Transcript Kriminalomsorgen_03_2010b.qx_Layout 1

Aktuelt for
kriminalomsorgen
NR. 3 2010
Soningsoverføringsavtale
ningsoverføringsavtale
Statsbudsjettet
Statsbudsjettet
ongelig fengselsbesøkKongelig fengselsbesøk
Soningsoverføringsavtale
Statsbudsjettet
Kongelig fengselsbesøk
Les også om: Straffenivå og holdninger til straff Statsrådens hilsen til medarbeiderne Harald Føsker
Kompetanseløft Innhold på Trøgstad Rusrehabilitering Opstad og mye mer
°
°
°
°
°
°
ER
D
LE
Vi i kriminalomsorgen har god grunn til å være fornøyd i dag! Av to grunner: Det ligger an til enighet
om ny særavtale om arbeidstid, og regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag for 2011.
I skrivende stund er ikke protokollen etter forhandlingene om ny avtale om arbeidstid i kriminalomsorgen underskrevet, men ett er sikkert: Begge parter har bidratt konstruktivt til at vi nå står foran en
ny avtale, ett år etter at den gamle ble oppsagt. Det forrige reglementet tok det 16 år å fremforhandle,
så i det perspektivet har partene handlet raskt! Vi ligger an til en avtale som er tilpasset hovedtariffavtalen i staten og arbeidsmiljøloven, samtidig som vi får bestemmelser tilpasset kriminalomsorgen.
Jeg mener kriminalomsorgen med dette får en god avtale!
Jeg mener også budsjettforslaget er godt nytt for oss. I en tid der mange etater må tåle nedskjæringer,
unngår kriminalomsorgen kutt! Vi får dessuten mer EK, flere rusmestringsenheter og flere aspiranter.
Det skal også satses på vedlikehold av fengslene.
Vi har likevel fortsatt en krevende tid foran oss: vi kan ikke forvente en nedgang i belegget med det
aller første, og andelen utenlandske innsatte er fremdeles høy. Regjeringen tar i budsjettet til orde for
å vurdere egne avdelinger for denne gruppen. Det tror jeg er en klok vei å gå. Så blir vår oppgave å gi
et tilpasset og godt innhold også til denne gruppen! Språk, kommunikasjon og kulturforståelse vil
være viktige verktøy for at vi skal gjøre en god jobb.
Fra utsmykningen av Finansdepartementet
s.2
kriminalomsorgen nr. 3 2010
STATSBUDSJETT 2011
Statsbudsjettet for 2011
Budsjettproposisjonen for 2011 ble fremmet for Stortinget 5. oktober. Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens budsjett med om lag 124
millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Økt straffegjennomføringskapasitet, flere fengselsbetjenter i utdanning, tiltak
for bedre tilbakeføring og flere rusmestringsenheter er blant tiltakene som inngår i regjeringens budsjettforslag for kriminalomsorgen.
Regjeringen vil også effektivisere saksbehandlingen og overføre flere innsatte til fortsatt straffegjennomføring i utlandet.
Økt straffegjennomføringskapasitet
Økt bruk av varetekt og flere utenlandske
innsatte har ført til behov for økt kapasitet i
kriminalomsorgen. Straffegjennomføringskapasiteten er i perioden 2006 - 2010 økt med
nær 800 soningsplasser. Regjeringen foreslår å
bevilge 10 millioner kroner i 2011 til å utvide
elektronisk kontroll, blant annet i Hordaland.
Kapasiteten ved Hustad fengsel blir økt med
8 plasser i forbindelse med etablering av ny
rusmestringsenhet. I tillegg foreslås det å
gjøre Bjørgvin fengsel permanent.
Halden fengsel vil være i full drift i 2011 og det
vil bli etablert overgangsbolig ved fengselet.
Regjeringen foreslår også å bevilge 30 millioner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til ekstra vedlikehold
i fengselsbygg som er viktig for å bevare
kapasiteten og bedre fengselsbyggene.
Kvalifisert personell
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner
kroner til å øke klasseopptaket ved KRUS.
Da vil man kunne ha 8 klasser, det vil si ta opp
om lag 200 aspiranter i 2011. To klasser vil bli
gjennomført desentralisert ved Bergen og
Åna fengsler.
Som følge av endrede regler for beregning av
arbeidstid, foreslås kriminalomsorgens
budsjett økt med 11 millioner kroner i 2011.
Justisdepartementet, i samarbeid med KRUS,
arbeider for at den toårige fengselsbetjentutdanningen kan inngå i en Bachelorgrad i
universitets- og høgskoleutdanningen.
Rusmestringsenheter
I budsjettforslaget legges det opp til to nye
rusmestringsenheter i 2011, en ved Tromsø
fengsel og en ved Telemark fengsel, Skien
avdeling.
Tilbakeføringsgarantien
Ansettelse av 25 løslatelseskoordinatorer
inngår i Regjeringens tilbakeføringsgaranti.
Løslatelseskoordinatorene vil spille en sentral
rolle med å bistå innsatte til å få utløst
rettigheter på områder som bolig, mulighet
for opplæring eller utdanning og arbeids- og
velferdstjenester.
Utenlandske innsatte
Justisdepartementet intensiverer arbeidet
med soningsoverføringer og har som mål å
øke antallet overføringer. Nytt regelverk og
nye rutiner gjør det mulig med hurtigere
behandling av sakene. Det er også satt i gang
et arbeid med å forenkle saksbehandlingen
når det gjelder utvisningsvedtak.
Justisdepartementet vil dessuten vurdere
egne fengselsavdelinger for utlendinger.
Gode aktiviseringstilbud er viktig for innholdet i straffegjennomføringen. Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel er ferdig prosjektert.
Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner
kroner i 2011 til å videreføre bygging av
aktivitetsbygg som vil gi alle innsatte ved Oslo
fengsel et aktiviseringstilbud.
°
Fra utsmykningen av Finansdepartementet
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.3
FORSKNINGSNYTT
Straffenivå og folks holdninger
til straff
Folk vil generelt ha strengere straffer, men
det er fordi de tror at straffene er mye
mildere enn de faktisk er.
Tekst og foto:
seniorrådgiver Grethe R. Fodstad, KSF
- Er det samsvar mellom faktisk straffenivå og
den straff som folk synes er passende, spurte
førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved
Institutt for kriminologi og rettssosiologi,
Universitetet i Oslo, da han presenterte en
foreløpig versjon av den norske delen av en
felles nordisk undersøkelse. - Hvis det ikke er
et slikt samsvar, blir det feil å begrunne
straffeskjerpelser med at de er i tråd med folks
meninger, fremholdt han.
- Den generelle oppfatningen blant folk er at
straffenivået er for lavt, folk undervurderer det
reelle straffenivået, understreket Olaussen.
Problemstillingen er aktuell fordi Stortinget i
juni vedtok strengere straffer for alvorlig vold,
blant annet voldtekt, grov legemsbeskadigelse og vold i nære relasjoner.
En begrunnelse for endringen var at straffenivået skulle være mer i samsvar med den
allmenne rettsoppfatning.
Førsteamanuensis Leif Petter Olaussen, Universitetet i Oslo
- Den alminnelige rettsfølelse er en psykologisk realitet som lovgiver og dommere må
regne med enten man deler den eller ikke.
Dersom straffskjerping skjer med den
begrunnelsen at straffene skal bli mer i tråd
med folks rettsoppfatning, må man basere seg
på en mer nøyaktig oppfatning av hva
begrepet folks rettsoppfatning innebærer.
Ellers kan politikerne gjøre endringer uten å
ha basis i et tilstrekkelig faktagrunnlag, mente
han.
Denne undersøkelsen med fokusgrupper,
spørreskjemaer, videopresentasjoner og
telefonintervjuer klargjorde at det folk mener
å vite, det stemmer ikke med realitetene.
Folk synes generelt at straffene er for milde og
at straffenivået er lavt, men foreslår selv
mindre bruk av fengsel, sa han og presiserte at
forskjellene var små for enkelte lovbruddstyper, men noe større for andre. Videre sa han
s.4
kriminalomsorgen nr. 3 2010
at det knapt var forskjeller mellom hva ulike
grupper mente om spørsmålet.
Datagrunnlaget er fremkommet ved fire
supplerende undersøkelser som til
sammen skal bidra til å kaste lys over:
• Hvilke oppfatninger har folk om
straffenivået og bruk av fengselsstraff?
• Hvor god kjennskap har de til det faktiske
straffenivået?
• Hvilke straffer synes de er omtrent passe –
og stemmer dette med dagens straffenivå
og med folks generelle syn på straffenivået?
• 68 % mener at straffene stort sett er for
milde.
• 63 % går generelt inn for lengre
fengselsstraffer.
• 84 % mener voldsforbrytere bør straffes
langt hardere enn i dag.
• 53 % er enig i påstanden ”Å være innsatt i
fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det altfor godt”.
Ser man på de spurtes utdanningsnivå, er det
færre av de med høyskole/universitetsutdanning som mener dette.
Telefonundersøkelse
Seks konkrete saker
– foreslått straff og straffenivå
Denne omfatter 1000 landsdekkende telefonintervjuer. Ut i fra disse tyder mye på at svært
mange er misfornøyde med straffenivået,
særlig for voldskriminalitet.
Denne undersøkelsen omfatter vurdering av
faktisk straffenivå i seks konkrete tilfelle.
Sakene var om partnervold, heroinsmugling,
kioskran, voldtekt, bankunderslag og gatevold.
Det var seks dommere ved to tingretter som
hadde kommet frem til straffenivået i disse
sakene. Dommerne var innbyrdes enige om
straffenivået i sakene og de ville alle gitt
ubetinget fengsel.
I spørreskjemaet som ble utformet på basis av
dommernes vurdering, skulle folk angi hvilken
straff de selv ville gitt i disse sakene.
• Ikke i noen av sakene ville alle de spurte gitt
ubetinget fengsel.
• Generelt var det godt samsvar mellom den
straff som dommerne ville gi og den de
spurte ville gitt, men de spurte ville gitt litt
lavere straff for partnervold og markert
lavere straff for bankunderslag og
heroinsmugling.
• Alle de spurte undervurderte det faktiske
straffenivået, spesielt i voldssakene, de
trodde at domstolene ville gitt lavere, til
dels mye lavere straff enn det de gjorde.
• I sakene om heroinsmugling og
bankunderslag var straffenivået til
dommerne høyere enn det folk selv foreslo.
personer (svarprosent på 31) utarbeidet på
bakgrunn av dommernes angitte straffenivå.
Hensikten var å finne ut om trekk ved tiltalte
kunne ha innflytelse på folks valg av passende
straff. I sakene om partnervold og voldtekt
foreslås litt hardere straff når tiltalte er en
innvandrer. Alle foreslår strengere straff når
det er en gjenganger som er tiltalt.
Likebehandling og straff
Bakgrunn
Denne undersøkelsen omfattet en landsomfattende spørreskjemasurvey til 3000
Det danske advokatrådet nedsatte på slutten
av 2004 en arbeidsgruppe som skulle under-
Visning av film og gruppediskusjon
om straff
Her brukte man representative fokusgrupper
dannet av 117 personer fra Oslo. Fire av de
fingerte sakene ble filmet og så diskutert i
fokusgruppene.
Hensikten var å finne ut hvorfor folk synes at
en bestemt straff er passende. Opplegget var:
Først hadde fokusgruppene svart på et
spørreskjema, så sett film, så svart på spørreskjema, så diskusjon, så svart på spørreskjema
igjen. Dette for å kunne registrere stabilitet og
endringer. Funn: Første forslag de kom med
viste seg å være ganske robust.
søke befolkningens rettsfølelse og komme
med anbefalinger om fremtidens straffer.
Professor Flemming Balvigs undersøkelse:
”Danskenes syn på straff” er en viktig del av
dette arbeidet. Den viste at folk ikke vet
hvordan det straffes, de tror det straffes mye
mildere enn det som er tilfelle, folk synes det
bør straffes strengere enn slik de tror det blir
straffet og de ønsker mer bruk av mildere og
andre typer straff enn det som brukes.
Se egen omtale av undersøkelsen i Aktuelt for
kriminalomsorgen 1 for 2007.
Denne undersøkelsen, som var klar ved
utgangen av 2006, vakte stor oppmerksomhet. Førsteamanuensis Olaussen tok initiativet
til at den ble fulgt opp i alle de nordiske
landene, både for å kunne sammenligne
funnene og fordi han mente at temaet er
viktig. De nordiske undersøkelsene ble
presentert på Nordisk Kriminalistmøte i
København 19. august, to dager før var den
nevnte ”førpremiere” for den norske delen.
Undersøkelsen er støttet av Justisdepartementet, Nordisk samarbeidsråd for
kriminologi og Juridisk fakultet ved
Universitetet i Oslo.
°
Harald Føsker
– Målet mitt da jeg ble utnevnt til sjef for Fengselsskolen, var å utvikle betjentyrket til en profesjon. Å jobbe med straffedømte med krever
spesielle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jeg så for meg en utdanning på linje med andre utdanninger i samfunnet til ”menneskebehandleryrker” og ikke minst ønsket jeg å løfte tjenestemennenes anseelse. Derfor må skolen etterhvert bli en høyskole, sier direktør Harald
Føsker som etter 30 år er gått av som leder av Fengselsskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Intervju og foto:
seniorrådgiver Grethe R. Fodstad, KSF
- Jeg begynte som lektor på Fengselsskolen i
1978. Den gang var vi fem fast ansatte, men
mange timelærere, og 48 aspiranter. Det siste
tallet er jo noe merkelig, men det skyldtes
faktisk at det var så mange det var plass til, i
de daværende lokalene.
Skolen holdt til i Oslo fengsel, det hadde den
gjort siden den ble opprettet i 1937, som et
niukers kurs. Utdanningen ble toårig i 1976 og
en etterlengtet kvadratmeterutvidelse kom i
1986 da vi flyttet til det nedlagte Teisen
gymnas.
Ved femtiårsjubileet i 1987 var ansvarsområdet utvidet til også å omfatte kursvirksomhet
og etterutdanning – også for friomsorgens
ansatte samt formidling og forskning. Navnet
ble Kriminalomsorgens utdanningssenter,
forteller en leder som i tillegg til engasjement
i det faglige utviklingsarbeidet også er vel
kjent som en sosial person, dyktig i å markere
milepæler, skape samling og engasjement.
Intervjueren har hatt stor glede av å få delta
ved femti-, seksti- og syttiårsjubileene. Det
siste markerte også innvielsen av avdelingen i
Ulvenveien.
For den som er interessert i skolens historie
anbefales varmt boka om Fengselsskolen av
Ståle Olsen som forelå til 50-årsjubileet.
- Jeg søkte meg til Fengselsskolen fordi jeg
etter fem-seks år som rådgiver i det ordinære
skolesystemet følte meg ferdig med den type
arbeid og hadde lyst til å jobbe med voksne
elever. Jeg underviste i flere fag, men
samfunnslære var ”mitt fag” og ikke minst min
interesse. Planen min var i utgangspunktet å
være der i ett til to år, men jeg trivdes godt og
ble der altså til ut mai 2010, bare med unntak
av vel ett år hvor jeg var avdelingsdirektør i
Kriminalomsorgsavdelingen og den tiden jeg
tok Statens forvaltningshøyskole, sier han.
- Relativt kort tid etter jeg begynte, ble jeg
undervisningsinspektør og etter hvert nestleder med hovedansvar for grunnutdanningen.
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.5
➥
FRA KRUS TIL KOA/KSF
➥ Da direktør Ole Wister ble direktør på Ila,
fungerte jeg for ham, det var i 1980. Han
anbefalte meg også å søke stillingen. Jeg fikk
den, ble utnevnt som direktør i statsråd i
februar 1981. Det var mens Georg Fredrik
Rieber-Mohn var ekspedisjonssjef i Fengselsstyret, forteller Føsker.
- Den samfunnsmessige betydningen av en
kompetent og profesjonell medarbeiderstab
og høyskolesaken er de to områder jeg har
vært mest opptatt av i disse årene.
Vi er i en utviklingsfase som på mange måter
setter fengselsbetjentene i fokus i forhold til å
jobbe med endring og påvirkning. De må forstå helhet og sammenhenger og hvor det er
mulig å få til erkjennelse og motivasjon blant
de domfelte. Vi må samarbeide med de øvrige
profesjonene i kriminalomsorgen som jobber
med delmål og forsøke å forene vårt oppdrag
om samfunnssikkerhet med tilbakeføring og
habilitering.
Det har vært en rivende utvikling i Kriminalomsorgen i disse årene. Ikke minst har det
vært internasjonalisering, kanskje til og med
en globalisering, av virksomheten den senere
tid. Vi har hentet ordninger som kontaktbetjent, fremtidsplaner, soningsplaner,
programmer og vi har eksportert importmodellen og kontraktavdelinger.
Betjentenes kompetanse er en viktig del av
etaten. Vi er i en monopolsituasjon og må
derfor utvikle kompetanse ved å sammenligne oss med andre, både lære av og til dem.
Derfor må vi søke ut. Dette gjelder ikke bare
den profesjonelle og faglige utviklingen.
Det dreier seg også om å se, forstå og være
positiv til organisatorisk endring.
Det er viktig å få anledning til å løfte blikket
og få andre perspektiver på jobben sin.
Av den grunn får alle aspiranter tilbud om
studiereise utenlands. Vi har av praktiske
grunner som språk og reise, lagt dette årlige
besøket til England.
Disse 30 årene på KRUS har også vært preget
av et godt samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene, de har alltid støttet Fengselsskolen og arbeidet for fagkompetanse og
videreutvikling av utdanningen.
Det har vært en veldig volumøkning disse
årene. Da jeg gikk av som direktør på KRUS
31. mai var vi ca 60 ansatte og mer enn 400
aspiranter i kontrast til de nevnte 5 og 48 da
jeg begynte.
Det har kommet flere stortingsmeldinger
med ambisjoner og høye målsettinger for det
å jobbe i fengsel . Særlig meldingene fra 1997
og 2007 har bidratt til forståelsen for at det er
en viktig og betydningsfull profesjon i
samfunnet.
Det blir spennende å se hva som skjer i
NOKUT-prosessen og høyskolesaken for
Fengselsskolen.
Personlig ser jeg fram til nye utfordringer og
skal ikke blande meg inn i hva som skjer på
KRUS, den tiden er forbi.
Nå sier jeg: Mission accomplished og går fra
borde etter 30 år som leder av KRUS.
- ”Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil”, sang
Wencke Myhre. Det utsagnet er du
ungdommelig nok til å ta konsekvensen av,
konstaterer intervjueren.
- Ja, da jeg fikk tilbud om en interessant jobb
i Justisdepartementet var dette en perfekt
timing for meg.
I departementet jobber jeg med internasjonalt arbeid, særlig rettet opp mot det tidligere
Øst-Europa, men også mer generelt.
Justissektoren er en viktig sektor, hvor mange
land og områder i Europa fortsatt har en lang
utvikling foran seg.
Videre skal jeg representere KSF i ICPA foruten
å arbeide noe med MR-dialogen med Kina.
Dessuten er det usedvanlig mange
delegasjonsbesøk hit. Norsk kriminalomsorg
er på kartet og vel så det !” Look to Norway” er
det nye ordtaket fra Kina, Japan, Russland,
Romania, Estland, Latvia, for å nevne noen av
de landene som har vært på besøk siden jeg
begynte.
Det er mer enn nok å gjøre med spennende
utfordringer innen feltet internasjonalt arbeid,
avslutter han fornøyd.
°
Direktør Harald Føsker
s.6
kriminalomsorgen nr. 3 2010
Gode medarbeidere!
lse. I departementet jobber vi med
s om dagen med stor kapasitetsutnytte
Kriminalomsorgen opplever sterkt pres
orgens budsjett med 124 millioTil neste år foreslår vi å øke kriminaloms
å løse utfordringene det fører med seg.
soningsformer. Vi ser utfordringene
idere og satse enda mer på alternative
ner. Vi vil utdanne flere gode medarbe
landet. Et stort skritt i riktig retning
og må overføre flere til soning i hjem
med et stort antall utenlandske innsatte
Romania.
rev avtalen om soningsoverføring med
fikk vi da jeg for kort tid siden undersk
inister Bjurstrøm åpnet vi NAVstad avdeling. Sammen med arbeidsm
kan komme raskt
Nylig var jeg i Indre Østfold fengsel, Trøg
viktig milepæl, som betyr at vi i Trøgstad
rt
svæ
en
d
nåd
her
vi
har
øyne
e
min
I
kontor i fengselet.
for livet etter soning.
nning og nettverk som er nødvendig
i gang med å forberede bolig, jobb, utda
lle ansatte jeg møter
fra dere stå-på-villige og kunnskapsfu
ing
virkn
med
uten
d
nåd
ikke
vi
ville
Denne milepælen
Vestre Slidre. Her ble jeg møtt av
et godt eksempel fikk jeg i fengselet i
rundt om i kriminalomsorgen. Et ann
er vi Stortingsmelding 37!”
velkommen med følgende utsagn: ”Her
entusiastiske ansatte som hilste meg
vi diskuterte Stortingsmelding 37
met lenger enn vi turde å håpe på da
Arbeid, jobb og utdanning. Vi har kom
bud, rusmestringsenheter og
nå utdanningstilbud, bibliotek, kulturtil
rt på kunnskap.
”Straff som virker”. Mange fengsler har
på at vi skal ha en kriminalomsorg base
klar
ig
veld
var
gen
ldin
sme
ting
Stor
.
samarbeid med NAV
faktorer som reduserer tilbakefall,
virker. Det er nødvendig å vite mye om
Og særlig på kunnskap om straff som
dem i jobb, utdanning
kår. Hvordan vi skal få dem i arbeid, få
leve
e
svak
s
felte
dom
de
et
endr
få
og hvordan vi skal
g til å satse på egen kompetanse
Derfor er det så utrolig viktig at vi i tilleg
liktende samarbeid
og tilbake til et bedre liv etter soning.
i tillegg organisasjoner, i et tett og forp
og
–
rer
aktø
e
ntlig
offe
re
and
og
også trekker inn NAV
s mål om å redusere tilbakefallet.
en jobber vi mest effektivt mot vårt felle
tidligst mulig i soningen. På den måt
tte har høyt kompetansenivå og
hvis ikke kriminalomsorgens egne ansa
Men samarbeid drar vi liten nytte av
skal vi bruke 20 millioner kroner
olde kompetansen i en presset situasjon
gode arbeidsforhold. For å klare å beh
skoordinatorer for å styrke
Samtidig skal vi ansette 25 løslatelse
på å utdanne flere aspiranter neste år.
fengselsbygg.
30 millioner på ekstra vedlikehold av
tilbakeføringsarbeidet. Og vi vil bruke
omsorgens arbeid,
elig bekreftelse av kvaliteten i kriminal
hygg
rt
svæ
en
alle
vi
fikk
s
våre
I
en.
Vi er i verdenstopp
llsprosent på 20 prosent for
dien ble offentliggjort. Med en tilbakefa
da resultatene fra den nordiske residivstu
lutte verdenstoppen! Det
abso
best i Norden, men utvilsomt med i den
både fengsel og friomsorg er vi ikke bare
re satser jeg på at dere
rlige
ytte
et
er høy kvalitet, og ved å styrke budsjett
viser at jobben som er gjort av dere hold
r å levere gode resultater.
ansatte i kriminalomsorgen fortsette
De beste hilsener fra
Knut
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.7
SONINGSOVERFØRING
Justisminister Knut Storberget og statssekretær Alina Mihaela Bica signerte den 20. september avtalen om soningsoverføring av domfelte mellom Norge og Romania.
Avtale om soningsoverføring
med Romania er signert
Den første bilaterale avtalen om soningsoverføring, som erstatter den europeiske overføringskonvensjonen, er nå signert. Avtalen er et resultat
av det pågående arbeidet for å skape større effektivitet i saksbehandlingen av soningsoverføringssakene.
Av rådgiver Kjersti Lehmann,
Justis- og politidepartementet
Når avtalen trer i kraft, vil den erstatte
tilsvarende bestemmelser i Den europeiske
overføringskonvensjonen og dennes tilleggsprotokoll i forholdet mellom Norge og
Romania. Før avtalen trer i kraft, må det
foretas justeringer i lov om overføring av domfelte. Lovendringsforslaget er nå på høring.
Avtalen med Romania effektiviserer og
forenkler overføringsprosessen. Det er per i
dag 59 rumenske statsborgere i norske
fengsler. Selv om ikke alle disse er aktuelle for
soningsoverføring, blant annet pågrunn av
korte dommer, vil avtalen med Romania bety
at domfelte kan overføres raskere enn det
som i dag er mulig etter den europeiske
konvensjonen. Avtalen legger opp til
hurtigere saksbehandling og gir mulighet for
s.8
kriminalomsorgen nr. 3 2010
soningsoverføring i tilfeller hvor overføring
ikke er mulig per i dag. Eksempelvis stiller
avtalen ikke krav til utvisningsvedtak for å
overføre domfelte ved tvang, så lenge den
domfelte er borger av det landet han eller hun
skal overføres til og anses som bosatt der.
Storberget signerte samtidig en avtale med
Romania om generelt samarbeid mellom
Norge og Romania på justisområdet.
Avtaler om soningsoverføring
med andre land
Det er påbegynt forhandlinger om en
lignende bilateral avtale om soningsoverføring med Latvia. Det er fortsatt uklart om
det vil bli inngått en slik avtale med Kosovo.
Det generelle arbeidet med
soningsoverføringer
Som nevnt i Aktuelt for Kriminalomsorgen nr.
1 2010, er det et prioritert mål å overføre langt
flere i 2010 enn de 30 som ble overført i 2009.
Hittil i 2010 er det overført 27 utenlandske
innsatte til sine hjemland. Dette er mye bedre
enn på samme tidspunkt i fjor, men det er
viktig at fengslene fortsetter å følge opp
aktuelle overføringssaker slik at det totale
antallet for året blir enda høyere enn i fjor.
En viktig jobb for fengslene er å følge opp
utvisningssakene slik at vedtak om utvisning
blir oversendt Justisdepartementet så snart
det er endelig. Per i dag ligger det 14 saker i
departementet hvor dommen er ferdig
oversatt, men hvor utvisningsvedtaket fortsatt
ikke er kommet inn. Det er viktig at disse
sakene prioriteres.
Som følge av en rekke effektiviseringstiltak er
nåværende rundskriv G 02-2007 under
revisjon. Departementet tar dessuten sikte på
å holde opplæring om soningsoverføring for
regioner og fengsler i løpet av høsten.
°
EK
Prøveprosjekt med elektronisk
kontroll forlenges og utvides
Den første september 2008 ble det toårige
prøveprosjektet med elektronisk kontroll
etablert i seks fylker i Norge. Ordningen har
vært så vellykket at Regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår å forlenge og utvide
tilbudet om å gjennomføre ubetinget fengselsstraff med fotlenke.
Av rådgiver Marianne Kylstad Øster, KSF
Prøveprosjektperioden på to år utløp første
september, men KSF har tidligere varslet at
ordningen uansett ville fortsette ut året, og at
eventuell videre drift ville omtales i statsbudsjettet for 2011. Nå foreligger budsjettet, og
det er klart at Regjeringen ønsker å fortsette
satsingen på straffegjennomføring med
elektronisk kontroll. Det foreslås å beholde
ordningen i dagens seks fylker, samt øke
budsjettet med 10 millioner kroner som blant
annet skal dekke utvidelse til Hordaland fylke.
Samtidig foreslås det å forlenge prosjektperioden til ut 2012.
Hvordan utvidelsen praktisk vil bli gjennomført, skal nå diskuteres. Kriminalomsorgen har
høstet mange nyttige erfaringer som danner
et godt grunnlag for en plan for videre
utvidelse. I tillegg har erfaringene og kunnskapen vært et viktig bidrag til kvalitetssikring
og utvikling av driften underveis.
Mange gjennomføringer og lav sviktandel
I løpet av prosjektperioden har godt over
3000 domfelte søkt om å gjennomføre
straffen med elektronisk kontroll, og om lag
1500 saker er blitt iverksatt. Det er nå over 100
domfelte som gjennomfører straff med
elektronisk kontroll til enhver tid i landet.
Dette er tall kriminalomsorgen kan være godt
fornøyd med, selv om man ønsker flere
overføringer fra fengsel til elektronisk kontroll.
I dag er ca. 15 % av alle sakene delgjennomføring. Bare 64 domfelte har blitt overført til
fengsel etter brudd på reglene for gjennomføringen. De fleste tilfellene skyldes bruk av
alkohol og andre rusmidler, eller brudd på
avtalt tidsskjema.
Gode evalueringsresultater
Prøveprosjektet med elektronisk kontroll blir
evaluert fortløpende. KRUS bidrar med to
større evalueringsrapporter med hovedvekt
på brukerperspektivet, de vil bli publisert i
2011. I tillegg leverer KRUS rapporter med
vekt på organisasjonsperspektivet.
Det inngår fire rapporter i denne studien;
organisering, ressurser, kompetanse og
teknologi, i tillegg til en avsluttende
oppsummering. De tre første delevalueringene om elektronisk kontroll er gjennomført.
Rapporten om organisering ser nærmere
på i hvilken grad organiseringen av prøveprosjektet oppfyller de mål og planer
kriminalomsorgen hadde for etableringen av
prosjektet. Her står det blant annet: ”EK har
demonstrert en høy grad av fleksibilitet, både i
forhold til den enkelte domfeltes situasjon, men
også som en ny måte å gjennomføre ubetinget
straff på. EK har bidratt til å avvikle soningskø og
bidrar med sin soningskapasitet til å redusere
antall innsatte som soner i fengselsinstitusjon.”
Rapporten om ressurser bygger i hovedsak
på tall fra første driftsår i 2009 knyttet til
regnskap og antall søknader, pålenking og
gjennomføringer. Resultatet viser en klar
sammenheng mellom antall søknader og
kostnadseffektivitet, og det forventes en
betydelig reduksjon i driftskostnader ved en
økning av antall plasser.
Den tredje rapporten tar opp spørsmål om
kompetanse i EK-teamene. Grunnlaget er en
arbeidsplassundersøkelse gjennomført i alle
pilotenheter hvor 40 tilsatte deltok. 15 av disse
har en fengselsfaglig utdanning, og de øvrige
har sosialfaglig eller annen høyere utdanning.
Flere har lang erfaring fra kriminalomsorgen,
også fra lederstillinger. De aller fleste opplever
at de får brukt både sin utdannelse og
arbeidserfaring i arbeidshverdagen med
elektronisk kontroll.
KRUS gjennomfører også kvalitetsmålinger,
hvor domfelte i anonymisert form gir
tilbakemeldinger om hvordan de har opplevd
straffegjennomføringen. Resultatene fra
kvalitetsmålingene er så langt svært positive,
domfelte uttrykker tilfredshet med ordningen
på alle punkter.
Optimisme for fremtiden
Med gode resultater fra prøveperioden,
tilfredse domfelte og ansatte i kriminalomsorgen og Regjeringens forslag om noe
økning i statsbudsjettet for 2011, er det all
grunn til optimisme til at straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil være en del
av fremtidens kriminalomsorg og bidra til økt
kvalitet i straffegjennomføringen.
°
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.9
RUSMESTRING
Rehabilitering under soning;
som fange i fengsel?
de oppfører seg svært ulikt. En ruspasient er
ikke nødvendigvis ensidig takknemlig over å
motta et behandlingstilbud. Han er ambivalent. Hvem av oss er ikke det når vi skal endre
en adferd? Alle vet at røyk er farlig, men det er
likevel ikke et enkelt valg å slutte.
Rom for gruppesamtaler.
Av Kine Haugen, sosionom og avdelingsleder
Rusmestringsenheten, Ullersmo fengsel
Det er betimelig å reflektere rundt
hvorvidt rusbehandling og
straffegjennomføring faktisk er en god
kombinasjon.
Tradisjonelt sett har behovet for rusbehandling blitt vurdert ut fra den enkeltes motivasjon. ”Han er ikke motivert!” er en hyppig
brukt begrunnelse, særlig i situasjoner der
hjelpeapparatet ikke lykkes. Om motivasjon
skal veie tyngst i vurderingsskålen, må
behandling under soning problematiseres.
En innsatt er i en kontinuerlig tvangssituasjon,
og en straffbar handling motiverer ikke i seg
selv til å gjennomføre straffen. Det er enkelt
og også nødvendig å være kritisk til den
enkeltes motiv for å ønske seg til en behandlingsenhet i fengsel, ikke minst når det er kjent
for innsatte at adferd og positiv utvikling gir
progresjon i soningsforløpet.
Er motivene for å være i rusbehandling
knyttet til egen vinning og ikke til et ønske
om rehabilitering til et rusfritt liv, vil endringsarbeid i fengselet i beste fall ha kortsiktig
gevinst. Da vil en behandlingsenhet i praksis
miste det spillerommet som kreves for å jobbe
med endringsarbeid. Enheten blir en ”fange i
fengsel”, låst fast i en kunstig setting der de
involverte spiller et spill.
s.10
kriminalomsorgen nr. 3 2010
Rusavhengige er ofte dyktige på å tilpasse seg
miljøer der det er nødvendig å påta seg roller
for oppnå det man ønsker. I en slik situasjon
fastholdes og utvikles kun et lært adferdsmønster, og endring av adferd finner ikke sted.
Ullersmo fengsel åpnet rusmestringsenhet i
februar i år. Ullersmo er et lukket fengsel med
høyt sikkerhetsnivå og tung fangebefolkning.
Fengselet som fyller 40 år i år, er Norges tredje
største fengsel og besitter erfaring og
kompetanse deretter. Det har vært startet opp,
avsluttet, endret på, omorganisert, gått tilbake
til, flyttet på, prøvd på nytt og startet igjen;
som alltid i større bedrifter som har drevet i
årevis.
Etableringen av en rusmestringsenhet føyer
seg inn i rekken av historiske hendelser.
Potensielt kan dette i seg selv gjøre at
enheten blir fange i eget fengsel. Når vi nå
ønsker å utgjøre en positiv del av Ullersmos
fremtidige historie, må oppgaven om
rehabilitering i fengselet angripes med bevisst
holdning og innstilling. Vi må sørge for at
rusmestringsenheten i Ullersmo passer som
”fange i fengsel” (fritt etter ”hånd i hanske”).
Rusreform 2, 2004 ga rusavhengige pasientrettigheter og anerkjente på denne måten at
rusavhengighet er mer enn å ta dårlige valg
og at det å slutte med rusmidler handler om
mer enn ”å ta seg sammen”. Rusavhengige er
pasienter på lik linje med kreftpasienter, men
I denne ambivalensen kan et soningsopphold
være nettopp det som sparker i gang en
prosess som lenge har ventet i kulissene.
De først månedene i behandling er ofte de
tøffeste. Rusen er nærme, psyken er frynsete
og den fysiske helsa er heller ikke all verden.
Dette er faktorer som kan føre til brudd i
behandlingen. Å være under tvang i denne
perioden kan være avgjørende for å komme
videre i prosessen. Rusbehandling i fengsel er
dessuten tvang med modifikasjon; å søke seg
inn på en rusmestringsenhet krever at det tas
et bevisst valg. Motivasjon er dermed fortsatt
et tema.
At en innsatt på Ullersmo har flere motiv når
han søker seg til rusmestringsenheten er
høyst nødvendig. Motivasjon er ferskvare og
det trengs flere kort å spille på når ambivalensen setter inn. Å være i rehabilitering fordi
familien ønsker det, for å få tilbake førerkortet
eller for å fullføre skole, er alle gode motiver.
Progresjon i soningen er også et godt motiv.
Det er når motivasjonen kun er knyttet til slike
eksterne faktorer at rehabilitering i realiteten
er umulig. Det må ligge et internalisert ønske i
bunn. En rusavhengig kan ikke bli behandlet
og oppnå rusfrihet slik som en kreftpasient
kan det. Rusbehandling krever aktiv, målrettet
og kontinuerlig jobbing fra den rusavhengige
selv. Det koster å endre adferd og rehabilitering tar ikke ferie. Dette er gyldig uavhengig
av om rehabiliteringsprosessen skjer i et
fengsel eller i institusjon på frivillig grunnlag.
For å komme dit hen at enheten passer som
”fange i fengsel” i Ullersmo, må første bud
være at vi som ansatte tror på at endring er
mulig. Den rusavhengige tror det ofte ikke
selv. Det er vanskelig å ha mestringstillit etter
20 år lang ruskarriere og mange forsøk på
rusfrihet. Som ansatte i kriminalomsorgen og i
rusfeltet ser vi gjengangerne, og kan lett bli
RUSMESTRING
desillusjonerte. Det må likevel være mulig å ha
tro kombinert med realisme. Enhver rusavhengig kan bli rusfri, vi vet bare aldri hvem
som vil få det til eller når det vil skje. Når jeg
kjøper caffe latte for tiende gang, får jeg den
gratis som takk for trofast kundeforhold. Når
en rusavhengig soner sin åttende dom eller
besøker sin femte rusinstitusjon, kunne man
velge å definere ham som gullkort-kunde. Han
viser sin problematikk i aller høyeste grad og
han viser at behovet for bistand er konstant
eller økende. Gjengangerproblematikk bekrefter kun alvorligheten og har ingen automatisk
sammenheng med ikke å ønske endring.
Jeg tror det er mindre viktig å lure på hvorvidt
rusbehandling i fengsel er formålstjenlig. Det
som er viktig, er å tilby hjelp der rusavhengige
befinner seg og å tilby hjelpen når den faktisk
etterspørres. Ja, det vil skje at man får innsatte
som er ute etter ”vaffelsoningen” eller har
vikarierende motiv. Blindpassasjerer møter
man like mye der hvor behandling mottas på
frivillig grunnlag.
Rusavhengighet som fenomen er utrolig
komplekst, både for den det gjelder og for
hjelpeapparatet. Vi vet ikke ennå hva som er
riktigst eller mest effektiv metode. Men at
muligheten er til stede der hvor rusavhengige
befinner seg, at tersklene er lave for å motta
hjelp, at det er takhøyde for prøving og feiling
og at man møter et hjelpeapparat som har tro
på individet og muligheten for endring – på
tross av…, da trår vi i riktig retning.
Fengsel i utvikling: Ombyggingsplaner for Ullersmo fengsel ble vist frem på åpningen av hundeprosjektet på
Krogsrud avdeling.
RUSMESTRINGSENHETEN,
ULLERSMO FENGSEL:
• Enhet for Region nordøst.
• 10 plasser for mannlige innsatte med
kjent rusproblematikk.
• Opphold fra 3 mnd til 1 år.
• Tverrfaglig bemannet med fengselsbetjenter, miljøterapeut, sosionom,
psykolog og sykepleier.
• Tett individuell oppfølging, miljøarbeid
og aktiv bruk av gruppen som metode.
Som fagperson med kompetanse og erfaring
fra rusfeltet, mener jeg at Ullersmo og
kriminalomsorgens største utfordring i
etableringen av rusmestringsenheter og
rusteam, er å være villig til nytenkning. Velge å
ha tillit til og være åpen for ny kunnskap, lage
rom for annerledes fokus og ikke minst se
fordelene av tverrfaglighet fremfor å
vanskeliggjøre. Da vil kriminalomsorgen utvikle seg til å bli en svært viktig og verdifull
arena for rehabilitering for rusavhengige.
°
Rusmestringsenhetene:
Behandlingsforberedende!
Tekst: seniorrådgiver Inger Marie Fridhov, KSF
I begynnelsen av september hadde de
ansvarlige for de syv rusmestringsenhetene i
etaten erfaringssamling i Kristiansand.
Mer enn hundre deltakere var med på
erfaringsutvekslingen og lot seg inspirere av
hverandre og eksterne foredragsholdere.
Et hovedpoeng som ble gjentatt av mange
var at rusmestringsenhetene er ”behandlingsforberedende” enheter – ikke direkte
behandlende. Dertil er det foreløpig for lite
kvalifisert helsepersonell tilknyttet
avdelingene.
At de er kommet for å bli betyr ikke at de er
”ferdige”. De er under utvikling.
Forsamlingen ga tydelig uttrykk for at den
ønsket seg klarere rammer og retningslinjer
fra Helse- og omsorgsdepartementet og fra
Justisdepartementet. Det skal de få.
Men først skal det som nå eksisterer være
gjenstand for en enkel kartlegging.
Målet er å få vite det helt grunnleggende om
rusmestringsenhetene. På dette grunnlaget vil
vi på sentralt hold gå ut med klarere signaler
om hvordan enhetene kan tenkes å kunne
fungere bedre. Rusmestringsenehetene er
typiske tiltak under paraplyen: Tilbakeføringsgarantien.
I neste runde vil det bli satt i gang evalueringsforskning i forbindelse med enhetene.
Det vil bli etablert to nye rusmestringsenheter
i 2011, en ved Tromsø fengsel og en ved
Telemark fengsel, Skien avdeling.
°
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.11
AKTUELT Å LESE
Til Jæderen for å trille tåke
HISTORIEN OM OPSTAD TVANGSARBEIDSHUS
Bokomtale: seniorrådgiver Grethe R. Fodstad, KSF
Forvaltningssamarbeid og servicetorg er
viktige stikkord for kriminalomsorgen i 2010.
Det forutsetter at kriminalomsorgens plass i
samfunnet er avklart, at samarbeid og gode
løsninger preger virksomheten. Man kan si
etatsbyggingens grunnmur er Botsfengslet i
Christiania fra 1851 og at bred lokal forankring
kom med 56 distrikts- og hjelpefengsler i
1860-årene. Opstad tvangsarbeidshus fra
1915, i dag Åna fengsel, er en tredje tilnærming. Opstad ble bygget med flermannsrom
og som et eget stort samfunn langt ute på
Jæren. Her ble menn med synlige alkoholproblemer og uten jobb og/eller bolig
plassert ved tvang.
Av Ståle Olsen.
Utgitt av Spartacus Forlag 2010. 192 sider.
Trykket med støtte av stiftelsen Fritt ord.
Ståle Olsen, er cand.philol. med historie. Han
har vært knyttet til Vestre fengselsdistrikt/Åna
fengsel, de siste 15 årene som underdirektør.
Foto: Jan Tore Glenjen, Stavanger Aftenblad
Ansatte i kriminalomsorgen kan bestille
boka fra Kriminalomsorgen region sørvest,
den er også til salgs hos diverse bokhandlere og
kan bestilles på nettet fra forlaget.
s.12
kriminalomsorgen nr. 3 2010
Ståle Olsen viser utviklingen på Opstad fra
1915 til endringer i løsgjengerloven medførte
at tvangsarbeid som reaksjon opphørte første
juli 1970. Han sier også noe om tiden etter
1970 da Opstad tvangsarbeidshus ble Åna
kretsfengsel (fra 2001 Åna fengsel).
Vi følger blant annet en navngitt persons 40 år
lange vandring inn og ut av Opstad. Vi ser de
ulike behov og utfordringer som møter en
sterk ung mann uten arbeid, men glad i alkohol og til slutt en fysisk utslitt gammel mann
som ikke har noe annet ”hjem” enn Opstad.
Vi blir også godt kjent med utviklingen av et
lokalsamfunn knyttet til Opstad. Her er ansvar,
medmenneskelighet og omsorg i et vidt
landskap hvor stein måtte brytes opp før jorda
kunne dyrkes, et evig arbeid – som å trille tåke.
Hvordan håndterte man oppkjøp av diverse
eiendommer for å anlegge Opstad, hvordan
klarte de tidligere selvstendige bøndene seg
etter å ha solgt fra seg jorda i et tidligere øde
område hvor prisene nå steg?
Sovesalene på Opstad gir lite privatliv.
Det eksisterer lenge et forbud mot å lese
aviser. Klientellet kom i stor grad fra byene, de
ansatte var dels lokale dels fra byer.
Hvordan løste man utfordringene knyttet til at
det etter hvert var både straffede og løsgjengere på Opstad?
Boka anbefales på det varmeste. Den har fått
velfortjent positiv omtale i pressen: Stavanger
aftenblad bruker en side på boka 27. august
og Aftenposten nesten en hel side 12. september, dvs. mye mer enn det som er vanlig ved
bokomtaler.
- Gratulerer med en velskrevet og interessant
bok, sier jeg til Ståle Olsen og spør hva han vil
fremheve ved boka?
- Det oppleves som tilfredsstillende å ha
gjennomført en plan jeg har hatt i mange år.
Ånas historie har alltid fascinert meg. Siden
jeg begynte i kriminalomsorgen for om lag 30
år siden, har jeg samlet inn stoff til boka i form
av intervjuer og arkivdykk på leit etter foto og
dokumenter både i Justisdepartementets eget
arkiv og i Riksarkivet.
Jeg har forsøkt å skrive en bok som kan leses
av både de med spesiell interesse for dette
emnet og folk som ikke har noen forkunnskaper om Opstad og hva tvangsarbeid
egentlig var. Det vi må huske på er at
tvangsarbeidsreformen i det forrige århundret
var en av de viktigste reformene i nyere norsk
kriminalomsorgshistorie. Valget stod mellom
et nytt landsfengsel for menn, som skulle
erstatte det nedslitte og upraktiske fengslet
på Akershus, og en nyordning av tvangsarbeidssystemet. Stortinget valgte det siste.
Kanskje fordi politikerne på Løvebakken så de
forkomne løsgjengerne som igjen viste seg i
det sentrale bybildet i hovedstaden.
Ordningen hadde fra starten av et klart
element av sosial renovasjon, jf. vår tids debatt
om de narkomane ved Oslo sentralbanestasjon, avslutter Ståle Olsen.
°
AKTUELT Å LESE
Henrik har en hemmelighet
Omtale ved Grethe R. Fodstad, KSF
Faren til Henrik sitter i fengsel. Det er
hemmeligheten han nesten ikke tør fortelle til
vennene sine. Henriks far skal sitte seks
måneder i fengsel på grunn av underslag.
Av forlagets forord fremgår at Kirsti Hansen
Demény, basert på sine erfaringer som
fengselsbetjent, mener at det kan være
enormt skremmende for et barn å komme på
besøk i et fengsel. Hun mener at det er stor
politisk vilje til å forbedre forholdene, men at
det ikke holder med vilje og at hun forstår at
FFP blir utålmodige.
En stor del av boka handler om Henrik og
vennene og hvordan han finner frem til at
vennene kan være til støtte og hjelp. En fin
sommerferieuke med onkel Thomas gir Henrik
noe å fortelle kameratene om etterpå.
Onkelen tar Henrik med på hytta til
krabbefiske og trygghet.
Av Kirsti Hansen Demény, tekst
og Therese Holt, illustrasjoner
Utgitt av Turbine Forlaget, Århus med støtte
av norsk LO, 67 sider, pris kr 198,Utgis også i Sverige og i Danmark.
Kirsti Hansen Demény har jobbet som betjent
i flere norske fengsler og i NFF med
informasjonsarbeid, hun har bodd i Danmark
de fire siste årene.
Beskrivelsene av forholdene i fengselet er
preget av Kirsti Hansen Deménys engasjement for hvor viktig det er å gi barn gode
besøksforhold i fengslene. Det er mulig at hun
i sin iver trekker Henrik inn forhold som barn
ikke trenger å involveres i. Hun tar opp den
korte telefontiden for den enkelte innsatte,
bare 20 minutter pr uke, at betjentene lytter
på fangenes telefonsamtaler, at fangene ikke
får beholde mobiltelefonene sine, at brevene
til og fra fangene blir lest av fengselsbetjentene først, at betjenten ser streng ut da Henrik
kommer på sitt første besøk og at besøket
bare varer en time. Hun forteller at morens
håndveske låses inn slik at Henrik ikke får gitt
pappa tegningen han har laget til ham.
Boka kan brukes på flere måter:
• forberede et barn på hva det vil si å besøke
far i fengsel,
• forberede et barn med far i fengsel på
problemer med venner og nærmiljø,
• orientere far om barnets problemer som
en følge av at han er fengslet eller
• skape debatt rundt besøksforholdene for
barn med en forelder i fengsel.
For å finne ut hvordan barn som ikke har far i
fengsel opplever den, leste jeg den for en
fjerdeklassing og en førsteklassing. Niåringen
ville vite hva faren i boken gjør hele dagen i
fengselet og om han får lov til å trekke frisk
luft. Slikt er ikke tatt opp. Han likte boka, syntes
den var spennende, men jeg justerte teksten
jeg leste for å skape bedre flyt i fortellingen og
ikke ta opp for eksempel frykten for skilsmisse.
Seksåringen mistet etter hvert interessen.
Er dette en god bok for å forberede Henrik på
å besøke faren? Den er ordrik og kan for mindre barn oppleves som noe springende, den
tar opp mange temaer. Illustrasjon av piggtråd
dekker fem sider. Det er noe uklart for denne
leser hvilke råd og hvilken støtte forlaget har
gitt i klargjøringen av boka. Har det vært
drøftet om deler passer i en barnebok og at
andre deler kunne vært utviklet til et hefte om
besøksforberedelse? Hva med spørsmål i
tilknytting til teksten som foreldre og barn kan
snakke sammen ut fra?
Det er bred enighet om å gjøre besøksforholdene best mulig for barn med foreldre i
fengsel. I dag kan blant annet besøks- og
telefontiden økes når det er barn i bildet, det
jobbes for bedre besøksrom og ved enkelte
fengsler hvor fangene sitter lenge, er det
etablert besøksleiligheter. Betjentene virker
generelt opptatt av å ta best mulig i mot barn
som kommer på besøk.
Det trengs materiell for barn om fengselsbesøk. Her har vi fått ett bidrag. Boka er ganske
guttete i sitt opplegg. Hva med en fortelling
om en jente? Eller hva med spørsmål og informasjon om at det sitter både menn og kvinner
i fengsel? Her er det bare å ta opp tråden, til
barnas beste.
I et etterord i boken presenterer Foreningen
for fangers pårørende seg og sin virksomhet.
°
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.13
Fengslet familie
Årlig opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at mor eller far fengsles. I tillegg opplever mange barn at søsken, besteforeldre eller andre
de har nær relasjon til kommer i fengsel. Dessverre er det slik at mange av disse barna erfarer at forholdene rundt soningen ikke blir lagt til
rette for at de kan opprettholde kontakten med den som sitter fengslet.
Tekst: Reidar Hjermann, Barneombud
”Det er jo ikke jeg som skal straffes” sa en av
jentene i Barneombudets ekspertgruppe som
består av fire barn i aldrene 9 – 11 år.
Ekspertgruppen med forelder i fengsel ble
opprettet våren 2009 i samarbeid med
Foreningen for Fangers Pårørende. Til sammen
ble det avholdt fire møter. I disse møtene har
barna gitt råd til Barneombudet om hvordan
samfunnet og fengslene bedre kan legge til
rette for at barn kan ha god kontakt med den
som sitter fengslet.
Rådene og erfaringene barna har kommet
med er systematisert i heftet ”Fengslet familie
– erfaringer fra å ha en forelder i fengsel”.
Her tar ekspertgruppen opp ulike problemstillinger som de mener at fengselmyndighetene
må fokusere på.
Ekspertgruppa trekker fram forhold som
dreier seg om vanskeligheten ved å opprettholde god kontakt med den innsatte fordi det
er begrensinger i forhold til bruk av telefon.
Besøksrommene i fengslene er et annet tema
som engasjerer disse unge ekspertene. Barna
kunne fortelle om frustrasjon og skuffelse
over å besøke et familiemedlem i innestengte
og utrivelige besøksrom med ødelagte
barneleker og bøker. De uttrykte et sterkt
ønske om at fengslene bør ha egne ansatte
som tar ansvar for at rommene skal fremstå
som hyggelige, spennende og tilrettelagt for
barna som kommer på besøk.
Barna har blant annet inspiserte besøksrommet ved Oslo fengsel, avdeling B, to
ganger. I forkant av ekspertgruppas besøk,
hadde Oslo fengsel fått tildelt midler for å
forbedre besøksforholdene. Ved første besøk
ga de tydelig uttrykk for at forholdene var
uholdbare. Barna benyttet derfor anledningen
til å gi fengselsdirektøren innspill og
tegninger på hvordan besøksrommet burde
utstyres slik at det vil bli et hyggelig sted å
være. Tegningen har siden blitt brukt som
inspirasjon til arkitektene som har utformet
det nye besøksrommet.
Til tross for gode reguleringer og målsetninger om at det skal legges til rette og tas
hensyn til barns beste ved avgjørelser som
gjelder innsatte som har omsorg eller
regelmessig samvær med sine barn, så er
virkeligheten ofte slik at barna glemmes når
straffegjennomføringen for foreldre
planlegges. Det at forholdene er lite tilrettelagt for at barn kommer på besøk gjør det
vanskelig å opprettholde god kontakt med
foreldre under en soning.
Barneombudet har sensommeren 2010 sendt
ut heftet ” Fengslet familie” til ansvarlige
myndigheter, Kriminalomsorgen og alle
landets fengsler. Heftet bør leses og være
tilgjengelig for alle som jobber og utdanner
seg innen kriminalomsorgen. Det er en viktig
investering å legge forholdene til rette for de
mest sårbare i slike situasjoner. Det er ikke
barna som skal straffes – de skal støttes.
°
Åpen dag på Bastøy
Bastøy fengsel inviterte familie til innsatte og ansatte samt andre interesserte til åpen dag en
lørdag i september.
- Det var veldig vellykket, forteller fengselsleder Arne Kvernvik Nielsen til Aktuelts redaktør da jeg ringte ham for å høre nærmere om
åpen dag i et ”åpent” fengsel. - På grunn av
kapasiteten til fergen vår som går mellom
Horten og Bastøya, hadde vi opprinnelig satt
et tak på 280 besøkende, men vi måtte utvide
opplegget, det kom 390 personer, og det på
en skikkelig regnværsdag, sier han.
- Vi hadde lagt opp til forskjellige orienteringspunkter, turer rundt på øya og aktiviteter for
barn, både innsatte og ansatte bidro.
Det kommer mye presse hit til Bastøy fengsel,
ved slike besøk og ved en åpen dag er det viktig å ivareta alle innsatte, både de som ønsker
s.14
kriminalomsorgen nr. 3 2010
å bidra i opplegget og de som vil skjermes fra
det. Det synes jeg vi klarte bra ved å stenge av
blant annet enkelte bolighus for innsatte,
mens i andre hus viste de innsatte rundt. Vi
fikk også mange nyttige erfaringer for åpne
dager i fremtiden, sier fengselslederen.
- Mange benyttet anledningen til å kjøpe
med seg varer som produseres i fengselet,
først og fremst landbruksprodukter, vi gikk
tom for varer til slutt. Viktigst var vel likevel at
de besøkende ga uttrykk for at de reiste fra
øya med et mer nyansert bilde av fengselet
enn da de dro ut. Problemet er ikke det folk
ikke vet om kriminalomsorgen, men det de
tror de vet og som ikke stemmer, understreker
Arne K. Nielsen.
Bastøy fengsel presenterer seg på Faget i Fokus.
Foto: GRFodstad, KSF
En av de besøkende ble sitert slik i avisa
Gjengangeren: Ikke bare er det lov å bli fascinert
over de gamle bygningene, gårdsdriften og den
flotte naturen, men vi ble møtt med blide
innsatte som bød på deg selv, viste oss gjestfrihet og godt naboskap. At vi fikk mer kunnskap
om kriminalomsorgens arbeid og driften av
fengselet ga mange nye tanker og tro på at noe
av fengselsarbeidet faktisk er på rett vei.
°
SAMARBEID
Veileder for Konfliktråd i fengsel
- ET SAMARBEID MELLOM KONFLIKTRÅDET
OG KRIMINALOMSORGEN
Kriminalomsorgen
og
konfliktrådet
samarbeider på flere områder, et av
områdene er Konfliktråd i fengsel. For kort
tid tilbake ble en veileder for Konfliktråd i
fengsel ferdigstilt. Veilederen, som er
skrevet av konfliktrådsleder i Agder Arne
Værland og megler og forsker Ida Hydle, vil
om kort tid være tilgjengelig på kriminalomsorgens og konfliktrådets hjemmesider.
Av informasjonssjef Gro Jørgensen,
Konfliktrådet
”Veileder for Konfliktråd i fengsel - et samarbeid
mellom konfliktrådet og kriminalomsorgen” er
skrevet med økonomisk støtte fra Justis- og
politidepartementet og Sekretariatet for
konfliktrådene. Seniorrådgiver i Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og politidepartementet, Gerhard Ploeg, har bidratt i forbindelse med ferdigstillelsen av veilederen.
Veilederen gir en generell og praktisk
veiledning til de som ønsker å starte liknende
arbeid. Den er todelt, - en praktisk del og en
bakgrunnsdel som viser til forskning og
forankring. Den første delen gir en praktisk
tilnærming til etablering av et ”konfliktråd i
fengsel”. Fordi fengslene er ulike, vil formen på
samarbeidet mellom konfliktråd og fengsel
variere. Den malen veilederen viser til, vil av
den grunn ikke passe i alle fengsler.
Veilederen peker likevel på mange vesentlige
forutsetninger for et samarbeid, enten det er
et lite eller stort fengsel, en åpen eller lukket
avdeling. I vedlegget vises det også til et
relativt omfattende nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid, samt til erfaringer fra
arbeidet i Arendal og Bergen fengsel.
°
Samarbeidet mellom de ansatte i konfliktråd og
fengsel er viktig for at ordningen skal bli vellykket.
Her er konfliktrådsleder Arne Værland og
fengselsbetjent Karl Einar Hørte.
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.15
INNHOLD I SONINGEN
Indre Østfold fengsel,
Trøgstad avdeling
- Kontakt fengselsleder Tom Eberhardt, Indre Østfold fengsel, be ham fortelle hvordan man tenker innhold i en stor åpen anstalt som Trøgstad
avdeling, lød tipset.
Intervjuer: Grethe Rødskog Fodstad, KSF
– Hvordan man med de relativt enkle ressurser vi har til rådighet, kan utvikle innholdet i
en stor ”åpen” anstalt for å realisere føringene
i Stortingsmeldingen ”Straff som virker”, det
var utfordringen vår, forteller fengselsleder
Tom Eberhardt ved Indre Østfold fengsel.
Fengselet består av den ”lukkede” avdelingen
Eidsberg og den ”åpne” avdelingen Trøgstad.
– Jeg ønsket å gjøre Trøgstad til noe langt mer
enn en soningsmaskin som disse store
tidligere leirene har vært betraktet som,
forteller Eberhardt.
– Etablering av servicetorg og rusmestringsenhet er en del av denne planleggingen,
fortsetter han.
Trøgstad fengsel åpnet på slutten av 1992,
beregnet på 110 innsatte og med 34 ansatte.
Stedet gikk tidligere under navnet Havnås leir
og ble bygget i 1941 for Østeuropeiske
krigsfanger, senere ble norske landssvikere
plassert her, så militærnektere og fra 1960 til
1991 holdt NIKE-bataljonen i Østfold til her.
s.16
kriminalomsorgen nr. 3 2010
– Trøgstad har i dag plass til 90 innsatte og har
43 ansatte, men vi utvider kapasiteten til 96
innsatte når det nye bygget med blant annet
rusmestringsenhet er klart rundt årsskiftet.
Enheten er nå under etablering i midlertidige
lokaler i fengselet. Ved Trøgstad soner fangene
korte dommer. I rusmestringsenheten vil vi
satse på et opplegg tilpasset akkurat denne
fangegruppen. Samtidig vil vi ha førsteprioritet på å ha et høyt belegg.
Servicetorget åpnet
24. september åpnet servicetorget ved
Trøgstad med to statsråder til stede, Hanne
Bjurstrøm fra Arbeidsdepartementet, som NAV
hører under, og justisminister Knut Storberget.
– Servicetorget betjenes av fengselets sosialkonsulent og en NAV-veileder, forhåpentlig
også etter hvert av en fra konfliktrådet og en
fra friomsorgen. Eventuelle andre aktører som
Røde Kors og Frelsesarmeen kan også være
relevante her. Vi legger stor vekt på samarbeidet med profesjonelle aktører, understreker
fengselsleder Tom Eberhardt.
– På den måten tror vi at vi blir i stand til å
gjøre arbeidet for å unngå tilbakefall på en
mye bedre måte. Samtidig kan fengselsbetjentene konsentrere seg om det fengselsfaglige arbeidet som sikkerhet, logistikk og
arbeid i miljøet. Vi satser på at vi blir en av
anstaltene som får en løslatelseskoordinator
neste år. Med løslatelsesvolum på vel 800 innsatte i året, så skulle det ligge til rette for det.
Servicetorget skal ikke være et sted man
stikker innom og kanskje må vente for å få
snakke med rett person. De innsatte får
anledning til å ringe dit fra arbeidsplassen og
får anvist time. Samtalene tar fangene i sin
arbeidstid. Slik slipper vi også systemet med
samtalelapper, som vandrer rundt, sier han og
føyer til at slik er det jo også man bruker
servicetorget i de kommuner hvor dette
finnes.
– I tillegg legger vi vekt på å samordne
arbeidsdrift og skole. Læreren og verksbetjenten jobber side om side. Vi vil også
jobbe med å få private virksomheter inn i
INNHOLD I SONINGEN
arbeidsdriften. Slik vil vi bedre på innsattes
reelle jobbmuligheter og tilpasning til det
ordinære arbeidsmarkedet. Videre ønsker vi et
enda tettere samarbeid med friomsorgen.
Vi vil knytte kontakt tidlig for å få til løslatelsesarbeidet bedre. Derfor ønsker vi dem på
plass inne i fengselet. Friomsorgen er også
viktig i samarbeidet med lokalsamfunnet.
En annen idé vi håper å få realisert, er at
innsatte arbeider ute i lokalmiljøet i stedet for
å gjøre alt sitt arbeid inne i fengselet, forteller
han.
– Videre ønsker vi å gjøre forsøk med en elevbedrift, noe liknende det de har i Trondheim
fengsel. Meningen er at innsatte skal drive den
sammen med arbeidsdriften og skolen.
Men dette er foreløpig bare på idéstadiet.
Vi regner med at disse tiltakene også vil
dryppe litt på Eidsberg, fengselets lukkede
avdeling. For eksempel kan innsatte på
Eidsberg ringe til NAV på vårt servicetorg, så
kan NAV-veilederen besøke ham på Eidsberg.
– Det gjelder å finne sin nisje som fengsel og
se sine muligheter.
Vi er samtidig oppmerksom på at for å få til alt
dette, må vi få ned tempoet noe ved anstalten.
Nå får vi fire til fem nye innsatte til Trøgstad
hver dag de fire dagene i uken vi tar inn nye –
og et tilsvarende antall løslates.
Denne høye turnoveren er veldig arbeidskrevende. Vi vil gjerne stabilisere miljøet noe
ved å ha noen med lengre dommer her, gjerne
opp mot ett år. Disse vil da få være i et fengsel
med mer vekt på innhold enn det som var
vanlig så lenge Trøgstad var en ren soningsmaskin, avslutter Tom Eberhardt.
°
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.17
Kongelig besøk i kriminalomsorgen
De kongelige høyheter kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette Marit besøkte
Arendal fengsel, Evje avdeling under sin rundreise i Aust-Agder i september.
Omvisning og orientering om avdelingens virksomhet, og spesielt om rusmestringsenheten sto på programmet. Gjestene fikk også hilse på de
innsatte. De kongelige gjestene takket for seg ved å synge bursdagssangen for fengselsleder Thor Brekke som fylte 60 år denne dagen.
°
Kronprisparet hilste på de innsatte som var glade for besøket og for å få
veksle noen ord med dem.
Fengselsleder Thor Brekke, direktør i Kriminalomsorgen region sørvest Gudmund Idsø
og avdelingsleder Margit Kise, Evje avdeling
Pris til Halden fengsel
Arkitekturfirmaet HLM Arkitektur i Bergen har mottatt
Arnstein Arnebergs pris for arbeidet med Halden fengsel.
Prisen er oppkalt etter arkitekten Arnstein Arneberg som ble
født i Halden i 1982 og deles ut av Østfold Arkitektforening.
Fra begrunnelsen: arkitekten har vist en veloverveiet bruk av
virkemidler i den vanskelige balansen mellom trivsel og straff.
Fengselets murer fratar den innsatte frihet og kontakt med
samfunnet. Samtidig skal oppholdet bidra til å utvikle den
innsatte på en positiv måte…
Videre var juryen imponert over den håndtverksmessige
kvaliteten som preger bygget.
°
s.18
kriminalomsorgen nr. 3 2010
Kompetanseløftet
Nytt
vn
a
n
om
Stortingsmelding nr 37 (2007-2008) signaliserer behov for kompetanseutvikling på en rekke
områder. Økt vekt på rehabilitering av domfelte, etablering av en tilbakeføringsgaranti og økt
bruk av alternative reaksjoner vil kreve basisferdigheter hos kriminalomsorgens tilsatte som
ikke alle har fått gjennom sin opplæring og praksis. Nye kompetansekrav innen sikkerhet og
rehabilitering signaliserer behov for et etter- og videreutdanningstilbud for alle som har jobbet
i kriminalomsorgen over tid.
Det har også lenge vært et ønske fra de
tilsattes organisasjoner om etter- og videreutdanningskurs til alle betjenter. Det er behov
for å gi en generell oppdatering av sentral
kunnskap som kreves for å være tilsatt i dagens
kriminalomsorg. KSF og organisasjonene har
kommet til enighet om at det skal tilbys et
obligatorisk etter- og videreutdanningskurs;
Kompetanseløftet. Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning, KSF, har gitt Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, i oppdrag å
utvikle og gjennomføre videreutdanning for
tilsatte i kriminalomsorgen; Kompetanseløftet.
Kompetanseløftet vil være en obligatorisk
utdanning hvor målgruppen er fengselsbetjenter, verksbetjenter og saksbehandlere i
fengsel og friomsorg med fast ansettelse.
Alle deltakere skal ha vært tilsatt i minst 5 år.
Utdanningen skal gi ny kompetanse i aktuelle
tema og problemstillinger i kriminalomsorgen.
Ved et felles kompetanseløft skal alle ansatte
være oppdatert på kriminalomsorgens rolle,
utfordringer og arbeid i dagens samfunn.
Dette gir et godt utgangspunkt for å skape en
kriminalomsorg som kan løse sine oppgaver på
en best mulig måte. Kompetanseløftet har
oppstart februar 2011. Alle i målgruppen skal
ha vært gjennom utdanningen innen
utgangen av 2015.
Form og innhold
Utdanningen er tenkt delt i tre moduler, der
første modul er tre dager på KRUS, neste
modul en dag for lokalt arbeid med nettstøtte
og avslutningsvis to dager regional samling.
Kompetanseløftet vil ikke gi studiepoeng, men
det skal ved planlegging legges opp til muligheter for at utdanningen kan utvides til å gi
studiepoeng.
Justisdepartementet
Ekspedisjonssjef Karen Alette
Melander er ny leder av prosjektgruppen i Justisdepartementet
som arbeider med ulike sider av
bekjempelse av barne- og
ungdomskriminalitet.
Kriminalomsorgsavdelingen
Avdelingsdirektør Unni Gunnes,
Administrativ seksjon,
studiepermisjon ½ år
Seniorrådgiver Ellen Baardvik,
fungerer som avd.dir. i Adm. seksjon
Førstekonsulent Helene Dorans,
vikar, Juridisk seksjon
KRUS/Region nordøst
Arbeidsgruppe
Det er opprettet en arbeidsgruppe som utarbeider det faglige innholdet mv. Arbeidsgruppen består av Janne Helgesen (KRUS, leder),
Christine Sørøy (KRUS, koordinator), Egil Larsen
(KRUS), Kim Ekhaugen (Oslo fengsel), Cilje
Alexandersen (KSF) og Anne Dahl (KSF).
°
Konst. direktør Hilde Lundeby har
permisjon fra kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen
region øst
Arupsgate overgangsbolig
Miljøterapeut Jean Pierre Rosas
Miljøterapeut Kathrine Urdal
Masteroppgaver
To studenter ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk institutt
ved NTNU, Trondheim, har skrevet masteroppgaver knyttet til virksomheten ved Nordland
friomsorgskontor.
Omtale ved G. R. Fodstad, KSF
I juni i år avsluttet Julie Jensen Aavik oppgaven:
Drunk – Driving, Relapse Pattern and Risky
Driving Behavior Among Participants in a DWI
Prevention Programme.
Hennes viktigste funn var at innsatte i fengsel
som har gjennomgått det to dager lange
opplegget ”Trafikk og rus” har raskere tilbakefall til ny ruspåvirket kjøring enn domfelte som
gjennomgår et omfattende program mot
ruspåvirket kjøring i regi av friomsorgen.
Videre fant hun at promilledømte som sonte
straff under friomsorgen, etter å ha gjennomgått program med tilhørende støtte, generelt
sett skårer bedre på holdninger til ruspåvirket
kjøring og trafikksikkerhet enn de som har
gjennomgått ”Trafikk og rus” i fengsel.
Hun fant også at menn har raskere tilbakefall
enn kvinner, spesielt yngre menn har stort
tilbakefall.
Glimt fra
Danmark
Kvinners andel av fellende
straffedommer er økt fra 8 % til
20 % i perioden 1980 – 2008.
Lise Mari Brænden Olsen avsluttet høsten 2009
oppgaven: Restorative Justice i Kriminalomsorgen – en prosess- og brukerevaluering av
prosjektet ”Reparasjon & Ansvar”.
°
nr. 3 2010 kriminalomsorgen
s.19
M
N
l
l
a
b
t
o
f
i
v
l
Sø
til tverrfaglig Oslo-lag
Ringerike fengsel arrangerte årets fotball-NM for kriminalomsorgen. Vi velger å presentere årets sølv-vinner, et lag som ikke hadde spilt
sammen før, men som med imponerende innsats tok opp kampen mot lagene fra de store fengslene.
Øverst fra venstre: Kristian Poulsen, lånt nabo, Alexander Gonzalez, Oslo friomsorgskontor, Lars Oluf Øster, Sandaker overgangsbolig og Ole Stageberg, KRUS.
Første rekke fra venstre: Rune Berntsen, Oslo friomsorgskontor, Pål Halaas, lånt politimann, Egil-Martin Gulla, Arupsgate overgangsbolig og Hein Arne Mathisen,
Arupsgate overgangsbolig. Gazi Mikael, Oslo friomsorgskontor, var ikke til stede da bildet ble tatt.
Ansvarlig
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan
Redaksjonen avsluttet
29. september 2010
Aktuelt for kriminalomsorgen
Redaktør
Grethe Rødskog Fodstad, KSF
telefon 22 24 55 88 telefaks 22 24 55 90
e-post: [email protected]
via etatsnettet: Fodstad Grethe (Justisdept)
Kontaktpersoner regionalt nivå
Frode Isaachsen, Region øst
Birgitte Skjørshammer Wang,
Region sør
Liv Henly, Region nordøst
Bjørg Lindebø, Region sørvest
Øystein Hauge, Region vest
Synnøve Sørland, Region nord
Utgiver
Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Postboks 8005 Dep,
0030 Oslo
Kontaktutvalg Kriminalomsorgsavdelingen
seniorrådgiver Suzanne Five,
Utviklingsseksjonen
rådgiver Kjersti Lehmann,
Juridisk seksjon
Bestilling av abonnement/
adresseendring:
forværelset i KOA/KSF
telefaks 22 24 55 90
telefon 22 24 55 81/31
Opplag: 4500
Nr 3/2010, 20. årgang
Manusfrist nr. 4/2010
17. november 2010
Utgivelsesplan 2010
Uke 11, 24, 41 og 50
Forsidefoto:
JDinfo og Kriminalomsorgen