Transcript Kriminalomsorgen_02c_2011.qx_Layout 1

Aktuelt for
kriminalomsorgen
NR. 2 2011
Halden-koret fikk
arbeidsmiljøprisen
på Faget i fokus
Les blant annet om: Rusmestring EK i Bergen Regionene 10 år - to direktører går av FFP IKT Funksjonshemmede i fengsel
Norsk rettsmuseum Revidert budsjett Forslag om bøtetjeneste Mulighet for nye fengsler Redaktøren takker for seg
°
°
°
°
°
°
°
°
°
ER
D
LE
Vi kan se tilbake på nok et halvår med ”stinn brakke”.
Dere gjør en stor innsats for å få dette til, og jeg er
svært glad for at det i RNB er kommet noen ekstra
driftsmidler til etaten vår samt midler til å utvide EK
til Agder og Akershus!
Fortsatt er fremtidsmålet vårt et lavere belegg i fengslene, slik at vi kan bruke
enda flere krefter på godt innhold i straffegjennomføringen. Jeg tror likevel det
er ”livsfarlig” å sette kvalitet og kvantitet opp mot hverandre som to uforenlige
størrelser. Riktig nok må tempoet avpasses virkemidlene og rammene, slik at vi
kanskje ikke når målene våre så raskt vi kanskje kunne ønsket. Men retningen
må være klar! Og ambisjonen om kvalitet i gjennomføringen av vårt samfunnsoppdrag skal vi holde fast ved!
Hva ligger så i kvalitetsbegrepet? Hva er god kvalitet, god nok kvalitet, og hvordan sikrer vi at kvaliteten møter de kravene vi har satt til den? Jeg er glad for at
temaet for Faget i fokus denne gangen var nettopp ”Kvalitet i kriminalomsorgen”. Begrepet ble belyst og utfordret fra flere innfallsvinkler; fra filosofens
betraktninger om kvaliteter ved mennesket til Helsedirektoratets rutiner og
verktøy for å sikre kvalitet i prosessene. Det er godt med stoff fra dagene på
KRUS i dette nummeret av Aktuelt for kriminalomsorgen!
Slik jeg ser det, leverer vi straffegjennomføring av høy kvalitet allerede. Det er
likevel noen områder vi skal rette særskilt oppmerksomhet mot framover:
Vi skal se på oppgavefordelingen i kriminalomsorgen, blant annet med sikte på
å virkeliggjøre ambisjonen om en sømløs kriminalomsorg. Vi skal intensivere
tilbakeføringsarbeidet vårt, som er den beste garantien for at vi ikke får de
innsatte i retur. Vi skal se på oppgavefordeling og organiseringen av IKTvirksomheten i kriminalomsorgen, slik at rollefordelingen på dette viktige
området blir tydelig og hensiktsmessig – og bidrar til best mulig kvalitet.
Vi skal utvikle og etablere en helt ny alternativ soningsform for bøtesonere –
bøtetjeneste. Vi skal videreutvikle KIKS, som er vårt hovedverktøy for det
løpende kvalitetssikringsarbeidet. Og så håper vi at NOKUT godkjenner
fengselsbetjentutdanningen vår! Vi skal ha kontinuerlig oppmerksomhet rundt
forekomsten av vold i våre enheter, og forskerne på KRUS er bedt om å se særlig
på den økningen vi opplevde på slutten av 2009 og i 2010.
Nettopp trygghet for tilsatte er ett av våre viktigste mål. Jeg har snakket med
noen av dere som har opplevd vold, og de hendelsene som har vært, berører
meg sterkt. Opplevelsene har vært forskjellige, etterarbeidet deretter, men
fellesnevneren er profesjonalitet. Jeg har stor respekt for det arbeidet som
gjøres i enhetene, fengsel som friomsorg! Dere håndterer hver dag mange svært
ulike mennesker som skal leve sammen.
Europarådets torturovervåkingskomité avsluttet nylig sitt Norgesbesøk, og
nettopp de tilsattes profesjonalitet var det som komiteen fremhevet overfor
departementet etter sine besøk i norske fengsler. En stor takk til alle dere som
tok så godt imot komiteen, og til alle dere andre som jeg er overbevist om at er
like profesjonelle – selv uten komitébesøk.
Jeg ønsker hver og én en riktig god sommer
og ser fram til nye utfordringer og gleder
sammen med dere!
Styrket
bemanning og
flere plasser
i kriminalomsorgen
– For å håndtere økt bruk av varetekt og økt antall
domfelte vil vi nå bruke ytterligere 16 millioner
kroner i kriminalomsorgen. Det vil øke tryggheten
for innsatte og ansatte, sa justisminister Knut
Storberget i forbindelse med at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai.
Styrket bemanning i fengslene
Politiet oppklarer flere saker, og det har ført til press
på kapasiteten i kriminalomsorgen. Derfor foreslår
regjeringen å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett
med ti millioner kroner for å styrke bemanningen og
øke tryggheten for innsatte og ansatte i fengslene.
Bevilgningene til kriminalomsorgen er for perioden
2006-2011 økt med over to milliarder kroner.
Mer bruk av alternativ soning styrker
soningskapasiteten
For å styrke soningskapasiteten og bedre innholdet i
soningen vil regjeringen bevilge seks millioner kroner
til å innføre straffegjennomføring med elektronisk
kontroll i Agderfylkene og Akershus, med en kapasitet
tilsvarende 60 fengselsplasser. – Muligheten til å sone
straff med elektronisk kontroll har gitt svært gode
resultater, og viser at alternativ soning har god effekt,
sa Storberget. Med utvidelsen vil elektronisk kontroll
være innført i 10 av landets fylker med en samlet
kapasitet på 240 plasser. 1. september 2008 ble
prøveordningen etablert for første gang i Norge.
Økt kapasitet
Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt med om lag
800 plasser fra 2006 til 2010.
Flere soningsoverføringer
Politiet har forsterket innsatsen mot mobile vinningskriminelle. Dette har ført til økt antall utlendinger i
fengslene. Justisdepartementet og alle aktørene i
straffesakskjeden samarbeider om tiltak for å øke
antall soningsoverføringer. I 2010 ble 41 personer
overført til soning utenfor Norden, og regjeringen har
inngått avtaler om soningsoverføring med Romania,
Latvia og Litauen.
°
s.2
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Kompetanseløftet 2011 – 2015
Kriminalomsorgen region sør er pilot for etatens kompetanseløft, hvor ca 400 ansatte fordelt på 13 kursgrupper skal gjennomføre opplæringen
i løpet av et og et halvt år. Hver kursgruppe består av 30 deltakere. Det er planlagt gjennomført 8 kursgrupper i 2011, 4 vår og 4 høst, og 5
kursgrupper vår 2012.
Tekst: Rådgiver Kjersti Soelberg, Region sør
Første kursgruppe var i gang på KRUS 21.
februar med 30 deltakere. Totalt fire grupper
skal gjennomføre i løpet av denne våren/forsommeren. Deretter skal opplegget evalueres
og fungere som pilot for høstens kursgrupper.
Om alt går etter oppsatt plan skal kompetanseløftet være fullført i løpet av vår/forsommer
2012 for Region sør.
Min rolle i kompetanseløftet er som koordinator for logistikk og faglig innhold i Region sør.
Dette innebærer ansvar for innkalling av
deltakere i regionen – både til samlingene på
KRUS og regionalt, være kursleder for
modulene som det undervises i regionalt
samt ha ansvar for praktisk gjennomføring,
lokaler med mer, til de regionale kursene.
I tillegg kommer ansvar for gjennomgang og
bearbeiding av det skriftlige arbeidet fra
deltakerne, under modul to.
Når det gjelder sammensetning av
kursgruppene, har vi sett det som mest
hensiktsmessig og minst sårbart å benytte
kvoter ved fordeling av ansatte på
kursgruppene; Jo flere ansatte på enheten, jo
flere deltakere fra enheten på hver kursgruppe. Likeledes skal gruppene bestå av
deltakere fra både fengsel og friomsorg, det
være seg fengsels- og verksbetjenter,
miljøterapeuter, sosialkonsulenter, fritidsledere eller saksbehandlere i friomsorgen.
En sammensatt gruppe vil forhåpentligvis
løfte den faglige gjennomføringen og
læringsutbyttet. Dette i henhold til
målsettingen for kompetanseløftet.
Å være pilot gir både deltakere, kursledere fra
KRUS og regional kursleder mulighet for å
kunne påvirke gjennomføringen av
kompetanseløftet, slik at kurset på best mulig
måte kan tilpasses målgruppen for å fremme
interesse og læringsutbytte.
Fortløpende evaluering etter hvert tema, hver
presentasjon og hver modul har gitt oss
mulighet for justeringer blant annet av selve
gjennomføringen av modulene, presentasjonsform og metode. Temaene i kompetanseløftet er i tråd med de utfordringer ansatte i
kriminalomsorgen står overfor i sin praktiske
arbeidshverdag, og forelesere er booket for
samtlige kurs, så det faglige innholdet er gitt.
Region sør har så langt hatt et meget godt og
tett samarbeid med KRUS både før oppstart,
under utrulling og etter gjennomføringen av
første kursgruppe, hvor vi i fellesskap har
planlagt, evaluert og justert.
Vi håper på et fortsatt godt samarbeid, og vil
samtidig ønske de øvrige regionene lykke til
med kompetanseløftet!
°
Mulighet for to nye fengsler
Regjeringen har besluttet å utrede hvordan den fremtidige fengselskapasiteten i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene bør se
ut. Muligheten for å bygge to nye fengsler i området vil bli vurdert. Årsaken er både behov for flere fengselsplasser, og at flere av
dagens fengsler er gamle og nedslitte.
- Til tross for at vedlikeholdet de senere årene er trappet opp, er
fortsatt flere fengsler gamle og nedslitte. Samtidig har vi en
sammensatt innsatt-populasjon som skal ha et godt og variert
tilbud. Dagens lokaler setter sine begrensninger for dette, sier
Marianne Vollan, ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (KSF).
- Det er også et behov for varetektsplasser. Dette gjør at vi trenger
flere lukkede fengselsplasser. Nye fengsler vil derfor eventuelt
komme både som erstatning for deler av dagens fengselsplasser,
og vil kunne gi økt kapasitet.
Alternative straffereaksjoner
Marianne Vollan presiserer samtidig at målet er å øke bruken av
alternative straffereaksjoner, alternative straffegjennomføringsformer, og at flere utenlandske innsatte skal overføres til soning i
eget hjemland. Dette vil også frigjøre fengselsplasser og forhindre
soningskø. Hun er glad for at regjeringen har tatt en beslutning
om å starte en kvalitetssikringsprosess.
Det har vært utlyst en stilling som prosjektleder for å lede
utredningen som skal sikre at Regjeringen får et godt grunnlag for
de beslutninger som skal fattes.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.3
STORTINGSINTERPELLASJON
Barneansvarlige for
“de kjempende barna”
Barn som har foreldre som soner en straff
ble kalt “de kjempende barna” av arbeiderpartipolitikeren Kari Henriksen i en
interpellasjon i Stortinget 5.mai. Hun
spurte justisminister Knut Storberget om
han kan gjøre mer for alle de barna som
opplever at en omsorgsperson blir
straffet. Storberget har nå startet
arbeidet med å etablere barneansvarlige
for hvert fengsel og friomsorgskontor.
Tekst: Seniorrådgiverne Kristin Tandberg og
Christine Sørøy Rokkan, KSF
Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange
barn som berøres av at foreldre eller omsorgspersoner blir fengslet eller får en dom, men
det dreier seg om flere tusen. En spørreundersøkelse gjennomført av Foreningen for
fangers pårørende i 2007, viste at familien til
en som sitter i fengsel rammes på flere
forskjellige måter. Familier med en omsorgsperson i fengsel får dårligere økonomi, og
veldig mange rapporterer om dårligere helse.
Undersøkelsen viste at 44 prosent av alle
barna som har foreldre i fengsel har fått
dårligere helse. De sliter med søvnproblemer,
og kan få atferdsendringer som er typisk for
barn i krise.
Barna er også ofre
Under interpellasjonen takket Knut Storberget
for at temaet om barn som pårørende ble tatt
opp i Stortinget. - Det finnes knapt en gruppe
mennesker – små, sårbare mennesker – som
opplever en tøffere hverdag enn de som opplever å ha mor eller far i fengsel, sa Storberget
fra Stortingets talestol. - Barna er også helt
uskyldige, og noe av straffens dilemma er at
den har utilsiktede virkninger for andre enn
den straffedømte og offeret.
Storberget trakk fram hvordan Stortingsmelding nr. 37 Straff som virker beskriver noen av
de tiltakene som er gjort, og som skal gjøres,
for å lette barnas og familiens situasjon når en
s.4
kriminalomsorgen nr. 2 2011
omsorgsperson fengsles. Det er blant annet
foreslått å se på mer fleksible regler for
besøksadgang for nære pårørende, og utvidet
permisjonsadgang for samvær med barn.
Storberget viste også til hvordan en del av
tiltakene er blitt møtt med negative
reaksjoner i den politiske debatten.
– Vi har i de siste årene bygget flere besøkshus og -leiligheter i fengslene, med overnattingstilbud for både barn og andre pårørende.
Det er tankevekkende at mye av disse
fasilitetene nærmest blir latterliggjort i den
kriminalpolitiske debatten som luksus.
Men regjeringen står den av, dette må vi ha
mer av, sa Storberget.
For å kunne gi et godt tilbud til barn av
innsatte eller domfelte må man ha kunnskap
om hvem de er, slik at de kan nås med
informasjon og tilbud om tiltak. Det nye
kartleggingssystemet som nå skal prøves ut i
høst vil være en hjelp til dette. Det nye IKTbaserte systemet vil kunne gi oversikt over
antall barn som er berørt av straffegjennomføringen, og innsattes status som omsorgsperson for disse barna.
Barneansvarlige i fengsler og i
friomsorgen
Storberget sa i Stortinget at han tok utfordringen fra interpellanten, og at han straks vil
sette i gang et arbeid med å - i større grad
enn i dag - lovhjemle barns rett til å bli tatt
hensyn til, når en omsorgsperson fengsles
eller gjennomfører straff. Straffegjennomføringslovens § 3 sier i dag at “Barns rett til
samvær med sine foreldre skal særlig
vektlegges under gjennomføring av reaksjonen”, og i forskrift til loven kommer det fram at
ved avgjørelser knyttet til samvær skal barns
beste vektlegges. En endring i § 3 i straffegjennomføringsloven vil kunne inneholde en
større forpliktelse for kriminalomsorgen i
forhold til å ta hensyn til barn som pårørende.
Justisdepartementet er i gang med å se på
muligheten for barneansvarlige ved alle
fengsler og friomsorgskontorer. I en slik
ordning kunne den barneansvarlige ha
spesielt ansvar for, og kompetanse til, å ivareta
barna i straffegjennomføringsprosessen og i
en fengslingssituasjon.
Erfaringer fra Sverige og norsk
helsevesen
Sverige innførte allerede i 2005 en ordning
med “Barneombud” ved hvert fengsel og friomsorgskontor, og denne modellen er interessant å se på når det skal foreslås en modell
for norske forhold. Det er ikke opprettet egne
stillinger i den svenske kriminalvården, men
noen utvalgte tilsatte er gitt et spesielt ansvar
for å ivareta at barneperspektivet skal komme
til syne i alle deler av enhetenes arbeid. Det er
lagt vekt på at de barneansvarlige både har et
informasjonsansvar innad i organisasjonen, og
et ansvar for å legge til rette for et godt møte
mellom barna og kriminalomsorgen.
I 2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven i Norge bestemmelser som
handler om hvordan barn skal tas vare på.
Bakgrunnen var at barn kan utsettes for
belastning hvis en omsorgsperson blir syk,
skadet eller har en avhengighet. Den innebærer blant annet at alle helseinstitusjoner
som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven
skal ha barneansvarlig helsepersonell.
Det finnes i dag mange fengsler som har
foreldreveiledningsgrupper, pappagrupper og
som arrangerer turer med innsatte og barna
deres. I tillegg arrangerer flere fengsler åpne
dager slik at barn kan komme inn og se
hvordan far eller mor har det. Et mål må være
en tydeliggjøring av at barn som pårørende er
en sårbar gruppe, de skal ikke lenger være de
“skjulte straffede”. Gode tiltak og tilbud bør
etter hvert kunne gis til alle domfelte med
barn, og barneansvarlige vil være et viktig
skritt i riktig retning.
°
Torturovervåkingskomiteen fremhever godt
samarbeidsklima med Norge
Høy materiell standard, gode rutiner og
profesjonelle medarbeidere var noen av de
foreløpige konklusjonene fra Europarådets torturovervåkingskomité som har
besøkt seks norske fengsler.
CPT, Torturovervåkingskomiteen, avsluttet
sitt 10 dager lange periodiske besøk med
et møte i Justisdepartementet hvor
medlemmene fortale om besøkene.
CPTs delegasjon besto av representanter
fra Malta, Polen, Makedonia, Russland,
Estland, Serbia og Finland.
Under Justisdepartementet har de besøkt
fire politidistrikter og mottaket på
Trandum. Følgende seks fengsler har vært
besøkt: Oslo fengsel, Skien fengsel,
Eidsberg fengsel, Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bredtveit fengsel og forvaringsog sikringsanstalt samt Bergen fengsel
inkludert ungdomsenheten.
CPT har også besøkt sikkerhetsavdelingen
på Ullevål sykehus, det vil si avdeling Dikemark, men ikke alders- og sykehjem og heller ikke institusjoner med tvangsplassering
innen barnevernet eller militærarrester.
Komiteen har sett på rutiner, organisering
av tilbud, og har også hatt samtaler med
personer i henholdsvis politiarrest, varetekt
og under straffegjennomføring. CPT har ikke
fått rapportert noen tilfelle av “ill treatment”.
Torturovervåkingskomiteen tar sikte på å
avgi sin hovedrapport i løpet av desember
2011. Norske myndigheter har seks
måneders svarfrist. Etter at det norske
svaret er sendt, vil rapportene (den fra CPT
og Norges svar) bli offentliggjort.
°
Funksjonshemmede i fengsel,
dobbelt isolert?
Noen av Aktuelt lesere kjente Fritz Moen. Moen ble uskyldig dømt for to drap og satt 18 år i
fengsel. Fritz Moen var døv. I 2008 ble det opprettet et forskningsfond som bærer Fritz Moens
navn og som har som formål å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien med særlig vekt på hørselshemmede og døve.
Tekst: Seniorrådgiver Eva Gundersby, KSF
Hilde Haualand, forsker ved Fafo, har bl.a. ved
hjelp av midler fra Fritz Moens forskningsfond,
gjennomført den første undersøkelsen om
funksjonshemmede i norske fengsler.
Haualand fant 25 personer med hørsels-,
syns- og /eller bevegelseshemming ved de i
alt 21 fengslene som på et gitt tidspunkt
oppga å ha funksjonshemmede (syn/hørsel
eller bevegelseshemmede) innsatte, en person
var både hørsels- og bevegelseshemmet.
Undersøkelsen er basert på intervjuer av i alt
åtte av disse, alle var menn.
Formålet med rapporten var å kartlegge
forekomst av funksjonshemmede og
tilrettelegging under soning.
Undersøkelsen er ingen lystig lesing for
kriminalomsorgen. Haualands funn tyder på
at kriminalomsorgen i liten grad har lagt
forholdene til rette for personer med
funksjonsnedsettelser. Og at der hvor det har
vært egne tilbud for funksjonshemmede, for
eksempel egne handikapceller, har det stort
sett ikke fungert særlig tilfredsstillende. Det
ser ut til at det mangler en helhetstenkning
bak en del av tiltakene som er rettet mot
personer med funksjonsnedsettelser.
Fritz Moen fra den tiden han var ved Hjemmet for
døve i Andebu. Foto: Solveig Askjem.
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.5
➥
➥ Noen av de forholdene som rapporten peker
på gjelder mangler eller svikt i rutinene hos
fengselshelsetjenesten, mens andre forhold
må kriminalomsorgen ta på sin egen kappe.
Eller også dreier det seg om det man kan
velge å kalle samhandlings- eller systemfeil.
Det kan uansett se ut som om innsatte med
funksjonsnedsettelser havner i en gråsone
mellom helsevesenets og kriminalomsorgens
ansvarsområde.
Uten tvil blir innsatte som er funksjonshemmet ofte mer isolert enn andre innsatte og de
kan komme til å sone under strengere regime
enn nødvendig fordi det ikke er godt nok
tilrettelagt for dem i åpne enheter. Etter
Haualands oppfatning gis også funksjonshemmede et dårligere tilbud når det gjelder
rehabilitering generelt. Fafos rapport kan for
øvrig lastes ned fra hjemmesiden, fafo.no
Hovedutfordringen for kriminalomsorgen
fremover ligger i å legge forholdene til rette
slik at funksjonshemmede ikke blir utsatt for
diskriminering i løpet av sin kontakt med
kriminalomsorgen. Dette gjelder med andre
ord ikke bare under gjennomføring av straff i
fengsel, men også i varetekt, forvaring,
samfunnsstraff og andre typer straffegjennomføring. Likestillings- og diskrimineringsombudet har for øvrig allerede konkludert
med diskriminerende forhold i to saker som
dreier seg om innsatte.
En side av tilrettelegging er den rent fysiske
utformingen som gjør det mulig for bevegelseshemmede å forflytte seg for eksempel fra
cella til felleslokaler. UU står for universell utforming og er nå normen for bygging av nye
fengsler og gjennomføring av rehabiliteringsprosjekter i fengslene. Målet med UU er, litt
forenklet, at personer med funksjonsnedsettelser skal oppleve likeverdig tilgjengelighet
som funksjonsfriske. Justisdepartementet har
sammen med Statsbygg nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge behov og sette
opp et mål for arbeidet med å få til løsninger
som følger normen for UU. En stor utfordring
er at en del av bygningsmassen jo er gammel,
noen bygninger også fredet og at det derfor
kan være vanskelig å rehabilitere til UU
standard. På den annen side viser Haualands
undersøkelse at også enkle grep som for
eksempel å flytte callingsystemer slik at en
som bruker rullestol kan rekke opp, kan
gjennomføres uten verken for store
økonomiske eller andre konsekvenser.
Et viktig poeng i Haualands undersøkelse er
mangel på kommunikasjon og erfaringsoverføring. Mange ansatte kjenner til, eller har hatt
erfaring med funksjonshemmede innsatte,
men lite av dette blir kommunisert videre. En
måte å endre dette på er å etablere en form
for idebank eller informasjonskanal både for
innsatte og ansatte for eksempel på kriminalomsorgen.no og gjennom undervisning på
Krus.
Kriminalomsorgsavdelingen vil også ta høyde
for funksjonshemmedes situasjon i forbindelse med videreutvikling av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Det er også i
fengslene en del sikkerhetsaspekter ved bruk
hjelpemidler som må vurderes, for eksempel
telefonitjenester for døve og hørselshemmede og sikkerhetskontroll av tekniske
hjelpemidler.
Det er ikke mange fysisk funksjonshemmede
innsatte, men utfordringene kan virke kompliserte og uoversiktlige i forhold til den enkelte
innsatte. I forbindelse med publisering av
Fafos rapport uttalte statssekretær Terje
Moland Pedersen: Vi tar kritikken svært
alvorlig, og for regjeringen er det helt sentralt
å gi et likeverdig tilbud til funksjonshemmede
innsatte i fengslene.
En del av de forhold Haualand setter fingeren
på gjelder kriminalomsorgens samarbeidspartnere, for eksempel helsevesenet og NAV.
Det kan virke som om det hersker en viss grad
av usikkerhet med hensyn til hvem som har
ansvar for hva, for eksempel når det gjelder
hjelpemidler, og - ikke minst, hvem som skal
betale! Dette, sammen med andre spørsmål
knyttet til funksjonshemmedes rettigheter
ønsker KSF å diskutere både med samarbeidspartnere og de funksjonshemmedes egne
organisasjoner.
°
FFP Trøndelag offisielt åpnet
Det ble trangt om plassen da foreningen For Fangers Pårørende (FFP) nylig hadde offisiell åpning av sin lokalavdeling i Trondheim. Representanter fra Kriminalomsorgen region nord, fengslene, friomsorgen, politi, organisasjoner, politikere og pårørende var med å markere denne
viktige dagen for FFP og pårørende av innsatte i Region nord.
Tekst: Nina Morseth Lauritzen, FFP
Viktig tilbud for pårørende
“Nå skal vi bygge stein for stein, slik at denne
avdelingen står støtt” sa daglig leder i FFP,
Hanne Hamsund, og henviste til den forrige
lokalavdelingen i Trondheim som ble stengt
på grunn av mangel på midler. I sin tale la
Hamsund vekt på viktigheten av å etablere
lokalavdelinger for pårørende. “Lokalavdelingene gir en møteplass der pårørende kan senke
skuldrene og greie å snakke om vanskeligheter rundt fengslingen uten å føle skam og oms.6
kriminalomsorgen nr. 2 2011
givelsens fordommer”, sa hun. Videre la hun
vekt på betydningen lokalavdelinger har for
samarbeidet med fengsler og hjelpeapparatet
lokalt.
Møteplass og samarbeidsarena
Avdelingsleder i FFP Trøndelag, Nina Morseth
Lauritzen, orienterte om hvilke planer avdelingen har for arbeidet med pårørende i tiden
framover. Hun trakk fram aktivitetstilbud for
familier og grupper for ungdom som tilbud
avdelingen ønsker å legge vekt på. Selv om
det å skape et møtested er en viktig oppgave
lokalavdelingen har, er det lokale arbeidet
knyttet opp mot fengsler, politi, organisasjoner og hjelpeapparatet også svært viktig.
Morseth Lauritzen framhevet betydningen av
å spre informasjon om pårørendes situasjon
og skape samarbeidsarenaer på en måte som
kommer både pårørende og kriminalomsorgen til nytte.
Pårørende som ressurs
Fengselsleder i Trondheim fengsel, Torill Holsvik Høyem, holdt et innlegg hvor hun snakket
om betydningen av de pårørende som ressurs
FFP
Fengselsleder Torill Holsvik Høyem, Trondheim fengsel, avdelingsleder i FFP Trøndelag, Nina Morseth Lauritzen, og stasjonssjef ved Sentrum politistasjon,
Arne Nordtvedt, ser frem til samarbeid.
for de innsatte. Holsvik Høyem sa at det er de
innsatte som er kriminalomsorgens oppgave,
men at de pårørende er en viktig gruppe som
kriminalomsorgen heldigvis har blitt mer
oppmerksomme på. Hun henviste til den siste
kriminalomsorgsmeldingen hvor pårørende
har blitt tildelt et eget kapittel. Holsvik Høyem
sa at hun er glad for at FFP Trøndelag finnes
og ser frem til samarbeidet fremover.
Rørende om å være mor
Lykkeønskninger
Bidraget som nok berørte deltakerne mest, var
Kari Middelthons historie om det å være mor
til en innsatt. Middelthon, som er styremedlem i FFP, leste fra sine essays der hun formidlet opplevelser fra den første pågripelsen av
hennes sønn og om hennes rolle som mor
under soningen. Kari Middelthon ga en
stemme til pårørende som rørte dypt ved de
tilstedeværende. På en gripende måte fortalte
hun om hvordan det har vært å forholde seg
til omgivelsenes reaksjoner:
Mange tok ordet for å komme med lykkeønskninger til FFP Trøndelag, og det ble gitt sterkt
uttrykk for at FFP og arbeidet for pårørende er
viktig. Organisasjoner som Wayback, Kirkens
Bymisjon og Frelsesarmeen, politikere samt
representanter for kriminalomsorgen og politiet, var blant de som kom med hyggelige hilsninger og ytret et ønske om samarbeid
framover.
Det verste med å ha en sønn i fengsel?
Er det skammen-, fordømmelsen-,
stigmatiseringen?
Er det de vonde tankene som lister seg rundt
sengen min om natten og hvisker ondskapsfullt at det gikk som det gikk fordi jeg ikke
var en god nok mor.
Jeg sviktet.
Kari Middelthon leser fra sine essays om det å være
mot til en innsatt.
Kanskje det verste er den stikkende sjalusien
jeg føler når andre mødre forteller om sine
flinke barn som har greid seg så godt her i
livet.
Om Mette som tar doktorgrad - om Anders
som studerer i Paris –
om Eva som tramper jorden rundt.
Og så stillheten når jeg svarer ærlig på
spørsmålet om hva mitt barn gjør.
Etter at den formelle delen av programmet var
avsluttet, ble det servert fingermat, kaffe og
kaker. Det ble et hyggelig sosialt samvær der
flere nye kontakter ble knyttet. FFP var svært
fornøyd med en flott markering av den nye
lokalavdelingen, og ser fram til å fortsette det
viktige arbeidet for pårørende i kriminalomsorgens nordligste region.
°
Mange interesserte møtte opp for å delta på
åpningen.
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.7
ELEKTRONISK KONTROLL
Elektronisk kontroll i Hordaland
EK-teamet i Hordaland: Bak fra venstre: Ole B. Soltvedt, Anne-Merete Ødven (assisterende friomsorgsleder ved
Sogn og Fjordane friomsorgskontor), Eli Thorbjørnsen, Baste Gjesdahl, Linda Michelsen, Margrete Misund,
Nina Cecilie Spurkeland. Foran: Hallstein Hjartholm og Morten C. Jacobsen.
Første april 2011 ble straffegjennomføring med elektronisk kontroll etablert i Hordaland fylke.
Hordaland friomsorgskontor, i samarbeid med andre enheter i kriminalomsorgen, står for drift,
kontroll og tett faglig oppfølging når inntil 30 domfelte oppholder seg hjemme med fotlenke.
Tekst: rådgiver Marianne Kylstad Øster, KSF
Foreløpig er det syv kriminalomsorgskonsulenter som er ansatt ved friomsorgen med
ansvar for domfelte på elektronisk kontroll, og
ytterligere tre nye stillinger er nå lyst ut. De
ansatte som er på plass har enten fengselsfaglig eller sosialfaglig bakgrunn, og har lang
erfaring innenfor kriminalomsorgen, barnevernet og rusomsorgen. De EK-ansatte
begynte første mars og benyttet tiden frem til
oppstart på opplæring, hospitering og
forberedelse av saker.
Den første april ble første domfelte i
Hordaland utstyrt med fotlenke, og
anledningen behørig markert i friomsorgens
lokaler. Friomsorgsleder Morten C. Jacobsen
hadde invitert representanter fra kriminalomsorgen, samarbeidspartnere og presse til
åpning. Regiondirektør Per Sigurd Våge og
ekspedisjonssjef Marianne Vollan holdt tale,
s.8
kriminalomsorgen nr. 2 2011
og trakk frem elektronisk kontroll som et godt,
faglig tilbud som vil bidra til å øke kapasiteten
og til å bedre innholdet i straffegjennomføringen. Vollan la også vekt på at straffegjennomføring med etableringen av elektronisk
kontroll innebærer nye oppgaver og
spennende utfordringer for kriminalomsorgen, og at det derfor er viktig med et godt og
tverrfaglig samarbeid for å lykkes med
straffegjennomføringen, både internt i
kriminalomsorgen og med alle våre eksterne
samarbeidspartnere.
Hordaland blir det syvende fylke som kan tilby
elektronisk kontroll for domfelte. I september
2008 ble prøveordningen etablert for første
gang i Norge, og har siden vært et vellykket
tilbud i fylkene Oslo, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms. Totalt har
ordningen tilsvart en fengselskapasitet på 150
plasser, og med utvidelsen til Hordaland økes
denne til 180.
Marianne Vollan prøver fotlenke.
Så langt har nærmere 2200 domfelte
gjennomført straffen på denne måten.
Svært få, under fem prosent, har blitt overført
til fengsel etter brudd på reglene for
gjennomføringen, de fleste tilfellene skyldes
bruk av alkohol og andre rusmidler, eller
brudd på avtalt tidsskjema. KRUS evaluerer
ordningen, og skal levere to større rapporter i
løpet av 2011 og 2012. Det er også gjennomført brukerundersøkelser, og sammenligninger med åpent fengsel. Erfaringene og
tilbakemeldingene etter snart tre års drift er
svært gode. Dette er en straff som virker!
°
RUS
Oppfølging av rusmestringsenhetene
I 2007 ble de tre første rusmestringsenhetene etablert ved henholdsvis Ravneberget, Bodø og Stavanger fengsel. Nå tilbyr også Halden,
Ullersmo, Bastøy, Bergen og Hustad fengsel samt avdelingene Trøgstad under Indre Østfold fengsel, Evje under Arendal fengsel og Leira under
Trondheim fengsel dette behandlingsforberedende tiltaket til innsatte. I år skal det etableres ytterligere to enheter. De kommer ved Skien
avdeling av Telemark fengsel og i Tromsø fengsel. Da er det i alt 13 fengselsenheter som har dette tilbudet. I tillegg kommer Stifinner’n for
kvinner ved Bredtveit fengsel og Stifinner’n for menn ved Oslo fengsel som er et samarbeidstiltak med Tyrilistiftelsen.
Tekst: Kristin Tandberg, seniorrådgiver KSF
Hva er en rusmestringsenhet?
En rusemestringsenhet er en skjermet eller
delvis skjermet enhet i fengsel som er
bemannet med kvalifisert personell fra
kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten.
Tiltaket skal motivere og igangsette bevisstgjøringsprosesser hos innsatte som ønsker å
få behandling for sitt rusmisbruk.
Høsten 2010 ble det arrangert en erfaringskonferanse for tilsatte fra kriminalomsorgen
og spesialisthelsetjenesten som jobbet i
rusmestringsenhetene. I tillegg deltok
representanter fra helseforetakene,
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og
Helse- og omsorgsdepartementet.
Tilbakemelding fra deltakerne var blant annet
at det var ønskelig med klarere føringer på
hva slags innhold dette tilbudet skulle ha og
hvordan samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten skulle foregå.
Enkelte ønsket også øremerkede ressurser til
driften og at evaluering av rusmestringsenhetene straks måtte igangsettes.
sommeren for hvordan denne kan
gjennomføres. KRUS skal også i samarbeid
med KSF, Bredtveit og Tyrili, evaluere
Stifinner’n for kvinner innen utløpet av
august 2011.
• Også i år skal det arrangeres en erfaringskonferanse for rusmestringsenhetene. Det
skjer på Gardermoen 26. – 27. oktober.
Her blir det tid til utveksling av erfaringer,
diskusjoner og faglig påfyll som er viktig og
nødvendig for alle som jobber i direkte eller
indirekte med disse enhetene. Invitasjon og
program blir sendt ut før sommeren.
Regjeringen er opptatt av hvordan
behandling og omsorg for personer med
rusproblematikk kan gjøres bedre og mer
tilpasset den enkelte. Stoltenberg-utvalget
har kommet med ulike forslag til hvordan
tilbudene for denne gruppen kan forbedres.
Utvalgets rapport er for tiden til oppfølging i
departementet. En ny helse- og omsorgslov
har vært på høring. Loven har som formål å
styrke kommunene slik at de kan yte flere og
bedre helse- og omsorgstjenester for blant
annet vår målgruppe dvs. innsatte med
rusmiddelproblemer.
Regjeringen har igangsatt et arbeid med å
lage en ny stortingsmelding om fremtidens
rusmiddelpolitikk. Her er det signalisert fra
både Helse og omsorgsdepartementet og
Justisdepartementet at rusmestringsenhetene
blir et viktig tiltak i arbeidet med å bistå den
innsatte i tilbakeføringen til samfunnet og for
å klare å leve et liv uten kriminalitet.
°
Hva har blitt gjort fra KSFs side?
• I desember 2010 ble det gjennomført en
kartlegging av rusmestringsenhetenes
virksomhet, og ulike data om enhetenes
struktur, innhold og generelle kommentarer
fra enhetene er systematisert.
• Det er opprettet to arbeidsgrupper
bestående av representanter fra
departement, direktorat, regionalt og lokalt
nivå som skal utarbeide forslag til rundskriv
og retningslinjer for rusmestringsenhetene.
Disse vil bli sendt ut på høring til ytre etat,
og arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av
2011.
• KSF har innført statistikkrapportering som
vil gi kriminalomsorgen og helsetjenesten
fortløpende informasjon om virksomheten.
• Rusmestringsenhetene skal evalueres. KRUS
har fått i oppdrag å utarbeide en plan før
Per-Arne Heier, Ravneberget fengsel, Bjørg Lindebø, Kriminalomsorgen region sørvest, Kyrre Moen, Sykehuset
Østfold HF, Betty Lund, KSF, Stine Margrethe Jacobsen, Helsedirektoratet, Kristin Tandberg, KSF og Marte
Helness, Bodø fengsel. Fraværende: Janne Helgesen, KRUS. Foto: Grethe R. Fodstad, KSF
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.9
TRØGSTAD
Utsikt til et bedre liv
– Utsikt til et bedre liv handler om å få alle til å bidra, sa en fornøyd statsråd Knut Storberget da han foretok den offisielle åpningen av nybygget
på Trøgstad som i toppetasjen rommer en ny rusmestringsenhet og i første etasje en skoleavdeling. Han fortalte også at det for tiden pågår en
debatt for å finne hva slags reaksjoner og oppfølging man skal ha overfor rusmisbrukere. – Mer livskvalitet og humanisme for dem det gjelder,
er viktig i en moderne og fremtidsrettet kriminalomsorg, sa han blant annet.
Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF
De siste ti årene er de åpne fengslene/
avdelingene rustet betydelig opp for å kunne
gi en meningsfull soning og samtidig forberede de domfelte på et liv uten kriminalitet.
Undervisningslokaler, rusmestringsenheter,
bedre bibliotektjenester, samarbeid med
instanser som boligformidling, nav, helsesektoren, kommunene generelt og kompetent
personale hele veien bidrar i fellesskap til at
kriminalomsorgen kan leve etter målet: Straff
som virker – mindre kriminalitet – tryggere
samfunn. Fengselsleder Tom Eberhard sa det
rett ut: - Vi er Stortingsmelding 37.
Førstebetjent Baard Wright understreket at
det ikke var et program de kjørte ved enheten.
De seks innsatte utgjorde en gruppe. Gruppen
var åpen, nye deltakerne fikk en innføring om
opplegget før de gikk inn som vanlige
medlemmer. Det var ikke faste leksjoner og
fast varighet. Deltakerne tilbys arbeid/
opplæring, miljøterapi og individuelle
samtaler. - De kan være her så lenge de har
utbytte av opplegget, selvsagt innen
strafferammen, sa han.
De innsatte ved enheten var veldig fornøyde.
Han jeg snakket mest med nevnte først
Førstebetjent Baard Wright forteller om
virksomheten ved rusmestringsenheten.
s.10
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Statsråd Knut Storberget
med åpningsnøkkelen han
fikk av Statsbygg.
kjøkkenet i enheten og muligheten det ga
dem til å lage mat, så de fine enecellene og
deretter det faglige opplegget.
På Trøgstad er et gammelt bygg revet og i
stedet er det ført opp et bygg på 590 kvadratmeter som i første etasje rommer en topp
moderne skoleavdeling hvor Mysen videregående skole står for undervisningen.
I annen etasje er det etablert en rusmestringsenhet med seks eneceller, kjøkken og oppholdsrom, foruten gruppe/samtale/kursrom.
Det er denne etasjen som har fått navnet
“Utsikten”. Det er sosialmedisinsk poliklinikk
under sykehuset i Østfold som leverer helsetjenesten ved enheten. I Østfold er det nå tre
rusmestringsenheter – ved Halden fengsel,
ved Ravneberget fengsel for kvinner og ved
den åpne avdelingen på Trøgstad.
Fra å være en promilleleir med kort soningstid
og pallesnekring er gjennomsnittlig soningstid ved Trøgstad nå oppe i 210 dager, og det er
lagt stor vekt på innhold og tilbakeføring.
Trøgstad fengsel ble opprettet i 1992.
Da overtok kriminalomsorgen den tidligere
Havnås leir fra forsvaret. Bygningsmassen er
fornyet i flere omganger. I dag står Trøgstad
som en avdeling med plass til 90 innsatte
under Indre Østfold fengsel. Den andre
avdelingen i dette fengselet er Eidsberg, et av
1860-fengslene som fortsatt er i bruk.
Her er det plass til 17 innsatte. Eidsberg har,
i likhet med de andre 1860-fengslene, høyere
sikkerhet.
°
Nybygget på Trøgstad med skole og
rusmestringsenhet.
BØTETJENESTE
Botlagte uten betalingsevne
kan gjøre opp for seg ved
samfunnsnyttig tjeneste
Stortinget vedtok nylig et lovforslag hvor
botlagte uten betalingsevne, kan velge bøtetjeneste fremfor fengsel. Bøtetjenesten vil
som regel være samfunnsnyttig tjeneste
utenfor fengsel med praktisk arbeid for
offentlige myndigheter eller frivillige organisasjoner.
Av underdirektør Torkell Roar Hoel,
Justisdepartementet
Har du fått bot, kan du i dag ikke velge å betale eller å gå i fengsel. Hvis du har penger, så
skal boten betales. Det er først hvis boten ikke
betales – frivillig eller ved tvang – at fengsel er
aktuelt.
Dagens ordning kan virke urimelig overfor
personer som ikke har evne til å betale boten,
og således ikke har noe reelt valg. Blant disse
er mange rusmisbrukere. I noen tilfeller vil nok
familie, venner, ektefelle eller samboer betale
boten for å unngå gjeldsfengsel. Kriminalitet
for å finansiere boten kan også forekomme.
Subsidiær fengselsstraff er imidlertid bare
ment å være et pressmiddel for å få botlagte
til å betale.
For å rette på skjevheter ved dagens ordning,
har Stortinget endret reglene slik at botlagte
kan samtykke til å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som bøtetjeneste. Dette
åpner for en mer egnet og rettferdig reaksjon
uten å svekke den subsidiære straffens
funksjon som betalingspress. Navnet “bøtetjeneste” er valg for å skille straffegjennomføringsformen bøtetjeneste fra samfunnsstraff
som er en straffereaksjon fastsatt av
domstolen.
Bøtetjeneste innebærer at den som ikke evner
å betale boten, kan gjøre opp for seg ved
praktisk arbeid utenfor fengsel for offentlige
myndigheter eller frivillige organisasjoner.
Justisminister Knut Storberget ga i stortingsdebatten uttrykk for at man i større grad enn
det som kanskje lovforslaget bar preg av, kan
tenke seg “restorative justice” når man skal
gjennomføre bøtesoningen. Bøtetjenesten
avløser ikke fengsel som subsidiær straff, men
gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste fremfor fengsel. Ordningen
ivaretar justiskomiteens ønske om endring slik
at den subsidiære straffen ved bot, ikke bare
er fengselsstraff.
Domstolen og andre som ilegger bot, som for
eksempel toll og politi, skal fortsatt fastsette
den subsidiære fengselsstraffen i dommen
eller forelegget. Bot som ikke betales eller lar
seg inndrive ved lønnstrekk eller annen
tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning
av den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffeprosessloven § 456 fjerde ledd. Vedtak om
soning treffes av politiet. Ved innkalling til
soning av den subsidiære fengselsstraffen
forespør imidlertid kriminalomsorgen om
botlagte isteden samtykker til å gjennomføre
straffen som bøtetjeneste utenfor fengsel.
Hvis botlagte samtykker og har bosted og
opphold i Norge, beslutter kriminalomsorgen
at den subsidiære fengselsstraffen skal
gjennomføres som bøtetjeneste.
Kriminalomsorgen omregner så fengselsstraffen til bøtetjeneste som skal være mellom
2 og 180 timer, og fastsetter samtidig en
gjennomføringstid fra 20 dager til 6 måneder.
Tre forhold kan føre til at botlagte likevel må
gjennomføre den subsidiære straffen i fengsel:
botlagte trekker samtykket tilbake, botlagte
bryter vilkårene for bøtetjenesten eller
botlagte begår ny kriminalitet.
Årlig ilegges rundt 300 000 bøter. Dette utgjør
mer enn 90 prosent av alle strafferettslige
reaksjoner. De fleste betaler bøtene sine, bare
noen få ender med å sone i fengsel. I 2010 la
denne gruppen beslag på i gjennomsnitt 76
fengselsplasser daglig.
Fengsel bør ikke brukes i større utstrekning
enn strengt nødvendig. Dette prinsippet er
fastslått i stortingsmelding nr. 37 (2007–2008)
om straff som virker. Således er forslaget om
bøtetjeneste et skritt i riktig retning. Den nye
straffeloven (2005) som er vedtatt, men ikke
trådt i kraft, går imidlertid et skritt lenger.
Ifølge loven kan den subsidiære fengselsstraffen bare fullbyrdes hvor lovbryteren har
betalingsevne, men likevel unnlater å betale,
eller allmenne hensyn tilsier det. I vurderingen
av om vilkåret allmenne hensyn er oppfylt,
kan det legges vekt på lovbruddets art og de
overveielser som førte til at bot ble valgt som
reaksjon. Et annet moment er om vedkommende flere ganger tidligere er ilagt bot, uten
å ha evne til å betale dem.
Selv om Stortinget nå har vedtatt lovforslaget,
vil det fortsatt gjenstå en del arbeid med
underliggende regelverk og den praktiske
organiseringen og tilretteleggingen av
bøtetjenesten. Det vil derfor gå noe tid før
ordningen kan tas i bruk.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.11
FAGET I FOKUS
Kvalitet i kriminalomsorgen
var tema for Faget i fokus-konferansen som i år ble
arrangert for 13. gang
Konferanseglimt og foto:
Seniorrådgiver Grethe R. Fodstad, KSF
Justisdepartementet inviterte til den første
konferansen i 1999 som et ledd i oppfølgingen av St.meld. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen. Målet var å sette fokus på fagutviklingen i kriminalomsorgen: “Gjennom
plenumsinnledninger og parallelle sesjoner
med diskusjoner går vi blant annet inn på
ledelse, yrkesroller, kompetanse, samarbeid og
programutvikling innen kriminalomsorgen”.
Blant innlederne var datidens “guru”, den danske lederen av kriminalomsorgen i Canada,
Ole Ingstrup og den svenske generaldirektøren for kriminalomsorgen, Bertil Østerdal. Bare
en av innlederne fra 1999 deltok på årets konferanse. Det var Håkon Melvold, den gang inspektør på Ila, i dag leder av Ringerike fengsel.
Hans tema i 99 var soningsplan/framtidsplan.
Filosof Einar Øverenget og ekspedisjonssjef
Marianne Vollan.
s.12
kriminalomsorgen nr. 2 2011
– Hva innebærer kvalitetsbegrepet for vår
virksomhet, spurte ekspedisjonssjef Marianne
Vollan innledningsvis. Hennes svar var: Hva vi
kan få til innen rammene vi har.
Menneskelige kvaliteter
Filosof Einar Øverenget var innom begrepene
trygghet, frihet, autonomi, etikk. Han fremholdt
at etikken går under og dypere enn jussen. Han
sa at etikken er en begrunnelsesstrategi for
hvorfor noe er rett eller galt og at regler er en
blanding av jus og moral. Men å hevde at noe
er lov er ingen begrunnelse. At noe føles rett,
er heller ingen begrunnelse. Å si at vi har alltid
gjort sånn er en beskrivelse, ingen begrunnelse – i likhet med: Alle andre gjør det.
I stedet skal man se etter formelle likhetsprinsipper som vil si at like tilfelle behandles likt,
men relevante forskjeller kan også være rettferdig og offentlighetsprinsippet.
I sin forklaring av begrepet autonomi trakk
han inn Astri Lindgrens Pippi Langstrømpe.
Pippi er en skikkelse som vekker interesse og
en gryende autonomilengsel hos barn. Her er
vi ved det som demokratiet og den humanistiske tradisjon springer ut av: Menneskets
evne, rett og plikt til å styre seg selv. Dermed
følger at hvilke handlinger jeg utfører, det er
mitt valg.
Hvordan vi skal øve opp evnen til å se hvilke
kvaliteter vi skal utvikle for å være menneske –
å kunne styre seg selv, det er etikk. Etikken
dreier seg ikke om å følge regler, men å utøve
skjønn, å være indrestyrt. Det er en begrunnelsesstrategi for hvorfor noe er rett eller galt.
Moral er en oppfatning om rett og galt, dette
er holdninger vi er sosialisert inn i.
FAGET I FOKUS
Kvalitet under straffegjennomføringen i
et tilsynsrådsperspektiv
Lagmann Kari Lynne leder tilsynsrådet for
Kriminalomsorgen region nord. Straffegjennomføringsloven kap.2 § 9 Tilsynsråd:
I tilknytting til hver region skal det være et
tilsynsråd som etter nærmere regler skal føre
tilsyn med fengsler og friomsorgskontor og med
behandlingen av de domfelte og innsatte.
I forskrift til loven kap. 2-3 er dette utdypet til:
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning oppnevner tilsynsrådets leder, nestleder og minst to
medlemmer med varamedlemmer. Oppnevnelsen gjelder for to år. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å snakke med domfelte og
innsatte dersom de domfelte eller innsatte selv
ønsker det og uten at tilsatte er tilstede. Tilsynsrådets medlemmer har rett til å delta på møter
om domfelte og innsatte og kan kreve innsyn i
saksdokumentene hvis vedkommende domfelt
eller innsatt samtykker.
Kari Lynne presiserte at tilsynsrådets
medlemmer har full jobb ved siden av vervet.
Hun fant nyttige føringer
for oppgavene
i de europeiske
fengselsregler.
Videre mente
hun at Sivilombudsmannen
kan sies å ha
beslektede
oppgaver overfor de domfelte
Kari Lynne, leder av tilsynsrådet
og innsatte.
Hun fremholdt at tilsynsrådene har reell
påvirkningsmulighet og at rådet tas godt i
mot når det kommer på uvarslede besøk.
– Vi har nyttige formelle møter med den
aktuelle ledelsen hvert eller annet hvert år,
men informasjonen til de innsatte er nok
generelt for dårlig. Vi kommer inn med friske
øyne og har helt klart en funksjon, men vi
mangler et skikkelig mandat. Erfaringsutveksling tilsynsrådene i mellom kan også være
nyttig. I dag oppsummeres virksomheten i en
årsmelding som følges opp av departementet.
Vi har ikke oppgaver som fangevenn,
presiserte hun, men det fremgikk av hennes
innlegg at tilsynsrådene er en god bidragsyter
til kvalitet under straffegjennomføringen.
Av pausediskusjoner etterpå forsto
undertegnede det slik at ordningen fungerer
noe ulikt i de ulike regioner.
Fagkaféen
Sjarmtrollprisen fortjener utvilsom den 11
uker gamle Springer Spanielen som ble
utmerket ivaretatt ute på plenen av en innsatt
ved Krogsrud avdeling av Ullersmo, Hundekennelen. Det er forsvaret som lar sine hunder
få den første sosialisering og opplæring her.
En noe annen oppgave har den felles hundetjenesten ved Region nordøst og øst.
Den demonstrerte søk etter narkotika i
opplæringscellen og fortalte om opplæringen.
Den er dels felles med politiet og dels felles
med tollvesenet.
Nykommer på fagkafeen var Drammen
fengsel, et takfengsel som blant annet satser
på trykk på idrettstøy. Halden fengsel viste
humor og snert i presentasjonen av “luksusfengselet”. Det var mye annet kvalitetsarbeid
som ble vist, men nå var det bare å løpe for å
rekke neste forelesning.
Kvalitet på ledelse, hva er god ledelse i
kriminalomsorgen?
Dagens faglige avslutning var en paneldiskusjon. Panelets korte innledninger førte til
ivrig diskusjon med forsamlingen på nær 150
personer. Både grunnleggende likheter og
forskjeller kom frem. Og det kom konstruktive
bidrag til kvalitetsutvikling. Assisterende
direktør Kaja Strandjord, Region nord styrte
det hele, men tiden fløy og diskusjonen
fortsatte ute.
°
Følgende panel representerte i kriminalomsorgen:
Regiondirektør Bjørn Krogsrud, fengselsleder Stig M. Storvik, Oslo fengsel, forbundsleder Knut Are
Svenkerud, KY, forbundsleder Geir Bjørkli, NFF og friomsorgsleder Tore Råen, Nord-Trøndelag.
Kriminalomsorgens arbeidsmiljøpris for 2010
For å markere at det er viktig å jobbe aktivt
med HMS og arbeidsmiljø deler Det sentrale
arbeidsmiljøutvalg i kriminalomsorgen
(SAMU) ut en årlig arbeidsmiljøpris. Prisen er
et diplom og 50 000 kroner og tildeles en
enhet, avdeling eller gruppe som har iverksatt
konkrete tiltak på arbeidsplassen for å fremme
arbeidsmiljøet.
SAMU legger i vurderingen vekt på kandidater
som har bidratt til nytenkning og kreativitet.
Prisen kan også tildeles for langvarig innsats
for et godt arbeidsmiljø. Pengene skal brukes
til et arbeidsmiljøtiltak som leder, verneombud og tillitsvalgte blir enige om.
Kriminalomsorgens arbeidsmiljøpris
for 2010 gikk til:
Halden fengsel og koret Kor rectional!
– Det mest unike med dette arbeidsmiljøtiltaket er at ”alle er med”. Alle avdelinger er
godt representert og det samme er
samarbeidspartnere som skole, helse, NAV og
prestetjeneste, sa forbundsleder Geir Bjørkli
da han delte ut prisen til fengselsleder Are
Høidal, dirigent Mona Lande og kapellmester
og organisator Rune Ulfeng.
– Vi trenger ulike arenaer å samarbeide på, sa
en strålende glad Mona Lande i sin takketale.
– Det gir oss trygghet og mulighet for en god
kriminalomsorg.
Tidligere vinnere
2004: Oslo fengsel ved ”Senior-avdelingen”.
2005 Leira avdeling av Trondheim fengsel
2006 Hedmark og Oppland friomsorgskontor
2007 Oslo fengsel ved Livsstilsprosjektet
2008 Sandaker overgangsbolig
2009 Bergen fengsel ved “Feel Goodprosjektet”
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.13
KRIMINALOMSORGENS REGIONER 10 ÅR
Ellinor Houm på faseforflytting
Direktør Ellinor Houm, Region øst, intervjuet av
seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, KSF
– Det er forbausende lite snakk og debatt
rundt kvinnenes soningsforhold, fortsetter
hun. - Vi har flyttet kvinnene fra Fredrikstad til
Ravneberget fengsel og vi har fått ny og
bedre egnet åpen avdeling under Bredtveit
fengsel, men vi er ikke fremme til det punkt
hvor kvinner får like bra soningsforhold som
menn. Det er fortsatt tre og fire innsatte på
hvert rom på kvinnefengselet Ravneberget,
uten at det er noen oppmerksomhet om det.
Vi har gjort mye viktig utviklingsarbeid i de ti
årene regionene har eksistert. Vi har slått sammen tre friomsorgskontorer til ett i Oslo. Vi har
slått sammen de to fengslene Eidsberg og
Trøgstad til Indre Østfold fengsel. Helst hadde
jeg ønsket å legge ned Eidsberg, som er fra
1860-årene, og bygge en ny lukket avdeling
ved Trøgstad – hvem vet, kanskje kommer det
en dag.
– Vi er kvinneregionen, ikke fordi Kriminalomsorgen region øst er den eneste av de seks kriminalomsorgsregionene som ledes av en kvinne, men fordi vi har to av landets tre kvinnefengsler og dermed desidert flest kvinneplasser, forteller direktør Ellinor Houm som første
august fratrer som direktør for Kriminalomsorgen region øst.
Vi har fått to overgangsboliger i regionen,
Arupsgate og Sandaker. De har utviklet seg
fint.
Vi har lagt ned Moss og Fredrikstad fengsler.
Vi har klart å modernisere mye av den øvrige
bygningsmassen, men bygninger fra 1800-tallet kan aldri bli ideelle. Likevel er vi heldige og
har fått juvelen i kriminalomsorgen så langt,
nemlig Halden fengsel. I tillegg har vi fått
elektronisk kontroll, utviklet samfunnsstraffen
og program mot ruspåvirket kjøring – det har
skjedd store endringer på mange fronter i
disse ti årene. Mindre synlig utad er vel utviklingen i soningsinnholdet, den har imidlertid
også vært merkbar, men dette er ikke bare
noe som gjelder Region øst, men hele etaten,
forteller Ellinor Houm.
Nevnes skal også ND-senteret i Oslo – det ene
av to i Norge. Gjennom å lede den lokale
styringsgruppen har jeg fulgt ND-senteret
tett. Det er spennende med et så annerledes
tilbud til de mest utslåtte.
s.14
kriminalomsorgen nr. 2 2011
KRIMINALOMSORGENS REGIONER 10 ÅR
Hun fortsetter: - Jeg jobbet i en del år etter
artium, og bodde i utlandet noen år, så jeg var
godt voksen da jeg var ferdig med jussen i
1986 og ble ansatt i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Etter et par år der var jeg med
på å bygge opp Utlendingsavdelingen. I 1991
kom jeg til Kriminalomsorgsavdelingen. Det
ble seks fine år som leder av Administrativ
seksjon med blant annet skriving og koordinering av den forrige stortingsmeldingen.
Intervjueren, som den gang foruten å være
redaktør av Aktuelt for kriminalomsorgen var
ansatt i friomsorgsseksjonen, husker med
glede turen Ellinor og jeg hadde for å markere
den offisielle åpningen av friomsorgen i
Finnmarks underkontor i Karasjok 14. mai
1992. Åpningen fant sted i det ganske nye
Sametinget med påfølgende festmåltid i
Goahtien, en stor gamme hvor det ble servert
lokale spesialiteter. Deretter kjørte vi leiebilen
på skift og “gjorde” Finnmark og opplevde
blant annet storslagen 17-maifeiring.
innimellom, har det bare vært meg som har
vært fast kvinnelig regiondirektør, og det er
naturligvis ikke bra nok.
Hva synes du om antallet regioner?
Jeg har signalisert at jeg ikke har noe i mot at
man ser på regiongrensene ut fra dagens
behov – ti års erfaring skulle gi godt grunnlag
for en evaluering, men at regionene har vært
en lykke for etaten og at de bør beholdes, er
jeg ikke et øyeblikk i tvil om.
Skal jeg gi tre stikkord som kjennetegner
Region øst, så er det: Kvinner, varetekt og
utlendinger. I tillegg ligger vi geografisk
nærmest departementet, bare noen minutters
spasertur unna. Departementet har en
tendens til å stjele folk fra Region øst, ikke
bare på grunn av den geografiske nærheten,
men også på grunn av at vi har så flinke folk –
det kan føles tungt der og da, men vi får jo
bare være stolte og glade for at vi kan bidra.
Samspillet mellom regionene er bra, spesielt
mellom naboregionene øst og nordøst. Vi har
for eksempel felles visitasjonspatrulje lokalisert i Region nordøst og felles domsadministrasjon lokalisert i Region øst og har mye
samarbeid for øvrig.
Samarbeidet innen etatsledelsen har vært
givende, men jeg kunne godt ha tenkt meg
flere kvinner i etatsledelsen. Foruten Hilde
Lundeby og Siv Hvidsten som fungerende
Hvilke utfordringer mener du
kriminalomsorgen står overfor?
Først og fremst endret fangebefolkning, det er
tydeligst i Region øst som grenser til Sverige
og i tillegg dekker hovedstaden.
Kombinert med ønskene i Stortingsmeldingen
om åpnere soning, mindre fengsel, tror jeg
dette definitivt er en utfordring. En annen
utfordring er plassproblemene. Det er ikke bra
at vi i realiteten faktisk overprøver domstolene
fordi vi ikke kan skaffe nok varetektsplasser.
Det trengs en analyse – hvem er den domfelte,
og har vi plasser/virkemidler i tråd med det.
Har du noen råd til din etterfølger?
Noe du vil minnes spesielt?
Ellinor Houm fortsetter klart og strukturert:
- Etter hvert ble det fristende å komme ut,
kjenne på det levende livet. I drøye tre år fra
1997 var jeg direktør på Ila fengsel og
sikringsanstalt. Så lot jeg meg friste av større
utfordringer, i 2000 ble jeg direktør i den
nyopprettede Region øst. Det har vært ti
spennende og lærerike år i regionen. Jeg har
flinke assisterende direktører og enhetsledere
i regionen i tillegg til de øvrige ansatte - det er
en glede å arbeide der.
Jeg kommer til å savne det å være en del av et
system med så stor samfunnsmessig betydning, med en så viktig samfunnsoppgave.
Men først og fremst kommer jeg til å savne
Region øst – en region med masse trivelige og
flinke folk, en region det er morsomt å arbeide
i og spennende å lede.
Alle de 25 yrkesårene innen justissektoren har
vært interessante med mange varierte
arbeidsoppgaver.
Jeg er glad for å ha representert direktørene i
aspirantnemda, fra 1997 og til i dag. Å være
med å ta ut de som skal bli fengselsbetjenter,
har vært en spennende oppgave. Det har vært
interessante og morsomme møter med
søkerne. Fengselsleder Hilde Lundeby ved
Bredtveit fengsel overtar etter meg i nemnda
– flott at Region øst fortsetter å ha en tett
tilknytning til KRUS og aspirantnemnda.
Jeg har også vært med i SAMU – Det sentrale
arbeidsmiljøutvalget – i mange år. Det
arbeidet brakte meg rundt til så godt som alle
landets fengsler og friomsorgskontor. Og ikke
å forglemme: jeg har meglet en del på
enhetene rundt om i landet. Det er flott å bli
spurt om å ta på seg slike oppgaver. For meg
har det vært viktig å ha disse tingene utenom
regionen, og jeg tror det har vært bra også for
regionen.
Min etterfølger får finne sin sti og sine fanesaker. Vi i ledelsen i Region øst har vært opptatt
av samarbeid, mye ansvar nedover til enhetslederne og frihet under ansvar. Vi har ønsket å
skape en region hvor det skal være enkelt for
enhetene å hente råd og konsultere ledelse
og saksbehandlere, kort sagt en rådgivende
regionadministrasjon – og jeg tror vi i ganske
høy grad har lykkes med dette.
Hva skal du gjøre nå?
Jeg har mange interesser, og føler meg
privilegert som etter 25 spennende år i
justissektorens tjeneste nå får anledning til å
gjøre noe annet. Foreløpig er jeg åpen for –
og ønsker å være åpen for – hva fremtiden
kan bringe.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.15
KRIMINALOMSORGENS REGIONER 10 ÅR
Kriminalomsorgen har hatt en veldig lik
utvikling i hele landet, sier avtroppende
direktør i Region nord, Asbjørn Roald
Intervjuer: seniorrådgiver
Grethe Rødskog Fodstad, KSF
Hvorfor ville du bli regiondirektør?
Jeg hadde 15 år i fengselsvesenet da
regionene ble opprettet. Det begynte første
mars 1985 da jeg litt tilfeldig gikk inn i et
vikariat for underdirektør Per Engesbak i
Nordre fengselsdistrikt, som hadde administrasjon i Trondheim kretsfengsel. Etter fem år
kom Engesbak tilbake etter å ha jobbet med
etablering av fengsel på Bastøy. Jeg ønsket å
fortsette i etaten og begynte som underdirektør i Vestre fengselsdistrikt – med kontor i
gamle Bergen kretsfengsel. Nytt fengsel i
Bergen var samtidig under bygging og fikk
status som landsfengsel, det vil si at det ble en
selvstendig enhet hvor lederen var direktør.
Der ble jeg i tre år. Da ble stillingen som
direktør i Nordre fengselsdistrikt ledig fordi
direktør Dokmo gikk av med pensjon.
Det fengselsdistriktet utgjorde samme
geografiske område som den senere Region
nord, men hadde ikke ansvar for friomsorgsenhetene.
Disse 15 årene i fengselsvesenet hadde vært
utrolig givende, derfor hadde jeg inderlig lyst
til å fortsette, få med ansvaret for friomsorgen
også, og gå inn i den nyopprettede regionale
ledelsen for kriminalomsorgen. Dette var nye
administrative enheter, stillingene måtte
søkes på. Jeg søkte og fikk stillingen som
direktør for Kriminalomsorgen region nord.
Vi som ble utnevnt som regiondirektører var
det siste året før den nye organisasjonsstrukturen trådte i kraft tatt ut av ordinær tjeneste
for å jobbe med regiondannelsen, det var
både nyttig og lærerikt. Den nye organisasjonsstrukturen på tre nivåer besto av sentralt
nivå, regionalt nivå med seks regioner og
lokalt nivå med fengslene og fylkesenhetene i
friomsorgen. Den trådte i kraft første januar
2001. Samtidig ble det slutt på ulike
betegnelser på fengslene som lands-, krets, og
hjelpefengsler. Nå ble alle betegnet fengsler.
s.16
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Hva kjennetegner Region nord?
Det er først og fremst de lange geografiske
avstandene mellom de fleste enhetene og
regionadministrasjonen. Jeg vil ikke
overdimensjonere dette, men det er et
problem at vi ikke har mulighet til å holde den
tette kontakten med enhetene som vi kunne
ønske. I dag kan dette kompenseres noe med
datasystemer, men det skaper utfordringer,
ikke bare mellom enhetene og regionadministrasjonen, men også ved at våre folk, på grunn
av avstandene og store reisekostnader, ikke
kan delta på kompetansegivende tiltak i Oslo i
den grad vi ønsker det. Vi opplever på tross av
dette at styringsdialogen er god.
Hva er det viktigste som har skjedd i de ti
årene med regioner?
Før regionaliseringen druknet Fengselsstyret i
enkeltsaker. Det utviklet seg til et sterkt ønske
om å få fangesakene ut derfra, samtidig
mente en det var mer hensiktsmessig å flytte
beslutningsmyndigheten nærmere bruker-
gruppen. Naturlig nok oppsto i den sammenheng frykt for utvikling av seks forskjellige kriminalomsorger med rettsulikhet som resultat.
Erfaringene fra disse ti årene har imidlertid
vist at straffegjennomføringen er blitt mye
mer strømlinjeformet enn tidligere samtidig
som nærheten mellom regionen og enhetene
og dermed større nærhet mellom straffesaksbehandlingen og de som berøres av sakene,
er et pluss.
Samarbeidet på tvers av justissektoren og
med andre bidragsytere innen straffegjennomføringen er også mye tettere og nærmere
i dag enn tidligere. Kapasitetsutnyttelsen er
videre mer effektiv enn jeg kjente det fra
tidligere, og på fagsiden har det vært en
rivende utvikling. Noe av dette ville kanskje
kommet uten at regionene hadde vært der,
men regionenes aktive jobbing ut mot
enhetene har helt klart bidratt positivt i denne
prosessen. Noe står igjen før vi har en sømløs
straffegjennomføring mellom fengsler og
friomsorg, men det hjalp betydelig at de kom
under samme organisatoriske paraply,
regionene. Regionene har klart påvirket
denne utviklingen i positiv retning, men jeg
har stor respekt for at det her kan være andre
oppfatninger, og at seks regioner ikke nødvendigvis er den ultimate organisasjonsform.
Jeg synes ikke det er mye i utviklingen disse
ti årene som er spesielt for Region nord,
kriminalomsorgen har etter min mening hatt
en veldig lik utvikling i hele landet, slik det
naturligvis bør være. Vi har høy kvalitet på
tjenestemannskorpset. De har solid faglig
bakgrunn og vil gjøre noe fornuftig ut av
jobben. Det gjelder også alle andre som har
sitt virke i kriminalomsorgen.
Hvilke utfordringer synes du
kriminalomsorgen står overfor?
Den største utfordringen ligger i dagen:
Vi må ha kapasitet som er tilpasset behovet.
Da kan vi unngå stadige medieoppslag om
Norsk rettsmuseum vil
styrke samarbeidet
med kriminalomsorgen
at politiet ikke får dekket sitt behov for
varetektsplasser hos oss. En annen utfordring
er å utvikle videre alternative straffegjennomføringsformer slik at større grupper kommer ut
av fengslene og under friomsorgens
ansvarsområde. Ressurssitasjonen er selvsagt
også en formidabel utfordring.
Jeg er veldig fornøyd med at Statsbygg har
tatt over bygningsmassen. De har alt kommet
godt i gang, selv om det naturlig nok vil ta tid
før situasjonen er tilfredsstillende.
Det er ellers viktig at toppledelsen i kriminalomsorgen gjør sitt til at alle ansatte opplever
at de har en givende og interessant arbeidssituasjon. Å kunne beholde og utvikle
tjenestemennenes kompetanse vil være
avgjørende for hvordan kriminalomsorgen skal
utvikle seg i fremtiden.
Har du noen råd til din etterfølger?
Jeg vil nødig opptre som 7. far i huset – den
som får stillingen vil nok finne sin form. Vedkommende vil i alle fall overta en organisasjon
som fungerer veldig godt. I første omgang skal
avdelingsdirektør Unni Gunnes fra Kriminalomsorgsavdelingen lede regionen ut året,
mens utlysingen og tilsettingsprosessen pågår.
Dette er et museum som er opptatt av å utvide både fysisk og på nettet, blant annet for å
styrke fengselsdelen og fordi dette er et museum for vår tid, forteller museumsdirektør
Johan Helberg.
Tekst og foto: seniorrådgiver
Grethe Rødskog Fodstad, KSF
Norsk rettsmuseum fyller ti år. Det er organisert som en privat stiftelse, opprettet i 2001.
For å bli kjent med museet kan du enten
besøke det i den verneverdige bebyggelsen
på Kalvskinnet i Trondheim eller logger deg
på www.norsk-rettsmuseum.no
For å bli kjent med Norsk rettsmuseum
reiser jeg til Trondheim. Sammen med direktør Johan Helberg ser jeg på samlingene, går
på nettet og søker opp diverse emneord, vi
drar til et underjordisk lagerlokale, en
fjellhall som tidligere lå under Sivilforsvaret.
Her lagres gjenstander, nøye registrert, etter
profesjonelle museumsfaglige normer og
føringer. - At temperatur og luftighet alltid
er på et bestemt nivå, er viktig for å bevare
gjenstandene. Forholdene her er dermed
annerledes enn det som er mulig å få til på
et fengselsloft eller -kjeller, sier Helberg.
Justisdepartementet ble etablert i 1819 som
et av de tre første departementer etter at
Grunnloven av 1814 la grunnlaget for mer
selvstendighet for landet enn vi hadde hatt
under dansketiden. Det tok deretter over
180 år før departementet beslutter å opprette et formelt og offisielt museum over
sektorens virksomhet. - Mange instanser sto
på for å få til et rettsmuseum i Trondheim,
både i fylket og blant justisetatene.
Etter noen år fikk Justisdepartementet også
tro på ideen. Justisdepartementet gir en
beskjeden årlig støtte. Stiftelsen skal delvis
være selvfinansierende, understreker
museumsdirektøren.
Hva skal du gjøre nå?
Nå skal jeg gjøre alt det som jeg ikke har fått
tid til før, og det er ikke så rent lite! Det har
vært 26 fantastisk spennende og givende år.
Naturlig nok med sine ups and downs, men jeg
kunne ikke tenke meg en mer spennende,
interessant, utfordrende og trivelig lederjobb.
Jeg har funnet meg godt til rette, og takker
medarbeidere og kolleger for gode og
minnerike år!
°
Museumsdirektør Johan Helberg og
styreleder Aage Rundberget
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.17
➥
NORSK RETTSMUSEUM
➥ Vi drar til museets styreleder, førstelagmann
Aage Rundberget, en av initiativtakerne og en
viktig støttespiller for å få til et Norsk
rettsmuseum. Og da er vi helt tilbake i 1995.
Rundberget presiserer at Finansdepartementet i forbindelse med planleggingen av
museet var nøye på at stiftelsen skulle stå
mest mulig fritt og at Justisdepartementet
ikke skulle være med i styret. I styret sitter
representanter for Frostating lagmannsrett,
Riksadvokaten, Domstoladministrasjonen,
Sør-Trøndelag politidistrikt, Kriminalom-
sorgen, Det kriminalitetsforebyggende råd,
Trondheim kommune, NTNU samt museumsfaglig ekspertise.
- Hittil har vi gjort for lite og hatt litt for
tilfeldig dekning av fengslenes virksomhet.
Det er viktig å fortelle hvorfor man har fengsel
og hva man vil oppnå med dem. Det store
bildet er nødvendig. Vi trenger også mer
materiell fra fengselshistorien. For å få til en
god innsamling og registrering fra den delen
av sektoren er vi avhengig av samarbeid med
noen med både oversikt og detaljkunnskap
om etaten, sier Helberg. - Og ikke send oss
utstyr direkte, ta først kontakt om dere har
noe dere tror kan være relevant, presiserer
museumsdirektør Johan Helberg. Adressen er:
[email protected]
Han forteller at et museums oppgave ikke
bare er å samle inn materiell. – Like viktig er
det å dokumentere. Å dokumentere omfatter
planmessig innsamling, registrering av alle
relevante opplysninger om hver gjenstand,
ordne opplysningene på en måte som gjør
dem oversiktlige og søkbare samt å lagre
gjenstanden på en måte som både gjør det
mulig å finne frem til den enkelte gjenstand
og ikke minst oppbevare dem under forhold
som sørger for best mulig fysisk ivaretakelse.
Men det er formidlingen som er den sentrale
begrunnelsen for at et museum er til. Vi skal gi
noe tilbake til samfunnet. For å få til en god
formidling må et museum samle inn slik at vi
får kunnskap om stoffet vi skal formidle, og vi
må forske for at kunnskapen skal være korrekt
og innsiktsfull.
Vi ønsker å ha en gjenstandssamling som i
størst mulig grad viser hvilke fagspesifikke
gjenstander som har vært i bruk i norsk
justissektor. Derfor er det nødvendig at man
ett sted har mulighet for å sitte med full
oversikt over hva som er tatt vare på. Bare da
kan man vite hvor eventuelle lakuner finnes,
og gjøre en innsats for å fylle disse. Men det
betyr ikke nødvendigvis at gjenstandene fysisk må befinne seg hos Norsk rettsmuseum.
Etter avfotografering og registrering kan en
gjenstand stilles ut hos den etat eller det
tjenestested som har avlevert den. Vi kan være
behjelpelig med å lage mindre utstillinger, og
kan også utplassere andre gjenstander fra
museets samling i slike. Vi har dessuten erfart
at tjenestesteder som har sittet med bortstuede samlinger eller gjenstander, men så
avlevert dem til oss, har gitt uttrykk for at de
har fått en helt annen tilgang til samlingen
når de nå selv kan søke i vår digitale katalog
og få opp både fotografier og opplysninger
om hver enkelt gjenstand.
Norsk rettsmuseum, i bakgrunnen Trondheim fengsel, Kongensgate avdeling.
s.18
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Vi har lagt stor vekt på ny formidlingsteknologi, og har laget og lagt ut på våre nettsider
et interaktivt læreprogram som viser hvordan
domstols-hierarkiet er bygd opp og hvordan
rettssaker gjennomføres. Snart kommer også
et tilsvarende læreprogram om hvor lett det er
NORSK RETTSMUSEUM
å bli gjeldsoffer. Programmet om domstolene
er blitt mye brukt, ja vi har faktisk oppdaget at
alle de store læremiddelforlagene ganske enkelt har innlemmet det i sitt tilbud til skolene.
Barn og unge er generelt den viktigste enkeltmålgruppe for vår virksomhet, og fordi de for
en stor del lærer på nettet, er det der museet
må drive mye av sin formidling, fortsetter han.
- ”Galskapens fengsel” er et pågående, avgrenset prosjekt i samarbeid med psykiatrien og
NTNU. Det er om Reitgjerdet. Det er ikke bare i
jussektoren man finner tvangstiltak mot individet, dette skjer også i deler av psykiatrien og
historien om dette faller derfor under museets
område. Norsk rettsmuseum er avhengig av å
skaffe inntekter til driften og samarbeidet
med Reitgjerdet/Brøset og NTNU ser vi både
på som en interessant forskningsoppgave og
en anledning til å planlegge utvidelse av
driften ved museet. Vi har små ressurser og
velger å sette inn støtet på ett sted ad gangen,
sier Helberg.
Museet ble godt kjent for utstillingen
“Maktens bilder” som både er på nett og som
er vist flere steder i landet og fortsatt sendes
rundt. Basis for utstillingen er 13 fotoalbum fra
Kristiania politikammer. Det er utarbeidet en
fyldig katalog med tekst og bilder til
utstillingen av førsteamanuensis Aus Sissel
Hoel ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Heftet er utgitt med støtte fra
Norges forskningsråd.
Norsk rettsmuseum holder til i et spennende
hus bygget 1830 - 1833 som slaveri ved
Skansevakten militæranlegg. Helberg og jeg
rusler rundt blant bebyggelsen på Kalvskinnet
og ser på tomten som rettsmuseet ønsker å
benytte til utvidelse av virksomheten. Flere
eiendommer på Kalvskinnet er for tiden ute av
bruk. Dette er et unikt område med sentrale
spor fra statsutviklingen. Området rommer et
betydelig antall institusjoner fra militærvesenet og fra justis- og omsorgssektoren. Huset
hvor rettsmuseet ble bygd som slaveri drevet
av militærvesenet, men i tråd med utviklingen
av et eget fengselsvesen, ble det senere
innlemmet i tukthusets bygningsmasse, før
det ble ominnredet til nasjonalt kriminalasyl
på begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen fikk
da innvendig flere likhetstrekk med landets
første formålsbygde fengsler, men skiller seg
fra fengslene blant annet ved at vinduene er
større, det er høyere under taket og det var
Johan Helberg i fjellhallen.
gulv mellom etasjene, ikke gallerier foran
cellerader.
Opphold i kriminalasyl var ikke formelt å anse
som straff, men pasientene var ilagt tvangstiltak. Flere av dem vekslet også mellom å sitte
fengslet og å sitte i Kriminalasylet. I 1961 ble
de siste pasientene herfra overført til
Reitgjerdet. Deretter forfalt bygget, men ble
istandsatt og på 90-tallet tatt i bruk som
kontorlokaler og museum for Trondheim
politikammer. Nærmeste nabo til rettsmuseet
er Kongensgate avdeling av Trondheim fengsel som også er bygget før malene for 1860fengslene ble utviklet. Føringene for disse 56
fengslene ligger i straffeanstaltkommisjonen
av 1841. Ved Kongensgate avdelingen, et bygg
ikke i tråd med dagens fengselskrav, men med
hage rundt, nyter beboerne vårsolen ute etter
at de er kommet tilbake fra arbeid og skole. En
har besøk av den ett år gamle datteren sin, en
nydelig og tillitsfull pike – og ganske sikkert
en viktig støtte for at faren ikke skal gjøre noe
så han kommer tilbake til fengsel.
At flest mulig unge, spesielt via nett-søk på
museets sider, får bedre kunnskap om hva
fengsel er og forstår at det ikke er et tøft sted
å komme, vil være nyttig. Rettssystemet sier
mye om et land, myter dannes alt for lett der
god faglig innsikt ikke er tilgjengelig.
Dette museet trenger vi.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.19
HØYESTERETT
Sak for Høyesterett
– KAN REGLER OM STRAFFEGJENNOMFØRING GIS
TILBAKEVIRKENDE KRAFT?
Kriminalomsorgen hadde nylig en prinsipiell
og viktig sak til behandling i Høyesterett.
Bakgrunnen for saken var at man ved
innføringen av straffegjennomføringsloven i
2001 fjernet regelen om mulighet for prøveløslatelse etter 12 år for de som var dømt til
fengsel i mer enn 18 år.
som var dømt, og som var under straffegjennomføring da straffegjennomføringsloven
kom i 2001.
Grunnloven § 97 gir et absolutt forbud mot å
gi nye regler om straff tilbakevirkende kraft.
Dette innebærer at dersom en handling ikke
er straffbar når den blir begått, kan man ikke
bli straffet dersom det senere kommer en lov
som gjør handlingen straffbar. En lov som
setter strengere straff for en straffbar handling,
kan heller ikke brukes mot noen som hadde
begått handlingen før loven trådte i kraft.
Domfelte, som hadde fått sin dom på 21 års
fengsel da 12-årsregelen ble opphevet, søkte
om prøveløslatelse etter 12 års soning.
Kriminalomsorgen avslo søknaden, og viste til
at muligheten for prøveløslatelse etter 12 år
ble opphevet i 2001. Domfelte aksepterte ikke
dette, han hadde en forventning om å kunne
bli løslatt etter 12 års soning. Han hevdet at
han måtte kunne forholde seg til de løslatelsesreglene som gjaldt om da han ble dømt, og
at det ville stride mot forbudet i Grunnloven
§ 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft
dersom han skulle bli pålagt nye og strengere
løslatelsesregler.
I denne saken var spørsmålet om de nye og
strengere regler om prøveløslatelse i straffegjennomføringsloven kunne brukes mot en
Kriminalomsorgen fikk medhold i tingretten,
og saken ble anket direkte til Høyesterett, som
kom til samme resultat.
Tekst: rådgiver Hans Krogh Harestad, KSF
Det er i tidligere saker for Høyesterett og i
juridiske lærebøker lagt til grunn at dersom
nye og strengere regler om straffegjennomføring skal gjøres gjeldende mot domfelte
som er under soning, så må det være “innen
rimelige grenser”.
I denne saken var det tale om nye og strengere
regler om løslatelse, som ville kunne føre til
lengre fengselssoning, og dermed oppleves
som en ny og strengere straff. Det var derfor
ikke helt klart at retten ville komme til at en slik
skjerpelse av reglene var innen rimelige grenser.
Høyesterett kom likevel til at nye og strengere
regler om straffegjennomføring, også regler
om løslatelse, skal gjelde for de som er dømt
under et mindre strengt straffegjennomføringsregime. Høyesterett mente at reglene om
straffegjennomføring kan endres både
gjennom ny praksis og ved ny lovgivning,
uten hinder av Grunnloven § 97.
°
Høyesterettsdom: Krav om soningsutsettelse
Kompetanse i flere betydninger i Region nordøst: Høyesterett har i deres sak fastsatt at
kriminalomsorgen kan anke saker dit. Kriminalomsorgen region nordøst anket og vant.
Tekst: underdirektør Oven Egeland og rådgiver
Marit Wefling Storeng, Kriminalomsorgen
region nordøst
Fra 1. april 2010 overtok kriminalomsorgen fra
påtalemyndigheten ansvaret for å innkalle
straffedømte til straffegjennomføring og
behandle søknader om soningsutsettelser.
Søknader om soningsutsettelse i medhold av
straffeprosessloven § 459 behandles i Region
nordøst av Hedmark fengsel, mens Kriminalomsorgen region nordøst er klageinstans.
Det er videre regionalt nivå som innvilger
soningsutsettelse utover 6 måneder.
s.20
kriminalomsorgen nr. 2 2011
I henhold til straffeprosessloven § 459 første
ledd skal soningsutsettelse innvilges dersom
det vil være utilrådelig å fullbyrde straffen.
Etter bestemmelsens andre ledd kan det gis
soningsutsettelse dersom det foreligger
vektige grunner, for eksempel av hensyn til
utdannelse, arbeid/økonomi, omsorgsforpliktelser eller domfeltes egen helsetilstand – når
sykdommen ikke er alvorlig nok til å falle inn
under første ledd.
Søknader om soningsutsettelse vurderes etter
straffeprosessloven § 459 samt forskrift og
retningslinjer om innkalling og utsettelse ved
fullbyrding av straff av 19. mars 2010.
Beslutningene treffes i vedtaks form og
behandles etter forvaltningslovens regler.
Når det gjelder soningsutsettelse etter straffeprosessloven § 459 første ledd (utilrådelig),
kan den domfelte også bringe spørsmålet inn
for domstolen etter straffeprosessloven § 462.
Det er sjelden dette skjer i praksis, og påtalemyndigheten har kun hatt et fåtall slike saker i
den perioden de hadde ansvaret for soningsutsettelser.
Kriminalomsorgen region nordøst har nylig
hatt to slike saker, hvorav én gikk helt til
Høyesterett: En mann ble i 2008 idømt fengsel
i ett år, hvorav 6 måneder betinget. Han fikk
først innvilget soningsutsettelse fra påtalemyndigheten på grunn av sin helsetilstand.
Han hadde blitt hjerneskadet i en ulykke i
2004, skaden førte til kognitiv svikt i form av
tretthet, konsentrasjonsproblemer og nedsatt
hukommelse. De pådømte forhold ble begått i
HØYESTERETT
tidsrommet mars 2002 til mars 2004.
I straffutmålingen ble det tatt hensyn til tiden
som var gått siden lovbruddene.
Ved søknad om forlengelse av soningsutsettelsen ga påtalemyndigheten ham avslag. Han
ble deretter innkalt til Kongsvinger fengsel for
å sone straffen. Etter å ha mottatt innkallingen,
søkte han kriminalomsorgen om ytterligere
soningsutsettelse, men fikk avslag.
Med bistand fra advokat fremsatte han etter
dette en begjæring til Glåmdal tingrett om
soningsutsettelse i medhold av straffeprosessloven § 459 første ledd, jfr. § 462.
Ved Glåmdal tingretts kjennelse av 10.12.2010
ble begjæringen ikke tatt til følge. Domfelte
påanket kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som ved kjennelse av 31.1.2011 under
dissens innvilget domfelte soningsutsettelse
på ubestemt tid.
Saken ble behandlet uten muntlige forhandlinger både i tingretten og lagmannsretten.
Som overordnet organ i utsettelsessaker i
kriminalomsorgen var Kriminalomsorgen
region nordøst motpart i sakene, og skrev derfor uttalelser på vegne av kriminalomsorgen.
Da vi mottok kjennelsen fra Eidsivating
lagmannsrett, konstaterte vi raskt at vi var
meget uenige i de vurderingene retten hadde
foretatt. Blant annet hadde retten i utilrådelighetsvurderingen lagt vekt på at det var gått
lang tid siden de straffbare forholdene ble
begått og hadde dessuten ikke fastsatt noen
varighet for soningsutsettelsen. Dette ville
gjøre det vanskelig for kriminalomsorgen å
forholde seg til kjennelsen fordi det var uklart
når vi kunne innkalle domfelte på ny.
Fordi spørsmålet om soningsutsettelse
allerede var realitetsprøvd i to instanser, ønsket vi å anke kjennelsen på bakgrunn av feil
lovanvendelse. Vi mente at tidsmomentet ikke
kunne tillegges utslagsgivende vekt i utilrådelighetsvurderingen etter § 459 første ledd.
Spørsmålet ble da: Hvem har kompetanse til å
anke slike saker til Høyesterett?
Regelverket er ikke entydig på dette punkt.
Etter å ha vært i kontakt med både regjeringsadvokaten og statsadvokaten var fortsatt
spørsmålet uavklart. På tampen av ankefristen
utformet vi derfor en anke selv. Høyesterett
tok saken under behandling, og avsa 7. mars
2011 en kjennelse hvor kriminalomsorgen fikk
fullt medhold.
Innledningsvis fastslo Høyesterett at kriminalomsorgen har kompetanse til å anke
lagmannsrettens kjennelser, fordi det er
kriminalomsorgen som avgjør søknader om
soningsutsettelse. Siden dette ikke klart
fremgår av regelverket, er det til eventuelle
senere saker godt at dette nå er stadfestet av
Høyesterett.
Høyesterett var videre enige med kriminalomsorgen i at lang tid fra de straffbare handlingene var begått frem til straffen ble idømt ikke
kunne tillegges vekt i vurderingen av om
soningsutsettelse skulle gis. Den fant på den
bakgrunn ”det klart at dette er uriktig lovtolkning” fra lagmannsrettens side. Høyesterett
begrunnet sitt syn blant annet med at
vektleggingen av tidsmomentet slik lagmannsretten hadde gjort, ville medføre at
domfelte i saker der det går lang tid før den
straffbare handlingen blir oppdaget og/eller
der etterforskningen er tidkrevende, lettere
ville kunne få soningsutsettelse enn personer
som begår handlinger som raskt oppdages og
er enkle å etterforske. Høyesterett skrev videre
at dette ”kunne kort sagt gi en del
økonomiske forbrytere og seksualforbrytere
en gunstigere stilling enn andre domfelte.
En slik løsning er uakseptabel”.
Høyesterett vurderte også tidsforløpet
mellom rettskraftig dom og innkalling til
soning, og utelukket ikke at et svært langt
tidsforløp etter omstendighetene kunne være
aktuelt å legge vekt på ved totalvurderingen
av om soningsutsettelse skulle innvilges. De
bemerket i den sammenheng at årsaken til
tidsforløpet da ville ha betydning, samt at et
”tidsforløp på 20 måneder, som i denne saken,
kan i alle fall ikke være relevant.”
Fordi lagmannsrettens flertall hadde lagt vekt
på et moment som ikke var relevant, ble
resultatet av Høyesteretts vurdering at
lagmannsrettens kjennelse ble opphevet.
Selv om det ikke var av direkte betydning for
saken, tok Høyesterett også stilling til spørsmålet om innvilgelse av soningsutsettelse må
tidsbegrenses. Høyesterett var enig med
kriminalomsorgen i at dette i mange tilfeller
kan være hensiktsmessig, men kunne ikke se
at loven oppstilte et krav om at dette måtte
gjøres. Siste ord fra Høyesterett ble derfor
”Konsekvensen av at det ikke er oppstilt noen
frist, er at det vil være overlatt kriminalomsorgens skjønn når man på ny finner grunnlag for å
innkalle en domfelt til soning”.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.21
Aspirantdriften ved Ullersmo
Ullersmo fengsel har i mange år vært opplæringsanstalt for aspiranter som gjennomfører praksisåret i fengselsutdanningen. Det er mange
aspiranter som søker seg til enheten.
Tekst: fengselsinspektør/aspirantleder
Tor-Arne Håland, Ullersmo fengsel
Det betyr mye for Ullersmo fengsel å ha
aspiranter i miljøet. De blir sett på som en stor
ressurs, og noe som bidrar til å holde de
ansatte på ”tå og hev” i forhold til å oppdatere
seg faglig, samt utøve den veilederplikten
enhver tjenestemann har.
Aspirantene drifter to
fellesskapsavdelinger
Aspiranter som har praksisåret sitt ved
Ullersmo fengsel drifter to felleskapsavdelinger sammen med sine praksisveiledere.
Avdelingene har plass til 36 innsatte. De blir
driftet på samme måte som de andre
fellesskapsavdelingene på Ullersmo.
Vår visjon:
”Engasjerte veiledere –
godt læringsmiljø.”
Aspirantene må raskt sette seg inn i gjeldende
regler og rutiner. Samtidig blir de tidlig satt
inn i kontaktbetjentarbeidet. Hver aspirant er
kontaktbetjent for 2 - 3 innsatte, og veilederne
fungerer som sekundærbetjenter hvis/når de
trenger hjelp. I og med at aspirantene drifter
egne avdelinger, deltar de også på rådsmøter.
De får uttale seg om reaksjoner på brudd, søknader og sviktfarevurderinger, noe som gjør at
de bedrer den sikkerhetsmessige forståelsen.
Organisering av veilederordningen
Ullersmo fengsel har fire veiledere fordelt på
16 aspiranter. Disse er delt inn i fire grupper.
Gruppene blir satt sammen på bakgrunn av
alder, tidligere jobberfaring i kriminalomsorgen, bosted og kjønn. Veilederne jobber 50
prosent som veiledere, og 50 prosent som
ordinære fengselsbetjenter. De følger aspirantene tett, og går vakter sammen med sine
respektive aspiranter i de første fem ukene.
Fra og med uke 11 vil veilederne jobbe
sammen med sine aspiranter i to av fire uker i
sin turnus. Veilederordningen er lagt opp slik
at det til enhver tid er en veileder på jobb.
Aspirantene får beskjed om at disse er tilgjengelige selv om de tjenestegjør på andre
avdelinger. På den måten har veilederne også
mulighet til å observere de andre aspirantene
som man ikke har på sin egen gruppe.
Foruten den personlige veiledningen som skal
inngå i praksisåret (20 timer pr. aspirant), har
veilederordningen ved Ullersmo til hensikt å
øke antall veiledningsvakter/ timer betraktelig. Veileder vil ha kontakt med alle sine aspiranter under en vakt, ettersom alle er samlet
på to avdelinger som begge ligger i samme
bygg og etasje.
Praksisveilederne får veiledning av en av anstaltens sosialkonsulenter, både enkeltvis og i
grupper. I tillegg har veilederne samtaler med
aspirantleder under hele året. Det er lagt opp
til 6 dager med veiledningssamlinger.
Undervisning
For å få driftet felleskapsavdelingene er
aspirantene delt i to grupper, den ene har
Årets aspirantgjeng. Jonas Nyhus, Farhad Sohailifar, Anita Brandsnes, Marina Olsen, Sondre Forbregd, Morten Albertsen, Didier Sitouze, Lisa Normann, Ida Vollan,
Paul A. Mogen Vadis, Hilde Johansen, Nina Lillemark, Eva Therese Berg, Marius Vangen og Robin Hansen. (Ikke til stede: John Mattis Hagen).
s.22
kriminalomsorgen nr. 2 2011
fengsel
undervisning på tirsdager, den andre på
onsdager. De som ikke har undervisning,
tjenestegjør på avdelingen, fire på formiddagsskiftet og fire på ettermiddagsskiftet. På
denne måten får aspirantene se sammenhengen mellom teori og praksis, og hvordan de
ulike emnene i studiet henger sammen.
Vårt mål:
”Ullersmo fengsel
som opplæringsanstalt
skal bygge et godt
læringsmiljø og fostre
trygge, selvstendige og
kunnskapsrike
aspiranter.”
Undervisningen foregår i kurslokalet i den tidligere Direktørboligen. Aspirantene får en timeplan i starten av året. Sikkerhetsemnet står
særlig sentralt gjennom hele første studieår.
Fornøyde besøkende fra KRUS første juni: Direktør Hans-Jørgen Brucker, fengselsinspektør Ellen Ekhaugen
sammen med Ullersmos aspirantleder Tor-Arne Håland og assisterende aspirantleder Lars Helge Hoel.
Undervisningsformene varierer. Fra caseundervisning, der aspirantene får mulighet til å
trene på å ta beslutninger og argumentere for
disse til forelesninger som skal hjelpe aspirantene til å få oversikt over lærestoffet og gå inn
i deler av det. Skriftlige arbeider løses ved å
innhente kunnskap, analysere og presentere
dette for andre. Ellers har de muntlige fremføringer og diskusjoner med lærere, med aspiranter og veiledere både for oppfølging av
forelesninger og studier, oppgaver og utfordringer de møter i praksis. Aspirantene skal levere fagnotat individuelt i vårsemesteret, og
fagnotat i minigruppe i høstsemesteret.
Forøvrig
I løpet av året hospiterer aspirantene en uke
hver på Kroksrud avdeling med lavere sikkerhetsnivå. De besøker også et friomsorgskontor for å få en innføring i arbeidsoppgavene.
De blir med visitasjonspatruljen på en
to-dagers narkotika-aksjon på anstalt med
både lavere og høyere sikkerhetsnivå i Region
nordøst. De får også muligheten til å overta et
annet fengsel mens fengselets ansatte har
personalseminar.
°
En annerledes aspirant-hverdag
I begynnelsen av februar 2011 sender Kriminalomsorgens utdanningssenter ut 182 aspiranter til norske fengsler. 16 av disse havner på Ullersmo
fengsel. En fargerik forsamling fra Skien i sør, til Tromsø i nord skal fra 14.2.2011 drifte post 2 avdeling C og D ved fengselet. Erfaringene etter
to måneder er unike. Vi føler at læringskurven peker rett til værs. Den fine balansen mellom praksis og teori, er noe vi ser på som veldig bra.
Tekst: Sondre Forbregd, aspirant Ullersmo 2011
Det vi hadde hørt om ”store, skumle” Ullersmo
på forhånd, var ikke mye positivt. Så møtte vi
våre fire veiledere og en bamse som kalte seg
assisterende aspirantleder. Ullersmo - verden
ble plutselig så mye mer komfortabel når disse 5
gikk til verks. Vi fant ut at vårt valg av fengsel
var et smart valg. Alle tilsatte, fra ekstrabetjenter til sjefen sjøl kom og presenterte seg og
tok vel i mot oss. Vi fikk følelsen av at gode
team kan gjøre store jobber.
I dag, to måneder etter vår første dag som
aspirant, er vi veldig mye tryggere i jobben.
Jeg stilte en innsatt et spørsmål han aldri
hadde fått før. Jeg spurte hva som var bra med
å sone på Ullersmo. Alle andre hadde spurt
ham om hva som var negativt med soning på
store og fryktede Ullersmo. Den innsatte
måtte ha betenkningstid. ”Differensieringen”
svarte han.
”En enorm vilje og kompetanse hos
betjentene til å bistå innsatte med progresjon
i soningen. Med differensiering mener jeg å
forsøke å nå hver enkelt innsatt, med dennes
behov”.
Hver gang jeg har spørsmål eller noe jeg er
usikker på, tar jeg meg turen over til særavdelingene der det er svært mange slike
”betjenter”. Denne gjengen er alltid ivrig når vi
aspiranter kommer, og svarer alltid med et
smil på våre spørsmål.
Praksisen vi får og kompetansen vi er så heldige å kunne benytte oss av, gjør at vi mener
at Ullersmo er et virkelig bra praksisfengsel.
Vi mener at produktet som returnerer KRUS
på starten av det neste kalenderåret blir selvstendige og kompetente både teoretisk og
når det gjelder kommunikasjon med innsatte.
Både helseavdelingen og verksdriften har
også tatt i mot oss aspiranter med åpne armer.
Vi håper at denne aspirantordningen vil
fungere slik i mange år fremover. Dette er et
konsept som skaper den gode betjenten, og
det bør aldri forkastes!
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.23
NSAP
Rusmestringsprogrammet NSAP
- hva er det?
Av Marie Toreld, rådgiver, etter- og
videreutdanningsavdelingen ved KRUS
Kriminalomsorgen har som mål å gjennomføre straff som virker kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende. Ulike domfelte
trenger ulike tiltak.
Rusmestringsprogrammet NSAP – National
Substance Abuse Program - ble godkjent som
program (akkreditert) til bruk i kriminalomsorgen i Norge i april 2011. Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning; KSF; skriver i sin
godkjenning av programmet at “NSAP er et
program for en omfattende målgruppe innen
kriminalomsorgen og det er svært viktig at en
så sentral del av vår virksomhet er blitt
kvalitetssikret på en så grundig måte”.
FØLGENDE ENHETER HAR GJENNOMFØRT
OG/ELLER SKAL GJENNOMFØRE NSAP
PROGRAM I 2011
• Bergen fengsel
• Ringerike fengsel
• Bodø fengsel
• Stavanger fengsel
• Halden fengsel
• Østfold friomsorgskontor
• Ila fengsel og forvaringsanstalt
Hva er NSAP og hvordan kom det til
Norge?
Hvilke temaer er det man jobber med i
NSAP?
Programmet “National Substance Abuse
Program”, NSAP, er et rusmestringsprogram
som ble utviklet i og for kriminalomsorgen i
Canada. Programmet har internasjonal
akkreditering. Programmet ble prøvd ut ved
fem fengsler og to friomsorgskontor i en
pilotperiode 2007 – 2009. Pilotprosjektet er
evaluert. I april i år akkrediterte KSF programmet for fem år. NSAP er et gruppeprogram og
er i Norge blitt gjennomført i fengsel og
friomsorg i to varanter: NSAP moderat med
26 samlinger og NSAP høy intensitet med 89
samlinger.
Begge versjonene tar opp de samme
temaene:
• Identifisere høyrisikosituasjoner for rus og
kriminalitet.
• Gjenkjenne mønstre og årsaker til rusbruk
og lovbrudd.
• Gjenkjenne utviklingen av indre og ytre
risikofaktorer som øker sannsynligheten for
lovbrudd og bruk av rusmidler.
• Gjenkjenne og ta tak i problemene på et
tidlig tidspunkt, og håndtere dem på en
konstruktiv måte.
• Identifisere, stille spørsmål ved og erstatte
destruktive tanker, antagelser og følelser.
• Utvikle mellommenneskelige ferdigheter.
• Lage planer for å hindre tilbakefall til
rusbruk og kriminalitet.
• Lage balanserte, konkrete og realistiske
livsområdeplaner.
• Øke og/eller vedlikeholde entusiasmen og
engasjementet for endring.
Hvem kan delta?
For å delta i programmet må den som skal
delta ha et erkjent rusproblem (alkohol
og/eller andre rusmidler) og ha et ønske om
endring. Før deltakelse skal bl.a. individuelle
behov, grad av avhengighet, historikk knyttet
til rus og kriminalitet kartlegges. Dette for å, i
størst mulig grad, sikre riktig tilbud til riktig
person til riktig tid.
NSAP– NATIONAL SUBSTANCE ABUSE PROGRAM
- Mange domfelte ser på soningen som en mulighet
til å gjøre positive endringer i livet. Dette må vi i kriminalomsorgen ta vare på. Deltakelse i program
løser ikke alt. Det er en del av en prosess. Sammen
med andre tiltak som f.eks. utdanning, arbeid og
bolig kan programmet utgjøre en forskjell som kan
gjøre endring, og det å ta andre valg fremover
mulig, fastslår Marie Toreld, for tiden rådgiver med
fagansvar for NSAP ved KRUS.
s.24
kriminalomsorgen nr. 2 2011
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Er utviklet i den Canadiske kriminalomsorgen og ble akkreditert der 2004.
Ble gjennomført som pilotprosjekt i Norge 2007 – 2009.
Pilotprosjektet er evaluert.
Kan gjennomføres som en del av straffen i fengsel og/eller friomsorg.
Ble akkreditert (godkjent som program) i Norge av KSF i april 2011.
Bygger på kognitiv teori.
Finnes i ulike intensiteter og som vedlikeholdsprogram og “løslatelsesbooster”.
Programmet ser rusadferd som en lært respons på ulike situasjoner i livet.
Deltakerne lager planer mot tilbakefall og planer for ulike livsområder som
f.eks. arbeid, skole, økonomi, nettverksbygging og fritid.
• I programmet lærer og øver deltakerne på ferdigheter for å mestre situasjoner
i livet uten rus.
NSAP
ERFARINGER FRA RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL
NSAP handler ikke bare om rus
Av Marie Toreld, rådgiver, etter- og videreutdanningsavdelingen ved KRUS
– Å ruse seg blir en vane. Det er ikke noe man tenker over. Tidligere tenkte jeg - Hvorfor skulle jeg ikke ruse meg?
Nå tenker jeg: Hvorfor skulle jeg ruse meg?
Høsten 2010 gjennomførte rusmestringsenheten ved Halden fengsel sitt første NSAP
moderat program med seks domfelte. I april i
år startet fengslet sin tredje gjennomføring.
Her deler fire av deltakerne noen av sine
tanker og erfaringer.
Hva er det NSAP handler om for dere?
– Bevisstgjøring, er de fire domfelte enige
om. – Det handler om å lære å se hva som
skjer før det går galt, om å ta tak før det blir
større og om å tenke over hva du ønsker i
livet. Man lærer å tenke på en annen måte.
Stoppe negative tanker, snu dem og finne
alternativer. Man ser nærmere på fordeler og
ulemper på kort og lang sikt. Det handler også
om å bli bevisst på hva man har å tape, og å
be om hjelp dersom man ikke finner
løsningen selv. Man kan beskrive det som å
kjempe mot fortiden og om å planlegge for
fremtiden, oppsummerer en domfelt.
– I starten av programmet går man tilbake og
ser på hvorfor det ble som det ble. Det var ikke
bare enkelt, og jeg må innrømme at jeg var
skeptisk til hele opplegget til å begynne med,
sier en. – Nå har jeg bare godt å si om det. Det
har vært med på å forandre hele livet mitt, og
jeg angrer ikke at jeg har gjennomført
programmet. Jeg skulle ønske at de som er
unge og som nylig har startet med rusmidler
fikk vite om at dette programmet finnes, og
fikk hjelp. Jeg tror det er enklere å slutte når
man ikke har holdt på så lenge, fastslår han.
– Forskjellen på dette programmet og andre,
kortere, programmer er at dette går mye mer i
dybden. Man må jobbe med seg selv, forteller
en domfelt som også har erfaring fra andre
program.
– Det er sunn fornuft, men dyp sunn fornuft,
sier en annen. Det er viktig at ønske om
endring i løpet av soningen blir tatt seriøst.
- Vi lærer bl.a. at sug er noe vi har lært og at vi
kan lære noe annet, men NSAP handler ikke
bare om rus. Det handler om alle områder i
- Halden fengsel ønsker å gi et differensiert og godt
tilbud til de innsatte basert på deres behov og resurser.
Per i dag er det rusmestringsenheten i Halden fengsel
som tilbyr NSAP. Fra 2012 har vi planer om å tilby dette
programmet til alle innsatte, forteller Elling Ellingsen,
programansvarlig ved Halden fengsel.
livet som f.eks. skole, jobb, relasjoner, familie
og sosiale ferdigheter. Det er omfattende, og
man lager planer og setter mål for fremtiden.
Man blir bevisst på hva man trenger hjelp til.
Det å forandre på livet er en lang prosess.
NSAP kan ikke løse alt dette, men det gir en
god hjelp på veien. Man må ha lyst til å endre
seg for å få noe ut av programmet. I tillegg må
man jobbe videre etter programmet. Dette er
noe de alle er enige i.
Deltakerne roser programlederne
Deltakerne ønsker også å gi ros til de som
leder programmet. De beskriver dem som
profesjonelle og engasjerte. Man kan se at de
har lyst å jobbe med dette, det er ikke bare en
jobb de går til. Det gjør programmet enda
bedre, presiserer de.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.25
NSAP
NSAP gir kompetanseøkning og trygghet i jobben
Høsten 2010 gjennomførte tre fengselsbetjenter og tre miljøterapeuter fra rusmestringsenheten i Halden fengsel grunnopplæring i NSAP.
Hvilken betydning har NSAP for dem?
– NSAP har gitt meg kompetanseøkning, og
økt trygghet i jobben. Det har bl.a. gitt meg
større kunnskap om hvordan jeg kan snakke
med innsatte om rus og kriminalitet på en
god måte, sier Lillann Olsen. – Dette er
kunnskap jeg har god bruk for også utenfor
programrommet.
– Vi lærer mye gjennom grunnopplæringen,
gjennom veiledning og tilbakemeldinger,
gjennom å se opptak av seg selv og, ikke
minst, i møtet med deltakerne i programmet.
Det gir et godt innblikk i hvordan vi er som
mennesker. Det øker bl.a. bevisstheten om
hvordan man fremstår; kroppsspråk og
hvordan det man sier og måten det blir sagt
på virker på andre. Alt dette styrker meg i
jobben, fastslår Gry Løvvold.
- Deltakerne deler erfaringer og opplevelser
rundt rus, kriminalitet og ulike livsområder.
Det gir en bedre innsikt i hva som foregår eller
har foregått i deres liv. Relasjon og tillit i gruppen, og mellom programledere og deltaker er
en forutsetning for åpenhet og trygghet.
Programledere NSAP, Halden fengsel.
s.26
kriminalomsorgen nr. 2 2011
NSAP er et krevende program, både for deltakerne og for oss. Det krever hardt arbeid og
setter i gang en prosess. En deltaker uttrykte
det slik; “du får virkelig kjørt huet ditt…”. Det er
motiverende å se, og få lov til å være med på
den endringsprosess som deltakerne er med
på gjennom programmet. Det de lærer i programmet er også noe de tar med seg videre
inn på avdelingen. Det er viktig at NSAP blir en
del av helheten, presiserer Angelica Berg.
– Vi er veldig fornøyd med å ha dette programmet som en del av vår rusmestringsenhet. Det gir en god helhet, sammen med
individuelle samtaler/terapi og andre
gruppeprosesser, understreker Are Høidal,
fengselsleder ved Halden fengsel.
– Vi har nå snart gjennomført tre runder med
NSAP og tilbakemeldingene fra både innsatte
og ansatte er udelt positive. Jeg har selv vært
med på diplomoverrekkelsene og fått direkte
tilbakemelding fra deltakerne. Det er et grundig program som på en omstendelig måte tar
for seg de utfordringer innsatte møter ute i
den harde virkelighet. Programmet gir dem
teknikker og verktøy til å takle fristelsene.
De trener på å stoppe opp og tenke seg om,
før de lar seg rive med. Her er det snakk om å
ta de riktige valgene. Programmet har fokus
på selvregistrering, endringsprosesser,
tankeprosesser og sosial læring.
°
HVORDAN BLI SERTIFISERT
PROGRAMLEDER FOR NSAP?
• Grunnopplæring to uker og
oppfølgingsuke ved KRUS.
• Minimum to gjennomføringer av
programmet tas opp på film og sendes
til programveileder.
• Gjennomføringen kvalitetssikres og
vurderes av veileder ut fra fastsatte
kriterier knyttet til holdninger,
kunnskap og ferdigheter.
• Søknad om sertifisering sendes KRUS.
• Sertifiseringen gjelder i to år.
FORSKNING
Overdoser og heroinbruk etter løslatelse
kan forebygges med nytt legemiddel
Et forskningsprosjekt gjennomført i
samarbeid med fem fengsler viste at
motgiften naltrekson implantat kan være et
likeverdig alternativ til metadon for heroinavhengige innsatte som skal løslates.
Heroinavhengige innsatte utgjør ca. en fjerdedel av alle innsatte i norske fengsler og bør ha
tilgang til flere behandlingsformer som kan
påbegynnes under soning og fortsettes etter
løslatelse. Langtidsvirkende naltrekson fremstår som godt egnet fordi det ikke er vanedannende og kan hjelpe innsatte som har holdt
seg rusfrie under soningen til også å holde
seg rusfrie etter løslatelsen. Et samarbeidsprosjekt mellom Aker sykehus, Universitetet i Oslo
og fengslene i Hamar, Ullersmo, Kongsvinger,
Bredtveit og Oslo har vist redusert bruk av
heroin og benzodiazepiner (som f.eks. valium)
blant deltakerne som fikk metadon eller naltrekson implantat-behandling ved løslatelsen.
Ved oppfølgingen seks måneder etter soning
rapporterte deltakerne også mindre vinningskriminalitet. Disse resultatene kunne oppnås
til tross for betydelige vansker knyttet til
fengselssettingen, metadonoppstart og
vansker med lite interesse og varierende
motivasjon blant deltakerne.
Utfordrende overgang fra fengsel til frihet
Doktorgradsprosjektet ble gjennomført
mellom 2005 og 2008 og er det første av sin
art på verdensbasis. Sammenligningen
mellom de to svært ulike legemidlene har ikke
vært gjort før, antakelig fordi metadon opprettholder opiatavhengighet mens naltrekson
virker motsatt ved å blokkere opiateffekten.
Ulike ideologier møtes i en slik sammenligning og dette kan lett skape både debatt og
store forventninger blant behandlere, pårørende, fengselsbetjenter og de innsatte. Lege
og forsker Philipp Lobmaier har identifisert
viktige utfordringer i avhandlingen sin, slik
som usikkerhet knyttet til løslatelsesdato,
behov for bedre tilrettelegging rundt løslatelsen samt for tidkrevende prosedyrer før
og under metadonvedlikeholdsbehandling.
Nytt samarbeidsprosjekt planlegges
Den avsluttede studien var for liten til å kunne
fastslå en klar fordel for metadon eller
LEGE PHILLIPP LOBMAIER
Lege Philipp Lobmaier jobber som forsker ved Senter for Rus- og Avhengighetsbehandling,
Oslo Universitetssykehus (Aker) og ved Senter for Rus- og Avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. Han disputerte i november 2010 med doktorgradsavhandlingen ”Heroin
tilbakefallsforebygging med naltrekson implantater: en randomisert sammenligning med
metadon-behandling blant løslatte fengselsinnsatte.” Avhandlingen i sin helhet er tilgjengelig
i universitetets database DUO: http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=114495
naltrekson, men resultatene gir grunn til optimisme. Et oppfølgingsprosjekt er derfor nå i
planleggingsfasen etter at Norges Forskningsråd innvilget støtte for 2011 til 2015. Dette
oppfølgingsprosjektet er forbedret på flere
plan: forutsatt godkjenning i kriminalomsorgen vil flere fengsler kunne inngå. Dessuten vil
vi kunne tilby suboxone istedenfor metadon
og naltrekson depot-sprøyte istedenfor
implantat. Suboxone er tryggere å bruke, den
oppleves ofte som mindre sløvende enn
metadon og har mindre misbrukspotensial.
Naltrekson i depotsprøyte virker i fire uker.
Det er den langtidsvirkende formen som har
kommet lengst i utviklingen.
Den ble godkjent i USA i fjor høst. Gjennom en
avtale med produsenten vil vi kunne bruke
denne sprøyten gjentatte ganger slik at den
mest sårbare fasen rett etter løslatelsen er
dekket og slik at videreføringen av behandlingen opp til ett år etter soning er mulig.
Omtrent en fjerdedel av innsatte i norske
fengsler har brukt heroin og andre
opiatstoffer før soning og risikoen for tilbakefall ved løslatelse er stor. Overdosedødsfall
sees spesielt hyppig de første to til fire uker
etter fengselsoppholdet og her ligger
potensialet i den langtidsvirkende motgiften
naltrekson.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.27
HOSPITERING
Byråkrater ut av sitt vante element
Det ble gjort for noen år siden, og nå var det på tide å gjøre det igjen. Sende byråkratene ut av sitt vante element. La penn, kalkulatorer, notater
og excel-ark ligge igjen på pulten, og se mer av den etaten vi jobber i. I løpet av 2011 og starten av 2012 skal alle ansatte i Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) ha jobbet en uke ute i etaten, enten på en enhet eller et regionkontor.
Tekst: rådgiver Hanne Jule, KSF
Flere av de ansatte i KSF har gått på fengselsskolen og tidligere jobbet på en av enhetene
eller på et av regionkontorene. Mange har
også vært ute på hospitering tidligere. Men
for noen er dette ganske nytt. Jeg startet i KSF
for to år siden og har ingen tidligere erfaring
fra kriminalomsorgen. For min del var det derfor på tide å se mer av etaten, og jeg fikk æren
av å være førstemann ut i denne omgang.
I KSF jobber jeg med mål- og resultatstyring
og oppfølging av regionene gjennom tildelingsbrev og tertialrapporter. I tillegg koordinerer jeg arbeidet med etableringen av
særskilte ungdomsenheter. Så da det kom til å
velge hvor jeg skulle tilbringe min hospiteringsuke, falt valget på Ungdomsenheten i
Bergen.
FAKTA OM BARN I FENGSEL OG
UNGDOMSENHETEN I BERGEN
Regjeringens mål er at barn ikke skal sitte i
fengsel, og fengsel for denne gruppen skal
kun benyttes når alle andre alternativer er
vurdert. I 2010 var det likevel 82 nyinnsettelser av personer under 18 år i norske fengsler, 62 på bakgrunn av en varetektkjennelse
og 20 på grunnlag av dom. I gjennomsnitt
satt 10 barn i fengsel til enhver tid.
I tråd med FNs barnekonvensjon skal barn
ikke sitte i fengsel sammen med eldre domfelte og varetektsinnsatte, så fremt dette ikke
anses å være til det beste for barnet. For å
imøtekomme FNs barnekonvensjon, og
FAKTA OM KSF
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
(KSF) har den øverste faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. KSF er
integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i
Justisdepartementet. Avdelingen har ca. 50
medarbeidere fordelt på Juridisk seksjon,
Utviklingsseksjonen og Administrativ
seksjon.
Som avdeling i Justisdepartementet skal
Kriminalomsorgsavdelingen være sekretariat
s.28
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Jeg hadde vel ikke tenkt over mye mer enn at
jeg skulle være der en uke, og bli med på det
jeg fikk lov til. For meg handlet det mest om å
se hvordan en uke på enheten er, daglige aktiviteter, rutiner, små utfordringer i hverdagen
som vi i KSF ikke ser. Men også rett og slett å
ha litt tid til å snakke med både innsatte og
ansatte om smått og stort. Jeg sier ikke at en
uke er nok til å gi full oversikt, men det gir i
alle fall et visst innblikk.
Jeg gledet meg. Var spent. Nysgjerrig på hvordan det kom til å bli og hvordan jeg ville bli
møtt. Og forventningene innfridde. Jeg leste
en gang at ordet “hospitant” kommer av det
latinske ordet hospitari som betyr å “ta inn
som gjest”. Det viste seg å være en god
definisjon. Jeg fikk dilte med. Prøve ut. Stille
dumme spørsmål. Det var fantastisk å møte så
mange kunnskapsrike og reflekterte, og ikke
barns særskilte behov, er det besluttet å
etablere særskilte ungdomsenheter, som et
toårig prøveprosjekt. Enhetene er et tilbud til
barn fra 15 til 18, og på enhetene skilles altså
barn fra voksne innsatte.
Det er så langt etablert en ungdomsenhet i
Bergen i midlertidige lokaler. Det er totalt fire
plasser ved enheten; to med lavere sikkerhet
og to med høyere sikkerhet. Det planlegges
mer permanente lokaler for enheten i et
bygg i tilknytning til Bjørgvin fengsel. Det
skal også etableres en enhet for seks barn på
Østlandsområdet. I enhetene skal det legges
til rette for at hele eller deler av straffen kan
gjennomføres med familie eller pårørende.
for politisk ledelse, utarbeide forslag til
statsbudsjett, utforme styringsdokumenter
og regelverk og ivareta samarbeidet med
andre departementer.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har
også etatslederansvaret for kriminalomsorgen og det sentrale ansvaret for virksomhetene i kriminalomsorgen.
Blant arbeidsoppgavene til KSF kan nevnes
faglig utvikling av kriminalomsorgen,
forvaltningssamarbeid, personalpolitikk og
minst engasjerte medarbeidere. Det var også
spennende å se den kontakten som de greide
å etablere med de innsatte, og det var interessant å få lov til å diskutere fag med noen som
har et annet perspektiv, og også jobber mye
nærmere de innsatte.
For meg, og for de fleste i KSF, handler nok
dette først og fremst om at vi skal få se mer av
virksomheten vår. Men jeg håper at det også
kan ha en positiv bieffekt at de ansatte i regioner og enheter kan få se mer til de ansatte i
KSF og også få muligheten til å spørre om
våre arbeidsområder og arbeidshverdag.
Men jeg var altså bare førstemann. Omkring
50 medarbeidere venter på å starte sin arbeidsuke i etaten, så flere vil få besøk om ikke
lenge! Husk: det er også mulig for ansatte i
etaten å hospitere i KSF – kanskje blir det en
sak om det i Aktuelt i høst?
°
Kravet til sikkerhet og fleksibilitet vil bli ivaretatt gjennom en kombinasjon av bygningsmessige og bemanningsmessige tiltak. Det
skal etableres samarbeid med andre offentlige etater, blant annet barnevern, helse og
utdanning, for å finne det beste tilbudet for
barna både under oppholdet i enheten og
ved endt straffegjennomføring.
Alle barn i fengsel skal vurderes for plassering/overføring til ungdomsenheten.
Inntak vurderes blant annet på bakgrunn av
ungdommens behov, nærhetsprinsippet,
hvor lang tid som gjenstår av dom eller
varetektsopphold og kapasiteten ved
ungdomsenheten.
arbeidsmiljøspørsmål, budsjett og regnskap,
eiendomsforvaltning, informasjon, statistikk,
utvikling og forvaltning av regelverk knyttet
til gjennomføring av straff, og også behandling av enkeltsaker både i første instans og
som klageorgan.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning skal
fortsatt være samlokalisert med Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet,
og skal ikke skilles ut som eget direktorat i
nåværende stortingsperiode.
Blåser nytt liv i kriminalomsorgen.no
Christine Sørøy Rokkan i KSF leder arbeidet med å fornye kriminalomsorgens felles nettsted. Hun tar sikte på at de nye sidene vil kunne
lanseres i løpet av høsten.
Christine Sørøy Rokkan vil gi
kriminalomsorgen.no et løft.
Tekst og foto: Lars Engh Førde, KSF
– Nå skal kriminalomsorgen.no få den kvaliteten en kan kreve av et statlig nettsted, sier
Rokkan.
Hun understreker at de som var med på å utvikle de eksisterende nettsidene gjorde en
god jobb. Problemet er at sidene ikke har vært
fornyet siden 2007, og mye har skjedd siden
den tid.
– Nettstedet har ikke blitt tatt godt nok vare
på. Dette henger sammen med at ingen enkeltpersoner har hatt dette ansvaret. I tillegg
til å utvikle helt nye sider jobber vi derfor med
å oppdatere informasjon som allerede ligger
der. Samtidig publiserer vi løpende nyheter
om ting skjer i etaten, sier hun.
Ny redaktør
Rokkan har siden januar i år vært tilsatt som
redaktør for kriminalomsorgen.no. På denne
tiden har hun blant annet etablert en egen
nettredaksjon bestående av henne selv samt
Betty Lind og Lars Engh Førde fra KSF. Rokkan
er imidlertid opptatt av at hele etaten skal
delta i utviklingen og driften av de nye sidene,
og at dette ikke bare er KSFs prosjekt.
– På sikt ønsker vi at hver region regelmessig
skal bidra med stoff. Det er også viktig at alle
stemmer blir hørt i prosessen med å lage de
nye sidene, sier hun.
Rokkan har i denne sammenheng intervjuet
både ansatte og innsatte i kriminalomsorgen. I
tillegg er det nå etablert en egen arbeidsgruppe med representanter fra hver region,
KITT og KRUS, som skal bistå i utviklingsarbeidet.
- Mange rare forestillinger
I de nye nettsidene planlegges det å etablere
en egen underside for ansatte i kriminalomsorgen. Ellers vil innholdet rette seg mot både
de som er direkte berørte samt den brede allmennhet.
– Internett skal være vår viktigste kommunikasjonskanal utad. Der skal vi fortelle hvem vi er
og hva vi driver med. Alle parter er tjent med
at vi er åpne, synlige og tilgjengelige for publikum, sier Rokkan.
I prosessen med å lage skisse til de nye sidene
har hun gjort litt research på hva folk tror og
tenker om kriminalomsorgen, blant annet ved
å besøke en skoleklasse.
– Det er slående hvor mange myter og tabloide forestillinger som lever i beste velgående. Det er derfor viktig å bidra til å gi folk et
mer nyansert bilde, sier hun
Ny kommunikasjonsplan
Rokkan skal fremover også lede arbeidet med
å revidere kommunikasjonsstrategien for
kriminalomsorgen. Hun presiserer at de
redaksjonelle retningslinjene for kriminalomsorgen.no vil bli utarbeidet parallelt med
dette. Hun understreker også at det er viktig
at hele etaten drar i samme retning når det
gjelder kommunikasjon på nett.
– Det er helt sentralt at alle har en felles
forståelse av hva og hvordan vi kommuniserer
på nett. Vi oppfordrer derfor alle enheter som
utarbeider egne nettsider, til å ta kontakt med
oss, sier hun.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.29
REDAKTØREN
En æra er over… eller
Etter mer enn 25 år i Justisdepartementet slutter nå Grethe Rødskog Fodstad. Hun er vel kjent i etaten som redaktør av Aktuelt for kriminalomsorgen så lenge bladet har eksistert, og av forløperen Tidsskrift for kriminalomsorg.
Tekst: seniorrådgiver Inger Marie Fridhov, KSF
Ingen i KSF har vel besøkt flere fengsler og
friomsorgskontor og få kjenner ytre etat så
godt som hun gjør. Utallige er intervjuene
hun har hatt med høy og lav, ministre og
innsatte. Til stede med sin blyant og sitt fotoapparat har hun fått med seg alle de store
begivenhetene i kriminalomsorgens nyere
historie. Slik sett har hun gjort en formidabel
jobb som formidler og brobygger mellom
sentralt og lokalt hold og mellom enhetene
ute. I seg selv har hun og Aktuelt medvirket til
et “kompetanseløft” i etaten. Gode ideer og
tiltak ett sted ble via Aktuelt til inspirasjon
andre steder.
Når nå Grethe trekker seg tilbake er det ikke til
å unngå at hun selv må sette seg i den intervjuedes posisjon. Ikke helt enkelt for den driftige, men beskjedne, redaktøren. Da vi inngikk
avtalen om dette intervjuet, måtte jeg love at
jeg også denne gang måtte respektere
deadline. Og det skulle bare mangle.
Hvilke refleksjoner gjør så den avtroppende
redaktøren seg nå når siste nummer skal
redigeres? Blir det vanskelig ikke å bli styrt av
stadige frister?
Det skal bli herlig! Husk at i de aller fleste av
disse 25 årene kom bladene ut 6 ganger i året.
Det blir omtrent 150 utgivelser, hver på
mellom 20 og 30 eller flere sider. Da nærmer vi
oss 4000 sider. Da jeg for et par år siden skulle
gjennomgå en alvorlig operasjon klokken syv
om morgen satt jeg med siste korrektur og
klargjøring av desemberutgaven til over halv
åtte om kvelden. Bladet skulle ut. Og før
dataens tid designet og limte jeg de maskinskrevne sidene og illustrasjonene på ark av
rispapir før trykkeriet overtok. Det jeg husker
best er at ikke en eneste gang har jeg opplevd
mangel på noe å skrive om eller ta opp. Jeg vil
gi en stor takk til alle som har bidratt.
engasjerende. Fordi det har vært så mye
forskjellig vil jeg ikke forsøke å rangere dem.
Hva har vært de morsomste oppdragene i
forbindelse med Aktuelt?
Alle oppdrag har jeg opplevd som enten
morsomme, utfordrende, spennende og/eller
Hva og hvem har gjort mest inntrykk?
Jeg vil ikke sammenligne det som hver på sin
måte er unikt.
Spesielle intervjuobjekter?
Alle har møtt meg med stor tillit og åpenhet.
For meg har oppgaven vært å formulere et
intervju som de som jeg intervjuer er glade for
å lese når det kommer på trykk og når de
eventuelt tar det frem om noen år, og selvsagt
skal det interessere leserne.
Samtidig har det vært viktig for meg å gi
støtte til at flest mulig skal skrive selv. Det er
ofte mye bedre enn at jeg skal formidle eller
gjenfortelle. Husk at dette er et fagblad for en
etat med svært kompetente personer. Jeg vil
også nevne at jeg har satt stor pris på å formidle fra faglige rapporter og forskning og fra
diverse fagkonferanser – skjerpende!
Hva med forholdet til elektronisk informasjon er papirformidlingens tid forbi?
Etter mitt syn understøtter de ulike formidlingsformene hverandre. Og bladet kan leses i
elektronisk utgave, om du ønsker det. Planleggingen og utformingen av hver utgave gir forhåpentlig leseren en helhet som man ikke
finner ved å lese enkeltsaker på nett. Papir og
nett har ulike muligheter og kan brukes og
lages ulikt - gjerne gjensidig supplerende - slik
det gjøres i land som har etatsblad på papir.
Dette er også et ressursspørsmål.
Grethe Rødskog Fodstad
s.30
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Hvilke andre arbeidsoppgaver i KSF har gitt deg
arbeidsglede?
Jeg søkte stillingen fordi den var midt i blinken for meg som er både cand.polit./lektor og
journalist. Straff og oppfølging var jeg godt
kjent med via morfar som var politilege i Oslo
og psykiater i Oslo fengsel, mors klassevenninne Inger-Louise Valle og mors kusine som
jobbet i Vernelaget i Oslo og Akershus og
skrev en god rapport om vellykkede tilsyn
med domfelte. Så har jeg blitt her på grunn av
arbeidsoppgavene. Vurderte jeg å bytte beite,
kom en ny utfordring som jeg ikke kunne si
IKT i Kriminalomsorgen
nei til. De første årene hadde jeg kurs for alle
nyansatte i friomsorgen, det var før KRUS sin
tid, da dreide det seg om Fengselsskolen.
Analyse- og utredningsoppgavene likte jeg
veldig godt. Spesielt husker jeg “Førstegangssonere i fengsel 1.7. – 31.12.1996”, en rapport
utarbeidet på bakgrunn av 1130 svar på
spørreskjema. “Scenario kriminalomsorg i
frihet 2003”, som vi gjorde i 1993, var nyttig.
Kartleggingen av hva de ansatte mente kunne
redusere tilbakefall, som ble gjort i samarbeid
med MMI som en del av forberedelsene til
den første stortingsmeldingen om
kriminalomsorgen, var omfattende.
Utviklingen av “Profilhåndbok for kriminalomsorgen” inkludert innføringen av det nye
etatsmerket, var en skikkelig utfordring.
Senere har jeg i flere år ledet Uniformsutvalget, en lærerik oppgave. Årsmeldingene,
brosjyrene og den første planleggingen av
hjemmesiden var også oppgaver som fulgte
av profileringsarbeidet.
De siste årene har jeg brukt mesteparten av
tiden på landsverneprosjektet for justissektoren under Statens kulturhistoriske eiendommer. Et utvalg av sektorens bygg er valgt ut for
fredning eller vern og sektorens historie er
skrevet. Saken er nå hos Riksantikvaren. Og
hele tiden var det bladet som skulle ut.
Hva skal du nå fylle tiden med – barnebarn?
Barnebarna har jeg naturligvis stor glede av å
være sammen med, de gleder seg til jeg slutter. Det nye blir at departementet ikke skal ha
7,5 time av dagene mine. Jeg skal møte den
nye tiden med åpent sinn, nyte mulighetene
og skape muligheter. Jeg gleder meg!
... Men i KSF vil det bli et stort tomrom etter
Grethe – både faglig og menneskelig.
°
IKT har i mange år vært et utfordrende og komplekst område i kriminalomsorgen. Det har
vært mange uklarheter når det gjelder hvordan enheter og regioner skal forholde seg til de
mange IKT-oppgaver etaten har stått ovenfor. Dette har gitt grobunn for mange samtidige
og motstridende forventninger og krav, og gjort styringen av IKT-utviklingen i etaten
ytterligere utfordrende og krevende. Dette har medført flere tilfeller av at produksjonen av
IKT-tjenester dubleres, og dermed at ressurser ikke utnyttes på en optimal måte.
Av seniorrådgiver Gro Fjellbu Øi, KSF
Kriminalomsorgens IT-strategi utløp 2008,
og dette, sammen med behovet for et nytt
etatssystem, og behovet for en mer avklart
organisering av IKT i etaten, var et tema for
etatsledelsen våren 2010. På høsten
nedsatte Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) en arbeidsgruppe som skulle
utarbeide forslag til endringer i organisering
av IKT-arbeidet i kriminalomsorgen.
KSF la i mandatet til arbeidsgruppen til
grunn at flere tjenester enn i dag kan
sentraliseres til KITT, og ba arbeidsgruppen
vurderes hvilke tjenester som enten skal, kan
eller bør leveres av KITT. KSF ba også om en
vurdering av om flere tjenester bør legges til
eksterne leverandører enn hva som gjøres i
dag.
Også opplæring ble berørt. IT-opplæring
har lenge vært en del av oppgavene til KITT.
En vurdering av om dette ansvaret bør høre
hjemme i andre deler av etaten, for eksempel ved KRUS, var ett tema. Andre typer av
oppgaver og ansvar, blant annet for tjenester og løsninger knyttet til den generelle
sikkerheten som alarm, overvåking og andre
relaterte tjenester, skulle også vurderes.
Det ble etablert referansegrupper
bestående av nøkkelpersoner innenfor IKT
fra flere regioner og enheter, samt de
assisterende regiondirektører på
administrativ side. Det ble også nedsatt en
arbeidsgruppe bestående av deltakere fra
KSF (prosjektleder Jan Erik Sandlie KSF, leder
og seniorrådgiver Gro Øi, sekretær), KITT
(direktør Jurg Jacobsen), Region nordøst
(assisterende direktør, Sjur Strand) og
Arupsgate overgangsbolig (assisterende
fengselsleder Heidi Walker).
I tillegg til å hente faglig støtte gjennom
innleid konsulent fra e-work, Nils Erik
Nordlien, diskuterte arbeidsgruppen
problemstillingene og rapportutkast med
referansegruppene. Deres innspill ble
behandlet underveis.
Arbeidsgruppen har nå avsluttet sitt arbeid
og i sin rapport av 21.3.2011, fremmes blant
annet forslag om ny styringsmodell for
IKT-prosjekter i kriminalomsorgen, forslag til
nye prinsipper for finansiering av KITT og
IKT-relaterte prosjekter, samt forslag om
organisatoriske endringer for IKT-koordinatorene i regionene. Rapporten inneholder
forslag om hvilket ansvar og myndighet som
bør legges til KITT i fremtiden.
Blant annet foreslås det at KITT gis et endetil-ende ansvar for informasjonssikkerhet i
kriminalomsorgen. Forslagene i rapporten
skal nå legges frem og diskuteres med
organisasjonene, etatsledelsen og i
Kriminalomsorgsavdelingen, før det
utarbeides en fremdriftsplan for de
spørsmålene og tiltakene man ønsker å gå
videre med.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.31
PILEGRIMSVANDRING
En empirisk undersøkelse av innsattes pilegrimserfaringer
Fra fengselscelle til pilegrimsvei
Stortingsmelding nr. 37 Straff som virker –
mindre kriminalitet - tryggere samfunn beskriver pilegrimsvandringen som noe som
kan bidra til positive endringer i de innsattes
forhold til egen kriminell fortid.
Tekst: seniorrådgiver Suzanne Five, KSF
Professor Leif Gunnar Engedal ved Menighetsfakultetet har på oppdrag fra Justisdepartementet gjennomført en empirisk undersøkelse
av innsattes pilegrims-erfaringer. Målet med
undersøkelsen har vært å identifisere hvilke
typer opplevelser som ifølge informantenes
egen beretning har gjort sterkt inntrykk og
som etter sitt innhold utfordrer etablerte
tanke- og handlingsmønstre på en slik måte at
spørsmålet om endring melder seg.
Problemstillingene er:
1) Hvilke erfaringer underveis på pilegrimsvandringen fremstiller de innsatte som
særlig betydningsfulle?
2) På hvilken måte utfordrer disse erfaringene
etablerte mønster i den innsattes livserfaring
med sikte på endring av disse?
I løpet av sommeren og høsten 2009
gjennomførte Engedal intervjuer med ti
innsatte som hadde gjennomført pilegrimsvandring til Nidaros. Tre innsatte ble intervjuet
før pilegrimsvandringen startet og de syv
andre fire til seks uker etter.
Ingen av informantene hadde tidligere
erfaring med å gå pilegrim.
De siste tiårene har Europa vært vitne til en
omfattende revitalisering av pilegrimstradisjonen. Flere titalls millioner av mennesker vandrer hvert år på tidligere gjengrodde
pilegrimsveier. Det er sannsynlig mange grunner til dette. En av forklaringene er at
pilegrimstradisjonen fungerer som et
“møtested” for en rekke ulike interesser, både
sosiale, økonomiske, kulturelle og historiske.
Også religiøse og eksistensielle tema kan stå
sentralt, samtidig som man ikke trenger å
være “religiøs eller åndelig søkende” for å begi
seg på vandring som pilegrim.
Presentasjonen av undersøkelsen fremstilles
under to hovedrubrikker: først det som skjer
under veis, deretter det som på en særskilt
måte aksentueres av og er knyttet til
vandringens mål: katedralen i Nidaros.
Intervjuene viser at det å forlate fengslet og
begi seg på vandring representerer både et
svært markert brudd og en ny og annerledes
erfaring. De fysiske utfordringene er
betydelige. En annen er de sosiale og
relasjonelle utfordringene i et tett og lite
fellesskap av menn med store innbyrdes
forskjeller og ved tøffe livserfaringer. Det er et
påfallende trekk at så mange gir uttrykk for
den positive betydningen som samhold og
fellesskap hadde underveis.
Undersøkelsen beskriver dette fra tre
ulike perspektiver:
(1) De innsattes opplevelser av samhold og
solidaritet - “vi- kulturen” underveis.
(2) Pilegrimsmøter og gjestfrihet – forholdet
til “de andre”. Fellesskapet oppleves som
forpliktende og frigjørende på samme tid.
Åpne relasjoner til de andre med basis i
opplevelse av likeverd fremstår som en ny og
annerledes erfaring av samspill mellom
mennesker.
(3) Tankemønster og refleksjonsrom – møte
med ”meg selv”.
s.32
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Slike erfaringer knyttet til denne sosiale og
relasjonelle dynamikken åpner pilegrimens liv
for transformerende innsikter og prosesser.
I følge Engedal kommer dette profilert til uttrykk i tre ulike, men dynamisk og eksistensielt
samvirkende dimensjoner: den kognitive, den
eksistensielle og den religiøse.
For det første skjer det endringer av kognitive
mønster: Overraskende mange forteller
hvordan fastlåste tankemønstre brytes opp og
endres. Det mentale rommet re-konstrueres
på en måte som gjør det mulig både å tenke
på nye måter og tenke nye tanker. Dette
oppleves som frigjørende.
For det andre videreføres den mentale
re-struktureringen i ny bevissthet knyttet til
eksistensielle utfordringer. Spørsmål knyttet til
lovbrudd og soning, skyld og tilgivelse, anger
og ny begynnelse melder seg med fornyet
styrke. Selv om det varierer hvor viktig denne
typen spørsmål er, gir et flertall uttrykk for at
dette har fulgt med langs ferden.
Pilegrimserfaringene gjør det mulig å
bearbeide slike utfordringer med et rikere
tilfang av sosiale og symbolske ressurser.
For det tredje utdypes og sammenfattes dette
i møte med den religiøse erfaringsdimensjonen:
Møtet med “det hellige rommet” og de
meningsbærende språklige og rituelle
ressursene som lever, får stor betydning.
Engedal skriver at den eksistensielle
sårbarheten trer tydelig frem. Katedralen tar
imot og rommer alt. Samtlige informanter
snakker om dette, og alle gir uttrykk for at det
som skjedde berørte dem dypt på måter som
de ellers ikke kjenner til.
Avslutningsvis skriver Engedal at når alle disse
faktorene samles i et perspektiv, er det etter
hans skjønn liten tvil om at det her initieres
prosesser som åpner den innsattes liv for
transformerende innsikter og erfaring.
Undersøkelsen kan lastes ned i full tekst fra
hjemmesiden til kriminalomsorgen,
www.kriminalomsorgen.no
°
ARBEIDSDRIFT
Fengselsprodukter
fra Region nord på nett
I Kriminalomsorgen region nord ble det i februar, i forlengelsen av den regionale arbeidsdriftsamlingen, etablert en arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for å etablere et internettbasert markedsføringsapparat for produkter som produseres i fengslenes arbeidsdrift.
Tekst: rådgiver Marit Wangsholm, Region nord
I arbeidsgruppa har det vært representanter
for arbeidsdriften ved Trondheim fengsel,
Verdal fengsel og Bodø fengsel.
Regionkontoret har bistått arbeidsgruppa.
Det er nå etablert/kjøpt eget domene
www.fengselsprodukter.com. Planen er at
de andre fengslene i Region nord som har
arbeidsdrift, skal knyttes til nettsiden.
Gjennom et godt markedsføringsapparat kan
fengslene nå flere potensielle kjøpere av
produkter fra arbeidsdriften. Samtidig åpner
dette for å involvere innsatte i kompetansegivende administrativt arbeid, her gjennom
diverse oppgaver knyttet til markedsføring.
Via www.oppdateringsfabrikken.no er det
aktivert en "elektronisk varekatalog", som
arbeidsgruppen har utformet. Der kan
arbeidsdriften legge ut sine produkter.
Varekatalogen oppdateres av den enkelte
enhet/arbeidsdrift.
I tillegg jobber gruppa med å få til en enkel
publisering av produkter fra sine sider over til
www.finn.no. Her vil man kunne nå mange
potensielle kunder og samtidig få markedsført
siden i eventuelle annonser på www.finn.no.
Verdal fengsel har tidligere avertert på finn.no
og har erfart at dette gir god respons samt
mersalg på andre artikler. Her er det også
mulighet til å få ut statistikk på antall treff.
Siden er ennå ganske fersk, men det har
allerede kommet inn bestillinger. Verksmester
Vidar Buran ved Verdal fengsel forteller at
både badestamp og utegrill er populære
produkter. Utfordringen for arbeidsdriftene
som selger via nettbasert markedsføring er å
kunne produsere varene fort nok. Det er svært
uheldig dersom fengselsprodukter får et rykte
på seg for å ikke levere. Det er derfor positivt
at arbeidsdriften selv kan ”skjule” produkter
og på den måten styre markedsføringen slik
det passer den enkelte arbeidsdrifts kapasitet.
°
Løsningen, som nå er en ren varekatalog,
kan med enkle grep gjøres om til en full
unksjonell "netthandel" der bestilling/
betalingsfunksjoner kan aktiveres.
Den elektroniske varekatalogen er enklere å
holde oppdatert både med tanke på priser,
informasjon og bilder. Produktene kan med
enkelt klikk, skjules slik at de ikke syns på web.
Dette er en funksjon som benyttes for eksempel når produktet ikke er på lager eller dersom
det er varer som er sesongbetont. Det er også
mulig å få aktivere kampanjeprodukter, som
legger seg på forsiden på nettsiden.
Arbeidsgruppa jobber nå for at siden
www.fengselsprodukter.com skal få en link fra
www.kriminalomsorgen.no. Det er også et
ønske om å få trykket web-adressen på
fakturaene.
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.33
SAMARBEIDSPROFILEN: TORFINN LANGELID
Torfinn Langelid, Cand. Philol., har siden 1974 jobbet med undervisning for domfelte, enten som lærer eller som planlegger. Hans sindige røst
på vakkert Vinjemål har talt iherdig og målrettet for bedre skoletilbud for domfelte og for bedre oppfølging etter løslatelse. Han er nå inne i sitt
siste år som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.
Når redaktøren i forbindelse med siste utgave
og siste arbeidsdager tenker tilbake på
markante personer fra disse 25 årene, er det
ett navn som trer klart frem. Det er Torfinn
Langelid. Uten å kunne lese og skrive duger vi
ikke. Hva skulle kriminalomsorgen gjort uten
hans innsats for undervisningstilbudene til
domfelte?
Torfinn forteller at han begynte som lærer og
rådgiver og var med å bygge opp skolen ved
Ullersmo fengsel. Senere kom han til Oslo
fengsel. Deretter ledet han oppfølgingsklassen for tidligere straffedømte i Oslo før
han gikk til Rådet for videregående opplæring
med fengselsundervisning og spesialundervisning som fagområde. Han gikk over til
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med samme fagfelt. I 1993 ble det
nasjonale ansvaret for fagfeltet lagt under
Fylkesmannen i Hordaland, og Langelid flyttet
dit.
Torfinn Langelid er involvert i mange
publikasjoner, for eksempel: Læring bak
murene. Fengselsundervisningen i Norge, Å lære
bak murene. Utdannelse og kriminalomsorg i et
livslangt læringsperspektiv. Nordisk kartlegging
av fengselsundervisningen.
– Den tiden jeg var i Rådet for videregående
opplæring arbeidet jeg blant annet med
prosjektet ”Modulstrukturering av fagplaner”,
slik at innsatte kunne ta deler av fagplanene.
Jeg tok også initiativet til og var sekretær for
Rogalandsprosjektet som omfattet fengslene
Åna, Stavanger og Haugesund. Herfra kommer
ordet Framtidsplan i stedet for Soningsplan,
minner han om.
I tillegg nevner han Kost-Miljø-Samfunn – ny
fagplan, et kurs som fremdeles brukes i
fengslene, og prosjektet Etterutdanningskurs
for lærarar og verksbetjentar 1988 -1992.
Mens han var ansatt i Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet var han en av to
sekretærer for NOU 1992: 19 Opplæring i
norske fengsler. Kompetanse og livsmestring.
Hos Fylkesmannen i Hordaland har han
arbeidet med veldig mye mer enn budsjett og
tildelingsarbeid til fengselsundervisningen.
avn
n
m
o
Nytt
Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Torunn Hasler, seniorrådgiver, internasjonalt arbeid
Kriminalomsorgen region øst
Rune Trahaug, fung. regiondirektør. Han kommer fra
stilling som assisterende direktør samme sted.
Arupsgate overgangsbolig
Tobias Hofsøy, fengselsbetjent
Knut Kristian Thun, miljøterapeut
s.34
kriminalomsorgen nr. 2 2011
Han var for eksempel med i ”Roald-utvalget”,
som ble ledet av Asbjørn Roald. – Du var også
med, fordi fengselsundervisning i mange år
var en del av ditt fagfelt, minnes han.
Langelid ledet utvalget bak rapporten
Tilbake til samfunnet? om styrking av
oppfølgingsarbeidet. Han var sekretær for
Oppfølgingsgruppa for prosjektet
”Evalueringa av fengselsundervisninga”.
Videre har han tatt initiativ til kartlegging/
evaluering av innsattes utdanningsbakgrunn
etc. som har resultert i flere rapporter fra
Universitetet i Bergen. I tillegg kan nevnes at
han var involvert i oppfølgingen av
St.meld.nr.27, 2004-2005, Om opplæringa
innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”.
Torfinn Langelid har vært svært engasjert i
nordisk og i enda bredere internasjonalt
samarbeid, spesielt under årene hos Fylkesmannen i Hordaland. Han er med i det
nordiske nettverket for fengselsundervisning
som blant annet står bak rapporten Innsatte i
nordiske fengsler Utdanning, utdanningsønske
og -motivasjon. Samtidig har han vært
medlem i arbeidsgrupper som har organisert
nordiske og internasjonale konferanser om
fengselsundervisning, og han følger opp
Grundtvig-programmene.
Kriminalomsorgen har mye å takke
Torfinn Langelid for.
°
Kriminalomsorgen region nordøst
Stavanger fengsel
Ingve Larsen, assisterende fengselsleder
Kriminalomsorgen region nordøst
Jon Alver, friomsorgsleder i Hedmark og Oppland.
Han kommer fra stilling som rådmann i Ringebu.
Kriminalomsorgen region nord
Unni Gunnes, konst. regiondirektør.
Hun kommer fra stilling som avdelingsdirektør i KSF/KOA
FØRSTE SENTRALE GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØKUNNSKAP GJENNOMFØRT
Våren 2011 arrangerte KSF det første sentrale 40-timers grunnkurs
for verneombud, ledere og AMU-representanter. Det skal arrangeres
to kurs i året, foreløpig ut 2012.
Av rådgiver Knut Borgmo, KSF
Foredragsholdere og kursledere er det sentrale hovedverneombud
Mette Salicath og seniorrådgiver og jurist Marit Kohman fra
Kriminalomsorgen region øst. Begge har stor kompetanse i arbeidsmiljøkunnskap og har gjennomført flere slike kurs tidligere. Marit har
hatt ansvaret for disse kursene i Region øst. Forsker Tore Rokkan fra
KRUS og rådgiver Magnhild Eggen fra Region øst holdt foredrag om
henholdsvis volds- og trusselproblematikk og varsling. KSFs HMSkoordinator Knut Borgmo stod for det arrangementstekniske og fikk
kurset til å gli på det praktiske plan.
Det har vært og er ulike systemer for opplæringen i kriminalomsorgen.
Noen regioner arrangerer regionale kurs, mens andre kjøper kurset av
eksterne tilbydere. Etter tilbakemeldinger fra kriminalomsorgen, og
ikke minst verneombudene, ønsker SAMU nå å prøve ut denne
modellen i to år med sikte på at regionene igjen skal overta oppgaven.
Kursdeltakerne, kurslederne Mette Salicath og Marit Kohmann med blomster.
Og det er et stort behov for slike kurs. Over 80 har meldt at de trenger
dette kurset, og KSF regner med å komme ajour i løpet av 2012.
Fornøyde kursledere opplyser at det var en flott, glad og ivrig gjeng
representert på det første kurset, alle med stort engasjement for HMSarbeid.
°
Modeller for rusbehandling. En kunnskapsoversikt.
Utgitt av Atferdssenteret 2011. • Forfattere: Christine Hassel Kristoffersen, Per Holth og Terje Ogden.
Presentasjon ved: seniorrådgiver Torunn Hasler, KSF
Rusbehandling for ungdom virker!
- konkluderer Terje Ogden fra Atferdssenteret
Atferdssenteret har på oppdrag fra Bufdir
utarbeidet en kunnskapsoversikt over ulike
modeller for rusbehandling. Rapporten gir en
oversikt over teoretiske retninger og de mest
virksomme modeller brukt internasjonalt og
nasjonalt. Familie – og nærmiljøbaserte
behandlingsmodeller trekkes fram som de
mest virksomme,- og særlig dersom de
benyttes som tidlig intervensjon og koblet
med ettervern. Ogden anbefaler derfor at
familieterapi bør være førstevalget for rusbehandling av ungdom i åpen behandling.
Av de behandlingsmodeller som ikke er virksomme eller virker mot sin hensikt nevnes
særlig straff, utagering av sinne, “Boot camps”
der ungdom skal slites ut fysisk og psykisk i
tøffe omgivelser samt sjokkbehandling;
“scared straight”. Tidligere forskning har vist at
gruppeterapi i institusjoner har vist negative
effekter gjennom negative smitteeffekter.
Nyere forskning basert på bl.a.12-trinnsmodellen og kognitiv atferdsterapi viser
lovende resultater av gruppeterapi, blant
annet for å redusere rusmisbruk og øke
sosiale ferdigheter. Under lanseringen av
rapporten framhever Ogden noen fellestrekk
for virksomme modeller. Noen prediktorer for
gode behandlingsresultater er viktigheten
av en terapeutisk allianse mellom ungdom og
terapeut, og at behandlingsmotivasjonen er
sterk og at ungdom forblir i og/eller fullfører
behandlingene. I tillegg trekker Ogden fram
noen funksjonelle kjernekomponenter for
gode behandlingsresultater. Disse er at
rusmidler bør være vanskelig tilgjengelige,
at familier og nærmiljø gir umiddelbar
negativ konsekvens på rusmiddelmisbruk
og forsterker positiv og alternativ adferd.
Denne kunnskapsoversikten oppsummerer
internasjonal og nasjonal forskningskunnskap
om virksomme og lovende modeller for
behandling av rusproblemer hos ungdom.
Rapporten baserer seg i all hovedsak på
utenlandske publiserte artikler og forskningsrapporter fordi det er få norske publiserte
studier som møter inklusjonskriteriene for
rapporten.
Ogden påpeker at Norge mangler tradisjon
for modellbasert behandling styrt av
forskning og resultatbasert behandling.
Han hevder at norsk praksis er god, men at
forskningsambisjonene i de norske behandlingsmiljøene er for lave og at det er få
publiserte resultater fra norsk rusbehandling
av ungdom. Ogden oppfordrer derfor til mer
norsk operasjonell forskning på dette feltet.
°
nr. 2 2011 kriminalomsorgen
s.35
!
t
t
e
f
a
t
s
å
p
d
e
Bli m
Vestfold friomsorgskontor deltok i årets Holmenkollstafett
- Vi ble nummer 77 av 477 lag i vår klasse og er svært fornøyde med resultatet, sier førstekonsulent Atle Jarle ved Vestfold friomsorgskontor.
Det er tredje år på rad at Vestfold friomsorgskontor deltok i Holmenkollstafetten. I år satte laget ny rekord på tiden 1 time, 16 minutter og
36 sekunder, en forbedring på over tre minutter. Kontoret hadde invitert nære kollegaer og samarbeidsparter med på laget.
Vestfold friomsorgskontor utfordrer andre enheter i kriminalomsorgen til å stille lag til neste års stafett.
Deltakerne, Vestfold friomsorgskontor: Atle Jarle, Mikael Kristoffersen, Frank Rønnes, Elin Svendsrød, Kristian Hall og Kay Sudland (ikke på bildet).
Region sør: Erling Fæste og Sigrun Våge. Telemark friomsorgskontor: Roar Nordbø. Bastøy fengsel: Gjermund Aasen. I tillegg deltok oppdragsgivere for samfunnsnyttig tjeneste og andre samarbeidspartnere for å dekke de i alt 15 etappene. Best gjorde Mikael Kristoffersen, Stian Furulund og Erling Fæste det ved å bli
henholdsvis nr. 26, 39 og 44 på sine etapper. Foto: Tommy Jarle.
Ansvarlig
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan
Aktuelt for kriminalomsorgen
Utgiver
Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Postboks 8005 Dep,
0030 Oslo
Redaktør
Grethe Rødskog Fodstad, KSF
telefon 22 24 55 88 telefaks 22 24 55 90
e-post: [email protected]
via etatsnettet: Fodstad Grethe (Justisdept)
Kontaktutvalg i Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning
Lars Engh Førde, Utviklingsseksjonen
Quyen Thi Thuy Nguyen, Juridisk seksjon
Kontaktpersoner regionalt nivå
Frode Isaachsen, Region øst
Birgitte Skjørshammer Wang,
Region sør
Liv Henly, Region nordøst
Bjørg Lindebø, Region sørvest
Øystein Hauge, Region vest
Marit Christoffersen Wangsholm,
Region nord
Bestilling av abonnement/
adresseendring:
forværelset i KOA/KSF
telefaks 22 24 55 90
telefon 22 24 55 31
Redaksjonen avsluttet:
14. juni 2011
Manusfrist nr. 3/2011:
16. september
Utgivelsesplan 2011:
Uke 11, 24, 41 og 50
Opplag: 4500
Nr 2/2011, 21. årgang
Forsidefoto: Haldenkoret vant
arbeidsmiljøprisen for 2010