik at
han hadde fått dekket grunnlønnen samt tilleggene
han hadde i stillingen. Vi gjør også oppmerksom på
at stillingen han var i ble oppjustert med 1 lønnstrinn
i det lokale lønnsoppgjøret pr. 1. august 2006 og går
ut fra at lønnen hans i Justisdepartementet ble oppjustert tilsvarende.
Det er jo nå forhandlet frem en egen særavtale om
tjenestegjøring i internasjonale operasjoner fra
1.1.2007. En avtale som vi er veldig fornøyd med da
«hjemmelønn» er definert som grunnlønn + tillegg,
samt at en normalt skal bruke lønnskode 1392 «internasjonal rådgiver» som ligger under Justisdeparte-
mentet. Slik at vi regner med at Morten Aksdal sin
lønn for 2007 blir regulert av Justisdepartementet slik
at den er i samsvar med avtalen.»
I svar fra KSF den 29. januar går det frem at de ikke
ønsker å innvilge medlemmet alle tilleggene. Når det
gjelder etterbetalingen fra det sentrale og lokale
lønnsoppgjørene skulle de bli etterbetalt.
8.8.2 Særavtale om tjenestegjøring
i internasjonale oppdrag
Forbundet fikk en henvendelse fra KSF i forbindelse
med at Justisdepartementet skal revidere særavtalen
for tjenestegjøring i internasjonale oppdrag, og vil
oppnevne en arbeidsgruppe som skal jobbe med
dette. KSF ga uttrykk for at de ønsket en felles representant for tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen. STL oppnevnte sin representant og forbundet oppnevnte Knut Aarsbog som sin representant da
han hadde tjenestegjort i internasjonale oppdrag tidligere. KSF ga beskjed om at det var NFF som fikk
representanten i arbeidsgruppen.
I e-post til KSF av 28. juni gjorde forbundet KSF oppmerksom på at vi forventer at det ble sentrale forhandlinger med bakgrunn i arbeidsgruppens forslag til
ny særavtale.
Forbundsstyret tiltrådte administrasjonens behandling
av saken i møte 6. – 7. september. Forbundsstyret
mener det er naturlig at det er NFF som det klart
største forbundet i kriminalomsorgen som oppnevner
representanter i den grad organisasjonene skal oppnevne felles representanter.
Den 27. og 30.november samt 7. og 19. desember ble
det holdt møter i Justisdepartementet. Seniorrådgiver
Roar Øvrebø deltok i forhandlingene. Partene ble enige
om ny særavtale med virkning fra 1.januar 2007.
Avtalen omfatter personell tilsatt, lønnet og utsendt
av Justisdepartementet/Politidirekoratet for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner jf SPH pkt.9.20.3.
I protokollen het det at beløpsgrensene kan reguleres i
avtaleperioden uten at avtalen sies opp eller reforhandles.
Særavtalen følger som vedlegg 8.
8.8.3 Fengselsaspiranter som
timebetalte ekstrabetjenter
Forbundet mottok kopi av brev av 30. januar fra KSF
til Kriminalomsorgen region øst i forbindelse med at
fengselsaspiranter blir benyttet som timebetalte
ekstrabetjenter. I brevet heter det: «Vi viser til brev fra
Kriminalomsorgen region øst, datert 6. januar 2006,
hvor regionen ber KSF avklare problemstillinger vedrørende bruk av fengselsaspiranter som timebetalte
ekstrabetjenter, i forbindelse med innføring av GATTurnus i kriminalomsorgen.
I staten følges den praksis at det er den enkelte etat
som er arbeidsgiver i forhold til arbeidstidsbestemmelsene. Dette innebærer at alt arbeid som tjenestemann utfører i kriminalomsorgen må sees i sammenheng ved vurdering av arbeidstidsrelaterte
problemstillinger.
Aspirantene ved KRUS er både i praksisåret og teoriåret tilsatt i en 100 prosent stilling i kriminalomsorgen, med plikt til å gjenomgå en nærmere bestemt
etatsutdanning. Disse vil følgelig ha rett til overtidsbetaling i henhold til gjeldende regelverk i de tilfeller
hvor de arbeider frivillige ekstravaker ved en av kriminalomsorgens enheter.»
Forbundet sendte 1. februar brev til KSF med henvisning til dette brevet og ba om at aspirantene som har
jobbet frivillige ekstravakter i kriminalomsorgens enheter og ikke fått overtidsbetaling fikk dette etterbetalt.
I brev av 1. mars ba KSF regiondirektørene, direktøren
for KRUS og KITT om at informasjonen om avlønning
av aspiranter ble gitt til underliggende enheter.
Forbundet mottok 15. mars en henvendelse fra lederen for NFF- foreningen for aspirantene på KRUS der
det het «Jeg har fått mange spørsmål rundt brevet fra
KSF om at vi skal ha overtidsbetaling dersom vi jobber
ekstra utenom skolen på et annet fengsel. Er det
mulig å forhandle frem en annen løsning eller er dette
vedtaket endelig?»
17. mars ble henvendelsen besvart ved at administrasjonen viser til at regelverket KSF henviser til peker på
at aspiranter har et ansettelsesforhold i kriminalomsorgen i 100 stilling.
63
I svaret het det videre «Alt over 100 prosent skal
betraktes som overtid og dermed gi overtidsbetaling.
Det er ikke mulig å gjøre den avtalen dårligere for at
arbeidsgiver skal spare penger (og at aspirantene skal
få jobbe ekstra). Det blir i så fall det samme som skjer
i andre bedrifter og som kalles «sosial dumping.
Hvis vi skal inngå en avtale der aspirantene ikke får
overtidsbetalt når de arbeider utover det å være aspiranter svekker vi ansettelsesforholdet deres i kriminalomsorgen noe vi ikke tror vil være lurt.
Det som er problemet er at anstaltene ikke bruker
aspirantene, men ufaglærte som ikke får overtidsbetalt. Vi orienterte om at vi er motstandere av overdreven bruk av at ufaglærte skal jobbe som fengselsbetjenter. Vi mener det bør være ansatte med
fengselsskolen eller aspiranter som brukes for å
dekke fraværet. Når aspirantene ikke får ekstrajobb
i anstaltene på grunn av at arbeidsgiver må betale
overtid mener vi at ekstrabehovet som anstaltene
har skal dekkes av faglært personell. Dette har
imidlertid mye med økonomi å gjøre. Vi skal ta saken
opp med våre regiontillitsvalgte (spesielt i region øst
og nordøst) for å se om de kan ta opp det prinsipielle
i saken opp med ledelsen.»
Kopi av meldingen ble sendt til NFF i region øst og
nordøst.
8.8.4
Revisjon av særavtalen
for treningssentervirksomheten
Det fremgår av årsmeldingen for 2005 at KSF ønsket å
se nærmere på avtaleteksten i det
«Kriminalomsorgens sentrale forvaltning vurderer
hvorvidt det vil være hensiktsmessig å foreta en revisjon av ordlyden i treningssenteravtalen slik at ulike
typer turvirksomhet hvor avtalen i dag benyttes analogt, fanges opp.» Den 18. mai etterlyste forbundet i
brev til KSF innkalling til møte og bad om at saken ble
prioritert. I informasjonsmøte den 1. juni orienterte
KSF om at det ikke hadde vært mulig for KSF å prioritere saken, men at de tok sikte på å gjenoppta arbeidet med den høsten 2006. De viste til at det skal tilsettes en rådgiver i KSF i løpet av høsten for å
forsterke arbeidet på personalfeltet.
Forbundet konstaterer at saken ikke ble prioritert
høsten 2006
64
9. Rekruttering –
utdanningsspørsmål
(KRUS)
9.1 Rekruttering
Saken har vært behandlet i flere årsmeldinger, sist den
for 2005. Forbundet har i flere år påpekt at andelen
ufaglærte fengselsbetjenter må ned på et minimum.
Vårt krav har vært å øke antallet aspiranter slik at alle
stillingene i etaten er besatt med faglært arbeidskraft.
I 2005 tok også forbundet opp rekruttering av ansatte
til Halden fengsel der KSF orienterte om at planen var
å rekruttere ansatte til opptaket 2007. Det var ikke
bestemt om det skal opprettes ekstraklasser på KRUS
eller om det skal etableres midlertidige løsninger i
andre lokaler. Forbundet foreslo en alternativ løsning
som kan være å starte utdanningen slik at betjentene
blir ferdig utdannet til fengselet står ferdig.
I 2006 tok Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) opp et ekstraordinært kull med inntil 50
aspiranter. Skolestart var 1. september 2006. Utdanningen er toårig.
9.1.1
Praksisfengsler i 2006/2007
Forbundet mottok en henvendelse fra KSF den 10.
november der det fremgikk at KRUS har anbefalt at
antallet praksisfengsler utvides i 2006 og at KSF
foreslo at Stavanger blir ny praksisanstalt. KSF ba om
forbundets uttalelse i saken, helst mandag 13.
november. Administrasjonen tok kontakt med NFF i
region sørvest. De opplyste at Stavanger var positive
til å bli praksisfengsel, men at det burde være en
begrensning på maks 12 aspiranter på grunn av at
det bare er fire avdelinger på fengslet og at det blir
en belastning med for mange aspiranter. Dette ble
meddelt KSF.
I brev av 14. november fra KSF fremgår det at KSF sier
seg enig i at Stavanger fengsel opprettes som praksisfengsel i 2006. De skriver at Skien fengsel, Trondheim
fengsel, Oslo fengsel, Bredtveit fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt, Kongsvinger fengsel, Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Bodø fengsel, Bergen
fengsel Åna fengsel, Stavanger fengsel og Ringerike
fengsel blir opplæringsanstalter i 2006.
Forbundet sendte 16. november brev til KSF. I brevet
het det:
LO møter med Tor-Arne Solbakken og Nina Tangnes
Grønvold.
«Forbundet ber om at KSF neste gang det er et ønske
om å utvide antall praksisfengsler har en annen prosessen i forbindelse med utvidelsen. Dette slik at forbundet kan ha en reell påvirkning på hvilke anstalter
vi mener bør ha aspiranter. Denne gangen kom henvendelsen fredag ettermiddag med frist mandag på
om vi hadde noen anmerkninger til at KRUS ønsket å
la Stavanger fengsel bli praksisfengsel.
I dette møtet ble saken gjennomgått og LO understreket betydning av at denne saken ikke stoppet opp.
Politisk ledelse er ikke uenig i at dette er en viktig sak,
men ønsker å legge denne på is inntil soningskøen er
avviklet. Det vil innebære at det ikke blir gjort noe
med saken i denne stortingsperioden. Dette er ikke
akseptabelt og både LO og forbundet mente at det
måtte være mulig å arbeide videre med de områder
som den politiske ledelsen så problemer innenfor, bl.a.
dette som gjelder rekruttering slik Fafo har redegjort
for. Det ble foreslått at Fafo skulle gis i oppdrag å
arbeide videre med disse spørsmålene.
Forbundet er fornøyd med at Stavanger blir praksisanstalt men ønsker en tilbakemelding på om det ble
vurdert å la Tromsø fengsel bli praksisfengsel, jfr. forbundets tidligere forslag. Forbundet ønsker også
arbeidsgivers holding til om Tromsø kan være aktuell
som praksisanstalt i fremtiden. Dette i forhold til at
de ansatte der ønsker at fengslet skal bli praksisanstalt og har tatt dette opp med ledelsen.
Forbundet stiller videre spørsmål ved hvorfor
Ullersmo fengsel ikke står opplistet i forbindelse med
hvem som skal være praksisfengsel i 2006/2007, da
det var ukjent for forbundet og vår regiontillitsvalgte i
region nordøst.
Forbundet ber om en snarlig tilbakemelding.»
I e-post av 16. november fra KSF beklager de uteglemmelsen av Ullersmo fengsel.
9.2 Ny utdanning i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger siden 1999. I årsmeldingen for 2005 fremgår det at NFF og KY sendte
et felles svar på høringen til KSF. Organisasjonene var
enig om at det bør bli en tre-årig høyskole underlagt
KRUS.
I begynnelsen av 2006 hadde forbundet et møte med
LO. I brev av 24. februar 2006 ber LO justisminister
Knut Storberget om et møte om utdanning for fengselsbetjenter.
Det ble avtalt møte mellom LO, forbundet og politisk
ledelse 18. april 2006.
Fra politisk ledelse møter statssekretær Anne Rygh
Pedersen. Fra NFF møter forbundsleder Roar Øvrebø,
I en e-post den 18. mai minnet LO statssekretær Anne
Rygh Pedersen om oppsummeringen av møtet der det
ble konkludert med at:
1) Det ville være en god idé å arrangere et lengre
internt seminar høsten 2006, for å belyse flere sider
ved en eventuell etablering av høgskoleutdanning
for fengselsbetjenter. Justisdepartementet skulle se
etter en dato som kunne passe for justisminister
Knut Storberget. Både Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og LO bistår gjerne både med og i
programmet, hvis ønskelig. Sett fra vårt ståsted kan
KRUS være en aktuell lokalisasjon for et slikt
seminar.
2) Justisdepartementet skal se på muligheten for å gi
Fafo i oppdrag å se nærmere på noen av problemstillingene som er skissert i innstillingen fra 2004
om utdanning for fengselsbetjenter. Dette gjelder
blant annet rekruttering.»
Forbundsstyret var i møte 29. – 31. mai tilfreds med
at LO hadde tatt initiativ for å få fremdrift i denne
viktige saken. Forbundsstyret ga administrasjonen i
oppdrag å arbeide videre sammen med LO og politisk
ledelse for å sikre en rimelig fremdrift og ber om å bli
holdt orientert om den videre behandlingen av utdanningsspørsmålet.
Det ble avholdt nytt møte mellom LO og forbundet og
politisk ledelse 29. august. KSF hadde i tillegg invitert
FO og STL. Nestleder i NFF, Jorunn Foss deltok på
65
møtet. I møtet ble det lagt fram en undersøkelse fra
FAFO, som så langt ikke er offentliggjort.
Det ble bestemt at det skal arrangeres et halvdags
seminar med statsråden og alle organisasjonene til
stede, helst i løpet av november. Der skal man ha en
bred diskusjon der forbundene har korte innledninger
og de som ønsker å komme med innspill får anledning
til det. Fafo vil kort presentere rapporten sin og
underlagsmateriale for seminaret vil være 2004-innstillingen om utdanning for fengselsbetjenter og den
omtalte Fafo-rapporten. Det vil bli avviklet et eget
møte i etterkant av dette møtet med LO/ NFF og politisk ledelse.
I budsjettet for 2007 het det at departementet ennå
ikke har konkludert med hensyn til om utdanningen
skal gjøres om til en høgskole.
Forbundsstyret tiltrådte i møte 18. – 19. oktober
behandlingen. Forbundsstyret understreket viktigheten av at etaten klarer å overbevise statsråden om at
han må ta standpunkt til spørsmålet slik at også de
ansatte i kriminalomsorgen får en høgskole, så kriminalomsorgen kan stå bedre rustet i forhold til endringer som kommer i fremtiden. Bl.a. mer tverrfaglig
arbeid, der de ansatte vi skal jobbe sammen med har
høgskoleutdanning, mer innhold og påvirkning av de
innsatte under soningen m.m. Det er viktig å få
avklart spørsmålet slik at arbeidet med planleggingen
av hvordan de som nå har etatsutdanning skal ivaretas.
Den 14. november var det et halvdagsseminaret på
KRUS om høgskolen. Fra forbundet deltok det en fra
hver region og to fra administrasjonen.
Den politiske ledelsen ga ingen løfter om oppstart av
høgskole for fengselsbetjenter. Statssekretær Anne
Rygh Pedersen sa heller ikke nei til ønsket om høgskole. Tidligere er det blitt uttalt at det ikke er aktuelt
å etablere høgskole før soningskøen er borte. Den skal
etter Justisministerens planer være fjernet i 2009.
På landsmøtet ble det vedtatt følgende uttalelse:
«Fengselsbetjenter må få sin høgskole nå!
Landsmøtet slår fast at for de fleste omsorgsyrker, for
politiet og i skolen, har de ansatte høgskoleutdanning.
De oppgavene fengselsbetjentene står overfor i sitt
66
daglige arbeid er minst like komplekse som dem de
ansatte i omsorgsyrker, politiet og lærerne står overfor. Det er et paradoks at det kreves høgskoleutdanning for å arbeide med domfelte utenfor
fengslene, men ikke i fengslene. Det er ingen faglig
argumenter for ikke å etablere en høgskoleutdanning
for fengselsbetjenter nå.
Kriminalomsorgen, politiet og domstoler må ses på
som en helhet som er grunnleggende for å sikre
borgerne trygghet. Landsmøtet mener at høgskoleutdanning for fengselsbetjenter vil gi kriminalomsorgen et statusmessig løft som vil sidestille den med
domstolene og politiet når det gjelder utdanning.
Domfelte og innsatte krever oppfølging som innebærer samarbeid på tvers av flere etater. Dette samarbeidet har betydning for resultatet. Dersom alle
yrkesgruppene i de aktuelle etatene har høgskoleutdanning som grunnlag for sin yrkesutøvelse vil det
utvilsomt bety en større mulighet for å lykkes.
Landsmøtet krever at skolen organiseres under Justisdepartementet og at aspirantnemnda videreføres.
Landsmøtet reagerer på at det bare er politikerne som
ikke har sagt ja til høgskole for fengselsbetjenter.
Landsmøtet ber regjeringen si ja til en høgskole nå, og
utarbeide en plan for gjennomføringen. Kriminalomsorgens utdanningssenter må få oppraget med å
arbeide videre med etablering av
høgskoleutdanningen.
Landsmøtet forventer at allerede utdannede fengselsbetjenter sidestilles med de høgskoleutdannede
lønns- og arbeidsmessig.»
9.3 Lederutvikling
I årsmeldingen for 2004 fremgår det at KSF skulle
sette lederopplæring og lederutvikling på dagsordenen i møte med regionledelsen.
I begynnelsen av 2006 mottok forbundet informasjon
om at det skal gjennomføres et program for ledelsesutvikling i Kriminalomsorgen. Programmet skal
omfatte alle ledere med personalansvar i driftsenhetene i straffegjennomføringen. Programmet skal
ivareta kompetanseoppbygging i ledelsesfaglige
områder som relasjonsledelse, konflikthåndtering,
teamledelse m.m. Forbundet har blitt invitert til å ha
med forbundsleder Roar Øvrebø i arbeidsgruppa.
Hensikten med ledelsesutviklingsprogrammet er å
bidra til en kvalitetsheving av straffegjennomføringen
på alle nivåer. Dette skal gjøres ved blant annet å
• tilrettelegge for utvikling av hver enkelt leders
individuelle personallederferdigheter og ledergruppenes felles lederskapsutøvelse
• tilrettelegge for at ledere med personalansvar i
hele etaten oppnår en felles basiskompetanse
innenfor ledelsesfaget
Programdesignet skal utarbeides våren 2006 av en
partssammensatt arbeidsgruppe ledet av KSF.
Arbeidsgruppen skal ha deltakere fra KRUS, KSF, organisasjonene, regionkontorene, fengsel med høyere og
lavere sikkerhet og friomsorgen for å få en bredest
mulig erfaringsbase. Det har vært en ambisjon ved
sammensetningen av gruppen at medlemmene skal
ha kompetanse, interesse og engasjement for ledelsesutvikling i Kriminalomsorgen.
Arbeidsgruppen besto av:
Direktør Harald Føsker, KRUS
Region direktør Alf Raaum, region nordøst
Fengselsleder Christine Mo Grav,
Arups gate overgangsbolig
Fengselsleder Kjersti Soelberg, Hof fengsel
Friomsorgsleder Tore Råen,
Nord-Trøndelag friomsorgskontor
Leder Roar Øvrebø, NFF
Leder Knut Are Svenkerud, KY
Seniorrådgiver Cilje Alexandersen, KSF
Sluttproduktet skal behandles i henhold til hovedavtalen og ordinær behandling i KSF.
Arbeidsgruppen hadde følgende mandat:
«Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til felles
lederplattform for hele etaten og et program for
ledelsesutvikling knyttet til de utfordringer som gjør
seg gjeldende i etaten på regions-, enhets- og individnivå. Målgruppen for programmet er i første rekke
ledere i driftsenhetene i straffegjennomføringen.
Gruppen skal imidlertid definere målgruppen nærmere underveis i utarbeidelsesprosessen, blant annet
hvorvidt programmet også skal omfatte administrativ
ledelse ved KSF og regionskontorene helt eller delvis.
Programmet skal ta utgangspunkt i modellen som
framkommer i «The Three Pillars of Public Management» av Ole Ingstrup og Paul Crookall.
I arbeidsgruppens sluttprodukt skal det inngå
• en felles plattform for ledelse i kriminalomsorgsetaten
• et forslag til modulbasert ledelsesutviklingsprogram som ivaretar utvikling av basiskompetanse
innenfor ledelsesfaglige områder for den enkelte
leder og enhetstilpassede prosesser på ledernivå
• et forslag til kvalitetskrav til eventuelle eksterne
leverandører og samarbeidspartnere
• en plan for intern kompetanseutvikling som skal
brukes inn i programmet blant annet i forbindelse
med coaching, mentoring, veiledning, facilitering
mm
• et forslag til milepælsplan for gjennomføring av
programmet
• en plan for informasjon og forankring av vedtatt
program ut i etaten
• et kostnadsestimat
• en skisse til framtidig organisering av lederopplæring og ledelseskvalifisering i etaten
Etatens møtearenaer skal tas i bruk i størst mulig grad
for å sikre en god integrering av ledelsesutviklingen i
det daglige arbeidet. Dette vil i tillegg redusere kostnader.
KSF uttaler at det er en forutsetning for en kreativ,
åpen og god prosess i gruppen at medlemmene stiller
uten noen form for binding fra sine arbeidssteder.
Framdriften i arbeidet legges derfor ikke opp med
tanke på delbehandlinger i hjemmehørende organisasjon underveis.
Felles plattform for ledelse i kriminalomsorgsetaten
og skisse til programmet skal forelegges etatsledermøtet i juni 2006.
Det forventes at sluttproduktet er klart til å forelegges direktørmøtet i juni 2006.
Sluttproduktet skal legges fram i etatslederkonferansen i desember 2006.
67
De tre søylene er: «Mål, kultur og gjennomføring. Det
dreier seg om å fokusere på sine mål, verdier og
ansvarlighet i organisasjonen. Det handler også om
mennesker, kommunikasjon og tillit og sist men ikke
minst, teamwork; om å kunne følge med i organisasjonen og endre seg i takt med omverdenen og gi sine
medarbeidere de riktige verktøy å arbeide med.»
Forbundsstyret uttalte i møte 28. – 29. mars tilfredshet med at det skal satses på å utvikle gode ledere i
kriminalomsorgen. Forbundsstyret understreket at
ledere av driftsenhetene har ansvaret for hvordan
forholdene er på arbeidsplassen og når ansatte
beskriver forholdene som gode eller dårlige blir ofte
forholdene relatert til lederstil og utøvelse av ledelse.
Den 17. november var det møte i KSF og av referatet
fremgår det at følgende ble tatt opp:
1. Hvem skal være deltakere på LUP,
sammensetning av grupper
Arbeidsgivers innstilling er at målgruppen for LUP er
samtlige ledere med personalansvar i driftsenhetene
og regionadministrasjonen. Regionene kan i tillegg
velge andre aktuelle medarbeidere, inntil 5 deltakere
fra de minste regionene og 10 for de største.
Kullene i piloten vil bli sammensatt horisontalt, dvs. på
regionalt-, lokalt- og avdelingsnivå. Fordeler og ulemper ved en slik inndeling vil være gjenstand for vurdering i evalueringen av pilotprosjektet. På bakgrunn av
det som kommer frem her er det mulig at inndelingen
endres ved gjennomføring av resten av LUP.
Organisasjonenes kommentarer:
Ved en horisontal inndeling vil ikke lokalt- og avdelingsnivå ha sin øverste leder tilstede på samlingene. Det vil
derfor være et tap for disse nivåene hvis det bare velges
en horisontal inndeling. Organisasjonene mener det ville
være mer hensiktsmessig å variere mellom horisontal
og vertikal inndeling, avhengig av hva som passer best i
de ulike modulene og den enkelte region.
Det vil også være viktig å ivareta de ulike nivåenes
ulike behov.
Vil det være et opplegg for de lederne som ikke får
deltatt på LUP?
68
KSF:
Gruppeoppgavene mellom modulene vil ivareta arbeid
i de reelle ledergruppene for alle nivåene. Ellers er KSF
åpne for andre løsninger, og vil vurdere inndelingen
av kull på nytt etter piloten med utgangspunkt i evalueringen.
Det er en opsjon på et eventuelt oppsamlings-LUP for
ledere som ikke fikk deltatt.
2. Vilkår knyttet til deltakelsen, arbeidstid,
kompensasjon av merarbeid.
Gjennomføringen av basismodulene i LUP vil foregå
over inntil 8 seminardager (2+3+2+1) på dagtid i
ukens normale arbeidsdager. I tillegg forventes det
noe arbeid mellom samlingene for ledergruppene,
som er knyttet til reelle arbeidsoppgaver. Dette arbeidet legges også til normal arbeidsdag.
Arbeidsgivers innstilling er at det i utgangspunktet
ligger et krav til den enkelte leder å oppdatere seg på
eget fagfelt, således også på det ledelsesfaglige, og at
det ikke tilfaller noen form for kompensasjon knyttet
til deltakelse på LUP. Ordinært timeregnskap kan
benyttes på den enkelte enhet i forbindelse med deltakelse på samlingene.
Organisasjonene:
Hva med førstebetjenter med personalansvar som
går i turnus? For denne gruppen kan samlingene få
konsekvenser for arbeidstid og lønn. Og hvem skal
erstatte de personene som skal på kurs? Organisasjonene etterlyste at det med utgangspunkt i regelverket ble satt opp noen punkter sentralt som gjelder
for alle, slik det ble gjort i forbindelse med kontaktbetjentopplæringen. Det vil spare både organisasjonene og regionene for mye ekstraarbeid.
KSF:
KSF lovet å ha det på plass før en eventuell utløsing
av hovedopsjonen.
3. Økonomi, avsetning av midler.
Arbeidsgivers innstilling er at LUP har prioritet som
kompetanse- og etatsutvikling i 2007 og 2008.
Utgifter knyttet til konsulentbistand ved gjennomføring av basismodulene blir belastet sentralt over
kap. 430 (fordelt på 2007 og 2008), og beløper seg
totalt til kr. 7.800.000,- inkl. moms.
Stipulerte utgifter:
Kons. tjeneste
5.350.000 u/moms 7.100.000 m/moms
Diverse samarbeidsmøter
210.000
Reiseutgifter knyttet til gj.føring
750.000
I tillegg kommer vesentlige utgifter for regionene
knyttet til gjennomføringen, som for eksempel informasjon, lokaler, bevertning, reise, overnatting og
vikarutgifter. I tillegg kan det hende regionene vil
benytte seg av ekstratjenester knyttet til for eksempel
coaching av ledergruppene eller gjennomføring av
fordypningsmodulene.
KSF vil søke midler etter hovedtariffavtalen.
Organisasjonene:
Organisasjonene påpekte at regionens utgifter burde
vært estimer, for å gi en økonomisk forutsigbarhet, og
at det bør føres en oversikt over utgiftene slik at vi i
ettertid har en oversikt over de totale utgiftene
knyttet til LUP.
Organisasjonene påpekte også at etatens ressurser er
knappe, det vil si at en så stor satsning som LUP vil
måtte gå på bekostning av annen aktivitet. De ba om
at dette avklares og synliggjøres i forbindelse med
regionenes tildelingsbre. Vi vil unngå usikkerhet, tilfeldige prioriteringer og store regionale ulikheter.
10. Arbeidsmiljøsaker
10.1 Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen - arbeidstilsynets
satsning «Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2005,
der det fremkom at Arbeidstilsynet skulle foreta tilsyn
av arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen.
Forbundet har mottatt melding fra Arbeidstilsynet om
at de i 2006 vil gjennomføre tilsyn i fengsler og ved
friomsorgskontorer i fire av regionene i kriminalomsorgen. Satsningen kalles «Trygg kriminalomsorg».
Bakgrunn for valg av kriminalomsorgen er i følge
arbeidstilsynet at mange av fengselsbetjentene i
kriminalomsorgen ikke står i arbeid frem til pensjonsalder. Arbeidsmiljøproblematikken er sammensatt og
preges av bakenforliggende faktorer så som begrenset
ressurstilgang, mangel på soningsplasser og økt andel
psykisk syke fanger. Vold og trusler om vold er et
økende problem. I enkelte enheter er sykefraværet
høyt. Utstrakt bruk av vikarer/ufaglærte oppleves av
mange ansatte som en belastning for arbeidsmiljøet.
Arbeidstilsynet vurderer at arbeid i fengsel er forbundet med høy risiko for helseskadelige belastninger.
Arbeidstilsynet har på denne bakgrunn valgt Kriminalomsorgen som en bransje der vi i 2006 vil gjennomføre en koordinert tilsynsinnsats.
Satsningen i Kriminalomsorgen er forankret i Arbeidstilsynets overordende mål «Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og
meningsfylt arbeid for den enkelte. Gjennom dette
skal det skapes et helsefremmende og inkluderende
arbeidsliv.»
Målene for Arbeidstilsynets kampanje er å sikre at
Kriminalomsorgen organiserer arbeidet slik at ansatte
ikke utsettes for helseskadelige fysiske eller psykiske
belastninger og at det drives et systematisk HMSarbeid med gjennomføring av forebyggende tiltak.
Det systematiske arbeidet skal blant annet gi seg
utslag i at arbeidstakerne i mindre grad er utsatt for
risiko for skader og helseskadelige belastninger som
følge av vold og trusler eller traumatiske hendelser og
dårlig arbeidsorganisering.
Arbeidstilsynet vil føre tilsyn ved fengsler og friomsorgskontor. De har valgt å fokusere på arbeidsmiljøet til fengselsbetjenter og verksbetjenter, og de
ansatte i friomsorgen som har kontakt med domfelte.
Det er valgt ut to hovedtema som det skal føres tilsyn
med:
• Organisering av arbeidet
• Psykiske og sosiale belastninger
Under disse overskriftene vil arbeidstilsynet intervjue
ansatte om hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som de
opplever som belastende. Det kan være ulike faktorer
som for eksempel vold og trusler, turnusarbeid, mangelfull opplæring eller andre forhold. Disse arbeidsmiljøfaktorene vet vi kan føre til uhelse. I denne
69
omgang er det dermed ikke bygningsmessige forhold,
farlige maskiner ,i nneklima eller eventuell smittefare
som Arbeidstilsynet vil konsentrere seg om.
Planleggingen av kampanjen har foregått i 2005. Kriminalomsorgens sentrale arbeidsmiljøutvalg (SAK) har
vært referansegruppe for prosjektgruppen som har
planlagt satsningen. De første tilsynene vil bli gjennomført i februar 2006 og alle tilsyn skal etter planen
være avsluttet før 1. juni 2006. Tilsynskampanjen
koordineres av Arbeidstilsynet Indre Østland.
Det vil bli gjennomført tilsyn med fengsler og friomsorgskontor i fire av de seks regionene i kriminalomsorgen. Disse er region nord, region nordøst,
region øst og region sør.
I de aktuelle regionene vil det bli tilsyn med et utvalg
av fengslene og friomsorgskontorene.
Arbeidstilsynet har overfor KSF tatt initiativ til samarbeid om oppfølgingen etter at tilsynene er gjort og
eventuelle pålegg er gitt til regionene. KSF har sagt
ja til å samarbeide med Arbeidstilsynet, men det er
ennå ikke tatt stilling til konkret innhold og i hvilke
former samarbeidet skal foregå. Hva det er behov for
i oppfølgingsfasen etter tilsyn, er avhengig av hva
som er arbeidsmiljøtilstanden og i hvilken grad det
arbeides systematisk med forebygging av risiko og
helseskade.
1 møte 18. – 19. januar var forbundsstyret fornøyd
med at det nå blir ført tilsyn med kriminalomsorgen,
slik forbundet har jobbet for helt siden det første
møtet forbundet hadde med Arbeidstilsynet i denne
saken i 2003. Forbundsstyret påpeker likevel at det
burde vært ført tilsyn i alle seks regionene, og ba
administrasjonen arbeide for å få til dette.
Forbundsstyret ba de regiontillitsvalgte følge opp at
de gjennom de regionale arbeidsmiljøutvalgene får
være med på å komme med innspill til hvilke arbeidsplasser arbeidstilsynet bør føre tilsyn ved.
Arbeidstilsynets rapport ble lagt frem 14. september. I
en pressemelding fra Arbeidstilsynet heter det:
«Fengselsansatte: - Trusler en del av hverdagen
Mange ansatte i kriminalomsorgen opplever utrygg-
70
het og trusler på jobb. Dette har Arbeidstilsynet
avdekket gjennom kampanjen «Trygg kriminalomsorg».
Fulle fengsler øker risikoen. - Vi ser at det ikke er samsvar mellom ressurser og oppgaver. Fulle fengsler skaper økt risiko for vold og trusler, sier prosjektleder for
kampanjen, Anne Noddeland, i Arbeidstilsynet Indre
Østland.
De ansatte har en følelse av utrygghet og utilstrekkelighet som kan gå på helsa løs. Lav bemanning gjør at
man utfører en del oppgaver alene. Dette forsterker
utryggheten, og er en helsebelastning. Det er og lite
tid til aktivt kriminalitetsforebyggende arbeid. De
ansatte strekker seg langt, men opplever at de ikke får
gjort nok. - Vi vet at dette er belastninger som kan gi
helseskadelige virkninger hvis de varer over lengre tid.
Dersom kriminalomsorgen ikke gjør noe med dette,
kan flere bli utstøtte fra arbeidslivet i denne sektoren,
sier Noddeland.
I Arbeidstilsynets tilsynsrapport varsles krav om at
uheldige arbeidsmiljøforhold må utbedres. Systematisk arbeid for å forebygge helsefare hos de ansatte
må gjennomføres. Det innebærer blant annet tiltak
for å forebygge vold og psykososiale belastninger.
«Tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet bekrefter en
situasjon de ansatte har signalisert i lang tid. Jeg
mener at arbeidsgiver straks må iverksette tiltak for
å redusere de uheldige belastningene de ansatte i
kriminalomsorgen utsettes for. Kriminalomsorgen
må enten få nødvendige ressurser til å utføre de
oppgavene vi er pålagt, eller raskt justere ambisjonsnivået i forhold til disse oppgavene», mener Mette
Salicath, sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen.
Arbeidstilsynet har avdekket store mangler i Kriminalomsorgens arbeid med å forebygge helseskader som
kan oppstå på grunn av risikoforholdene de ansatte
utsettes for. Manglende forebygging øker faren for
utbrenthet og langvarige sykemeldinger i sektoren.
Kriminalomsorgen signaliserer at de vil følge opp rapportene Arbeidstilsynet har lagt fram.
«Det Arbeidstilsynet avdekker vil vi ta på alvor.
Sammen med verneombudene og lederne vil vi ha
dialog om arbeidsmiljø og vi vil jobbe konstruktivt for
å finne fram til tiltak som kan gjøre arbeidsmiljøet
bedre», sier Bjørn Krogsrud, regiondirektør i kriminalomsorgen region sør.
Kampanjen «Trygg kriminalomsorg» har omfattet fire
av kriminalomsorgens seks regioner i østlandsområdet,
midt-Norge og i de tre nordligste fylkene. Funnene er
basert på samtaler og intervjuer med 350 ansatte i
kriminalomsorgen. 35 underliggende enheter har blitt
kontrollert av Arbeidstilsynet. Det er gitt varsel om
pålegg til alle regioner der tilsyn er gjennomført.»
Tilsynsrapportene med varsel om pålegg til kriminalomsorgsregionene involvert i kampanjen er tilgjengelige på arbeidstilsynets nettside.
Forbundet sendte samme dag ut en pressemelding
med overskriften
– En rapport som må få konsekvenser.
Pressemeldingen se vedlegg 5.
Ubalanse mellom oppgaver og ressurser er en av
overskriftene i de rapporter som er sendt regionene.
Det er verdt å merke seg at ledere, vernetjeneste,
ansatte og tillitsvalgte alle beskriver en situasjon som
er preget av at det er en marginal bemanning i forhold
til de oppgaver som forventes utført. Grunnbemanningen er lav, og ved sykefravær eller annet fravær
blir bemanningen enda lavere.
Forbundsstyret antok i møte 18. – 19. oktober at forbundets regionale og lokale ledd følger opp behandlingen av de påleggene som er gitt. Forbundsstyret ba
om at det i 2007 blir foretatt en evaluering av situasjonen der konsekvensene av de enkelte påleggene blir
gjennomgått.
Rapporten fra Arbeidstilsynet som kommer til sentralt
nivå skal behandles i det sentrale arbeidsutvalget i
kriminalomsorgen (SAK) 31. oktober 2006. Det er
naturlig at forbundet sentralt arbeider videre med
oppfølging av denne rapporten, og spesielt fokuserer
på ubalansen mellom oppgaver og økonomi som er
dokumentert. Forbundsstyret ber om at rapporten
sendes de regiontillitsvalgte så snart den foreligger og
at den blir behandlet i de kommende møter i forbundet sentralt. Forbundsstyret avventer SAKs behandling av saken.
I brev fra Arbeidstilsynet datert 2. november til Justisdepartementet både oppsummerer Arbeidstilsynet
kampanjen og gir samtidig pålegg som Justisdepartementet bes gjennomføre innen 1. mai 2007.
I brevet beskrives bakgrunnen for kampanjen og
følgende hovedpunkter:
• arbeidsgiveransvaret
• HMS ansvar i kriminalomsorgen
• grunnlaget for rapporten
• arbeidsmiljøutfordringer og HMS arbeid i
kriminalomsorgen
• endringer i rammebetingelser
• nattarbeid og lange vakter
• risiko for vold og trusler
• arbeidets art
• systematisk forebyggende arbeid med
arbeidsmiljøutfordringene
Det varsles tre pålegg.
Pålegg 1 går på HMS-rutiner – Risikovurdering i forbindelse med endring og omstilling. KSF skal iverksette HMS-rutiner som sikrer at det i forkant av
omstilling eller endring foretas vurdering av arbeidsmiljøkonsekvensene (risikovurdering) og at det iverksettes hensiktsmessige tiltak.
Pålegg 2 dreier seg om gjennomføring av risikovurdering, gjennomføring av tiltak og etablering av HMSrutiner – arbeidstidsordninger. KSF skal kartlegge og
vurdere risiko for uhelse forbundet med arbeidstidsordningene i kriminalomsorgen. På bakgrunn av risikovurderingen skal det iverksettes nødvendige tiltak
for å forebygge uhelse. Kriminalomsorgen skal iverksette HMS-rutiner som sikrer at de helsemessige konsekvensene av turnusordninger jevnlig vurderes.
Det tredje pålegget omhandler innføring av HMS—
system og utøve systematisk HMS-arbeid (internkontroll). KSF skal sørge for at det innføres og utøves systematisk HMS-arbeid på alle nivåer og i alle enheter i
kriminalomsorgen. HMS-systemet skal tilpasses virksomhetens art og skal omfatte fysiske, organisatoriske
og psykososiale arbeidsmiljøforhold.
Kriminalomsorgen er gitt frist til 30. november 2006
med å uttale seg om påbudene.
71
Forbundsstyret konstaterte i møte 18. – 19. oktober at
Arbeidstilsynet gjennom sitt brev dokumenterer
arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen meget grundig.
Forbundsstyret noterer seg at Justisdepartementet
ved Kristin Bølgen Bronebakk har fått frist til 1. mai
med å gjennomføre påleggene. Forbundsstyret er
ikke overrasket over de funnene som er gjort. En
utfordring blir å holde fokus på dette gjennom 2007
slik at budsjettet blir styrket for å imøtekomme påleggene som er gitt. Ubalansen mellom ressurser og
oppgaver må fokuseres slik at de politiske myndigheter tar ansvar og sørger for bedre rammebetingelser til kriminalomsorgen. Forbundsstyret mener at
arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen blir en av de viktigste saksområder forbundet skal arbeide med videre.
Forbundet mottok den 27. november kopi av brev fra
Arbeidstilsynet til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. I brevet går det fram at Justis- og politidepartementet har påpekt over for Arbeidstilsynets at deres
brev av 2. november 2006 som ble sendt til Kriminalomsorgsavdelingen burde vært sendt KSF. Arbeidstilsynet aksepterer synet til Justisdepartementet om
at KSF er riktig adressat.
Kriminalomsorgen fikk frist til 30. november 2006
med å uttale seg om påbudene.
Saken ble behandlet i SAK den 13. desember. Det ble
her besluttet at oppfølgingen av rapporten skal organiseres som et prosjekt hvor SAK utgjør styringsgruppen. KSF utpeker en leder for dette arbeidet og
videre skal det nedsettes bredt sammensatte arbeidsgrupper som skal arbeide med de ulike pålegg som er
gitt. Det vil bli et «kick-off» møte på KRUS i
begynnelsen av februar.
Sentralstyret ba i møte 18. – 19. desember om at
arbeidsutvalget følger opp tilsynsrapporten og varslene om pålegg i samarbeid med forbundets regionale
og lokale tillitsvalgte og fremmer saken for det politiske miljøet. «Trygg kriminalomsorg» bør være et
naturlig tema på justiskonferansen i februar.
Sentralstyret merker seg at det ikke ser ut til at KSF
ønsker å konsentrere seg om de forhold i rapporten
som handler om forholdet mellom oppgaver og
ressurser. AU i forbundet bes om å ta disse forhold
opp med Stortinget.
72
10.1.1 Arbeidsforholdene ved Vadsø
fengsel
Forbundet mottok den 24. november 2005 kopi av
brev av 23. november 2005 fra Vadsø Fengselstjenestemannsforening til fengselslederen i Vadsø fengsel.
I brevet belyses bemanningen og organiseringen som
i følge foreningen er et arbeidsmiljørelatert problem. I
brevet går det fram at det tyder på at mange tjenestemenn er psykisk slitne. Det kommer videre fram at
det i lengre tid har vært en del episoder med innsatte
både hva angår selvbeskadigelser, selvmordsforsøk,
branntilløp og utagering. Dette har i stor grad påvirket de ansatte.
Vadsø fengselstjenestemannsforening sendte den 23.
desember 2005 et brev til forbundskontoret vedrørende kriminalomsorgen region nord sin opptreden
og bagatellisering av den psykososiale arbeidsmiljøundersøkelsen og arbeidsmiljøet i Vadsø fengsel.
Forbundet tilskrev Vadsø fengselstjenestemannslag
den 27. desember 2005. I brevet heter det blant annet
at foreningen tar opp helt sentrale spørsmål på bakgrunn av det opplevde arbeidsmiljøet ved fengselet.
Ledelsen i regionen og i fengselet må ta signalene fra
de tilsatte på alvor. Videre heter det i brevet at
Arbeidstilsynet skal gjennomføre bedriftstilsyn i
region nord i 2006, og at Vadsø fengsel bør bli et av
de fengslene som får slikt tilsyn. Forbundet har tilskrevet NFF i region nord om dette.
Videre heter det «Når det gjelder ledelsens uttalelser i
media er disse meget negative for de tilsatte fordi de
gir et inntrykk av at det dere hevder ikke er i samsvar
med de faktiske forholdene, og videre at ledelsen er
av den oppfatning at det ikke er noen problemer å
løse i fengselet. Dette vil vi komme tilbake til på egnet
måte.»
Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i region nord og i
Vadsø fengsel i 2006. Det ble arbeidet videre med
saken i region nord.
10.1.2 Arbeidsmiljøet i Kriminalomsorgen
region vest
Forbundet mottok en henvendelse fra tillitsvalgte i
region vest i forbindelse med regionledelsens
behandling av et medlem og de tillitsvalgte. Saken
var tatt opp lokalt og i regionen, jfr. brev av 28.
september 2006. Administrasjonen tok kontakt med
hovedverneombudet, tillitsvalgte i Bergen Fengselsfunksjonærers forening og regiontillitsvalgt i vest,
Jorunn Foss.
direktøren styringsrett i forbindelse med personalsaker, avventer vi svaret fra lokal ledelse.»
Forbundet tok saken opp med ekspedisjonssjefen i
brev av 18. oktober 2006. Forbundet mener regiondirektøren har brutt arbeidsmiljølovens § 4-3, 3.
10.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen
Det het avslutningsvis i brevet «Når forbundet tar
saken opp med ekspedisjonssjefen er det med bakgrunn i at vi mener regiondirektøren gjennom sin
atferd bryter arbeidsmiljøloven § 4-3, som stiller krav
til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forbundet mener
regiondirektøren ved sin væremåte i forhold til (……)
brøt arbeidsmiljølovens § 4-3, 3), der det fremgår at
arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller
utilbørlig opptreden. Forbundet er videre kjent med at
både tillitsvalgte og andre ansatte har vært utsatt for
tilsvarende oppførsel fra regiondirektøren, noe som
gjør saken enda mer alvorlig. Som eksempel har forbundet fått tilbakemelding om at medlemmer ikke
ønsker å ha tillitsverv i region vest på grunn av regiondirektørens væremåte overfor tillitsvalgte.
I denne henvendelsen har vi dokumentert at både
medlemmer og tillitsvalgte har følt og føler seg
trakassert og mobbet av regiondirektøren. Når
dette skjer skapes det usikkerhet og frustrasjon
som bidrar til et generelt dårlig arbeidsmiljø, og
medfører risiko for uhelse hos dem som rammes.
Vi ønsker at denne saken tas opp med regiondirektøren. Vi stiller oss til disposisjon for et møte,
men ønsker uansett en til-bakemelding på hvordan
denne saken er behandlet.
Forbundet mener at det er behov for å gjennomføre
en arbeidsmiljøundersøkelse i region vest for å få
kartlagt det psykososiale arbeidsmiljøet. Forbundet
anmoder KSF om at det blir gjennomført en slik
arbeidsmiljøundersøkelse så snart som mulig. Vi
anmoder også om at en slik arbeidsmiljøundersøkelse
gjennomføres etter de samme prinsippene, og med
samme metodikk, som Arbeidstilsynet har benyttet i
sitt tilsyn under kampanjen «Trygg kriminalomsorg» i
fire av de øvrige regionene i kriminalomsorgen.
Når det gjelder det prinsipielle spørsmålet om region-
Forbundet hørte ikke noe fra ekspedisjonssjefen i
2006.
Arbeidet til Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) er omtalt i alle årsmeldingene
siden utvalget ble startet i 1988. Det ble bestemt at
utvalget fra 1. januar 2001 skulle ha tre representanter fra arbeidstakersiden og tilsvarende fra arbeidsgiversiden.
Mange av sakene som SAK har jobbet med, blir omtalt
som egne saker i forbundets årsberetning. I tillegg
utgir SAK en egen årsberetning.
I 2006 tok forbundet opp i SAK at det var uklart hvilke
myndigheter de regionale arbeidsmiljøutvalgene
(RAMUene) har og ba om at det ble laget klarere
retningslinjer.
SAK opprettet med virkning fra 2004 Kriminalomsorgens Arbeidsmiljøpris med en pengepremie på
kroner 50 000,- og et diplom. Prisen skal deles ut
hvert år, og fristen for innsendelse av forslag til
kandidat er 31. januar påfølgende år.
Kriterier:
«Et godt arbeidsmiljø er preget av trivsel, samarbeid
og effektivitet. SAK vil i vurderingen av hvem som
skal få prisen vektlegge: nytenkende, nyskapende og
kreative tiltak som gir gode resultater på arbeidsmiljøområdet. For å få prisen må enheten, gruppen eller
avdelingen ha gjennomført konkrete tiltak eller prosjekter som er positive for arbeidsmiljøet. Følgende
må være beskrevet: Hvordan oppsto ideen, hvem har
vært med på å utarbeide tiltakene, hvordan gikk gjennomføringen og hvilke resultater ser man i dag. Alle
kan komme med begrunnede forslag til kandidater til
prisen.»
I 2006 fikk Leira fengsel Arbeidsmiljøprisen.
SAK avviklet fire møter i 2006 hhv 18. - 19. april, 6.
juni, 13. september og 13.desember.
73
10.3 Hovedverneombudet i
kriminalomsorgen
Mette Salicat var hovedverneombud i 2006.
I brev av 31. juli fra hovedverneombudet viser hun til
at funksjonstiden for hovedverneombudet og vararepresentant Terje Haugan går ut 1. januar 2007. Hun
ber bl.a. om at NFF avklarer spørsmålet om hvem som
skal inneha vervene i neste periode så snart som
mulig av hensyn til vernetjenesten, innehaverne av
vervene og deres arbeidsgivere. Hun skriver også litt
om perioden som har vært og at hun også ønsker å
fortsette i vervet, samt at hun har et godt samarbeid
med Terje Haugan som er vara.
Forbundsstyret oppnevnte i møte 6. – 7. september
Mette Salicath som hovedverneombud og Terje
Haugan som vara for perioden 2007-2008.
10.4 Sikkerhet for tilsatte i
kriminalomsorgen
I årsberetningen for 2005 fremgår det at forbundet
svarte på høringen om sikkerhetsstrategi fra kriminalomsorgen 2005-2010.
Den 24. april 2006 fikk forbundet innkalling til drøftingsmøte 16. mai og fikk oversendt en bearbeidet
sikkerhetsstrategi. Den 25. april ble den sendt ut til
regionavdelingene i NFF, med frist for innspill til 12.
mai.
KSF vil bruke for å synliggjøre eller måle eventuell
dårlig oppfølging av strategien. Det samme gjelder for
så vidt også hvordan de forskjellige regionene følger
opp, både i forhold til hverandre, og i forhold til strategien.
Positive sider
Gruppa er fornøyd med hvordan dokumentet på en
god måte klargjør de forskjellige begrepene som brukes i dokumentet (sidene 6, 7 og 8). Dette gjelder
også for det sikkerhetsarbeidet etaten skal gjøre i
perioden. Vi er også glade for at HMS er tatt med som
en del av det strategien bygger på.
Når det gjelder risikovurdering ser vi det som særs
viktig at friomsorgen så raskt som mulig (ingen grunn
til å vente) blir knyttet opp mot KOMPIS og/eller det
nye programsystemet som skal overta etter KOMPIS.
Da vil de til enhver tid ha tilgang til de vurderinger og
hendelser som den innsatte har hatt rundt og om sin
person under soning.
Vi har valgt å kommentere kronologisk fra her. De
punkter og overskrifter som ikke er nevnt spesifikt av
oss er vi fornøyde med slik de står.
Arbeidsgruppen hadde følgende kommentarer:
Utfordringer
Her mener vi at strategien er altfor fokusert på de farligste fangene og de største enhetene i etaten. Vi ser
at dette er nødvendig, men savner at det tas med mer
om disse farlige fangene når de etter hvert ender i
mindre og åpne anstalter eller i friomsorgen. Vi stiller
et spørsmål ved om INFOFLYT slik det er pr. dato er
optimalt for HELE kriminalomsorgen. Dette er likevel
så nytt at vi velger å la INFOFLYT få mer tid på seg til
å bli det redskapet vi trenger, før vi eventuelt feller en
negativ dom over samarbeidet med politi/påtalemakt.
Vi håper at det vil gjøre hele etaten flinkere til riktige
risikovurderinger, slik at alle har nytte av det.
Innledning
Innledningsvis mener gruppa at det er viktig med en
slik sikkerhetsstrategi, men vi synes nok at dokumentet er noe «rundt» i formuleringene. Samtidig kan det
synes som om KSF vil skyve ansvar nedover i systemet
og ansvarliggjøre regionene dersom vi svikter pga at
vi ikke følger dette dokumentet. Vi synes det er mye
bra i dokumentet, men lurer litt på hvilke parametere
Personlig sikkerhet og manipulering av tilsatte
Vi mener at disse punktene burde vært slått sammen,
da punktet manipulering sier lite om akkurat dette.
Siste prikkpunkt, - KSF må ha en visjon om en bemanning, både i friomsorgen og i fengslene, som kan
håndtere de situasjoner som oppstår. Ikke bare for de
domfeltes/innsattes trygghet, men i særs grad for de
tilsattes trygghet. Når det gjelder verneutstyr må
Det kom inn svar fra NFF i region sør som hadde satt
ned en arbeidsgruppe bestående av inspektør Anita
Jensrud, Horten fengsel, konsulent Kjell Andersen, friomsorgen i Buskerud, førstebetjent Stig Berntsen,
Drammen fengsel, fengselsbetjent Morten Brekke,
Skien fengsel og førstebetjent og sekretær i NFFstyret i region sør Stein Bismo, Ringerike fengsel.
74
dette også gjelde friomsorgen, - og de er ikke engang
nevnt!
Vi synes også det er svært bra at «systematisk veiledning og åpenhet om manipulering og andre situasjoner som kan påvirke profesjonaliteten» er tatt med, og
vi imøteser med forventninger mer og bedre kompetanseheving på området.
Høyt belegg
Tiltakene som er beskrevet her er bare svada, og burde
strykes helt fra strategidokumentet.
Psykisk syke
Våre forvaltningssamarbeidspartnere har altfor dårlig
ressurstilgang til å løse de enorme utfordringene som
både de og vi står overfor. (Dette hører selvsagt ikke
hjemme i strategidokumentet, men vi syntes vi ville
kommentere det likevel.)
Forvaringsdømte
Vi ønsker å understreke viktigheten av økt kompetanse om de forvaringsdømte for hele etaten, og kanskje i særlig grad for friomsorgen. Vi stiller også
spørsmål ved om ikke strategiplanen burde dele gruppen forvaringsdømte i to. For enkelthetsskyld foreslår
vi: de som er «sjuke» forvaringsdømte og de som er
«kyniske» forvaringsdømte. Den siste gruppen mener
vi omfatter for eksempel de dømte i NOKAS- saken
og deres like.
Fremmedkulturelle
Gruppa ser at noe av det viktigste her vil være at vi
ved bedre kulturforståelse og språkkunnskaper vil
kunne hjelpe de utlendinger som er under stadig press
og trusler fra egne landsmenn, uten at vi kan gripe
inn fordi vi rett og slett ikke forstår hva som foregår.
Avslutning
Gruppa synes i det store og hele at Sikkerhetsstrategien for Kriminalomsorgen har mye bra i seg. Vi
mener imidlertid at de nødvendige ressursene må
følge med strategien på flere områder. For eksempel
må det ikke skje at KITT må utsette noen av sine nye
og etterlengtede prosjekter, fordi de ikke har midler til
å gjennomføre disse. Vi mener også at de sentrale
myndigheter må beslutte hva som er et minimum av
sikkerhetsutstyr, og bevilge de nødvendige midlene
helst øremerket, slik at vi til enhver tid har dette minimumet. Dette må også gjelde for friomsorgen, der en
kan se for seg noe lignende som for eksempel trygghetsalarmer.
For å ivareta det stadig økende antall fremmedkulturelle i våre enheter bør det antagelig brukes ressurser
på kurs om dette for ansatte, samt at KRUS må ha et
større spekter av språk som aspirantene kan lære.
Sikkerhetsstrategien ble drøftet i møte 16. mai der
nestleder Jorunn Foss møtte.
Forbundet mottok den endelige strategien på høsten
2006.
10.4.1 Referansegruppe for sikkerhet
i friomsorgen/SiFo
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005, der det
fremgår at leder for Oslo friomsorgskontor, Roy Bjørndal ble oppnevnt til å representere NFF i en referansegruppe som skulle kartlegge faktorer av betydning for
sikkerheten i friomsorgen og en fremdriftsplan for
sikkerhet i friomsorgen.
Forbundet mottok dokumenter fra Roy Bjørndal, Oslo
friomsorgskontor om arbeidet i referansegruppen,
som har jobbet med «sikkerhet i friomsorgen». Arbeidet skal være sluttført før april 2006, da det skal
implementeres ute i friomsorgen. I forbundsstyremøtet 18. – 19. januar informerte Roy Bjørndal om
arbeidet i referansegruppen og den videre fremdriften. Forbundsstyret kom med innspill og spørsmål.
Det kom fram at opplæring av kontorledere og tilretteleggere ved friomsorgskontorene skal begynne i
april.
Forbundsstyret tok informasjonen til etterretning og
takker for arbeidet som Roy Bjørndal har gjort så
langt i referansegruppen. Forbundsstyret ba administrasjonen be KSF om informasjon om videre implementering og budsjettmessige konsekvenser. Forbundsstyret ba om at de regiontillitsvalgte følger opp
det videre arbeidet når det skal implementeres ved
friomsorgskontorene.
KSF tok opp saken på et informasjonsmøte 20. mars
som svar på et brev fra NFF av 23. januar, der NFF ber
75
om nærmere informasjon om implementeringen av
SIFO, samt budsjettmessige konsekvenser.
dokument til KSF til behandling fra utvalget – Pepperspray i kriminalomsorgen og verneutstyr.
I informasjonsmøtet delte KSF ut og redegjorde for
framdriftsplanen. I år skal det gjennomføres to trinn.
Trinn en består av opplæring av friomsorgsledere og
to tilretteleggere fra hvert hovedkontor. Trinn to
består i at alle tilsatte i friomsorgen skal få opplæring
med medvirkning fra friomsorgsledere og tilrettelegger. Begge trinnene gjennomføres på samlinger
hvor utgiftene til hotell dekkes av KRUS, mens tid og
reise dekkes av enhetene. Trinn tre og vedlikehold av
kunnskapen gjennomføres i den ordinære arbeidstiden lokalt og dekkes av enhetene. Det er laget
undervisningsopplegg og håndbok.
Forbundsstyret sluttet i møte 18. – 19. januar seg
til administrasjonens behandling og mente det var
kritikkverdig at KSF ikke tidligere har gitt forbundet
informasjon om utvalget som ble satt ned i 2002. Det
er viktig å ha et utvalg som vurderer og følger opp
behovet for verneutstyr også fremover. Administrasjonen bes sørge for om et møte med KSF om
tvangsmiddelutvalgets innstilling.
10.4.2 Tvangsmiddelutvalget i
kriminalomsorgen - verneutstyr
På kriminalomsorgens intranett sin hovedside fremgår
at det i 2002 ble satt ned et tvangsmiddelutvalg som
skulle være et rådgivende organ for KSF når det gjelder tvangsmidler og verneutstyr. I 2005 satt følgende
personer i utvalget: Tor Arne Rønning, Ringerike fengsel, Rune Nilsen og Ingebjørg Rød Oslo fengsel, Kjetil
Hoff, Ullersmo fengsel, Siri Gaarder Brock-Utne, KRUS
og Mette Salicath, hovedverneombud. Anders Gjervan
har gått inn i utvalget i stedet for Kjetil Hoff.
På intranettsiden står det; «Flere av medlemmene er
også med i et tverrfaglig prosjekt i regi av PDMT, hvor
det er deltagelse fra politi, toll, kriminalomsorg og
Statens veivesen.
Det skal jobbes med å lage kravspesifikasjon for nytt
massetjenesteutstyr, dette vil skje i et tverrfaglig prosjekt i regi av PDMT. Det vil omfatte politi og kriminalomsorgen. Videre arbeides det med å lage forslag for
et enhetlig verneutstyr for etaten vår.
Tvangsmiddelutvalget har anbefalt KSF at man starter
uttesting av pepperspray i forskjellige former i løpet
av våren. Dette vil KSF ta stilling til snarest.»
Etter at forbundet henvendte seg til hovedverneombudet om saken har forbundet fått oversendt brev av
20. juni 2003 fra KSF til regionene der de orienterer
om det sentrale arbeidet med tvangsmidler og verneutstyr. Der fulgte også mandatet for utvalget. Hovedverneombudet orienterer også om at Tor Arne Rønning er koordinator for utvalget. Det er sendt inn to
76
Forbundet var i et møte med KSF ved Finn
Dotsetsveen som har overtatt saken i KSF. I møtet
ble vi enige om at saken skulle behandles i informasjonsmøte 20. mars, da hovedverneombudet hadde
etterlyst den videre behandlingen av rapportene om
verneutstyr og pepperspray i KSF.
I informasjonsmøtet med KSF 20. mars ble rapporten
om verneutstyr utlevert. Det ble opplyst at den også
formelt ville bli sendt ut til organisasjonene og KSF
foreslo å sende den videre behandling av rapporten til
behandling i SAK. Hovedverneombudet ba om at det
tas en rask avklaring når det gjelder verneutstyret da
det er kritisk ute, ifølge opplysninger hun hadde innhentet. Når det gjaldt pepperspray ville KSF ta saken
opp i det nasjonale sikkerhetsforumet i april og deretter med de assisterende regiondirektørene.
Forbundet mente at også saken om tvangsmidler
måtte tas opp i SAK.
KSF orienterte om at det skulle være et siste møte i
tvangsmiddelutvalget 3. april 2006.
Forbundet mottok brev av 6. september fra KSF der de
informerer om at de har bestemt at tvangsmiddelutvalgets forslag til basisutrustning skal være et minimumskrav for alle fengsler med høyt og lavt sikkerhetsnivå. Alle fengsler må på bakgrunn av dette
gjennomføre risikovurderinger, og med bakgrunn i
disse, vurdere om det er behov for tilleggsutstyr jfr.
utvalgets anbefaling.
Overgangsboligene må selv vurdere behov for verneutstyr innenfor basisutrustningen, på bakgrunn av
gjennomført risikovurdering.
KSF har bedt om at alle regionene følger opp vedtaket
og utarbeider en plan for anskaffelse av nytt utstyr.
Planen skal også inneholde en plan for avskaffelse av
gammelt utstyr der dette er nødvendig.
KSF arbeider med å få PDMT til å bistå med anskaffelse av verneutstyret på samme måte som ved bestilling av uniformer. Når denne avtalen er inngått, vil
KSF tilskrive regionene med rutiner for anskaffelse av
verneutstyr. Skulle det være behov for anskaffelse av
nytt utstyr før det er inngått avtale med PDMT, må
KSF kontaktes først, heter det i brevet fra KSF.
10.5 Vold og trusler mot tilsatte
i kriminalomsorgen
Saksområdet har vært behandlet i flere årsmeldinger,
sist i årsmeldingen for 2005. Dette har vært saker i
tilknytning til enkeltsaker, volds- og trusselproblematikken i kriminalomsorgen og i forbindelse med
arbeidsmiljøundersøkelsen.
Leder orientert om at etter et oppslag i VG 9. januar
2006 gikk forbundet ut med følgende informasjonsskriv. «NFF viser til oppslag i VG 9. januar der vårt
medlem Ståle Dahl ble intervjuet i forhold til en
episode han var utsatt for i 2003, der den innsatte
ikke fikk straff for å ha tatt ham som gissel. I oppslaget kan det forstås slik at NFF kun er opptatt av å
jobbe med økt bemanning når tjenestemenn i kriminalomsorgen blir utsatt for vold og trusler. Etter å ha
snakket med medlemmet fremgår det at det var journalisten som hevdet dette og ikke han. Forbundet
ønsker å presisere at forbundet støtter ham fullt ut i
at de som begår vold og trusler mot tjenestemenn bør
få en skjerping av straffen.
Forbundet har flere ganger tatt dette opp med Riksadvokaten, sist i brev av 5. juni 2002. Da i forhold til
en konkret sak i Hamar fengsel. I svarbrevet fra Riksadvokaten datert 17. juni 2002 sier Riksadvokaten «på
samme måte som forbundet er imidlertid riksadvokaten opptatt av at det må reageres tydelig mot vold og
trusler overfor utsatte grupper som fengselstjenestemenn. Dette ble senest innskjerpet på årets statsadvokatmøte på Lillehammer 29. - 30. mai d.å
Forbundet ønsker også å følge dette opp og har allerede satt dette opp som tema på møte forbundsstyret
skal ha med Politiets Fellesforbund i januar. Dette på
grunn av at de også sliter med den samme problematikken.»
Forbundet påpekte i møte 18. – 19. januar at det aldri
har vært grunn til å tvile på forbundets standpunkt i
saker om vold mot ansatte. Forbundsstyret mener det
er merkelig at en journalist i VG kan ha en oppfatning
av dette og stiller seg spørsmål om hvilke kilder journalisten gjør seg bruk av som etterlater et slikt inntrykk.
Forbundet mottok brev av 24. april fra NFF i region sør
i forbindelse med at en innsatt var blitt løslatt på
prøve på tross av at han hadde slått ned en ansatt i
juni 2005. Forbundet sendte med bakgrunn i denne
henvendelsen brev til KSF den 27. april der vi ba om at
forholdene som er tatt opp blir undersøkt nærmere.
Forbundet ba om et snarlig svar.
I brev av 4. mai fra KSF til region sør ble det bedt om
at de redegjør for saken forbundet tar opp i brev til
departementet og som NFF i region sør har beskrevet i
sitt brev. KSF ber om at svaret blir sendt KSF til videre
behandling. I brev av 10. mai svarer region sør KSF.
I brev av 19. mai til KSF kommenterer forbundet dette
brevet: Det het i vårt brev:
«Vold mot tjenestemann er ikke god nok grunn for å
nekte prøveløslatelse
Forbundet viser til brev fra KSF av 4. mai 2006 til
region sør vedrørende sak om vold mot tjenestemann
ved Hof fengsel. Forbundet mottok kopi av brev datert
10. mai 2006 fra region sør til KSF. Selv om det
avslutningsvis sies at de ville ha kommet til et annet
resultat i klagesaken dersom de av eget tiltak hadde
innhentet nærmere opplysninger om status på Hof
fengsels anmeldelse, er vi kommet til at vi likevel må
kommentere brevet nærmere.
«Det gjør oss oppbrakte å lese begrunnelsen for å innvilge prøveløslatelse. Det listes opp i alt åtte punkter
som relevante for behandlingen av saken. Punkt 4 er
at den innsatte ikke møtte frivillig til straffegjennomføringen. Det er vel egentlig et argument for ikke å gi
prøveløslatelse? I punkt 5 heter det at «Vold mot tjenestemenn er ikke tatt inn i regelverket som et selvstendig grunnlag for å nekte prøveløslatelse». I pkt 6
77
heter det at «innsattes oppførsel i anstalten er
anmeldt som straffbart forhold og kan av den grunn
normalt ikke vektlegges som selvstendig grunnlag for
å nekte prøveløslatelse i medhold av retningslinjene».
Under overskriften: Grunnlaget for å ta klagen til
følge, står det skrevet «ut fra de fakta regionalt nivå
hadde på vedtakstidspunktet fant vi ikke grunnlag for
å opprettholde Sem fengsels vedtak.» De skriver
videre «og i tråd med intensjonene i straffegjennomføringsloven skal kriminalomsorgen ikke etablere egne
strafferettslige rom, men overlate til påtalemyndighetene og domstolene å behandle straffbare forhold.»
Forbundet mener at det ikke er et strafferettslig tiltak
å nekte prøveløslatelse. Vi legger til grunn det syn at
det skal foretas en helhetsvurdering på individuelt
grunnlag i forbindelse med vurdering av spørsmålet
om prøveløslatelse. Vi har trodd at domfelte som
under straffegjennomføring blir anmeldt for nye
straffbare forhold ikke skal gis prøveløslatelse. Her
prosederes det motsatte syn.
Vi stiller også spørsmål ved om det er slik som det
hevdes, at alle grunnlag for å nekte prøveløslatelse er
tatt inn i regelverket. «Vold er ikke nevnt og kan følgelig ikke legges til grunn for å nekte prøveløslatelse»,
heter det i brevet fra region sør.
NFF anmoder kriminalomsorgens sentrale forvaltning
om å gi en tilbakemelding på om de vurderinger m.v.
som region sør legger til grunn er i samsvar med de
bestemmelser og den politikk som gjelder spørsmålet
om prøveløslatelse.
Vi imøteser KSF sin behandling av saken og dersom
man kommer til at innholdet i brevet fra region sør er
i samsvar med KSF sin holdning, ber vi om et møte i
saken.»
Forbundsstyret konstaterer at selv om det tas selvkritikk og at kriminalomsorgen i region sør sier de ville
kommet til et annet resultat dersom de hadde kjent
alle sidene ved saken da de fattet beslutningen, finner
forbundsstyret behandlingen kritikkverdig.
Forbundsstyret pekte i møte 29. – 31. mai på at det er
en alvorlig sak å begå vold mot en fengselstjenestemann og kan ikke forstå at det på det grunnlaget er
78
mulig å gi prøveløslatelse. Forbundsstyret mener det
er all grunn til å meddele forbundets syn til KSF og be
om en vurdering av vedtakene i kriminalomsorgen
region sør. Forbundsstyret avventer den videre
behandling av saken.
I brev av 15. juni fra KSF bemerker de at den konkrete
enkeltsaken det vises til ble endelig avgjort ved region
sør sitt vedtak av 10. mai, og at det derfor ikke er
naturlig for KSF å kommentere denne saken nærmere.
«KSF vil på generelt grunnlag bemerke at det ikke er
satt noen absolutte kriterier i regelverket som automatisk medfører at saken får et bestemt utfall. Det er
ikke slik at vold mot tjenestemenn eller andre omstendigheter automatisk medfører at prøveløslatelse skal
nektes. Spørsmålet om prøveløslatelse skal alltid vurderes konkret og ut fra omstendighetene i saken og de
retningslinjer for skjønnet regelverket gir. Dette innebærer at det selvfølgelig skal vektlegges tungt i den
innsattes disfavør at vedkommende er anmeldt for å
ha begått voldshandling mot en av fengselets tjenestemenn. Samtidig er en slik anmeldelse eller tiltale,
ikke i seg selv avgjørende for utfallet av saken. Det
fremgår uttrykkelig av de retningslinjer som er gitt til
reglene om prøveløslatelse at det skal foretas en helhetsvurdering og at de ikke er uttømmende angitt
hvilke omstendigheter som er relevant å ta i betraktning. Dette innebærer ikke at man ikke tar vold og
trusler mot tjenestemenn i kriminalomsorgen alvorlig.»
KSF forsikrer NFF i brevet om at man selvfølgelig tar
slike hendelser på alvor. Riksadvokatens brev av 27.
mars 2006 som NFF viser til, er nettopp et resultat av
et samarbeid med påtalemyndighetene for å forsikre
seg om at slike situasjoner blir møtt med det alvor de
fortjener av rette myndighet.
I brev av 27. juni fra forbundet til KSF viser vi til brevet
av 15. juni som omhandler KSFs syn på hva som skal
vektlegges med hensyn til å nekte prøveløslatelse. I
vårt brev heter det : «Vår begrunnelse for å ta opp
saken var at en innsatt ble prøveløslatt selv om han
hadde begått vold mot tjenestemann. Regionalt nivå
omgjorde en beslutning tatt av Sem fengsel. Forbundet mener at regelverket rundt det å nekte prøveløslatelse ikke er godt nok når resultatet blir som beskrevet
i brevet fra region sør.
Forbundet ønsker at vold mot tjenestemenn skal tas
inn i regelverket som et selvstendig vurderingstema
og at regelverket presiserer at selv om et forhold er
anmeldt kan det vektlegges som et selvstendig grunnlag for å nekte prøveløslatelse.
Forbundet legger til grunn at det ikke er å anse som
en tilleggsstraff ikke å bli prøveløslatt ved 2/3 tid dersom det foreligger forhold som tilsier at det ikke er tilrådelig. Når vold mot tjenestemann som i dette tilfellet ikke får konsekvenser for
prøveløslatelsestidspunktet, er det nødvendig å se
nærmere på om regelverket er godt nok. I dette tilfellet ivaretar etter vår oppfatning region sør verken
samfunnets, fengselets eller offerets interesser. Vi ber
om et møte i saken.»
KSF svarer i brev av 15. august 2006 at «KSF vil opplyse at det beror på et bevisst valg at regelverket som
regulerer prøveløslatelse, er generelt utformet, og ikke
opplister konkrete situasjoner som skal medføre at
saken får et bestemt utfall. Lovteknisk er det erfaringmessig vanskelig å foreta en uttømmende opplisting
av alle situasjoner som bør inkluderes i en slik regel.
Ved en opplisting av situasjoner som skal kunne føre
til at løslatelse ikke innvilges, kan man lett uteglemme
viktige momenter. En generell regel som gir anvisning
på en helhetsvurdering av relevante momenter, gir
derimot den nødvendige fleksibilitet det er behov for i
slike saker. KSF presiserer for ordens skyld at det etter
dagens regelverk allerede er relevant å vektlegge vold
mot offentlig tjenestemann og andre anmeldte forhold i vurderingen av om en innsatt skal prøveløslates
eller ikke.»
Forbundet fikk i brev av 7. september invitasjon til
seminar om Volds- og trusselproblematikk på KRUS
3. - 4. oktober. Denne konferansen ble flyttet til 4. - 5.
desember.
Administrasjonen kontaktet KRUS og meddelte at på
grunn av lokale lønnsforhandlinger fra 5. – 6. desember er dette et ugunstig tidspunkt for forbundet. Forbundet har mottatt rapporten som omhandler vold
mot ansatte i kriminalomsorgen i 2005. Den er en del
av et større arbeid som skal bidra til forebygging av
vold mot ansatte i kriminalomsorgen
Landsmøtet vedtok følgende uttalelse 24. – 26.
november:
«3000 ansatte krever et trygt arbeidsmiljø!
Landsmøtet krever at de politiske myndigheter bevilger mer driftsmidler til kriminalomsorgen. En aktiv
kriminalomsorg trygger samfunnet. Landsmøtet i NFF
forventer derfor at staten som arbeidsgiver også er
villig til å sørge for at de tilsatte har en trygg kriminalomsorg som arbeidsplass.
Arbeidstilsynet har avdekket at det psykososiale
arbeidsmiljøet ikke er i samsvar med loven. De peker
blant annet på et gap mellom rammevilkårene og
oppgavene de ansatte i kriminalomsorgen skal løse.
Landsmøtet krever at påleggene må tas på alvor og
følges opp.
Dersom det ikke bevilges mer til drift vil sykefraværet
i kriminalomsorgen fortsette å øke. Mange store
fengsler har fått så lite penger at det har ført til nedbemanning. Det er heller ikke penger nok til å dekke
opp for alt fraværet. Dette fører til uhelse for de
ansatte. Landsmøtet krever at regjeringen foreslår
bevilgninger som åpner for at stillinger som er kuttet
blir opprettet igjen og at det blir bevilget mer til drift.
Det psykososiale arbeidsmiljøet er satt under press
som følge av den meget høye kapasitetsutnyttelsen.
Landsmøtet krever at kapasitetsutnyttelsen blir satt
ned til 90 prosent i løpet av 2007.
Landsmøtet legger vekt på den dynamiske sikkerheten
som bygger på tilstedeværelse av ansatte som skal
dempe aggresjon og unngå situasjoner som kan skade
ansatte, domfelte og innsatte. Forbundet etterlyser
nok en gang en bemanningsplan.
Landsmøtet legger vekt på at alt sikkerhetsutstyr i kriminalomsorgen må være tilpasset de til enhver tid
rådende sikkerhetsutfordringer enhetene står overfor.
Kriminalomsorgen må hele tiden ha fokus på forebygging av vold og trusler mot de ansatte. Ansatte som
blir utsatt for vold og trusler må følges opp både på
kort og lang sikt.
Landsmøtet aksepterer ikke at domfelte som utøver
vold mot ansatte løslates på prøve!
79
Landsmøtet forutsetter at myndighetene har oversikt
over de domfelte og innsatte som representerer en
særlig trussel for samfunnet og at kriminalomsorgen
får nødvendig informasjon. Disse innsatte må gis spesiell oppmerksomhet slik at verken samfunnet utenfor
fengselet eller samfunnet i fengselet utsettes for fare.
Når det bare blir flere domfelte og innsatte og færre
tilsatte, svekkes den dynamiske sikkerheten. For at den
skal fungere optimalt må rammevilkårene være tilstede og samarbeidet mellom personalet, ledelsen og
de ulike yrkesgruppene må fungere tilfredsstillende.
Landsmøtet anser ikke at driftsbudsjettet i kriminalomsorgen er blitt prioritert fra regjeringens siden i
budsjettforslaget for 2007. Landsmøtet krever en
bedre prioritering av kriminalomsorgens eksisterende
enheter enn det som er foreslått.»
10.6 Trening og mosjonering i
arbeidstiden for tilsatte
i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005, der det
fremkom at forbundet tok opp med KSF at vi ønsket
at det skulle inngås en rammeavtale om fysisk trening
og mosjon i arbeidstiden. Dette ønsket ikke KSF og
forbundet tok derfor saken opp i SAK. Det ble ikke tatt
opp i SAK på siste møte i 2005 og heller ikke behandlet av SAK i 2006.
10.7 Sykefraværet i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere årsmeldinger fra 2000. I
årsmeldingen for 2005 fremgår det at kriminalomsorgen fortsatt ikke har et godt verktøy for registrering
av sykefravær.
Til møte i det sentrale arbeidsmiljøutvalget i kriminalomsorgen (SAK) 6. juni hadde KSF bestilt rapporter
for sykefravær, men de fikk ikke det de hadde bestilt.
KSF ønsker at rapportene skal vise sykefravær for hele
landet, fordelt på regioner, enheter og stillingskategorier. Foreløpig er det ikke mulig å skille ut de som har
IA-oppfølgingsplan. Leder minnet om at NFF lenge har
påpekt overfor arbeidsgiver viktigheten av å ha gode
statistikker på sykefravær.
Leder viste videre til at forbundet har oversendt en
rapport om forbundets arbeid med IA-arbeidet til LO i
80
forkant av IA-kontaktmøte i LO 12. september.
Hovedpunktene i rapporten kan oppsummeres slik:
Forbundet har fortsatt jobbet med å få en fyldigere
sykefraværsstatistikk på nasjonalplan. På møte i Det
sentrale arbeidsmiljøutvalget i begynnelsen av juni
var det avtale om at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skulle legge frem en detaljert sykefraværsstatistikk. Dette for å kunne se hvilke stillingsgrupper som har sykefravær og få svar på
spørsmålet :Er det de som jobber med innsatte eller
administrasjon/ledelse som er syke? Eller gjelder det
de tilsatte som går i turnus eventuelt som arbeider
på dagtid? Er det langtids- eller kortidssykefraværet
som er problemet i kriminalomsorgen? Statistikken
ble dessverre ikke lagt fram til møtet og forbundet
har derfor nok en gang etterlyst sykefraværsstatistikken.
Forbundet mener at det er vanskelig å jobbe målrettet i forhold til sykefraværet når en ikke vet noe
om hvorfor sykefraværet er slik det er. Noen steder
har de et høyt sykefravær, mens andre nesten ikke
har sykefravær. Spørsmålet blir om det er noen
grupper som sliter mer enn andre og hva kan i så fall
gjøres med det? Forbundet har ellers et nært samarbeid med hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Mette Salicath. Hun mener det er vanskelig å skjønne
hvorfor en ikke kan ha en god sykefraværsstatistikk.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning jobber med
saken og sier at de snart skal fremlegge statistikken
som etterlyses. Hovedverneombudet sier også at
mye av problematikken knyttet opp mot IA-arbeid
går på holdninger og mangel på kunnskap, noe det
må settes fokus på fremover. Et annet forhold som
også er vanskelig å håndtere er de enkeltsaker der
situasjonen er at ansatte ikke lenger kan stå i turnusarbeid. Både det at det ikke er et tilbud om dagtid
eller turnus uten nattevakter og det økonomiske
tapet den enkelte må ta dersom alternativet er
arbeid på dagtid gjør at mange sliter lenger i turnus
enn det som godt er.
Ellers har forbundet tatt opp IA-avtalen når det
gjelder de som er aspiranter. Det ble da enighet om at
de skal få sine egne retningslinjer når det gjelder bl.a.
ansvaret for oppfølging av sykefravær.
Forbundet sendte 5. oktober følgende brev til KSF i
forbindelse med saken: «Forbundet viser til at forbundet i flere år har etterlyst en oversikt over sykefraværet, fordelt på regioner, enheter samt stillingskategorier i kriminalomsorgen. Forbundet ønsker også at det
skal fremgå om det er kort- eller langtidsfravær.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 6. – 7.
september og mener at det er kritikkverdig at det
fortsatt ikke er mulig å ta ut sykefraværsstatistikk for
kriminalomsorgen. Forbundsstyret ba administrasjonen om å ta saken opp med den politiske ledelsen
og kreve at denne saken blir prioritert. Forbundsstyret
påpeker at det blir vanskelig å sette inn tiltak for å
gjøre noe med sykefraværet når man ikke kjenner
størrelsen på det og hvordan det fordeler seg.
Forbundet viser til at IA-avtalen er en partsammensatt avtale der både arbeidsgiver og tillitsvalgte skal
ha fokus på bl.a. å få ned sykefraværet. I den forbindelse er forbundet regelmessig i møter med LO der vi
orienterer om hva som gjøres i vår sektor når det gjelder måloppnåelsen på sykefravær. Forbundet synes
det er ille at vi ennå ikke kan si noe om hvordan utviklingen av sykefraværet i kriminalomsorgen har vært i
de årene IA-avtalen har virket. Forbundet mener det
er vanskelig å jobbe målrettet i forhold til sykefraværet når vi ikke vet noe om hvorfor sykefraværet er.
Spørsmålet vi stiller oss er bl.a. om det er noen grupper som sliter mer enn andre og hva som i så fall kan
gjøres med det? Forbundet hører at noen enheter rapporterer om et høyt sykefravær, mens andre nesten
ikke har sykefravær. Forbundet vet ikke om dette
stemmer da vi ennå ikke har fått en sentral oversikt
fra KSF.
Med bakgrunn i forbundsstyrets vedtak tok forbundet
opp saken i møte med justisministeren 21. september,
der også KSF var til stede. I møtet kom det klart frem
at KSF ikke hadde samme syn som forbundet på hvor
dårlig det står til når det gjelder sykefraværsstatistikk.
Forbundet ber derfor om å få oversendt en sykefraværsstatistikk for kriminalomsorgen fra 2002 til i dag.
Vi ønsker at statistikken viser sykefraværet fordelt på
de ulike enhetene i regionene, samt fordelt på om det
er kort- eller langtidsfravær. Forbundet regner med at
det ikke er mulig å få den fordelt på de ulike stillingsgruppene.
Forbundsstyret krever også at KSF legger fram
sin handlingsplan for sykefraværet i tråd med IAarbeidet.»
Forbundet fikk ikke sykefraværsstatistikken i 2006.
10.7.1 IA-avtalen – LO og NHO
Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2001 og sist i årsmeldingen for 2005. Arbeidsutvalget i LO Stat besluttet 26. oktober 2004 å nedsette kontaktgrupper
bestående av en representant fra hvert forbund.
Kontaktgruppen hadde flere møter i 2006.
Forbundet har mottatt en kopi av den nyinngåtte
intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
for 2006 - 2009.
Før kontaktmøte den 22. mars sendte forbundet følgende rapport, da vi ikke kunne være til stede i møtet:
«Når det gjelder spørsmålet om hva forbundet skal
jobbe med fremover i den neste fireårsperioden, har vi
ikke lagt noen store planer. Vi er inne i et landsmøteår
og mye går på forberedelse til det, i tillegg til de ordinære sakene forbundet jobber med. Regionalt jobber
de med representantskap som skal avvikles før landsmøtet. Da vi bare er fire personer som jobber sentralt,
er det vanskelig å få tiden til å strekke til. Derfor har
forbundet ikke laget noen store planer som retter seg
spesifikt mot IA-arbeidet.
Vi hadde imidlertid informasjonsmøte med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning i dag og der satt vi
oppfølgingen av IA-arbeid i kriminalomsorgen på
dagsorden. På møtet ble det også snakket om ansvaret for HMS-arbeidet i etaten. Vi ba om at dette ble
satt på dagsorden i det sentrale arbeidsmiljø utvalget
og håper at det dermed blir fokus på IA-/HMS-arbeidet som gjøres både sentralt, regionalt og lokalt.
Til opplysning er arbeidstilsynet inne for å kartlegge
enheter i kriminalomsorgen. Forbundet regner med at
de vil avdekke en del ting som må følges opp, noe forbundet helt klart vil gjøre i alle ledd.»
Forbundet ble innkalt til møte om IA-oppfølgingen 30.
mai 2006, men kunne ikke møte. Forbundet sendte
rapport om at det ikke har skjedd noe nytt etter siste
rapport. Vi har imidlertid oppfordret våre regiontillitsvalgte til å sette IA-arbeidet på dagsorden i
arbeidsmiljøutvalgene som er i regionene, da vi mener
81
at ikke alle lederne tilrettelegger nok for de ansatte
når de blir syke av å gå i turnus. De regiontillitsvalgte
skal også gi en rapport om bl.a. IA-arbeidet i forbundets landsstyremøte i juni.
Regjeringen Stoltenberg la i september fram forslag til
endring i arbeidsgivernes medfinansiering av sykepengeutgiftene. Den 8. september sendte LO og syv
av de andre hovedorganisasjonene et brev til statsminister Jens Stoltenberg som svar på regjeringens forslag til endring av sykelønnsordningen som ble lagt
fram.
I brev av 11. september svarer statsminister Jens
Stoltenberg hovedorganisasjonene. I brevet heter det
blant annet at partene er enige om at IA-avtalen ikke
ga den ønskede måloppnåelsen i løpet av den første
fireårsperioden. Partene ønsket likevel å videreføre
avtalen. De siste tallene viser at sykefraværet igjen er
i ferd med å øke. Dette er bakgrunnen for regjeringens
forslag om et medfinansieringsansvar for arbeidsgivere mht sykepenger i hele sykepengeperioden.
Stoltenberg viser til at Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett var nødt til å øke bevilgningen til
sykelønnsutgifter med nesten 2,5 mrd. kroner i 2006.
Uten regjeringens forslag til endringer ville den
samlede økningen bli på 4,5 milliarder kroner fra vedtatt budsjett 2006 til 2007. På bakgrunn av brevet fra
organisasjonene foreslår Stoltenberg at det settes ned
et utvalg som han leder. I tillegg skal statsråd Bjarne
Håkon Hanssen og statsråd Heidi Grande Røys delta.
Utvalget får følgende mandat:
«Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene
som er parter i IA- avtalen til deltakelse i et utvalg for
å gjennom reelle drøftelser jfr. IA- avtalens pkt. 6, å
gjennomgå regjeringens forslag til endringer i
arbeidsgiveres medfinansiering av utgiftene til sykepenger og å gjennomgå organisasjonenes innspill.
Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi
tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i
statens kostnader til sykepenger innefor samme
budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse også komme med
forslag til konkret utforming av skjermingsordninger.
Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper
og eller enkeltbransjer i arbeidslivet. Utvalgets forslag
skal foreligge innen 1. november 2006.»
82
Videre heter det i brevet at dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram
en sak for Stortinget om oppfølgingen av utvalgets
forslag. Avslutningsvis inviterer Stoltenberg i brevet til
det første møtet i utvalget tirsdag 12. september
2006.
I referat fra kontaktmøte om IA-oppfølgingen i LO 12.
september het det «Møtet med statsråd Bjarne Håkon
Hanssen ble avlyst. Trine-Lise Sundnes orienterte kort
om toppledermøtet 5. september og Regjeringens forslag om endringer i sykelønnsordningen for arbeidsgivere. Forslaget innebærer brudd i IA-avtalen hvis
det blir gjennomført.
Gerd Liv Valla har reagert tydelig og klart på at regjeringens forslag er lite gjennomtenkt. Vi har bare i et
halvt år jobbet ut fra den videreførte IA-avtalen, og
de nye virkemidlene blir ikke virksomme før 1. januar
2007. Regjeringens forslag til endringer i avtalen har
ikke blitt drøftet med partene, slik det uttrykkelig står
i IA-avtaleteksten. Regjeringen fattet sin beslutning i
regjeringskonferansen dagen før IA-toppledermøtet,
hvor arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene
hadde forberedt sine innspill til hvordan intensivere
IA- arbeidet for å få sykefraværet ned. Tiltakene skulle
bli diskutert på toppledermøtet samme dag. Alle
partene fikk telefon tidlig på dagen den 5. september
om regjeringens beslutning. LO mener at Regjeringen
har brutt avtalen på grunn av at dette skal drøftes
med partene og alle partene må være enig, om endringer skal finne sted. Det ble ingen drøftinger i møtet
5. september.
På grunn av situasjonen vedrørende endringer i sykelønnsordningen, var alle forbundene enige om å
avslutte/utsette møte og finne dato for nytt møte
med statsråd Bjarne Håkon Hansen.
I brev av 27. september 2006 fikk forbundet oversendt
kopi av LOs brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 22. september vedrørende innspill til nye
tiltak for å få ned sykefraværet. I brevet heter det :
«Vi viser til brev datert 15. september 2006, mottatt
19. september 2006 hvor departementet ber om at
organisasjonene vurderer og eventuelt kommer med
forslag til konkrete skjermingsordninger og eventuelle
særtiltak overfor enkeltgrupper
– enkeltbransjer i arbeidslivet. LO finner det ikke hensiktsmessig å komme med innspill på ytterligere skjermingsregler. Vi velger i utgangspunktet nå å konsentrere oss om våre innspill til nye tiltak. I den
konstruktive prosessen vi nå skal inn i, ønsker vi å
bruke ressursene til å finne gode tiltak som kan redusere sykefraværet. Vi minner også om at flere av oss i
utvalgets første møte fremholdt at nye forslag må
kunne komme frem underveis i prosessen, slik at 22.
september således ikke er noen endelig frist for konstruktive forslag.»
I brev av 18. oktober ble det innkalt til kontaktmøte
om IA-oppfølgingen den 27. oktober. Vedlagt innkallingen var det en oversikt over forslag til tiltak som
kunne redusere sykefraværet og som skulle behandles
i «Stoltenberg-utvalget» som skulle være ferdig den 6.
november. Forbundene ble invitert til å komme med
forslag. I møtet ble det også utlevert forslag fra
arbeidsgiverorganisasjonene, NTL, Akademikerne og
FO.
Den gjeldende intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i desember 2006 og
gjelder for perioden 2006-2009. Den erstatter Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som
ble inngått i 2001.
10.7.2 Medlem 271 328
Tilrettelagt tjeneste
Forbundet mottok 11. april 2006 brev fra NFF i region
øst om at medlem 271 328 ikke hadde fått tilrettelagt
tjenesten i forbindelse med sykdom. Saken var tatt
opp lokalt og regionalt uten at de fikk svar. I brevet
ba de om bistand til å få lokalt og regionalt nivå til å
vise vilje til å finne konstruktive løsninger i tråd med
IA-avtalen.
Forbundssekretær Rita Bråten hadde en dialog med
medlemmet, leder for NFF i region øst Hilde Myhrer
og de lokale tillitsvalgte. Den 5. mai mottok forbundet melding om at det hadde vært et møte mellom
lokal arbeidsgiver og medlemmet samt en lokal tillitsvalgt. Medlemmet fikk et tilbud fra arbeidsgiver, og
skulle gi tilbakemelding innen rimelig tid om tilbudet
var interessant. Medlemmet har også hatt kontakt
med trygdekontoret i forbindelse med søknad om
yrkesrettet attføring. Forbundet sentralt er enige med
NFF i region øst om at vi ikke tar saken opp med KSF
da det er kontakt mellom partene lokalt. NFF i region
øst skal sette opp IA-avtalen som sak i RAMU slik at
de unngår slike saker i fremtiden.
10.8 AKAN-avtalen
AKAN-avtalen for kriminalomsorgen ble inngått i
1984 mellom Justisdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene. Forbundets prinsipprogram punkt 2
a sier følgende om AKAN: «AKAN-arbeidet er viktig
som et reelt tilbud om hjelp til kolleger som trenger
det. Det er viktig å drive informasjonsarbeid for alle
tilsatte om AKAN. AKAN-tillitsvalgte skal gis opplæring.»
I informasjonsmøte 20. mars 2006 informerte KSF om
at partene kom tilbake med navn på en person som
skal sitte i en arbeidsgruppe for å se på forslag til en
ny AKAN-avtale.
Forbundsstyret oppnevnte hovedkasserer Harry
Jakobsen som forbundets representant i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ble ferdig med sitt arbeid i
november.
Saken ble ikke sendt ut i 2006.
11. Kriminalomsorgen faglige spørsmål
11.1 Møter med politisk ledelse i
Justisdepartementet og med
justiskomiteen i Stortinget
I brev fra Justisdepartementet 9.januar 2006 meddeles det at det vil bli avholdt to fellesmøter mellom
justisministeren og tjenestemannsorganisasjonene i
kriminalomsorgen og at disse møtene vil finne sted i
mars og i september. Forbundet ønsket også å ha
separate møter med politisk ledelse i Justisdepartementet og i løpet av 2006 ble det avholdt flere møter
mellom forbundet og den politiske ledelsen.
Justisminister Storberget ble invitert og deltok i forbundets landsstyremøte den 10. februar. Han gav
uttrykk for at han mer enn å stå og messe foran
landsstyret, ønsket en dialog. Han bad om forbundets
hjelp til å synliggjøre hvor det er behov for ressurser i
straffegjennomføringen. Han ville gjerne delta i møter
83
med forbundet, og at vi kan fronte saker som vi er
enige om, og han pekte på saker som i stikkords form
beskrives som :
•
•
•
•
•
•
fjerne soningskøen
innholdet i straffegjennomføringen
flere etatutdannede fengselsbetjenter
ruste opp friomsorgen
utdanningen
rus og sikkerhet
Han orienterte om at han skulle besøke alle fengslene
og friomsorgskontorene og han ønsket å møte både
tillitsvalgte og ledelsen ved enhetene. Han utfordret
forbundet til å komme med et anslag over behovet for
nye fengselsplasser på landsbasis som kunne benyttes
for å fjerne soningskøen. I møte med Storberget den
10. mars overleverte forbundet et forslag om å etablere 1085 nye plasser i kriminalomsorgen.
Den 7. april ble det avholdt nytt møte mellom justisminister Knut Storberget, statssekretær Anne Rygh
Pedersen, ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk
og NFF. Forbundet viste innledningsvis til brev fra
regiondirektør Raaum til ekspedisjonssjefen der han
redegjør for situasjonen ved Ullersmo fengsel og de
tiltak han må iverksette for å få budsjettet i balanse.
Forbundet mener at det er nødvendig å få frem at det
er budsjettet til Bondevik for 2006 som bestemmer
innholdet i kriminalomsorgen. Forbundet ber derfor
om at det blir foreslått mer penger i revidert budsjett
til driftsmidler samtidig som det planlegges nye tiltak
i kriminalomsorgen. NFF understreker at det er nødvendig for denne regjeringen å vise de tilsatte at den
skiller seg fra Bondevik-regjeringen.
Justisministeren var enig med forbundet og gav
uttrykk for at han ville få kritikk fra politiet fordi
midlene ville bli gitt til kriminalomsorgen. For øvrig vil
ressursene bli rettet mot å avskaffe soningskøen.
Han har bedt om innspill til mer kapasitet og innhold.
Han mente at det mange steder er lite som skal til for
å få til noe mer og fremhevet spesielt friomsorgen.
Han trodde at de kan bli et løft for kriminalomsorgen i
budsjettet. I mai ville det bli lagt frem en plan som et
høringsnotat til en Odelstingsproposisjon. Denne
kommer til høsten og skal knyttes opp mot budsjettet.
84
Det skallegges frem forslag til lovendringer i forhold
til §§ 12 og 16 i straffegjennomføringsloven, bøtesoning skal vurderes, likeså benådningsinstituttet og
det skal foreslås at det ikke å møte til soning skal bli
straffbart.
Forbundet gjentok krav om styrking av budsjettet
gjennom revidert budsjett, men Storberget kunne ikke
love noe og å kutte internt (fra politiet) ville gi departementet store problemer å få forklart. Forbundet var
også opptatt av helheten, men viste til at enkelte
enheter sliter mer enn andre og pekte på Ullersmo
fengsel, Bergen fengsel og friomsorgen generelt. Forbundet mente at det måtte bevilges startmidler til det
nye fengselet i Halden og spurte om det var mulig å
forsere byggingen av dette fengselet.
Storberget repliserte at bevilgningen til Halden ligger i
budsjettet. Når det gjelder spørsmålet om å forsere
byggingen, ville han vente inntil byggeprosessen var i
gang. Han stilte også spørsmål ved størrelsen på
fengselet i forhold til om det skulle være større enn
det som var prosjektert. Videre meddelte han at det
hadde blitt satt i gang en analyse av Ullersmo fengsel
i forbindelse med renoveringen som også ser på om
fengselet skal få flere plasser.
Forbundet tok opp flere saker, bl.a. det at en stor del
av de innsatte i Oslo fengsel ikke har noen form for
aktivitet utenfor celledøra. Oslo fengsel trenger å bli
prioritert og forbundet pekte på at dette fengselet
ikke har eget kjøkken, at det mangler plass til aktiviteter for innsatte, at forholdene mht inn-og utkjøring
ved fengselet ikke er tilfredsstillende. Forbundet oppsummerte og reiste krav om at fengselet blir prioritert slik at erstatningsbygget og aktivitetsbygget og
ny innkjørsel blir bygget innen rimelig tid.
Forbundet gav uttrykk for bekymring mht rekrutteringen til Fengselsskolen og gav uttrykk for at en av
årsakene til at færre søker kan være lønnen til
aspirantene.
En annen sak som ble tatt opp gjaldt overgangsboligene og det er enighet om at disse bør lokaliseres
til de større byene og virke som et godt utslusingstiltak. Forbundet etterlyste en plan for etablering av nye
overgangsboliger og justisministeren understreket at
de tillitsvalgte måtte komme med tidlig i prosessen. I
en slik prosess kan det skje at det ikke blir et resultat
som forventet og selve prosessen kan skape forhåpninger hos tillitsvalgte som det ikke blir noe av.
Forbundet foreslo en konferanse om behovet for åpne
og lukkede plasser. Hvem egner seg til å sitte hvor.
Utslusning er også viktig. Justisministeren var positiv
til en slik konferanse på høsten. Forbundet stilte også
spørsmål om reaksjonen blir når domfelte ikke møter
til soning i åpent fengsel. Blir de da overført lukket
fengsel? Ekspedisjonssjefen var også opptatt av dette
og mente at spørsmål av denne typen kan tas opp på
den nevnte konferansen. Dette hører også med i
enhetsstrukturen og partene kan komme tilbake til
konferansen under drøftingene om enhetsstrukturen
den 21. april.
Budsjettfordelingsmodellen ble tatt opp og forbundet
ønsker å fjerne den i sin nåværende form. Ekspedisjonssjefen viste til at de hadde en del krav på seg fra
Finansdepartementet, men at de skulle evaluere budsjettfordelingsmodellen i år. Forbundet foreslo at en
kunne bruke Kongsvinger fengsel for å se på hvordan
modellen egentlig virket. Kongsvinger får rettede
midler og skal inn i budsjettet for 2007. Hvilke konsekvenser vil det få for region nordøst sitt budsjett hvis
en bruker modellen?
Forbundet ønsket at justisministeren gav en erklæring
om at det ikke lenger skal nedbemannes i kriminalomsorgen.
Firemannsrommene ved Åna fengsel hadde like før
møtet blitt omtalt i et oppslag i Aftenposten. Saken
ble tatt opp og ekspedisjonssjefen sa at det ikke var
registrert hendelser knyttet til bruken av rommene de
siste årene og mente derfor at situasjonen ikke var slik
som tillitsvalgte beskrev den. Vi orienterte om at bakgrunnen for oppslaget var brev fra Sivilombudsmannen. Brevet var til behandling i KSF. Anne Rygh Pedersen sa at firemannsrommene på sikt ville bli borte,
men at det vil ta opp til to år på grunn av soningskøen. Vi mente at firemannsrommene burde avvikles
før.
Den 21. september var organisasjonene, hovedverneombudet og KSF i møte med justisminister Knut
Storberget. Forbundet hadde spilt inn en del spørsmål
til møtet og i notatet fra møtet het det:
1. Arbeidstilsynet avdekker gjennom sin undersøkelse
et gap mellom de gitte rammevilkårene og de oppgaver som skal løses i kriminalomsorgen. Forbundet
har i en årrekke påpekt dette misforholdet og bl.a.
bedt om en kartlegging og analyse av bemanningsbehovet. Vil justisministeren iverksette en slik kartlegging på bakgrunn av Arbeidstilsynets rapport?
Justisministeren mente at rapporten måtte tas på
alvor. Han mente den kom på et veldig bra tidspunkt da han ønsket å få konkretisert hvor det
trengs å gjøre noe i kriminalomsorgen. Vi må være
konkrete på hvor det trenges midler i forhold tiltak.
Første må soningskøen ned, så kan belegget reduseres. Målet er at noen av de midlene vi har fått i
forhold til å redusere køen kan beholdes i sektoren.
Kultur, sysselsetting og helse er prioritert. Bemanning i forhold til fengsel og må ha høyere krav til
utdanning.
2. IA-arbeidet i kriminalomsorgen. Vi har i årevis
etterlyst sykefraværstallene, kort- og langtidsfraværet for de enkelte stillingsgruppene uten å få det.
Det foreligger heller ikke sykefraværstall for enhetene/regionene eller hele kriminalomsorgen
samlet. Forbundet understreker så sterkt vi kan
behovet for en god sykefraværsstatistikk. Forbundet har et medansvar gjennom IA - avtalen,
men det er det vanskelig å ha, når det ikke foreligger brukbar statistikk over sykefraværet. Vi
anmoder justisministeren om å sørge for at de
nødvendige ressursene tilføres kriminalomsorgen
slik at sykefraværet blir registrert som forutsatt i
IA-avtalen. Dette må prioriteres.
Unni Gunnes fra KSF, svarte at det ikke var et så
stort problem som vi beskrev det og at det var
mulig å få ut statistikk. De ville komme tilbake til
saken.
3. Det nye etatsstyringssystemet i kriminalomsorgen
skal igangsettes gjennom et prosjekt. Det tilføres
ikke friske midler til dette prosjektet. Midlene skal
hentes fra post 45 i budsjettet. Etter det vi er kjent
med er det kostnadsberegnet til ca 12 millioner kro-
85
ner til sammen for 2006 og 2007. Hva det totalt vil
koste er det ikke mulig å anslå eksakt i dag, men det
anslås at 150 millioner kroner ikke er så langt unna
sannheten. Vi ber statsråden bidra til at
Justisdepartementet dekker de kostnader som påløper i prosjektperioden. Når det gjelder finansieringen for øvrig (150 mill. kroner) ber vi om å få redegjort for hvordan denne er tenkt gjennomført.
Justisministeren lurte på hvem som hadde gitt
beskjed om at en skulle ta fra post 45. Unni Gunnes
fra KSF, mente at det ikke var snakk om å ta fra post
45, men fra en post som var satt av for bruk til IKT.
Vi fikk ingen lovnad om friske midler.
4. Høringen i forbindelse med Rask reaksjon – tiltak
for å avvikle soningskøen er over. Vi anmoder justisministeren om å redegjøre for hvilke forslag det
blir aktuelt å arbeide videre med og den videre
fremdrift av saken. Justisministeren sa at de ikke
var ferdig med å behandle høringssvarene. De skulle
komme tilbake til dette senere.
5. Storfengselsutredningen er gjennomført. Vi
ønsker en orientering om resultatet av denne
utredningen.
Justisministeren sa at heller ikke den var ferdig.
6. Justisministeren bebuder strengere straff for flere
typer av kriminalitet. For kriminalomsorgen innebærer det at det blir flere domfelte og innsatte. Er
det tatt hensyn til dette i de beregninger som er
gjort om behovet for fangeplasser mot 2010?
Justisministeren sa at når det gjelder strengere
straff har vi et godt system i forhold til fangeplasser. Når det gjelder ny kriminalitet på flere områder
– vold og sedelighet – står det noe om det i Soria
Moria erklæringen. Prognosene sier at vinningskriminalitet, som det dømmes mest av, vil gå ned.
Vold og trusler er stabile, drap går ned. Narkotika
utgjør en stor del av kriminaliteten. Det ligger ikke
noen innstramming når det gjelder pådømmelse.
Det er viktig å få kapasiteten ned i 90 prosent og
derfor viktig å ha nok plasser.
7. Er det bestemt når arbeidet med stortingsmeldingen om kriminalomsorgen skal begynne? Også i
86
den forbindelse ønsker forbundet å delta i prosessen og håper det legges opp til en åpen prosess.
På grunnlag av regionale planer om etatsstrukturen skal det utarbeides en samlet plan for
kriminalomsorgen. Forbundet ønsker å medvirke
og anmoder om at det blir nedsatt en partsammensatt gruppe.
Justisministeren sa at arbeidet med en stortingsmelding var begynt. Meningen var at den skulle
legges frem i 2008. De skal ha et møte internt for å
ha en diskusjon om hva meldingen skal inneholde.
Ministeren ønsker å ha en melding som tar for seg
folkeopplysning om kriminalomsorgen. Bl.a. tilbakeføringsgaranti – hvordan få det til? Hvilke tiltak
hjelper? Alternative soningsformer og se på dette i
forhold til straffeloven. Han ønsker å lage stortingsmeldingen på en utradisjonell måte. Ministeren ha
eksterne, ansatte, innsatte og organisasjonene til å
bidra. Byråkratene blir mer et sekretariat.
Etatsstrukturen vil også bli behandlet i stortingsmeldingen.
Justisministeren holdt et innlegg på forbundets landsmøte og deltok under deler av det første møtet i sentralstyret 18. – 19. desember.
I møtet takket han for samarbeidet i året som var
gått, men ønsker mer kontakt kommende år. Han var
opptatt av at kriminalomsorgen skal bli et aktuelt
politisk tema i tiden fremover. Han var også opptatt
av innholdet i soningen. Han tok opp kriminalomsorgsmeldingen og dens fokus ut mot folket. Han
ønsket å ha med NFF i en referansegruppe og ba oss
tenke igjennom hvordan vi ønsket å jobbe opp i mot
stortinget i utformingen og medvirkningen i utarbeidelsen av kriminalmeldingen.
Følgende temaer ble tatt opp av sentralstyremedlemmene:
• Forebygging
• Vestre Slidre
• Fauske
• Nattevakter i Trondheim blir
ikke dekket opp fravær
• Bjørgvin
• Bastøy
• Ringerike
•
•
Bygningsmassen
NAV kontor
11.2Fagligpolitisk justiskonferanse
Det ble arrangert en fagligpolitisk justiskonferanse
7. - 8. februar med LO, NFF, FO og med politikere fra
Justisdepartementet. KSF deltok med ekspedisjonssjefen og avdelignsdirektør.
Konferanseprogrammet
Åpning
V/ Rita Lekang LO
Randi Reese, FO og Roar Øvrebø, NFF presenterer
organisasjonene
11.3Samarbeid med
Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (KSF)
Det var informasjonsmøte i KSF den 20. mars. Av referatet fra møtet fremgår det at følgende saker ble tatt
opp:
«1) Høyskolesaken – status
Saken er inntil videre stilt til bero. Det er en omfattende sak som krever store ressurser. Slik forholdene
er nå må vi først konsentrere oss om køen. Med bakgrunn i Fafo sin rapport er det i tillegg en viss bekymring for rekruttering. Rapporten konkluderer med at
en omlegging fra lønnet etatsutdanning til studiepoengbasert høyskoleutdanning vil kunne medføre en
reduksjon i antall søkere.
Fafo redegjør for levekårsundersøkelsen for innsatte
Hvordan utvikle den kvalitative kriminalomsorg og
samtidig kvitte seg med soningskøen? Statssekretær i
Justisdepartementet, Anne Rygh Pedersen
Budsjettet for kriminalomsorgen – muligheter og
begrensinger i en tid med stramme budsjetter ved
avdelingsdirektør Unni Gunnes KSF
En representant fra hver av organisasjonene redegjør
for sitt syn på situasjonen ute i kriminalomsorgen.
Dag 2
Hvilke utfordringer ser politikerne fra Stortinget for
kriminalomsorgen i denne stortingsperioden? Ved
leder av justiskomiteen Anne Marit Bjørneflaten
Intensjonen med straffegjennomføringsloven med et
spesielt blikk på individuell tilrettelegging av straffegjennomføringen.
Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk
Er det mulig og ønskelig å utvikle en felles politikk
med bakgrunn i dokumentet «Tiltak som skal bidra til å
bedre resultatoppnåelsen i kriminalomsorgen.»
Innlegg fra politikere i de enkelte partiene.
Konferansen oppsummeres av Rita Lekang fra LO.
Drøftet under konferansen og endelig bestemt noe
senere; det blir en ny konferanse i begynnelsen av
2007.
NFF opplyser om at LO skal ha møte med statsråden
om høyskolesaken.
2) Evaluering av regionaliseringen
Det er 5 år siden regionaliseringen av Kriminalomsorgen. Har KSF planer om en evaluering av organisasjonsmodellen?
KSF har ikke en slik evaluering øverst på prioriteringslisten. Ved en eventuell ny stortingsmelding vil det
være naturlig å komme inn på organiseringen, men
det er foreløpig ingen planer utover dette.
3) Forvaltningssamarbeid, kommune – kriminalomsorg
Har KSF vurdert å samordne friomsorgskonsulentene/
kontaktbetjentenes arbeid med kommunenes bruk av
individuelle planer?
I henhold til «Forskrift om individuell plan etter helselovgivingen og sosialtjenesteloven» skal alle tjenestemottakere ha tilbud om individuell plan. I tillegg til
denne er det flere innsatte som har planer i forhold til
A-etat (handlingsplaner), skolen (opplæringsplaner)
og kriminalomsorgen (framtidsplaner). For å samordne disse planene ble det nedsatt en arbeidsgruppe
med deltakere fra KSF, KRUS og med tre region-representanter som la fram en rapport i januar 2005. En
sentral del av anbefalingen fra arbeidsgruppen i 2005
var å etablere lokale prosjekter for å identifisere hindringer for samordning og søke å løse disse i prosjektperioden. Hver region har valgt to enheter som er
87
med på prosjektet. De 12 prosjektene er ulikt organisert, men har en felles prosjektbeskrivelse. Videre har
KSF etablert en sentral referansegruppe bestående av
Sosial- og helsedirektoratet, A-etat, Fylkesmannen i
Hordaland og KRUS. Disse skal være kontaktpersoner
for prosjektene i sine respektive etater. Målet er at
ingen skal ha mer enn en plan. Dette krever et bra
samarbeid med kommunen. Det vil være de eksterne
partnerne som står ansvarlig for å koordinere planene
på grunn av at de skal gjelde etter soning.
23. og 24.februar inviterte KSF og KRUS til seminar for
prosjektene. KSF sender rapporten fra seminaret til
organisasjonene.
4) Arbeidsdriften - samarbeid med de sentrale
arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene
I strategi og handlingsplan for arbeidsdriften står det;
«..etablere et løpende samarbeid med de sentrale
arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene.»
Hvilken strategi har KSF lagt opp til?
Handlingsplanen har stramme frister som KSF har
måttet justere. Hittil har KSF hatt et uformelt møte
med NHO og HSH for å høre om de er interessert i et
samarbeid med Kriminalomsorgen. Videre skal KSF ha
møte med LO. Hvis Kriminalomsorgen får en arbeidsdrift som fungerer bra kan man komme i en situasjon
hvor Kriminalomsorgen konkurrerer med andre
bedrifter. Da må vi vurdere lønn osv. Foreløpig er
målet å bli kjent med organisasjonene.
5) INFOFLYT
Seminaret, som skulle vært i januar, er foreløpig
utsatt. POD har bedt om at seminaret planlegges i
samarbeid mellom KSF og KRIPOS. Vi håper å få i
stand et møte i slutten av mars. KSF kommer tilbake
med dato og innhold for seminaret etter dette møtet.
Målgruppen for seminaret er de som jobber aktivt
med INFOFLYT, både i Kriminalomsorgen og politiet.
6) Hvordan vurderer KSF behovet for plasser med
særlig høyt sikkerhetsnivå de neste to årene?
Pr i dag har Kriminalomsorgen fem plasser i Ringeriket
fengsel. I tillegg til dette har vi to avdelinger i Stavanger fengsel, som ved enkle grep kan gjøres om til
avdelinger for innsatte med særlig høy risiko. KSF har
også gitt midler til Skien fengsel slik at de skal kunne
88
gjøre om en avdeling til denne typen innsatte. I tillegg
har KSF foreslått ovenfor Region nordøst at det ved
rehabiliteringen av Ullersmo prosjekteres en avdeling
som har den nødvendige fleksibilitet til å kunne gjøres
om til høyrisiko. Hvis situasjonen endres må saken tas
opp til ny vurdering.
7) Tvangsmiddelutvalget har levert to utredninger/
rapporter til KSF (høsten 2005). Vi venter fremdeles
på behandling i KSF.
KSF startet med å dele ut tvangsmiddelutvalgets
rapport om verneutstyr i Kriminalomsorgen. Utvalgets mandat har vært å gi råd om verneutstyr til
bruk ved krisehåndtering i Kriminalomsorgen. Rapporten er delt ut både til organisasjonene og de assisterende direktører i regionene for tilbakemeldinger.
Den skal diskuteres på møtet i SAK 18. og 19. april.
Organisasjonene og HVO etterlyser en felles praksis på
dette området.
Det er også levert en rapport om bruk av pepperspray.
Om pepperspray skal benyttes som tvangsmiddel skal
først diskuteres med nasjonalt sikkerhetsforum og de
assisterende regiondirektørene, så drøftes med organisasjonene og behandles i SAK, før det fattes et
endelig vedtak i KSF.
Det er avtalt et møte med tvangsmiddelutvalget 3.
april for å diskutere oppfølging av rapportene. Da
utvalget er ferdig med sitt arbeid vil utvalget bli nedlagt. Hvis det skal være et eget fremtidig utvalg vil det
bli partsammensatt.
8) SIFO
KSF meldte inn saken som svar på et brev fra NFF 23.
januar 2006, der NFF ber om nærmere informasjon
om implementeringen av SIFO, samt budsjettmessige
konsekvenser.
KSF delte ut og redegjorde for framdriftsplanen. I år
skal det gjennomføres to trinn. Trinn en består i opplæring av friomsorgsledere og to tilrettelegger fra
hvert hovedkontor. Trinn to består i at alle tilsatte i
friomsorgen skal få opplæring med medvirkning fra
friomsorgsledere og tilrettelegger. Begge trinnene
gjennomføres på samlinger hvor utgiftene til hotell
dekkes av KRUS, mens tid og reise dekkes av enhetene.
Trinn tre og vedlikehold av kunnskapen gjennomføres
i den ordinære arbeidstiden lokalt og dekkes av enhetene.
Det er laget undervisningsopplegg og håndbok, den
blir delt ut når den er ferdig trykket.
9) Forbedring av sikkerheten ved Ila fengsel, forvaring
og sikringsanstalt på bakgrunn av at NOKAS-tiltalte er
idømt forvaring – Framdrift
Kriminalomsorgen arbeider aktivt med vedlikehold og
fornyelse av alle sikkerhetstiltak i hele organisasjonen,
av hensyn til ansatte, innsatte og samfunnet forøvrig.
KSF har på bakgrunn av siste tids utvikling i bruk av
forvaring, gjennomgått hvilke konsekvenser dette kan
få for Kriminalomsorgen. Det er gjennomført en risikovurdering og påbegynt arbeidet med gjennomgang
av regelverket, som regulerer innsettelse og gjennomføring av forvaring. KSF kan forsikre at Kriminalomsorgen er beredt til å håndtere denne type forvaringsdømte, og vil komme tilbake til Stortinget vedrørende
behov for investeringer om dette blir nødvendig.
10) IA-avtalen – hvordan følges den opp lokalt/
regionalt?
NFF informerte om flere tilfeller der IA-avtalen på
lokale enheter ikke fungerer etter intensjonen. På bakgrunn av dette etterlyste de en sentral instans som
kan sette IA på dagsorden og følge opp at IA-avtalene
faktisk fungerer etter intensjonen.
Det ble anmodet om at SAK setter problemstillingen
på dagsorden.
11) Ressursmåling i friomsorgen – Videre oppfølging
Selve prosjektet er avsluttet, men det er foreløpig lagt
opp til at den skal inngå som en del av referansemålingen og at resultatene vil bli brukt i budsjettprosessen.
12) Lønnspolitikk, basislønn, stillingsbeskrivelse/
stillingsvurderinger og fastsetting av møter hvis det
blir lokalt lønnsoppgjør.
For to år siden ble det sendt ut et dokument med stillingsbeskrivelser og et med stillingsvurderinger. Dessverre ser det ut til at flere parter er ukjent med at
disse dokumentene eksisterer. Det er også flere stillinger som det ikke er utarbeidet stillingsbeskrivelse og
stillingsvurderinger av.
KSF skal purre på regionene å be de gjøre dokumentene kjent. Videre skal KSF ta stilling til om dokumentene bør oppdateres og/eller flettes sammen til et
dokument.
13) Vedlikehold og bygging – Organisasjonenes medvirkning
NFF etterlyser større grad av medvirkning og en klarere rolle i disse sakene. KSF informerer om at alle
ordinære saker som gjelder vedlikehold og bygging
skal drøftes med organisasjonene. For å kvalitetssikre
at dette gjennomføres skal man legge referat fra
drøftingsmøtet ved saken.
Når det gjelder de møtene med statsråden om køavvikling hvor organisasjonene og hovedverneombudet
deltar, skal KSF klargjøre hvilken form statsråden
ønsker. Det kan være aktuelt at KSF har formøter med
organisasjonene og hovedverneombudet for å oppdatere dem om status.
14) Tiltak for avvikling av soningskøen, regional og
lokal medvirkning
– Plan for rekruttering/utdanning
Det vil bli berammet et eget møte om hvilke tiltak som
er tenkt.
15) Enhetsstrukturstrategien – når er den klar for
drøfting?
Det er berammet drøftingsmøte med organisasjonene
21. april (se punkt 20).
16) Hustad fengsel – Det er for tiden tre ledige
stillinger for fengselsbetjenter som ikke lyses ut.
Det er foreløpig ikke tatt en beslutning om hvor vidt
man kan ansette miljøterapeuter i disse stillingene.
HVO minner om at noen blir gående midlertidig i disse
stillingene inntil det er tatt en beslutning, noe som
bidrar til økt bruk av ekstrabetjenter på Hustad fengsel. Organisasjonene og HVO påpekte at situasjonen
på Hustad gjør at avgjørelsen må tas raskt.
17) Kriminalomsorgens personalhåndbok – Elektronisk
versjon, kan oppgaven legges til en region?
KSF legger oppgaven til en region.
89
18) Hvilke krav stiller KSF til vurdering av arbeidsmiljø
ved endring av eksisterende enheter, utvidelser eller
nyetableringer?
Ved endring av eksisterende enheter, utvidelser og
nyetableringer blir det send ut forespørsel til regionen
om alternative tiltak. I den regionale behandlingen vil
de tillitsvalgte og vernetjenesten ha en rolle.
NFF er fornøyd med å få dokumenter på e-post, men
savner å få papirutgave når den er ferdig trykket. KSF
vil gi beskjed til forværelset om at alt som trykkes
også skal sendes til organisasjonene.»
KSF skal sjekke om det gis spesifikke krav om at
arbeidsmiljøet skal vurderes i malene for slike
bestillinger.
«1) Planleggingen av ledersamlingen i desember og
det årlige januarmøte mellom partene.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utvikle
et ledelsesutviklingsprogram for kriminalomsorgen (LUP). Denne gruppen vil også være ansvarlig
for planleggingen av ledersamlingen i desember.
Når det gjelder planleggingen av det årlige januarmøtet mellom partene vil det i løpet av kort tid bli
nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe
bestående av Cilje Alexandersen, Ellinor Houm, Alf
Raaum og en representant fra KY og NFF.
19) Ny AKAN-avtale – partsammensatt arbeidsgruppe
HVO vil være med. KY og NFF sender inn hvert sitt
forslag til medlem av arbeidsgruppa til KSF.
20) Møtedator for 2006
Enighet om møtedatoer for 2006.
21) Informasjon fra KY:
- Bruk av ufaglærte
KY uttrykte en generell bekymring når det gjelder
bruk av ufaglærte. NFF viste til oversikten som ble
levert på samarbeidsmøtet i januar om samme problematikk. KSF er enige i at vi trenger en generell
gjennomgang når det gjelder bruk av ufaglærte og vil
beramme et møte med regionene og organisasjonene.
- Avlønning av timebetalte vikarer jfr særavtale
KY opplever det som et problem at avtalen er lite
kjent og brukt i etaten. Det medfører flere tilfeller av
feil avlønning av timebetalte vikarer og at KY må
bruke ressurser på å informere om avtalen.
NFF mener at problematikken ikke er så enkel, da
mange av de timebetalte vikarene jobber så mye at de
kommer inn under arbeidstidsreglementet. Det må
derfor sjekkes hvor mye hver enkelt jobber for å finne
ut om turnusen skal gjøres opp hver uke. Avtalen om
sporadisk tilsatte skal primært brukes på sommervikarer eller de som jobber veldig lite i Kriminalomsorgen.
22) Eventuelt
KSF informerte om at de er ferdig med en handlingsplan som følger opp resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen. Videre lover de å bli flinkere til å orientere organisasjonene etter eget initiativ.
90
Det var informasjonsmøte med KSF den 1. juni av
referatet fremgår det at følgende saker ble tatt opp:
2) Hva har skjedd av oppfølging mht tvangsmiddelutvalgets utredninger etter forrige møte 20. mars
2006?
Tvangsmiddelutvalget er lagt ned. Nå er det regionene som skal følge opp arbeidet og dra nytte av
den kompetansen den enkelte i utvalget har
fått. Det er berammet et møte med PDMT 9. juni
for å etablere felles innkjøpsregler. Siste møte i
regionalt sikkerhetsforum ble holdt før oppfølging
av utvalgets rapport var behandlet i SAK. Det var
derfor enighet om å avvente behandlingen i SAK,
før sikkerhetsforum følger opp utvalgets arbeid
med verneutstyr. KSF er nå informert om utfallet
av behandlingen i SAK og tar sikte på å innkalle
regionalt sikkerhetsforum for vider oppfølging av
tvangsmiddelutvalgets arbeid straks etter samarbeidsmøte med PDMT. Det viser seg at PDMT mangler rammeavtaler for de innkjøpene vi trenger.
KSF må derfor vente til rammeavtalene er på plass
før vi kan be regionene følge opp rapporten fra
tvangsmiddelutvalget, etter retningslinjer gitt av
KSF. Regionene vil da få en frist til å legge frem en
innføringsplan for anskaffelse av nytt utstyr.
Oppfølging av pepperspray blir utsatt til vi har fått
til et formelt samarbeid med PDMT igjen.
3) Mosjøen fengsel – hva mener KSF er forsvarlig
bemanning?
KSF har bedt Region nord om en utredning.
NFF leverte en liste til KSF over tilsvarende fengsel
der bemanningen er lik den i Mosjøen, med krav
om at arbeidsgiver også ser på bemanningen i
disse anstaltene. NFF viste også til tidligere krav
om at etaten gjennomfører en bemanningsanalyse.
4) Klassifisering av fengsel
KY trakk saken.
5) Når kan vi forvente et utkast til særavtale for
tjenestemenn som deltar i treningssentervirksomheten?
KSF har ikke kunnet prioritere saken, men KSF tar
sikte på å gjenoppta arbeidet i løpet av høsten
2006. Det skal lyses ut en stilling som rådgiver i
KSF for å forsterke arbeidet på personalfeltet.
6) Retningslinjer for gjennomføring av kontroll av
ansatte - fremdrift?
Jf pkt 5.
7) Uniformsutvalget
KSF kommer tilbake med dato for første møte i
arbeidsgruppa som skal se på uniformsutvalgets
rolle.
8) Når kan vi forvente å bli innkalt til møte i arbeidsgruppa som skal legge frem forslag til en revidert
AKAN- avtale?
I løpet av uke 23.
9) Hva tenker KSF når det gjelder tillitsvalgtes medvirkning regionalt ved iverksettelsen av strategiene
Regionene skal utarbeide handlingsplaner til strategiene. De regionale handlingsplanene skal sendes
inn til KSF, men ikke godkjennes av KSF. KSF vil
kun ta opp forhold i de regionale handlingsplanene
dersom de er i strid med strategien. Regiontillitsvalgte skal bli trukket inn i arbeidet med de
regionale handlingsplanene.
10) Hvilke organisasjoner anser KSF som parter i årets
lokale lønnsforhandlinger?
KSF avventer fortsatt en avklaring mellom FAD og
hovedsammenslutningene. FAD har informert om
at de tar sikte på å avslutte saken når de sentrale
lønnsforhandlingene er sluttført.
11) NFF viser til sitt brev av 13. juni 2005 om en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen og ber om
KSFs syn på saken
KSF vil prioritere arbeidet så raskt ressurssituasjonen i KSF tillater det.
12) Kvalitetsstyring i kriminalomsorgen – Status
Arbeidsgruppen er nedsatt og mandatet utformet
(dette ble delt ut på møtet). Arbeidsgruppen har
hatt tre møter er og er i ferd med å innhente
informasjon fra følgene virksomheter: Helse, barnevern, skole og arbeidstilsynet. Arbeidsgruppen
skal avslutte sitt arbeid innen 31.12.2006.
Det vil bli holdt møter hver 3. uke og arbeidsgruppen vurderer hvor vidt referatene skal gjøres
kjent.
Den endelige rapporten vil bli sendt på høring.
13) Bemanningsanalyse
Bemanning vil være en naturlig del av arbeidet
med en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Organisasjonene mener at dette ikke er tilstrekkelig og vil jobbe aktivt for en bemanningsanalyse.
14) T-1 uniform – anskaffelse
Midlene skulle tildeles til omsying og ikke til nyanskaffelser av uniformer. De er tildelt etter regionenes innmeldte behov. Region nordøst og Region
vest har ikke mottatt midler til nyanskaffelser
fordi dette ikke var i tråd med føringene fra KSF
Det ble stilt spørsmål om det er behov for å gjøre
endringer i uniformsreglementet, og om man bør
ha et sentralt lager av T1 uniformer til bruk i
ekstraordinere tilfeller, som for eksempel begravelser. KSF har diskutert saken med PDMT, men
det foreligger foreløpig ingen konklusjon.
15) Justeringsforhandlingene, er det mulig å være
omforent?
Saken ble diskutert.
16) Tilpasningsavtalen
KSF ba organisasjonene om innspill til representanter til arbeidsgruppen som skal jobbe med til-
91
pasningsavtalen. Rita Bråten fra NFF og Knut
Ellstrøm fra KY deltar. Arbeidsgruppen vil starte
arbeidet i august 2006.
17) Eventuelt
•
Storfengselsutredningen:
KSF informerte om at det er inngått kontrakt med Holte Prosjekt og Econ om en
såkalt storfengselsutredning. Utredningen
skal ta for seg om det finnes en optimal
fengselsstørrelse, inkl. fengsel med en
betydelig større kapasitet enn dagens
fengsler, gitt både økonomiske og fengselsfaglige kriterier. NFF og KY vil bli forespurt om intervjuer.
•
Resultatindikatorer.
KSF redegjorde for at det er satt ned en
arbeidsgruppe som skal revidere resultatindikatorene i tildelingsbrevet til regionene. Tjenestemannsorganisasjonene vil bli
trukket med som referansegruppe og i
planlagte møter med regionene i august.
•
Elektronisk overvåkning
- bruk av kamra i kriminalomsorgen
Saken har vært tatt opp tidligere etter en
hendelse på Bredtveit, der det ble en personal sak med bakgrunn i hva ansatte
hadde sett ved hjelp av overvåkningskamra. Da ble det henstilte om at KSF
lagde retningslinjer for bruk av slike kamra
i kriminalomsorgen, bl.a. når det gjelder
sletting av opptak.
På dette møtet ble det informert om en
nylig hendelse i kulverten på Ila, som viser
at det fortsatt er behov for retningslinjer
på dette feltet. Det ble også stilt spørsmål
ved om kriminalomsorgen har tillatelse til
å benytte de kameraene som allerede er i
bruk.
•
Nye arbeidsplasser
(vernetjenestens deltakelse)
Det ble minnet om at vernetjenesten skal
trekkes med ved planlegging av nye fengselsplasser. KSF påpekte at dette er understreket i den malen fra KSF som regionene
skal bruke ved planlegging av store byggeog rehabiliteringsprosjekter.
Det var et informasjonsmøte 9. oktober der
92
det fremgår av referatet at følgende ble
tatt opp:
«1) Rettelser til referat fra informasjonsmøtet
med organisasjonene 1. juni 2006.
Tillegg under punkt 3) Mosjøen fengsel – hva mener
KSF er forsvarlig bemanning?
NFF leverte en liste til KSF over tilsvarende fengsel der
bemanningen er lik den i Mosjøen, med krav om at
arbeidsgiver også ser på bemanningen i disse anstaltene. NFF viste også til tidligere krav om at etaten
gjennomfører en bemanningsanalyse.
Rettelser under Eventuelt, kulepunkt 3 (Elektronisk
overvåkning):
Dette gjaldt ikke elektronisk overvåkning av innsatte,
men bruk av overvåkningskamera i kriminalomsorgen.
Saken har vært tatt opp tidligere etter en hendelse på
Bredtveit, der det ble en personalsak med bakgrunn i
hva ansatte hadde sett ved hjelp av overvåkningskamera. Da ble det henstilt om at KSF lagde retningslinjer for bruk av slike kamera i kriminalomsorgen, bl.a.
når det gjelder sletting av opptak.
På møtet 1. juni ble det informert om en nylig hendelse i kulverten på Ila, som viser at det fortsatt er
behov for retningslinjer på dette feltet. Det ble også
stilt spørsmål ved om kriminalomsorgen har tillatelse
til å benytte de kameraene som allerede er i bruk.
2) Hva er fremdriftsplanen for arbeidsgruppen
som skulle se på mandatet for uniformsutvalget?
KSF informerte om at det foreløpig ikke er satt noe
tidspunkt for dette prosjektet. HVO påpekte at dette
begynner å haste.
3) Forskning i kriminalomsorgen
NFF ønsker en oversikt over den forskningen som
foregår i kriminalomsorgen, jfr. brev fra NFF til KSF av
4. april og 1. desember 2005.
KSF har ingen samlet oversikt over eventuelle forskningsoppdrag den enkelte region gir tillatelse til, og
har foreløpig ingen konkrete planer om å utarbeide en
slik oversikt. Når det gjelder forskning og utviklingsarbeid som gjennomføres i regi av KRUS har både KRUS
og KSF full oversikt over dette.
NFF påpekte at delegering av myndighet til å gi tillatelse til forskningsoppdrag krever at innvilgelser
rapporteres til KSF. Organisasjonene synes det er
beklagelig at KSF ikke vil utarbeide en slik oversikt.
Den kunne vært til hjelp i forbindelse med kriminalomsorgens målsetting om en kunnskapsbasert virksomhet. Det burde også være av interesse for KRUS/
KSF å vite hva som foregår når det gjelder ekstern
forskning på vårt felt. Det ble spesielt henvist til
Region vest der det har vært gjennomført flere
forskningsprosjekter av eksterne forskningsenheter
blant innsatte. Det ble videre påpekt at det var
naturlig at det også foregår slik forskning i andre
enheter som ligger i nærheten av et universitet/
høyskole.
4) Sentrale rutiner ved endringer av de
regionale lønnspolitikkene
Det skal føres forhandlinger sentralt med organisasjonene ved regionale endringer av lønnspolitikken.
Det vil i utgangspunktet bli en runde pr e-post, ved
eventuelle innvendinger kan det innkalles til møte.
KSF gir tilbakemelding til organisasjonene sentralt når
alle organisasjonene har godkjent lønnspolitikken.
5) Standardisert arbeidskontrakt
for midlertidig ansatte
NFF ønsker en standardisert arbeidskontrakt for
midlertidig tilsatte i kriminalomsorgen og lurer på om
den som er laget i Region sør kan brukes som
utgangspunkt for en eventuell standardkontrakt.
KSF påpeker at ansvaret for dette ligger til den enkelte
region. KSF kan imidlertid videreformidle til regionene
at Region sør har utarbeidet en standard arbeidskontrakt for midlertidig ansatte som resterende regioner
kan benytte seg av.
6) Oppfølging av «svettetesten», jfr.
demonstrasjon 18. september 2006
KSF har bedt om ytterligere dokumentasjon på laboratoriumtester og avventer svar på dette før det tas
en avgjørelse.
7) Krav til søkerne på hundeførerstillinger
Fengselsskolen skal være standardkrav for søkere på
hundeførerstillinger, tilfellet i Region sørvest var et
unntak.
8) Hvilke status har «ledergruppen for
storfengslene»?
Lederne for storfengslene har et uformelt nettverk.
Dette nettverket har ingen formell status i kriminalomsorgen.
9) Seniorpolitiske tiltak – oppfølging
FAD har sendt ut en personalmelding som gir arbeidstakere over 62 år krav på 1 uke lengre ferie pr 1. mai
2006. Organisasjonene lurer på om det fra KSF sin
side er sendt ut informasjonen om dette til etaten.
Foreløpig har ikke KSF foretatt seg noe, men vil etter
dette møtet sende et brev til regionene hvor de gjøres
oppmerksom på endringen.
(Det viser seg at dette allerede er ivaretatt ved at PM
2006 – 14 er sendt ut til regionene).
10) Arbeidsmiljømessige sider ved nye
fengselsprosjekter
HVO mener de arbeidsmiljømessige sidene ved nye
fengselsprosjekter, enten det er utvidelser av eksisterende anstalter eller nye enheter som opprettes, ofte
blir oversett i form av dårlig forarbeid. Hadde det
været en ide å etablere en slags manual/håndbok på
dette området?
Det var enighet om at dette bør sees i sammenheng
med organisasjonenes medbestemmelsesrett. KSF
kommer tilbake til en egnet arena hvor partene og
HVO kan komme frem til en omforent tolkning av
medbestemmelsen, med utgangspunkt i hovedavtalen
og forskrift til arbeidsmiljøløven. Tolkningen vurderes i
forhold til en sjekkliste/mal hvor man kan krysse av
og kontrollere for at de omforente rutinene blir overholdt.
11) Fremtidig Høgskole-status
KSF har ikke ytterligere opplysninger om denne saken
utover det som står i St.prp. nr 1 (2006-2007).
12) Elektronisk personalhåndbok for
kriminalomsorgen - Status.
På informasjonsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene 20. mars 2006 sa KSF at de skulle legge
oppgaven til en region. Det er foreløpig ikke gjort,
men KSF lovet å følge opp.
93
13) Sentrale eller regionale lønnsforhandlinger
- Nytt forberedende møte ved sentrale
Det blir sentrale lønnsforhandlinger og det ble berammet nytt forberedende møte mandag 16. oktober kl
12.00. Partene ble enige om at lønnskravene skal sendes til KSF via organisasjonene sentralt. Frist blir satt
på det forberedende møtet. NFF etterlyste lønnslistemalen som kraven skal sendes inn på.
Foreløpig er det er kun satt av en dag til forhandlinger
sentralt (5. desember), men man vil trenge en dag til
(6. desember). I forbindelse med gjennomføring av
forhandlingene skal KSF sjekke om de kan få tilgang
på ekstra rom hvor delegasjonene kan oppholde seg
under forhandlingene, men som utgangspunkt må
delegasjonen oppholde seg et annet sted. Under selve
forhandlingen kan hver organisasjon stille med tre
representanter.
Hvorvidt KITT også må forhandle sentralt avklares på
det forberedende møtet.
14) Lønnstatistikk – Status
Organisasjonene ba om en oversikt over lønnsramme
39, fordelt på de ulike alternativer. KSF lovet å gi en
slik oversikt innen 17. oktober.
15) Hvilken informasjon har KSF om
sykefraværet i Kriminalomsorgen - Omfang
NFF sendte et brev til KSF 5. oktober 2006 der de ba
om å få oversendt en sykefraværsstatistikk over sykefraværet i kriminalomsorgen fra 2002 til i dag. De
ønsker en statistikk som viser sykefraværet fordelt på
de ulike enhetene i regionene, samt fordelt på korteller langtidsfravær. NFF antar at det ikke er mulig å få
statistikken fordelt på de ulike stillingsgruppene. HVO
minnet om at kriminalomsorgen er lovpålagt å ha et
register over arbeidsrelatert fravær.
KSF vil gi et svar på brevet fra NFF, med kopi til KY og
HVO.
16) Hvilken informasjon har KSF om omfanget
av bruk av ufaglærte?
Organisasjonene etterlyser en oversikt over bruk av
ufaglærte i kriminalomsorgen. De påpeker at det er et
misforhold mellom antall utførte årsverk og antall
personer som er fast ansatt, noe som kan tyde på at
94
omfanget av bruk av ufaglærte er relativt stort. Organisasjonene minnet om at det ikke er lov å benytte
seg av midlertidig ansatte for å dekke et permanent
behov.
KSF har notert seg problemstillingen og vil komme tilbake til den.
17) Hvilke konsekvenser vil en eventuell ny
refusjonsordning for sykepenger medføre?
Punktet ble behandlet på budsjettmøtet.
18) Forvaltningssamarbeid
Organisasjonene spurte om KSF har fulgt opp hvordan
pengene som ble avsatt til kriminalomsorgen i forrige
statsbudsjett på andre poster en kriminalomsorgens
(forvaltningssamarbeidspartnere) ble benyttet i år. Er
det kvalitetssikret at de kommer domfelte tilgode?
KSF informerte om at de ikke har hjemmel til å drive
revisjon av andre departementers bruk av penger.
Den eneste kontrollen KSF har mulighet for er å ta
det opp i samarbeidsmøtene, og det gjøres. Organisasjonene etterlyste større grad av informasjon om
innholdet i disse samarbeidsmøtene. KSF noterte seg
det og understreket at det også er viktig for KSF med
innspill fra organisasjonene i forbindelse med disse
møtene.
11.4Etablering av overgangsboliger
Saken er omtalt i tidligere årsmeldinger, sist den for
2003. Den 21. april 2006 sendte forbundet brev til KSF
og viste til at det skal etableres overgangsboliger i
flere større byer. Dette reiser etter NFFs oppfatning
spørsmål som det er naturlig at partene sentralt
avklarer før disse enhetene blir etablert.
I brevet pekte vi på at kriminalomsorgens overgangsboliger tidligere var hybelhus under friomsorgen og
frigangsavdelinger under fengselsvesenet. Når det nå
skal etableres helt nye enheter under kriminalomsorgen er det verken gitt hvor stor bemanningen skal
være eller hvilke stillinger som skal opprettes.
Det som er sikkert er at leder av overgangsboligene
skal være fengselsleder og nestleder skal være assisterende fengselsleder. Vårt utgangspunkt er at disse
enhetene driver med straffegjennomføring av ubetin-
gede fengselsdommer og at det gir en bemanning
som i det vesentlige består av fengselsfaglig utdannet
personell.
Det er nødvendig å se på bemanningens størrelse og
fordeling av den gjennom døgnet, jfr. de forskjeller
som er i dagens etablerte overgangsboliger. Noen
enheter har to tjenestemenn på nattid, mens andre
igjen bare har en tjenestemann. Vi mener prinsipielt at
ingen skal tjenestegjøre alene i forhold til en gruppe
innsatte - dette prinsippet gjelder tjeneste hele døgnet i alle enheter med straffegjennomføring. NFF har
bedt om et møte med Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning for å drøfte spørsmålene nærmere.
Brevet ble sendt til de regiontillitsvalgte til orientering.
Den 5. mai var forbundet i møte med KSF om saken.
Det var helt klart fra KSF sin side at de ikke så behovet
for en sentral fastsetting av hvilke stillinger de nye
overgangsboligene skal ha. Dette måtte regionene
selv avgjøre etter drøftinger med de tillitsvalgte regionalt og lokalt. De så imidlertid for seg en blanding
av fengselsfaglig og sosialfaglig bemanning. De sa
ikke noe om «blandingsforholdet». KSF var imidlertid
enig med forbundet i at det ikke skal være ufaglærte
ansatte i overgangsboligene. Forbundet sa i møtet at
det ikke bør etableres alenevakter når en åpner nye
overgangsboliger.
Forbundsstyret uttalte i sitt møte 29. – 31. mai
skuffelse over at KSF ikke vil gå ut med klarere
signaler i forbindelse med etableringer av nye overgangsboliger i kriminalomsorgen. Spesielt når det
gjelder hvilke stillinger overgangsboligene skal ha.
Overgangsboliger er fengsler og grunnbemanningen
skal være fengselsbetjenter. Forbundsstyret konstaterer imidlertid at KSF vil overlate avgjørelsen til hver
enkelt region noe forbundet mener er uheldig. Forbundsstyret er imidlertid fornøyd med at KSF er enig i
at det kun skal ansettes faglært arbeidskraft i overgangsboligene. Forbundsstyret er enig med forhandlingsutvalget i at det ikke er ønskelig at det skal åpnes
overgangsboliger med alenevakt om natten. Forbundsstyret ber om at de regionstillitsvalgte følger
dette opp i drøftinger om etablering av nye overgangsboliger.
11.5. Referansemålinger i
kriminalomsorgen
Saken ble tidligere omtalt i årsmeldingen for 2005 der
det fremkom at KSF har satt ned en arbeidsgruppe
som skulle se på referansemålinger i kriminalomsorgen.
NFF mottar 12. januar 2006 rapporten fra arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til opplegg for
referansemåling i kriminalomsorgen. Frist for å
komme med synspunkter og kommentarer var 1.
februar 2006.
Forbundet sendte inn følgende tilbakemelding:
6.1.7
Informasjon til etaten
Der står det at informasjonen skal legges tilgjengelig
på intranettet. Der er jo ikke forbundet sentralt slik at
vi håper også at dere sender oss den samme informasjonen over internett.
7 Forslag til nøkkeltall omhandler kostnad pr.
døgn
Det ble stilt spørsmål om en hadde en felles forståelse
av at regionadministrasjonen ble tatt inn i det tallet.
Bakgrunn for spørsmålet var at regionene har en spesialkompetanse for eksempel jurister, narkotikatjeneste og lignende som kun retter seg mot lokale
enheter.
Det står videre at sykefraværsprosenten er godt definert og kan tas direkte ut av Agresso. Stemmer dette?
Forbundet trodde at Agresso ikke passet til å ta ut
sykefraværsstatistikker. Etter samtale med de som er
ansvarlig for Agresso i region sør bekrefter de at de er
usikker på at alle legger inn det samme når det gjelder
sykefravær og at dataene dermed kan være feil.
Andel av innsatte som er aktivisert
Vi er enig om at hvis en skal måle andelen av innsatte
som er aktivisert må retningslinjene som gjelder tolkes på samme måte ved alle enhetene for at de skal bli
sammenlignbare.
95
Nytte av kontaktbetjent
Forbundet er usikker på om alle enhetene benytter
KRUS spørreskjema når det gjelder kontaktbetjentordningen. Viser ellers her til den konferansen som skal
være.
Nøkkeltall knyttet til årsverk
Forbundet mener at en kanskje bør si mer om hva en
mener med midlertidig stillinger slik at det ikke blir
ulike tolkninger her.
Når det gjelder arbeidsmengdemåling i friomsorgen er
forbundet usikker på det som fremgår her da vi ikke
har sett hele rapporten etter dagsmålingen som var i
friomsorgen. Vi har fått en del tilbakemeldinger på at
den dagen som det ble foretatt målinger ikke var en
«normal» dag over alt..»
Etter dette har saken ikke blitt prioritert av KSF.
11.6 Strategi for strukturen
i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsberetninger, sist den i 2005
der det fremgår at forbundet svarte på strategien for
strukturen i kriminalomsorgen.
Det var berammet drøftingsmøte i KSF om enhetsstrukturen fredag den 21. april. Arbeidet med å legge
frem en enhetsstrategi har tatt tid.
Den består av tre deler:
• Prinsipielle avklaringer
• Praktisk gjennomgang på bakgrunn av prinsipielle
valg
• Drøfting av hvilken strategi som skal følges for å
komme frem dit kriminalomsorgen vil.
Forbundsstyret uttalte i møte 28. – 29. mars at det
inntrykk forbundsstyret har av enhetsstrategien er at
den på flere punkter er noe defensiv og tannløs som
beslutningsgrunnlag for fremtidige planer. Forbundsstyret mener at når det heter at «Aktivitetstilbud og
bemanning må være tilpasset det faktiske antall tilsatte» og dette følges opp med en beskrivelse av
dagens situasjon uten å peke på noen problemstillinger og en vei frem til det som uttrykkes i første setning, blir dokumentet ord som alle kan slutte seg til,
men som ikke får noen særlig betydning.
96
Forbundsstyret mener likevel det er nødvendig å gå
gjennom dokumentet med sikte på foreslå endringer i
utkastet til enhetsstrategien der dette er naturlig i
forhold til forbundets forslag i høringsrunden. Forbundsstyret viser således til forbundets høringssvar
og gir administrasjonen i oppgave å sammenholde
dette med utkastet og dernest ta med seg de synspunktene som kom frem i forbundsstyremøtet.
Den 21. april og 5. mai var det drøftingsmøte i KSF.
Av referatet fra møtet fremgår det: «Tjenestemannsorganisasjonene ønsket innledningsvis å knytte noen
generelle kommentarer til det fremlagte utkastet til
enhetsstrukturstrategi. NFF ga uttrykk for at dokumentet fremstår som for defensivt i forhold til de
utfordringene kriminalomsorgen står overfor. Dokumentet blir svekket av at det ikke klart tar stilling til en
utnyttelsesgrad på 90 %. Hvis dette er målsetningen,
bør dokumentet ikke inneholde vurderinger knyttet til
alternative utnyttelsesgrader.
NFF føler ingen stor entusiasme i forhold til det fremlagte utkastet. Hvis dokumentet skal ha en politisk
vinkling, bør det knyttes nærmere til budsjettene for
årene 2007 - 2010. På områder hvor politikerne har
behov for å profilere seg, bør dokumentet fremstå
som deres.
KY stilte spørsmål ved om utkastet til enhetsstrukturstrategi, slik dokumentet foreligger i dag, er modent
for drøftinger, jf. planen for avvikling av soningskøen
som politikerne vil framlegge om kort tid. KSF pekte
på at det er av stor viktighet å ha enhetsstrukturstrategien på plass før de ulike alternativene for avvikling
av soningskøen fremlegges. Dokumentets innhold
skal være i overensstemmelse med de politiske signalene som foreligger. Det vil Kriminalomsorgsavdelingen undersøke før enhetsstrukturen fastsettes.
KY stilte videre spørsmål ved hvilken funksjon dette
dokumentet vil ha i forhold til den fremtidige strategiske tenkningen. Dokumentet er etter KY sin vurdering utarbeidet for sent.
NFF ga uttrykk for at dokumentet vil kunne spille en
viktig rolle i forhold til planen for avvikling av
soningskøen, som snart vil bli fremlagt. Hvis doku-
mentet imidlertid ikke klarer å angi gode løsninger på
de utfordringene etaten vil stå overfor om fire år, kan
målsetningen ikke sies å være oppnådd.
Når det gjelder konkrete kommentarer i tilknytning til
dokumentets innhold, understreket KY innledningsvis
behovet for opprettelse av flere lukkede soningsplasser. Det er viktig å opprettholde dagens 30 /70 % fordeling. KY er for øvrig ikke overbevist om at avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå vil være en god
løsning i 2010. KY mener at en kapasitetsutnyttelse
på 90 % er en viktig ambisjon, som bør understrekes
innledningsvis i dokumentet.
NFF fant det kritikkverdig at dokumentet ikke omtaler
framtidsplaner i tilknytning til utbygging innen etaten. I Sverige er det uproblematisk å utarbeide klare
planer for utbygging. Enhetsstrukturstrategien må
være mye tydeligere på dette området.
KSF presiserte at det vil være regionenes handlingsplaner som utgjør enhetsstrukturens konkrete planer
for utbygging. Framdriftsplanen vil likevel være
avhengig av budsjettbevilgninger slik at planen ikke
kan ses på som forpliktende for Justisdepartementet.
Pkt. 1.2.1 Progresjon i soningen
KY anførte at straffegjennomføringsloven §§ 12 og
16 burde vært nevnt i tilknytning til dette punktet.
KSF avviste at § 12 hører hjemme i denne sammenhengen, idet det foreligger et behandlingskriterium i
tilknytning til denne bestemmelsen.
NFF anførte at overskriften i pkt. 1.2.1 bør endres til
«Progresjon i straffegjennomføringen».
Modifikasjoner av nærhetsprinsippet
NFF viste til at man i 3. avsnitt, 2. setning har benyttet uttrykket «så snart kapasitetspresset er
normalisert…» Ordet «normalisert» bør etter NFFs
synspunkt byttes ut med «borte». KSF viste til at det
vil være et definisjonsspørsmål når soningskøen kan
sies å være «borte». Nærhetsprinsippet er svært viktig,
og vi kan ikke vente til kapasitetspresset er borte før
prinsippet gis større gjennomslag.
Forvaring
NFF viste til siste setning i avsnittet, og ønsket å vite
om videre utbygging ved Ila er et alternativ som kan
vurderes i denne sammenheng. KSF viste til at Ila er
«forvaringsfengselet», i henhold til den beslutningen
som er gjeldende i dag.
Høyrisikoavdelinger
Hovedverneombudet kritiserte bruken av uttrykket
«forsterkede avdelinger», under henvisning til at dette
er et betent begrep, knyttet til psykiatrien.
KY stilte spørsmål ved bruken av begrepet «høyrisikoavdeling», idet det vil være bedre å benytte lovens
terminologi konsekvent. KY understreket at det
viktigste vil være å gi et fullstendig tilbud, som kan
bøte på skadevirkningene av isolasjon. Når det gjelder
bruken av begrepet «forsterkede avdelinger», etterlyste KY en avklaring av innholdet av dette.
KSF anførte at regimet ved avdelingen vil være det
sentrale i denne sammenheng. Når dette begrepet nå
viser seg egnet til å skape forvirring, vil KSF unnlate å
benytte det i dokumentet. KSF presiserte at hensikten
ikke har vært å innføre noen mellomvarianter, eller
bygge egne høyrisikofengsler.
Både NFF og hovedverneombudet anførte at de
ønsket å stryke ordet «fortrinnsvis» i 1. avsnitt, første
setning under dette punktet.
Spesialiserte tilbud
NFF ba om at dokumentet konkretiserer hvilke programtilbud man tenker på i denne sammenheng.
1.2.4 Egne varetektsplasser
NFF anførte at erfaring fra fengsler med en stor andel
varetektsplasser tilsier at det i slike tilfeller skaper
problemer å blande soning og varetekt. En integrert
modell er nødvendigvis ikke heldig, og det er nødvendigvis ikke riktig at man får et bedre tilbud. KSF viste
til at varetektsinnsatte nødvendigvis må spres, av
hensyn til samfunnets kostnader. Vi ønsker å holde på
prinsippet om at vi ikke skal opprette egne varetektsfengsler i Norge. Den varetektsinnsatte kan selv velge
å ikke blande seg med domsinnsatte. Når det gjelder
1. setning i 2. avsnitt, kan det presiseres i dokumentet
at det er varetektsinnsatte man her har tenkt på.
1.2.5 Utenlandske innsatte
NFF viste til at statsråden har signalisert at man i
større grad bør sende utenlandske straffedømte ut av
landet, og stilte spørsmål ved hensiktsmessigheten av
å bygge egne fengsler/avdelinger for å imøtekomme
97
behovet på dette området. KSF presiserte at statsrådens signaler gjelder behovet for raskere saksbehandling. For øvrig fastslår dette punktet bare at
man kan få behov for å utrede spørsmålet nærmere.
KY er av den oppfatning at enhetsstrukturdokumentet bør inneholde en setning om mer effektiv saksbehandling i utvisningssakene.
1.2.6 Kapasitetsutnyttelse
NFF anførte at det passer bedre å omtale «aktivitetstilbud» og «bemanning» i et eget punkt, siden disse
temaene ikke har noen direkte sammenheng med
kapasitetsutnyttelsen. Som tidligere anført, bør kapasitetsutnyttelsen være 90 prosent. Videre må det
synliggjøres at økt antall brudd av samfunnsstraffdommer skaper behov for flere fengselsceller.
NFF fant det for øvrig ikke naturlig å omtale «kontorareal» under dette punktet, jf. siste avsnitt.
KY ønsket å endre innledningen av 2. avsnitt til «Over
lengre tid har en kapasitetsutnyttelse på over 90 %
skapt vanskeligheter…», for å spisse problemstillingen.
1.3.2 Sikkerhetsstrategien
NFF ba om at det presiseres at «Noen» i 2. avsnitt, 2.
setning betyr «noen få».
Hovedverneombudet stilte spørsmål ved hvorvidt
også sikkerhetsstrategien slår fast at det skal foretas
en klassifisering av alle enhetene. KSF opplyste at
man vil sjekke dette nærmere for å sikre at ordlyden i
de ulike strategidokumentene er i samsvar. Hovedverneombudet anførte at man i siste avsnitt bør
endre «plassering» til «flytting eller nyetablering».
1.4.1. Fengsler
NFF anførte at bruken av uttrykket «i lang tid» i
1. setning framstår som for defensivt. Det gis et signal om at man skal beholde enheter, samtidig som
man i andre sammenhenger signaliserer at disse skal
fases ut. KSF anførte at man i hovedsak er nødt til å
beholde enheter pga. soningskøen, som man på sikt
ønsker å kvitte seg med.
I tilknytning til 2. avsnitt anførte NFF at samling av
enheter under én administrativ ledelse bør være et
unntak, og at det bør foretas en utredning av hvorvidt det vil være grunnlag for å gjøre dette videre. Det
foreligger store utfordringer i forhold til ledersynlig-
98
het i forbindelse med dette. KSF gjorde det klart at
man vil be regionene fortsette å vurdere og planlegge
hvorvidt de anser det hensiktsmessig å samle flere
enheter under én administrativ ledelse.
Det 1.5.3 Innsatte med lett grad av psykisk utviklingshemming
NFF stilte spørsmål ved i hvilken utstrekning disse
personene idømmes samfunnsstraff, slik at også friomsorgen kommer inn i første setning.
KSF viste til at det i første rekke ble fokusert på utfordringene i forhold til fengsel når denne problemstillingen ble diskutert i forbindelse med utarbeidelsen av utkastet. KSF vil foreta en nærmere
vurdering for å se i hvilken utstrekning friomsorgen
skal omtales i denne sammenheng.
1.5.5 Innsatte med fysisk
funksjonshemming
KSF understreket at det ikke er et krav at alle regioner
skal ha et slikt tilbud, men at alle landsdelene skal ha
det. NFFs syn var at begrepet «alle landsdeler» burde
endres til «de fleste regionene».
2.2 Samvirket mellom
friomsorgskontor og fengsel
I tilknytning til omtalen vedrørende kriminalomsorgssenter i siste avsnitt, anførte NFF at dette bør
utredes nærmere idet vi vet for lite om konsekvensene av en slik organisering. Det er viktig at det foreligger enighet mellom berørte fengsler og friomsorgskontorer før slik omorganisering foretas.
KSF viste til at det er ønskelig å åpne for at det gjøres forsøk på dette området i løpet av strategiperioden. KSF mener det ikke er nødvendig med en sentral
utredning før regionene vurderer og planlegger
videre. Imidlertid noterte KSF seg NFFs syn. En mulig
løsning kan være å gi regionene noen føringer vedrørende forhold som må være oppfylt når handlingsplanene skal utarbeides.
Hovedverneombudet anførte at opprettelse av kriminalomsorgssentre vil være en stor omstillingsprosess
for de ansatte. De arbeidsmiljømessige utfordringene
må omtales i denne sammenheng.
faktisk skal foretas sammenslåinger, må vurderes
konkret i det enkelte tilfelle.
I tilknytning til 3. avsnitt viste NFF til opplysningene
om at man høsten 2005 startet arbeidet med en
analyse for å komme fram til hva som er en optimal
driftsstørrelse på et fengsel. Forbundet anførte i
denne sammenheng at man ikke hadde hørt om
dette tidligere. KSF var av den oppfatning at dette
var nevnt for organisasjonene ved en tidligere anledning. Dette er den såkalte «storfengselsutredningen», en ekstern utredning bestilt etter samarbeid
mellom Justisdepartementet og Finansdepartementet. NFF anførte at man i tilknytning til dette punktet
i enhetsstrukturdokumentet bør omtale konsekvensene for de ansattes arbeidsmiljø. KSF opplyste at det
vil bli tatt inn utdrag fra mandatet for storfengselsutredningen.
1.5.2 Kvinner
NFF anførte at ordet «hjelp» ikke passer inn i denne
sammenheng. KSF påpekte at poenget er at tilbudet
skal være tilpasset den enkeltes behov.
KY stilte spørsmål ved hvorvidt alle regionene skal
kunne starte forsøk med kriminalomsorgssentre
parallelt, eller begrense det til ett sted, slik at erfaring
kan høstes. KSF anførte at man vil være i stand til å
vurdere dette spørsmålet nærmere når regionenes
handlingsplaner er utarbeidet. Problemstillingen bør
vurderes på bakgrunn av helheten.
2.3 Kapasitetsbehov
NFF viste til at 177 789 timer samfunnsstraff tilsvarte
2744 dommer. Dette bør synliggjøres i dokumentet. I
henhold til merknaden til 1. avsnitt, tilsvarer 320 000
timer samfunnsstraff 3300 dommer. NFF er imidlertid
av den oppfatning at dette tallet ikke kan være riktig,
og at riktig antall vil være mer enn 4000 dommer. KSF
anførte i denne sammenheng at det i så fall vil være
det oppgitte timetallet som er beregnet feil, idet
antall dommer er riktig.
NFF anførte videre at dette punktet i dokumentet bør
inneholde en beskrivelse av planene i forhold til
dagens antall fengselsplasser med høy og lav sikkerhet, og fremtidens behov for de ulike typene plasser.
NFF er for øvrig av den oppfatning at anslaget over
fremtidig behov er for lite i forhold til det reelle behovet. NFF stilte videre spørsmål ved om dokumentet er
tilstrekkelig fundert for å kunne benyttes som grunnlag for å skaffe de nødvendige midlene fra Stortinget.
KY stilte seg tvilende til at de oppgitte tallene avspeiler det reelle behovet i framtiden. Kapasitetsvurderingene bør kunne legges ut til ekstern vurdering.
KSF viste til at dette er en prognose. Man har imidlertid brukt mye tid på å gjennomgå kapasitetsprognosene fra KRUS, og vurderer disse som gode. Dette er
det mest realistiske scenariet på nåværende tidspunkt,
men det vil selvsagt bli justert i senere prognoser dersom grunnlagstallene tilsier det.
2.4 Profilen på kriminalomsorgs-Norge
NFF viste til 1. avsnitt, nest siste setning, som etter
tjenestemannsorganisasjonens vurdering burde være
unødvendig. Etter NFF sin vurdering bør man ikke si at
man ikke skal bygge fengsler fordi de er dyre å bygge
og drive. NFF stilte videre spørsmål vedrørende betydningen av 3. avsnitt, som synes å være tatt ut av sin
sammenheng.
KY understreket sin uenighet i forhold til at kapasitetsutvidelser skal finne sted i fengsler med lav sikkerhet.
Når det gjelder omtalen av inntaksavdelinger i nest
siste avsnitt, stilte NFF spørsmål ved ønsket om å etablere en slik avd. i hver region. Flere regioner har bare
ett fengsel som passer for avsoning av lengre dommer. KSF viste til at risikovurderinger kan konkludere
med at vedkommende likevel kan plasseres i en annen
avdeling. De mener det er viktig å få fram prinsippet
om inntaksavdelinger.
2.5 Plassering og utforming
Hovedverneombudet viste til at ordet «bør» ved omtalen av vask og toalett i 6. avsnitt, 1. setning, er for
svakt i denne sammenheng.
NFF anførte at det bør komme klart fram i 6. avsnitt
at flersengsrom skal avvikles. Man må fokusere på å
sende klare signaler i forhold til fremtidig bygging,
samt i forhold til utfasing av uhensiktsmessige bygg,
jf. 8. avsnitt.
KSF anførte at formuleringen vil bli vurdert nærmere,
men at en så absolutt formulering kan vise seg
vanskelig i dette dokumentet.
99
2.6 Konsekvenser av prinsipielle valg
I tilknytning til 3. setning under avsnittet «lav sikkerhet» påpekte NFF at det etter deres oppfatning vil
være vanskelig å øke noe som ikke allerede er i bruk.
NFF viste videre til at utvidet bruk av alternativer til
fengselsstraff resulterer i at færre innsatte kan gå
over til fengsler med lav sikkerhet med det samme
soningen påbegynnes. KY understreket at tjenestemannsorganisasjonene ikke er enig i at det faglig sett
er riktig å øke andelen av åpne plasser.
3.1 Innledning
NFF stilte spørsmål ved om dette er den «store» planen
for bygging, vedlikehold og modernisering i kriminalomsorgen. KSF viste til at handlingsplanen, som vil bli
utarbeidet på grunnlag av strategidokumentet, er
ment å være det dokumentet NFF etterlyser (jf. innledningen i dette referatet).
3.1.2.1. Fengsler
NFF viste til nest siste avsnitt, hvor det fremgår at
plasseringen av enkelte spesielle typer soningsplasser
vil bli vurdert i forhold til bl.a. kompetanse. NFF sin
oppfatning er at slike plasser må spres for å bidra til
å løfte hele kriminalomsorgen. NFF stilte seg videre
undrende til at dokumentet også gjorde unntak for
kvinneplasser. KSF viste til at det har vært viktig å få
fram at det ikke er selvforsyningsprinsippet som
gjelder. Noen steder vil ha et landsdekkende tilbud.
Det ble videre vist til at man ønsker å gi kvinnene et
best mulig tilbud. Dette resulterer i at nærhetsprinsippet vil måtte fravikes i enkelte tilfeller. KSF vil
imidlertid vurdere formuleringen nærmere, og trekke
en sammenlikning med andre punkter i dokumenter
hvor kvinner omtales.
3.1.2.2 Friomsorgskontorer
Dagkontor innebærer at kontor leies hos politi, lensmann og lignende i forbindelse med oppdrag.
NFF anførte at mange tilsatte i friomsorgen er skeptiske til å etablere dagkontor som begrep. Dette kan
være en ressurskrevende ordning for friomsorgen, jf.
lange reiseavstander nord i landet. NFF ønsker derfor
at dette tas ut av dokumentet. KSF klargjorde at
dokumentet bare slår fast at dette skal vurderes i forhold til hva som vil være den beste løsningen med
tanke på ressursbruk, geografi, og lignende.
100
Avslutningsvis etterlyste NFF at dokumentet omtaler
personalbehovet basert på aktivitet ved de ulike
anstaltene.
Ved det videre arbeidet legger KSF til grunn at tjenestemannsorganisasjonenes medvirkning ivaretas ved
utarbeidelsen av regionenes handlingsplaner.»
Forbundet mottok enhetsstrukturstrategien for
perioden 2006 til 2010. Det heter at dokumentet skal
gi Kriminalomsorgen beslutningsstøtte til en langsiktig plan for prioritering av kapasitetsøkninger.
Planen skal ta hensyn til straffegjennomføringens mål
og innhold. Målet er å ha nok varetektsplasser og
sørge for hurtig avvikling av dommer, heter det på
nettsiden til Kriminalomsorgen.
Regionene skal med utgangspunkt i strategien utarbeide en regional handlingsplan. De regiontillitsvalgte skal være med i arbeidet med handlingsplanen. KSF vil videre lage en nasjonal handlingsplan
på basis av regionens planer. De regionale handlingsplanene skal være sendt KSF senest 16. oktober 2006. I
et brev til regiondirektørene av 7. juli 2006 ble enhetsstrukturstrategien sendt ut. KSF minnet i brevet om at
eventuelle prioriteringer for 2008 må spilles inn innen
1. november 2006.
Forbundet mottok brev av 21. september med forespørsel fra NFF i region vest om forbundet kunne
kontakte KSF og be om å få utsatt fristen for å sende
inn handlingsplaner til KSF. Fristen var i utgangspunktet satt til 16. oktober 2006. Forbundet fikk KSF
til å utsette fristen til 15. november.
11.7 Offender Assessment System –
OASys
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005. OASys er et
system for å kartlegge de innsatte i forhold til bl.a.
risiko. I årsmeldingen fremgår det bl.a. at forbundet
kom med i prosjektgruppen. Forbundet mottok 4.
januar 2006 årsmelding fra OASys prosjektet 2005.
Det var et møte i prosjektgruppen den 24. februar der
følgende saker ble behandlet:
• Oppsummering/status NEK
• Referat fra tur til England 8.-10. februar
• Gjennomgang Årsmelding
• PSR – personundersøkelse
•
•
Fare- delen i OASys
Eventuelt
Forbundet og FO hadde planer om å ha en felles konferanse på våren der flere sider av innføringen av
OASys skulle settes på dagsorden. KSF ønsket ikke å
stille på en slik konferanse på dette tidspunktet da de
jobbet med å se på de ulike sidene ved kartleggingsverktøyet, bl.a. i forhold til datatilsynet og dermed
ikke hadde svar på nåværende tidspunkt på de spørsmålene som skulle tas opp. Det ble enighet om å
utsette konferansen frem til at dette var avklart.
På slutten av året ble OASys lagt inn som en del av
prosjektet som ble etablert for å se på et nytt etatssystem. Det ble betegnet som Kriminalomsorgens
kartleggingsverktøy (KKV).
11.8Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Fra begynnelsen av 1990-tallet fremmet forbundet
krav om en totalplan for vedlikehold og modernisering
av bygningsmassen i kriminalomsorgen. Den politiske
ledelsen i Justisdepartementet har ikke vært villig til å
imøtekomme forbundets krav. Regjeringen vil utarbeide en konkret plan for avvikling av soningskøen,
bygge flere fengsler og utvide soningskapasiteten i
flere eksisterende fengsler.
På bakgrunn av invitasjonen fra justisminister Storberget om å komme med forslag til nye fengsler, utvidelser m.v. ble det fra regionene innsendt forslag
som summert utgjorde 1085 nye plasser. Forslaget ble
overlevert i møte med Storberget den 10. mars 2006.
Den 15. februar deltok forbundet i en høring om en
modell for planlegging og oppfølging av byggesaker
og felles vedlikeholdsplaner i kriminalomsorgen.
Regiontillitsvalgt i region sør, Asle Aase, deltok i
møtet. Den 21. mars mottok forbundet en nærmere
beskrevet modell for bygge- og vedlikeholdsprosjekter
som ligger innenfor kap. 430 post 45. KSF legger opp
til at modellen skal ha en minstegrense for prosjekter
med en kostnadsramme på 4-5 millioner kroner.
Forbundet har mottatt rapporten fra Multiconsult om
kriminalomsorgens bygningsmasse som gjelder tilstand, verdi og oppgraderingsbehov. Rapporten er fra
april 2005. Det fremgår at det er behov for nærmere
to mrd. kroner til vedlikehold. Tidsperspektivet for
dette behovet er angitt til å være 1 til 8 år.
Leder orienterte om møte med justisministeren 10.
mars der Storberget la frem en del av forslagene på
etablering av nye plasser for å avvikle soningskøen.
• Det ble pekt på Bergen/ Vestlandsheimen og
Kongsvinger/Bruvold leir som mest aktuelle for å
skaffe nye plasser. Til sammen er det antatt at
disse to tiltakene kan gi opp mot 150 plasser. 90
utslusingsplasser på Vestlandsheimen og 60
plasser – med lav sikkerhet i Bruvold leir
• I tillegg kommer Ravneberget i Østfold (kvinnefengsel med 60 plasser). Det gamle fengselet i
Fredrikstad skal tas i bruk som varetektsfengsel
for menn. (15 plasser.)
Forbundsstyret konstaterer at dette er en sak som
inneholder flere elementer. Vedlikehold, modernisering
og bygging må ses i et helhetlig perspektiv. Kriminalomsorgen står overfor store utfordringer i det neste
tiåret dersom det forutsettes at forholdene skal bedre
seg.
Forbundsstyret uttalte i møte 28. – 29. mars at det
ikke ønsker å være etterpåklok, men det er over 20 år
siden NFFs landsmøte vedtok å arbeide for at det ble
utarbeidet en plan for bygging av nye fengsler, den
gang over en tiårsperiode. Kravet var ambisiøst når
landsmøtet krevde at det ble åpnet et nytt fengsel
hvert år i det tiåret.
Forbundsstyret viste til at forslaget ble møtt med
taushet og avvisning. Det tok fem år før det første
fengslet ble åpnet etter NFFs vedtak i 1985. B ergen
fengsel ble åpnet i 1990.
Vedlikeholdet er beregnet til å koste 2000 millioner
kroner de neste åtte årene. Hva rehabilitering og
bygging av nye avdelinger og fengsler vil koste, er helt
avhengig av hvor mange fengsler som skal bygges,
hvor store de skal være og når de skal bygges.
Forbundsstyret mener fremdeles det er nødvendig
med en plan for dette området. Når tidsaspektet er
fra nå og fremover i 10 - 15 år, bør det settes ned en
arbeidsgruppe som får i oppdrag å se på behovene fra
101
2006 og frem mot år 2015. Forbundsstyret ser på
denne oppgaven som todelt. Man må vurdere utviklingen av domsvolumet i den kommende 10 års perioden og legge resultatet til grunn for forslaget om
nybygging og rehabilitering av kriminalomsorgens
bygningsmasse. Vedlikeholdsplanen må samordnes
med forslaget slik at det blir lagt frem en helhetlig
plan som behandler alle sider ved denne saken. Forbundsstyret legger til grunn at ingen fengsler skal
legges ned før det er etablert erstatningsplasser. Forbundsstyret mener at gruppen bør være partsammensatt og at den får ett år på seg til å legge frem sin
rapport. Jamfør strategidokumentet for etatsstrukturen i kriminalomsorgen.
11.8.1 Nytt fengsel i Halden – region øst
I 2002 ble Torpum i Halden valgt som tomt til det nye
fengselet. Saken har vært omtalt i flere årsmeldinger,
sist i den for 2005. I 2006 ble det satt ned en brukergruppe i region øst i forbindelse med byggingen av
fengslet. Lasse Andresen er forbundets representant
med Dan-Henning Ness som vara.
I møte med justisminister Storberget 7. april tok
forbundet opp muligheten å forsere byggingen av
Halden fengsel. Storberget sa at startbevilgningen til
Halden ligger inne. Når det gjaldt om fengslet kan
være ferdig tidligere, ønsket han ikke å ta det opp før
en var begynt byggingen. Han var imidlertid interessert i å ta det opp da. Et annet spørsmål var om hvor
stort fengslet skulle være.
Forbundet har også gjennom 2006 stilt spørsmålet
om når en skal ta inn aspiranter som skal jobbe i det
nye fengslet når det står ferdig uten at det er lagt
fram en konkret plan om dette.
11.8.2 Oslo fengsel, modernisering
- region øst
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2004. Der fremgår bl.a. at Oslo fengsel trenger et erstatningsbygg
eller aktivitetsbygg etter at lagerbygning/kjøkken ble
revet for noen år siden. Prosjektet er ferdig, og det
mangler kun penger og politisk vilje for å få dette på
plass.
Det skjedde ikke noe i 2006 enda det ble etablert 17
nye plasser ved fengselet i 2005.
102
11.8.3 Ny åpen avdeling for kvinner Bredtveit fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005 der det
fremkom at regjeringen hadde bestemt at avdeling
Østensjø skulle flytte til lokaler i nærheten av Bredtveit fengsel. Det kunne etableres 14 plasser mot 9
som var på Østensjø.
Forbundet har mottatt kopi av brev fra Bredtveit
fengselsforening til NFF i region øst av 16. november
2006. Brevet gjelder den nye åpne avdelingen i Bredtveitveien 2. Bredtveit fengselsforening skriver at de
er glade for at det nå ser ut til at dette blir en realitet.
Innflyttning er planlagt i uke 7 i 2007. I budsjettet for
2007 er det stipulert med en kapasitet på 14 plasser.
På lengre sikt er det tenkt at avdelingen skal ha 19
plasser. Dette vil være en økning med ti plasser sammenlignet med dagens kapasitet i Østensjøveien.
Bredtveit fengselsforening mener at denne økningen
ikke kan gjennomføres uten at man også øker bemanningen. Pr i dag inneholder turnusen 11 alenevakter
pr. uke, herunder alle nattevaktene.
11.8.4 Ullersmo fengsel – modernisering –
region nordøst
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2004. Det fremgår at Ullersmo fengsel har behov for mange hundre
millioner kroner til vedlikehold og modernisering i de
nærmeste årene, for at fengselet skal fremstå som et
hensiktsmessig fengsel som tilfredsstiller de forskrifter som gjelder for bygninger som benyttes som
fengsler.
Forbundet har mottatt brev av 8. mars 2006 fra KSF
der de beklager at de ikke har besvart forbundets brev
av 19. desember 2005 tidligere. I brevet fra KSF heter
det at det er besluttet at Ullersmo-prosjektet skal
underlegges kvalitetssikringsregime fastlagt av
Finansdepartementet for prosjekter med kostnadsramme over 500 mill kr. Dette forutsetter at det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring med godkjente
leverandører etter KS1 /KS2 – modellen. Justisdepartementet vil benytte Statsbygg til å gjennomføre
utredningen som vil være grunnlag for gjennomgang
av KS 1 – regimet.
KS 1 er kvalitetssikring av konsept for videreføring. KS
2 er kvalitetssikring av forprosjekt før igangsetting.
Videre het det i brevet at samtidig som Ullersmo prosjektet gjennomgår KS 1 og KS2 er det viktig at
det sørges for et vedlikehold som sikrer at driften ved
Ullersmo fengsel opprettholdes på et sikkerhetsmessig og helsemessig forsvarlig nivå både for innsatte
og ansatte. Det er i 2006 avsatt 25 mill til nødvendige rehabiliteringstiltak ved Ullersmo fengsel.
Region nordøst vil i samarbeid med Statsbygg få i
oppdrag å planlegge og gjennomføre et tilstrekkelig
vedlikehold ved Ullersmo fengsel for å sikre opprettholdelse av plassene innenfor den totale økonomiske
rammen som er avsatt til dette formål.
11.8.5 Utbygging av Drammen fengsel
- region sør
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2005 der det fremgår at fengslet skal utvides, men uten at fengselet fikk
de stillingene som var nødvendig.
Statssekretær Anne Rygh Pedersen markerte 24.
januar 2006 åpningen av fjorten nye fengselsplasser i
Drammen fengsel. I Soria Moria - erklæringen slo
regjeringen fast at styrking av kriminalomsorgen er
den største utfordringen i straffesystemet, og varslet
utvidelse av soningskapasiteten i flere eksisterende
fengsler. De fjorten plassene som åpnet i Drammen
fengsel er en del av kapasitetsutvidelsen som ble
planlagt i forrige års justisbudsjett.
11.8.6 Utbygging av Vik fengsel
– region vest
Saken er blitt omtalt i flere årsmeldinger siden 2003. I
årsmeldingen for 2005 går det frem at de skal utvide
med fire plasser.
I e-post av 27. mars 2006 orienterer regiontillitsvalgt i
vest forbundet sentralt om at det er bestemt hvem
som har fått anbudet på 14 erstatningsplasser. I tildelingsbrevet for region vest går det fram at Vik har fått
fire ekstra plasser. Dette er fire åpne plasser i brakken
plassert utenfor fengselsbygningen. I den forbindelse
fikk fengslet tilført tre stillinger. En nestleder, en
verksbetjent og en fengselsbetjent.
Forbundet har mottatt kopi av brev fra Statsbygg
til Vik fengsel. I brevet vises det til prosjektmøte i Vik
4. april hvor det fremkom sterke ønsker fra Vik fengsel
om å forberede igangsatt byggearbeider for påbygg
av en ekstra 2. etasje slik at cellekapasiteten kan økes
til 28 celler i stedet for 14 celler som er kontraktsfestet i påbegynt totalentreprise. Det går fram av
brevet at Statsbygg har bedt, totalentreprenør
Røyrvik Bygg & Betong om å forsterke fundamentene
under korridorveggene slik at de kan ta økte laster for
en eventuell 2. etasje. I tillegg ble det besluttet å øke
sjaktenes bredde med 10 cm på hver side slik at det
blir plass til utvidet rørdimensjon for ventilasjonskanaler dersom prosjektet utvides. Bygningsmessig vil
dette resultere i at korridorbredden reduseres fra 2,0
m til 1,8 m.
Budsjettrammen for prosjektet er på kr. 12,0 mill som
inkluderer alt arbeid- herunder ny celleavdeling med
14 nye celler, oppholdsrom og vaktrom for drift samt
inngjerding og kommunikasjonsvei mellom gammel
og ny bygning.
Sammen med entreprenøren og Vik fengsel har
Statsbygg sett på muligheten for å legge inn en ny
2. etasje i prosjektet og konkludert med at det er en
god løsning som lar seg gjennomføre med de
endringer som er nevnt ovenfor. Kostnadsmessig vil
en 2. etasje kunne bygges for ca. kr. 7,5 mill. forutsatt
at beslutningene tas innen medio juni. Byggetiden vil
bli forlenget med ca. fire måneder med ferdigstillelse
av 28 cellers nybygg til sommerferien 2007. Kostnaden pr celle er for igangsatt prosjekt kr. 857.142. Dersom prosjektet utvides til 28 celler over to etasjer, vil
kostnaden pr celle reduseres til kr. 696.428.
Dette vurderer Statsbygg som en meget rimelig
løsning for Vik fengsel.
Fagforeningen hadde håpet at det ville bli mulig å
få igjennom dette i revidert budsjett i 2006, men det
ble ikke satt av midler til dette. Dette ble det også o
rientert muntlig om da statssekretæren besøkte
fengselet. Det ble heller ikke gitt lovnader for 2007.
11.8.7 Utredning om nytt fengsel i Indre
Salten i Nordland – region nord
Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2002 der det fremgår at Stortinget ba Regjeringen vurdere innspillet fra
103
Indre Salten om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold.
I budsjettet for 2006 fremgår det at de har satt av
midler til opprettelse av 15 åpne plasser i Fauske. Det
tas sikte på at plassene kan åpnes høsten 2007.
11.8.8 Vadsø fengsel – åpen avdeling
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005 der det
fremgår at den tidligere inspektørbolig skal omgjøres
til åpen avdeling. I pressemelding fra Vadsø Fengselsforening av 22.februar 2006 het det:
«Politisk uvitenhet eller udugelighet?
Fengselsansatte i Vadsø er rystet over at nestleder av
justiskomitèen og stortingsrepresentant for Frp, Jan
Arild Ellingsen fremstår som uvitende til at det eksisterer et fengsel i Finnmark
Vadsø fengselstjenestemannsforening reagerer på
stortingsrepresentant for FrP og nestleder av Justiskomitèen, Jan Arild Ellingsens utspill i Finnmark Dagblad tirsdag 21. februar. Ellingsen sier i reportasjen at;
«Finnmark fortsatt bør kjempe for å få et eget fengsel
og at det bør ligge i Alta». Han sier videre at; «Det er
åpenbart at det trengs et fengsel i Finnmark og at det
er uheldig at folk som skal sone i Finnmark må sendes
sørover.»
Ellingsen er også den som står bak planene om
bygging av et nytt storfengsel i Indre-Salten, ca. 7 mil
fra Bodø fengsel, noe som etter lokalforeningens syn
bare bekrefter at enkelte stortingspolitikere fremmer
lokale ønsker uten hensyn til fagmiljøets syn og sunn
fornuft.
Justisminister Knut Storberget er videre kjent med
Vadsø fengselstjenestemannsforenings prosjekt og
ønsker om utvidelse av anstalten med åpne soningsplasser og bl.a. drift av et hundepensjonat som et ledd
i rehabiliteringen av straffedømte. Lokalforeningen
stiller derfor spørsmålstegn ved informasjonen til justiskomitèen og om Storbergets tilsynelatende begeistring for prosjektet bare var et spill for galleriet i forkant av valgkampen.»
11.8.9 Nytt fengsel i Agder-området –
Kristiansand fengselsforening
Fra Kristiansand Fengselsforening mottok forbundet
en pressemelding av 16. mars 2006 der det het:
104
«Kristiansand fengselsfunksjonærers forening (KFF)
er sterkt uenige i opprettelse av fengsel på Evjemoen.
I den senere tid har det blitt skrevet og sagt mye i
media om et fengsel på Evjemoen. KFF er av den oppfatning at dette kun dreier seg om distriktspolitikk
og ikke hva som er reelt behov med tanke på hva slags
fengselsplasser vi har behov for på Agder. KFF har i
mange år arbeidet for å få Justisdepartementet til å
se behovet for et nytt fengsel i nærheten av
Kristiansand.
Behovet i Agder er først og fremst LUKKEDE plasser.
KFF har som sagt arbeidet i mange år for å få Kristiansand med i en fremtidsplan over nybygning av fengsler i Norge. KFF kan ikke se behovet for åpne plasser i
Agder, men håper derimot at en overgangsbolig kan
bli etablert i Kristiansand i snarlig fremtid. Vi ønsker
en overgangsbolig blant annet fordi det hører med i
en progresjonssoning. Det blir en bedre tilbakeføring
til samfunnet for den innsatte med å avslutte soningen i en overgangsbolig. En overgangsbolig kan
IKKE (etter vår oppfatning) ligge på Evjemoen. I sluttfasen av en soning er det viktig at den innsatte har
tilgang på et bredt tilbud med tanke på arbeid, skoler,
offentlige kontorer og ikke minst nærhet til sin familie
og hjemsted.
Ansatte i norske fengsler arbeider hardt hver eneste
dag for å få innsatte tilbakeført til samfunnet på en
best mulig måte. For i det hele tatt å kunne ha en
mulighet til å lykkes i et sånt arbeid, er vi helt avhengige av å ha et nært og godt samarbeid ned andre
etater og offentlige kontorer. Det sier seg selv at et
slikt arbeid fungerer best hvis det ikke er alt for lange
avstander mellom den som trenger hjelp og den som
kan gi hjelp. Kristiansand fengsel har i dag et tett og
nært samarbeid med andre etater. Fengselet kan stort
sett tilby alle som slipper ut, enten arbeid, skole og
ikke minst et sted å bo. Hvis vi skal prøve å få til et
fornuftig innhold under soning og lage fremtidsplaner
for å få til en best mulig tilbakeføring til samfunnet er
det VIKTIG at et fengsel ligger sentralt.
Kristiansand fengsel hører under Kriminalomsorgen
region sørvest. I region sørvest vil det i løpet av kort
tid bli en overkapasitet av åpne soningsplasser.
Åna fengsel på Nærbø vil få 24 nye åpne soningsplasser i løpet av våren/sommeren 2006. Arendal fengsel
som også tilhører samme region, har til sammen 41
åpne plasser og 32 lukkede plasser. Kristiansand fengsel har 44 lukkede plasser. Til sammen i Agder-fylkene
har vi totalt 41 åpne soningsplasser og 76 lukkede
plasser. Med andre ord vil det si at Agder-fylkene har
ca 54 % åpne plasser.
Kristiansand har i dag ca 76 000innbyggere. Totalt i
Vest-Agder er tallet ca 162 000 innbyggere. Kristiansand fengsel er ikke i nærheten av gjennomsnittet
ellers i landet, dersom man ser på antallet fengselsplasser opp mot innbyggertallet. På landsbasis ligger
det på ca 71 fengselsplasser pr 100 000 innbyggere. I
Vest-Agder er tallet ca 27 fengselsplasser pr 100 000
innbyggere.
Til slutt ønsker vi å si til de lokale politikerne at vi mer
enn gjerne ønsker et samarbeid om nytt fengsel i
KRISTIANSAND.»
NRK meddelte 24. september 2005 at Agderrådet
mener at det nye fengslet som planlegges på Sørlandet må bli det beste i landet til å hjelpe innsatte
til å mestre hverdagen når de kommer ut. Agderrådet
kjemper for et nytt fengsel for 200 personer i
Lillesand.
Justisminister Knut Storberget har vært på besøk i
Kristiansand fengsel. I møte med de tillitsvalgte fikk
han høre at det var behov for å gjøre noe med
Kristiansand fengsel bl.a. på grunn av plassmangelen.
Leder Hilde Aabel i Kristiansand Fengselsfunksjonærers Forening (KFF) har vært på møter med diverse
politikere i forbindelse med at politikerne ønsker å
bygge et åpent fengsel på Evjemoen, samt en overgangsbolig i Kristiansand. Den 15. mai var det berammet møte mellom Agderrådet og justisminister
Knut Storberget. Leder i KFF Hilde Aabel og forbundssekretær Rita Bråten skulle også delta. Møtetidspunktet ble endret uten at den beskjeden kom til
forbundet, slik at vi kun fikk noen ord med justisministeren og Agderrådet.
Forbundet sendte samme dag et brev til justisminister
Knut Storberget for å få frem hva vi mente om behovene i Agder når det gjelder fengsel. I brevet het
det blant annet: «I dag er det plass til 44 innsatte i
Kristiansand fengsel og de fleste sitter på dom. Dette
på grunn av at det er vanskelig å få flyttet de domsinnsatte til andre lukkede fengsel. Vanligvis er fengslet
brukt til varetektsinnsatte. En arbeidsgruppe som har
sett på behovet for plasser i region sørvest har bl.a.
uttalt at beliggenheten til Kristiansand fengsel setter
begrensninger i forhold til aktivitetsnivået og tilbudet
generelt. Fengslet dekker heller ikke behovet for
lukkede plasser i nærområdet hvis en ser på gjennomsnitt i forhold til folketallet i Vest-Agder (27 pr.
100 000 - på landsbasis er tallet 71).»
Om plassbehovet heter det i brevet «Det er ikke nok
kontorer til de ansatte bl.a. i administrasjonen. Det er
nå ansatt en ny førstebetjent som det ikke finnes kontor til. Det finnes heller ikke samtalerom for kontaktbetjentene, møterom, rom som presten og friomsorgen kan bruke, samt rom til disposisjon for eksterne
samarbeidspartnere. Biblioteket brukes i dag til skole,
programvirksomhet og fellesskapsrom for de som
sitter på varetekt med spesielle behov. Det er derfor
ikke mulig å utvide bibliotektjenesten som i dag er to
ganger i måneden. Etter opplysninger fra våre lokale
tillitsvalgte er politiet ikke lengre villig til å frigjøre
deler av 7. etg., som det tidligere har vært nevnt
kunne benyttes av Kristiansand fengsel.»
Videre heter det i brevet
«Både forbundet sentralt og vår lokalforening i
Kristiansand fengsel er positiv til etablering av åpne
soningsplasser i nærheten av Kristiansand samt
etablering av overgangsbolig i Kristiansand. Dette ut
fra at det ikke er åpne soningsplasser i Vest-Agder.
Forbundet er imidlertid mest opptatt av arbeidsf
orholdene og soningsforholdene som i dag er i
Kristiansand fengsel. Forbundet ønsker derfor å få en
tilbakemelding på hvilke planer justisministeren har
for å gjøre arbeidsforholdene for de ansatte bedre
m.h.t. behov for mer plass både på kort og litt lengre
sikt.
Vi opprettholder vårt syn på at det ikke er hensiktsmessig å ha et fengsel på toppen av en bygning da vi
mener at det ikke er mulig å gi et tilfredsstillende tilbud til de innsatte, som er i tråd med straffegjennomføringsloven. Forbundet innser at dette ikke vil bli prioritert nå på grunn av at Regjeringens prioritering er
soningskøen. Vi ønsker at det på sikt skal bygges et
105
nytt lukket fengsel som kan erstatte dagens fengsel.
Dette er i samsvar med de signalene Kriminalomsorgen i region sørvest har gitt.
Erfaringene har lært oss at det kan ta opp til 15 år fra
en begynner å tenke på å etablere et nytt lukket fengsel, til det blir en realitet! Derfor ønsker vi at justisministeren «tenker tanken» og tar med et nytt lukket
fengsel i Kristiansand i den langsiktige planen som
skal lages for kriminalomsorgen.»
Tromsø fengselsforening og de andre enhetene som
har forslag om kapasitetsutvidelser i region nord.
Forbundsstyret viser for øvrig til forslaget forbundet
har levert justisministeren om 1087 nye soningsplasser over hele landet. I dette forslaget inngår de nevnte
forslagene.
Forbundet har mottatt svar av 1. juni 2006 fra justisminister Knut Storberget. I brevet heter det at
justisministeren har stor forståelse for de ansattes
noe vanskelige arbeidsforhold. – Dette er noe jeg
tar på alvor. Derfor er det viktig å avskaffe soningskøen slik at presset på fengslene og de ansatte kan
reduseres. For å kunne avskaffe soningskøen har
Regjeringen prioritert å etablere midlertidige fengselsplasser ved Bruvoll og Vestlandsheimen. På lengre sikt vil region sørvest bli vurdert, heter det i
brevet.
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2005.
11.8.10 Tromsø fengsel lukket avdeling nytt tilbygg.
Forbundet mottok et brev av 4. august 2006 fra NFF i
region nord. Vedlagt brevet fulgte dokumenter fra
Tromsø fengselsforening vedrørende deres forslag om
å bygge ut lukket avdeling med 16 plasser. I brevet
heter det at saken ikke er behandlet i styret ennå, men
utbygging i eksisterende enheter er et vedtak som har
full oppslutning blant de tillitsvalgte i regionen. NFF i
region nord bemerker at ledelsen ved Tromsø fengsel
støtter saken. NFF i region nord har tatt saken opp
med regiondirektøren 29. juni. Han ga uttrykk for at
han var positiv til prosjektet.
Forbundsstyret uttrykte støtte i møtet 6. – 7.
september til NFF i region nord om at kapasitetsutvidelse i kriminalomsorgen bør skje gjennom
utvidelse av allerede eksisterende enheter. Forbundsstyret støtter dermed planene fra Tromsø fengselsforening, på lik linje med planer i Verdal, Vadsø,
Mosjøen fengsler i region nord.
Forbundsstyret ba om at NFF i region nord følger opp
saken slik at den kommer med i de regionale planene
for kapasitetsutvidelser. Forbundsstyret ber om at NFF
i møte med justisministeren og KSF støtter planen fra
106
11.9 Beleggs- og kapasitetssituasjonen i fengslene –
herunder dublering
11.9.1 Soningskøen
Antall dommer i soningskø økte noe de siste månedene i 2005. Ved utgangen av fjerde kvartal sto 2483
dommer i kø for soning. Til sammenlikning sto 2348
dommer i kø for soning ved utgangen av september.
Pr 31. desember 2005 var det 2483 ubetingede
dommer i soningskøen. Målt i antall fengselsdøgn har
soningskøen også økt noe. Køen består i stor grad av
kortere dommer. 2/3 av dommene i køen har en
domslengde på under 90 dager.
I en pressemelding fra justisdepartementet heter det
blant annet
«Årsaker til økning i køen:
• Kriminalomsorgen har i 2005 hatt redusert kapasitet på grunn av brann ved Indre Østfold fengsel,
avdeling Trøgstad, brann ved Kragerø fengsel og
redusert kapasitet ved Stavanger fengsel i annet
halvår på grunn av NOKAS-saken.
• Det har i perioden 2001-2004 vært en økning i
fengselsdøgn, mens det har vært en nedgang i
antall nyinnsettelser. Den gjennomsnittlige sittetiden i fengsel har dermed blitt lengre. Det er et
tegn på en utvikling mot lengre straffer. Samtidig
har det vært en økning i andelen som ikke blir
løslatt etter å ha sonet 2/3-tid.
Tiltak:
Regjeringen Bondevik II iverksatte og hadde under
arbeid totalt 164 nye plasser i 2005. De fleste av disse
er nå tatt i bruk. 14 nye plasser i Drammen fengsel ble
åpnet 2.1.06. Oslo fengsel åpner 17 nye plasser
23.1.06 som erstatter 8 midlertidige plasser. De siste
av disse 164 plassene er 15 nye plasser i Østfoldområdet som det tas sikte på å iverksette i løpet av
1. halvår.
• Regjeringen vil jobbe aktivt for å øke kapasiteten
i fengslene. Nye Halden fengsel vil gi 251 plasser i
2009. I budsjettet for 2006 er det bevilget penger
til 45 nye fengselsplasser i 2006.
• Regjeringen tar sikte på i tilknytning til Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 å legge fram en plan
for avvikling av soningskøen.
Definisjonen av soningskø tar utgangspunkt i at
alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt
innen 2 måneder etter at kriminalomsorgen har
mottatt den rettskraftige dommen, med mindre
det er gitt utsettelse fra politiet. Alle dommer
som ikke er iverksatt innen denne fristen telles i
soningskøen.
Kriminalomsorgen prioriterer strengt i soningskøen. I en situasjon med soningskø stilles plasser
først til rådighet for varetekt, deretter lange
dommer og så korte vold- eller voldsrelaterte
dommer. Unge under 21 år, alle aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet prioriteres alltid høyt for å bli satt rett inn til soning.»
Utvikling i soningskøen fordelt på regionene fremgår
av tabellen under:
Region
15.10.04 31.12.04 31.03.05 30.06.05 30.09.05 31.12.05 Endring 4.
kv. 2005
Øst
608
644
709
599
464
380
-84
Nordøst
173
224
217
530
403
458
55
Sør
103
143
222
152
297
327
30
Sørvest
184
272
355
369
199
355
156
Vest
474
539
663
561
639
716
77
Nord
354
354
351
368
346
247
-99
Totalt
1 896
2 176
2 517
2 579
2348
2483
135
Forbundet har mottatt kopi av brev av 7. februar fra
KSF til kriminalomsorgen i regionene nordøst og vest.
I brevet viser KSF til samtaler og møtet om soningskøen 1. februar. I brevet heter det at KSF arbeider med
å utvikle en plan for avvikling av soningskøen. I denne
sammenheng er de to tiltakene som region nordøst
og region vest har sett på, henholdsvis bruk av Bruvoll
leir og Vestlandsheimen svært interessante.
KSF ber om at regionene nordøst og vest utreder de
to tiltakene videre. De vil inngå i arbeidet med revidert
nasjonalbudsjett 2006/ statsbudsjetter for 2007.
Detaljene i planene må behandles unntatt offentlighet
heter det i brevet. I brevet heter det videre at KSF forutsetter at tjenestemannsorganisasjonene trekkes
med i arbeidet gjennom de regionale tillitsvalgte. KSF
ber om en tilbakemelding innen 24. februar 2006.
Justisdepartementet sendte den 5. oktober ut en
pressemelding om reduksjon av soningskøen. I
pressemeldingen heter det - Antall dommer i
soningskø har sunket de siste månedene. Ved utgangen av 3. kvartal sto 2514 dommer i kø for soning.
Til sammenlikning sto 2791 dommer i kø for soning
ved utgangen av juni. Dette er en positiv utvikling,
men det er fortsatt et godt stykke igjen. I løpet av
året iverksetter departementet ytterligere tiltak for å
avvikle sonings-køen, sier justisminister Knut
Storberget.
Pr 30. september 2006 var det 2514 ubetingede dommer i soningskøen. Målt i antall fengselsdøgn er
soningskøen også redusert i forhold til utgangen av 2.
kvartal. Køen består i stor grad av kortere dommer.
Ca. 2/3 av dommene i køen har en domslengde på
under 90 dager.
Justisminister Knut Storberget presenterte 15. mai i år
en tiltaksplan som skal sikre avvikling av soningskøen
innen 2009. Planen har vært på høring og departementet har iverksatt og har under arbeid flere tiltak:
Nærmere 250 fengselsplasser vil bli åpnet i løpet av
året. 2. oktober åpnet et midlertidig fengsel i Hordaland, Bjørgvin fengsel. I november åpner et nytt midlertidig fengsel i Nord-Odal, Bruvoll fengsel. Disse to
fengslene, med til sammen 150 nye plasser med
lavere sikkerhet, er opprettet utelukkende for å redusere soningskøen fremover. Det er likevel behov for
flere lukkede soningsplasser. Det skal bygges nytt
fengsel i Halden med 251 plasser som ferdigstilles i
2009. Bygningsmessig og sikkerhetsmessig oppgradering av eksisterende fengsler blir også vurdert. Det
kan videre være aktuelt å vurdere flere kapasitetsutvidende tiltak i fengslene.
For å redusere køen og forhindre at det bygger seg
opp ytterligere kø på samfunnsstraff, samt gi bedre
kapasitet til å håndtere blant annet prøveløslatelser
og de utfordringer som knytter seg til forvaringsdømte på prøve, ble bemanningen ved friomsorgskontorene styrket ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Det arbeides nå aktivt for å fordele dommer mest
mulig hensiktsmessig over hele landet. Videre blir det
igangsatt et prosjekt for å effektivisere overføring av
utenlandske innsatte som har utvisningsvedtak.
107
Justisdepartementet arbeider med en lovproposisjon
der man vil foreslå lovendringer som kan gi varige og
faglig gode tiltak som vil motvirke soningskø. Aktuelle
lovendringer som vurderes er blant annet utvidelse av
ordningen med promilleprogram, endringer i reglene
for samfunnsstraff og innføring av elektronisk
kontroll.
Utvikling av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregionene fremgår av tabellen under:
11.9.2 Rask reaksjon - tiltak mot soningskø
og for bedre innhold i soningen
Regjeringens plan «Rask reaksjon - tiltak mot
soningskø og for bedre innhold i soningen» ble lagt
frem i et høringsdokument 15. mai 2006. Høringsfristen er satt til 18. august 2006. Som et apropos til planen viste leder til et utspill fra Høyre og FrP i april om
å la private bygge fengsler. FrP går lengre og vil at private også skal drive fengslene.
Forbundet gikk i en pressemelding den 24. april ut
mot dette utspillet, jfr. Pressemeldingen i vedlegg 5.
Dokumentet fra regjeringen «Rask reaksjon - tiltak
mot soningskø og for bedre innhold i soningen» er
inndelt i seks hovedkapitler:
1. Innledning – sammendrag
2. Soningskøstatus og prognoserberegninger i forhold til forventet sakstilfang
3. Tiltak vedrørende sonings- og varetektsplasser
4. Samfunnsstraff
5. Strukturelle tiltak
6. Lovendringer høring
Innenfor disse kapitlene er det foreslått:
1. Kapasitetsutvidende tiltak i den ordinære
budsjettprosessen
2. Mer effektiv overføring av domfelte mellom ulike
soningsformer
3. Nedprioritering av bøtesoning
4. Forsterke sikkerheten ved noen av fengslene med
lav sikkerhet
5. Utvidelse av prøveordningen med narkotikaprogram
6. Økt bruk av overføring til behandlingsinstitusjon
7. Raskere overføring til soning i hjemlandet for
utenlandske innsatte
8. Økt bruk av dublering i enmannsceller
9. Økt bruk av framskutt løslatelse
108
10.
11.
12.
13.
Endret tilsigelsesfrist for oppmøte til soning
Gjøre det straffbart å ikke møte til soning
Utvidet ordning med promilleprogram
Utvidet ordning med overføring til straffegjennomføring utenfor fengsel
14. Prøveordning med bruk av hjemmesoning
Regjeringen tar sikte på å avvikle soningskøen innen
2009. Justisdepartementet vil gjennomgå definisjonen av soningskø som benyttes i dag og forsøke å
komme frem til en definisjon som bedre ivaretar ulike
hensyn og en effektiv gjennomføring av straff.
Tiltak i planen som krever lovendringer:
1. Prøveordning med bruk av hjemmesoning
etter § 16
2. Prøveordning med elektronisk overvåket soning
3. Overføre fra fengselsstraff til samfunnsstraff
4. Promilleprogram for personer som kjører i
påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol
5. Gjøre det straffbart å ikke møte til soning
Forbundsstyret konstaterte i møtet 29. – 31. mai at
regjeringen tar sikte på å fjerne soningskøen innen
2009. Det innebærer at det ennå i tre år skal være en
beleggskapasitet i fengslene opp mot 100 prosent. I
enkelte fengsler over 100 prosent dersom dubleringen
fortsetter og utvides som foreslått til å omfatte femti
celler. Dette er en ordning forbundet er prinsipiell
motstander av. Forbundsstyret mener det er gode og
vektige argumenter for ikke å dublere som burde ha
fått regjeringen til å la dette virkemiddelet ligge
ubenyttet.
Mange av forslagene er kontroversielle og vil skape
debatt.
Forbundsstyret ba forbundets foreninger og avdelinger gi dokumentet en så bred og god behandling som
mulig. Forbundsstyret vil på nåværende tidspunkt ikke
komme med ytterligere kommentarer til innholdet, og
avventer høringssvarene fra foreningene og avdelingene.
Høringsfristen er 18. august til Justisdepartementet.
Forbundsstyret ba om at regionavdelingen samordner
foreningenes svar i sin uttalelse til forbundet. Forbundet må ha regionavdelingenes uttalelser innen 14.
august. Forbundsstyret gir administrasjonen fullmakt
til å samordne svarene som foreligger og svare Justisdepartementet innen 18. august 2006.
og 90-tallet. Når målsettingen nå er å fjerne køene av
domfelte ber vi om at regjeringen gjør dette med
virkemidler som gir resultater.
Innen fristen mottok administrasjonen høringssvar fra
alle regionene. Med bakgrunn i høringssvarene sendte
administrasjonen svar på høringen til Justisdepartementet innen fristen 18. august. I brevet het det:
Vi er skuffet over at regjeringen har bestemt at et lukket fengsel på Fauske skal prioriteres foran andre
fengselsbygg. Det finnes så langt vi kan se, ingen
argumenter i dette dokumentet som taler for et fengselsbygg på Fauske. Tvert i imot: Dokumentet redegjør
for en situasjon som begrunner bygging av fengsler i
helt andre deler av landet når det fremgår at det pr.
30. mars 2006 er ca. 300 domfelte i kø i region nord,
mens over 2000 domfelte står i kø i regionene vest og
i østlandsregionene øst, sør og nordøst. Fra region
vest blir det vist til at politiet har behov for enda flere
varetektsplasser. Når det gjelder behovet i region nord
er forbundet orientert om at det foreligger planer om
utbygging i flere anstalter bl.a. Verdal, Mosjøen, Vadsø
og Tromsø. Vi kan derfor ikke se at det er dokumentert
hvorfor Fauske skal ha prioritet mht fengselsbygging.
Forbundet mener derfor at det ikke bør bygges fengsel
på Fauske, men at behovet bør dekkes ved å utbygge
allerede eksisterende fengsel.
«NFF er enig i at Justisdepartementet tar sikte på å
iverksette tiltak som både fjerner soningskøen og for
øvrig iverksetter tiltak som fører til en kvalitetsheving
som gjør at færre faller tilbake til ny kriminalitet etter
endt straffegjennomføring. Mange av forslagene gjelder overføring av domfelte fra fengsel til tiltak i friomsorgen. Tiltakene innebærer at det blir et tettere
samarbeid mellom flere tilsatte i fengslene og friomsorgen. Tiltakene forutsetter at de tilsatte har god
kunnskap om de domfelte og innsatte. En forutsetning for og lykkes er at kriminalomsorgen blir tilført
de nødvendige ressurser. Det er stilt store forventninger til denne regjeringen når det gjelder å gi kriminalomsorgen et løft som gjør at arbeidsmiljøet forbedres
slik at sykefraværet går ned og at færre blir uføretrygdet som følge av arbeidet i kriminalomsorgen.
Soningskøen
De tilsatte preges av at det over flere år nå har vært
en meget høy kapasitetsutnyttelse. Partene er enige
om at kapasitetsutnyttelsen skal ligge på 90 prosent
og alle planer om fengselsbygging må bygge på denne
forutsetningen. Vårt forslag om en samlet plan for
bygging og modernisering i kriminalomsorgen står
fast og vi lar forslaget også omfatte tiltak i friomsorgen. I friomsorgen er behovet ikke bare nye stillinger/
ansatte, men også kontorplasser m.v. som følger av
høyere aktivitet. Det er en betydelig usikkerhet
knyttet til prognosene for behovet for fengselsplasser
i årene fremover. Tar man utgangspunkt i at køen
oppstod en gang på 1980-tallet har usikkerheten om
behovet for fengselsplasser vært til stede i over 20 år.
Det må legges til rette for at det blir bygget nok fengselsplasser i forhold til behovet på kort og noe lengre
sikt. Friomsorgen må sikres ressurser slik at samfunnsstraffdommene og andre pålagte gjøremål gjennomføres uten at det oppstår køer. Ingen regjering
etter1980 har tatt innover seg kriminalomsorgens
reelle behov og resultatet har bl.a. vært køer på 80-
Vi har i møte med KSF redegjort for situasjonen i
den svenske kriminalomsorgen. Det er ganske imponerende å konstatere at det pr. i dag er sju til åtte nye
fengsler under bygging i Sverige. Det planlegges 1753
nye plasser i netto tilskudd frem til og med 2010.
Politiet har fått flere og bedre metoder i kampen mot
kriminaliteten. Flere forbrytelser blir oppklart og dette
gir den konsekvens at det gis flere reaksjoner som kriminalomsorgen skal sørge for blir gjennomført. Dersom en legger dagens kriminalpolitikk til grunn, vil det
trolig bli avsagt flere dommer på fengselsstraff i
fremtida, men også flere vil bli dømt til samfunnsstraff. For å få bedre oversikt over utviklingen av
straffereaksjoner og dernest behovet for plasser både
på kort og noe lengre sikt i kriminalomsorgen foreslår
forbundet at det blir utredet å etablere en enhet som
kun arbeider med spørsmål knyttet til prognoser, statistikk, plassering av domfelte m.v. Ikke minst det siste
er viktig. En riktig plassering av domfelte er avgjørende for sikkerheten, men ikke minst for den domfelte selv i forhold til egen utvikling under straffegjennomføringen.
109
Ressurs- og bemanningssituasjonen
Forbundet har ved en rekke anledninger påpekt at kriminalomsorgen er nedbemannet i løpet av de siste
fire årene. Den sittende regjering ønsker å satse på
kriminalomsorgen, men det innebærer en større
driftsbevilgning til kriminalomsorgen enn det tidligere
regjeringer har foreslått. Vi viser igjen til dokumentet
som LO, NFF og AP utarbeidet i 2004. Der ble det
foreslått at kriminalomsorgen må styrkes med 300
millioner kroner over en tre-årsperiode for å rette opp
de mangler som er påvist.
Av det foreliggende høringsdokument fremgår det at
antall aspiranter økes pr. 1. september 2006 med to
klasser (53 aspiranter). Etter det vi kjenner til er
behovet for pliktårsbetjenter nærmere 200 pr.
1. desember 2005. Når det kun er 98 pliktårsbetjenter
som skal utplasseres blir det et gap som må dekkes av
ufaglært arbeidskraft.
Vi mener kriminalomsorgen vil være tjent med å
etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som får i
oppdrag å utrede behovet for tjenestemenn frem til
og med utplassering av pliktåret 30. november 2009.
For å redusere køen på samfunnsstraff er friomsorgen
styrket med 15 millioner kr. fra 2007. Det vil i
utgangspunktet kunne være positivt å kunne tilby
flere personer samfunnsstraff som soningsalternativ.
Både erfaringer med og tilbakemeldinger fra domfelte, tilsier at flere domfelte vil kunne ha utbytte av å
gjennomføre denne type soning. Selv om friomsorgen
allerede har fått tildelt en del nye stillinger vil dette
kreve flere om en vil unngå en fremtidig kø i friomsorgen. For å vise noe av behovet kan vi trekke
frem Hedmark og Oppland som eksempel. Det hevdes
at de nye oppgavene innebærer et behov for ti nye
stillinger eller ca. fem millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til kontor og utstyr. Dette siste er ikke
tallfestet. Tidligere er det fremsatt forslag om 200
stillinger til friomsorgen. Med de nye oppgavene er
det klart at dette anslaget ikke er satt for høyt.
3.2 Drifts- og bygningsmessige tiltak
3.2.2 Forsterke åpne fengsler ytterligere
Dette tiltaket må være ment slik at de som plasseres i
den lukkede delen bare skal sitte der inntil vedkommende overføres til fengsel med høyere sikkerhet,
eller om det er forsvarlig og hensiktsmessig, tilbake-
110
føre til den «åpne» delen av fengselet. Uansett vil et
slikt tiltak innebære en bemanningsøkning. Vi ønsker
ikke å blande ulike kategorier av innsatte sammen.
Fengslene med lavere sikkerhet har lite ressurser i forhold til antallet innsatte og situasjonen må ikke forverres for disse fengslene.
3.2.3 Utvidet satsning på vedlikehold for å unngå
akutte stenginger
Vi ber om at bevilgningen til rehabilitering av
Ullersmo fengsel blir prioritert i statsbudsjettet for
2007.
5. Strukturelle tiltak
Dokumentet omfatter flere typer forslag. De forslagene som krever lovendring er behandlet for seg, til
slutt i dette høringssvaret. Til de øvrige forslagene har
vi følgende kommentarer:
5.2 Tilsigelsesfristen
Her bør det være en frist som både ivaretar kriminalomsorgens og den domfeltes interesser. Det innebærer at fristen ikke må settes for kort idet det vil øke
sjansene for at den domfelte ikke møter opp. Den bør
være på rundt 30 dager slik at den domfelte kan få
ordnet seg i forhold til arbeid, familie osv.
5.3 Økt bruk av dublering
Forbundet er motstander av å benytte dublering som
køavviklingstiltak. Som Regjeringen er kjent med er vi
sterk motstander av dublering. Forbundet har igjen
oversendt saken til Sivilombudsmannen til behandling
etter at regjeringen foreslo å øke andelen dublerte
plasser. Vi må minne om at da Arbeiderpartiet overtok
regjeringsmakten på begynnelsen av 1990-tallet var
noe av det første den nye justisministeren gjorde å
oppheve ordningen med dublering. En ordning Justisdepartementet på det tidspunktet tok sterk avstand
fra.
5.5 Utvide ordningen med narkotikaprogram med
domstollskontroll (ND)
Bergen og Oslo er i gang med denne type straffegjennomføring. Etter det vi er kjent med har det tatt noe
tid før tiltaket er kommet skikkelig i gang. Vi tror det
er mest hensiktsmessig å vinne erfaring fra de etablerte prøveordningene før det blir snakk om utvidelser. Det er ikke nødvendigvis slik at det må gå tre år
før nye steder vurderes som aktuelle, men som sagt
bør det ikke på nåværende tidspunkt iverksettes nye
program. Det er et spørsmål om de pengene som bevilges nå bør gå til å utvide dette tiltaket. De andre foreslåtte tiltakene kommer til å koste mye penger og de
må prioriteres. Se også kommentar under promilleprogram.
5.6 Økt bruk av straffegjennomføringsloven § 12
Økt bruk av institusjoner som ikke har avtale med
helseforetak innebærer budsjettmessige konsekvenser. En klar forutsetning for å tilrå forslaget må
være at de utgifter ytre etat påføres, må refunderes.
Hvor er de nye institusjonsplassene? Det er et spørsmål om dette tiltaket er egnet som et køavviklingstiltak. Det å bli motivert for behandling er en lang
prosess. Dessverre lykkes altfor få.
5.10 Raskere overføring av utenlandske innsatte
Dette er vi enig i, dersom det foreligger avtaler med
det enkelte mottakerland.
5.11 Vurdere økt bruk av fremskutt løslatelse
Dette er et forslag som man skal være forsiktig med å
utvide utover det nivået det ligger på i dag. Det er en
alvorlig sak å bli dømt til fengselsstraff og det undergraver formålet med straffen dersom domfelte slipper
å gjennomføre straff med begrunnelse i plassmangel.
Ofrene for kriminalitet og den alminnelige oppfatningen i samfunnet er at straffene er for milde. I en slik
situasjon vil det være uklokt å utvide ordningen med
fremskutt løslatelse.
For øvrig mener vi at fremskutt løslatelse med henholdsvis ti dager, tjue dager og tretti dager skal forbeholdes domfelte som møter til fastsatt tid for avsoning av dom. Denne «rabatten» må gjøres kjent for
den domfelte i innkallingsbrevet/tilsigelsesfristen.
Dersom de ikke møter til rett tid vil framskutt løslatelse ikke gis. Vi er således ikke enig i at den domfelte i
dag kan «innvilge seg en uke utsettelse» uten at dette
får konsekvenser for fremskutt løslatelse.
5. 13 Bøter
Subsidiær soning av bøter for domfelte som soner
ubetinget fengsel utsettes og den domfelte innkalles
på nytt med mindre domfelte kan overføres til et
åpent fengsel. Dette forslaget kan vi ikke slutte oss til.
Det er ikke i samsvar med kvalitativ kriminalomsorg å
løslate personer som har en eller flere rettskraftige
bøter å sone. De som ikke overføres til fengsel med
lavere sikkerhet må sone boten der de er. En utsettelse
av bøtesoning vil innebære merarbeid for en kriminalomsorg som har nok av oppgaver.
Strukturelle tiltak som krever lovendringer
5.1 Straffbart ikke å møte til soning.
De domfelte bør i tilsigelsesbrevet bli gjort oppmerksom på muligheten for fremskutt løslatelse og at
denne bortfaller hvis ikke domfelte møter til rett tid.
Det bør være et strafferettslig ris bak speilet og forbundet slutter seg til at det legges frem forslag om å
gjøre det straffbart ikke å møte til soning. Ingen
ytterligere kommentarer til § 331.
5.4 Utvide ordningen med promilleprogram til også å
omfatte personer som kjører påvirket av andre rusmidler enn alkohol.
Forbundet motsetter seg ikke at det gjennomføres en
prøveordning der ordningen også omfatter personer
som kjører påvirket av andre rusmidler enn alkohol.
Det er åpenbart mange gode argumenter for å gi
denne gruppen en mulighet til å gjennomføre straffen
som et program. Det vi tror blir den største utfordringen blir å sette sammen et program som dekker begge
grupper. Det er klart at narkotikamisbrukere i mange
tilfeller ikke er direkte sammenlignbare med promilledømte.
«Vi tror at det vil bli betraktelig merarbeid og andre
problemstillinger enn med denne gruppen vi jobber
opp mot i dag. Dette vil kreve mer formalisert samarbeid med rusbehandlingsmiljøet,» dette uttaler våre
medlemmer i friomsorgen i Hedmark og Oppland. De
peker på behovet for flere ansatte dersom dette blir
en realitet.
Det er nærliggende å behandle spørsmålet om å
utvide ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll i tilknytning til ovennevnte. Dette er en
relativt ny straffegjennomføringsform og vi tror at
det er nødvendig å vinne mer erfaring der den er
iverksatt, før det tas sikte på å utvide ordningen. Det
er slik at friomsorgen også på dette området må bli
tilført ressurser dersom man velger å utvide ordningen nå.
111
5.7 Straffegjennomføringsloven § 16
Bestemmelsen åpner for overføring til soning av
fengselsstraff utenfor fengsel. Det har vist seg å være
vanskelig å finne egnede kandidater med gjeldende
tekst. Forslaget om å endre teksten til hensiktsmessig
åpner for at flere kan gis tilbud om slik soning. Selv
om teksten i loven endres vil lista for å få denne form
for soning av fengselsstaff ligge meget høyt. Det er
åpenbart at kriminalomsorgen ikke kan benytte dette
tiltaket for å kvitte seg med soningskøen, men det må
være begrunnet ut fra hensynet til den domfelte. Det
skal ikke minst tas hensyn til ofrene for kriminaliteten.
For dommer for vold og sedelighet vil det antagelig
være utelukket å tilby hjemmesoning.
5.8 Prøveprosjekt hjemmesoning elektronisk overvåket
Forbundet har vært motstander av å innføre elektronisk overvåket soning som en selvstendig straff. Vår
motstand er tuftet på at vi ikke ser behovet for flere
nye straffereaksjoner som alternativ til ubetinget
fengsel enn dem vi allerede har. Samfunnsstraffen,
promilleprogram og narkotikaprogram med domstolskontroll dekker behovet for straffereaksjoner utenfor
fengsel. Forslaget i dokumentet dreier seg om å innføre elektronisk overvåket straffegjennomføring for
en del av den ubetingede fengselsstraffen.
Tre av ti domfelte er i arbeid ved innsettelsen, en
tredjedel er bostedsløse, seks av ti innsatte er rusmisbrukere. Det er åpenbart at denne straffegjennomføringsformen ikke passer for disse domfelte, men for
den ressurssterke innsatte med bolig, arbeid og som
lever i ordnede forhold uten rusproblemer. Er dette en
soningsform som bare innføres for å fjerne soningskøen eller skal den faktisk bety noe for dem som blir
gitt denne form for straffegjennomføring?
I utgangspunktet er vi skeptiske til hjemmesoning og
vi kan ikke se at dokumentet drøfter de prinsipielle
spørsmålene som hittil har gitt som resultat at denne
formen for straffegjennomføring ikke er tatt i bruk.
Dette er vår prinsipale oppfatning mht hjemmesoning.
Subsidiært er vi av den oppfatning at dersom denne
soningsformen blir tatt i bruk må det nedsettes en
partsammensatt gruppe som får i oppdrag å utrede
både hvem som skal være i målgruppa og organiseringen av selve straffegjennomføringen.
112
5.9 Overføre fengselsstraff for videre soning
som samfunnsstraff.
Bør det åpnes for å overføre domfelte fra fengselsstraff til samfunnsstraff? Dette forslaget skiller seg
fra de øvrige forslagene om gjennomføring av fengselsstraff utenfor fengsel. Samfunnsstraff foreligger
som et selvstendig straffealternativ. For å kunne
idømme denne straffen er det mange forhold som må
oppfylles. Det er nødvendig å ha meget god kunnskap
om den som skal dømmes og det innebærer at det i
saker der det blir lagt ned påstand om samfunnsstraff
blir foretatt en personundersøkelse i forkant. Den som
dømmes til samfunnsstraff er fullt ut klar over hva
denne straffen innebærer. Dersom det først på et sent
tidspunkt i gjennomføring av fengselsstraffen blir
mulighet for å foreslå å reise ny sak med forslag om
omgjøring, innebærer det like mye arbeid med hensyn
til å finne frem til egnede domfelte, motivere dem
osv. Det er flere enn kriminalomsorgen og domstolene
som må kontaktes dersom dommen skal omgjøres. Vi
regner med at påtalemakten også vil ha et ord med i
laget dersom valget av alternativ ikke innebærer at
dette tas opp i forbindelse med fengselsdommen.
Det fremgår at det i 2005 ble iverksatt over 2500
samfunnsstraffdommer i Norge. Utviklingen tyder på
at domstolene ser denne straffeformen som et realistisk alternativ til fengselsstraff. Det synes derfor ikke
nødvendig å søke å overføre fengselsdømte til samfunnstraff. Det krever mye arbeid å tilrettelegge for
samfunnsstraff. Vi tror at det for tiden ikke bør iverksettes et slikt tiltak.»
11.9.3 Dublering
Forbundet mottok kopi av brev av 20. desember 2005
fra NFF i region vest til regiondirektøren. Forbundet
sendte den 11. januar brev til Sivilombudsmannen der
brev av 20. desember 2005 fra NFF i region vest ble
lagt ved.
I forbundets brev til Sivilombudsmannen heter det:
«Plassering av flere innsatte på samme celle
Vi viser til brev av 16. mars 2004 fra Sivilombudsmannen til KSF der det bl.a. fremgår at det er forutsatt at
ordningen med dublering er midlertidig og at den vil
bli avviklet når forholdene ikke lenger gjør den påkrevet og at Sivilombudsmannen vil følge situasjonen
rundt celledublering nøye i tiden som kommer.
Den sittende regjering har arvet ordningen. I møte 28.
oktober 2005 tok forbundet opp saken med dublering
med politisk ledelse i Justisdepartementet. Vi viste til
at Sivilombudsmannen i sitt brev til Justisdepartementet uttalte at dublering skal være en midlertidig
ordning. Departementets ledelse hadde ingen konkret
oppfatning om midlertidighet utover at det ble pekt
på soningskøen som en begrunnelse for å fortsette
dubleringen.
Pr. november 2005 er ca 51 celler dublert og dette er
et høyere antall celler enn da ordningen ble behandlet
av Sivilombudsmannen i 2004. Det er derfor etter vår
oppfatning nødvendig å ta opp enkelte spørsmålet om
dublering ut fra den situasjonen som nå foreligger i
kriminalomsorgen.
Situasjonen ved Åna fengsel er slik den ble beskrevet i
vårt brev datert 19. juni 2003. Dette er i og for seg en
egen sak som ikke kommer inn under dubleringsordningen, men som er mer omfattende når fem av de
ti beleggsavdelingene består av 25 stk. fire-mannsrom
med til sammen 100 plasser og fem stk. to-mannsrom
med til sammen ti plasser.
Det fremgår av brev til forbundet av 16. september
2005 at både ledelse, vernetjenesten, innsattes kontaktutvalg og tillitsvalgte i Skien fengsel ønsker å
avvikle ordningen med dublering. Ordningen ble
evaluert pr. 31. desember 2004. Jfr vedlagte brev.
Det er innsatte med korte dommer som skal sitte på
dublerte celler. Vår regionavdeling i sør reiste spørsmål om dette overfor regiondirektøren som i sitt svar
ikke er opptatt av lengden på dommen, men av hvor
lenge de innsatte sitter på dublerte celler. Det samme
synet legger KSF til grunn. Dersom varetektsinnsatte
eller domfelte med lengre dommer skal plasseres i
dublert celle, skal oppholdet som hovedregel begrenses til 30 dager, dette i følge KSF. Dublering av lengre
varighet kan bl.a. benyttes dersom innsatte selv
ønsker dublering. Vi stiller spørsmål ved om det er
forsvarlig og tilrådelig å la innsatte selv bestemme om
de vil sitte dublert.
Utvikling i kapasiteten
År
2003
Ordinær kapasitet 2976
2004
3074
2005
3154
2006
3318
Tallene inneholder ikke antallet innsatte i dublerte
celler. Plassene i fire-mannscellene ved Åna fengsel er
derimot medregnet i kapasiteten. Fra 2003 og frem til
i dag er det 342 flere plasser i kriminalomsorgen. I
2006 skal det åpnes enda flere plasser slik at det ved
utgangen av 2006 er ca 40 plasser flere enn det som
er angitt ovenfor. Det skal etableres 24 nye plasser
ved Åna fengsel i boligene utenfor fengselet.
Soningskøen
Pr. 31.12. 2003
Antall
2597
2004
2176
2005 ( pr. 30/6. 2005)
2579
Ordningen med dublering har nå vart i en femårs
periode. Det synes ikke særlig realistisk å tro at køen
blir borte i dette tiåret. I 2009 skal det åpnes et fengsel i Halden med 251 plasser. Dette vil bedre situasjonen vesentlig.
Vi er meget positive til at Sivilombudsmannen tar opp
problemstillingene ved sine besøk i fengslene. I den
forbindelse peker vi på at mange stortingsrepresentanter har vært på besøk ved Åna fengsel og nærmest
«stengt» firemannsrommene der og da.
Vi anmoder om at forholdene for de innsatte på firemannsrommene ved Åna fengsel blir fulgt opp som
egen sak. Det skal etableres 24 nye ordinære plasser
ved Åna fengsel men uten at dette får noen betydning for bruken av flermannsrommene.
Forbundet antok tidligere at Justisdepartementet ville
begynne å redusere antall dublerte celler etter hvert
som antallet ordinære plasser ble etablert. Dette har
ikke skjedd. Tvert imot har antallet dublerte celler økt i
den perioden det er blitt bygget nye plasser. Det vises
til brev fra NFF i region vest til direktør Per S. Våge der
det fremgår at det blir dublert i det nye fengselet på
Hustad selv om det ikke er forsvarlig slik våre tillitsvalgte vurderer det.
Dublering fremstår som en midlertidig ordning og vil
avvikles i henhold til tidligere praksis dersom soningskøen opphører, sier KSF i et svar til Sivilombudsmannen i august 2003. En ordning som benyttes gjennom
et helt ti-år gir begrepet midlertidighet et langt perspektiv. Er det i samsvar med tilrådingen i 2004 å
fortsette dublering selv om det stadig åpnes nye
113
plasser? Vi legger til grunn at det ennå ikke foreligger
noen konkret plan som peker hen mot å avskaffe
dublering. Sivilombudsmannen har i sitt brev omtalt
dublering som en midlertidig ordning og spørsmålet
blir egentlig om det er frem til køen er borte uansett
hvor lang tid det vil ta? Vi mener altså at når så
mange nye plasser i kriminalomsorgen blir eller skal bli
etablert, burde noen av disse plassene veksles inn
med dublerte plasser selv om det skulle bety at det tar
noe lengre tid å avvikle køen. Dersom det hadde blitt
gjort ville det gitt Norge bedre anerkjennelse fra den
europeiske torturovervåkingskomiteen.
Vi anmoder Sivilombudsmannen om å behandle
saken.»
I brev av 31. mai fra Sivilombudsmannen, fikk forbundet oversendt brev av 9. mai 2006 fra KSF til Sivilombudsmannen. Forbundet blir bedt om å oversende sine
kommentarer til brevet snarest mulig. Forbundet
sendte svarbrevet 8. juni til Sivilombudsmannen, og i
brevet het det:
«Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund viser til brev
av 30. mai fra Sivilombudsmannen med vedlagt kopi
av brev fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
KSF sier i sitt brev at det ikke har vært mulig å avvikle
ordningen av den grunn at køen ikke er bygget ned i
de tre til fire siste årene. Første gang dublering ble
tatt i bruk som køavviklingstiltak var i 1990 og 1991.
Etter 1990 er det åpnet mange hundre nye plasser
uten at dette får noen betydning for ikke å benytte
dette tiltaket på nytt når det oppstår kø. Vi tolker
dette slik at dublering er noe departementet er imot,
men ikke når det er soningskø, slik det stort sett har
vært i Norge de siste 15 årene.
Regjeringen ønsker å utvide bruken av dublering og
foreslår i revidert nasjonalbudsjett (RNB) å øke antall
plasser som skal dubleres til 50. I den forbindelse finner vi det riktig å minne om svaret departementet gav
justiskomiteen den 17. september 1998 på spørsmål
om bruken av dublering. Det heter bl.a. «Ved Bergen
landsfengsel har man fra september 1996 benyttet
dublering i en viss utstrekning i forbindelse med å
avhjelpe varetektssituasjonen. Ordningen ved Bergen
landsfengsel vil bli avviklet ved åpningen av ny varetektsavdeling i slutten av 1998.» Jfr. vedlegg.
114
Det er åpnet enda en ny avdeling med 30 plasser
innenfor murene i Bergen fengsel etter dette. Til
sammen er det åpnet 75 nye plasser i Bergen fengsel.
Når ordningen med dublering skal utvides regner vi
med at departementet nok en gang plukker ut Bergen
fengsel som et av fengslene det skal dubleres i. Antall
ansatte i dette fengselet er blitt redusert med over
tjue personer samtidig som antallet innsatte øker.
Situasjonen er nå så presset og oppgavene så mange
at det ikke er tid/bemanning nok til å sysselsette alle
innsatte hele dagen. I en periode har de innsatte kun
fått et par timers arbeid i løpet av en dag; dette for å
kunne sysselsette flest mulig av de innsatte.
Bruk av flermannsrom
Det hevdes at målsettingen er å avvikle flermannsrommene. Situasjonen er den at det ikke arbeides med
konkete planer/prosjektering av en ombygging av Åna
fengsel, og vi frykter for at ordningen med flermannsrom vil vedvare langt ut i det neste tiåret.
Konklusjon
Denne regjeringen er prinsipielt imot dublering, men
velger altså likevel å benytte ordningen over mange
år. Det produseres totalt over 1,2 millioner soningsdøgn i løpet av et år. Antall dublerte døgn og døgn i
flermannsrom utgjør en meget liten andel av den
totale produksjonen. Se vedlegg når det gjelder dublering. Målet er å fjerne køen innen utgangen av 2008.
Det innebærer at ordningen med dublering vil ha vart
i nærmere ti år i enkelte fengsler.
Verken dublering eller flermannsrommene er det forsvarlig å fortsette å benytte, og vi anmoder Sivilombudsmannen om å be Justisdepartementet om å avvikle disse ordningene i løpet av inneværende år.
Uansett mener vi at det ikke må åpnes for å utvide
eksisterende ording.»
I brev av 26. juni skriver NFF igjen til Sivilombudsmannen. I dette brevet heter det: «NFF viser til
forbundets brev av 8. juni 2006 til sivilombudsmannen. Etter at vi sendte dette brevet mottok vi brev
fra vår regionavdeling i region vest vedrørende dublering i Hustad fengsel. Vedlagt følger kopi av brev fra
vår forening ved Hustad fengsel.
I brevet fra regiontillitsvalgt Jorunn Foss het det bl.a.
«Etter at jeg mottok brevet (vedlagt) har jeg hatt en
samtale med henne vedrørende situasjonen ved fengselet og jeg er sterkt bekymret. Fengselet har hatt
dublering siden oppstart og de har hele tiden dublert
seks av tolv celler. Etter at det ble etablert en åpen
avdeling med 32 plasser ved fengselet, har innsattgruppen på lukket endret seg og etter at de begynte å
ta i mot varetektsinnsatte har situasjonen blitt ytterligere forverret, som beskrevet i Berntsens brev.
Berntsen beskriver i min samtale med henne situasjonen ved fengselet slik at de nå har flere innsatte med
store psykiske problemer, som bl.a. resulterer i selvbeskadigelse og fremstilling til legevakt i tillegg til at de
er til stor belastning for andre innsatte. I dag var det
for eksempel to ufaglærte kvinnelige vikarer og en
kvinnelig aspirant som hadde ansvaret inne på lukket
avdeling. Opplæring av nye ansatte lider under stort
arbeidspress og mange fremstillinger, slik at heller ikke
det som burde vært der som et minste utgangspunkt,
er på plass. Fengselet har pr. dags dato 21 faste
tjenestemenn hvorav en ennå ikke er frigitt fra annen
anstalt, tre er langtidssykemeldt og to i fødselspermisjon. De har ca. 15 vikarer uten fengselsfaglig utdanning og i tillegg er en av de faste tjenestemennene
plassert i administrasjonen for å avlaste der.
«Det er meget uheldig å plassere innsatte med lange
dommer sammen med de med korte dommer eller
varetekt. Innsatte har selv uttrykt misnøye, og ser på
dette som en psykisk belastning.» Kopi av brev er vedlagt.
Når en ser dette i sammenheng med den beskrevne
situasjonen ved fengselet og problemene de innsatte
sliter med, sier det seg selv at dette gir grunn til
bekymring. Sykefraværet på fengselet så langt i år er
på 14,3 %, og de faste tjenestemennene opplever at
det drives rovdrift på dem i mangel av faglærte
ansatte. Med dette som bakgrunn støtter jeg foreningen på Hustad sitt brev og ber om at NFF bringer
videre de ansattes synspunkt og erfaring med dublering til de rette vedkommende. Da region vest i budsjettet for 2006 ble pålagt å levere 5500 ekstra fengselsdøgn, ba vi regionledelsen om å ta bort
dubleringen på Hustad og i stedet la Bergen fengsel
ta denne ekstrabelastningen. Bergen er et mye større
fengsel med erfaring med dublering og mange tjenestemenn. Vi så det som mindre belastende med dublering på denne anstalten. Dette synet delte ikke regionledelsen og resultatet ser vi i dag. Dublering bør
ikke forekomme i det hele tatt og dette «midlertidige»
tiltaket bør omgående avsluttes.»
I brevet nevnes kriteriene som skal følges. Blant annet
at all dublering som hovedregel skal begrenses til
tretti dager. Dersom dublering skal benyttes utover
dette skal det være basert på frivillighet. Samtykket
skal dokumenteres skriftlig. Videre heter det at cellene
som skal benyttes til dublering skal ha tilfredsstillende
toalettforhold. Bruk av dobøtter på dublerte celler er
ikke akseptabelt, heter det.
I brevet fra Hustad fengsel ved fagforeningsleder Elin
Berntsen vises det til 4. avsnitt der det fremgår at:
Som vi tidligere har gitt uttrykk for er belastningen
ved dublering større enn eventuelle vunne soningsdøgn. Vi må igjen oppfordre til at det fattes vedtak
som gjør at ordningen opphører. Situasjonen ved
Hustad fengsel tilsier at det må iverksettes tiltak som
normaliserer situasjonen ved fengselet. En begynnelse
er å avskaffe dubleringen, og vi anmoder igjen om
bistand.»
I brev av 6. juli fra Sivilombudsmannen ba de om KSF
sine kommentarer til forbundets brev av 8. og 26. juni.
KSF får en frist på seks uker på å svare på brevet.
I brev av 24. juli skriver KSF til regiondirektørene og
ber dem vurdere hvilke celler som kan brukes til
dublering med oversikt antallet celler og i hvilke
fengsler disse cellene befinner seg. Dette ble bedt
rapport om innen 7. august 2006.
I brev av 17. august fikk forbundet oversendt KSF sine
kommentarer til forbundets brev. I brevet heter det
blant annet at Regjeringen den 15. mai i år la fram
forslag til tiltak som skal sikre avviklingen av soningskøen innen 2009. Ett av tiltakene som er foreslått er å
øke bruken av dublering i enmannsceller. Tiltaket skal i
så stor grad som mulig baseres på frivillighet og bare
benyttes i køavviklingsperioden. I 2005 tilsvarte bruk
av dublering ca 30 celler og det er foreslått å øke
dette til 50 celler. KSF viser til sitt tidligere omtalte
brev av 24. juli 2006, og sier de gjennom dette har
strammet inn på vilkårene for bruk av dublering.
Videre viser KSF til sitt brev av 9. mai 2006 der de sa
at KSF har som målsetting å avvikle flermannsrom-
115
mene ved Åna fengsel. Den stigende soningskøen gjør
det vanskelig å iverksette en ombygging ved Åna
fengsel umiddelbart.
Avslutningsvis heter det i brevet fra KSF at Hustad
fengsel har avdekket en del problemer ved bruk av
dublering. På bakgrunn av dette besluttet regiondirektøren å redusere antallet dubleringer med tre.
Dette har gitt umiddelbar positiv virkning både for
innsatte og ansatte ved fengselet.
Forbundet har fått fire ukers frist til å svare på brevet.
Etter dette tar Sivilombudsmannen sikte på å avslutte
saken.
Forbundet fant ingen grunn til å gi ytterligere tilbakemelding i 2006. Under skriving av årsmeldingen i
2007 tok forbundet kontakt med Sivilombudsmannen
og fikk opplyst at Sivilombudsmannen ville komme
med en beslutning/redegjørelse i løpet av mai/ juni
2007.
11.9.4 Hof fengsel - beleggskapasitet
Saken var omtalt i årsmeldingen for 2005, der det
fremgår at foreningen ønsket å redusere belegget ved
fengselet eller at det blir tilført sikkerhetsressurser.
Mange har stått på for å styrke Hof fengsels situasjon.
De ansatte har stått på for å dokumentere forhold
som må endres og mange brev er sendt i den forbindelse jfr. brev av 8. april 2005 til forbundet. På bakgrunn av dette brevet ble det sendt et brev til KSF der
vi bl.a. ba KSF være spesielt oppmerksomme vedrørende Hof fengsel og om at man ser på den tekniske
betegnelsen «begrenset sikkerhet» som er grunnlaget
for beregning av midler til fengslet.
På medlemsmøte i Hof fengsel 16. februar 2006 deltok leder i NFF i region sør Asle Aase, forbundsleder i
NFF Roar Øvrebø og Jan Erik Østlie fra fagbladet
Aktuell. Saken ble omtalt i det følgende nummer av
fagbladet.
I brev av 28. februar fra KSF til kriminalomsorgen i
region sør redegjøres det for fremdriften i tiltak for å
øke den fysiske sikkerheten, bemanningen samt
kapasitetsutnyttelsen ved Hof fengsel. Brevet er
undertegnet av ekspedisjonssjef Kristin Bølgen
116
Bronebakk. Med hensyn til bemanning presiserer KSF
at stillingene skal utlyses umiddelbart og dekkes innefor tildelt budsjettramme for 2006. Når det gjelder
fysisk sikkerhet er meldingen fra KSF at det må settes
fortgang i de tiltak som er bestemt iverksatt.
Styrkingen av budsjettet til Hof innebærer en
kapasitetsutnyttelse på 94 prosent.
KSF ba om en fremdriftsplan for oppgradering av
sikkerheten innen 15. mars.
Forbundsstyret uttalte i møte 28. – 29. mars tilfredshet med at fengselet er oppgradert til fengsel med
lavere sikkerhetsgrad i budsjettfordelingsmodellen. I
den forbindelse vil forbundsstyret gi uttrykk for sitt
prinsipielle syn om at ingen fengselsenheter bør defineres under nivået for det lavere sikkerhet innebærer.
Hof fengsel er styrket bemanningsmessig og det var
helt nødvendig. Forbundet mener at det er behov for
å ta en prinsipiell debatt om bemanningsspørsmålet
og utnyttelsesgraden av fengslene før det tas stilling
til hva den endelige bemanningen skal være ved Hof
fengsel.
Forbundsstyret vil i denne forbindelse vise til at det
også for de andre fengslene med samme utgangspunkt er nødvendig å ta en slik debatt. Forbundsstyret er tilfreds med at Hof er blitt styrket og at KSF
legger til grunn at denne styrkingen skal skje så snart
det er praktisk mulig.
Med bakgrunn i situasjonen ved Hof fengsel og det
faktum at den politiske ledelse ønsker å åpne flere
fengsler med lavere sikkerhet mener forbundsstyret at
det bør gjennomføres en konferanse for de enheter
som enten defineres med begrenset eller lavere
sikkerhet.
En slik konferanse bør drøfte forutsetninger for å sone
i fengsel med lavere eller begrenset sikkerhet. Hvor
mange finnes i målgruppa blant dem som sitter i
fengsel med høy sikkerhet og hvor mange er det i
soningskøen? Videre: Fokus på innhold i soningen,
tilsattes muligheter og begrensninger i fangemiljøet,
stoffproblematikk med videre.
Denne konferansen bør gjennomføres som et spleiselag mellom regionene og deltakerne bør være de regiontillitsvalgte, forbundets sentrale tillitsvalgte samt
fengselslederne i de nevnte fengslene og øvrige
inviterte.
På møte med justisminister Knut Storberget og statssekretær Anne Rygh Pedersen den 8. april tok forbundet opp ønsket om at det ble avholdt en konferanse
for å sette bruken av og behovet for åpne fengselsanstalter på dagsorden. Anne Rygh Pedersen syntes
ideen var god og ga oppdraget til ekspedisjonssjef
Kristin Bølgen Bronebakk. I drøftingsmøtet om
enhetsstrategistrukturen for kriminalomsorgen ble
saken på nytt tatt opp.
Det ble ikke avholdt konferanse i 2006.
11.9.5 Storfengselsutredning
Forbundet fikk gjennom medieoppslag i juli 2006
kjennskap til at Justisdepartementet har bestilt en
konsulentutredning som grunnlag for å vurdere om
det bør bygges et fengsel med mellom 500 og 1.000
innsatte.
I møte 9. oktober orienterte KSF v/Torgeir Heimli om
at konsulentfirmaet som skulle utrede dette nå var
ferdig med sitt arbeid. Mandatet var å utrede om det
finnes et optimalt forhold mellom bygnings-, forvaltnings-, drift og vedlikehold, økonomisk størrelse og
kriminalomsorgsfaglige hensyn. Rapporten er til
behandling i departementet og vil bli lagt ut når den
er ferdig behandlet. Rapporten ville også bli sendt ut
til regionene og organisasjonene.
Rapporten konkluderer med at de fleste norske fengslene er for små. De sier at «en viss størrelse» er fra
100 – 800 plasser. Større fengsler vil få til et mer
differensiert og individuelt tilpasset tilbud til de innsatte og ansatte. Fengsler under 50 plasser er uhensiktsmessige (gjelder 24 av de 47 fengslene som er i
Norge). De sier også at det har vært et vanskelig
arbeid da det ikke er normer som legges til grunn ved
bygging av fengsler. Det bør det være mener de og
normen bør sin noe om bemanning, utforming,
plassering osv.
Forbundsleder i NFF Roar Øvrebø uttalte seg til NTB i
saken og sa at han ville fraråde departementet å
bygge et fengsel med 1000 innsatte. Et fengsel på
denne størrelsen er ikke tilpasset norske forhold. Det
finnes heller ingen andre sammenlignbare land med
et så stort fengsel. Bygges det et så stort fengsel,
betyr det at ca en tredel av den norske fangebefolkningen vil sitte der.
Når det gjelder rapporten vil den i første omgang få
betydning for utbyggingen av Ullersmo. Rapporten sa
ikke noe om det er forskjell på om fengslene skal ha
domsinnsatte eller varetektsinnsatte.
I Oslo fengsel er det omtrent 400 plasser. Det er der
grensen bør ligge, sier Øvrebø. Han trakk fram de innsattes krav til arbeidsplasser og skoleplasser som de
største problemene i et fengsel med 1.000 innsatte. I
tillegg tror han det ville vært et problem å rekruttere
fengselsbetjenter til et slikt storfengsel.
11.10.1 Narkotikaprogrammet Drug Court
Hovedverneombud Mette Salicath i Kriminalomsorgen
uttaler til NTB at hun også er skeptisk, men hun er
glad for at en slik idé utredes. « Det som bekymrer
meg mest med et slikt fengsel, er at fangene bare vil
bli et nummer i rekken. I mindre fengsler er de innsatte individer og ikke bare et tall. Men nå får vi i
hvert fall utredet spørsmålet. Så får vi se hva som blir
konklusjonen», sier Mette Salicath til NTB.
11.10
Bekjempelse av rus i
kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2005.
Saken er behandlet i årsmeldingen for 2005 da narkotikaprogrammet Drug court var til høring.
Justisdepartementet sendte den 16. desember 2005
ut følgende pressemelding:
«Ny alternativ straffereaksjon for rusmisbrukere
Rusmisbrukere som tidligere ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kriminelle handlinger, kan snart
dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram. Prøveordningen Narkotikaprogram med domstolskontroll
trer fra nyttår i kraft som straffereaksjon for rusmisbrukere i Oslo og Bergen. – Dette er en betydelig
styrking av innsatsen overfor rusmisbrukere som vil
få bukt med sitt rusmisbruk, sier justisminister Knut
Storberget.
Prøveordningen innebærer at rusmisbrukere kan døm-
117
mes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som
vilkår for betinget dom. Dersom ordningen ikke hadde
blitt igangsatt, ville målgruppen fått ubetinget fengselsstraff. Gjennomføringen av programmet vil
knyttes til et dagsenter og innholdet vil tilrettelegges
av et tverrfaglig team bestående av representanter
fra blant annet sosialtjenesten i kommunen, opplæringssektoren, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen.
Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal
også bidra til å forbedre de praktiske hjelpe- og
behandlingstilbudene for rusmiddelmisbrukere som
omfattes av ordningen. Gjennomføringen av narkotikaprogrammet krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer.
Stortinget endret straffeloven 13. juni 2005 for å
bane vei for ordningen. Det er besluttet at det skal
etableres treårige prøveprosjekter i kommunene Oslo
og Bergen.»
Forbundet mottok den 16. januar rundskriv nr
G1/2006 om Iverksettelse av prøveordning med
narkotikaprogram med domstolskontroll.
I rundskrivet heter det «Lov av 17.6.2005 nr. 92 om
endringer i straffeloven åpner for at domstolene i en
prøveperiode kan sette som vilkår i en betinget dom,
at domfelte gjennomfører et narkotikaprogram. Den
betingede reaksjonen vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelmisbrukere som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen har i
forskrift av 16.12.2005 nr. 1518 bestemt at det skal
settes i verk en treårig prøveordning med narkotikaprogram i kommunene Oslo og Bergen med virkning
fra 1.1.2006. Forskriften inneholder nærmere regler
om hvem ordningen skal gjelde for og innholdet og
gjennomføringen av narkotikaprogrammet. Kongen
har gitt Justisdepartementet myndighet til å endre og
utfylle forskriften i prøveperioden.
Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal
også bidra til å forbedre de pratiske hjelpe- og
behandlingstilbudene for rusmiddelmisbrukere som
omfattes av ordningen. Gjennomføringen av narkotikaprogrammet krever en felles innsats og et forplik-
118
tende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer.
Prøveordningen med narkotikaprogram skal evalueres
i prøveperioden gjennom en forskningsbasert prosess- og resultatevaluering. Hovedformålet med evalueringen er å gi en anbefaling om programmet bør
avsluttes etter tre år eller videreføres.»
11.10.2 Promilleprogram som landsdekkende
ordning
Saken har vært omtalt i tidligere årsmeldinger, sist
den fra 2003,der det fremgår at det er blitt en landsdekkende ordning.
Prøveordningen med promilleprogram er igjen blitt
forlenget. Denne gang til 31. desember 2007. Begrunnelsen for forlengelsen er at Justisdepartementet
trenger mer tid til å vurdere om og eventuelt i hvilken
form promilleprogrammet bør videreføres, heter det i
rundskriv G-4 2006 fra departementet.
11.10.3 Prøveprosjekt med svettetest av
innsatte
Den 27. juni 2006 skrev forbundet til KSF og anmodet
om at det ble satt i gang et prøveprosjekt med svettetest av innsatte for å avsløre bruk av narkotika. Forbundet kjenner til at dette er tatt i bruk i den svenske
kriminalomsorgen. Metoden er beskrevet slik at et
filter gnis mot henholdsvis arm og nakke. Resultatet
gis etter seksti sekunder. I brevet holder forbundet
fram fordelene med denne testen; den er enkel å ta,
den krever ikke stor plass og den er mindre
integritetskrenkende enn en urinprøve.
I brev av 12. juli svarer KSF at de takker for vårt innspill. KSF kjenner til produktet og vil invitere firmaet
som produserer testene til en demonstrasjon i løpet
av høsten.
Forbundet ble invitert til en demonstrasjon av svettetesten i KSF den 18. september 2006. På møtet innledet Finn Dotsetsveen med å informere om at det tas
23.000 urinprøver i kriminalomsorgen i året og at 12
prosent av disse er positive. Dotsetsveen pekte på at
et problem i dag er at det går forholdsvis lang tid fra
prøven blir tatt til svaret kommer.
Han informerte videre om at en svettetest for å avsløre
narkotikamisbruk fra selskapet Biosensor Applications
er prøvd ut i et fengsel i Sverige i et år. Det signaliseres
fra svensk Kriminalvärd at de er fornøyde med den nye
svettetesten. I Sverige må det en lovendring til for at
de kan ta testen i bruk, mens i Norge er det mulig å ta
testen i bruk. Forbundet har mottatt de samme signalene fra vårt søsterforbund i Sverige.
På møtet ble det sagt at denne testmetoden vil redusere kostnadene dramatisk. Investeringskostnadene er
høye, men maskinen er billig i drift. En stor fordel er at
man får svar på testen i løpet av 60 sekunder.
Dotsetsveen signaliserte at KSF vurderer å gå til
anskaffelse av en maskin og prøve den ut. I første
omgang ser man for seg at man bruker testen som et
supplement til urinprøver. Man kan ta en svettetest
og hvis den slår ut positivt velger man så å ta urinprøven. Det ble antydet at det vil kreve to til fire
dagers opplæring for å bruke utstyret.
11.11 Uniformsavtalen i kriminalomsorgen
11.11.1 Uniformsreglementet
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i den for
2005 der det fremgår at forbundet ikke ønsket å gå i
drøftingsmøte om distinksjonene på grunn av at vi
ikke anså drøftingene som reelle.
Leder orienterte om møtet forhandlingsutvalget
hadde med KSF 20. mars 2006. KSF stilte spørsmål om
hvorfor forbundet ikke ville gå i drøftingsmøte om
uniformsdistinksjonene. De viste til at forbundet
hadde bedt om å få tilbakemelding på hva KSF mente
før drøftingsmøtet. De mente at hvis organisasjonene
hadde gode argumenter ville de selvsagt vurdere om
de skulle endre noe av det de hadde foreslått.
NFF sa at KSF aldri har endret syn når det gjaldt uniform selv om organisasjonene hadde hatt gode argumenter i møter. Forbundet oppfattet derfor ikke brevet som et utgangspunkt for diskusjon, men som noe
som var besluttet på forhånd.
Unni Gunnes fra KSF sa at brevet deres bare var et
utgangspunkt for drøftingene og beklaget hvis det var
blitt oppfattet annerledes.
KSF lurte på om navnet «Fengsel» på uniformen var
det viktigste for forbundet. KSF ga i møtet inntrykk av
at de ikke ønsket å opprettholde distinksjonen på lederne slik uniformsutvalget hadde foreslått, men opprettholde det de hadde sagt i brevet.
STL hadde spilt inn at de lederne som var i etaten
skulle få beholde de gamle distinksjonene som en
personlig ordning. De sa at det i denne omgangen ikke
var aktuelt å skille arbeidsdrift og sikkerhet.
Forhandlingsutvalget sa i møtet at de ikke ønsket å
svare på dette i møtet, men ville komme tilbake til
dette etter at det var blitt behandlet i forbundsstyret.
Det skal være nytt møte i saken den 7. april.
Administrasjonen har mottatt en kopi av en elektronisk melding til NFF i region vest fra ett medlem. Vedkommende beskrev frustrasjonen han følte i forbindelse med en transport av en innsatt til Flesland.
Ingen vedkommende var i kontakt med på flyplassen
for at han skulle kunne følge den innsatte dit han
skulle, oppfattet hvilken etat han kom fra.
Vedkommende måtte da bruke mye tid på å forklare
dette.
Forbundsstyret tok i møte 28. – 29. mars KSF sin
beklagelse til etterretning. Forbundsstyret tar spørsmålet fra KSF om hva som er viktigst for forbundet
som et tegn på at de er villige til å endre standpunkt
når det gjelder å innføre navnet «Fengsel» på uniformene. Dette er en sak som er viktig å få på plass slik
at utenforstående vet hvilke etat den ansatte med
uniform jobber i.
Forbundsstyret gir derfor forhandlingsutvalget fullmakt til å drøfte saken om distinksjoner med KSF i
møte 7. april.
Når det gjelder distinksjonene til lederne ønsker forbundsstyret primært at forhandlingsutvalget går inn
for det opprinnelige forslaget, men hvis arbeidsgiver
opprettholder sitt forslag, ønsker forbundsstyret ikke
at noen skal ha dagens distinksjoner som en personlig
ordning. Dette vil undergrave hele poenget med distinksjoner.
119
Forbundsstyret understreker at når miljøterapeuter
skal ha samme distinksjoner som fengselsbetjenter
så er det begrenset til Ila fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt der arbeids- og ansvarsforholdene er
helt like. Hvis en ønsker en utvidelse av ordningen
med miljøterapeuter i uniform må det drøftes med
organisasjonene først.
som fengselsbetjentene ved Ila fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt ble nåværende ordning med bruk av
samme distinksjoner gjort permanent. Hvis andre
miljøterapeuter vil benytte tilsvarende distinksjoner
vil dette bli gjenstand for en egen vurdering i de tilfellene hvor denne problemstillingen viser seg å være
aktuell.
Forbundsstyret tar til etterretning at KSF ikke er villig
til å ha forskjellige distinksjoner for sikkerhet og
arbeidsdrift i denne omgang.
KSF ønsket ikke å foreta noen andre endringer av kriminalomsorgens uniformsdistinksjoner. Dette innebærer at dagens ordning med ensartede distinksjoner
for tilsatte innen sikkerhet og arbeidsdrift/vedlikehold
videreføres. Det innføres ikke ansiennitetsstriper, og
det foretas ingen endringer vedrørende aspirantenes
distinksjoner. Det foretas heller ingen endringer i forhold til den tidligere beslutningen om at regionledelsen ikke skal bære uniform.
I drøftingsmøte 21. april ble det enighet om at det skal
innføres brystmerke med teksten «FENGSEL» på kriminalomsorgens uniformer. KSF understreket at bakgrunnen for denne vurderingen var signalene de
hadde mottatt vedrørende tjenestemennenes behov
for økt identitetsfølelse. Brystmerket vil bli påsatt alle
nye uniformsskjorter og uniformsjakker. Forbundet
ønsket at tjenestemennene selv kunne få merket og
sette det på, dersom de selv ønsker det, slik at de
slipper å vente til de får nye uniformsplagg. Dette ville
KSF vurdere nærmere.
Det ble også enighet om følgende distinksjoner for
ledere; fengselsleder: sort hylse med tre gule stjerner
og langsgående gule kantstriper på hver side av hylsen. Assisterende fengselsleder: sort hylse med to
gule stjerner og langsgående gule kantstriper på hver
side av hylsen. Direktøren for KRUS beholder dagens
distinksjoner, med gul hylse og tre sølvstjerner. Dette
har sammenheng med stillingens organisatoriske
plassering.
KSF ga videre uttrykk for at fengselslederne som
har beholdt stillingsbetegnelsen «direktør» som en
personlig ordning, vil kunne beholde sine nåværende
distinksjoner som en tilsvarende personlig ordning.
Dette er i overensstemmelse med KY sitt syn. Forbundet gikk i mot dette, da vi mener at dette vil
undergrave meningen med distinksjonene. Hovedverne-ombudet ga sin tilslutning til NFFs syn. KSF ville
foreta en nærmere vurdering av hvorvidt direktørene
skal beholde nåværende distinksjoner som en
personlig ordning.
Når det gjelder distinksjonene for miljøterapeuter som
utfører tilsvarende eller likeverdige arbeidsoppgaver
120
Forbundsstyret tok i møte 29. – 31. mai informasjonen
til etterretning. Forbundsstyret er fornøyd med at
«FENGSEL» nå blir innført på uniformen. Forbundsstyret regner med at de fleste medlemmene ønsker at
dette innføres så raskt som mulig og forbundet mener
det bør være mulig at de som ønsker å sette på merket selv må få mulighet til det. Det er derfor viktig at
det lages en mal som viser hvor merket skal plasseres.
Forbundsstyret ber om at administrasjonen følger opp
saken overfor KSF. Forbundsstyret avventer KSF sin
behandling av distinksjonene som personlig ordning
for direktørene.
Den 7. juli mottok forbundet brev fra KSF. De refererte
i brevet til drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene 21. april om Uniformsdistinksjoner og innføring av brystmerke med teksten «FENGSEL».
Behandlingen i drøftingsmøtet er tatt inn i behandlingen i forrige forbundsstyremøte.
I brevet heter det at KSF og organisasjonene er enige
om at det er nødvendig å se på uniformsutvalgets rolle
og KSF har derfor satt ned en arbeidsgruppe med
representanter for arbeidsgiver og organisasjonen som
skal jobbe videre med oppgaven. Når det gjelder framdrift og innføringen av lederdistinksjonene som er
besluttet heter det i brevet at KSF har vært i kontakt
med PDMT og uniformsutvalget om videre oppfølging.
P DMT er bedt om snarest å utarbeide utkast til prototyper i tråd med beskrivelsen av distinksjonene.
Så snart prototypene mottas, vil de bli vurdert i samarbeid med uniformsutvalget. Når elementene er godkjent, vil nye uniformer bli levert med disse. Det vil bli
utarbeidet en plan for innføringen på allerede utdelte
uniformer og eventuelle lagrede effekter. Uniformsutvalget bes om å sluttføre arbeidet med å revidere uniformsreglementet.
Da forbundet den 21. august var i kontakt med PDMT,
fikk vi opplyst at det ville ta ca ti uker før brystmerket
med teksten «FENGSEL» er laget ferdig og kan tas i
bruk på fengselsuniformer.
I informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen 1. juni 2006 ble det opplyst
om at finansiering av omsying av uniformer i 2005
kom på 2 199 000 kroner.
Midlene skulle tildeles til omsying og ikke til nyanskaffelser av uniformer. De er tildelt etter regionenes
innmeldte behov. Region nordøst og region vest har
ikke mottatt midler til nyanskaffelser fordi dette ikke
var i tråd med føringene fra KSF. Det ble stilt spørsmål
om det er behov for å gjøre endringer i uniformsreglementet, og om man bør ha et sentralt lager av T1 uniformer til bruk i ekstraordinere tilfeller, som for
eksempel begravelser. KSF har diskutert saken med
PDMT, men det foreligger foreløpig ingen konklusjon.
I informasjonsmøte med KSF den 9. oktober stilte forbundet spørsmål om fremdriftsplanen for arbeidsgruppen som skulle se på mandatet for uniformsutvalget. KSF informerte om at det foreløpig ikke er
satt av tidspunkt for dette prosjektet. Hovedverneombudet påpekte at dette begynner å haste.
Forbundet mottok brev fra KSF av 17. oktober i forbindelse med innføring av brystmerke med teksten
FENGSEL. I brevet viste de til forbundets henvendelse
av 9. juni. KSF beklaget at brevet ikke var besvart tidligere. De skrev at de den 7. juli hadde informert
regionene om at det vil bli utarbeidet en plan for innføring på allerede utdelte uniformer og eventuelt
lagrede effekter.
Det heter videre «KSF vil etter å ha mottatt prototypen på merket fra PDMT og i samarbeid med
Uniformsutvalget, utarbeide en plan for innføring på
allerede utdelte uniformer og eventuelt lagrede
effekter. Vi regner med at det vil være enighet om at
en slik plan også skal omhandle mal for plassering av
merket og andre praktiske forhold, men vi vil avvente
Uniformsutvalgets syn.»
Forbundsstyret uttrykker undring i møte 22. november over at KSF i informasjonsmøtet ikke meddelte når
de vil starte arbeidet med evaluering av uniformsutvalget samtidig som de i brevet sier at uniformsutvalget vil ha en viktig rolle i arbeidet med innføringen av brystmerket.
11.11.2 Uniformsutvalget i
kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005, der det
fremkom at forbundet hadde trukket seg fra uniformsutvalget.
Forbundet var på møte i Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning 20. mars 2006. I møtet orienterte
forhandlingsutvalget om at bakgrunnen for at NFF har
trukket seg fra uniformsutvalget er at det virket som
om utvalget ikke har reell medvirkning, siden ingenting av det utvalget foreslo fikk gjennomslag i KSF.
Dette til tross for at utvalget var partsammensatt og
det satt personer fra ytre etat i utvalget.
NFF foreslo å sette ned en arbeidsgruppe på tre personer som skulle se på mandatet for uniformsutvalget. I arbeidsgruppen bør det ikke delta noen som satt
i utvalget. KSF var positive til forslaget.
Forbundet mottok brev av 10. november fra KSF om
uniformsutvalgets fremtidige rolle. I brevet vises det
til drøftingsmøtet med organisasjonene 21. april og
brev fra KSF av 7. juli.
KSF b om at NFF utpeker en representant til arbeidsgruppen som skal se nærmere på uniformsutvalgets
fremtidige rolle. I tillegg forespør KSF regionene om
en representant fra regionalt nivå. Arbeidsgruppen vil
videre bestå av uniformsutvalgets leder Rune Trahaug,
og seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, KSF, som
vil lede gruppen. Det tas sikte på at arbeidsgruppen
skal lage forslag til mandat for og sammensetningen
av utvalget, og at dette sendes på høring.
Arbeidsutvalget utpekte i møte 4. desember Asle Aase
som NFFs representant i arbeidsgruppa.
121
11.12 Den fremtidige arbeidsdriften
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i årsmeldingen for 2005, der det fremgår at arbeidsgruppen
oversendte sitt ferdige forslag til plan for oppfølging
av rapporten om arbeidsdrift til KSF.
Med bakgrunn i handlingsplanen for arbeidsdriften,
tok KSF kontakt med NFF og LO og ba om et møte for
å diskutere hvordan KSF kan samarbeide med LO, for å
få fremdrift i forhold til at det er ønskelig at flere innsatte skal ha en jobb å gå til når de løslates fra fengsel. Kirsti H. Hansen fra forbundskontoret deltok i det
første møtet med LO og KSF den 30. august 2006.
I en e-post fra KSF av 31. august informerer KSF om at
etter at det ble etablert et nytt Arbeids- og velferdsdirektorat 1.juli i år, har de hatt dialog med det nye
direktoratet for å sikre kontinuitet i samarbeid om tiltak for innsatte og domfelte. Målet er å kunne ha en
oppdatert avtale raskt - slik at det ikke skaper usikkerhet om vi har en samarbeidsavtale eller ikke i forbindelse med den nye etaten. KSF ble enige med Arbeidsog velferdsdirektoratet om å underskrive en ny sentral
avtale på et samarbeidsseminar mellom NAV og kriminalomsorgen 11. - 12. september.
Avtalen er ikke ennå helt klar, men slik den ser ut nå
vil det ikke bli vesentlige endringer i forhold til avtalen
med Aetat -arbeidsdirektoratet. I og med at det i
hovedsak er oppdatering som ikke innebærer endringer av samarbeidet blir den ikke sendt på ordinær
høring. KSF tror at en ny avtale skal være klar allerede
i september. Avtaleutkastet slik det så ut pr 30. august
fulgte vedlagt.
Den 19. – 20. oktober ble det arrangert et nasjonalt
seminar på KRUS med temaet «Arbeidsdriften og strategien videre». Landsstyremedlem Terje Haugan representerte NFF på seminaret.
11.13 Elektronisk overvåkning
i kriminalomsorgen
bundet forskriftene som gjelder bruk av overvåkingskamera i kriminalomsorgen. Vi minnet om at saken
var tatt opp tidligere etter en hendelse på Bredtveit
fengsel der det ble en personalsak med bakgrunn i hva
de ansatte hadde sett på et overvåkingskamera. I den
forbindelse gav vi uttrykk for at det er behov for retningslinjer. I tillegg informerte vi om at det nylig var
en hendelse i kulverten på Ila som understreker
behovet for retningslinjer for hvordan kameraet
skal benyttes bl.a. i forbindelse med sletting av
informasjon. Det ble i møtet også stilt spørsmål ved
om kriminalomsorgen hadde tillatelse til å montere
kameraene..
KSF ville komme tilbake til saken. Det gjorde de ikke i
2006.
11.14 Friomsorgen
Forbundet sendte ut brev av 24. april til regiontillitsvalgte der det het «Landsstyret i NFF har pekt på
noen utfordringer som det er nødvendig å arbeide
med i de nærmeste årene. Friomsorgen og fengslene
ble samlet i kriminalomsorgen i forbindelse med regionaliseringen for fem år siden. Friomsorgen er ti
ganger mindre enn fengslene samlet sett. Landsstyret
understreker at dette forholdet ikke skal ha som konsekvens at friomsorgen får ti ganger mindre oppmerksomhet enn fengslene.
Den politiske ledelsen har sagt den vil satse mer på
straff som gjennomføres i frihet. Det innebærer at friomsorgen får enda flere domfelte å arbeide med. Det
får konsekvenser for ressursene friomsorgen trenger
for å gjøre en god jobb, og for å unngå at det oppstår
køer inn i friomsorgen.
Landsstyret ber om at det blir gjennomført en undersøkelse i friomsorgen som kartlegger hvilke saker som
det er mest maktpåliggende å få gjort noe med. Vi
ønsker at det skal settes opp en «ti på topp» liste fra
friomsorgen over saker, områder, forhold o.s.v. som
friomsorgens ansatte ønsker oppmerksomhet rundt.»
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2005,
og gjelder hvilke retningslinjer som finnes for bruk av
kameraer plassert på fengselsområdet.
Administrasjonen ba om å få innspillene innen 24. mai
2006.
I informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen 1. juni 2006, etterlyste for-
Forbundsstyret behandlet innspillene i møte 29. – 31.
mai og ba administrasjonen arbeide videre med saken
122
i samarbeid med de regiontillitsvalgte med tanke på å
lage en «ti på topp- liste». Forbundsstyret ba om at
det tas sikte på å presentere saken for justispolitikere
i regjeringen og på Stortinget på en dertil egnet måte.
Administrasjonen laget en brosjyre som ble presentert
på landsmøtet i november. Følgende saker er på «10
på topp -saker i friomsorgen» og som det skal settes
fokus på i 2007:
1. Friomsorgen trenger flere stillinger
Det er stort behov for flere stillinger i friomsorgen.
Det trengs både saksbehandlere og merkantilt
ansatte. Samfunnsstraffen er arbeidskrevende. Kvaliteten på samfunnsstraffen kan bli dårlig og det kan
bli samfunnsstraffkø uten flere stillinger. Prøveløslatte fra forvaring og Narkotikaprogram med domstolskontroll krever flere ansatte. Utstrakt forvaltningssamarbeid krever mye tid. Uten nok ressurser til
stillinger er ikke faglig utvikling for de ansatte mulig.
Flere stillinger vil sikre en kvalitativ god gjennomføring av arbeidet og at friomsorgen framstår som
troverdig.
2. Friomsorgen trenger penger til drift
Det er behov for mer penger til generell drift. Kurs,
program og lignede som kan være en del av samfunnsstraffen, koster ofte penger.
3. Samarbeidet mellom fengslene
og friomsorgskontorene må bedres
Det er for vilkårlig hvordan samarbeidet mellom de
ulike enhetene i kriminalomsorgen foregår. Det er
nødvendig med felles forståelse, forståelse for hverandres kultur og for hvordan det arbeides.
4. Friomsorgen trenger mer kompetanse
Ansatte i friomsorgen har behov for kompetanseheving. Både når det gjelder samfunnstraff, rus og
rehabilitering. Det stilles større krav til at friomsorgen
skal bidra faglig og i påvirkningsarbeid. Det bør være
mulighet for ansatte i friomsorgen å ta videreutdanning på lik linje med andrelinjetjeneste ellers i
hjelpeapparatet. Aktuelle områder er psykiatri, sosialt
arbeid og rus. Faglig påfyll kreves også for de
administrativt ansatte. Det må legges til rette slik at
ansatte har mulighet til å søke om permisjon med
lønn og eventuelt utgiftsdekning for å gjennomføre
relevant videreutdanning.
Flere regionale fagkonferanser for friomsorgens
ansatte vil gi faglig påfyll og videreutvikling.
5. Prøveløslatelse fra forvaring
Det er viktig med kompetanseheving av friomsorgens
ansatte så de kan ivareta prøveløslatte fra forvaringsdommer. Saksmengden vil gradvis øke ettersom
prøveløslatelse blir aktuelt for det stadig økende
antallet forvaringsdømte. Fokus på sikkerhet for de
ansatte er viktig. I tillegg bør fokuset på prøveløslatte
generelt økes. Utfordringen det ligger i å etablere seg
på nytt etter avsonet fengselsstraff, og effekten et
fengselsopphold har på domfelte er undervurdert og
krever faglig god jobbing. I forhold til residivproblematikken er en god og forsvarlig prøveløslatelse og
møteplikten et viktig arbeidsområde
6. Behov for sentral samkjøring
Det er nødvendig med sentral samkjøring når det
gjelder sikkerhet, rettssikkerhet, saksbehandlingsrutiner, programvirksomhet og andre tilbud den
enkelte domfelte møtes med under straffegjennomføringen. Det er viktig å sikre en minstestandard for
sikkerhet.
7. Organisasjonsstrukturen i friomsorgen
I organiseringen av friomsorgen bør reisevei- og reiseutgifter for de domfelte og mulighet for et større
fagmiljø for de ansatte vektlegges. Lokale kontor i distriktene vil ivareta rettssikkerheten slik at muligheten
til å bli dømt til eksempelvis samfunnsstraff eller narkotikaprogram med domstolskontroll er lik for alle
uavhengig av geografisk tilhørighet.
8. Bedre bilordninger
De ansatte i friomsorgen trenger bedre bilordninger
og flere tjenestebiler.
9. Forvaltningssamarbeidet må styrkes
Det må arbeides med sentrale avtaler med helseregionene om behandlingsplasser for personer som er
dømt til promilleprogram, samfunnsstraff, utredning,
poliklinisk behandling og døgnplasser, både i forhold
til rus og psykiatri. Forvaltningssamarbeidet med
barnevernet og Nav må videreutvikles.
123
10. Samarbeid med domstoler
og påtalemyndigheter
Samarbeidet med domstoler og påtalemyndigheter
må utvikles. Samarbeidet må gå begge veier. Domstolene og påtalemyndigheten må også oppfordres til
å initiere samarbeid. Narkotikaprogram med domstolskontroll bør utprøves i mindre kommuner/byer
slik at erfaringen som samles før straffealternativet
blir endelig etablert blir bredest mulig.
11.15 Innsatte med psykiske lidelser
Saken har vært omtalt i flere årsmeldinger, sist den
for 2005, der Sivilombudsmannen ba om en kartlegging av situasjonen mht. selvdrap og selvbeskadigelse. I et brev fra Ullevål universitetssykehus
av 9. januar 2006 fra psykiaterne Bjørn Østberg, leder
av kompetansesenteret og Jan Stang ble det oversendt to fagartikler skrevet av disse to. Det er
artiklene om «fanger i sikkerhetscelle – en utfordring»
og «Innsattes forslag til å forebygge isolasjon i sikkerhetscelle.»
Forbundsstyret vurderte i møte 18. – 19. januar artiklene som meget interessante og nyttige i arbeidet
med å redusere bruken av isolasjon overfor innsatte.
Forbundsstyret merket seg forslaget om at det bør
igangsettes et nytt studie i 2006. Forbundsstyret
støtter dette.
I brev av 2. februar fikk forbundet svar fra KSF på vårt
brev av 13. januar 2006. I brevet het det «Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) viser til Sivilombudsmannens henvendelse av 18.11.05 vedrørende
ovennevnte tema.
Som Sivilombudsmannen påpeker i henvendelsen
står Kriminalomsorgen overfor store utfordringer når
det gjelder innsatte med psykiske problemer, og oppfølgingen av disse. En særlig utsatt kategori er i
denne sammenheng de innsatte som står i fare for å
skade seg selv, eller i verste tilfelle avslutte sitt eget
liv.
Det er helsemyndighetene som er ansvarlige for å gi
ovennevnte innsatte slik medisinskfaglig diagnose og
behandling som de har behov for. Kriminalomsorgens
medarbeidere er ikke kompetent til å utføre slike
oppgaver. KSF registrerer da også at Sivilombudsmannen selv har påpekt de klare utgangspunktene
om at helsetjenesten for innsatte skal være likverdig
124
med helsetjenesten som den øvrige befolkningen har
krav på, og at helsemyndighetene har ansvaret for
kvaliteten på helsetjenestene som tilbys i det enkelte
fengsel.
Samtidig er vi klar over at det er avgjørende for at
helsemyndighetene skal kunne utføre et godt arbeid,
at det er sikret en tett dialog og samarbeid mellom
disse og Kriminalomsorgens medarbeidere. Organiseringen av arbeidet i Kriminalomsorgen er i økende
grad preget av et tett forvaltningssamarbeid med
øvrige deler av forvaltningsapparatet. Dette stiller
blant annet økte krav til rutinene Kriminalomsorgen
utarbeider, og til den enkelte ansattes evne til å samarbeide med andre faggrupper.
Regelverk
Forskrift til straffegjennomføringsloven § 3-16 fastslår at fengselstilsatte skal formidle kontakt mellom
innsatte og helsetjenesten hvis den innsatte selv ber
om det. Av like stor betydning er det imidlertid at
bestemmelsen går videre og understreker at tilsatte
også av eget tiltak skal formidle kontakt med helsetjenesten hvis det er noe som tyder på at den innsatte
er syk.
Dette stiller nødvendigvis store krav til de tilsattes
kompetanse og til deres samarbeid med helsepersonell. Av punkt 3.25 i retningslinjene til straffegjennomføringsloven fremgår det uttrykkelig at leder
av fengsel har som oppgave å tilrettelegge for at
helsemyndighetene kan yte sine tjenester på en
hensiktsmessig måte for de innsatte.
Fengselet pålegges også en aktiv plikt ved at det
understrekes at dersom det er behov for helsetjenester
på et tidspunkt de ansvarlige for fengselets helsetjenester ikke er tilgjengelige, så skal innsatte bringes
til lege/sykehus utenfor fengselet eller legehjelp
rekvireres. I forhold til selvbeskadigelse og selvdrap
inneholder punkt 3.29 i retningslinjene til straffegjennomføringsloven rutiner for varsling og rapportering. Det fremgår her at det ved selvbeskadigelse eller
selvmordsforsøk straks skal sørges for at innsatte
kommer under legebehandling dersom dette er nødvendig. Videre skal det bringes på det rene hvordan
selvbeskadigelsen eller selvmordsforsøket har gått for
seg. Endelig fremkommer det at man i samråd med
legen skal treffe de nødvendige tiltak for å hindre at
den innsatte igjen foretar lignende handlinger.
Av retningslinjene fremkommer det også at tilfeller av
alvorlig selvbeskadigelse, selvmord eller selvmordsforsøk skal innberettes uten opphold til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning via vedkommende region.
Innberetningen skal inneholde nærmere opplysninger
om den innsattes bakgrunn og hans sinnstilstand
forut for hendelsen, samt legens uttalelse i sakens
anledning.
Nærmere om rutiner
Kriminalomsorgens fengsler har varierende størrelse
og tilbud til de innsatte. For Kriminalomsorgen blir det
derfor en særlig utfordring å sørge for at domfelte
med spesielle behov for helsetjenester gis mulighet til
å gjennomføre straff i enheter der helsetilbudet er
omfattende og variert.
Allerede ved soningsinnkalling skal det derfor tas sikte
på at domfelte med spesielle behov blir innkalt til
enheter der det er muligheter for god oppfølging.
Det videre regelverket og rutinene rundt oppfølging
og samarbeid med helsetjenesten, er ikke detaljregulert. Dette har sammenheng med at det er
vanskelig å gi et konkret svar på hvordan man skal gå
frem for å fange opp de innsattes helseproblemer og
identifisere hvem som har behov for psykisk helsehjelp. Hverdagen og rutinene i fengslene består
imidlertid av en rekke konkrete tiltak som kan bidra til
å fange opp signaler om at det foreligger et behov for
helsehjelp hos den enkelte.
Det er en forutsetning at det enkelte fengsel organiserer sine interne rutiner slik at informasjon om det
tilbudet de har til den enkelte innsatte, er lett tilgjengelig for vedkommende. De innsatte skal oppleve å få
gode svar på sine henvendelser om tilbudet fengselet
har, og de fengselsansatte skal av eget tiltak formidle
informasjon til de innsatte. Aktivisering av innsatte,
både i arbeid og på fritiden, bidrar til å forebygge helseskader i fengselet. Kriminalomsorgen har derfor
også gitt høy prioritet til arbeidet med å sørge for
aktivisering av de innsatte.
For å fange opp signaler knyttet til innsattes helseproblemer og dermed kunne forebygge tilfeller av selvbeskadigelse og lignende, er det et viktig arbeid som
gjøres av de fengselsansatte i deres daglige kontakt
og dialog med de innsatte. Kontaktbetjenter,
avdelingsbetjenter, sosialkonsulenter, tilsatte ved verksteder/skole og lignende, gjennomfører samtaler med
innsatte og observerer de innsatte i miljøet. Gjennom
slike observasjoner og samtaler får man inntrykk av
hvordan vedkommende fungerer, og herunder kan
man fange opp ulike signaler som kan tyde på at vedkommende eksempelvis virker psykisk sliten. Hvis det
fangs opp slike signaler og behov hos den enkelte, forutsettes det at den fengselsansatte formidler disse
bekymringene videre til kvalifisert helsepersonell.
Også etter at helsepersonell er koblet inn i en sak, er
det viktig å understreke at det fortsatt samarbeides
tett med de fengselsansatte. Eksempelvis kan det
forekomme situasjoner der man kan forebygge videre
forverring av de innsattes helsetilstand ved å tilrettelegge soningsformen til vedkommende i tråd med
anbefalinger fra helsepersonell.
Også ved mer alvorlige situasjoner er det et samspill
mellom helsetjeneste og fengselspersonell. Eksempelvis er det ved bruk av tvangsmidler i fengsel, flere steder i regelverket stilt krav om at den domfelte får tilsyn av lege. Det vises for eksempel til strgj fl. §§ 37 og
38.
Ovennevnte rutiner og problemstillinger gjelder på
generelt grunnlag. Som ombudsmannen påpeker, kan
det også gjelde særlige rutiner i forhold til spesielt
utsatte grupper eller på spesielle tidspunkt av fengselsoppholdet. Det er viktig at man ved innsettelsen i
fengsel informerer den innsatte om det helsetilbud
som finnes, og at man umiddelbart informerer helsepersonell om eventuelle legeerklæringer/medisiner
den enkelte måtte ha med seg.
I forhold til innsatte under 18 år er det eksplisitt
påpekt i forskriftens § 3-16, 1. ledd, 3. punktum at
ansatte snarest mulig etter innsettelsen skal formidle
kontakt mellom innsatte og helsetjenesten. Ut over
dette foreligger det ingen spesielle rutiner for hvilken
helsemessig oppfølging disse innsatte skal få, men
også dette området påvirkes av den generelle målsetting om å gi unge innsatte ekstra tett oppfølging i
fengsel. Det vises endelig til at kriminalomsorgen forbereder en egen Stortingsmelding om barn og unge i
fengsel som vil fremlegges i løpet av våren 2006.
Det er en kjensgjerning at helseproblemer og isola-
125
sjonsproblematikk er beslektet med hverandre. Kriminalomsorgen er svært opptatt av å iverksette aktiviseringstiltak og lignende overfor innsatte som sitter
mye isolert. Varetektsinnsatte og personer utelukket
fra fritidsfellesskap i medhold av for eksempel straffegjennomføringslovens § 37, må sikres oppfølging av
helsepersonell og dialog med fengselsansatte. Kriminalomsorgen er oppmerksom på at tre av fire innsatte
som begår selvdrap sitter i varetekt, og at flere forskere kritiserer omfanget av isolasjon et varetektsopphold ofte innebærer. I retningslinjene pkt. 4.1 er
det gitt retningslinjer for å avhjelpe skadevirkning av
isolasjon under varetekt.
Forskning
For å forebygge helseskader i størst mulig grad, blir
det innen kriminalomsorgen jobbet systematisk med
disse temaene. Norsk kriminalomsorg har arbeidet
med selvmordsproblematikk siden 1980-tallet. Det blir
utgitt en ny ajourført rapport om selvmordsproblematikk og overdose i fengslene i løpet av 2006. Denne
tar for seg selvmord i norske fengsler fra 1990 til og
med 2005. Rapporten vil studere eventuelle endringer
i selvmordsmønstret sammenliknet med tidligere, og
den vil også studere eventuelle svakheter i rutinene,
behandlings- og kommunikasjonsformene. I tillegg vil
rapporten inneholde forslag til nye rutiner for innrapportering av selvmord og selvdrapsforsøk.
Det er foretatt mange undersøkelser om fangenes
levekår, sosiale, eksistensielle og psykiske lidelser. Den
samlede kunnskapen er viktig for det generelle forebyggingsarbeidet som drives. I tillegg foretas det
årlige registreringer på norsk, nordisk og internasjonal
basis i regi av kriminalomsorgen i de ulike landene.
Forskningen viser at selvmordsproblematikken i fengsel er svært komplekst og den kan derfor ikke reduseres bare til å være et helsemessig problem. Følgelig
må man skape et innhold og en form i soningsforløpet som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon. For eksempel gir den etablerte kontaktbetjentordningen et godt grunnlag for et bedre samvirkeforhold mellom ansatte og innsatte.
I 1998 ble det i regi av svensk og norsk kriminalomsorg utgitt en håndbok om forebyggelse av selvmord
til bruk i undervisningen av betjenter og andre ansatte
i kriminalomsorgen. Det var en tverrfaglig gruppe som
126
utarbeidet opplegget - blant annet besto gruppen av
to psykiatere med lang behandlingspraksis fra svenske
fengsler. Håndboken tar opp hvordan man skal forholde seg til mennesker som utgjør en særlig fare for
å kunne begå selvmord. Det ble også utarbeidet en
manual som gir innspill til hvordan man skal sikre
kommunikasjon og informasjon mellom ulike involverte. Håndboken brukes direkte i undervisningen ved
fengselsskolen, og hver aspirant får den utdelt som en
del av nødvendig fagmateriell.
Utdanning
Gjennom fengselsutdanningen gis de tilsatte opplæring i et bredt spekter av emner, herunder blant
annet kriminologi, miljøarbeid, etikk, psykiatri, psykologiske emner osv. Det undervises om selvmord, selvmordsnærhet og selvskader. I undervisningen av
betjenter gjennomføres det hvert år både generelle og
spesielle opplegg i det kunnskapsgivende og forebyggende arbeidet. Undervisningen gir de fengselsansatte
grundige kunnskaper om hvordan de kan og skal forholde seg til mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Dette bidrar igjen til at de ansatte er bedre i
stand til å se signalene og følge opp innsatte som er i
faresonen.
I forhold til arbeid med selvbeskadigelse er det også
viktig å være oppmerksom på at en stor andel av de
innsatte som begår selvdrap, er varetektsinnsatte. Det
arbeides derfor mye med isolasjonsproblematikk i
forskningen og undervisningen i Kriminalomsorgen.
Det er helt vesentlig at fengselsbetjenter har kunnskaper om isolasjonsskader, kriser og kriseforløp, samt
evner å kjenne igjen mulige signaler om psykiske lidelser og selvskadende handlinger. I tillegg er det stadig
økt fokus på viktigheten av å sikre god kommunikasjon mellom de fengselsansatte og de innsatte.
Vurdering
KSF synes det er vanskelig å gi noen vurdering av om
ovennevnte rutiner og tiltak anses som tilstrekkelig
virksomme i forhold til å forebygge tilfeller av selvbeskadigelse og selvdrap i fengslene. På den ene siden
viser forskning at dersom man ikke hadde arbeidet
såpass målrettet med disse temaene, så ville antallet
selvdrap i norske fengsler vært høyere. Forskning
støtter altså opp om at de fengselsansatte gjennom
sitt daglige arbeid og dialog med de innsatte, faktisk
forebygger selvbeskadigelse. På den annen side kan
man ikke nødvendigvis dermed slå seg til ro med de
rutinene man har, og konkludere med at disse er tilstrekkelige. All erfaring tilsier at vi vil få nye alvorlige
selvbeskadigelsesforsøk i fengslene, og det er uansett
slik at ett dødsfall er ett for mye. KSF er derfor selvfølgelig åpne for at Sivilombudsmannen (og andre)
har forslag til nye tiltak eller rutiner som kan bidra til
å forebygge selvbeskadigelse i fengslene. Det er også
viktig å understreke at det er derfor man har en gjennomgang av rutinene etter hvert tilfelle av selvdrap
eller alvorlig selvbeskadigelse som blir foretatt i fengsel. Det blir da vurdert om retningslinjer og rutiner er
brutt, og om rutinene eventuelt har vært for dårlige.
Vedlegg
Vedlagt dette brev følger en oversikt over antall rapporterte selvdrap i norske fengsler siden 1999 og frem
til 2005.
Det jobbes for tiden med å innhente en oversikt over
antall selvdrapsforsøk og alvorlige selvbeskadigelser
for de siste årene. Denne oversikten vil bli ettersendt
så snart den foreligger. Videre medfølger en kopi av
de rapportene som omhandler selvdrap for årene
2003 og 2004. Behandlingen og systematiseringen av
rapportene for 2005 er pr i dag ikke ferdig, men også
disse vil bli ettersendt så snart de foreligger.
Avslutning
Når det gjelder Sivilombudsmannens forespørsel om
hvorvidt enkelte av hans spørsmål bør besvares av
andre myndigheter, vil KSF bemerke at man har søkt å
besvare henvendelsen fra kriminalomsorgens ståsted.
Dersom ombudsmannen har ytterligere spørsmål knyttet til innholdet av og kvaliteten på de helsetjenester
som tilbys, antar man imidlertid at det er naturlig å
henvende seg til helsemyndighetene om disse.»
Forbundet sendte ut rundskriv nr 2/2006 og ba lokalforeningene om kommentarer om de forhold som er
tatt opp av Sivilombudsmannen. Forbundsstyret ba
spesielt om kommentarer til hvordan ledelsen ivaretar
de ansattes situasjon i de tilfeller det begås selvmord
og alvorlig selvbeskadigelse blant de innsatte.
Svarene forbundet hadde fått inn ble gjennomgått av
forbundsstyret i møte 28. – 29. mars. Det forelå svar
fra Vadsø fengselsforening, Stavanger fengselsfore-
ning og fra Arendal fengselsforening gjennom regionavdelingen og Oslo fengsel og kommentarer fra
Sandaker overgangsbolig, også disse gjennom regionavdelingen.
11.16 Felles datasystem for turnusberegning i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at det i 2004 ble
opprettet et prosjekt som skal se på et nytt felles
turnussystem i kriminalomsorgen.
Forbundet mottok 20. januar 2006 kopi av brev fra
KSF til Kriminalomsorgen region øst i forbindelse med
gjennomsnittsberegning av turnustillegg i kriminalomsorgen. I brevet går det frem at saken er drøftet
med organisasjonene og at det er enighet om at det
skal gjennomføres en standardisert ordning for hele
kriminalomsorgen i forbindelse med innføringen av
GAT-Turnus, hvor samtlige enheter etter dette foretar
variabel utbetaling av turnustilleggene i samsvar med
den tjenesten den enkelte tjenestemann har utført.
Forbundet mottok også kopi av brev av 13. februar fra
KSF til Kriminalomsorgen i region øst i forbindelse
med arbeidstidens lengde i kriminalomsorgen. I brevet
ber prosjektgruppen om at KSF tar stilling til og eventuelt kommer med et begrunnet råd for hvilken grense
prosjektet skal forholde seg til i forhold til arbeidstidens lengde i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er den
nye arbeidsmiljølovens bestemmelser i § 10-5, nr 3,
der arbeidstilsynet kan samtykke til at arbeidstiden
under gitte vilkår kan strekke seg til inntil 13 timer i
løpet av 24 timer. I § 10-12 nr 4 gis imidlertid fagforening med innstillingsrett hjemmel til å inngå
tariffavtale som fraviker fra loven.
Det var møte i styringsgruppen den 2. og 27. februar.
Det ble sendt ut to informasjonsnotat om prosjektet
datert 22. februar og 7. mars.
Forbundet sendte ut referatene fra møtene i styringsgruppen og informasjonsnotatene til forbundsstyret
og de regiontillitsvalgte til informasjon.
Etter at lederen for prosjektet, Mathias Gellein, sluttet
i Kriminalomsorgen region øst våren 2006 er ikke
avholdt flere møter i prosjektgruppen og styringsgruppen.
127
11.17
Kontaktbetjentordningen
Saken har vært omtalt i flere årsberetninger, sist den
for 2004.
Etter avtale med administrasjonen har hovedverneombudet i kriminalomsorgen oversendt forbundet
sine refleksjoner rundt kontaktbetjentens tid til kvalitativt arbeid i løpet av en ordinær vakt fra kl. 07.00 –
14.00.
Det er tatt utgangspunkt i to avdelinger i et lukket
fengsel, en avdeling med 14 innsatte og en med 27
innsatte. I brevet fulgte en skisse over gjøremålene i
løpet av vakta. Oppstillingen viser at en betjent har
2,5 arbeidstimer til disposisjon for samtaler m.m. og
samlet gir det fem timer på den aktuelle vakta til
samtaler. Omregnet til 300 minutter gir det på en
avdeling med 14 innsatte, 21 min. pr. innsatt pr vakt
eller 1 time hver tredje uke. I en avdeling med 27 innsatte gir dette 11 minutter pr. innsatt pr. vakt eller 1
time hver sjette uke.
Dette tilsier at det er et behov for gjennomgang av
bemanningsressursene opp mot kontaktbetjentarbeidet, heter det i notatet fra Hovedverneombudet.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 6.–7. september og var av den oppfatning at det igjen er på sin
plass å sette søkelyset på hva bemanningen betyr for
muligheten til å utføre jobben på en skikkelig måte.
Forbundsstyret mener at hovedverneombudets oppstilling synliggjør hvilke utfordringer kriminalomsorgen står overfor. Forbundsstyret ber om at
administrasjonen tar med seg oppstillingen i sitt
videre arbeid med å fokusere på arbeidsforholdene for
de ansatte i kriminalomsorgen.
Forbundsstyret påpeker at oversikten ikke sier noe om
uforutsette ting som skjer bl.a. med hensyn til oppdekking av vakter og når andre arbeidsoppgaver som
ikke ligger i rutinene dukker opp, og som gjør at de
ansatte i realiteten får enda mindre tid til disposisjon.
Forbundet har etter dette tatt opp behovet for bedre
bemanning i de enheter der det har vært behov for
det.
11.18 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen
Forbundet ble invitert til å oppnevne en representant
til styringsgruppa for Nytt etatssystem i kriminalomsorgen (NEK).
Forbundsstyret oppnevnte 6.-7. september forbundssekretær Rita Bråten som NFFs representant i
styringsgruppa.
I styringsgruppen sitter ekspedisjonssjef Kristin
Bølgen Bronebakk, regiondirektørene, KRUS, KITT,
PAA, prosjektleder Gunnar Floeng og Knut Are Svenkerud STL og Rita Bråten, NFF. Den 15. september ble
det første møtet i styringsgruppen avholdt. I møtet
ble bakgrunnen for prosjektetableringen planer og
budsjett for 2006 og 2007 gjennomgått. Det ble orientert om at det ikke er tilført friske midler til prosjektet som ville koste ca 12. millioner kroner for 2006 og
2007.
Det kom også frem at det skulle være forskjellige prosjektgrupper og det er ønskelig å ha med ansatte fra
fengsel, friomsorg og regionkontor. Dette var stillinger
i 100 prosent og i 50 prosent. NFF foreslo at disse
burde kunngjøres slik at alle interesserte kan søke på
stillingene. Dette ble det enighet om å gjøre. Den 19.
september ble det sendt ut et skriv til regiondirektørene om at de måtte komme med kandidater til stillingene innen 29. september. Kandidatene vil bli behandlet i møter sentralt. Det skal ansettes i alt ni personer
fra regionene og KRUS.
NFF sendte meldingen ut til sine regiontillitsvalgte og
ba om at saken ble gjort kjent for våre medlemmer.
I møte 21. oktober med justisministeren tok forbundet
opp mangelen på midler i forbindelse med innføringen av NEK.
Det var møte i styringsgruppen 15. desember. Av
referatet het det at følgende saker ble tatt opp:
«Sak 0: Innledning
Kristin Bølgen Bronebakk innledet.
Følgende saker ble meldt til eventuelt:
Ekstern kvalitetssikring.
Informasjon og forankringstiltak
128
Endring av prosjektets innhold og mandat
Sak 1: NEK kjernepunkter
1.1 Status
Gunnar Floeng redegjorde for hvilke resultater som er
oppnådd siden forrige styringsgruppemøte.
1.2 Året 2007
1.2.1 Bemanningsbehov og ressursforespørsler
• Bemanningsbehovet i planforslaget utfordrer
basisbudsjettet. Hvor mye, avhenger av om prosjektet styrkes med flere interne ressurser.
• Kristin Bølgen Bronebakk reiste spørsmålet om
man kunne få mer ut av budsjettrammen ved
mindre bruk av konsulenttjenester. Alternativet er
å ansette/engasjere flere i prosjektet eller å hente
flere i etaten mot refusjon.
• Rita Bråten påpekte at dersom en henter bemanning i egne rekker vil det påvirke etaten.
1.2.2 Tidsplan
• Fase 1 Kravspesifisering og anskaffelse kom
senere i gang enn planlagt. Første hovedmilepæl i
fasen planlagt 31.12.06 er i øyeblikket en måned
forskjøvet til 31.01.07.
• Det ble ytret ønske om at prosjektet kommer tilbake med en fullstendig bemannings og kompetanseplan til neste styringsgruppemøte. Dette må
sees i sammenheng med prosjektets aktiviteter,
ambisjoner og risiko.
1.2.3 Prosjektbudsjett
• Diskusjon rundt finansiering av NEK prosjektet.
Det er en intensjon å skaffe friske midler. KS1 ble
diskutert. Det ble fremhevet at det må legges en
finansieringsplan som både fokuserer på gevinstrealisering og på behovet for «friske penger».
• Kristin Bølgen Bronebakk viste til at det er fremmet satsningsforslag, men at de ikke har nådd
gjennom. Hun reiste spørsmålet om hva som er
alternativet til denne prosessen.
• Knut Are Svenkerud reiste spørsmål om sannsynligheten for å få friske midler.
§ Kristin Bølgen Bronebakk mente at det var mulig
å frigjøre midler i forbindelse med at kriminalomsorgen skulle ta over innkallingene til soning ved
nedleggelsen av Bruvoll og Bjørgvin fengsler.
§ Knut Are Svenkerud reiste spørsmål om hvilken
funksjon denne styringsgruppen skal ha og hvil-
§
§
ket forum beslutninger blir fattet i. Han har sagt
ja til at de trenger et nytt system men ikke at
man skal innføre dette. Han vil vite hvem som har
besluttet dette og er avhengig at dette presiseres
for å delta i prosjektet. Kristin Bølgen Bronebakk
presiserte at det er bestemt at NEK skal innføres
og at hun har full støtte i departementet på at
det må nye systemer inn.
Det ble vist til at migreringsplanen i sektor er en
ytre ramme for NEK prosjektet. Planen for migrering er felles og bindende for hele justissektoren.
Migreringsplanene er avhengig av finansiering.
Bjørn Holstad presenterte migreringsplanen for
justissektoren.
Beslutning 1:
Styringsgruppen tok til etterretning det foreløpige
budsjettet på kr 8 200 000, som er tiltenkt NEK. Kristin Bølgen Bronebakk tok forbehold med at kriminalomsorgens endelige budsjett ikke er drøftet med
organisasjonene.1
1.3 Anskaffelsesprosedyre og kontraktsstandard
• Arne Støvland redegjorde kort for de vurderinger
som er foretatt. Det ble vist til innstilling om
anskaffelsesprosedyre og kontraktstandard samt
innstilling til kvalifikasjonsgrunnlag.
• Det ble reiset spørsmål om mulighet til å avlyse
konkurransen hvis finansieringen var usikker og
hvilket ansvar det medfører. Det har ikke vært
noen bred diskusjon i delprosjektgruppen om
dette temaet. Generelt kan konkurransen avlyses,
men det er et vilkår at det foreligger en «saklig
grunn». Styringsgruppen ba om at dette ble utredet nærmere.
• Det ble reist spørsmål om avklaring av eierforholdene i selskapene som ville gi tilbud. Det ble
påpekt at det var viktig å utrede dette nærmere.
Det ble på den annen side påpekt at en ved å spesifisere for mye på dette området risikerer en å
miste interessante leverandører.
Beslutning 2:
Styringsgruppen gir sin tilslutning til den fremlagte
anskaffelsesprosedyren.
Styringsgruppen ønsker en nærmere utredning av
spørsmålet i tilknytning til avlysning av konkurransen.
129
Styringsgruppen gir sin tilslutning til den fremlagte
kontraktsstandard
Beslutning 3:
Styringsgruppen gir sin tilslutning til det fremlagte
kvalifikasjonsgrunnlaget
2 SPESIELLE OMRÅDER
2.1 Innkalling til soning
Torgeir Heimli presenterte arbeidet fra delprosjekt
innkalling til soning.
• Delprosjektet har jobbet ut fra at løsningen skal
etableres fra 01.01.08 og at løsningen ikke skal
medføre store kostnader til IKT som vil være
«bortkastet» når NEK iverksettes.
• Det ble presentert et forslag til innkalling til
soning og fire alternative forslag til soningsutsettelser.
• I forhold til innkalling til soning har delprosjektet
vurdert en sentral, en regional eller lokal løsning.
Delprosjektet anbefaler en lokal løsning.
• I forhold til soningsutsettelser har delprosjektet
foreslått en modell hvor det etableres en ny
enhet underlagt en av regionene. Denne enheten
har som oppgave å behandle samtlige utsettelsessaker. Den aktuelle regionen er klageorgan for
alle klagesaker.
• Delprosjektet foreslår at modellen nevnt i forrige
punkt legges til grunn for behandling av soningsutsettelser. Dette fordi det er enkelt å dimensjonere enheten og klageregionen med ressurser,
modellen sikrer likebehandling av saker, det blir
minimalt med ekstraomkostninger til Doculive/
IKT - tilpasninger og modellen relativt enkelt kan
avikles dersom nye systemer/organisering krever
en annen løsning.
Beslutning 4:
Saken tas til orientering.
2.2 ESAK
Kristin Bølgen Bronebakk innledet.
• Det ble vist til prioriteringer som er gjort tidligere.
Det er ikke sentrale IKT midler til å innføre Doculive i fengslene dersom NEK prosjektet skal videreføres i 2007. Kriminalomsorgen er dessuten forpliktet til ikke å investere i noe som ikke er i
130
samsvar med justissektorens arkitekturkrav. Med
den foreslåtte løsningen for å administrere innkalling til soning, er ikke innføring av ESAK i
fengslene en forutsetning for å overta denne
oppgaven fra 01.01.08.
• Det ble hevdet at en ved innføringen av ESAK i
fengslene kan spare 14 stillinger, at prosjektet har
personer som kan disponeres, at fengslene ønsker
å innføre systemet og at fengslene i dag ikke
følger arkivloven. Rita Bråten uttrykte tvil om
anslaget over effektiviseringspotensialet.
• Det ble påpekt at kravet om å følge arkivloven
gjelder uavhengig av IKT-løsning. De personene
som har arbeidet i ESAK prosjektet vil i stor grad
arbeide videre i NEK prosjektet.
Beslutning 5:
Styringsgruppen tar til etterretning at Doculive/Esak
innføres på KRUS, Bruvoll og Bjørgvin, så lenge det
tas av driftsmidler utenfor NEK prosjektets rammer.
3 ANNET
3.1 Finne møtetider for styringsgruppen første
kvartal 2007
Beslutning 6:
Neste styringsgruppemøte i NEK finner sted 07.02.07
klokken 9.30-15.45.
3.2 Eventuelt
• Endring av prosjektets innhold og mandat
Konklusjon: Endringer i prosjektets eller delprosjektenes mandater skal behandles i styringsgruppen.
De øvrige sakene som ble meldt inn til eventuelt ble
ikke behandlet på møtet.
Merknad fra Kristin Bølgen Bronebakk 02.01.07: På
bakgrunn av prosjektleders melding om at planlagt
fremdrift forutsetter en større arbeidsinnsats enn
antatt på styringsgruppemøtet 15.9.06, er det ikke
tatt stilling til hvordan budsjett for 2007 skal disponeres endelig.»
Møtet 7. februar 2007 ble utsatt på ubestemt tid.
11.19 Høringer
Forbundet mottok til høring følgende saker som årsmeldingen ikke har omtalt som egne saker:
11.19.1 Utkast til retningslinjer om
gjennomføring av forvaring
Forbundet mottok 27. september Utkast til retningslinjer om gjennomføring av forvaring på høring fra
Justisdepartementet. I brev av samme dato til regionavdelingene i NFF, Ila og Bredtveit viste administrasjonen til høringsbrevet som fulgte vedlagt og ba om at
regionavdelingene sender forbundet sine kommentarer innen 1. november 2006. Bredtveit og Ila fengselsforeninger ble bedt om å sende sine svar gjennom sin
regionavdeling.
Forbundet sendte den 10. november over sitt høringssvar til Justisdepartementet. I høringssvaret het det:
«Vi viser til deres høringsbrev av 20. september 2006.
Vi oversender med dette våre kommentarer til høringen. Først to generelle kommentar som er oversendt
oss fra vår lokalforening på Bredtveit fengsel. De har
notert seg at Miljøterapeutene ikke nevnes. De kommenterer også at domfelte omtales som «ham». De
stiller spørsmål ved om det burde brukes en kjønnsnøytral betegnelse.
Vår lokalforening på Ila fengsel har også en generell
kommentar. De skriver
«Generelt skal det sies at det er en enorm oppgave å
ha med forvaringsdømte å gjøre. Det krever mye å
legge forholdene tilrette slik at hver enkelt, ut fra sine
forutsetninger og ressurser, får muligheten til å
arbeide med sin endring. Retningslinjene understreker
og synliggjør våre arbeidsoppgaver.
De som arbeider på Ila har fått en stor mulighet til å
arbeide faglig, tilegne seg masse kunnskap og har fått
mulighet til å være med på å påvirke det arbeidet som
gjøres med de forvaringsdømte. Vi har også erfart at
det er utrolig viktig i dette arbeidet å ha nok ressurser,
dette være seg bemanning nok til å kunne fylle de
arbeidsoppgavene som er gitt oss. Vi har et stort
ansvar ved at vi skal levere et grundig skriftlig materiale (miljørapporter, grunnlag for risikovurderinger,
observasjoner, kartleggingsskjemaer, ansvarsgruppe
referater og lignende) som ofte blir vektlagt i retten
mht bl.a. prøveløslatelser.»
Videre følger de paragrafene vi har kommentarer til i
kronologisk rekkefølge.
§ 2; formål - retningslinjer:
Det er viktig at det presiseres at det er den innsatte
selv som må ha ansvaret for sin endring. Det står i
teksten andre setning; «... at den forvaringsdømte
endrer atferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. NFF mener det må poengteres at det er den innsatte selv som har ansvaret for og dyktiggjøres, men
at kriminalomsorgen skal legge forholdene tilrette for
at denne kompetansen kan bygges.
§ 3; forvaringens innhold – retningslinjer:
Når det gjelder dokumentasjon og kartlegging mener
vår lokalforening på Ila at det bør legges til rette for
en individuell plan. Dette støtter NFF. Vedrørende
samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige
organisasjoner må det legges ansvar på disse. Våre tillitsvalgte på Ila erfarer ofte at det er få som ønsker å
ta i mot forvaringsdømte. I flere tilfeller kjenner disse
institusjonene til de innsatte fra tidligere og ønsker
ikke å ta imot dem.
Vår lokalforening sier at de på Ila siden oppstarten av
forvaringen har sett at bemanning er en viktig ressurs
for god dokumentasjon. De må være tilstede for å
observere og kartlegge, slik at grunnlaget for det
skriftelige materialet blir bra, samtidig som de skal
utføre sikkerhetsoppdrag og gjennomføre aktiviteter.
Det er viktig at de har et bredt og faglig godt team på
hele anstalten, slik at de utfyller hverandre i arbeidet
med den forvaringsdømte.
Det er erfart at det i større grad enn tidligere, er viktig
å være tilstede for og med den innsatte. Forvaring
oppleves som usikkert for den innsatte, frustrasjonen
er stor i perioder da de ikke vet med sikkerhet om,
eller når, de løslates.
§ 4; Beslutningsmyndighet;
Vår forening på Ila fengsel stiller spørsmål ved at regionalt nivå skal sette vilkår for den forvaringsdømte.
De mener at det bør være lokalt nivå som setter vilkårene, med bakgrunn i kunnskap, kjennskap og kompetanse om den innsatte. Erfaringer fra Ila har vist at i
enkelte tilfeller har regionen satt vilkår som fengslet
ikke kan se er nødvendig eller vilkårene oppfattes som
uhensiktsmessige, ut fra den kunnskapen de har om
den innsatte.
131
NFF ser problematikken som reises, og mener den bør
tas på alvor. Slik vi ser det vil regionen være ansvarlige, men vi mener helt klart at det i hvert enkelt tilfelle bør lyttes nøye til hva den lokale enheten
anbefaler.
§ 5; Tidsrammen for forvaring – retningslinjer;
Vi synes det er bra med presiseringen av at forvaring
er straff. Når det gjelder forlengelse av tidsrammen
for forvaring så oppfattes det som uklart. Hvem har
ansvaret for å underrette påtalemyndighetene i «god
tid» før tidsrammens utløp?
Skal statsadvokaten, regionen eller andre ha ansvaret
for å stille spørsmål om en eventuell forlengelse, eller
er det fengslet som får ansvaret for å gjøre dette med
tanke på de forvaringsinnsatte de har, som nærmer
seg minstetid?
§ 6; Innsettelse – retningslinjer;
Under punktet om kartlegging og risikovurdering står
det i femte avsnitt; «Dersom det anses hensiktsmessig
bør det med utgangspunkt i kartleggingen opprettes
en ansvarsgruppe....» Vi mener at det bør stå «SKAL
det opprettes en ansvarsgruppe». Vår lokalforening på
Ila har erfaring med at det er viktig i forhold til samarbeid, avgjørelse og oppfølging av den forvaringsdømte å ha ansvarsgrupper.
§ 9; Overføring til mindre restriktive gjennomføringsformer
Vi mener det er viktig å presisere at hele kriminalomsorgens ansvar for de forvaringsdømte. Ila har i
enkelte saker hatt store problemer med å få overført
forvaringsinnsatte til mindre restriktive gjennomføringsformer. Særlig de innsatte som er dømt for
sedelighet.
NFF i region sørvest sier om overføring til mindre
restriktive gjennomføringsformer at det er understreket at en eventuell overføring ikke skal gjennomføres hvis allmennpreventive hensyn eller hensynet til
den alminnelige rettsoppfatning taler i mot dette.
Selv om det allerede ligger i straffegjennomføringslovens § 2, forskriften 1-2 anser de det som riktig at
det er gjentatt spesielt som et grunnleggende krav.
Noe forbundet støtter.
132
Når det gjelder tidspunket for overføring til mindre
restriktivt fengsel, mener vi det i siste avsnitt på s.12
må presiseres hva som menes med tidsrammens
utløp.
Menes det lengstetid? I så fall vil dette i praksis bety
at en forvaringsinnsatt med 21, års forvaring med 10
år som minstetid, vil kunne bli prøveløslatt på minstetid etter 10 år, men kan ikke overføres til mindre
restriktivt fengsel før det er gått 16 år.
§ 10; Gjennomføring av forvaring i institusjon –
retningslinjer;
NFF synes det er bra at det blir presisert at det skal tas
hensyn til urimelig belastning for de ansatte.
Vår lokalforening på Ila poengterer at det i flere tilfeller har vært vanskelig å overføre forvaringsdømte
både til psykiatrien, somatiske sykehus og andre
offentlig institusjoner.
På sikt mener NFF at det bør opprettes et alternativ
for eldre innsatte. Flere forvaringsdømte er eldre
mennesker med ulike sykdommer og et pleiebehov,
som ofte må ivaretas av fengselsbetjentene. Vår forenig på Ila har erfart at disse innsatte blir værende på
Ila, og ikke overført til steder hvor de kunne blitt
bedre i varetatt med hensyn til pleie, da andre institusjoner av ulike grunner ikke ønsker eller kan ta imot
dem.
Vår forenig på Ila kan fortelle om flere tilfeller med
bleieskift, sårvask, tunge løft og uholdbare situasjoner
for tjenestemennene. Og det vil med tiden være flere
innsatte som kanskje aldri klarer å kvalifisere seg til
løslatelse fra forvaring. Det må etableres et alternativ
for disse det gjelder.
§ 11; permisjon, avbrudd
NFF i region sørvest påpeker at det er motstridende
ordlyd i lovrammen og retningslinjene. I selve paragrafen står det følgende i 7. ledd «Domfelte kan ikke
innvilges avbrudd i gjennomføringen av forvaring.»
Dette samsvarer ikke med de påfølgende retningslinjers 7. ledd som beskriver at i utgangspunktet skal
avbrudd ikke innvilges, men at det kan skje i unntakstilfeller.
§ 14 Forberedelse til prøveløslatelse;
Det viser seg at prøveløslatelse fra forvaring krever
store ressurser for oppfølging av friomsorgen. Det er
viktig at friomsorgen har tilstrekkelige ressurser slik at
det er mulig å gjennomføre de vilkår som fengselet og
friomsorgen mener er nødvendig for en god opp-følging av den forvaringsdømte.
11.19.2 Hurtigere behandling av
straffesaker – høring
Vår forening på Ila stiller som tidligere nevnt spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig at regionen
setter vilkår i forbindelse med forvaringsdømte, dette
både i forhold til permisjoner og prøveløslatelse. (Se
kommentarene til § 4 Beslutningsmyndighet.)
Forbundet mottok høringsdokumentet fra Justisdepartementet gjennom LO. NFF er oppført som egen
høringsinstans i brevet fra Justisdepartementet. LO
har på sin side satt frist for å sende høringssvaret til
sin juridiske avdeling til 2. november 2006, mens
Justisdepartementet har satt 5. januar som sin frist.
Vedrørende vilkår oppholdssted /bosted;
Det er få offentlige botilbud som ønsker å ta i mot,
eller har plasser, til forvaringsdømte. Vår lokalforening
på Ila har erfart at dette er en av de vanskeligste tingene å få på plass for forvaringsdømte. Hensynet til
samfunnets beskyttelse skal selvfølgelig tillegges vekt
ved boligvalg, men det er svært få alternativ. I mange
tilfeller blir løsningene ikke optimale.
Det er viktig at det er ressurser for oppfølging utenfor
fengselet. NFF mener de kommunale myndigheter må
ta sitt ansvar for å bosette disse det gjelder.
De som er dømt til forvaring er ofte innsatte med
begrensede ressurser på et eller annet område.
Mange av dem er mennesker som vil kreve oppfølging og støtte i hverdagen ute i samfunnet for å
kunne fungere. De har ofte et lite nettverk, få eller
dårlige sosiale erfaringer, samt at mennesker ute i
samfunnet ofte har fordommer knyttet til at de
forvaringsdømte.
Vår forening på Bredtveit peker på det ikke er skrevet
noe om hvem som skal gjøre det skriftlige arbeidet fra
fengslet når det gjelder prøveløslatelse av de forvaringsdømte. På Bredtveit er det miljøterapeutene og
sosialkonsulenten som står for store deler av dokumentasjon og utarbeidelse av miljørapporter som skal
brukes i en prøveløslatelsessak.
§ 15 Prøveløslatelse av kriminalomsorgen
etter straffeloven § 39 f, 4. ledd;
Vår forening på Bredtveit peker på følgende sitat:
«Prøvetiden kan ikke strekke seg utover tidsrammen
for forvaringen». De stiller spørsmål om dette betyr at
om den forvaringsdømte sitter tiden ut så vil hun/han
ikke få prøvetid, og at mulighet for oppfølging faller
bort?
Forbundsstyret behandlet spørsmålet om høringen i
møte18. – 19. oktober og bestemte at NFF i region
nord skal behandle høringsdokumentet og sende sitt
svar til forbundet sentralt innen 13. desember. De
andre regionavdelingene sender sine svar til forbundets regionavdeling i nord innen denne fristen. Forbundsstyret ber om at saken blir behandlet i forbundsstyremøtet i desember. Videre ber
forbundsstyret om at administrasjonen gir LO melding
om at forbundet svarer som egen høringsinstans. Forbundets svar sendes i kopi til LO.
NFF i region nord fikk i oppdrag å behandle høringen
og sende sitt svar til forbundet sentralt innen 13.
desember. LO har fått melding om at forbundet
svarer som egen høringsinstans. Forbundets svar sendes i kopi til LO. LO er i sitt svar opptatt av lekmannsjuryene og vil gjerne ha rask tilbakemelding fra oss
dersom vi har synspunkter på dette.
I brev av 13. desember skriver region nord:
«NFF region nord har fått i oppdrag å svare på denne
høringen. Arbeidsutvalget i NFF region nord besluttet
i møte 14. november at Nordland friomsorgsforening
lager et forslag til svar og at regionleder sammenholder dette med andre innkomne svar fra øvrige foreninger i landet. Vi har ved fristens utløp ikke mottatt
andre innspill. Nordland friomsorgs høringssvar oversendes som vedlegg og NFF region nord anbefaler at
dette blir NFF sitt høringssvar.»
133
Nordland friomsorgsforening skriver:
«4. Annet relevant lovarbeid som pågår
Ad. punkt 4.2 Utvidelse av området for forenkelt
forelegg
Det er allerede en utbredt praksis at ungdom og andre
med rusproblemer, får forenklede forelegg for besittelse og bruk av mindre kvanta narkotika. Dette kan
innebære at ungdom i starten av en ruskarriere gjentatte ganger kan bli tatt med narkotika uten at det får
andre konsekvenser enn et forenklet forelegg. Kanskje
unnlater de å betale, eller de pådrar seg gjeld eller
begår ny kriminalitet for å betale, eller foreldrene
betaler slik at deres ungdommer skal unngå å havne i
fengsel.
I enkelte tilfeller kan bøter ha en individualpreventiv
virkning, spesielt dersom vedkommende selv må
betale boten. Samtidig er en situasjon der en ungdom
blir tatt med narkotika også en anledning til å gripe
inn og jobbe med den enkelte ungdom og drive påvirkningsarbeid. Denne muligheten skusles bort ved å gi
vedkommende en bot.
Det bør heller søkes å finne andre, mer fruktbare og
hensiktsmessige reaksjonsformer for disse ungdommene.
I forhold til å gi forelegg til mennesker som allerede
har utviklet et narkotikaproblem fungerer et forenklet
forelegg som en skjult fengselsstraff. De færreste av
disse har penger å avse til å betale disse foreleggene
og vil derfor om noen år måtte gå i fengsel og sone
disse.
Det synes derfor som at ytterligere bruk av forenklet
forelegg i disse sakene kan bety en forskyvning av
problemene til et senere stadium og på lang sikt ikke
bidra til at det blir færre saker å behandle.
Ad. punkt 4.3 Innkalling til straffegjennomføring
Samfunnsstraff.
En endring fra at myndigheten til innkalling til
straffefullbyrding flyttes fra politiet til kriminalomsorgen vil for samfunnsstraffens vedkommende bety
en forkortet saksbehandlingstid på ca. 1 uke.
134
Er det slik at politiet oppfattes mer myndig i sin innkalling enn friomsorgen, eller har folk flest respekt for
kriminalomsorgen?
Når det gjelder samfunnsstraff er det slik at den
enkelte domfelte må samtykke for å få samfunnsstraff, så motivasjonen burde være god for å møte
opp til iverksettelse og derfor kan det synes fornuftig
at kriminalomsorgen selv kaller inn.
11. Tilståelse, tilståelsesdom, og forhandlinger
med påtalemyndigheten
Ad. punkt 11.3
Økt bruk av tilståelsesdom synes å være fornuftig
med tanke på at den mistenkte får muligheten til å ta
ansvar på et tidlig stadium samtidig som ressurser
spares og saksgangen går hurtig. Dette gjør at den
enkelte får dom i sin sak så nært gjerningstidspunktet
som mulig, sammenhengen mellom gjerning og konsekvens blir tydelig og det legges til rette for
endrings- å påvirkningsarbeide.
I denne prosessen er det likevel viktig å ha i mente at
mistenkte som har et annet morsmål enn norsk blir
ivaretatt slik at det ikke avgis en uriktig tilståelse.
Deres opplevelse av politi i sitt hjemland er en faktor i
denne sammenheng; det samme gjelder kulturforskjeller hva gjelder opptreden i møter med autoriteter.
I tillegg kommer språkbarrierer som kan være vanskelig for en norsk tjenestemann å se rekkevidden av.
Ad. punkt. 11.4 Forhandlinger med påtalemyndigheten
– straffetilsagn
Selv om det kan synes redelig at den enkelte skal
kunne få en avtale om straff hvis han tilstår, og at
forutsigbarheten i slike situasjoner øker, reiser en slik
ordning en del prinsipielle spørsmål.
Det synes uheldig at domstolen skal kunne bli bundet
til et straffetilsagn og fratas myndighet. Det vil også
være uheldig dersom delingen mellom utøvende og
dømmende myndighet forsvinner. Den åpenbare
muligheten for at enkelte ressurssterke vil kunne klare
å forhandle seg til en reaksjon som ikke vil kunne
komme mindre ressurssterke til del, er på tvers av
prinsippet om likebehandling.
I tillegg kan en slik praksis legge til rette for en påvirkningsmulighet av den enkelte tjenestemann som
vil være uheldig.
Friomsorgen ser også at det allerede nå er forskjeller
mellom de enkelte politijuristene hva gjelder å benytte
muligheten til å innhente personundersøkelser og gå
inn for samfunnsstraff.
Bekymringen er at fokuset på hurtighet og muligheten for straffetilsagn før rettsbehandling i domstolene, vil gjøre at mistenkte får sin dom uten at
muligheten til å få nærmere kjennskap til personen
gjennom personundersøkelsen og dermed vurdert en
hensiktsmessig straff, ikke blir søkt utnyttet.»
Vedtak:
Sentralstyret slutter i møtet til høringsvaret fra NFF i
region nord og oversendte dette til Justisdepartementet innen fristen.
12. Hovedavtalen i Staten
I brev av 22. februar 2006 fra LO Stat fikk forbundet
oversendt den nye hovedavtalen som er fremforhandlet og som gjelder for perioden 1. februar 2006 – 31.
desember 2008.
Administrasjonen tok kontakt med KSF og ba om at
det ble inngått en ny tilpasningsavtale til hovedavtalen.
12.1.
Tilpasningsavtalen til Hovedavtalen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i årsmeldingen for 2005.
Forbundet har mottatt kopi av brev av 23. mars 2006
fra KSF til regiondirektørene, KRUS og KITT angående
tilpasningsavtalen for kriminalomsorgen. I brevet het
det at som følge av inngåelse av ny hovedavtale i staten vil KSF gjennomføre forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene på virksomhetsnivå om ny tilpasningsavtale. KSF tar sikte på å sette ned en
arbeidsgruppe med representanter fra KSF, NFF og KY
for å utarbeide et forslag til tilpasningsavtalen. Forslaget vil danne utgangspunkt for forhandlingene.
Regiondirektørene, KRUS og KITT har blitt bedt om å
foreta en gjennomgang og vurderinger av de endringene som er foretatt i hovedavtalen. KSF ba om at
eventuelle forslag fra disse skal være mottatt i KSF
innen 28. april.
For NFF ble forbundssekretær Rita Bråten oppnevnt til
å sitte i arbeidsgruppen.
Forbundet mottok 2. oktober arbeidsgruppens forslag
til ny tilpasningsavtale. I oversendelsesmeldingen
fremgikk det at KSF hadde gitt regiondirektørene frist
til 25. oktober med å komme med innspill til forslaget.
Forbundet sendte utkastet til de regiontillitsvalgte og
ba om at de sendte det ut til lokalforeningene til
behandling. Forbundet satte fristen til regionene
innen 24. oktober.
Det kom inn tilbakemelding fra region sørvest og fra
OFF som ble videresendt fra region øst.
Det siste møtet i arbeidsgruppen var den 18. januar
2007. I møtet orienterte arbeidsgiver om at regiondirektørene ønsket at de skulle være de som behandlet brudd i turnus, jfr. § 18 nr. 2. I tillegg hadde
direktør Knut Bjarkeid spilt inn at han ønsket å ta ut
formuleringen i § 21 nr. 4 «Dersom sterke faglige hensyn tilsier det, kan reglen om kvotering fravikes ved Ila
fengsel, forvarings- og sikringsanstalt». Begrunnelsen
var at unntaksbestemmelsen ikke var brukt og at han
heller ikke kunne se noen «faglige hensyn» som tilsa
bruk av den.
Forslaget til direktøren på Ila ble tatt opp med de tillitsvalgte på Ila samme dag. I telefonsamtale med
lederen av Ila fengselsforening den 19. januar kom det
frem at de ikke så noen grunn for at setningen skal
stå der. Skulle det oppstå en situasjon som gjorde at
det ble nødvendig med en unntaksbestemmelse, fikk
en heller ta dette opp igjen.
Det er berammet forhandlingsmøte fredag 2.mars
2007.
Saken ble tatt opp i sentralstyret 14. – 16. februar og
forhandlingsutvalget fikk fullmakt til å drøfte og
sluttføre tilpasningsavtalen. I forhandlingsmøte ble
en enig om ny tilpasningsavtale, med unntak av § 18
nr. 2. Regiondirektørene holdt på sitt om at de skulle
være ankeinstans i forhold til brudd på turnus.
135
Organisasjonene hadde en runde til med medlemmene i sentralstyret og i møte 24. april ble partene
enig om ny tilpasningsavtale. I avtalen het det:
tillitsvalgte på Ila i at det foreligger brudd på hovedavtalen. Forbundsstyret avventer den videre behandlingen av saken.
1. Tilpasningsavtale til Hovedavtalen for kriminalomsorgen slik den fremgår av vedlegg 1.
Det var et uformelt møte med Fornyings- og
administrasjonsdepartementet (FAD) sammen med
LO Stat.
2. Partene er enige om at tilpasningsavtalen til
Hovedavtalen § 18, nr. 2 etableres som en prøveordning. Tiden fra ikrafttredelsen av tilpasningsavtalen, og fram til neste hovedavtalerevisjon,
anses som en prøveperiode hvor formålet er å
samle erfaring i tilknytning til hvordan partene på
driftsenhetsnivå praktiserer denne bestemmelsen.
Det er en forutsetning for tilpasningsavtalens § 18,
nr. 2 at det regionale arbeidsmiljøutvalget (RAMU)
vurderer de foreliggende turnusalternativene ut fra
en arbeidsmiljømessig synsvinkel, før partene på
driftsenhetsnivå innleder drøftingene etter brudd i
drøftingene på arbeidsområdenivå.
Forbundsstyret konstaterte i møte 28. – 29. mars at
ledelsen ved Ila ikke har tilkjennegitt at de på noen
punkter har gått utover sine fullmakter. Det er
beklagelig at direktøren ikke ser hvor galt det er å
behandle en gruppe ansatte som han gjorde i dette
tilfellet. Det er nødvendig å spille saken inn til LO Stat
med sikte på at den tas opp med FAD på et formelt
grunnlag. Forbundsstyret ba om å bli holdt orientert
om den videre behandling av saken og så at lønnsoppgjøret kan føre til at det vil ta noe tid å få saken
behandlet.
Det ble ikke gjort noe mer i saken i 2006.
Partene ble også enige om ny tekst på avtalen om fri
før forbunds- og landsmøter, da NFF ikke lenger har
forbunds- og landsstyremøter. Det ble ikke noen realitetsendringer i avtalen, men teksten er nå «avtale om
fri før forbundsstyre- og sentralstyremøter.»
12.1.1 Brudd på Hovedavtalen, Ila fengsel,
forvarings- og sikringsanstalt
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2005 der det fremgår at den lokale foreningen har tatt opp en sak som
går på brudd på Hovedavtalen i forbindelse med at
direktøren holdt på med omorganiseringsplaner for
førstebetjentene uten at foreningen har fått informasjonen om dette. Saken ble tatt opp med LO stat som
en tvistesak om forståelse av Hovedavtalen.
Forbundet oversendte brev til LO Stat med anmodning
om bistand den 23. desember 2005 og hadde møte
om saken den 16. januar 2006.
I møtet deltok også regiontillitsvalgt i nordøst
Rune Bergene og leder av Ila fengselsforening Gry
Gustavsen. LO Stat skal arbeide videre med saken med
sikte på å få avtalt møte med Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Forbundsstyret sa i møte 18. – 19. januar at de var
tilfreds med at LO Stat er enig med forbundet og de
136
12.1.2 Brudd på Hovedavtalen - KSF
I brev av 23. juni skrev forbundet til KSF og viste til
møte om Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai der
KSF på spørsmål fra forbundet i forbindelse med fordeling av stillinger til friomsorgen opplyste at det ikke
var avklart om politisk ledelse ville fordele stillingene
og gjøre dette spørsmålet til et politisk vedtak.
Det heter i brevet «Dette skjedde ikke. Vi hørte ikke
mer om saken før vi ser av brev til regionene av 29.
mai 2006 at midlene er fordelt etter budsjettfordelingsmodellen. Forbundet har ikke fått informasjon fra
KSF om dette.
Etter Hovedavtalen har forbundet rett til å forhandle
opprettelse av nye stillinger uten samtidig inndragning av ubesatt stilling (bemanningsøkning), jfr.
Hovedavtalens § 13 b). I RNB er det redegjort for hva
disse stillingene skal benyttes til, og vi mener partene
skulle forhandlet om fordelingen av dem til de enkelte
regioner. Forbundet ble fratatt denne retten da det
ikke var noen møter etter hovedavtalen i denne saken.
Nå har fordelingen funnet sted. Midlene/stillingene
skal fordeles ut til friomsorgskontorene i regionene.
Forbundet ber om at KSF bidrar til at alle regioner
behandler denne saken etter Hovedavtalen (HA), dvs.
at det føres forhandlinger mellom regionledelsen og
de regiontillitsvalgte. Forbundet er kjent med at en
regiondirektør har hatt forhandlinger om saken og en
har berammet et forhandlingsmøte. Vi er imidlertid
også kjent med at flere regiondirektører hevder at det
er drøftinger, jfr. vedlagte brev fra NFF i region vest.
Forbundet mener at region vest sin fortolkning av
Hovedavtalen ikke er i samsvar med bestemmelsene.
Forbundet krever at region vest og de andre direktørene følger bestemmelsene i HA.
Når det gjelder KSFs behandling av saken i forhold til
NFF vil vi komme tilbake til dette i forbindelse med
revisjon av tilpasningsavtalen.»
Forbundet har mottatt brev av 31. august 2006 fra
KSF der det heter at midlene ble fordelt av KSF gjennom budsjettdisponeringsmyndighet til regionene i
brev av 29. mai 2006. KSF understreket i brevet at
ekstrabevilgningen skulle benyttes til å øke bemanningen ved friomsorgskontorene, bl.a. med sikte på å
redusere køen av samfunnsstraffdommer. KSF viser til
Hovedavtalens § 13 under merknad til punkt 2b. Der
står det i følge KSF at punktet gjelder fordeling av nye
stillinger hvor dette ikke allerede er avgjort gjennom
budsjettbehandling, alternativt av den som har budsjettdisponeringsmyndighet.» KSF skriver videre at de
har delegert budsjettdisponeringsmyndighet til regiondirektørene. KSF har derfor lagt til grunn at fordelingen av midler til friomsorgskontorene med påfølgende opprettelser av stillinger ikke er en
forhandlingssak.»
Forbundsstyret tok i møte 6. – 7. september brevet fra
KSF til etterretning, men var fremdeles uenig i måten
KSF håndterte denne saken på, da den ikke hadde blitt
drøftet. Forbundsstyret ba om at forbundets representant i gruppen som arbeider med forslag til ny tilpasningsavtale, tar opp problemstillingen og klargjør
dette i den nye tilpasningsavtalen.
12.1.3 Praktisering av hovedavtalen Avslag på søknad
om tjenestefri til kurs
Forbundet mottok en sak fra vår regiontillitsvalgte i
nordøst i forbindelse med at en tillitsvalgt ved Vestre
Slidre fikk avslag på søknad om tjenestefri til organisasjonsfaglig kurs i begynnelsen av året. Saken ble
tatt opp med kriminalomsorgen region nordøst som
støttet den lokale ledelsens behandling av saken.
Forbundet har i brev av 24. april skrevet til KSF og orientert om at saken gjelder ett medlem som søkte permisjon 16. desember 2005 for å gå på kurset Lover og
avtaler som LO Stat arrangerte 13. – 17. februar 2006.
Den tillitsvalgte hadde dagtjeneste mandag, onsdag,
torsdag og fredag den aktuelle kursuken.
Den tillitsvalgte fikk ikke svar før 7. februar fra ledelsen. Søknaden ble avslått med begrunnelse i «tjeneste- og personalmessige hensyn». Det vises også til
en samtale uken før om at de ikke hadde bemanning
til å dekke opp fraværet. Saken ble tatt opp av NFF i
region nordøst i brev av 13. februar til regionledelsen.
Regionavdelingen i forbundet sa seg uenig i grunnlaget for avgjørelsen og ba om at fremtidige søknader
ved Vestre Slidre blir innvilget, med mindre man har
tvingende grunn til å avslå.
Kriminalomsorgen i region nordøst skriver i sitt svarbrev av 16. februar at de ikke finner grunnlag for å
kritisere fengselsleders skjønnsutøvelse i saken. Bakgrunnen for dette var opplysninger fra fengselsleder
der det bl.a. fremgikk at to ansatte var sykemeldte og
tre hadde søkt om ferie de aktuelle dagene.
NFF sentralt har sett på saken og har også innhentet
kommentarer fra lederen for den lokale foreningen
ved Vestre Slidre. I brevet fremkommer det bl.a. at en
av de faste vikarene de bruker ikke visste om hun
skulle jobbe i den aktuelle uken dagen før kurset
begynte. Det fremkommer også i brevet at den som
fikk innvilget ferieuke hadde søkt i god tid på grunn
av et arrangement. På grunn av for sen tilbakemelding
om at ferien var innvilget fikk vedkommende ikke deltatt på arrangementet. De tillitsvalgte mener derfor at
dette viser en generell dårlig personalplanlegging og
dårlig tilrettelegging for både fast ansatte og vikarene
noe forbundet støtter dem i.
I brevet fremgår det også at det frem til 2005 har
vært lite skolering av de tillitsvalgte og at det derfor
er et stort behov for kompetanse for å kunne gjøre
en god jobb som tillitsvalgt. Forbundet minner om at
ledelsen skal sørge for at det tilrettelegges slik at de
tillitsvalgte kan delta på faglige kurs. Forbundet er
137
enig i at det er den lokale ledelsen som har ansvaret
for å vurdere søknader etter Hovedavtalen § 34.
Når det i hovedavtalen står «tvingende grunn» så
mener forbundet at dette stort sett er når en ikke
kan forutsi sykdom m.m., noe som ikke er tilfellet
her. Søknaden var sendt i god tid i forveien og med
god personalplanlegging kunne dette vært løst på en
annen måte.
med nøytral leder oppnevnt etter hovedavtalens § 5.
Av sakspapirene fremgår det at ledelsen ved hovedkontoret ønsker å slå sammen underkontorene i Ski og
Sandvika og opprette et nytt underkontor i nærheten
av Oslo sentrum.
Når forbundet sender saken til KSF er det fordi forbundet ser at dette er en prinsipiell sak som vil danne
grunnlag for fremtidige permisjonssøknader for både
Vestre Slidre og andre enheter i kriminalomsorgen.
Forbundet ønsker derfor at KSF ser på saken og gir oss
en tilbakemelding på om det som har skjedd i denne
saken er en heldig praktisering av permisjonsreglene
etter Hovedavtalen § 34. Forbundet har også bedt om
KSF sitt syn på hva som kan regnes som «tvingende
grunn» og dermed medføre avslag.
Forbundsstyret tok i møte 6. – 7. september til etterretning at LO Stat oppnevner forbundsleder Roar
Øvrebø som medlem i nemnda. Forbundsstyret
avventer den videre behandlingen av saken.
Den 4. oktober sendte forbundet en melding til KSF og
viste til at vi den 24. april sendte en sak til KSF i forbindelse med avslag på søknad om tjenestefri til organisasjonsfaglig kurs i region nordøst. Forbundet stilte
spørsmål om når vi kunne vente svar på henvendelsen.
I svar av 10. oktober fra KSF fremgår det at saken ved
en særdeles uheldig inkurie er blitt liggende i KSF. De
hadde trodd at brevet var oversendt regionen for innhenting av kommentarer. Saken er derfor først nå
oversendt og forbundet ville få svar så raskt det lot
seg gjøre.
Forbundet fikk ikke svar i 2006.
12.1.4 Brudd etter hovedavtalens § 17 –
sammenslåing og flytting av underkontorene i friomsorgen i Akershus
Forbundet mottok kopi av sakspapirene fra NFF i
region nordøst etter at NFF gikk til brudd i forhandlingene om organisasjonsendring ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor. Ledelsen og
medlemmet i FO er derimot enige om sammenslåing
og flytting av underkontoret. Saken er sendt til KSF til
videre behandling. FO ba om å få behandlet saken i en
nemnd. I samråd med NFF i region nordøst meddelte
forbundet at vi ønsker en partsammensatt nemnd
138
KSF vil ta saken opp med LO Stat som skal oppnevne
et medlem i nemnda.
Forbundet mottok kopi av brev fra KSF til arbeidsretten der det informeres om at følgende representanter er oppnevnt til den partssammensatte
nemnda:
Fra hovedsammenslutningene
LO, forbundsleder Roar Øvrebø,
YS, pensjonist Tor Tverre
UNIO, Forhandlingsdirektør Per Engebretsen
Arbeidsgiver i virksomheten har på vegne av staten
oppnevnt
Regiondirektør i nordøst Alf J. Raaum
Assisterende regiondirektør i nordøst,
Jon Sverre Bråthen
Underdirektør i region nordøst, Stein Nilsen
I brevet ber KSF om at arbeidsrettens formann oppnevner en nøytral leder av nemnda.
I notat datert 19. desember til nemndas medlemmer
går det frem at regiondirektøren forstår situasjonen
slik at partene klart gir uttrykk for at tvisten skal
bringes til opphør. Av notatet fremgår det at den
endelige organiseringen av friomsorgen i Akershus
ikke er endelig avklart, men at partene er enige om å
legge en justert utgave av en skisse til grunn i det
videre arbeid. I denne fremgår det bl.a. at friomsorgen
i Akershus skal ha hovedkontor i Lillestrøm og at
underkontorene i Ski og Sandvika ikke skal være selvstendige administrative enheter.
Sentralstyret behandlet saken i møte 14. – 16. februar
der forbundet tok utvikling i saken til etterretning og
avsluttet den fra forbundets side.
12.2 Hovedavtalens § 33.3
Forbundet mottok brev av 11. oktober 2006 fra KSF i
forbindelse med at KY hadde bedt om at det foretas
endringer i ordningen f.o.m. 1. januar 2007. KSF ønsket
å innkalle tjenestemannsorganisasjonene til et møte
vedrørende saken. Det er berammet til 14. desember.
Forbundsstyret mente i møte 18. – 19. oktober at permisjonskvoten som forbundet har skal fordeles i forhold til medlemstallet i hver enkelt region. Det bør
også settes av dager sentralt til bruk på KRUS og i
KITT. Medlemstallet pr 1. desember legges til grunn.
I det møtet ble det vedtatt at 33.3-kvoten skulle fordeles i forhold til medlemstallet i hver enkelt region.
Medlemstallet pr 1. desember skulle legges til grunn.
KRUS og KITT skal få av potten som blir satt av sentralt.
I møte 14. desember ble det enighet om at den
regionale kvoten for STL skulle utvides til 25 % av en
stilling og at den lokale kvoten skulle endres til dager.
Den lokale potten for NFF blir da 640 dager og STL
320 dager.
Pr. 1. desember 2006 hadde regionene, KITT og KRUS
følgende medlemstall:
NFF i region øst
483 medlemmer
NFF i region nordøst
425 medlemmer
NFF i region sør
521 medlemmer
NFF i region sørvest
316 medlemmer
NFF i region nord
318 medlemmer
NFF i region vest
295 medlemmer
KRUS
15 medlemmer
KITT
13 medlemmer
Kvoten fordeles på medlemmer slik: 1 dag pr. 4 medlem. Det blir da 47 dager til overs som fordeles med 7
dager pr. region. Kvoten til KRUS og KITT beholdes
sentralt og kan tildeles ved behov.
Forbundsstyret vedtok i møte med sentralstyret å fordele dagene slik:
NFF i region øst
127 dager
NFF i region nordøst
113 dager
NFF i region sør
137 dager
NFF i region sørvest
86 dager
NFF i region nord
86 dager
NFF i region vest
80 dager
Sentralt
11 dager
13. Likestilling
NFF mottok brev av 13. januar 2006 fra LO der de ba
om at NFF oppnevnte medlem og varamedlem til LOs
forum for etnisk likestilling.
I brev av 26. januar skrev NFF til LO og informerte om
at Said Mohamed Ahmed, Oslo fengsel er oppnevnt
som medlem. Som varamedlem er Jill Espe, Bredtveit
fengsel oppnevnt.
NFFs sentrale likestillingstillitsvalgte frem til landsmøtet var Hilde Myhrer. Etter landsmøtet ble DanHenning Ness utnevnt til likestilling og ikkediskrimineringstillitsvalgt
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive
i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger
som vedlegg nr. 9.
14. Fengsel- og
friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase er forbundsleder i Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund.
Kirsti H. Hansen er forbundets representant i styret i
Fengsel- og friomsorgens Idrettsforbund. Hun har
deltatt på styremøtene som har vært avholdt i løpet
av året. FIF har i løpet av 2006 ikke fremmet noen
saker overfor Justisdepartementet gjennom NFF.
15. Internasjonalt
samarbeid
15.1 Nordisk tjenestemannsutveksling
Med bakgrunn i at det ikke gikk frem av KRUS- katalogen hvilket land utvekslingen skulle skje med i 2006
kontaktet forbundet KRUS for å få informasjon om
dette. Forbundet fikk vite at det i år var Finland Norge
skal utveksle tjenestemenn med. Det var NFF som
gjennom NFU, i sin tid tok initiativet til utvekslingen.
Forbundet har informert KRUS om at vi ønsker å følge
opp vårt initiativ med å få invitere de gjestene som
kommer hit til Norge til forbundskontoret vårt.
139
Fire norske tilsatte i kriminalomsorgen gis anledning
til å besøke fengsler og institusjoner i en uke. Det innvilges en godtgjøring per døgn til opphold og diett.
Reiseforskudd utbetales fra KRUS når endelig program foreligger.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse onsdag 5. april
2006.
De som deltar i utvekslingen har plikt til innen tre
måneder etter hjemkomsten å skrive en rapport om
innholdet og de erfaringer de har gjort under
utvekslingen. apporten sendes KRUS og kan, hvis
deltakerne ønsker det, være felles for dem som har
deltatt. Tilsatte som ønsker å være med i
tjenestemannsutvekslingen, må sende søknad
tjenestesvei til KRUS.
Forbundet fikk en henvendelse fra Rådet for psykisk
helse 8. juni 2006. I brevet ba de sine medlemsorganisasjoner om å komme med innspill til sitt helse- og
velferdspolitiske program. I e-post av 11. august
sendte forbundet et innspill. NFF tok opp rusproblematikk, som et tema som er viktig når man diskuterer
psykisk helse. Behovet for behandlingsplasser ble
nevnt, og omsorgen for de eldre.
Det var ingen utveksling i 2006. Spørsmålet om en
skal fortsette med nordisk tjenestemannsutveksling
ble tatt opp i sekretariatsmøtet i NFU. En ble enig om
at da ordningen ikke fungerte i de andre landene heller skulle saken tas opp med arbeidsgiverne når NFU
hadde representantskapsmøte og kurs/konferanse i
2007.
18. Samarbeid med
Politiets fellesforbund
15.2 Medlemskap i ICPA
Forbundet meldte den 24. februar 2005 inn forbundsleder Roar Øvrebø i ICPA – International Corrections and Prison Assosiaciation. I medlemskapet inngår det blant annet kvartalsvise nyhetsbrev,
invitasjoner til å delta på konferanser, informasjon om
ny forskning og nettverkstjenester.
16. NFF som aktiv
medspiller i MOT
Saken er omtalt i tidligere årsmeldinger, sist den for
2005.
Det var et MOT-foredrag den 24. november 2006 for
aspirantene som avslutter teoriåret i desember på
KRUS.
17. Rådet for psykisk helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse den 24.
februar.
140
Sekretær Kirsti H. Hansen deltar på møtet
I november 2005 avtalte forbundet et møte med Politiforbundet for å se på muligheten for å samarbeide
om saker der forbundene har felles inntresser. Et slikt
møte med forbundsstyret ble avholdt 19. januar og
fra Politiets Fellesforbund deltok leder Arne Johannessen og rådgiver Egil Haaland.
NFF ønsker å samarbeide om følgende saker:
• Regelverket i forhold til å få godkjent yrkesskader
når en er utsatt for trusler/vold
• Finansnæringen og lærerne har fått lovfestet at
arbeidsgiverne har anmeldelsesplikt ved vold. Dette
bør også gjelde for ansatte i justissektoren. Politiforbundet har tatt saken opp med Riksadvokaten.
Vi slutter oss til kravet.
• Lovparagrafen som brukes når noen pådømmes for
vold mot tjenestemennene i politi og fengselsvesenet. Politiet har erfaringer for at de kriminelle blir
dømt for vold mot offentlig tjenestemenn også når
det kan være snakk om drapsforsøk. Krav om å
anvende rett paragraf.
• Mer penger til hele justissktoren, men kriminalomsorgen trenger mer til investeringer og drift
enn politiet i en periode. Justisministeren ønsker
ikke et justisforum. For oss er det greit, vi kan som
organisasjoner samarbeide om saker vi har felles
interesse i. Vi kan diskutere om det er hensiktsmessig å utarbeide et felles politisk dokument for
justissektoren.
Forbundsstyret anså i møte 18. – 19. januar møtet
med Politiets Fellesforbund som viktig og nyttig.
Politiforbundet og NFF vil samarbeide om å få til en
gjennomgang av hele justissektorens behov for ressurser. Videre vil forbundene til å begynne med samarbeide om sakene vold og trusler mot ansatte, yrkesskadesaker og alenevaktordninger.
Forbundsstyret oppnevnte regiontillitsvalgte Hilde
Myhrer og Rune Bergene til å sitte i en arbeidsgruppe
sammen med Politiets Fellesforbund. Gruppen skal
legge opp en strategi for hvordan det skal arbeides
videre med de nevnte sakene. Forbundsstyret avventer gruppas arbeid.
Forbundsstyret ble den 28. – 29. mars orientert av
regiontillitsvalgte Hilde Myhrer og Rune Bergene om
arbeidet i gruppen. Arbeidsgruppen ønskte å se på om
det vil være mulig å arrangere en felles konferanse
med Politiets fellesforbund i 2007, noe forbundsstyret
var positive til.
I forbundsstyremøte 29. – 31. mai orienterte regiontillitsvalgte Hilde Myhrer og Rune Bergene om at det
var planlagt avholdt en konferanse i september. Konferansen om ressurser og om vold som NFF og Politiets Fellesforbund (PF) skulle arrangere 5. september
ble utsatt fordi det viste seg vanskelig å samle politikerne denne datoen.
Grunnet tett program,bl.a. landsmøte i november ,ble
det ikke noe av konferansen i 2006.
19. Forsikringer
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i
SpareBank 1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes
premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene
to ganger i året gjennom avtale med Telecomputing
AS.
Alle medlemmene fikk i 2006 forbundets forsikringsbrosjyre hvor alle forsikringene står omtalt.
19.1 LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Erstatningssummene er fra kroner 5.481,- opp til kroner 52.124,-, avhengig av alder på avdøde. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien som
er kr 18,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen med
LOfavør Fritidsulykkesforsikring.
I 2006 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 602.036,-.
19.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien som er kroner 5,- pr. måned, trekkes i lønnen
sammen med LOfavør Grunnforsikring.
I 2006 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 147.234,-.
19.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar
1974 og er obligatorisk for medlemmene, med unntak
av de medlemmene som reserverte seg da forsikringen ble innført i 1974. I 2006 var 4 yrkesaktive medlemmer og 66 pensjonister under 75 år reservert fra
forsikringen.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet. Månedlig premie i 2006 var kroner 59,-, lik
premien for året før. Aspiranter har en premie på
kroner 16,- i måneden, som er samme premie som
året før.
I 2006 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 1.957.203,-.
141
19.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring.
Premien for 2006 var kroner 398,- i året.
Premien trekkes hvert år i februarlønnen, mens nyinnmeldte medlemmer trekkes premie måneden etter
innmeldelse for den resterende del av året. Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom forbundet. Dette utgjorde en premie for forbundet på
41.400,- kroner.
I 2006 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 1.208.328,-.
19.5 LOfavør Toppsikring på
kollektiv hjemforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1986, og fornyet avtalen i 1995 da forsikringen ble et LOfavørprodukt. Forsikringen er frivillig og gjelder toppsikring
til kollektiv hjemforsikring. Forsikringen gir en utvidet
dekning på innbo og løsøre medlemmene har gjennom kollektiv hjemforsikring, slik at den omfatter
andre plutselige uforutsette skader enn de som defineres som erstatningsskader i vilkårene for kollektiv
hjemforsikring. Premien for 2006 var kroner 213,- i
året, som er en økning i premien på kr 16,-. Premien
betales direkte til SpareBank 1. Noen foreninger i NFF
har egne lokale avtaler som gir noe rimeligere premie.
Denne forsikringen opphørte 31. desember 2006, da
vilkårene for kollektiv hjemforsikring gjeldende fra
1.1.2007 omfattet bl.a. vilkårene for toppsikringen.
19.6 LO favør Toppsikring på
reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 380,- i året kan du få toppsikring på reiseforsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til overnatting på reise opphevet, dvs. at du ikke trenger
overnatting for å være på reise.
Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 2.050,- i året, eller til 180 dager med en
tilleggspremie på kr 5.900,- i året. Medlemmene kan
også tegne toppsikring på reise 90 dager med en til-
142
leggspremie på kr 2480,- i året, eller reise 180 dager
med en tilleggspremie på kr 7.100,- i året.
19.7 NFFs frivillige
gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden
1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) som er kroner 303.495,- i 2006 ved medlems død. Forsikringen opphører ved alderspensjon.
Premien for 2006 var kroner 87,- i måneden, som
trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som
er tilsluttet forsikringen. Dette er en økning i premien
fra året før på sju kroner i måneden. Forsikringen har
passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere seg mot
forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å bli med
i forsikringen trenges ikke helseerklæring. Unntaket er
hvis en tidligere har reservert seg.
Samlet premie for 2006 var kroner 2.322.113,-.
I 2006 omfattet forsikringen 2.189 medlemmer, en tilslutning på 89 prosent av de som kan tilslutte seg
forsikringen. Dette er en oppgang fra året før på èn
prosent.
19.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon.
Ytelsene ble G-regulert (Grunnbeløpet i folketrygden)
fra 2004. Før dette var ytelsene på kronebeløp. Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G, som
utgjør kr 212.446,- og varig medisinsk invaliditet som
følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 364.194,-.
Premien for 2006 var kroner 38,- i måneden, og den
trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien økte
med ni kroner måneden fra året før. Samlet premie for
2006 var kroner 239.110,-.
I 2006 var 499 medlemmer tilsluttet forsikringen, det
vil si 21 prosent av medlemmene, som er en nedgang
på 2 prosent fra året før.
19.9 LOs samleforsikring for
tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter
som foreningene eier.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis
for forbundet.
19.10 LOfavør Barneforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig for forbundets medlemmer, og kan tegnes
individuelt ved henvendelse til SpareBank 1. Forsikringen dekker bl.a. medlemmets barn under 18 år ved
varig medisinsk invaliditet som følge av sykdom eller
ulykke, med 30 G ved 100 prosent invaliditet og 1 G
ved barns død. Det kreves ingen helseerklæring, og
dette er en viktig medlemsfordel.
Premien, som betales direkte til SpareBank 1, var for
2006 kroner 1.237,-, en økning på kroner 39,- fra året
før.
19.11 LOfavør Ulykkesforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig. Forsikringen må ikke forveksles med forbundets egen ulykkesforsikring. LOfavør Ulykkesforsikring
er en forsikring forbundets medlemmer kan tegne
individuelt ved henvendelse til SpareBank 1.
Forsikringen gjelder for medlemmet, ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 21 år.
Den dekker ulykkesskader i fritiden som fører til varig
medisinsk invaliditet eller død. Ytelsene ved invaliditet
er fra kroner 200 000,- til kroner 700 000,- og ved
død fra kroner
30 000,- til kroner 120 000,-, avhengig av familiesammensetning. Premien for 2006 var kroner 385,- i året
og den betales direkte til SpareBank 1. Dette er en
økning på kr. 11,- fra året før.
19.12 LOfavør Bilforsikring
LOfavør Bilforsikring kom på markedet i 2005.
Dette som et resultat av at LO, forbundene og Sparebank1 Forsikring i flere år har ytret ønske om et bilforsikringsprodukt for LOs medlemmer. I dagens samfunn er det vanlig med både en og to biler i familien.
Fordelene med denne bilforsikringen er følgende:
Standard bilforsikring i SpareBank 1 innholder det
vanlige med kasko, minikasko eller ansvarsforsikring.
I LOfavør Bilforsikring satses det på at medlemmene
skal ha helt topp forsikringsvilkår.
Her er noen av fordelene:
• LOfavør Bilforsikring priser LOfavør Topp Kasko lik
dagens kasko med leiebil.
• Markedets beste bonussystem – startbonus 30
%, også for ungdom (i dag 20 %).
• Markedets beste egenandel kr 3000,- (i dag kr
4000,-).
• For familier med to biler får bil nr. 2 inntil 70 %
bonus (i dag 50 %).
• Ubegrenset leiebil.
• Doble summer på løsøre og fastmontert utstyr kr
20 000,-.
Premien på bilforsikring i SpareBank1 avhenger av bilmerke, hvor i landet en bor og alder.
Derfor er det ikke noe ensartet svar på hvor mye det
enkelte medlem sparer i kroner, men det kan fort bli
en tusenlapp eller to i året.
For de som i dag har forhøyet kaskoegenandel for å få
lavere premie, viderefører LOfavør Bilforsikring dette
med reduserte egenandeler.
19.13
LOfavør Husforsikring
Denne LOfavør husforsikring kom på markedet i 2005.
LOfavør Husforsikring er en fullverdiforsikring for
huset og til en rimeligere pris enn ordinær husforsikring i SpareBank 1.
Vilkårene omfatter bl.a.:
• sopp- og råteskader
• redusert egenandel kr 3000,• skade på bygning ved innsekter og dyr
• utgifter til utryddelse av skadedyr eller innsekter
143
20. Justisvaktmester Arne
Berger og hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen
mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole.
Legatets styre har frem til 26. november 2006 bestått
av: leder Roar Øvrebø, sekretær/forretningsfører
Harry Jakobsen, styremedlemmer Jorunn Foss, Rita
Bråten, Stein Olav Erlandsen, Arnfinn Haaland, Live
Jetlund, alle NFF, og Knut Are Svenkerud, KY.
Fra 26. november 2006 består legatets styre av :
leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Harry
Jakobsen, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are
Svenkerud, KY.
Legatets revisor er Tom Røisi, Asker, som arbeider
vederlagsfritt.
Det har vært avholdt ett styremøte i legatet,.
Legatet ble 1.7.2006 innmeldt i Stiftelsesregisteret.
Legatets kapital pr. 1. januar 2006 var kroner
119.947,04. Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked for kr 68 000,-. Det har ikke vært avkastning
på rentefondet i 2006. Driftsoverskuddet for 2006
var kroner 784,- som blir lagt til legatets kapital.
Kapitalen var ved årets slutt økt til kroner 120.731,04.
(Endnotes)
144
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2006
145
146
147
NFF i region øst
NFF i region nordøst
NFF i region sør
NFF i region sørvest
NFF i region vest
NFF i region nord
28
Kontingentfritak
17
99
384
45
154
453
24
57
72
896
47
K
199
146
190
105
99
110
93
T
475
419
507
308
266
326
21
104
386
45
161
458
1498 2394
46
M
276
273
317
203
167
216
1. april 2006:
T= Totalt
20
58
77
894
48
K
197
143
186
109
100
111
1037 2001 3038 1049 2009 3058 1049
55
Uførepensjonister
SUM MEDLEMMER
69
1501 2386
885
121
T
462
420
490
311
261
321
63
M
274
270
304
208
166
216
58
K
188
150
186
103
95
105
1. januar 2006:
M=Menn
Alderspensjonister
07 Direkte tilsluttede
SUM BETALENDE
MEDLEMMER
01
02
03
04
05
06
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner
Medlemsbevegelsen 2006
Vedlegg 1
2004
17
106
404
1477
52
M
276
266
309
203
165
206
3053
37
164
481
2371
100
T
473
409
495
312
265
317
1. oktober 2006:
1068
22
57
77
912
18
K
199
153
200
113
119
110
2007
16
96
411
1484
17
M
285
273
322
203
176
208
3075
38
153
488
2396
35
T
484
426
522
316
295
318
31. desember 2006:
Vedlegg 2
Oversikt over medlemmene som er tildelt en utmerkelse
Forbundets gullmerke er i 2006 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Bente Arntsen
Oslo Fengselsfunksj. Forening
Mona Gjerstad
”
Bjørn Vestly
”
Oddbjørg Kalheim Næss
Bredtveit Fengselsforening
Marit Opsahl
”
Wenche Røang
”
Solrun Bollan Steigedal
”
Bjørn Steinar Alfei
Ilseng Fengselsforening
Tor Arne Håland
NFFs lederforening nordøst
Staale Mentsen
”
Finn Otto Moskvil
Berg Fengselsforening
Turid Røer
”
Oddvar Skaara
Sem Fengselsforening
Toril Evensen
Sandefjord Fengselsforening
Fredrik Axelsen
Kristiansand Fengselsfunk. For.
Carstein Røisum
”
Eldar Horpestad
Åna Funksjonærforening
Tom Ivar Liland
”
Bente Bore
Stavanger Fengselstj. mannslag
Asbjørn Aasen
Sandeid Fengselsforening
Harald Hauge Meyer
Bergen Fengselsfunk. Forening
Bjørn Berli
Ålesund Fengselstj.mannslag
Torbjørn Fiskerstrand
”
Anders Wangsmo
”
Tor Åge Langås
Hustad Fengsels- og Frioms.for.
Roar Brunstad
Lederfor. region vest
Siri Falvik Pettersen
”
Erik Kristensen
Trondheim Fengselstj.mannslag
Stein Olav Erlandsen
”
Willy Larsen
”
Jan-Tore Johansen
Tromsø Fengselsforening
148
Innmeldt NFF:
01.09.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.06.80
01.02.80
01.04.81
01.07.81
01.01.81
01.04.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.04.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.07.81
01.08.81
01.01.81
01.07.81
01.08.81
01.01.81
01.01.81
01.01.81
01.09.80
01.01.81
Forbundets hedersbevis er i 2006 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt NFF:
Kåre Sigmund Skog Ålesund Fengselst.lag
01.01.75
Ewald Nebelung
Berg Fengselsforening
01.06.67
Jan Birger Fegstad Sem Fengselsforening
01.04.70
Kai Øien
Ila Fengselsforening
01.10.75
Arve Kristiansen
Hamar Fengselsforening
01.06.69
Sigmund Larsen
Stavanger Fengselstj.lag
01.06.72
Jon-Kåre Fredriksen Trondheim Fengselstj.lag
01.01.77
Jon Ree
Drammen Fengselstj.lag
01.11.68
Magnar Jystad
Gjøvik Fengselsforening
01.05.69
Arvid Hansen
Lederfor. region sør
01.01.77
Kåre Reime
Åna Funksjonærforening
01.01.77
Hermod Mikalsen
Oslo Fengselsfunk.For.
01.03.76
Kjell Pettersen
Nordland Kriminaloms.for. 01.04.70
Jomar Berge
Ullersmo Fengselsforenig 01.09.72
Steinar Øhrling
Horten Fengselsforening
01.04.71
Roar Jørgen Thoresen Drammen Fengselsfor.
01.01.77
Pensjonsdato:
01.12.05
01.01.06
01.02.06
01.02.06
01.03.06
01.07.06
01.07.06
01.07.06
01.07.06
01.08.06
01.08.06
01.08.06
01.09.06
01.09.06
01.10.06
01.10.06
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2006 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt i LO:
Even Iversen
Oslo Fengselsfunksj. Forening
01.07.66
Svein Kristiansen
”
01.03.64
Bjørn Wenzell
Moss Fengselsforening
01.10.66
Bjørn Holtet
Ullersmo Fengselsforening
01.11.66
Øyvind O. Syversen
”
01.08.66
Oddbjørn Torset
Ilseng Fengselsforening
01.07.66
Arvid Kampenhøy
”
01.11.65
Erling Nilsen
”
01.01.65
Pål Voldsrud
”
01.01.65
Per Arne Hansen
For. regionadministrasjonen nordøst
01.08.66
Ola M. Tjellaug
Drammen Fengselsforening
01.06.66
Arvid Hansen
Lederforeningen region sør
01.09.66
Oddbjørn Garborg
Åna Funksjonærforening
01.04.66
Kjell Kverme
”
01.06.66
Eivind Frøiland
Stavanger Fengselstj.mannslag
01.03.66
Karsten Jåsund
”
01.05.66
Inge Lunde
Arendal Fengselsforening
01.05.66
Ivar Nordeide
Bergen Fengselsfunksj. Forening
01.02.66
Oddmund Olsen
Trondheim Fengselstjenestem.lag
01.10.66
Odd-Bjørn Hansen
”
01.01.65
Kjell Richardsen
Enhetslederfor. region nord
01.10.66
Johan Erik Svendsen
”
01.10.66
149
Regionadministrasjonen region vest:
Representant:
Astrid Krakhella
vararepresentant:
Jan Ove Kollanes
til 31.12.07
” 31.12.07
NFF i region vest:
Bodø overgangsbolig og Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Hanne C. Hagen
Vararepresentant:
Greta Grubstad
til 31.12.07
” 31.12.07
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ole A.Fredriksen
Geir Simonsen
til 31.12.06
” 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Aga
Anne Grethe Erikstad
til 31.12.07
” 31.12.07
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig Vigen
Jostein Rushfeldt
til 31.12.06
” 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Thomas Korvanen
Roald Nilsen
til 31.12.07
” 31.12.07
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Sissel Fredriksen
Vararepresentant:
Irene Nilsen
150
til 31.12.07
” 31.12.07
Vedlegg 3
Oversikt over deltakerne på NFFs kurs
NFF sentralt
Kurs Hovedtariffavtalen
Region øst:
Hilde Myhrer
Trond Pettersen
Ingrid Aamodt
Region nordøst:
Stig Øverås
Else Jette Sveen
Kai Oliver Næss
Region sør:
Asle Aase
Stein Bismo
Terje Haugan
Region sørvest:
Arnfinn Håland
Kjetil Vevatne
Hilde H. Aabel
Anita M. Hermansen
Jorid Rishaug
Espen Hvidsten
Egil Martin Gulla
Inge-Brigt Hammerhaug
NFF sine vedtekter
Trond Pettersen
Jan Knutsen
Cathrine Åneby
Marit Lorås
Jorid Rishaug
Espen Hvidsten
Egil Martin Gulla
Trond Nilsen
Inge-Brigt Hammerhaug
Karin Melbye
Bjørge Hjelmeland
Sylvia Lund Andersen
Glenn Andersen
Hovedtariffavtalen
Region nord:
Stein Olav Erlandsen
Svanhild Sørli
Pål Fredriksen
Sylvia Lund Andersen
Egil Martin Gulla
Anne Kristiansen
Trond Pettersen
Anita M. Hermansen
Espen Hvidsten
Morten Gjesteby
Mette Salicath
Dan-Henning Ness
Trond Nilsen
Regionavdelingen i øst:
Regionavdelingen i nordøst:
Mobbing, en trussel mot
arbeidsmiljøet, modul 2
Organisasjonskunnskap
Region vest:
Jorunn Foss
Margrethe Ådland
Ivar Øyen
Vidar Bjerkelund
Trond Nilsen
Dan-Henning Ness
Lill-Anita Øvergård
Trond Pettersen
Hilde Myhrer
Synne Bekkelund
Else-Jette Sveen
Liv Wikstrøm
Bente Ytterdahl
Dagfrid Tønnesen Østtun
Jan Erik Edvardsen
Lene Amundsen
Jan Arve Sunde
Dag Anfindsen
Bjørn-Steinar Hansen
Merete Burås
Inger A. Mietinen
Jahn Thomas Lind
Kai Oliver Næss
Robert Uglar
Jan Henning Opsahl
Per Erik Bjune
Tonje Wikstrøm
Stig Erik Karlsen
Anne Catrine Moum
Jan Arne Blom
Lena Danielsen
Arbeidsmiljø
Kai Oliver Næss
Stig Øveraas
Tom Svarva
Knut Hålien
Anne Madsen
Stig Erik Karlsen
Pär Trygve Lie
Bente Ytterdahl
Karin Aaland
Roger Johansen
Else-Jette Sveen
Jan Birger Sveen
Sven Erik Andreassen
Jan Henning Opsahl
Gry Gustavsen
Jan Arve Blom
Vedtekter, verving,
hovedtariffavtalen
Kai Oliver Næss
Anne Madsen
Stig Øveraas
Stig Erik Karlsen
Else-Jette Sveen
Bente Ytterdahl
Per Erik Bjune
Jan Henning Opsahl
151
Gry Gustavsen
Bjørn Steinar Hansen
Tom Svarva
Regionavdelingen i sør:
«Mellom barken
og veden»
Britt H. Bondal
Fredrik Sønstegaard-Løvbugten
Hilde Sørensen
Rolf Håvard Vang
Maren-Anne Sletten
Thomas Engebrethsen
Cecilie Sundfær
Hovedtariffavtalen
Eirik Halvorsen
Espen Jambak
Ingeborg Kivle
Thorbjørn R. Gjertsen
Terje Haugan
Kristian Nilsen
Britt Bondal
Bjarne Syvertsen
Dagfinn Albrigtsen
Brede Granli
Marit Evju
Leif Berg
Rune Midtlie
Stein Bismo
Roar Stensnes
Frode Megrund
Terje Aas
Bjørn Allan Eriksen
Per Christian Solberg
Roar Nordbø
Olav Frivoll
Liv Eliassen
Mari L. Aarø
Trond Sørensen
Thorbjørn R. Gjertsen
Thor Pedersen
Oddbjørn Myhren
Jan Smith Andersen
Per Christian Solberg
Siv Gaarder
Olav Frivoll
Hanne K. Wahlberg
Bente Brattvoldengen
Roar Nordbø
Trond Sørensen
Terje Haugen
Brede Granli
Stig Berntsen
Stein Bismo
Ingeborg Kivle
Anita Jensrud
Kristian Nilsen
Tommy Fredriksen
Espen Jambak
Bjørn Allan Eriksen
Organisasjonskunnskap
og forhandlingsteknikk
Roar Stensnes
Terje Haugan
Stein Bismo
Sølvi A. Barth
Hanne Kristin Wahlberg
Kjell Andresen
Torbjørn Gjertsen
Dagfinn Albrigtsen
Anne Rørvik
Unni Hov
Nina Skarpås
Steinar Øhrling
Kristin Garmo
Hilde Sørensen
Nina Holmen
Ellen Sjølie
Thor Pedersen
Forbundsskolen
Thor Pedersen
Ellen Sjølie
Oddbjørn Myhren
Unni Hov
Elin Blomberg
152
Organisasjonskunnskap
og Hovedavtalen i staten
m/tilpasningsavtalen
Kurs i forberedelse til
landsmøte
Terje Haugen
Bjørn Allan Eriksen
Ingeborg Kivle
Roar Stensnes
Espen Jambak
Anita Jensrud
Bente Brattvoldengen
Stein Bismo
Tommy Fredriksen
Sølvi A. Barth
Hanne Kristin Wahlberg
Alexander Gunnerud
Regionavdelingen i sørvest:
Hovedtariffavtalen
Torgeir Klemetrud
Thor Brekke
Siri Aasheim
Egil Espeland
Bjørn Tore Gundersen
Live Jetlund
Gro Olsson
Lars Haaland
Fredrik Axelsen
Tommy Haugstad
Tom Ivar Liland
Asjørn Skogland
Frode Strømmen
Ann Helen Hansen
Kjetil Vevatne
Hilde H. Aabel
Forbundsskolen
Siv Hauge
Eivind Vale
Monica Furuberg
Rita Jørgensen
Atle Haldorsen
Sandra Hidle
Mona Pettersen
Kirsti M. Torsøe
Kjersti Kolltveit
Tine Osland
Arne Børkheim
Ståle Berland
Styret i arbeid
Arnfinn Haaland
Hilde H. Aabel
Bård Ivar Forberg
Gro Olsson
Ann Helen Hansen
Bjørn Tore Gundersen
Siri Aasheim
Margunn Fjetland
Asbjørn Skogland
Regionavdelingen i vest:
Organisasjonskunnskap og arbeidsmiljøloven
Jorunn Foss
Harald Åsaune
Roald Sjursæther
Atle Hansen
Arbeid Senneset
Tor Fredriksen
Kristin Rønning
Forbundsskolen
Tore Hansen
Atle Haldorsen
Bjarne Elvheim
Oddvar Bleika
Geir Skogeng
Inauyat Khan
Sjur Grinde
Jon I. Kristoffersen
Rune Greve
Lene Hordnes
Thor Erik Lauvaas
Per Harald Rusten
Eli Marie Berntsen
Vivian Sæther
Margrethe Odland
Roy Egil Tenold
Pål Skaugrud
Terje Skaar
Organisasjonskunnskap (forberedelse til
landsmøte)
Egil Johnsen
Harald Ødegård
Ivar Øyen
Elin M. Berntsen
Turid Sælensminde
Ronny Sleire
Margrethe Ådland
Harald Åsaune
Heidi Rongved
Vivian Sæther
Kjartan Helland
Arild Eldholm
Budsjettarbeid
Margrethe Ådland
Ronny Sleire
Roy Egil Tenold
Jarle Solheim
Frode Steinset
Tommy Steinnes
Ivar Øyen
Elin M. Berntsen
Vivian Sæther
Pål Skaugrud
Egil Johnsen
Anne Elin Kobbeltvedt
Jorunn Foss
Regionavdelingen i nord:
Ingen kurs i 2006.
Hovedtariffavtalen med
lokal lønnspolitikk
Arild Eldholm
Haakon Mjelde
Heidi Rongved
153
Vedlegg 4
Oversikt over deltakerne på LO Stat kurs
Personalpolitikk
Trinn III Staten Lover og avtaler
Nymoen, Silje, region sør
Dale, Bjørn Gunnar, region sør
Wilson, Ove B., region sørvest
Bratvoldengen, Bente, region sørvest
Sandsmark, Hege I.J., region sørvest
Wullum, Ola L., region sørvest
Tenold, Roy Egil, region vest
Berntsen, Elin Marie, region vest
Korvanen, Ann-Mari, region nord
Kristiansen, Anne, region øst
Lorås, Marit, region øst
Hålien, Knut, region nordøst
Berg, Leif Henning, region sør
Bratvoldengen, Bente, region sør
Liland, Tom Ivar, region sørvest
Vollen, Trond Erik, region nord
Korvanen, Ann-Mari, region nord
Salangli, Bente Jorunn, region nord
Trinn II Organisasjonskunnskap
Trinn IV Forhandlinger i Staten
Gjesteby, Morten, region øst
Eliassen, Mona, region nordøst
Jonasson, Julie, region sør
Nymoen, Silje, region sør
Petersen, Bjarte, region sør
Sundstad, Linn Monica, region sør
Jenshagen, Vidar, region sør
Sletten, Maren Anne, region sør
Sundfær, Cecilie, region sør
Berntsen, Elin, region vest
Mathisen, Karin, regin ?
Gjesteby, Morten, region øst
Solberg, Per Christian, region sør
Berg, Leif, region sør
Liland, Tom Ivar, region sørvest
Hauge, Siv, region sørvest
Hognestad, Elin Sabine, region sørvest
Nordahl, Asbjørn, region sørvest
Rushfelt, Jostein, region nord
Vollen, Trond Erik, region nord
Forvaltningspolitikk
Kirsti H. Hansen, administrasjonen
Roar Thronæs, region sør
Espen Jambak, region sør
154
Vedlegg 5
Pressemeldinger
Oslo 10. mars 2006
NOKAS-dommen gir kriminalomsorgen en stor utfordring
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) ber om at det blir lagt frem en konkret plan for oppfølgingen av
straffegjennomføringen for de dømte i NOKAS-saken og spesielt for dem som har fått forvaring.
«NOKAS-dommen» gir kriminalomsorgen en stor utfordring.
Kriminalomsorgens målsetting gjelder for alle domfelte – også for de NOKAS-dømte;
Ved siden av å beskytte samfunnet, skal kriminalomsorgen bidra til at domfelte ikke begår ny kriminalitet under
og etter straffegjennomføringen. Dette blir en stor utfordring for de tilsatte som skal arbeide i forhold til de
domfelte.
En forvaringsdom innebærer at den domfelte skal ha spesiell oppfølging.
Alle sider ved straffegjennomføringen for disse domfelte må gjennomgås også det sikkerhetsmessige aspektet,
som det må tas tilbørlig hensyn til. NFF forventer at sikkerheten for de ansatte blir fullt ut ivaretatt. En sikkerhetsmessig oppgradering vil koste penger.
Oslo 15. mars 2006
Pengemangel i kriminalomsorgen fører til uføretrygd
Det jobbes nå hardt fra politisk hold for å bygge ned soningskøen ved å opprette nye soningsplasser. Kriminalomsorgen har behov for en plan for bygging og vedlikehold som skal sørge for at det ikke på nytt kommer i en
situasjon med soningskø, etter at den køen som fins nå er avviklet. Det er nødvendig å få lagt fram en slik plan
for Stortinget snarest mulig. NFF anslår et behov for bevilgninger på dette området til 5 milliarder kroner.
Når det blir opprettet nye plasser ber forbundet om at de reelle kostnadene til drift av de nye fengslene blir dekket, slik at de eksisterende fengslene ikke må betale en del av regninga for drift av de nye plassene. Disse fengslene er fattige nok som de er!
Det er på høy tid å ta en prinsipiell diskusjon om bemanningsforholdene i fengslene og i friomsorgen. Ingen tilsatte skal være alene på arbeid med domfelte og innsatte. NFF har foreslått for justisministeren at det må nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å se nærmere på personalbehovet.
I dag forekommer alenetjeneste i flere fengsler og friomsorgskontor. I tillegg blir mange vakter stående tomme
på grunn av for lite penger. Dette innebærer at arbeidsmiljøet blir tøffere og faren for sykefravær og uførhet
øker med graden av nedbemanningen.
155
Antallet uføretrygdede medlemmer i NFF utgjør ca 6 prosent av de yrkesaktive. Dette er medlemmer som ikke
har nådd pensjonsalder.
NFF har signalisert et behov for driftsmidler på 300 millioner kroner mer i løpet av en tre- årsperiode. Vi har
anmodet om 100 millioner for neste år for å dekke en del av de kostnader som påløper for de stillingene som er
blitt fjernet.
Oslo, 20. mars 2006
Mer til kriminalomsorgen på Thorbjørnrud!
Forbundets medlemmer markerer på Thorbjørnrud 20. mars kl. 13.00 at regjeringen må sørge for at kriminalomsorgen blir prioritert i budsjettet for 2007. Det er store uløste oppgaver i kriminalomsorgen og årets budsjett
løser ikke disse oppgavene. For å komme ut av uføret må det bevilges betydelig mer penger og det er nødvendig
med langsiktig planlegging.
Domfelte bør gjennomføre straffen umiddelbart etter at den er rettskraftig! Når det i dag er et samlet domsvolum på over 4000 rettskraftige dommer som ennå ikke er sonet sier det sitt om utfordringene i kriminalomsorgen.
Ved siden av å sørge for at kriminalomsorgen har nok plasser og tilstrekkelig med ansatte for å gjøre jobben tilfredsstillende, er det nødvendig å avsette mer penger til drift av kriminalomsorgens 47 fengsler og 19 friomsorgskontorer. Forbundet ber om 300 millioner kroner, 100 av disse millionene må komme i 2007 budsjettet.
Forbundets medlemmer understreker dette ved å samle seg til en fredelig markering kl. 13.00 utenfor Thorbjørrud den 20. mars 2006.
Oslo 24. april 2006
Fengsler – Ikke et spørsmål om sement og penger
Forbundsleder Roar Øvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) er oppgitt over utspillet Fra Høyre og
FrP. De vil at private skal bygge fengsler for å redusere soningskøen. FrP vil i tillegg at private skal drive fengslene.
Det er uetisk hvis noen skal profittere på gjennomføring av straff. Dersom dette slippes løs kan det bety at antall
fangeplasser stiger dramatisk i forhold til behovet. Dette vil kunne forsterke presset på domstolene til å idømme
fengsel fremfor å bruke andre straffeformer, som i noen tilfeller er mer egnede.
Bygging av fengsler er ikke et spørsmål om sement og penger. Dette er kriminalpolitikk. Det er en oppgave for
Stortinget og ikke private utbyggere, sier Øvrebø.
Han mener at Høyre og FrP kunne bevilget midler til Halden fengsel, og redusert soningskøen i løpet av de fire
årene de var i posisjon til det. I stedet lot de køen vokse.
156
Oslo 12. mai 2006
- Revidert budsjett er en begynnelse
- Vi er tilfredse med at regjeringen nå gjør et fremstøt for å kvitte seg med soningskøen. Det er helt nødvendig
at den i løpet av relativt kort tid blir borte. Regjeringens forslag til revidert budsjett er en begynnelse, sier forbundsleder i NFF Roar Øvrebø.
- Vi er skuffet over at det kun blir åpne plasser i Bergen, at Vik fengsel ikke har fått tilleggsbevilgning, og at det
ikke er foretatt en generell styrking av driftsbudsjettet, sier Øvrebø.
Han er der i mot tilfreds med at regjeringen har begynt sitt arbeid med å styrke friomsorgen ved å bevilge 6,25
millioner kroner, og at det skal tas opp flere aspiranter på fengselsskolen.
Øvrebø registrerer at for første gang har kriminalomsorgen fått mer enn politiet i et budsjett.
6. oktober 2006
Statsbudsjett 2007
– For lite til drift av fengslene og friomsorgen
Statsbudsjettet, som ble lagt fram i dag, har ikke penger til fengslene Ila, Ullersmo, Oslo, Bergen og Trondheim
som har kuttet bemanningen for å spare penger de seneste årene. Det er heller ikke penger til å fjerne samfunnsstraffkøen i friomsorgen i alle regionene, eller mer til drift av de andre fengslene i landet.
Helse-, skole- og kulturtilbudet til de domfelte og innsatte er styrket i budsjettet for 2007. Det er bra. Men
mange domfelte og innsatte etterlyser mer kontakt med de ansatte. Det er det ikke mulig å gjøre noe med uten
penger til å ansette flere.
Utrygt å jobbe i kriminalomsorgen
Arbeidstilsynet har nylig avdekket at kriminalomsorgen ikke er en trygg arbeidsplass. Det er påvist et misforhold
mellom ressurser og arbeidsoppgaver. Flere fengsler og overgangsboliger har bare en ansatt på vakt store deler
av døgnet. Ofte dekkes ikke fravær opp fordi det ikke er penger til å lønne vikarer. Dette fører til at de ansatte
som er på jobb blir pålagt enda flere oppgaver. Nå som fengslene er stappfulle blir mangelen på ansatte enda
mer dramatisk. De ansatte lever under et press som skaper uhelse.
Soria Moria erklæringen sa at bemanningen i justissektoren skal gjennomgås. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har bedt om dette i over ti år. Fortsatt er det ikke satt i gang noe arbeid med å analysere bemanningsbehovet.
NFF ber Stortinget om å bevilge mer driftsmidler til kriminalomsorgen. NFF krever at driftsmidlene styrkes med
300 millioner kroner fordelt over en treårsperiode.
157
Vedlegg 6
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2005:
Sentralt tilsettingsråd:
Representant:
vararepresentant:
Rita Bråten
Asle Aase
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region øst:
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand):
Alexander Gonzales
til 31.12.06
Vararepresentant:
Ole J. Eikum
til 31.12.06
Representant (Arup):
Vararepresentant:
Dag Sandham
Egil-Martin Gulla
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Fredrikstad fengsel og Østfold Friomsorgskontor:
Representanter for Fredrikstad fengsel:
Representant:
Ove Rishaug
Vararepresentant:
Asle Schultz
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Ann-Kristin Ålesve Nordang
Trond Bergersen
Representanter for Østfold Friomsorgskontor:
Representant:
Øistein Hovden
Vararepresentant:
Elisabeth Grøndahl
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Vigdis Edvardsen
Helge Råberg
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Ingerid Aamodt
Vararepresentant:
Elin Dale
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Moss fengsel
Representant:
Svein Olsen
Vararepresentant:
Oddbjørn Larsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
158
Gunnar Johansen
Roy Kristensen
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Rino Andersen
Vararepresentant:
Tom Herman Bye Andersen
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Bjørge Hjelmeland
Lars Helgesen
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Oslo fengsel:
Representant:
Trond Nilsen
Vararepresentant:
Ingebjørg Nytrøen
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel med avdeling Østensjø:
Representant:
Marit Opsahl
Vararepresentant:
Andreas Mentzoni
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Kjell Sandmo
Wenche Røang
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad og Eidsberg:
Representant:
Rolf Skaugen
Vararepresentant:
Thomas Monstad
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Espen Hvidsten
Nina Garnaas
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Ann Kristin Eriksen
Vararepresentant:
Otto Løvik
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Leif Skaug
Vararepresentant:
Geir Bjørkli
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant
Fridhild Anderssen
Hilde Myhrer
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region nordøst:
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Frank Eide
Rita Riveldsrød
til 31.12.06
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant:
Herlaug I. Gullikstad
Vararepresentant:
Ronald Larsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Tilsettingsrådet ved Friomsorgen i Akershus:
Representant:
Trond Øverdahl
Vararepresentant
Dagfrid Østtun
til 31.12.06
til 31.12.06
159
Representant:
Vararepresentant:
Karin Aaland
Eva Ringstad
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
Representant:
Tommy Wang
Vararepresentant:
Rune Østli
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Ilseng fengsel:
Representant:
Jan Erik Multhagen
Vararepresentant:
Roger Johansen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Torfinn Stensrud
Anita Langdalen
til 31.12.06
til 31.12.06
Tilsettingsrådet ved Hamar fengsel:
Representant:
Ola Busterud
Vararepresentant:
Jan Birger Sveen
til 31.12.06
til 31.12.06
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Magnhild B Aasen
Vararepresentant:
Egil Brustuen
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Vestre Slidre fengsel:
Representant:
Sven Bredesen
Vararepresentant:
Knut Hålien
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.06
til 31.12.06
Stian Rosendal
Turid Rosendal
Tilsettingsrådet ved Gjøvik fengsel:
Representant:
Lene A. Enger Juliussen
Vararepresentant:
Tonje Wickstrøm
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.06
til 31.12.06
Per Erik Bjune
Arve Thunshelle
Tilsettingsrådet ved Regionadministrasjonen:
Representant:
Stig E Karlsen
Vararepresentant:
Pär Trygve Lie
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
til 31.12.06
Liv Henly
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen:
Representant:
Rune Bergene
Vararepresentant:
Stig Øveraas
160
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region sør:
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen:
Representant:
Anita Kjeldsen
Vararepresentant
Torbjørn Eriksen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant
Vararepresentant
til 31.12.06
til 31.12.06
Rune Smedsrud
Marit M Nilsen
Tilsettingsrådet for ass.direktører og lokale enhetsledere:
Representant
Asle Aase
Vararepresentant
Terje Haugan, Hof fengsel
til 31.12.07
til 31.12.07
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Siri Sørlie
Ola Gravem Knutsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Hassel fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Espen Fjerdingstad
Per Jørgen Thowsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Terje Torvet
Torbjørn Garmo
til 31.12.06
til 31.12.06
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Eva Nederhoed
Vararepresentant:
Kjell Andresen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Siv Gjerdingen
Jonny Gunnar Jørgensen
til 31.12.06
til 31.12.06
Berg fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Jørn Andreassen
Liv Eliassen
til 31.12.07
”
” ”
Bastøy fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Oddbjørn Myhren
Wenche Myran
til 31.12.07
til 31.12.07
Horten fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Toril A. Pettersen
Jan Smith Andersen
til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Dagfinn Albrigtsen
Karin Dimmen
til 31.12.07
til 31.12.07
161
Felles tilsettingsråd for Sandefjord fengsel og Larvik fengsel:
Sandefjord fengsel:
Representant:
Jeanett Foyn Moe
Vararepresentant:
Marit Evju
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Hilde Kjølner
Grethe Jacobsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Larvik fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Robert Langevei
Frode Svendsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Det er oppnevnt tjenestemannsrepresentanter for hver av enhetene, og hvor de enkelte sakene er relatert til er
bestemmende for hvem av representantene som møter
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
John Erik Pedersen
Johnny Olafsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Britt Bondal
Odd Wilhelm Olsen
til 31.12.06
til 31.12.06
Hof fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tore Merkesvik
Andre Enerhaugen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Ranveig Jalland
Anne H Fevang.
til 31.12.06
til 31.12.06
Friomsorgen i Vestfold:
Representant:
Vararepresentant:
Inger Johanne Solbue
Olav frivoll
til 31.12.07
til 31.12.07
Skien fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig D Nielssen
Arnhild Gjærum
til 31.12.07
til 31.12.07
Kragerø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Jan Gundersen
Anund Bratlid
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Eirik Halvorsen
Arild Minde
til 31.12.06
til 31.12.06
Friomsorgen i Telemark:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Nordbø
Marit Staakan Gundersen
til 31.12.07
til 31.12.07
162
NFF i region sørvest:
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen:
Representant:
Sigbjørn Nevland
Vararepresentant:
Bjørg Lindebø
til 31.12.07
” 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.06
” 31.12.06
Liv Ohrstrand
Grete Saurdal
Tilsettingsrådet for ass.direktører og lokale enhetsledere:
Representant:
Arnfinn Haaland
Vararepresentant:
Margunn Fjetland
til 31.12.07
” 31.12.07
Arendal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Eppeland
Nina Haarberg
til 31.12.06
” 31.12.06
Kristiansand fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Jan Balstad
Helge Østefjells
til 31.12.06
” 31.12.06
Friomsorgskontorene i Aust-Agder og Vest-Agder:
Representant:
Torill Thorsen
Vararepresentant:
Mona Pettersen
til 31.12.07
” 31.12.07
Åna fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Svein Ueland
Anne Kydland
til 31.12.06
” 31.12.06
Stavanger fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Eivind Frøyland
Tage Tovan
til 31.12.07
” 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Bente Bore
Grethe Krogstie
til 31.12.06
” 31.12.06
Haugesund fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Gustav Rogde
Roald Toft
til 31.12.06
” 31.12.06
Sandeid fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Margunn Fjetland
Per Arvid Haga
til 31.12.07
” 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Hans Olav Knudsen
Edvin Marvik
til 31.12.06
” 31.12.06
163
Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor:
Representant:
Ove B Wilson
Vararepresentant:
Ann Helen Hansen
til 31.12.07
” 31.12.07
NFF i region vest:
Tilsettingsrådet for ass. direktører og lokale driftsenhetsledere:
Representant:
Jorunn Foss
Vararepresentant:
Margrethe Ådland
til 31.12.07
” 31.12.07
Hordaland friomsorgskontor:
Representant:
vararepresentant:
Monica Espeland
Anne Elin Kobbeltvedt
til 31.12.07
” 31.12.07
Vik fengsel:
Representant:
vararepresentant:
Janne Aalien
Odd Skagen
til 31.12.07
” 31.12.07
Representant:
vararepresentant:
Kjell Rake
Stig Rune Grønsberg
til 31.12.06
” 31.12.06
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant:
Synnøve Melvær
vararepresentant:
Janne Aalien
til 31.12.07*
” 31.12.07
*Vik fengsel og Sogn og Fjordane friomsorgskontor har fra 1.1.2003 felles tilsettingsråd. I saker som gjelder friomsorgskontoret vil friomsorgsrepresentantene tre inn. I mangel av medlemmer på friomsorgskontoret har vi
valgt å bruke fengselets representant som vara.
I saker som gjelder fengselet vil fengselsrepresentantene tre inn.
Hustad fengsel og Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant:
Jannicke Popelka
vararepresentant:
Ketil Solli-Sæther
til 31.12.07 (bare fengsel)
” 31.12.07
Representant:
vararepresentant:
Ivar Øyen
Karina Taklo
til 31.12.06 fengsel
” 31.12.06
Representant:
vara representant:
Thrine Eide
Ola Wullum
til 31.12.06 friomsorg
” 31.12.06
Molde fengsel og Møre og Romsdal friomsorgskontor har fra 1.1.2003 felles tilsettingsråd. Medlemmene i friomsorgen har ønsket å la fengselsrepresentantene representere seg. NFF har èn representant i saker gjeldene friomsorgskontoret.
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy:
Representant:
Sven Are Rødsand
vararepresentant:
Bente Djupsland
164
til 31.12.06
” 31.12.06
Ålesund fengsel:
Representant:
vararepresentant:
Anders Wangsmo
Terje Sæther
til 31.12.07
” 31.12.07
Representant:
vararepresentant:
Rolf Gunnar Slinning
Egil Johnsen
til 31.12.06
” 31.12.06
Regionadministrasjonen region vest:
Representant:
Astrid Krakhella
vararepresentant:
Jan Ove Kollanes
til 31.12.07
” 31.12.07
NFF i region vest:
Bodø overgangsbolig og Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Hanne C. Hagen
Vararepresentant:
Greta Grubstad
til 31.12.07
” 31.12.07
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ole A.Fredriksen
Geir Simonsen
til 31.12.06
” 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Aga
Anne Grethe Erikstad
til 31.12.07
” 31.12.07
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig Vigen
Jostein Rushfeldt
til 31.12.06
” 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Thomas Korvanen
Roald Nilsen
til 31.12.07
” 31.12.07
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Sissel Fredriksen
Vararepresentant:
Irene Nilsen
til 31.12.07
” 31.12.07
165
Vedlegg 7
Basislønn – 2006
Nr.
Stillingsbetegnelse
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Administrasjonssjef
Underdirektør
Regiondirektør
Assisterende direktør
Konsulent
Konsulent
Førstekonsulent
Ass. fengselsleder
Sekretær
Betjent
Rådgiver
Førstesekretær
Seniorrådgiver
Husholdsbestyrer
Renholdsbetjent
Aspirant
Fengselsbetjent
90.100
90.100
90.100
90.100
90.103
90.103
90.103
08.201
90.201
90.207
90.500
90.103
90.500
90.702
90.703
90.910
08.200
1058
1059
1062
1061
1064
1065
1408
1502
1070
1078
1434
1063
1364
1126
1129
1429
0264
LR /ltr.alt.
HTA
42-79
46-79
51-92
51-92
LR13
LR17
LR22
50-66
LR09
LR01
39-66
LR10
56-87
LR03
LR01
LR01
LR39
18
Fengselsførstebetjent
08.200
0265
42-60
19
20
08.200
08.201/
90.100
08.201
08.200
08.201
08.202
08.201
08.202
0266
1452/
(1062)
1453
0269
0272
0279
1503
0275
48-70
53-75
21
22
23
24
25
26
Fengselsinspektør
Fengselsleder/
(Direktør)
Friomsorgsleder
Fritidsleder
Driftssjef
Gårdsfullmektig
Ass. friomsorgsleder
Verksbetjent
53-70
31-50
38-65
34-52
50-66
LR39
27
28
29
30
31
32
33
34
Underverksmester
Verksmester
Gårdsbestyrer
Miljøassistent
Underbestyrer
Miljøterapeut
Miljøterapeut
Seniorkonsulent
08.202
08.202
08.201
08.200
08.201
08.200
08.200
90.103
0278
1415
0280
0281
0282
0808
1201
1363
40-58
42-60
37-57
LR01
29-52
LR13
LR15
44-64
166
Lpl.
Kode
Basislønn 2006
48-70
57-75
75-92
66-92
Alle alternativer
Alle alternativer
Alle alternativer
50-66
Alle alternativer
Minimum alternativ 3
39-66
Alle alternativer
56-87
Alle alternativer
Alle alternativer
Minimum alternativ 3
Dagtid: minimum alt. 2
Andre: alle alternativer
Turnus: 43-50
Dagtid: 43-60
50-70
56-75
55-70
39-50
46-65
38-52
50-66
Dagtid: minimum alt. 3
Andre: alle alternativer
40-52
45-60
37-57
Alle alternativer
44-52
Alle alternativer
Alle alternativer
44-64
Vedlegg 8
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2006
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
Totalt
3075
2275
Kvinner
1068
856
Menn
2007
1419
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn leder
Totalt
1
1
2
Kvinner
Menn
1
1
2
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
Sentralstyret
Forhandlingsutvalget
Siste landsmøte
Totalt
10
3
85
Kvinner
2
1
34
Menn
8
2
51
4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i regionstyrene (Ikke varamedlemmer.)
Totalt
6
6
39
51
Kvinner
1
4
16
21
Menn
5
2
23
30
Totalt
68
61
242
371
Kvinner
20
18
115
153
Menn
48
43
127
218
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrige styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.)
167
168